Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag"

Transkript

1 Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen

2 Innhold: Reststaureringsbiologi er et fagfelt i stor vekst Like stort som bedring av vannkvalitet? Eller funker det ikke?

3 Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften Revisjoner

4 Utfordring virker det? Virker utsetting av fisk? Virker habitattiltak i regulerte vassdrag? Hendry et al. 2003, Beechie et al og andre er kritisk krever restaurering av fluviale prosesser istedenfor pynt

5 Fluviale prosesser eller katastrofe? 5

6 Fluviale prosesser eller katastrofe? 6

7 Review av 20 prosjekter 20 prosjekter til restaurering av gyteplasser (Norway, Germany, Austria), Hauer et al. (2013) Vurdering etter sedimentkvalitet og reproduksjon Fungerte det? og hvor lenge? 7

8 life span [years] Resultater Restaurering av fluviale prosesser funker bra og på sikt. Habitatiltak funker svært forskjellig, kort- til langvarig Ingen signifikante forskjeller mellom habitattiltaksmetoder 25 Method hydr. adjustment gravel cleaning gravel augm. river restoration 8

9 years of success years of success Resultater Suksess korrelerer signifikant med reguleringsgrad og landbruk Degree of regulation land use: proportion of agriculture and urban area R 2 = 0,77 5 R 2 = 0,48 0 very low low medium high very high 0 very low low medium high very high 9

10 Konklusjon Prøv alltid og så vidt som mulig 1. Restaurering av fluviale prosesser Går det ikke, velg 2. Habitattiltak - men husk det krever vedlikehold! Og hvordan skal man gjøre det? 10

11 CEDREN (www.cedren.no) EnviDORR Forvaltning (DN/Miljødirektoratet og NVE) EBL/Energi Norge Kraftselskaper (Statkraft, Agder Energi, BKK, E-CO Vannkraft, Sira-Kvina kraftselskap, TrønderEnergi )

12 Vi har nå mye kunnskap om flaskehalsene for laks, og kan «designe» regulerte elver slik at de blir bra for laks

13 Fisk lever i vann og i sediment.

14 Regulering forandrer sediment Silting Finsediment og mangelnde og groing dynamikk av alger og mose Armeringslag

15 Eksempel Suldal

16 Eksempel Aurlandselva I Samarbeid med E-CO Energi AS, NINA, BOKU Wien, Sintef

17 Fremgangsmåte miljødesign 1. KARTLEGGING 2. DIAGNOSE 3. TILTAK

18 Eksempel Aurlandselva Kartlegging i samarbeid med Eco-Energi og EnviDORR (Cedren) SKJUL Ungfiskhabitat

19 Eksempel Aurlandselva - Kartlegging Gyteareal: størrelse og fordeling

20 Eksempel Aurlandselva - Diagnose For lite skjul For lite gyteareal

21 Eksempel Aurlandselva - Tiltak Harving, restaurering Gytegrus Grusmanagement Egendynamikk Sideløp

22 Tiltak - Gytegrus ca. 500 m 3 siden 2009 og harving Figur 1 Bunnsubstrat 200 m nedenfor demningen 2009, før grus ble lagt ut (armeringslag). Figur 2 Samme sted 2012, 2 år etter grusutlegg i 2010 Figur 3 Grusutlegging ved Skaim 2010 Figur 4 Dykker har utvalgt et egnet sted for grusutlegget og anviser gravemaskin-

23 Tiltak - Harving siden 2009 Figur 1 Harving av pakket og fast bunnsubstrat (armeringslag) ndf. E 16 bro Figur 2 Harvingen sett under vann. Gravemaskinen mistet tenner i skuffen grunnet det harde armeringslaget. Figur 3 Pakket og fast bunnsubstrat med få hulrom. Steinene kunne ikke snus med håndmakt (armeringslag). Figur 4 Samme substratet etter harving masse nye hulrom tilgjengelig for fisk.

24 Tiltak - Harving ca m2 siden 2009

25 Tiltak - Harving ca m2 siden 2009

26 Tiltak - Restaurering av sidebekker Etter: Rennende vann, sand, grus og stein, mye skjul og gyting

27 Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) 2014

28 Tiltak - Restaurering av sidebekker

29 Tiltak - Restaurering av sidebekker

30 Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) Skjul og næringstilgang! = Døde trær, kvister, røtter og rot! Ungfisk 2014: Tokvam: 145 ungfisk per 100m2, Klekkeribekken: 256 ungfisk per 100m2 3 ganger så mange 5 ganger så mange som i 2010

31 Fakta hva har skjedd? Gyting

32 Fakta hva har skjedd? Ungfisk utvikling på forsøksarealene fra 2010, Gytegrus, litt harving

33 Fakta hva har skjedd? Sjøaure gytefisktelling [antall]

34 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

35 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

36 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

37 Diskusjon Restaurering av prosesser funker best Men er det mulig i regulerte vassdrag? Noen ganger! Example Nidelva (Norge) Men ofte ikke Utsetting heller ikke. Skal vi gi opp i sånne elver?? 37

38 Diskusjon Bruk miljødesign: kartlegging - diagnose - tiltak Tenk langsiktig inkluder vedlikehold av nøkkelhabitater Sett konkrete målsettinger Tekniske anlegg og infrastruktur krever kunnskap, vedlikehold og managemenet også fiskehabitat i regulerte vassdrag 38

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Ulrich Pulg,, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen, Espen Olsen, Sebastian Stranzl, Tore Wiers Uni Research Miljø LFI, Bergen

Detaljer

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen Uni Research Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no

Detaljer

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Flaum sikker? Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand

Flaum sikker? Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Flaum sikker? Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen,

Detaljer

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske,

Detaljer

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget Ulrich Pulg, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder

Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder Sjøørret til glede eller besvær (og litt ål) Vann, fisk-, vassdragsforvaltning og skogbruk i Aust-Agder Status til ål. Vi har ikke egna overvåking i Norge. Vi påvirkes som resten av Europa 1000 100 Recruitment

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø

Detaljer

Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva

Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva Del 2: Kunnskapsstatus habitatjusterende tiltak Forord Dette er Del 2 av Tiltaksplan for Stjørdalselva og inneholder en oppsummering av ulike habitatjusterende

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Bergen, 26.05.10 Notat til Lyse Energi AS vedr. tiltak i Årdalsvassdraget Utarbeidet av: Ulrich Pulg og Gunnar Bekke Lehmann, LFI Innhold

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

SLIK HAR VI BRUKT KUNNSKAP TIL VILKÅRSREVISJON OG NYE PROSJEKTER. Trondheim 25. oktober 2016 Adm. direktør - Gaute Tjørhom

SLIK HAR VI BRUKT KUNNSKAP TIL VILKÅRSREVISJON OG NYE PROSJEKTER. Trondheim 25. oktober 2016 Adm. direktør - Gaute Tjørhom SLIK HAR VI BRUKT KUNNSKAP TIL VILKÅRSREVISJON OG NYE PROSJEKTER Trondheim 25. oktober 2016 Adm. direktør - Gaute Tjørhom AGENDA Sira-Kvina reguleringen Pågående prosesser med miljøfokus og kunnskapsbehov

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer

Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer Tiltak for storørretstammer i regulerte vassdrag. Hvilke muligheter har regulantene, og hva er kostnadene? 24.November 2016, Lillehammer Geir Taugbøl Norsk vannkraft 1500 kraftverk over hele landet Dekker

Detaljer

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre? Miljøvernkonferansen 2016, Vann fra fjell til fjord, Trondheim 24.- 25. mai Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre? Jon Museth (NINA)

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 206 Reetablering av sjøaure, laks og ål i Nesttunvassdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann Innledning og bakgrunn 2 LABORATORIUM

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Restfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr

Restfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Rapportnr. nr.233 220 Rapport Restfeltet i Daleelva i Hordaland Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B

Detaljer

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen NOTAT 3/2017 Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Postboks 7810, 5020 Bergen www.uni.no Mer miljøvennlig

Detaljer

Årdalselven Uni miljø, LFI

Årdalselven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers

Detaljer

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Lenavassdraget Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

Dalselva i Framfjorden

Dalselva i Framfjorden Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Torfinn Sørensen, seksjon for vassdrag og energi (AVE), Miljødirektoratet Sektoransvaret vårt Sektormyndighet for naturforvaltningsvilkår

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM

Detaljer

Effektkjøring og miljøvirkninger

Effektkjøring og miljøvirkninger Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

Habitatkartlegging Espedalsvassdraget

Habitatkartlegging Espedalsvassdraget Rapport 238 Habitatkartlegging Espedalsvassdraget Ulrich Pulg, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI Research

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr

Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Rapport nr. 231 Påvirkning av krypsiv på anadrom fisk og mangfold av bunndyr Gaute Velle, Helge Skoglund, Bjørnar Skår og Bjørn Barlaup LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger

Detaljer

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR

Detaljer

Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune

Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune Notat juni 2015 Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune Sven-Erik Gabrielsen & Bjørnar Skår Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Bakgrunn og målsetting På oppdrag fra Sogn

Detaljer

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak - en oversikt over pågående arbeid i Ecomanage Prosjektet NVE 21.01.2015 David N. Barton, NINA Ana Adeva Bustos, Berit Köhler, Vilde Fluge Lillesund, Dagmar

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Statens vegvesen fagdag 2015

Statens vegvesen fagdag 2015 Statens vegvesen fagdag 2015 Bygg eller biologi; Er det mulig å ha to tanker i hodet samtidig? Gaute Velle Uni Research Miljø / Universitetet i Bergen 1 Fremskaffe og levere forskningsbasert kunnskap for

Detaljer

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak Torbjørn Forseth Finn Økland Eva Thorstad Ingebrigt Uglem Richard Hedger Karl Ø. Gjelland Morten Kraabøl Jon Museth Kjetil Olstad +Post doc Hans-Petter

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Årsrapport 2011. Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak. Atle Rustadbakken, Hamar, 1.3.2012. Etter: Federation of Fly Fishers

Årsrapport 2011. Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak. Atle Rustadbakken, Hamar, 1.3.2012. Etter: Federation of Fly Fishers Utlegging av lakserogn i Glomma som kompensasjonstiltak Årsrapport 2011 Atle Rustadbakken, Hamar, 1.3.2012 Etter: Federation of Fly Fishers Side: 1 av 6 1 Bakgrunn Norsk Institutt for Vannforskning Nedre

Detaljer

Miljødesign i restfeltet i Daleelva, Hordaland

Miljødesign i restfeltet i Daleelva, Hordaland Rapportnr. nr.252 220 Rapport Miljødesign i restfeltet i Daleelva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Notat Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Februar 2009 Sjøørret i Apeltunvassdraget Status og innspill til vassdragets restaurering

Februar 2009 Sjøørret i Apeltunvassdraget Status og innspill til vassdragets restaurering Bergen Sportsfiskere Damsgaardsveien 106-4.etg 5058 Bergen Februar 2009 Sjøørret i Apeltunvassdraget Status og innspill til vassdragets restaurering Forfatter: Ulrich Pulg, Alf Christian Falck, Erik Falck,

Detaljer

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 207 Utbygging av Mokovassdraget og dens effekter på fisk Ulrich Pulg, Turid Myklebust Helle LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG TEFA 10. Mars 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.03.2016 2 VANNVEISYSTEMET 14.03.2016 3 NØKKELTALL Installert

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft

Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Styringsgruppe J. Daleng, T. J. Flåm P.A. Hellebust, J. Hovet, A. Jakobsen O. M. Skaar, E. Østgulen Vedlikehold og rehabilitering innen vannkraft Prosjektleder:

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 2XX UTKAST Sjøaurehabitat i Aksnesvanssdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann, Pierre Fagard Sjøaurehabitat i Aksnesvassdraget

Detaljer

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl. Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter v/jonathan E. Colman, m.fl. Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 175 Bonitering av Osenvassdraget med vekt på gyteområder og etablering av nytt gyteområde på utløpet av Svardalsvatnet (Osvatnet)

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

Avrenning av sand til Årdalselven i 2014/15

Avrenning av sand til Årdalselven i 2014/15 Rapport nr. 220 Rapport nr. 254 Avrenning av sand til Årdalselven i 2014/15 Undersøkelse av ungfisk, gytegroper og skjul/hulrom Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014

KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014 Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen januar 2014

Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen januar 2014 Notat Gytefisktelling i Suldalslågen januar 2014 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Suldalsågen

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Rapport nr. 246. Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

Rapport nr. 246. Jostedøla. Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 246 Jostedøla Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2000 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Research

Detaljer

Rapport nr. 227. Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2013

Rapport nr. 227. Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2013 Rapport nr. 227 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2013 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen ISSN NR: ISSN-1892-889

Detaljer

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system? Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system? Audun Ruud SINTEF Energi/Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på CEDRENs avslutningsseminar 25.oktober 2016 Stortinget legger føringer

Detaljer

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring?

Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring? Hvordan oppnå miljøtilpasset effektkjøring? Atle Harby, Torbjørn Forseth, Ola Ugedal, Tor Haakon Bakken, Julian Sauterleute, Julie Charmasson Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag

Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag NINA Temahefte 52 Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag Redaktører: Torbjørn Forseth og Atle Harby fornybar energi på lag med naturen Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag Redaktører:

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 191 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla i perioden 2-21 - Evaluering av tiltakene i Langøygjelet og Haukåsgjelet og rognplanting

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer