Vannlatingsforstyrrelse ved ryggmargsskade (RMS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannlatingsforstyrrelse ved ryggmargsskade (RMS)"

Transkript

1 Copyright Astra Tech AS RBG 9469/07-03/ 5000 Vannlatingsforstyrrelse ved ryggmargsskade (RMS) Trykket på resirkulert papir. Informasjonshefte for helsepersonell Astra Tech AS, Postboks 160, 1471 Lørenskog. Tlf: Faks: E-post:

2 Innledning Personer med ryggmargsskade er en relativt liten gruppe i helse-norge. På grunn av dette får helsepersonell begrenset erfaring med denne gruppens behov. Gjennom vårt arbeide med primærrehabilitering og livslang oppfølging av ryggmargsskadde har vi sett behovet for kompetanseoverføring av vår kliniske erfaring. Det er viktig at både helsepersonell og den ryggmargsskadde selv har kunnskap om skadens omfang og dens konsekvens, samt behandling og oppfølging i et livsløpsperspektiv. Ivaretakelse av blærefunksjonen hos de ryggmargsskadde er en av mange problemstillinger helsepersonell møter. Med bakgrunn i dette innledet sykepleiere fra de tre norske spinalenhetene og Astra Tech AS et samarbeide med målsettingen å utarbeide et informasjonshefte. Vi håper at de som arbeider med ryggmargsskadde, enten på sykehus eller i primærhelsetjenesten, vil ha god nytte av de anbefalinger som presenteres her. Forfattere: Sykepleiere ved avdeling for ryggmargsskade på Sunnaas sykehus HF, spinalenheten ved Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus, avd. for fys. med ved St. Olavs Hospital HF og Astra Tech AS. Redaksjonskomité: Sykepleier Anne Kraby, Sunnaas sykehus HF Sykepleier Marianne Eriksen, Sunnaas sykehus HF Sykepleier Kirsti Gytre Lund, Haukeland Universitetssykehus Sykepleier Marit Kvangardsnes, St. Olavs Hospital HF Sykepleier Britt-Marie Rak, Astra Tech AS Medisinskfaglig bistand: Avd. leder prof. dr. med. August Bakke, Kir. avd., Haukeland Universitetssykehus Ass. avd.overlege ved avd. for FKL Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Heftet er gratis og kan bestilles fra: Astra Tech AS Postboks Lørenskog Tlf.: Gratis grønt nummer: E-post: 1. Ryggmargsskade (RMS) Forekomst Hva er ryggmargsskade? 4 2. Nedre urinveiers normalfunksjon 5 3. Nevrogen blæredysfunksjon Detrusor overaktivitet Detrusor underaktivitet 7 4. Utredning og oppfølging Sykepleierens ansvarsområde Urinundersøkelse Urodynamisk undersøkelse Røntgenundersøkelse Renografi Oppfølging 9 5. Behandling Kateterisering Intermitterende kateterisering Permanent kateter Medikamentell behandling Detrusor overaktivitet Detrusor-sfinkter dyssynergi Detrusor underaktivitet Polyuri Operativ behandling Hjelpemidler Komplikasjoner Urinveisinfeksjon (UVI) Autonom dysrefleksi (AD) Refluks og hydronefrose Blærestein Nyre- og ureterstein Psykososiale konsekvenser 20 Begrepsdefinisjoner 21 Litteratur 22

3 1. RYGGMARGSSKADE (RMS) 2. NEDRE URINVEIERS NORMALFUNKSJON 1.1 Forekomst Årlig blir ca. 60 personer ryggmargsskadet i Norge. Oftest skjer dette ved trafikk- eller fallulykker. Av de som skader seg er det flest menn, ca. 80% (Hjeltnes 2001). I tillegg rammes årlig ytterligere noen av atraumatisk ryggmargsskade f.eks. infeksjon, tumor, blødning. Norge har i dag tre spinalenheter hvor pasienter med ryggmargsskade blir behandlet. Disse er lokalisert til Ullevål Universitetssykehus HF/Sunnaas sykehus HF (Oslo/Nesodden), St. Olavs Hospital HF (Trondheim) og Helse Bergen HF (Haukeland Universitetssykehus, Bergen). 1.2 Hva er ryggmargsskade? Med ryggmargsskade inkluderes både skade av selve ryggmargen (medulla spinalis) og/eller sakrale nerverøtter (cauda equina). Skade i torakal, lumbal og sakral del av ryggmargen medfører varierende grad og nivå av lammelser i beina og betegnes paraplegi. Skade i cervikal del av ryggmargen gir i varierende grad lammelser i både armer og bein og betegnes tetraplegi. Ved en komplett ryggmargsskade er det fullstendig tap av sensorikk og motorikk under skadested, inklusive de sakrale segmenter. Er skaden inkomplett, forekommer varierende grad av viljestyrt muskulær funksjon og/eller bevart hudfølelse under skadestedet. Ved både para- og tetraplegi forekommer nedsatt eller opphevet mobilitet og sensibilitet, funksjonsforstyrrelse av urinblære og tarm, samt nedsatt seksualfunksjon. Personer med ryggmargsskade og særlig de med tetraplegi kan i tillegg ha ubalanse i det autonome nervesystemet. Dette kan medføre problemer med regulering av blodtrykk, puls og temperatur. Figur 1) Cervikal Torakal Lumbal Sakral De nedre urinveiene består av urinblære med blæremuskel (detrusor), urinrør (uretra) og lukkemuskel (sfinkter). Urinblærens funksjon er å lagre og tømme urin. Blæreveggen er bygget opp av flere fine muskellag, flettet i hverandre. Innvendig er den kledd av et epitelvev, (urotelet), som stadig fornyes. Hovedoppgaven til urotelet er å beskytte kroppen mot urin, som i seg selv er giftig. Derfor danner urotelet en beskyttende hinne som bl.a. inneholder antistoffer. Hinnen er også med på å beskytte mot infeksjoner. Under normale forhold produserer kroppen ca. 1 ml urin/kg kroppsvekt/time, men ved store væskeinntak kan produksjonen øke opp til 15 ml/kg/time. For å hindre urinen i å gå tilbake mot nyrene munner urinlederne på skrått inn i urinblæren. På denne måten dannes en ventil i overgangen mellom blæren og urinlederne som hindrer at urin presses tilbake mot nyrene. I blæreveggen finnes det reseptorer som registrerer trykk og strekk. Blæretrykket skal ikke øke i lagringsfasen. Normalt trykk er < 10 cm vann. Ved ca. 200 ml urin i blæren kjenner vi den første trang til vannlating. Denne trangen går normalt over. Ved ca. 400 ml urin vil de fleste ha sterk trang til å late vannet. Trangen varierer fra person til person og fra gang til gang. Urinrøret hos kvinner er ca. 3-5 cm langt og hos menn ca cm. Urinrørets lukkemuskulatur har to funksjoner. Den ene er å holde urin i blæren under lagringsfasen, den andre er å åpne seg når urinblæren skal tømmes. Dette krever et fint samspill mellom blæren og urinrøret. Vi er kontinente fordi trykket i urinrøret er høyere enn trykket i urinblæren og fordi vi har kontroll over blæren. Figur 2) Blæremuskel Lukkemuskel Urinrør Vannlatingen styres fra sentralnervesystemet i et meget komplekst samspill mellom det somatiske (viljestyrte) og det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet. I det autonome nervesystemet skiller vi mellom det parasympatiske og det sympatiske systemet. I blærens lagringsfase dominerer det sympatiske nervesystemet, og i tømmingsfasen dominerer det parasympatiske nervesystemet. 4 5

4 Ved vannlatingstrang går nerveimpulser fra reseptorer i urinblæren via bekkennerver til det sakrale vannlatingssenteret (reflekssenter) og videre til vannlatingssenteret i hjernestammen (pontint senter). Det pontine senteret har videre forbindelse med vannlatingssentra i hjernen (cerebrale sentra), 3. NEVROGEN BLÆREDYSFUNKSJON Ved ryggmargsskade blir forbindelsen mellom det pontine og det sakrale senteret helt eller delvis brutt, avhengig av om skaden er komplett eller inkomplett (se fig. 3). Skaden kan også ramme det sakrale senteret og/eller de perifere nervene. Dette medfører varig funksjonsforstyrrelse i urinblærens lagrings- og tømmingsfase, slik at den ryggmargsskadde både får problemer med resturin og urininkontinens. De første ukene, og inntil måneder etter ryggmargsskaden, er vannlatingen preget av den så kalte spinale sjokkfasen med slapp blære og total urinretensjon. Under denne perioden er det vanlig med polyuri (stor urinproduksjon). Når sjokkfasen er over, kan refleksaktivitet i urinblæren komme tilbake. Avhengig av skadenivå og nevrologiske utfall kan følgende vannlatingsforstyrrelser (blæredysfunksjoner) oppstå: - Detrusor overaktivitet - Detrusor-sfinkter dyssynergi - Detrusor underaktivitet der vannlatingen viljemessig kan hemmes eller fremmes. Når vi bestemmer oss for å late vannet, faller trykket i urinrøret, urinrøret åpner seg og urinblæren trekker seg sammen til den er tom. Deretter går urinblæren tilbake i lagringsfase, og trykket i urinrøret blir igjen høyere enn trykket i urinblæren. 3.1 Detrusor overaktivitet Forekommer ved ryggmargsskade mellom det pontine senteret i hjernestammen og det sakrale miksjonssenteret. Ved komplett skade vil følelsen av blærefylling mangle eller forekomme i form av autonome signaler som rødme, lett hodepine og svette. Ved inkomplett skade kan svært hyppig følelse av vannlatingstrang forekomme, selv om fornemmelsen av trang er forandret i forhold til før skaden. Ikke-viljestyrte sammentrekninger, men blæremuskelen kan ha tømmekraft. Ukontrollert og hyppig tømming. Resturin, urininkontinens og urinveisinfeksjon forekommer. Etter at den spinale sjokkfasen er forbi, har de med ryggmargsskade over virvel Th12 og intakte sakrale miksjonsreflekser muligheter for å utvikle refleksblære/bankeblære. Refleksblæren tømmer seg spontant volumtrigget og/eller igangsettes ved ytre stimuli som f.eks. lett banking med hånden over symfysen. Dermed stimuleres blæremuskelen og urinblæren tømmer seg. Tømmingen kan være ufullstendig pga. detrusor-sfinkter dyssynergi. Ved detrusor overaktivitet oppstår det ofte mangelfull koordinasjon mellom tømmefunksjon og lukkefunksjon. Det vil si at blæremuskelen (detrusor) og lukkemuskelen (sfinkter) trekker seg sammen samtidig og urinblæren får problemer med å tømme seg. Denne tilstanden kalles detrusor-sfinkter dyssynergi. Urinblæren får problemer med å tømme seg. Blæretrykket kan bli så høyt at urinen presses oppover i urinlederne, med risiko for refluks og nyreskade. Hyppig vannlating med resturin forekommer. Urinveisinfeksjon forekommer. 3.2 Detrusor underaktivitet Denne tilstanden er vanlig hos paraplegikere med ryggmargsskade under det sakrale miksjonssenter. Følelsen av blærefylling mangler. Blæremuskelen har liten eller ingen tømmekraft. Blæremuskelen er ofte utspilt og overfylt. Overflowinkontinens med resturin forekommer. Urinveisinfeksjon forekommer. Figur 3) Cerebrale vannlatingssentra Pontint vannlatingssenter Cervikal Torakal Lumbal Sakral Sakralt vannlatingssenter 6 7

5 4. UTREDNING OG OPPFØLGING Så raskt som mulig etter at den spinale sjokkfasen er over, er det overordnede målet å fastslå type blæredysfunksjon. Deretter må korrekt behandling iverksettes. 4.1 Sykepleierens ansvarsområde Datainnsamling Generell: Skadenivå og nevrologiske utfall. Spesifikk: Blæredysfunksjon med registrering av evt. spontanurin, resturin og inkontinens. Miksjonsliste Tidspunkt for hver vannlating noteres, slik at man får oversikt over frekvens, fordeling på døgnet, enkeltvolum, gjennomsnittsvolum og døgnvolum. Drikkemengde og inkontinensepisoder kan også registreres. Miksjonsliste føres over et gitt tidsrom. Resturinmåling ved hjelp av ultralyd (BladderScan) eller kateterisering. Måling må foretas umiddelbart etter vannlating, spontan eller etter banking med reflektorisk tømming. 4.2 Urinundersøkelse Følgende prøver tas ved behov: Urinundersøkelse: Stix, mikroskopi, dyrkning og resistensbestemmelse. Kreatinin clearance er et mål på nyrenes totale filtrasjonsevne og utføres der urin kan samles over 24 timer. Drikke 4.3 Urodynamisk undersøkelse Diurese Klokkeslett Mengde Klokkeslett Mengde ml Sp. 100 ml Kat. 200 ml ml Sp. 100 ml Kat. 200 ml ml Sp. 100 ml Kat. 150 ml ml Sp. 100 ml ml ml ml Kat. 100 ml Sum 1500 ml Sum 1050 ml Figur 4) Følgende undersøkelser tas både i rehabiliteringsfasen og i videre oppfølging: Stasjonær cystometri gir informasjon om urinblærens sensibilitet, elastisitet, kapasitet og trykkforhold under påfylling av væske. Utføres vanligvis først etter den spinale sjokkfasen, minst tre uker etter skade, og deretter regelmessig, gjerne hver fjerde uke. Kan påvise blærens aktivitet (over eller underaktivitet). Ulike fyllingshastigheter og temperaturer på installasjonsvæsken benyttes. Ambulatorisk cystometri gir informasjon om det samme, men registreringen skjer mens pasienten er i aktivitet, med pasientens egen urinproduksjon som påfylling. Gjøres i spesielle tilfeller. EMG (elektromyografi) registrerer muskelaktivitet i eksterne sfinkter. Utføres samtidig med cystometri for å diagnostisere ekstern detrusor-sfinkter dyssynergi. Trykk/ flow måling gir informasjon om urinblærens tømmefunksjon. Kan utføres samtidig med sfinkter EMG for å diagnostisere detrusor-sfinkter dyssynergi. 4.4 Røntgenundersøkelse Følgende undersøkelser utføres ved behov. Ultralyd av urinveiene: Kartlegger utvidelse av nyrebekken og urinledere, konkrement i blære og nyre, samt arrdannelser og annen bløtdelsforandring i nyrene. Urografi: Røntgen for å se avløp fra nyrer til urinledere samt konkrementer i øvre urinveier. Gir et visst inntrykk av nyrenes funksjon. Miksjonsuretracystografi (MUCG): Røntgengjennomlysning med kontrastmiddel i urinblære og urinrør. Kan kartlegge evt. refluks til nyrene og patologi i blære og/eller urinrør. Kan kombineres med trykkmåling (videourodynamikk). 4.5 Renografi Isoptopundersøkelse av nyrer som utføres for å få et godt mål på nyrenes funksjon og undersøke evt. utvikling av refluks og hydronefrose. GFR (glomerulær filtrasjonsrate) er en måling som viser nyrenes totale funksjon. 4.6 Oppfølging Vannlatingsforstyrrelsen hos den ryggmargsskadde kan forandre seg over tid, særlig i de første årene etter skade. Derfor er det viktig at allmennpraktiserende leger er kjent med prinsipper for oppfølging og evt. henviser til utredning og kontroll. Uansett bør den ryggmargsskadde henvises til kontroll ved et av de tre spinalenhetene med ett til tre års mellomrom, evt. tidligere hvis nye problemer oppstår. Ved detrusor-sfinkter dyssynergi er det viktig å unngå utvikling av hydronefrose og oppdage evt. sviktende nyrefunksjon så tidlig som mulig. Ultralyd kombinert med en funksjonsundersøkelse som renografi GFR-måling, eller kreatinin clearance kan påvise sviktende funksjon. 8 9

6 5. BEHANDLING TRE HOVEDPRINSIPPER STYRER BEHANDLINGEN: Forhindre nyreskade og refluks. Forhindre komplikasjoner som stor resturin og urinveisinfeksjon (UVI). Bedre livskvalitet ved å redusere inkontinens. DETTE KAN OPPNÅS GJENNOM FØLGENDE ALTERNATIVER, SOM OFTE MÅ KOMBINERES: Kateterisering. Medikamentell behandling. Operativ behandling. 5.1 Kateterisering Før andre verdenskrig døde de fleste ryggmargsskadde på grunn av nyresvikt få år etter skadetidspunktet. Årsaken til nyreskaden var komplikasjoner fra de nedre urinveier med høytrykksblære og hyppige, alvorlige urinveisinfeksjoner Intermitterende kateterisering Intermitterende kateterisering (IK) innebærer at blæren med atraumatisk teknikk tømmes regelmessig med et kateter som deretter fjernes. Sir Ludwig Guttmann introduserte behandlingen SIK (steril intermitterende kateterisering) i 1946, mens dr. Jack Lapides publiserte den første rapporten om RIK (ren intermitterende kateterisering) i Der ble det fastslått at regelmessig tømming av urinblæren var viktigere enn å utføre behandlingen sterilt. I Norge har behandlingen vært i bruk siden begynnelsen av Intermitterende kateterisering er i dag den beste behandlingen ved nevrogen blæredysfunksjon, og vil for de fleste være en livslang behandling. Det skilles mellom: - SIK: Steril prosedyre i sykehus/ institusjoner. Kateteret fuktes med sterilt vann/saltvann, og vask nedentil utføres med steril væske. - RIK: Ren prosedyre hjemme. Kateteret fuktes med rent vann. Vanligvis utfører den ryggmargsskadde kateteriseringen selv. Indikasjon - Detrusor overaktivitet - Detrusor-sfinkter dyssynergi - Detrusor underaktivitet Valg av kateter. Det anbefales å bruke et hydrofilt kateter. Etter 30 sekunders fukting av hele kateteret oppnås en myk og glatt overflate. Denne reduserer friksjonen mellom kateteret og slimhinnen i urinrøret. Figur 5) Valg av størrelse og lengde på kateteret. Voksne: Ch Barn: Ch Kvinner: Female med lengde 15 eller 20 cm. Menn: Nelaton eller Tiemankateter med lengde 40 cm. Teknikk Kateteret føres inn i urinrøret på en atraumatisk måte og fjernes ikke før urinstrømmen opphører. Kateteret trekkes deretter langsomt ut, samtidig som et forsiktig press utøves over blæreregionen for å oppnå fullstendig tømming. Kateterisering kan utføres sittende, liggende eller stående. Det kan være aktuelt å bruke hjelpemidler som speil, håndtak og klype/klemme. Frekvens Behandlingen ordineres av lege. Frekvensen reguleres av urinvolum, som ikke bør overstige 400 ml. Studier har vist en klar sammenheng mellom lav kateteriseringsfrekvens og forekomst av bakteriuri. Ved total urinretensjon er det vanlig med kateterisering 4-6 ganger pr. døgn. SUKSESSKRITERIER: Målet er at den ryggmargskadde føler seg trygg på behandlingen og er motivert til selv å utføre kateteriseringen. Dette kan oppnås ved grundig teoretisk og praktisk opplæring som gir kunnskap om: - Nedre urinveiers normale anatomi og fysiologi. -Vannlatingsforstyrrelser ved ryggmargsskade. -Valg av kateter. -Prosedyre (hygiene, teknikk og aktuelle hjelpemidler). - Hvorfor regelmessig kateterisering er nødvendig. INTERMITTERENDE KATETERISERING ER DAGENS GULLSTANDARD SOM: - Beskytter nedre og øvre urinveier. - Reduserer forekomst av UVI. - Reduserer inkontinens

7 5.1.2 Permanent kateter Det skilles mellom KAD og SPK (suprapubisk kateter). KAD (kateter a`demeure): Uretralt kateter, urinen dreneres kontinuerlig. Generell indikasjon - Timediurese. - Urologisk og gynekologisk operasjon. - Tilstand med urininkontinens/ retensjon der IK ikke kan benyttes. På grunn av risiko for komplikasjoner, bør langvarig behandling med KAD unngås. Ved polyuri i den spinale sjokkfasen benyttes KAD, men bør erstattes med IK når døgndiuresen er under 2,5 l. Katetertype og størrelse Korttidsbehandling (<14 dager): Silikonisert, teflonbelagt, hydrogelkateter. Langtidsbehandling (>14 dager): Hydrogel, helsilikon kateter. Størrelse: Voksne: Ch Barn: Ch Prosedyre - Steril prosedyre og sterilt lukket drenasjesystem. - Kateteret fikseres for å unngå drag. - Kateteret står åpent, hvis det går tett, f.eks. ved dannelse av belegg, konkrementer, anbefales det å skifte kateter i stedet for å skylle. - Under sykehusopphold er det anbefalt å skifte KAD hyppig (annenhver uke). SPK (suprapubisk kateter): Legges inn i urinblæren gjennom bukveggen og urinen dreneres kontinuerlig. Fordelen med SPK i forhold til KAD er at urinveiene holdes sterile lenger, opp til tre uker når et lukket urindrenasjesystem brukes. En annen fordel er at seksuell aktivitet kan opprettholdes om ønskelig. Indikasjon: Se behandling med KAD. Kontraindikasjon (ved ryggmargsskade): Tidligere operasjoner i abdomen/lille bekkenet. Størrelse: Voksne Ch , barn Ch. 5. Prosedyre: - God blærefylling og helst ultralydundersøkelse før innsetting. - Innstikkstedet behandles aseptisk. - Lukket urindrenasjesystem. -Vurdere tilleggsmedikasjon (antibiotika og antikolinergika). -Skifte av kateter annenhver måned. 5.2 Medikamentell behandling I dette kapittelet presenteres medikamentell behandling ved vannlatingsforstyrrelse Detrusor overaktivitet - Antikolinergika Detrusitol (tolterodin), Dridase/ Ditropan (oxybutynin) Demper detrusoraktiviteten slik at blærekapasiteten øker. Per os vanligvis. Oxybutanin kan gis intravesicalt. - Vanolin Capsaicin (spansk pepper) Virker dempende på blæreaktiviteten, i praksis vanskelig behandling. Intravesicalt i lokalbedøvelse. - Lokal muskelblokkade Botox (botulinumtoksin) Lammer blæremuskel. Nytt prinsipp, foreløpig begrenset bruk. Intramuskulært i detrusor via cystoskop Detrusor-sfinkter dyssynergi - Spasmolytika Baklofen/ Lioresal Demper aktiviteten i sfinkter, men ofte utilstrekkelig. Per os. - Lokalt spasmolytikum Botox (botulinumtoksin) Lammer lukkemuskel. Nytt prinsipp, foreløpig liten erfaring ved anvendelse i urinveier og begrenset bruk. Intramuskulært i sfinkter via cystoskop. - Alfablokkere Carduran, Omnic, Xatral Relakserer glatt muskulatur i prostata og blærehals. Ofte utilstrekkelig effekt. Per os Detrusor underaktivitet - Parasympatikomimetikum Karbacholin Øke blæreaktiviteten. Av og til effekt ved en inkomplett nevrologisk skade. Brukes sjelden pga. bivirkninger og at virkningen er dårlig

8 Per os/intramuskulært Polyuri - Antidiuretikum Minirin (syntetisk vasopressin) Reduserer urinmengde. Per os/nesedråper/nesespray/ intravenøst for en kort periode, eller ved spesielle behov. 5.3 Operativ behandling Operasjon kan være aktuelt når annen behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Behandlingen må tilpasses den enkeltes dysfunksjon, behov, motivasjon og evner. Grundig utredning og informasjon før behandlingen er viktig, og pasienten må være fysisk og psykisk skikket til å gjennomgå et kirurgisk inngrep. Dette oppnås ved kontakt med urolog, stomiterapeut og uroterapeut, samt evt. representant fra Norilco. Hos noen ryggmargsskadde vil det være nødvendig å gjøre en urinavledning (stomi) for å oppnå kontinens og/eller beskytte øvre urinveier og nyrer. Kontinent stomi (eks. Koch`s reservoar). En ny blære konstrueres av tykk- eller tynntarm. Reservoaret har returventiler/nippler som festes til huden. Reservoaret tømmes med IK. På grunn av slimproduksjon må det benyttes større charriére enn ved ordinær IK. Krever god nok håndfunksjon til selv å kunne tømme reservoaret. Inkontinent stomi (Bricker avledning). Urinlederne kobles til en bit tynntarm og ledes ut gjennom bukveggen. Urinen tømmes kontinuerlig ut i en oppsamlende stomipose. Pasienten benytter urinoppsamlingsutstyr. Andre aktuelle operative inngrep er: Enterocystoplastikk eks. CLAM Urinblæren utvides ved å operere inn et stykke av tarmen. Mål: God blærekapasitet og reduksjon av detrusoraktivitet. Pasienten oppnår redusert urinlekkasje og de fleste benytter IK. Ekstern sfinkterotomi Spalting av den ytre lukkemuskelen i urinrøret. Mål: Hindre høyt blæretrykk og fare for nyreskade. Pasienten blir helt eller delvis inkontinent for urin og må bruke uridom. IK kan være nødvendig ved ufullstendig blæretømming. Mitrofanoff Ved hjelp av blindtarmen (eller tynntarmen) konstrueres en ny urinavledning gjennom bukveggen. Urinrøret kan om nødvendig syes igjen ved blærehalsen, eller man kan gjøre andre kontinensfremmende operasjoner på urinrøret. Mål: Kontinent utløp fra urinblæren til bukveggen som skal være lett å kateterisere. Pasienten benytter IK. SARS (Sacral anterior root stimulation) Sensoriske nervetråder kuttes og elektroder implanteres sakralt for å stimulere motoriske nervetråder. Dette skjer manuelt via en ekstern elektrisk nervestimulator. Behandlingen utføres foreløpig ikke i Norge Mål: Regelmessig tømming av urinblæren. 5.4 Hjelpemidler Urinoppsamlingsutstyr benyttes ved urinlekkasje. Hjelpemidlene må tilpasses den enkeltes behov og være praktiske. Regelmessige skift av disse er viktig pga. risiko for UVI og hudproblemer. Uridom Urinposer Uridom - Anbefalt å skifte minimum to ganger daglig. - Forskjellige størrelser og materialer. (OBS! Bruk lateksfrie produkter.) - Selvklebende eller med festetape. - Kombineres med urinposer. Urinpose - Størrelser fra ml. - En eller flerkammerpose med eller uten tappekran. - Fikseres til legg/lår eller til seng ved sengeleie. Inkontinensbind - Forskjellige typer/størrelser og oppsugingsevne. - Kombineres med truse som holder bleien på plass. 6. KOMPLIKASJONER Ryggmargsskadde er spesielt utsatt for komplikasjoner i urinveiene. Vi har valgt å konsentrere oss om følgende: 6.1 Urinveisinfeksjon (UVI) Fortsatt er både akutt og kronisk UVI den hyppigste årsaken til sykdom hos ryggmargsskadde. KJENNETEGN VED USIKKER UVI: - Bakteriuri (oppvekst av spesifikk mengde bakterier i urin). - Urinen kan være grumsete og illeluktende. - Den ryggmargsskadde føler seg slapp og uopplagt. - Økte spasmer

9 KJENNETEGN VED SIKKER UVI: - Bakteriuri med kliniske symptomer. Feber og/eller nedsatt allmenntilstand. - Økning i infeksjonsparametre (CRP, SR). - Kraftig økte spasmer. - Økte autonome reaksjoner som svette og frysninger. - Autonom dysrefleksi hos pasienter med ryggmargsskade > Th6. - Forandret blærefunksjon, lekkasje /økt lekkasje, svie/brenning ved vannlating og smerter over symfysen. KJENNETEGN VED RESIDIVERENDE UVI: - Mer enn to sikre UVI i året. - Ofte mer enn en bakterietype. Medvirkende årsak - Forstyrrelse i urinveienes normale forsvarsmekanismer: -Redusert urinstrøm og økt resturin. - Redusert blodforsyning under skadestedet. - Overstrekk av blæren med derpå følgende skade av urotelet/ og evt. blærens tømmefunksjon (resturin). - Instrumentering av nedre urinveier, f.eks. bruk av KAD. - Andre sykdomstilstander, f.eks. prostatitt, epididymitt og konkrementer. Utredning ved UVI - Urinprøve. - Kartlegging av vannlatingsmetode (teknikk, hygiene og frekvens ved IK, samt bruk av urinoppsamlingsutstyr). -Vurdering av ernæringstilstand (spesielt drikkemengde). -Vurdering av psykisk tilstand og egenomsorg (depresjon). Utredning ved residiverende UVI - Urinprøve med IK eller blærepunksjon til bakteriologisk undersøkelse. - Kartlegging av vannlatingsmetode (teknikk, hygiene og frekvens ved IK samt bruk av urinoppsamlingsutstyr). - Kontroll av resturin. - Ultralyd, cystometri, evt. cystoskopi/miksjonscystografi. -Evt. infeksjonsstatus og blodkultur. Behandling - Finne årsak til infeksjon og gi riktig behandling (eks. øke kateteriseringsfrekvens). - Sikker UVI behandles i 2-3 uker med antibiotika etter resistensbestemmelse. - Asymptomatisk bakteriuri behandles ikke. - UVI/bakteriuri hos risikopasienter (nyskadde og pasienter med refluks/ nyreskade) behandles individuelt. Forebyggende behandling - Regelmessig blæretømming der volum ikke overskrider 400 ml. - Drikkemengde per døgn bør være minimum 1,5 liter. - Surgjørende behandling f.eks. C-vitamin 10 mg/kg/døgn alene eller i kombinasjon med Hiprex. -Tranebær kapsler/juice eller saft av ville bær. 6.2 Autonom dysrefleksi (AD) - Defineres som et sympatikus hyperaktivitetssyndrom utløst av stimuli nedenfor skadenivå. - Forekommer hos ryggmargsskadde med komplett skade over Th 6 og særlig tetraplegikere. - Oppstår etter at den spinale sjokkfasen er over. - Høyt blodtrykk med bankende hodepine. - Bradycardi, svimmelhet. - Svetting/flushing over skadested. - Frysninger/gåsehud. Årsak - Full urinblære. - UVI. - Instrumentering av nedre urinveier. - Detrusor-sfinkter dyssynergi. - Trykksår. - Neglerotbetennelse. - Obstipasjon. - Samleie. - Nyrestein. - Skader i muskel-/skjelettsystemet. - Infeksjoner i gastrointestinal tractus f.eks. appendisitt

10 Behandling - Løsne/fjern stramme klær, støttekorsett og elastiske strømper. - Mest mulig oppreist stilling. Ved sengeleie: Hev hjertebrettet og senk fotenden. - Kateterisering (IK) umiddelbart. -Mål blodtrykk. - Medikamentell behandling med 10 mg Nifedipin kapsel, denne bites over og innholdet holdes under tungen eller svelges. Kan gjentas etter 30 minutter. hvis symptomene på AD vedvarer. - Kontakt lege. - Hvis vedvarende symptomer, må bakenforliggende årsak utredes, evt. som øyeblikkelig hjelp innleggelse. Forebyggende behandling - God egenomsorg i forhold til vannlatingsforstyrrelse, tarmfunksjon og hudpleie. -Nifedipin tbl mg daglig. 6.3 Refluks og hydronefrose Med refluks menes tilbakestrømning av urin til urinledere og/eller nyrer. Refluks kan medføre hydronefrose (økt ansamling av urin i nyrebekken og samlesystem) og akutt eller kronisk pyelonefritt med nyresvikt. Hvis hydronefrosen oppdages tidlig, kan tilstanden være reversibel. - Residiverende UVI. - Nyrebekkenbetennelse. Årsak - Høyt trykk i blæren (eks ved detrusor-sfinkter dyssynergi). - Urinveisinfeksjon. -Medfødt svakhet i blære/ ureterovergang. -Medfødt svakhet i nyrebekken/ ureterovergang. - Andre anatomiske forhold. Behandling - Medikamentell behandling med antikolinergika. - Regelmessig og/eller hyppigere IK. - Behandling av UVI. - Evt. operasjon. 6.4 Blærestein - Blod i urin. - Hyppig UVI. - Smerter i nedre del av rygg. - Feber. Årsak - Opphopning av mineralsalter i urinen eller innkapslede mikrokolonier av steindannende bakterier. Dannes ofte av kalkutfellinger etter innlagt KAD. Behandling - Steinknusing via cystoskop. Forebyggende behandling - Rikelig drikke og kostholdsveiledning. - Regelmessig RIK. 6.5 Nyre- og ureterstein - Blod i urin. - Hyppig UVI. - Smerter i nedre del av rygg. - Feber. 7. PSYKOSOSIALE KONSEKVENSER Den ryggmargsskadde har helt eller delvis tapt kontroll over vannlatingen. For noen innebærer dette et stort behov for hjelp og avhengighet av andre til intime gjøremål. Årsak - Bakterielle UVI danner infeksjonsteiner særlig av bakterietypen proteus. Behandling - Smertestillende. - Ulike typer steinknusing. - Operasjon. Ved vannlatingsforstyrrelse oppleves inkontinens oftest som en større sosial bekymring enn et medisinsk problem. Mange har skamfølelse og et dårlig selvbilde pga. urinlekkasje. Redsel for 18 19

11 urinlukt og synlig inkontinensutstyr er også en del av bekymringen. Dermed utvikler noen ugunstige handlingsmønstre f.eks.: - Redusert væskeinntak. - Unødvendig bruk av bleier/bind. - Nitidig planlegging av daglige aktiviteter. - Redusert sosial deltagelse, som i ytterste konsekvens kan føre til isolasjon. Sykepleierens oppgave er å gi den ryggmargsskadde innsikt om sin vannlatingsforstyrrelse gjennom undervisning og veiledning. Målsetting er at den ryggmargsskadde og sykepleieren i samarbeid med andre faggrupper (ergoterapeut, lege) og pårørende, finner behandlingstiltak som er individuelt tilpasset. Begrepsdefinisjoner Autonom dysrefleksi (AD): Sympatikus hyperaktivitetssyndrom utløst av stimuli nedenfor skadenivå. Bakteriuri: Forekomst av bakterier i urinen. BladderScan: Ultralydapparat til å måle urinmengde i blæren. Detrusor: Blæreveggens muskel som trekker sammen blæren og presser ut urinen. Detrusoroveraktivitet: Ikke-viljestyrte sammentrekninger av detrusor hos person med nevrologisk skade i sakrale segmenter og intakt sakral refleksbue. Detrusor underaktivitet: Fravær av sammentrekning i detrusor. Kontraksjoner av redusert styrke, som resulterer i ufullstendig blæretømming eller/og nedsatt mulighet for fullstendig blæretømming innefor normal tidsbruk. Detrusor-sfinkter dyssynergi: Oppstår når den normale refleksavslappingen av blærens hals/sfinkter er tapt, slik at det er sammentrekning av sfinkter og detrusor samtidig. Hematuri: Utskillelse av blod i urinen (synlig eller påvist kjemisk ved stix). Hydronefrose: Utvidelse av nyrebekkenet. Inkomplett RMS: Enkelte nervebaner er fortsatt intakt, og hudfølelse og frivillig motorisk bevegelse nedenfor skadestedet kan forekomme også i de sakrale segmenter. IK (intermitterende kateterisering): Kateterisering med jevne mellomrom. Komplett RMS: Tap av all sensorisk og motorisk nerveaktivitet til områder nedenfor skadestedet. Nevrogen blære: Skade på nervebaner til blæren som medfører forstyrrelse av normal blærefunksjon. Overflow inkontinens: Blæren tømmer seg passivt når volumet er over en viss mengde. Paraplegi: Lammelse av begge underekstrimiteter. Polyuri: Økt urinproduksjon, mer enn 2,8 l urin per 24 timer hos voksne. Refleksblære: Reflektorisk eller volumtrigget tømming av blæren for eksempel ved manuell banking over symfysen eller stimulering på andre måter. Refluks: Tilbakeløp av urinen fra blære til urinledere (ureteres). Resturin: Urin som gjenstår i blæren umiddelbart etter vannlating. RIK: Ren intermitterende kateterisering. SIK: Steril intermitterende kateterisering. Spasmer: Ufrivillige, krampelignende bevegelser i muskulaturen. Sfinkter: Lukkemuskel for eksempel i urinrør. Spinal sjokkfase: Redusert eller opphevet muskelspenning blant annet i blæren første tiden etter skade. Striktur: Forsnevring i rørformede organer. Tetraplegi: Lammelse av alle fire ekstremiteter. Urgency: Følelse av et plutselig tvingende behov for å late vannet som er vanskelig å undertrykke. Urge inkontinens: Ufrivillig vannlating samtidig med eller etterfulgt av urgency. Urininkontinens: All ufrivillig vannlating

12 Urinretensjon: - Akutt: Smertefull palpabel eller perkusabel blære når pasienten ikke kan late vannet - Kronisk: Ikke smertefull blære, som er palpabel eller perkusabel etter vannlating. Disse pasienter kan være inkontinente. UVI (urinveisinfeksjon): Bakteriuri med kliniske symptomer. Uretra: Urinrør. Litteratur Abrams Paul et al.: The Standardisation of Terminology of Lower Urinary Tract Function : Report from the Standardisation sub-committee of the International Continence society Neurourology and urodynamics 21: (2002) DOI /nau Bakke A.: Physical and phychological complications in patients treated with clean intermittent catheterization. Scandinavian Journal of Urology and Nephrology, supplement 150:199 Bakke A, Digranes A.: Bacteriuria in patients treated with clean intermittent catheterization Scand J Infect Dis 1991; 223:577:582 Bakke A: Physical predictors of infection in patients treated with clean intermittent catheterization: a prospective 7-year study British Journal of Urology 1997, 79:85-90 Folkehelsa: Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner Statens institutt for folkehelse, Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Nordberg AS Oslo mars opplag november Fredriksen Arnhild: Kateterisering av de nedre urinveier Akribe forlag Glott Thomas et al.: Vannlatingsproblemer etter traumatisk ryggmargskade Tidsskr Nor Lægeforening nr 23, 1995; 115: Guttmann L, Frankel H: The value of intermittent catheterization in the early management of traumatic paraplegia and tetraplegia. Paraplegia 1966; 4: Harket Siri: Opplæring av barnehageansatte i ren intermitterende kateterisering hos barn med ryggmargsbrokk Spina 2/10. Klevmark Bjørn: Klassifisering og diagnostikk av funksjonsforstyrrelser i de nedre urinveier. Lapides J et al.: Clean intermittent self-catheterization in the treatment of urinary tract disease J Urol.1972; 107: Nationella ryggmærgskaerådet: Utvidgad uppfølging Version 3.4, Nielsen Niels Holm: Klinisk ordbog, 1995, ISBN Perrouin-Verbe B: Clean intermittent catheterization from the acute period in spinal cord injury patients. Long-term evaluation of urethral and genital tolerance Paraplegia 1995; 33: Statens helsetilsyn: Veiledningsserie: Behandling av ryggmargsskadde i Norge, Waller L: Clean intermittent catheterization in spinal cord injury patients: Long term follow up of a hydrophilic low-friction technique Journal of Urology 1995; 153 (Feb): Wyndale JJ, Maes D: Clean intermittent self-catheterization A 12-year followup Journal of Urology 1990; 143(May): Wyndale JJ: Review Intermittent catheterization: which is the optimal technique? Spinal Cord (2002) 40, Zejdlik Cynthia Perry: Management of Spinal Cord Injury, 1992, ISBN Upublisert materiale Bakke August: Nevrogene blærelidelser- typer- utredningbehandling forelesning Bakke August: Urinveisforstyrrelse Bakke August: Urodynamiske undersøkelser forelesning Glott Thomas: Langtidsfølge av nevrogen urinblære forelesning Glott Thomas: Infeksjoner ved nevrogen urinblære-utredning og behandling forelesning Shultz Alexander: Kirurgisk behandling av blæredysfunksjon ved spinalskade forelesning

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Oppfølging av barn og unge med MMC - urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Overlege Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet Barn med MMC Majoriteten født med normale øvre urinveier, men 60% får skade

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er MANN www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er KVINNE www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av

Detaljer

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Urodynamisk utredning seksjonsoverlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Flowmetri Cystometri Inntil 10 ml/min fysiologisk fylningshastighet 10-100 ml/min moderat Over 100 ml/min rask Urethra trykk profil

Detaljer

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide

Detaljer

ABC. om urinveiene for deg med ryggmargsskade

ABC. om urinveiene for deg med ryggmargsskade ABC om urinveiene for deg med ryggmargsskade - Målgruppe: PASIENTER, BRUKERE OG PÅRØRENDE - Innholdsfortegnelse Formål med heftet... 5 Egen innsats... 6 Anatomi... 7 ryggsøylen... 7 Nervesystemet... 8

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

Nevrogen blæreforstyrrelse

Nevrogen blæreforstyrrelse Praktisk urologisk oppfølging av barn og unge Fagdager om oppfølging av barn med ryggmargsbrokk TRS Sunnaas 1 og 2. Des 2011 Teoretisk innføring Nevrogen blæreforstyrrelse Aden Kasuistikker - Arneberg/Aden

Detaljer

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade 1 Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade Overlege Annette van der Meer Halvorsen Avdeling for Spinalskader St.Olavs Hospital 2 Ryggmargsskade 3 Ryggmargsskade 4 Behandling - rehabilitering,akuttfasen

Detaljer

ABC. om urinveiene og ryggmargsskade for helsepersonell

ABC. om urinveiene og ryggmargsskade for helsepersonell ABC om urinveiene og ryggmargsskade for helsepersonell - Målgruppe: HELSEPERSONELL - Innholdsfortegnelse Formål med heftet... 5 Hva er en ryggmargsskade?... 6 ryggmargen og nervesystemet anatomi og funksjoner...

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter En god start med LoFric Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter Det kan være et problem å ikke få tømt urinblæren på normalt vis. Dette kan ramme hvem som helst, når som helst i livet, uavhengig av alder

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Overaktiv blære (OAB) International Continence Society 2002- definisjon: Symptomkompleks

Detaljer

Intermitterende kateter versus permanent kateter

Intermitterende kateter versus permanent kateter Intermitterende kateter versus permanent kateter Inger J. Stokkan Uroterapeut/sykepleier St.Olavs hospital,trondheim Nidaroskongressen,21oktober 2013 Innhold Anatomi Årsak til kateterbehov Intermitterende

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen?

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? LoFric Sense er veldig enkelt og praktisk jeg hadde ikke klart meg uten! Med LoFric Sense ble jeg selvstendig igjen. Jeg sover bedre etter at jeg

Detaljer

Dilatasjonsveiledning

Dilatasjonsveiledning Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn Blæretømming ved selvkateterisering for menn 1 Til deg som skal starte med kateterisering I denne brosjyren kan du lese om regelmessig blæretømming med hydrofile tappekatetre. Metoden kalles RIK, ren intermitterende

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Prostatakreft-en livsendring. Cystoskopi og bacteriuri/- infeksjonshyppighet. Ryggmargskadde, RIK og urinveisinfeksjoner.

Prostatakreft-en livsendring. Cystoskopi og bacteriuri/- infeksjonshyppighet. Ryggmargskadde, RIK og urinveisinfeksjoner. Nr. 2 Juni 2008 19. årg. Prostatakreft-en livsendring Cystoskopi og bacteriuri/- infeksjonshyppighet Ryggmargskadde, RIK og urinveisinfeksjoner EAUN, Milano 2008 FSU vårkurs 2008, Ålesund Nytt styre i

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner Blæretømming ved selvkateterisering for kvinner 1 Innhold Til deg som skal starte med kateterisering....3 Kvinner og RIK....5 Normal funksjon i nyrer og urinveier....6 Kvinnens nedre urinveier....7 Normal

Detaljer

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no Vannlating og tarmfunksjon til besvær www.ms.no Tekst: Uroterapeut Eija L. Emblem Foto: morguefile.com og istockphoto.com Layout: Torill Older Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Utgitt med støtte fra Allergan

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Pasienter med ryggmargsskade: Erfaringer fra tilpasning av sittestilling i bil

Pasienter med ryggmargsskade: Erfaringer fra tilpasning av sittestilling i bil Pasienter med ryggmargsskade: Erfaringer fra tilpasning av sittestilling i bil Elise Fjellvik-Næss, Hege Ludvigsen og Fariba H. Panahi Rådgivere/Ergoterapeut Nav hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Bilsenter

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

Konsekvensene ved ikke å følge reglene kan bl.a. være nyresvikt, nyrebetennelse, urin-veisinfeksjon, som igjen i verste fall kan gi nyreskader.

Konsekvensene ved ikke å følge reglene kan bl.a. være nyresvikt, nyrebetennelse, urin-veisinfeksjon, som igjen i verste fall kan gi nyreskader. Urologi (Kilde: ASTRA) Den viktigste funksjonen til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer. Avfallsstoffene skilles ut via urinen. Gjennom urinlederne blir urinen ledet ned til urinblæren, hvor urinen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge Norsk Enureseforum MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Hvorfor dette kurset? Utbredt helseproblem Forhindre psykiske

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

FERTI CARE personal. Brukerveiledning

FERTI CARE personal. Brukerveiledning FERTI CARE personal Brukerveiledning 0459 Multicept A/S Frederiksberg Alle 32, 2.th DK-1820 Frederiksberg Danmark Telefon: +45 4576 0515 Telefaks: +45 4576 0516 E-mail: info@multicept.com www.multicept.com

Detaljer

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Sjukehusinfeksjonar (= nosokomiale infeksjonar) helsetenesteassosierte infeksjonar (HAI) er definert som alle infeksjonar som oppstår under,

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter

Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter Velkommen til MEDIQ Fana Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter Blåresepter Bandagisten for hele

Detaljer

Å arbeide med urininkontinens

Å arbeide med urininkontinens Søbstad Undervisningssykehjem HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Å arbeide med urininkontinens i praksis - utfordringer knyttet til å arbeide med urininkontinens på et sykehjem Halldor Skard Søbstad Undervisningssykehjem

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskningskonferanse I regi av Forskningsrådet, Oslo 12. februar 2013 Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Presentasjon av

Detaljer

Urininkontinens og UVI. Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus

Urininkontinens og UVI. Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Urininkontinens og UVI Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Emnekurs geriatri SIHF 20.02.2014 De nedre vannveier - aldersforandringer Glatte muskelfibre

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Vannlatingsproblemer og urinveiskomplikasjoner hos ungdom og voksne med myelomeningocele

Vannlatingsproblemer og urinveiskomplikasjoner hos ungdom og voksne med myelomeningocele Vannlatingsproblemer og urinveiskomplikasjoner hos ungdom og voksne med myelomeningocele Formålet med denne studien var å undersøke vannlatingsproblemer og urinveiskomplikasjoner hos en gruppe personer

Detaljer

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse

Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon. Mirjam Lukasse Hvor pålitelig er en bladderscan til å oppdage postpartum Urinretensjon Mirjam Lukasse Definisjon av post partum urinretensjon (PUR) etter mengden på post-void residual bladder volume (PVRBV), dvs. volumet

Detaljer

Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver

Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver Vurdering og behandling av kolorektale funksjonsproblemer etter ryggmargsskade (RMS) Tom Tørhaug, overlege / ph.d kandidat / senior rådgiver 1 Images of health and disability, WHO 2009 Title: Double burden

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Kort om ryggmargsbrokk

Kort om ryggmargsbrokk Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje.

Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje. Refusjonsrapport - Toviaz til behandling av overaktiv blære med og uten lekkasje. 1 Oppsummering Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for fesoterodin (Toviaz) etter forskrift av 28. juni 2007 nr.

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Bakgrunn for modellen

Bakgrunn for modellen OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Nettside: www.sunnaas.no/trs

Nettside: www.sunnaas.no/trs Nettside: www.sunnaas.no/trs Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff lege Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Hva skal jeg belyse? Utviklingen av ryggmargsbrokk på fosterstadiet Hjerne og ryggmarg

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen Forutsigbar tarmtømming Veiledning i bruk av Peristeen Innhold Innledning....3 Tarmens anatomi...4 Forstyrrelser i tarmen...5 Peristeen - en forutsigbar tarmtømmingsmetode....6 Tarmtømmingsdagbok, voksne................................

Detaljer