Forvaltningsstyret. Innkalling

Transkript

1 Finnøy kommune Forvaltningsstyret Innkalling Møtedato: Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemene møter berre etter særskilt innkalling. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er på tlf eller på e-post: politisk.sekretariat@finnoy.kommune.no Finnøy Olav Halsne utvalsleiar Hilde Gunn Bjelde sekretær

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 151/16 Godkjenning av innkalling og sakliste 152/16 Godkjenning av møteprotokoll 153/16 Gnr 15 bnr 1 og 5 - omdisponering av dyrka jord etter jordlova - Bjarte Austbø - på Flesjå på Finnøy 154/16 Gnr 5 Bnr 1 og Gnr 15 Bnr 2 - Søknad om makebytte mellom to gårdsbruk Bjarte Austbø og Andreas Hesby Hesby og Flesjå på Finnøy 155/16 Gnr 15 bnr 5 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til lagerplass og lagerhall for betongelementer på Flesjå på Finnøy - Bjarte Austbø, Finnøy Betong AS Side 2 av 22

3 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /9011 Saksnr Utval Dato 151/16 Forvaltningsstyret Godkjenning av innkalling og sakliste Forslag til vedtak frå rådmannen: Innkalling og sakliste vert godkjend slik den ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 3 av 22

4 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /8759 Saksnr Utval Dato 152/16 Forvaltningsstyret Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg 1. Protokoll - Forvaltningsstyret Forslag til vedtak frå rådmannen: Møteprotokollen vert godkjend slik den ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 4 av 22

5 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Silke Ullrich GBNR - 15/5 16/8269 Saksnr Utval Dato 140/16 Forvaltningsstyret /16 Forvaltningsstyret Gnr 15 bnr 1 og 5 - omdisponering av dyrka jord etter jordlova - Bjarte Austbø - på Flesjå på Finnøy Vedlegg 1. GNR 15 BNR 5 - søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - Hesbyvegen 10 - Bjarte Austbø - Finnøy 2. C nabovarsel - opplysning - GNR 15 BNR 1, 5 3. C nabovarsel - kvittering - GNR 15 BNR 1, 5 4. C nabovarsel - brev til naboer 5. E teikningar 6. Q søknad om omdisponering av areal - utgreiing 7. Q brev datert Q brev datert F situasjonskart 10. C nabovarsel - kvittering og opplysning - GNR 15 BNR GNR 15 BNR 5 og 1 - søknad om dispensasjon fra kommunelplanen til lagerplass og lagerhall - uttalelse 12. E-post 13. omdisponering av dyrka jord kart 14. GNR 15 BNR 2 - Anmerkning og kommentar vedrørende endring til næringsområde fra jordbruksområde for område som grenser til Jan Evan Vestbø og Sturle Løvås 15. GNR 15 BNR 2 - anmerkning vedrørende endring av jordbruk for Finnøy Betong 16. GNR 15 BNR 5 - ettersending - kommentar til nabomerknader 17. Ettersending - kommentar til nabomerknader - e-post 18. GNR 15 BNR 5 - anmerkning og kommentar vedrørende endring til næringsområde fra jordbruksområde 19. Gnr 15 Bnr 5 og 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til lagerplass og lagerhall for betongelementer på Flesjå på Finnøy 20. B dispensasjon - grunngjeving (L)(201728) 21. kommuneplankart dispensasjon og omdisponering lagerhall og -plass 22. KPL FØRESEGNER Forslag til vedtak frå rådmannen: Forvaltningsstyre i Finnøy viser til administrasjonen sine vurderinger og konklusjon og gir i medhold av 1 og 9 i jordlova, løyve til midlertidig omdisponering av 1,6 dekar overflatedyrka, 0.3 dekar fulldyrka og 0,3 dekar innmarksbeite på gnr. 15, bnr. 5 og gnr. 15 bnr. 1 til etablering av lagerplass og Side 5 av 22

6 lagerhall for Finnøy Betong. Løyve blir gitt på følgende vilkår: Når leieavtalen mellom Bjarte Austbø og Finnøy Betong for omsøkt areal løper ut og ikke blir fornya eller når Finnøy Betong ikke lengre har bruk for arealet skal arealet tilbakeføres til dyrka jord av opprinnelig kvalitet. Iverksetting av løyve til omdisponering av omsøkt areal trenger også dispensasjon fra kommuneplanen. For godkjenning av leieavtale mellom Bjarte Austbø og Finnøy Betong må det foreligge løyve til makebytte mellom Andreas Hesby og Bjarte Austbø som omfatter en del av arealet omsøkt omdisponert. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Forvaltningsstyret : Utsettingsforslag, foreslått av Arnt Ove Rødne, Høgre Saka utsettes i påvente av synfaring, og at varsla byggesøknad kan behandlas, samstundes vert det sett ekstraordinært møte i forvaltningsstyret klokka Administrasjonen bes om at alle sakene tilknytta Finnøy betong då kan behandlas i dette møtet. Forslaget frå Arnt Olav Rødne blei vedteke einstemmig vedteke. Saka vert utsett. FOR- 140/16 VEDTAK: Saka utsettes i påvente av synfaring, og at varsla byggesøknad kan behandlas, samstundes vert det sett ekstraordinært møte i forvaltningsstyret klokka Administrasjonen bes om at alle sakene tilknytta Finnøy betong då kan behandlas i dette møtet. Saksopplysningar Det er Bjarte Austbø som er grunneier (gnr. 15 bnr. 5) og søker om midlertidig omdisponering av dyrka jord og. Han har inngått leieavtale for 9 år og 11 måneder med Finnøy Betong som eier naboeiendommen (gnr. 15 bnr. 124) og driver med produksjon av betongelementer. Finnøy Betong ønsker å etablere lagerplass og lagerhall for betongelementer på omsøkt område. Et lite område mellom gnr. 15 bnr. 124 og gnr. 15 bnr. 5 ligger på gnr. 15 bnr. 1 som er eid av Andreas Hesby. Bjarte Austbø og Andreas Hesby har inngått en avtale om makebytte og søkt kommunen om makebytte. Denne søknaden er under behandling i kommunen. Hvis denne søknaden Side 6 av 22

7 blir innvilga kommer Bjarte Austbø sin eiendom til å grense direkte til Finnøy Betong sin eiendom gnr. 15, bnr Arealet søknaden gjelder ligger i kjerneområde landbruk midt på Finnøy. På naboeiendommen ligger Finnøy Betong AS sin virksomhet. Finnøy Betong er en viktig virksomhet og arbeidsgiver i Finnøy kommune, som opprinnelig var etablert som tilleggsnæring og har etterhvert vokst seg større. Omsøkt areal ligger i fortsetting av eksisterende produksjonshall til Finnøy Betong på Gnr 15, bnr 124. Arealet omsøkt midlertidig omdisponert er på om lag 3 dekar, derav 1,6 dekar overflatedyrka, 0.3 dekar fulldyrka og 0,3 dekar innmarksbeite. Matjorda på område skal brukes på areal som er omsøkt til nydyrking på gnr. 16 bnr. 1 (ca. 0,95 daa) også eiet av Bjarte Austbø samt til utbedring av eksisterende areal. Bjarte Austbø vil ha tilstrekkelig med grovfôrareal også etter at omsøkt areal er omdisponert i forhold til melkekvote og dyretall han driver med. Dispensasjon fra kommuneplanen angående endring av arealforemål er sendt på høring og skal behandles i en egen sak. Det har kommet inn merknader fra 3 naboer angående tiltaket som Finnøy Betong ønsker å etablere på område omsøkt omdisponert. Disse merknader blir behandlet i dispensasjonsaka. Bakgrunn for denne søknaden er at Finnøy Betong har til nå fått bruke et området på Ladstein som var eid av kommunen til lagring av en del av betongelementene. Dette området er nå solgt. Det er sterk behov for areal til lagring av betongelementer. Lagring på Ladstein førte til økt transportbehov og mer trafikk til og fra Finnøy Betong sine lokaler på Flesjå for å flytte rammene med ferdigproduserte betongelement («Flaka»). I tillegg kunne det sjønære arealet på Ladstein ikke brukes til alle produkt noen typer betong blir ødelagt av sjøråk. Omsøkt areal hos Bjarte Austbø er plassert i enden av produksjonen hvor de ferdige elementene blir tatt ut. Dermed vil omsøkt utviding gi minst mulig flytting og transport av elementer på området og minimere støybelastning og trafikk på området. Dette er viktig for å redusere støybelastning og risiko for de tilsette og vil også føre til en forbedring for naboene. Finnøy Betong eier to tomter til næringsformål med blandeverk og fabrikkbygg (gnr. 15, bnr. 124 og gnr. 13, bnr. 11). I tillegg leier de areal til lagerplass fra gnr 13 bnr 8. Bedriften har hatt god utvikling og økt omsetning de siste åra. Bedriften har 25 tilsette og den høyeste omsetningen noen sinne. Betongfabrikken har god kapasitet, er kjent for god kvalitet og har de kvalitetssystemer som kreves av de største kundene. Etter at landbruksbygging avtok i 2014 har Finnøy Betong orientert seg til andre markeder. Nå er det prosjektsamarbeid med andre som sikrer arbeid. Finnøy Betong har stort rask behov for utvidet lagerkapasitet, fordi Ladstein er ikke tilgjengelig lengre. Vurdering Jordlov 9. «Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Side 7 av 22

8 Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.» Jf. rundskriv m-1/2013: «6.4.1 «særlege høve»: Kommunen har fått departementets myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering, og kan bare gi samtykke når særlege høve foreligger. Meningen med denne formuleringen er å få fram at dyrka og dyrkbar jord skal ha sterkt vern. Formuleringen særlege høve understreker viktigheten av formålet med bestemmelsen som er å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet. Dette er som nevnt i punkt 6.1 å sikre matproduserende areal for framtidige generasjoner.» det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi Tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan for eksempel være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet samfunnsgagnet går også hensynet til bosettingen. Det kan legges vekt på om omdisponeringen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i området eiendommen ligger. Omsøkt areal er dyrka jord etter jordlova sin definisjon og ligger i kjerneområde landbruk i Finnøy kommune sin kommuneplan. Finnøy Betong starta opprinnelig som tilleggsnæring i landbruket og har etterhvert blitt en stor bedrift. Lokaliseringen mitt i kjerneområde landbruk er uheldig men er et faktum som ikke er enkelt å endre. Omdisponering av 1,6 dekar overflatedyrka, 0.3 dekar fulldyrka og 0,3 dekar innmarksbeite, dvs. totalt 2,2 dekar dyrka jord er ikke ønskelig og strider imot nasjonale mål om vern av matjord for framtidige generasjoner men er forholdsvis begrenset. Det er søkt om midlertidig omdisponering. Det skal settes vilkår om at arealet skal tilbakeføres til dyrka jord når Finnøy Betong har ikke lengre bruk for arealet. Finnøy Betong er en viktig næringsvirksomhet og arbeidsgiver i Finnøy kommune. Kommunen vurderer at arealet som er omsøkt midlertidig omdisponert er av stor viktighet for å beholde Finnøy Betong på Finnøy. Finnøy Betong har sterk behov for lagerareal til betongelementer som blir produsert i produksjonshallen rett ved siden av arealet omsøkt omdisponert. Andre plasseringer ville kreve betydelig mer flytting og transport av betongelementer som er forbundet med økt støy og støvbelastning samt større fare for uhell både bedriftsinternt og i samband med trafikksikkerhet utenfor bedriftsareala. Alternative plasseringer rett i nærheten av Finnøy Betong sitt areal er fulldyrka mark som er av høyere verdi som landbruksjord enn omsøkt område som er dels innmarksbeite og dels overflatedyrka mark. om arealet kan føres attende til jordbruksproduksjon Eksempler på at arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon, er bruk av arealer til golfbane, campingplass, skogproduksjon og produksjon av juletre og pyntegrønt. Spørsmålet om arealet kan føres tilbake må ses i lys av hvor lang tid som trengs for å gjennomføre tiltaket, og på hvilket tidspunkt det ut fra foretatte investeringer kan føres tilbake. En må også vurdere kostnadene ved igjen å ta arealene i bruk til jordbruksproduksjon. Side 8 av 22

9 Det er søkt om midlertidig omdisponering av arealet. Når Finnøy Betong ikke lengre har behov for arealet skal det føres tilbake til dyrka mark. Det er betydelige kostnader forbundet med investering i lagerhall for Finnøy Betong og med tilbakeføring til dyrka jord når Finnøy Betong har ikkje behov for arealet lengre men Fylkesmannen argumenterte slik i en tidligere sak: I 2009 starta Finnøy Betong arbeid med en reguleringsplan for et næringsområde der de holder til. Fylkesmannen gikk imot regulering av dette område til næring. I brev datert skrev Fylkesmannen følgende: «Fylkesmannen er samstundes kjend med at Finnøy Betong er ei viktig verksemd lokalt, og som sjølv har eit sterkt ønskje om å kunne fortsette produksjonen der dei er lokalisert i dag. Med bakgrunn i dette har vi opna for å diskutere ei varsam utviding av produksjonsbygg og uteområde på staden. Fylkesmannen vil understreke at føresetnaden for pågåande planavklaring må vere behovet til den etablerte verksemda Finnøy Betong, ikkje generell bruk av område til industri. Dersom denne verksemda opphøyrar i framtida, til dømes gjennom flytting/ relokalisering, eller verksemda opphøyrer, må framtidig arealbruk i området bli landbruk.»»vi opnar for at det kan vurderast dispensasjon for ein periode på 10 år, der det er pårekneleg med forlenging dersom Finnøy Betong framleis vil drive på staden, og dersom ikkje vesentlege føresetnader er endra.» Naturmangfold Jf. naturmangfoldloven 7 skal alle offentlige beslutninger vurderes etter Det er ingen kjente spesielle verdier for naturmangfold på omsøkt område. Administrasjonen vurderer at tiltaket fører ikke til skade av betydning på naturmangfold. Kulturminner Seksjon for kulturarv kan ikke se at tiltaket vil berøre automatisk freda kulturminner, og har ingen merknader til tiltaket. Konklusjon Administrasjonen vurderer at de lokale samfunnsinteressene i denne saka for næring og arbeidsplasser er så viktig og at arealet som må omdisponeres er forholdvis små at samfunnsinteressene som taler for omdisponering veger tyngre enn jordvern selv om jordvern er av stor nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsingsområde. Side 9 av 22

10 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Silke Ullrich GBNR - 15/5 16/8268 Saksnr Utval Dato 141/16 Forvaltningsstyret /16 Forvaltningsstyret Gnr 5 Bnr 1 og Gnr 15 Bnr 2 - Søknad om makebytte mellom to gårdsbruk Bjarte Austbø og Andreas Hesby Hesby og Flesjå på Finnøy Vedlegg 1. GNR 15 BNR 5 - søknad om makebyte - Hesbyvegen 40 - Finnøy - Bjarte Austbø 2. Rekvisisjon av oppmålingsforretning 3. Kart 4. Kartutsnitt 5. Kvittering for nabovarsel _15_1-Gårdskart Andreas Hesby _15_5_0-161 gardskart Bjarte Austbø Forslag til vedtak frå rådmannen: Forvaltningsstyre i Finnøy viser til administrasjonen sine vurderinger og konklusjon og gir i medhold av 1 og 12 i jordlova, løyve til fradeling av en teig på 26,6 dekar med fulldyrka, innmarksbeite og skog fra gnr. 15 bnr. 2 som skal legges til gnr. 15 bnr. 1 på Hesby i Finnøy og i bytte gir Forvaltningsstyre i Finnøy løyve, til fradeling av en teig på 0,525 daa med innmarksbeite fra gnr. 15 bnr. 1 som skal legges til gnr. 15 bnr. 5 på Flesjå i Finnøy som søkt om. Forvaltningsstyre gir i medhold av 26-1 i plan- og bygningslova, løyve til fradeling av en teig på om lag 26,6 dekar fra gnr. 15 bnr. 2 som skal legges til gnr. 15 bnr. 1 på Hesby i Finnøy og i bytte fradeling av en teig på 0,525 daa fra gnr. 15 bnr. 1 som skal legges til gnr. 15 bnr. 5 på Flesjå i Finnøy. Løyve blir gitt på følgende vilkår: Vegrett over gnr. 15 bnr. 5 til innmarksbeite på gnr 15. bnr. 1 på Flesjå skal sikres ved tinglyst avtale. Gebyr for oppmålingsforretning, samt tinglysingsgebyr for matrikkelbrev, skal være betalt før melding blir sendt til tinglysing. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 10 av 22

11 Forvaltningsstyret : Utsettingsforslag, foreslått av Arnt Ove Rødne, Høgre Saka utsettes i påvente av synfaring, og at varsla byggesøknad kan behandlas, samstundes vert det sett ekstraordinært møte i forvaltningsstyret klokka Administrasjonen bes om at alle sakene tilknytta Finnøy betong då kan behandlas i dette møtet. Forslaget frå Arnt Olav Rødne blei vedteke einstemmig vedteke. Saka vert utsett. FOR- 141/16 VEDTAK: Saka utsettes i påvente av synfaring, og at varsla byggesøknad kan behandlas, samstundes vert det sett ekstraordinært møte i forvaltningsstyret klokka Administrasjonen bes om at alle sakene tilknytta Finnøy betong då kan behandlas i dette møtet. Saksopplysningar Det foreligger søknad om makebytte mellom to gårdsbruk på Hesby i Finnøy kommune. Det er Bjarte Austbø som eier gnr. 15 bnr. 2, 5, 73, 90 og 100 og gnr. 16 bnr. 1 og Andreas Hesby som eier gnr. 15 bnr. 1. Andreas Hesby skal få en teig på 26,6 daa med 7,5 daa fulldyrka, 12,6 daa innmarksbeite og 6,5 daa skog med særs høy bonitet på Hesby. I bytte skal Bjarte Austbø få en teig på 525 m2 med innmarksbeite som ligger på Flesjå. Teigen som Andreas Hesby skal få grenser med fulldyrka mot fulldyrka på areal han eier ifra før rett nær driftssenteret. Dette blir da en teig med fulldyrka på samla 64 daa. En del av fulldyrka som Andreas Hesby skal få av Bjarte Austbø er dårlig drenert og tiltak må til for å få arealet tilbake i god stand. Det er Andreas Hesby skal vil gjennomføre dreneringstiltak. Bjarte Austbø har kjøpt to garder som tilleggsjord de siste åra, gnr. 15 bnr. 2 og gnr. 16 bnr. 1. Samla har han 166 daa fulldyrka, 63 daa overflatedyrka og 170 daa innmarksbeite. Han driver med melkeproduksjon og har en disponibel kvote på liter og 37 melkekyr og 37 øvrige storfe. Andreas Hesby har 87 daa fulldyrka, 37 daa overflatedyrka mark og 101 daa innmarksbeite. Han har en melkekvote på liter. Det er kona hans, Grete Helen Hesby som driver garden og har i snitt 32 melkekyr og 25 øvrige storfe. Arealoversikt: Andreas Hesby Bjarte Austbø Før makebytte Dyrka daa Innmarksbeite daa Normert areal daa før Etter makebytte Endring dyrka daa + 7,5-7,5 Endring innmarksbeite daa + 12,0-12,0 Side 11 av 22

12 Ny normert areal daa Melkekvote l Melkekyr Arealbehov (7 daa per ku med påsett) Vurdering Jordlova 1 i jordlova sier at formålet med lova er å legge tilhøva slik til rette at jordviddene (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Det skal tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Forvalting av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Etter jordlovens 12, 1. ledd kan eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke fra kommunen. Kommunen kan gi samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra den avkasting eiendommen kan gi. Det skal blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og tast hensyn til godkjente planer som ligger føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og hensynet til kulturlandskapet. HENSYNET TIL DEN AVKASTNING EIENDOMEN KAN GI: Bjarte Austbø har nå etter kjøp av 2 gårder rikelig med areal i forhold til melkekvoten og dyretall. Etter makebytte med Andreas Hesby vil Bjarte Austbø ha 7,5 daa fulldyrka og 12,6 daa innmarksbeite mindre. Også etter makebytte har Bjarte Austbø sin eiendom tilstrekkelig med grovfôrareal med god margin for melkekvoten og størrelsen av besetningen han har. Med 37 melkekyr driver han en av de store melkebruk i Finnøy sammenheng. Andreas Hesby har knapt med areal i forhold til melkekvote og antall dyr han har. Det er viktig for han å få mer grovfôrareal for å komme nærmere selvforsyning med grovfôr. Gjennom omsøkt makebytte kommer det til en liten omfordeling av jordbruksareala på to bruk på Hesby. Teigene som byttes ligger rett inntil arealet til den som skal motta areala. Arealressursene på de to gårder kommer nærmere arealbehovet for dyretall og melkekvote på de to bruk. Vi vurderer at dette makebytte fører til en driftsmessig god løsning. DRIFTS- OG MILJØMESSIGE OMSYN: På Hesby fører makebytte til en større sammenhengende teig og en større sammenhengende teig av fulldyrka jord som kan drives mer effektiv. På Flesjå blir en smal stripe av et beiteområde som ligger mellom Finnøy Betong sin eiendom og Bjarte Austbø sin eiendom lagt til Bjarte Austbø sin eiendom. Så lenge Andreas Hesby får tilkomst til resten av innmarksbeitearealet over Bjarte Austbø sin eiendom fører dette ikke til drifts- og miljømessige ulemper. Det må foreligge tinglyst avtale om vegrett over eiendom gnr. 15 bnr. 5 Plan og bygningslova. Plan- og bygningslova 26-1 om oppretting og endring av eiendom sier blant annet at oppretting av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres slik at det oppstår forhold som er i strid med denne lov, føresegn eller plan. Side 12 av 22

13 TILKOMST Andreas Hesby må fortsatt ha tilkomst til sin innmarksbeite på Flesjå. Han må derfor få vegrett over Bjarte Austbø sin eiendom på Flesjå. Naturmangfold Skogen på arealet som Andreas Hesby skal få ifra Bjarte Austbø er registrert som prioritert naturtype rik edellauvskog i utforming or-askeskog med verdi svært viktig i naturbasen. Denne skogen bør ligge nokså urørt. Makebytte her skal ikke føre til noen endring i arealbruk og Andreas Hesby eier en del av samme skogen ifra før og bør være kjent med det. Ellers er det ikke noen spesielle verdier for naturmangfold kjent som blir berørt av dette makebytte. Kulturminner Dette er en makebytte mellom to landbrukseiendommer som fører ikke til endring i arealbruken. Det er ikke kartlagt automatisk freda kulturminner på eller rett ved de teiger som inngår i makebytte. Vi vurderer at denne saka har ikke påvirkning på kulturminner. Konklusjon Omsøkt makebytte fører til en driftsmessig god løsning for landbruket. Teigene som skal byttes mellom de to landbrukseiendommene ligger inntil den eiendommen som skal ta over. Det fører til større samsvar mellom behov for grovfôrareal og tilgjengelig grovfôrareal på de to gårder dette gjelder. Makebytte mellom to landbrukseiendommer fører ikke til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Side 13 av 22

14 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Silke Ullrich GBNR - 15/5 16/9009 Saksnr Utval Dato 155/16 Forvaltningsstyret Gnr 15 bnr 5 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til lagerplass og lagerhall for betongelementer på Flesjå på Finnøy - Bjarte Austbø, Finnøy Betong AS Vedlegg 1. GNR 15 BNR 5 - søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - Hesbyvegen 10 - Bjarte Austbø - Finnøy 2. C nabovarsel - brev til naboer 3. Q søknad om omdisponering av areal - utgreiing 4. F situasjonskart 5. GNR 15 BNR 2 - anmerkning vedrørende endring av jordbruk for Finnøy Betong 6. GNR 15 BNR 5 - ettersending - kommentar til nabomerknader 7. GNR 15 BNR 5 - anmerkning og kommentar vedrørende endring til næringsområde fra jordbruksområde 8. A opplysningar om tiltakets ytre rammer 9. B dispensasjon - grunngjeving 10. C nabomerknad Flesjå fra 3 naboer 11. C kommentarer til nabomerknader 12. C kommentarer til nabomerknader vegrett 13. D 1-4 situasjonsplan og 3D 14. E1-3 produksjonshall plan snitt fasade 15. E 4 produksjonshall Snitt med høyder 16. F1 utgreiing søknad Finnøy betong 17. Q støyrapport GNR 15 BNR 5 og 1 - søknad om dispensasjon fra kommunelplanen til lagerplass og lagerhall - uttalelse 19. omdisponering av dyrka jord kart 20. Korrigert søknadsskjema 21. Q vedtak om samtykke og gebyr - Arbeidstilsynet 22. Gnr 15 Bnr 5 og 1 - Uttale kommuneoverlege - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen til lagerplass og lagerhall for betongelementer på Flesjå på Finnøy 23. GNR 15 BNR 5 - vedrørende varslet tiltak - Finnøy betong eiendom AS - merknader fra naboer - oppsummering 24. Bilder 25. Kart 26. Uttale - dispensasjon frå kommuneplanen for lagerplass og lagerhall for Finnøy Betong på gnr./bnr. 15/5 og 1 i Finnøy kommune Side 14 av 22

15 Forslag til vedtak frå rådmannen: Søknaden er godkjent. Vedtaket er fatta med hjemmel i pbl Kommunen gir midlertidig dispensasjon på 10-år fra kjerneområde landbruk i gjeldende kommuneplan til næring, jf. Plan- og bygningslova (pbl) Vedtaket gjelder spesifikt for Finnøy betong A/S Vilkåret for løyvet er følgende: Plan- og bygningslova (pbl) med forskrifter må følges. Bygget må ikke tas i bruk før det er gitt ferdigattest etter plan- og bygningslova (pbl) 21-10, jf Dersom ikke arbeidet er sett igang innen tre år etter at løyvet er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder dersom arbeidet blir innstilt i mer enn to år. Leietaker skal fjerne alle tiltak og tilbakeføre arealet til jordbruksareal ved at matjord blir ført tilbake når leieavtalen ender og ikke blir fornyet. For at vedtak om dispensasjon skal være gyldig kreves det også en omdisponering etter jordloven 9, dette vil bli behandlet i egen sak. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Saksopplysningar Pro-plan som er ansvarlig søker for hele saka. Bjarte Austbø er grunneier (gnr. 15, bnr. 5). Det er søkt om midlertidig omdisponering av dyrka jord og midlertidig dispensasjon fra kommuneplanen. Bjarte Austbø har inngått 10-årig leieavtale med Finnøy Betong som eier naboeiendommen (gnr. 15 bnr. 124) og driver med produksjon av betongelementer. Finnøy Betong ønsker å etablere lagerplass og lagerhall for betongelementer på omsøkt område. Et lite område mellom gnr. 15 bnr. 124 og gnr. 15 bnr. 5 ligger på gnr. 15 bnr. 1 er eid av Andreas Hesby. Bjarte Austbø og Andreas Hesby har inngått en avtale om makebytte og søkt kommunen om makebytte. Denne søknaden er under behandling i kommunen. Hvis denne søknaden blir innvilga kommer Bjarte Austbø sin eiendom til å grense direkte til Finnøy Betong sin eiendom gnr. 15, bnr Arealet søknaden gjelder ligger som kjerneområde landbruk i kommuneplanen og er plassert midt på Finnøy. På naboeiendommen ligger Finnøy Betong AS sin virksomhet. Finnøy Betong er en viktig virksomhet og arbeidsgiver i Finnøy kommune, som opprinnelig var etablert som tilleggsnæring og har etter hvert vokst seg større. Omsøkt areal ligger i fortsetting av eksisterende produksjonshall til Finnøy Betong på Gnr 15, bnr 124. Omsøkt areal er på om lag 3 dekar, derav 1,6 dekar overflatedyrka, 0.3 dekar fulldyrka og 0,3 dekar innmarksbeite som er omsøkt midlertidig omdisponert. Side 15 av 22

16 Finnøy Betong AS er tiltakshaver for følgende tiltak på arealet lagerhall, lagerplass og støyvoll. Lagerhall Søknaden gjelder oppføring av tilbygg til produksjonshall. Tilbygget har et BYA på 396,5 m2 og et BRA på 374,2 m2. Mønehøyde er 12,1 m og gesimshøyde er 10,1 m. Det er vist til følgende erklæring om ansvarsretter: Funksjon Foretak Fagområde Tiltaksklasse PRO Skjærsund AS avd Bygg Arkitektonisk utforming 1 PRO/UTF Finnøy Betong AS Prefab. betongkonstruksjon, 1 montasje, betongarbeid PRO/UTF Østerhus Bygg&Maskin AS Takkonstruksjon/trearbeid 1 PRO/UTF Gard Maskin AS Grunnarbeid 1 Samtykke fra arbeidstilsynet foreligger. Grunngiving for dispensasjonssøknaden: Finnøy Betong har i en periode fått bruke et område på Ladstein som var eid av kommunen til lagring av en del av betongelementene. Dette området er nå solgt. Derfor er det nå sterk og raskt behov for areal til lagring av betongelementer. Lagring på Ladstein førte til økt transportbehov og mer trafikk til og fra Finnøy Betong sine lokaler på Flesjå for å flytte rammene med ferdigproduserte betongelement («Flaka»). I tillegg kunne det sjønære arealet på Ladstein ikke brukes til alle produkt noen typer betong blir ødelagt av sjøråk. Omsøkt areal hos Bjarte Austbø er plassert i enden av produksjonen hvor de ferdige elementene blir tatt ut. Dermed vil omsøkt utviding gi minst mulig flytting og transport av elementer på området og støybelastning og trafikk på området vil derfor bli redusert. Dette vil medføre en redusert risiko for de tilsette og vil føre til en forbedring for omgivelsene og naboer som grenser til virksomheten. Finnøy Betong eier to tomter til næringsformål med blandeverk og fabrikkbygg (gnr. 15, bnr. 124 og gnr. 13, bnr. 11). I tillegg leier de areal til lagerplass fra gnr. 13, bnr. 8. Bedriften har hatt en positiv utvikling og økt omsetningen betraktelig de siste åra. Bedriften har 25 tilsette og den høyeste omsetningen noen sinne. Betongfabrikken har god kapasitet, er kjent for god kvalitet og har de kvalitetssystemer som kreves av de største kundene. Etter at landbruksbygging avtok i 2014 har Finnøy Betong orientert seg til andre markeder. Nå er det prosjektsamarbeid med andre som sikrer arbeid. Finnøy Betong har stort og rask behov for utvidet lagerkapasitet, fordi Ladstein er ikke tilgjengelig lengre. Nabomerknader Det har kommet inn merknader fra 3 naboer angående støy, støv og trafikksikkerhet. Den omsøkte dispensasjonen vil utvide arealet til Finnøy Betong sin virksomhet mot disse tre boligeiendommer (gnr. 15, bnr. 122 (Jan Evan Vestbø), bnr. 123 (Sturle Løvås) og bnr. 69 (Bjarte Vestbø)). I tillegg mottok kommunen et brev fra Ryger advokatfirma på vegne av de samme tre naboer. Punkt i merknadene: Finnøy Betong sin virksomhet fører i dag til betydelige støy- og støvplager for naboene i forbindelse med håndtering og flytting av betongelementer inne på produksjonsområdet. Naboene mener at det er sannsynlig at disse plager økes men omsøkte utviding, bl.a. fordi området for utendørs lagring flyttes betraktelig nærmere eiendommene til disse naboer. Støvplagene er dokumentert med bilder, se vedlegg. Betongstøv kan føre til alvorlige helseskader. Lastebiltrafikken fører til betydelige støy- og vibrasjonsplager og i tillegg til trafikkfarlige situasjoner. Den private vegen blir brukt av myke trafikanter ikke bare når elever skal til og fra skolen men gjennom hele dagen. Side 16 av 22

17 HMS Det blir stilt spørsmål om vegrett for Finnøy Betong sin aktivitet på den private vegen som fører fra Finnøy Betong til FV 602. Naboene viser til et forslag til alternativ veg, se vedlagt kart for alternativ veg. Vedvarende og utvidet drift av Finnøy Betong fører til betydelige ulemper for naboenes helse og verdien til naboeiendommene. Naboene ønsker at søknaden avslås. I tilfelle det blir gitt dispensasjon ønsker naboene at kommunen pålegger avbøtende tiltak. Ansvarlig søker sine kommentarer til nabomerknader: Tallet på biler/ transport av betongelement vil bli redusert med tiltaket og trafikken vil i mye større grad blir avvikla i vanlig arbeidstid. Det blir sett inn tre fartsdumper som fartsdempende tiltak. Det vil bli bygd støyskjerming. Den delen av virksomheten som i dag støyer mest utenfor produksjonshallen blir flytta innendørs. Området vil bli inngjerdet og stengt av med port for å forbygge farlige situasjoner. Saka ble sendt på høring. Kommunen har mottatt følgende uttalelser: Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen viser m.a. til følgende: «Fylkesmannen uttalte i samband med reguleringsplanarbeid i 2011: «Fylkesmannen er samstundes kjend med at Finnøy Betong er ei viktig verksemd lokalt, og som sjølv har eit sterkt ønskje om å kunne fortsette produksjonen der dei er lokalisert i dag. Med bakgrunn i dette har vi opna for å diskutere ei varsam utviding av produksjonsbygg og uteområde på staden. Fylkesmannen vil understreke at føresetnaden for pågåande planavklaring må vere behovet til den etablerte verksemda Finnøy Betong, ikkje generell bruk av området til industri. Dersom denne verksemda opphøyrar i framtida, til dømes gjennom flytting/relokalisering, eller verksemda opphøyer, må framtidig arealbruk i området bli landbruk.» I samband med ein dispensasjonssak seinare same året uttalte vi at vidareutvikling av Finnøy Betong bør lokaliserast i godkjend næringsområde for slik verksemd, og at dersom verksemda utviklar seg slik at det blir behov for meir produksjonsbygg, må ei slik utviding lokaliserast til godkjend næringsområde. Vidare uttalte vi at dersom verksemda utviklar seg slik at det blir behov for meir produksjonsbygg, må ei slik utviding lokaliserast til godkjend næringsområde. Fylkesmannen frårådde dispensasjon for eit større utandørs lagerområde, men kommunen ga dispensasjon. Den no omsøkte saka har og eit høgt konfliktnivå i forhold til landbruk og jordvern. Endå ein gang skal verksemda omdisponere dyrka jord i kjerneområde landbruk. Sjølv om det er snakk om ein midlertidig dispensasjon på 10 år, har tiltaket som skal etablerast ein slik art at det i jordvernsamanheng må sjåast på som permanent. Det skal svært mykje til om dette blir tilbakeført til dyrka jord. Tiltaket inneber mellom anna utviding av produksjonsbygget med 26 meter. Vi meiner dette er ein omfattande utviding, sjølv om det heiter i sakspapira at produksjonen ikkje skal aukast. Samstundes som vi heile vegen har uttrykt forståing for at Finnøy Betong er viktig for sysselsetting og verdiskaping på Finnøy, har vi og vore klare på at ei utviding av Finnøy Betong har eit høgt konfliktnivå. Det no omsøkte tiltaket meiner vi utgjer ei vesentleg utviding med høgt konfliktnivå med Side 17 av 22

18 viktige jordbruksinteresser. Vi rår derfor kommunen til ikkje å gi dispensasjon. Vi registrerer og at det er eit høgt konfliktnivå i forhold til bustadeigedomar som grensar inntil det omsøkte området. Dette er også eit moment som talar i mot dispensasjon.» Rogaland Fylkeskommune seksjon for kulturarv «Vi kan ikke se at tiltaket vil berøre automatisk freda kulturminner, og har ingen merknader til tiltaket.» Kommuneoverlege Kommuneoverlegen skriver bl.a.: «Til orientering gjorde kommuneoverlegen ei synfaring på staden Til stades var tiltakshavar Lars Jøran Flesjå frå Finnøy Betong, naboane Jan Evan Vestbø, Lourdes Vestbø og Bjarte Vestbø, samt kommuneoverlege Morten Hovdet og rådgjevar i miljøretta helsevern Margrethe H. Nese. Det framkom under synfaringa at det kunna bli aktuelt å undersøkja om det er mogleg å laga ein ny veg for varetransport frå fabrikken. Naboar og tiltakshavar hadde ulike forslag til val av trasé. Naboane meinte ein ny veg burde kryssa jordet, medan tiltakshavar foreslo å laga ny veg ved sidan av eksisterande veg. Støy Tiltakshavar har skildra korleis utviding av Finnøy betong vil redusera sjenanse frå verksemda når det gjeld støy, støv og trafikkbelastning. Det er ikkje gjort kartlegging av støy frå verksemda sidan Den gongen vart støy frå verksemda kartlagt med omsyn til nattarbeid. Verksemda har ikkje nattskift per i dag, men ut frå etterspurnad på våt betong må arbeidet starta Kommuneoverlegen ber om at ei støykartlegging vert gjort. Ein dispensasjon bør stilla rekkefølgekrav til at utbyggar forpliktar seg til å gjera eventuelle tiltak som framgår av ei støykartlegging. Støy som vert generert ved Finnøy betong må vera etter gjeldande regelverk T-1442 og NS-8175:2012. Ei kartlegging må gjera greie for støy ved: Normale driftstider ved produksjon og køyring til og frå fabrikken Maksimal produksjon ved produksjon og køyring til og frå fabrikken Transport når bilande køyrer over fartshumpar Plassering og utforming av støyvoll med støygjerde Andre støykjelder, som til dømes tekniske installasjonar Støv/sand Kommuneoverlegen meinar det bør vurderas å stilla krav om støvreduserande tiltak. Dette gjeld både oppvirvling av støv og sand langs vegane, men og ved sjenanse med støvflukt frå sjølve produksjonen. I samband med tilkøyring av sand bør det vera rutinar for å redusera støv på vegar i nærmiljøet. Beburarar i området bør ha ein informasjonskontakt, slik at dei kan varsla fabrikken om det vert naudsynt med ekstra tiltak. Trafikktryggleik Tiltakshavar må sjå på rutinar for varetransport til og frå fabrikken Sjåførane må vera merksame på mjuke trafikantar langs vegane og køyra omsynsfullt. Det bør settas ei låg fartsgrense på vegen forbi naboane. Ved eventuell framtidig søknad om utviding av Finnøy betong, ber kommuneoverlegen at det vert lagt fram dokumentasjon på støykartlegging allereie ved innsending av søknad. Verksemda må i sitt internkontrollsystem gjere ei risikovurdering av overnevnte tilhøve som syner rutinar for førebyggande og avbøtande tiltak.» Side 18 av 22

19 Vurdering Omsøkt areal ligger i LNF-L område, kjerneområde landbruk i gjeldende kommuneplan. Omsøkt tiltak krever dispensasjon fra kommuneplanen sin arealdel. Plan- og bygningslova 19-2 Dispensasjonsvedtaket, sier m.a. følgende: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom, hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Tilgang til å gi dispensasjon er begrenset. Det er et krav at hensyn til gjeldende kommuneplan blir ikke vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det gjøres en interesseavveiing, der fordelene med omsøkt tiltak vurderes opp mot ulempene. I kommuneplanen for Finnøy kommune - langsiktig arealdel gjelder følgende føresegner og retningslinjer i LNFR-område generelt: 3.1 «Innan LNFR-områda kan det berre gjevast løyve til bygging og frådeling i samband med tradisjonell stadbunden næring. Spreidd utbygging av bustad-, nærings- og fritidshus er ikkje tillate med mindre det er opna for dette i følgjande føresegner. Landbruksbaserte tilleggsnæringar vil kunne aksepterast i heile LNFR-området, der dei er tilpassa drifta på bruket og ikkje kjem i vesentleg konflikt med etablert landbruksdrift i området, jamfør vegleiar T 1443.» Retningslinjer kjerneområde landbruk: «3.3.1 Kjerneområde for landbruk er område med særleg gode jordressursar og eit aktivt og framtidsretta landbruk. Her skal kommunen prioritere vern av produksjonsgrunnlaget for landbruket og vidare utvikling av landbruksnæringa framfor andre interesser Det skal førast ein streng dispensasjonspraksis innafor kjerneområde landbruk. Areal til utbyggingsføremål vil ikkje vere tillate. Jordvern, ivaretaking av kulturlandskapet, og det biologiske mangfaldet vil ha høg prioritet.» LNF-område og næringsområder på selve Finnøy var ikke opp til vurdering i siste rullering av arealdelen til kommuneplanen. Bestemmelsene er derfor uendra i forhold til arealdelen til kommuneplanen vedtatt i Det er totalt 2,2 dekar dyrka jord og innmarksbeite som er søkt omdisponert. Samtidig skal matjorda som fjernes fra området brukes til å nydyrke en teig av uproduktiv areal på 0,9 dekar på gnr. 16, bnr. 1 også eid av Bjarte Austbø til fulldyrka mark. I sum blir det da en tap av 1,3 dekar dyrka mark og innmarksbeite. Nydyrkinga blir behandla i egen sak. Kulturavdeling i Rogaland Fylkeskommune kjenner ikke til automatisk freda kulturminner i omsøkt område og har ikke merknader. Det er ikke kartlagt spesielle verdier for naturmangfold i området. Et positivt vedtak i denne saka er uproblematisk. Gjennom avtalt makebytte mellom Andreas Hesby og Bjarte Austbø oppnås det en større sammenhengende teig av fulldyrka mark hos Andreas Hesby og betre samsvar mellom arealbehov og tilgjengelig areal på de to involverte bruk. Se egen sak. Administrasjonen vurderer at omsøkt omdisponering til lagerplass og lagerhall sett i sammen med omsøkt makebytte og nydyrking ikke fører til at landbruksformålet i kommuneplanen blir vesentlig tilsidesatt. Tiltakene fører ikke til ytterlige ulemper for landbruket og fører ikke til driftsøkonomisk Side 19 av 22

20 skade for bruket til Bjarte Austbø, se vurderinger i saka om makebytte. Behov for lagerhall og lagerplass Arealet på Ladstein som Finnøy Betong fram til nå kunne bruke til lagring etter avtale med kommunen er nå solgt og kan ikke brukes lengre. Det er derfor sterk umiddelbart behov for areal til lagring av betongelementer. Det er et ønske om å få etablert nødvendig lagringsareal og -hall i nær tilknytning til eksisterende produksjon. Dette vil føre til redusert behov for flytting av betongelementer. Det er behov for å samle virksomheten hvis den skal drives effektivt. Generelt mener administrasjonen at areal til næringsformål bør vurderes i plansammenheng. Fylkesmannen har råd ifra at område der Finnøy Betong er lokalisert i dag blir regulert til industri, fordi dette ville åpne for generell bruk til industri, ikke bare bruk tilknytta virksomheten til Finnøy Betong. Finnøy Betong er en viktig lokal virksomhet som har hatt stor utvikling over flere år. Finnøy Betong er en større etablert virksomhet og det er ikke næringsareal av tilstrekkelig størrelse tilgjengelig i kommunen. En eventuell dispensasjon knyttes direkte til den eksisterende virksomheten for å sikre at område ikke blir nytta til annen industri. Det er flere gårdsbruk i Finnøy som har etablert tilleggsnæring, for Finnøy betong sitt vedkommende ble næringa etablert fordi man så et marked knyttet til utbyggingen i landbruket. Virksomheten har siden vokst seg større både i marked, tallet på ansatte og omsetning. Det er avgjørende for en distriktskommune som Finnøy å legge til rette for lokal næringsvirksomhet, dette handler ikke bare om den enkelte virksomheten, men også ringvirkninger denne utbyggingen har på de øvrige næringsvirksomhetene i kommunen. Det faktum at kommunen ikke har avsatt næringsareal som er tilstrekkelig, eller med en plassering som er egnet for den virksomheten Finnøy betong driver gjør at man over år har tillatt næringa å vokse på den opprinnelige plasseringa. Kommunen vil i samband med rullering av kommuneplanen vurdere å legge området inn som næringsareal, men ser at dette må skje i tett dialog med både omgivelser og overordna myndigheter. Det har vært avgjørende for både kommunen og fylkesmannen når dispensasjoner er gitt tidligere at næringa er lokal, og at det er mulig å bygge ut med tanke på at areal kan tilbakeføres. Kommentarer til støv og støyproblematikk Vi forstår bekymringene som naboene har angående angående støv og støy i denne saka. Det legges til grunn for dispensasjonen at lov og regelverk knyttet til forurensing, støv og støy skal følges. Kommunen kan når som helst gi pålegg med hjemmel i forurensingsloven, og det kan føres tilsyn med virksomheten, slik at disse hensynene vil bli ivaretatt. Det omsøkte tiltaket vil etter kommunen sin vurdering føre til at støy knyttet til deler av virksomheten blir redusert fordi noe flyttes inn i omsøkt lagerhall. Det vil bli mindre trafikk i området som følge av at transportbehovet når man samler virksomheten vil blir redusert, dette er også beskrevet i søknaden. Med bakgrunn i dette vil har kommunen kommet fram til at det ikke blir satt krav om at støy/støvrapport blir framlagt før vi tar stilling til dispensasjonen. Det legges likevel til grunn at Finnøy betong skal fungere i et samspill med sine omgivelser, avbøtende tiltak for å imøtekomme naboer tilrås fra kommunen sin side. I kommunelegens uttale ligg det en oversikt over hva en støy/støvrapport må inneholde, etter kommunen sin vurdering vil en slik rapport også kunne ha et godt grunnlag for å vurdere hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes. Kommunen legger til grunn at virksomheten holder seg innenfor det til enhver tid gjeldene regelverk, samt at aktuelle avbøtende tiltak blir iverksatt snarest råd. Det er både fra naboer og fra kommuenlegen pekt på økt trafikkbelastning, og da spesifikt tungtrafikk til og fra området. Kommunen har forståelse for de bekymringer som framkommer i forhold til dette og legger til grunn at samling av virksomheten vil føre til redusert trafikk til og fra Side 20 av 22

21 området. Når det gjelder tilkomstveg for trase for denne er det etter kommunen sin vurdering et privatrettslig anliggende når det gjelder kjøring på privat veg. Vi legger derfor til grunn for våre vurderinger at virksomheten kan nytte tilkomst via kommunal veg. Finnøy Betong er etablert i et landbruksområde. Dette er ikke en ideell løsning, og administrasjonen har forståelse for de bekymringer naboene har angående den omsøkte utvidelsen av Finnøy Betong. Kommunen må likevel legge til grunn for saka at Finnøy Betong allerede er etablert på stedet og at kommunen i denne saka skal ta stilling til etablering av lagerhall og lagerplass samt støyvoll. I følge søknaden vil etablering av disse tiltak ikke føre til økt belastning for naboene. Det er planlagt avbøtende tiltak som en støyvoll, en del av aktiviteten som nå skjer utendørs blir flytta inn i en hall og plassering av lagerplass rett ved produksjonshallen vil føre til redusert trafikk. Det er derfor vår vurdering at det omsøkte tiltaket ikke vil medføre vesentlig økte ulempe for naboer som grenser til virksomheten. Tilkomstveg For å kunne gi dispensasjon og løyve til tiltak legger kommunen til grunn at det er tilkomst via kommunal veg. Behov for eventuelle trafikksikringstiltak må avklares i dialog med kommunen. Bruk av privat veg for industrivirksomhet og avkjørsel fra FV 602 må Finnøy Betong ordne selv privatrettslig og med Statens vegvesen. I nabomerknadene og fra kommunelegen ble det fremma forslag om ny tilkomstveg. Hvis dette blir aktuell som et avbøtende tiltak i samband med støy og støv rapport eller i dialog om trafikksikkerhet, må det behandles som egen sak. Naturmangfoldlova Iht. 7 i naturmangfoldlova skal tiltaket vurderes etter prinsippene i Arealet som er berørt er sjekket mot naturtyper på naturbase, artsdatabanken og kommunen sin naturtype og viltkartlegging. Det er ikke kartlagt spesielle verdier for naturmangfold innenfor området. Finnøy Betong er en viktig og stabil arbeidsgiver og næringsbedrift i kommunen. Finnøy Betong har klart å tilpasse seg endrete rammebetingelser i næringa flere ganger. Slik Finnøy kommune vurderer det har Finnøy Betong sin virksomhet, og utvikling overordnet samfunnsmessig verdi for lokalsamfunnet. I en tid med omstilling og endringer innenfor flere områder er det etter Finnøy kommune sin vurdering avgjørende at det kan gis mulighet for å legge til rette for en stabil og voksende virksomhet. Omsøkt midlertidig dispensasjon og søknad om tiltak for lagerplass og lagerhall samt støyvoll for betongelementer fra Finnøy Betong er etter administrasjonen sin vurdering av stor samfunnsnytte. Omsøkte tiltak inkluderer avbøtende tiltak og skal føre til reduserte ulemper for naboene i område. I sammen med omsøkt makebytte og nydyrking vil landbruksinteressene ikke bli vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen vurderer at omsøkte dispensasjon og tiltak samla sett har større fordeler enn ulemper. Bygget Når det gjelder selve bygget/produksjonshallen, så har vi ikke særskilte merknader. Konklusjon Det er rådmannen sin vurdering at kommunen med bakgrunn i ovennevnte vurdering bør gi dispensasjon som omsøkt. Overveiende argumentasjon knyttet til dette omhandler samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i den lokale næringsvirksomheten, og dennes betydning for Finnøy som lokalsamfunn. Det er rådmannen sin vurdering at det faktum at næringsvirksomheten i området har fått etablere seg over tid gjør at kommunen fortsatt bør legge til rette for videre drift. Det er likevel Side 21 av 22

22 slik at det i samband med kommuneplanrulleringen må vurderes hvorvidt området skal reguleres som næringsområde i framtiden. Kommunen forstår at virksomheten innebærer en viss ulempe for omgivelsene, der er imidlertid etter rådmannens vurdering påregnelig at man som nabo til områder der næring drives, enten det er er landbruk, eller annen mer industriell virksomhet vil man oppleve at det oppstår konflikter og ulike interesser i omgivelsene. Den enkelte næringsvirksomhet har ansvar for å drive innenfor gjeldende regelverk, og kommunen vil påse at så skjer også på dette området. Da med særlig fokus på støv og støy problematikk som er tydelig uttalt som negative konsekvenser fra naboene sin side. Når det gjelder landbruksmessige hensyn er det rådmannen sin vurdering at de løsninger som er skissert av tiltakshaver, og grunneiere gjør at de negative konsekvensene for landbruket ikke blir av en slik karakter at de kan ansees som vesentlig til ulempe. Dette er etter rådmannen sin vurdering derfor grunn til å veie de samfunnsmessige positive sidene tyngre når dispensasjon vurderes. På bakgrunn av vurderingene som er gjort vil administrasjonen rå til at forvaltningsstyre gir dispensasjon. Rådmannen mener at det i denne saka er en overvekt av fordeler som gir grunnlag for dispensasjon og viser til følgende: Finnøy Betong er en viktig virksomhet lokalt. Finnøy Betong er allerede etablert i område og for bedriften vil det være mest hensiktsmessig og effektivt å samle produksjonen på et sted. Tiltaket omfatter ikke økning i produksjon og inkluderer avbøtende tiltak for støy og støv og fører til redusert behov for flytting av betongelementer. Område kan tilbakeføres dersom område er ikke lengre aktuell for bruk av Finnøy Betong. Tiltaket vil ikke være til vesentlig ulempe for landbruket eller driftsøkonomisk skade for bruket. Det skal settes vilkår om at dispensasjon skal gjelde i en periode på 10 år. På denne måten skal det sikres at arealbruken er knyttet til den eksisterende virksomheten. Side 22 av 22