Konsekvensene ved ikke å følge reglene kan bl.a. være nyresvikt, nyrebetennelse, urin-veisinfeksjon, som igjen i verste fall kan gi nyreskader.
|
|
- Tove Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Urologi (Kilde: ASTRA) Den viktigste funksjonen til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer. Avfallsstoffene skilles ut via urinen. Gjennom urinlederne blir urinen ledet ned til urinblæren, hvor urinen samles som i en beholder. For å fungere som en pålitelig beholder, må blæremuskulaturen være avslappet, urinrøret lukket og lukkemuskelen sammentrukket. Vi bestemmer selv når vi vil tømme blæren, da slapper lukkemuskelen av, urinrøret blir kortere og blæremuskulaturen trekker seg sammen. Dette styres fra nerver i hjerne og ryggmarg. Når blæren inneholder ml urin, tømmer vi den, dette gjør vi ca 4 5 ganger i døgnet. Det kan imidlertid være flere årsaker til at blæren ikke tømmer seg. Ryggmargsbrokk kan være en av årsakene. Her kan det å kateterisere seg være til stor hjelp for vannlatingen. Det føres da et kateter opp i urinblæren med jevne mellomrom. Det er legen som bestemmer hvor ofte det er nødvendig, ut ifra blærefunksjonen. Når det gjelder barn, er det svært viktig at de er delaktig i kateteriseringen slik at de kan utføre den så tidlig som mulig selv. Helt fra 5-årsalderen er det mulig å klare dette selv. Det er viktig å tømme blæren tom. Et lett rykk på magen mens kateteret er inne kan Tære til hjelp. Kateteret må også trekkes langsomt ut. Hvis det er urin igjen i blæren, er let større fare for å få urinveisinfeksjon. Foruten det å tømme blæren regelmessig, er det viktig med god hygiene. Håndvask før hver kateterisering. Det er en naturlig bakterieflora som beskytter mot infeksjoner, og for ikke å vaske bort denne, holder det å vaske nedentil en gang per dag. Har man problemer med lekkasje, må det vaskes oftere. Det er svært viktig å levere urinprøver regelmessig. Konsekvensene ved ikke å følge reglene kan bl.a. være nyresvikt, nyrebetennelse, urin-veisinfeksjon, som igjen i verste fall kan gi nyreskader. Symptomer på urinveisinfeksjon kan være f.eks. stygg lukt av urinen, vondt når man later vannet, feber, blod i urinen, ev. oftere trang til å late vannet. Dersom man har noen av disse symptomene, bør lege kontaktes. Når det gjelder praktiske løsninger, sittestillinger etc. ved kateterisering, henvises det til Astras brosjyre om selvkateterisering. Prøver, oppfølging og undersøkelser Urologisk utrednings- og oppfølgingsprogram for pasienter med myelomeningocele (MMC) og andre barn med spinale skader og sykdommer. (Handlingsprogram for helseregion Ill) Av August Bakke, overlege dr. med., urologisk avd, Haukeland sykehus Barn med spinale skader trenger tett og nøyaktig oppfølging for å forhindre skader på de øvrige urinveier samt behandle blæredysfunksjonen så godt som mulig med henblikk på kontinens,
2 infeksjoner etc. Det har vist seg at det krever et stramt utrednings- og kontrollopplegg. Man ønsker som regel å ha pasienten (med en eller begge foreldre) innlagt hos oss (barnekirurgisk enhet) i forbindelse med kontrollene. Hva som gjøres ved de ulike alderstrinn / tidspunkt etter skade / sykdomsdebut, fremgår i hovedtrekk av vedlagt oversiktsskjema. Det er i tillegg utarbeidet et detaljert registreringsskjema med en rekke underskjemaer som skal benyttes ved de enkelte undersøkelsene / kontrollene. Det er meningen at det skal kunne benyttes ved alle spinale skader som trenger urologisk utredning / kontroll. Skjemaet er derfor omfattende, og inneholder elementer som for eksempel ikke er aktuelle for de aller minste barna. Om nødvendig må man legge individuelle utredningsplaner. Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende: Når et barn blir født med MMC eller annen spinal lidelse, ber man om at man blir varslet. Erfaringsmessig skjer det lite nytt med urinveiene i løpet av de 3 4 første månedene. Man må imidlertid være oppmerksom på at det kan ha skjedd mye før fødselen. Det må derfor kartlegges om barnet har reflux, distendert blære eller annen urinveis- patologi. Tømmes ikke blæren tilfredsstillende, skal det startes intermitterende kateterisering (SIKlRIK). Ansvaret for den primære utredning (ultralyd / MUCG ev. miksjonsobservasjon) og behandling må ligge hos de barneleger som har ansvaret for barnet. Det må bestilles rtg. urografi, som anbefales tatt ved 3 (4) måneders alder. Barnet tas så inn hos oss ved ca. 4 måneders alder. Man ber om at opplysninger tilsvarende side 1 i registreringsskjema (høyde, shunt, komplikasjoner etc.) samt resultatene av ultralyd, urografi, MUCG og ev. miksjonsobservasjon foreligger ved innkomsten. Under oppholdet her får barnet de nødvendige tester i henhold til skjemaet samt nødvendig rådgivning. De påfølgende kontroller vil i hovedsak også bli som inneliggende, men det kan bli aktuelt å ha kontroller ambulant enten hyppigere enn hvert år, f.eks. kontroll av medikamentbruk, eller tilstanden er så stabil at man ikke finner det nødvendig å ha så omfattende kontroll som den skisserte. Det er imidlertid 3 perioder som er viktige og som i de aller fleste tilfeller krever innleggelse. Disse er: Ved l-årsalderen, 4 6 år og når de går inn i puberteten. Om barn i puberteten, ungdommer og voksne skal kontrolleres som inneliggende, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det kan oftest være rasjonelt å ha dem innlagt, men her kommer pasientens ønsker og behov sterkt inn. Ut over det som står i skjemaet, må man hos disse også være åpen for seksualrådgivning. For pasienter som ikke sokner direkte til regionsykehus, vil man i utgangspunktet prøve å legge all ultralyd og røntgenundersøkelser til dere lokale sykehus. Der hvor det skjer, må resultatene av undersøkelsene oversendes oss før innleggelsen. Intensjonene var at det samme skulle gjøres også for isotoprenografis vedkommende, men det viser seg at undersøkelsesmetodene varierer så mye mellom de aktuelle sykehusene at resultatene ikke lar seg sammenlikne. Nevrourologisk handlingsprogram for pasienter med lllyelollleningocele (Dette er et ønske for hele landet.)
3 1. Utredning og behandling av pasienter med MMC skal i prinsippet være regionalisert. I Norge er det knapt 400 slike pasienter, dvs. i underkant av 100 pr. million. Disse kan frem-bringe et svært variert spekter av nevrourologiske tilstander. I enkelte tilfeller kan det derfor være nødvendig og ønskelig med samarbeid over regiongrensene. 2. MMC-pasientene har i utgangspunktet en nevrogen blæredysfunksjon. De aller fleste har en potensiell risiko for å utvikle nyreskade. Nyreskaden er som regel en følge av deres dysfunksjon og urinveisinfeksjoner. For å kunne diagnostisere og deretter ta de nødvendige forholdsregler / starte behandling, ønsker man å ha et standardisert utrednings- og oppfølgingsprogram. Dette programmet er ment å være et generelt minimumsprogram. Det kan og skal selvsagt avvikles dersom det er medisinske begrunnelser for det. 3. Programmet tar sikte på å kartlegge blærens funksjoner med cystometri, miks-jonsobservasjon og bleieveietest. Videre kartlegging av nyrebekken og ureter med urografi, miksjonscystouretrografi (MUCG) og ultralyd samt kartlegge nyrenes funksjon med urografi, renografi, minirintest og kreatinin. Det vises til vedlagte skjematiske oversikt. Noe av dette kan gjøres i regi av de fylkeskommunale habiliteringsenhetene, men prinsipielt er det en fordel at mesteparten skjer på et regionsenter. 4. På grunn av erfaringsmessig store forandringer første leveår, ønsker man å gjennomføre 3 undersøkelser innen barnet er 12 måneder gammelt. Deretter gjøres årlige kontroller. I tillegg til forandringer som kan skje første. leveår, kan urodynamiske forandringer skje i hele oppveksten (tethered cord, cystopyelonefritter etc.). Spesielt utsatt er barna i 4 5-årsalderen og i tiden rundt puberteten. Man bør derfor være spesielt oppmerksom i disse periodene. 5. De fylkeskommunale habiliteringsenhetene i samarbeid med primærhelsetjenesten skal ha det daglige ansvaret for disse pasientene. Det innebærer at regelmessige urinkontroller, oppfølging av behandlingstiltak samt utredninger i samarbeid med det regionale teamet gjøres av disse. Dette krever en regelmessig rapportering begge veier. De ulike urologiske undersøkelsene. Urinprøve: Formål: Se på eventuell oppvekst av bakterier/ hva slags bakterietype 1 urinen. Minirintest: Barnet dryppes med Minirin nesedråper (lg). Etter vannlatning / eventuell kateterisering tas urinprøve (I) 2 til 3 timer etter drypping og urinprøve (Il) 5 6 timer etter drypping. Formål: Å måle nyrenes evne til å konsentrere urin. Flow: Måler «styrken» på urinstrålen. (Spesialdo på urologisk avd.) Resturinbestemmelse: Ved hjelp av et ultralydapparat måles gjenværende urin i blæren etter vannlatningen. Isotoprenografi: Barnet får på EMLA bedøvelseskrem og lagt inn venflon på avdelingen. Et svakt radioaktivt stoff sprøytes inn i venflonen, og det tas bilder av nyrer / urinveier i 45 minutter (90 bilder). Undersøkelsen tar totalt 1 1 1/2 time. Formål: Se på nyrenes evne til å skille ut urin. Underveis tas også en blodprøve fra armen eller lysken. Undersøkelsen er ikke smertefull. Cystometri: Barnet får lagt inn et kateter til blæra og en trykkmåler i endetarmsåpningen blæra blir fylt med fysiologisk saltvann. Formål: Måle trykkforhold i blæra. Ved hjelp av kurvemålinger måles
4 sammentrekninger og avslapping i blæra. Vannlatningstrang registreres. Undersøkelsen tar ca. 1 time. Den er ikke smertefull. Miksjonsobservasjon over 4 timer: Vannlatning registreres kontinuerlig i 4 timer. Resturinbestemmelse gjøres etter hver vannlatning. Etter endt undersøkelse måles blærevolumet med ultralyd. Verdt å vite om nyrene og urinveiene Overlege Thomas Glott, Sunnaas sykehus Nyrene og urinveiene skal sammen sørge for at vi kvitter oss med vann og vannløselige avfallsstoffer på en effektiv og kontrollert måte. Ved forstyrrelser av urinblærens funksjon forekommer ofte tap av kontroll over vannlating og urinlekkasje. Forstyrrelser i urinblærens funksjon kan også gi problemer med å få tømt seg skikkelig, slik at urinblæren mesteparten av dagen er som en «utspilt ballong». Går man rundt med urinblæra som en «utspilt ballong» hele dagen, kan dette presse feil vei mot nyrene og medfure trykkskade (refluks og hydronefrose). Bakterier I tillegg er urin «bakteriemat», og disse vil formere seg raskt i en urinblære som aldri blir ordentlig tømt. Når bakteriene tar vokst seg opp til et tilstrekkelig antall, kan de gi plager (symptomer) på forskjellige måter som hyppigere vannlatingstrang, økende urinlekkasje og svie. I tillegg kan vi legge merke til forandringer som illeluktende og grumset urin. Er bakteriene ordentlig hissige, kan de finne veien opp til nyrene og sette i gang en kraftig infeksjon der også. Dette merker de fleste ved at de føler seg «skikkelig syke» med feber og slapphet. Noen merker også ømhet bak på ryggen innenfor ribbeina der hvor nyrene ligger. Vi kaller dette ofte for nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) eller øvre urinveisinfeksjon. Uten riktig behandling med medisiner ( antibiotika) kan infeksjonen skade nyrene og lage arr som også reduserer nyrenes funksjon. Det finnes også en rekke andre årsaker til skader av nyrene, men for personer med ryggmargsbrokk er øket trykk i urinblære og infeksjoner i nyrene de to viktigste grunnene. Det er mange med ryggmargsbrokk som ikke kjenner at de går rundt med for høyt trykk i urinblæren. Mange har liten følelse av at urinblæra fylles, og urin tømmer seg først når lukkemuskelen i urinrøret ikke klarer å holde mer igjen. Trykket i urinblæren måler vi ved hjelp av et kateter (cystometri), og hos de aller fleste med ryggmargsbrokk er dette en undersøkelse som må gjøres med ett eller et par års mellomrom. Vi kan bruke ultralyd til å måle om urinblæra tømmer seg helt (resturinmåling). Infeksjoner Infeksjoner i nyrene gir stort sett alltid plager og tegn som vi legger merke til. Det er viktig å ta en legeundersøkelse dersom man er i tvil om det er en infeksjon i nyrene eller noe annet (influensa eller lignende). Legen vil ta urinprøve og blodprøve for å sikre seg at diagnosen er korrekt, og for å finne ut av hvilken type medisin som er effektiv. Noen ganger må man bytte medisin underveis i behandlingen. Blir man riktig dårlig, for eksempel at man ikke orker å ta tabletter, er det nødvendig med innleggelse på sykehus. Dersom nyrene svikter, furer dette til opphopning av avfallstoffer i blodet, noe som i verste fall kan være livstruende. Nesten alle med ryggmargbrokk blir født med normale nyrer. Det er derfor det allerede fra nyfødtperioden er viktig å forhindre skade av nyrene som vi trenger resten av livet. Vi er født med god nyrekapasitet, men problemet er at vi ikke vil legge merke til noe før nyrene er nesten fullstendig ødelagt. Da kan det være for sent å redde dem. Derfor
5 er det nødvendig å sjekke nyrene med jevne mellomrom. Det finnes ulike metoder, og hvilken metode man skal velge og hyppighet av kontroll vil variere. Alle med ryggmargsbrokk bør selv vite om videre kontroller, og dette er noe som avklares med egen lege eller spesialist på sykehus. Det finnes flere metoder for å behandle problemer med nyrer og urinveiene. Fra legenes side vil det aller viktigste være å redde nyrene fra å bli ødelagt. Noen ganger vil samme behandling både kunne redusere urinlekkasje og bedre nyrefunksjon (for eksempel kateterisering og blæredempende medisiner). For enkelte kan operasjon bli nødvendig (urostomi, utvidelse av urinblære). Operasjon på grunn av sviktende funksjon i lukkemuskel (kunstig lukkemuskel) vil derimot først og fremst være på grunn av urinlekkasje. Det blir altfor omfattende å komme inn på alle forhold omkring nyrer og urinveier ved ryggmargsbrokk, menjeg synes alle bør vite det j eg har skrevet her. Man bør nok kunne enda mer, men for de fleste vil det være kunnskap knyttet til egen situasjon. Det er tross alt det viktigste. Det er fortsatt mye vi ikke vet om urinveier og nyrer hos personer med ryggmargsbrokk, men vi prøver stadig å finne ut mer. Derfor er det veldig fmt at så mange stiller opp for å dele sin erfaring og er med på forskningsstudier. Nye metoder for undersøkelse og behandling utvikles stadig, så det er all grunn til å tro at tilbudet skal pli bedre i fremtiden. Selvhjulpenhet i ren intermitterende kateterisering (RIK) hos barn med ryggmargsbrokk Mona B. Skevig En kartlegging gjort i 1996 av 54 barn og unge med ryggmargsbrokk ved Berg Gård viste at 42 barn og unge brukte RIK som blæretømmingsmetode, men få var selvhjulpne i utførelsen av RIK. Barn og unge med ryggmargsbrokk møter mange utfordringer når det gjelder urinveiene, og jeg har i mitt arbeid på Berg Gård sett og erfart hvor vanskelig det kan være for barn å lære å mestre selvkateterisering. Videre kommer problemer i ungdomsalderen hvor frigjøringsprosessen fra foreldrene kan medføre sinne, fornektelse og motstand mot all behandling, derunder RIK. Når man i dag vet at blærefunksjonsforstyrrelse regnes som et av de største tilleggsproblemer ved ryggmargsbrokk, vil fokus omkring oppnåelse av selvhjulpenhet så tidlig som mulig være et viktig mål. Hvor mange er selvhjulpne i utførelsen av RIK? Selvhjulpenhet i utførelse av RIK før skolestart er et felles mål for flere behandlingsinstitusjoner. Selvhjulpenhet, ble i undersøkelsen beskrevet som barna og ungdommenes opplevelse av egenmestring, «evnen til å utføre kateteriseringen, ta hånd om utstyret, og om nødvendig for prosedyren, kle av og på seg selv uten assistanse». I løpet av kartleggingsperioden var det registrert 87 barn og ungdommer med ryggmargsbrokk på Berg Gård, i alderen 2 måneder 16 år. Forekomst av RIK var på 71 %. I gruppen 5 16 år, 54 barn og ungdommer som var utgangspunkt for denne undersøkelsen, sees RIK forekomst hos 42 stk, 78 %. Blant sistnevnte sees selvhjulpenhet hos 11 barn og ungdommer, 26 %, hvorav den yngste er 6 år og 11 mnd.
6 De resterende 31 barn og ungdommer, 74 % får assistanse i utførelsen. Dette er ikke enestående resultater sammenliknet med andre tilsvarende studier. Avhengighet til foreldrene, praktiske problemer i utførelsen av RIK og/eller manglende helhetsforståelse av barna og familien fra helsepersonell kan danne bakgrunn for hvorfor selvhjulpenhet før skolestart ikke er oppnådd. Materiale og metode Det ble i 1996 gjennomført en spørreundersøkelse ved Berg Gård som blant annet tok opp spørsmålet omkring selvhjulpenhet ved blære-/tarmtømming og kontinens for barn og ungdommer med ryggmargsbrokk. Det ble sett på hvor mange som brukte RIK som blæretømmingsmetode, hvor mange som hadde opparbeidet selvhjulpenhet, aldersfordeling ved selvhjulpenhet, oppnåelse av selvhjulpenhet før skolestart og hvilke faktorer som har betydning for oppnåelse av selvhjulpenhet. Fordi selvhjulpenhet krever modenhet svarende til 5 års alder, ble alle som ikke var fylt 5 år utelatt i videre studier. En fant da totalt 54 barn og ungdommer i aldersgruppen 5 16 år, 28 jenter og 26 gutter. Alle som deltok i kartleggingen ble intervjuet etter et strukturert skjema utarbeidet av vår urologiske seksjon til bruk for kartlegging av ovennevnte område. Kartleggingen omhandlet blærefunksjonsforstyrrelse og behandlingen av denne i form av ren intermitterende kateterisering (RIK), medikamentell og/eller kirurgisk behandling. Tilsvarende ble gjort for tarminkontinens med klyster/manuell tømming (plukking), medikamentell og/eller kirurgisk behandling. Da jeg i denne undersøkelsen ønsker å konsentrere meg om selvhjulpenhet omkring blærefunksjonen, vil mange verdifulle data omkring tarmfunksjonen foreløpig forbli ubehandlet. Resultat I den aktuelle aldersgruppe er det av de 42 spurte barn og unge som bruker RIK, 11 (26 %) som gjør dette selv. Ser man på antall barn og unge som praktiserer RIK selvstendig, og især fokuserer på barn rundt skolestart, finner man at l barn i denne undersøkelsen er selvhjulpen ved 6 år (Figur 1). Innen årsklasse 5 som totalt utgjør 8 barn, utføres RIK på 5 barn, og ingen er selvhjulpne. Innen årsklasse 14 som totalt er representert med 5 personer, praktiserer 3 personer RIK, og samme antall er selvhjulpne. Her har ikke selvhjulpenhet vært definert for de spurte, men det er svart ja ut fra deres opplevelse av egenmestring. Med tanke på satsningsområder i fremtiden var de av stor interesse å studere årsaksforhold for de 3 : barna over 5 år som ikke gjorde RIK selv. Ve, gjennomgang av hovedjournal fant en følgende for deling av hovedårsaker (Figur 3). Hos noen a~ barna var det flere grunner til at de ikke gjort RIK selv. Disse barna vil være representerte innen flere årsaksforhold. Ser man på selvhjulpenhet relatert til kjønn innenfor gruppen som gjør RIK, er det flere jenter som svarte ja (Figur 2). Totalt svarte 8 jenter og 3 gutter positivt på selvhjulpenhet. Skjevfordelingen kan til en viss grad forklares med at det deltok flere jenter enn gutter i de høyeste årsklassene, men man legger merke til at den yngste var en gutt. Med tanke på satsingsområde i fremtiden, var det av stor interesse å studere årsaksforhold for de 31 barna over 5 år som ikke gjorde RIK selv. Ved gjennomgang av hovedjournal fant en følgende fordeling av hovedårsaker (Figur 3). Hos noen av barna var det flere grunner til at de ikke gjorde RIK selv. Disse barna vil være representerte innen flere årsaksforhold.
7 l) Praktiske problemer ved selvkaterisering hos barn De praktiske momentene omkring selvkateterisering volder ofte problemer for barnet uansett alder. Dette kan skyldes manglende praktisk tilrettelegging, utilstrekkelig kroppsoppfatning, umoden håndmotorikk eller manglende trening på hverdagslige aktiviteter (ADL trening). Videre kan de ha fysiske tilleggshandikap (kontrakturer, nedsatt håndfunksjon og øye/hånd koordinajson) som ytterligere vanskeliggjør selvkateteriseringen, samt en kognitiv defekt underordnet hydrochephalus. De mest interessante opplysningene fant jeg i journalene på de 31 barn og ungdommer, som ikke var selvhjulpne tross forventning om dette ut fra alder. Journalene viste at de fysiske hindringer som korsett og håndmotoriske problemer ikke var de dominerende årsaker for hvorfor de ikke var selvhjulpne, men heller at omgivelsesfaktorer spilte en større rolle. Manglende opplæring av barnet, avhengighet til foreldrene og dårlig tilrettelegging var områder som scoret høyest hva angikk årsaksforhold. At barna var lite motiverte kan for jentene skyldes at det er vanskelig å lokalisere urinrørsåpningen, mens det for guttene kan være vanskelig å sette inn kateteret da urinrøret går i en «S»-form. 2) Avhengighet til foreldrene Det er beskrevet at foreldrene opplever urin- og avføringsinkontinens som en mer belastende funksjonshemming for deres barn enn en svært hemmet bevegelsesfunksjon, og at den psykologiske betydningen av å være inkontinent er til stor bekymring både for barnet og familien. Journalene avdekket at blant annet avhengighet til foreldrene var grunnen til at 14 barn og ungdommer ikke gjorde RIK selv. I mange tilfeller kommer vi i kontakt med familien med motivasjonsarbeid på et tidlig stadium, noe som øker sjansen for at selvhjulpenhet kan oppnås. Andre ganger skjer første kontakt på et senere stadium, da barnet allerede kan ha fått en passiv holdning til personlig hygiene. Manglende etablering og bevisstgjøring av selvstendighetstrening i barnealderen vil kunne føre til manglende motivasjon i tenårene, da de møter nye problemer og trenger videre støtte og oppmuntring for å fortsette med RIK. Når det er lavere andel egenmestring blant grunnskolebarn, kan dette kanskje forklares med at det har vært satt inn betydelige ressurser for at foreldre og assistenter skal lære RIK, samtidig som det har vært lite fokusering på barnas eget ansvar, opplæring, selvbilde og selvfølelse. Dette kan ha ført til en viss passivisering av de yngste barna. Mange har hatt behov for hjelp til personlig hygiene, noe som kanskje har vedvart utover den perioden det var behov for. Foreldre kan ha følt seg usikre i hvor mye de skal kreve av barna da de har nok å stri med, og foreldrene synes det går fortere når de gjør RIK. Spesielt der barna gjør motstand, vil ikke foreldrene presse på.
8 3) Uroterapeutens/sykepleierens rolle Uroterapeuten/sykepleieren spiller en viktig rolle når barn og familien skal lære seg RIK -behandling. For å få barnet samarbeidvillig må det bygges opp et tillitsfullt og fortrolig forhold mellom barnet! foreldrene og terapeuten. Ofte kan tidligere kateteriseringsforsøk bli husket som ulystbetont. Målsetningen er å gi barnet instruksjon og kjennskap om sin blære og hvordan den fungerer, og gi forståelse om at barnet selv kan medvirke til at blære forstyrrelsen forbedres. Kunnskap om neurogen blærefunksjonsforstyrrelse er nødvendig, og for uroterapeut/sykepleier er det viktig å overføre denne informasjonen til barn, ungdommer og foreldre for å motivere for RIK. Ved hjelp av plansjer, tegninger, dukker og demonstrasjonsvideo som viser hva som skjer i blæren når den er normal, og når den for eksempel ikke får signaler fra hjernen om å tømme seg, vil barna og foreldrene lettere forstå hvorfor RIK er nødvendig. Barnet kan selv tegne sin blære og selv forklare hva som ikke fungerer. Ved å gjenta dette flere ganger vil repetisjoner gjøre at barnet husker bedre og V9kser med sin kunnskap. Lek er viktig og bør være et tilbakevendende moment gjennom hele opplæringen. Egne tegninger, dukke med tissehull som barnet kan kateterisere, sangleker som beskriver kroppsdeler, rolle lek og samspill mellom flere barn i samme situsjon vil være med på å øke blant annet kroppsbevisstheten som er en god start for å oppnå størst mulig grad av selvhjulpenhet. Foreldrene kan for eksempel montere speil over stellebenk både hjemme og i barnehagen slik at barnet kan se seg selv når det blir kateterisert, og gradvis bli mer delaktig i kateteriseringen. Vi oppfordrer også foreldrene og de som kateteriserer i barnehagen til å fortelle barna hva de gjør og hvorfor de gjør det, og etter hvert kan barna selv fortelle hva som skal gjøres og selv gjøre dette, alt fra å hente utstyr, vaske hender, fylle vann i kateterposen etc. Det er ingen grunn til å begynne renslighetstrening senere enn hva man ville gjort i forhold til andre barn. Etter hvert vil hvert barn trenge sin egen teknikk med eventuelle hjelpemidler og tilpasset kateter, samt utprøving av riktig kroppsstilling ved RIK. Hele toalettsituasjonen må trenes. Noen barn kan ha behov for f.eks. støtte for ben, føtter eller rygg for å gi en stilling som fungerer bra ved kateterisering. Belønning gis når en enkel ferdighet utføres selvstendig. Diplom, klistremerker, kort, samleobjekter og andre oppmuntrende ting gjør egeninnsatsen mer synlig. Kontinuerlig rådgivning og støtte er nødvendig når barna og ungdommene bruker RIK over tid og møter nye problemer. Regelmessig oppfølging hos uroterapeut eller sykepleier er viktig for å sikre at kateteriseringen gjøres riktig, og at resturin ikke foreligger etter kateterisering. En har da også mulighet for å vurdere om det finnes bedre praktiske løsninger på selve kateteriseringsprosedyren. Selvstendighetstrening kan ikke ses isolert Med utgangspunkt i disse årsaksforhold viser det at det kreves en nøyaktig funksjonsvurdering for å identifisere når og hvordan barnet skal lære RIK. Tross tilleggshandikap vil de fleste barn lære seg selvkateterisering, eventuelt med tilpassede hjelpemidler. Dette innebærer informasjon og vurdering fra ergoterapeut og fysioterapeut med hensyn til tilrettelegging av tilpassede hjelpemidler og motorisk funksjon, samt pedagogisk/psykologisk vurdering med hensyn til mental og kognitiv funksjon. I tillegg kommer vurdering fra sosionom for sosiale og økonomiske støtteordninger, samt medisinsk vurdering fra lege. Mangel på slik tverrfaglig vinkling vil redusere muligheten for å oppnå selvhjulpenhet før skolestart, samt gjennomføring av selvkateterisering hjemme og på skolen. Dette krever tålmodighet, god inspirasjon, oppfølging, oppmuntring og felles innsats ikke bare fra
9 tverrfaglig helsepersonell men også fra familie, barnehage, skole og nettverk rundt. Samarbeid med lokale fagpersoner som står for den jevnlige kontakten vil alltid være viktig i oppfølgingsarbeidet. Livet før og etter kontinent urostomi Kristin Edwardsen Jeg er blitt bedt om å fortelle litt om mine opplevelser i livet før og etter jeg fikk operert inn kontinent urostomi. Først kan jeg fortelle litt om meg selv: Mitt navn er Kristin, jeg er 34 år og har ryggmargsbrokk og hydrocephalus. Mine foreldre jobbet i utlandet, så frem til jeg var 16, bodde jeg i mange land. Frem til jeg var 20, så gikk jeg med stokker. Etter jeg var 20, vandret jeg litt mellom det å bruke stokker og krykker og rullestol ble jeg så å si permanent rullestolbruker. I noen år nå har jeg studert psykologi på Blindern. Fra fødselen var jeg helt inkontinent for urin. I desember 1995, dvs da jeg var 28 år, fikk jeg operert inn kontinent urostomi. Fra den dag ble livet mitt totalt forandret. Hele livet frem til jeg var 28 år brukte jeg altså bleier. Med bleier fulgte det dårlig lukt, våte bleier, våte flekker på buksen eller skjørtet, erting i barnehage og skole, og frustrerte foreldre som ikke begrep hvorfor de ikke klarte å få meg til å forstå og bry meg om at det å skifte bleier ville gjøre ting lettere. Fra jeg var 9 år, ble det forsøkt selvkateterisering. Innen den tid hadde jeg så vidt begynt å for-stå at jeg ikke var som alle andre, men ikke hvorfor. Jeg skjønte at jeg tisset på meg, men ingen visste å fortelle meg hvorfor. Jeg ville så gjerne ha venner, og jeg likte barna rundt meg, og de likte til og med kanskje meg, men så kom den våte flekken på rompa, for de andre barna forstod ikke, og ble sågar redde. Jeg som så mange andre fikk opphold på Berg Gård hvor jeg ble lært selvkateteriserings-prosedyren, hamret inn om hvor viktig det var å være renslig, og sendt hjem (til utlandet, hvor bakteriefloraen var en helt annen) med masse utstyr og beskjed om at dette ville gå så bra så. Speil, kateter, tupfere og kloreksidin... alt måtte til. I riktig rekkefølge, og ikke glem håndvasken, og spesielt... ikke glem klokka. Hver fjerde time, for det var en regel for alle... da skulle man avbryte alt man holdt på med, bestandig, uansett. Og gå på do. Det gikk ofte galt på vei til do om ikke før... enda jeg hadde vært på do for mindre enn 4 timer siden. Jeg grudde meg til å reise meg fra skolebenken for å gå på do. Jeg visste ikke om j eg da hadde en våt flekk bak eller ikke. Turte ikke å ta meg bak, av redsel for å bli oppdaget. Ofte skyndte jeg meg, enda det aldri var lurt, for da datt jeg. Og om det ikke var gått lekk før, gikk det i alle fall lekk da. Midt i klasserommet. Huff, så jeg skammet meg. Ettersom jeg ble litt eldre, greide jeg bedre det med klokka. Men likevel lakk det stadig, enda jeg gikk på do før tiden. Jeg sluttet nesten helt å drikke da jeg kom i tenårene, for jeg tenkte det må da være noe jeg kan påvirke for å gjøre det bedre. For dette er jo min feil? Jeg forsøkte i smug å kateterisere meg hyppigere, fordi jeg forstod nok at noe var galt, at ting ikke var som de voksne mente. Men det resulterte bare i mer infeksjoner, for jeg flytta mye og kroppen vente seg ikke til at katetre førte inn nye bakterier støtt og stadig. Selv om jeg vasket hendene. Og det at jeg ikke drakk, hjalp jo heller ikke, tvert imot, men det visste ikke jeg. Jeg kunne ikke være
10 med på noe fysisk aktivitet, om jeg ikke lot være å drikke den dagen. For ellers lakk det. Jeg kunne aldri gå noe sted uten å ta med en matte å sitte på, for jeg visste aldri når den store mørke flekken kom. Og det var alltid min skyld... trodde jeg... og andre og..., det ble hvisket og tisket at jeg ikke hadde passet tiden... at jeg var lat. At jeg var skitten. For man visste ikke om noen annen forklaring. Ikke før jeg ble undersøkt da jeg ble voksen (over 22 år), fant de ut at blæren min var veldig liten... tålte kun 100 milliliter før den lakk. Oversatt til norsk: skulle jeg få kateteriseringen til å fungere, måtte jeg kateterisere hver halve time, gjennom hele døgnet. Den dagen jeg fikk vite det, forsvant mye skyldfølelse fra mitt sinn. Det ble da bestemt at jeg egnet meg til kontinent stomi. Kontinent stomi betyr at man lager en ny blære som er større og holder mer. Man lager blæren av tarm, og legger den i kroppen på motsatt side av den forrige blæren (tror jeg da. Tarmen har det helt fint selv om den blir litt kortere). Man får et lite hull på magen hvor man stikker inn et kateter, som man da holder over en flaske eller do. Når man ikke tømmer seg, setter man over et lite hudfarget plaster, og vips, så ser man nesten ingen ting. Såre enkelt. Siden jeg fikk denne mekanismen, har jeg kun hatt to alvorlige urinveisinfeksjoner, og kun 3 4 mindre infeksjoner. Mot konstant infeksjon året rundt når jeg brukte bleier. Jeg trenger aldri bruke bleier, bortsett fra når jeg har menstruasjon, og er derfor aldri illeluktende. Jeg kateteriserer meg 5 8 ganger om dagen. Alt jeg trenger å ha med meg i sekken, er 5 8 kateter og 2 3 plasterlapper for å dekke over hullet på magen.. Tidligere måtte jeg ha med meg minst bleier om dagen, pluss 3 4 helskift av klær. Jeg var alltid på vakt før, renner det nå, renner det rett ned i bleien eller renner det utenfor, hvor mye kom det sist? Etc. Nå tenker jeg fortsatt på hvor mye jeg drikker, men jeg har det mye roligere, for det lekker aldri, jeg gjør bare vondt i magen om jeg går litt lenge. Og jeg vet bestandig hvor mye som kommer til å komme når jeg tømmer meg neste gang, fordi det henger bedre sammen med hva jeg drakk siden sist. Og alt kommer samtidig. Nå kan jeg både ri og svømme, anstrenge meg fysisk så svetten siler. Selv rafting kan jeg be-drive uten at det kommer en skvett urin. Men systemet passer ikke for alle, for der finnes ulemper som dukker opp hos noen, men det må noen andre fortelle dere om. Jeg vet bare at jeg ble mye tryggere på meg selv og fikk kontroll over en vesentlig del av livet mitt etter at jeg fikk kontinent stomi. Nå er det bare tarmene igjen, så har jeg kontroll over det meste... Og det kommer det også, en dag!
Urininkontinens hos barn
Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerRekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner
BET17029NO 09.2017 Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner Blæren.no Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren. Vet du hvor nærmeste toalett er?
DetaljerBakgrunn for modellen
OPPFØLGING AV BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Oppfølging i Helse Vest og spesielt i Helse Bergen Vernepleier Liv Reidun Botne Fysioterapeut Tone Kyte Bakgrunn for modellen
DetaljerEn god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter
En god start med LoFric Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter Det kan være et problem å ikke få tømt urinblæren på normalt vis. Dette kan ramme hvem som helst, når som helst i livet, uavhengig av alder
DetaljerForskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud
Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide
DetaljerBekkenbunnsog blæretrening
Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre
DetaljerBekkenbunns- og blæretrening
Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon
BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at
DetaljerBehandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011
Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac
NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerDilatasjonsveiledning
Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerBehandling av ulike vannlatingsplager
Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerVesikoureteral refluks (VUR) hos barn
Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerBCG-medac Behandling med BCG-medac
NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Informasjonsbrosjyre Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft
DetaljerMS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen?
MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? LoFric Sense er veldig enkelt og praktisk jeg hadde ikke klart meg uten! Med LoFric Sense ble jeg selvstendig igjen. Jeg sover bedre etter at jeg
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerInkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.
Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg
DetaljerGlaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)
Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer
Detaljer- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen
Oppfølging av barn og unge med MMC - urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Overlege Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet Barn med MMC Majoriteten født med normale øvre urinveier, men 60% får skade
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerBrukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling
BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBehandling med Mitomycin medac. Mitomycin medac. Informasjonsbrosjyre
NO Behandling med Mitomycin medac Mitomycin medac Informasjonsbrosjyre Diagnose Du har av din lege fått diagnosen overflatisk blæresvulst og blitt anbefalt behandling med Mitomycin medac. Behandlingen
DetaljerFagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012
Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Spesialsykepleier Karen Grimsrud TRS` nettsider: www.sunnaas.no/trs Hovedoppgaver Samler Utvikler kunnskap om 7 sjeldne diagnoser
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerIna Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.
Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,
DetaljerPasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst
2% CHONDROITIN SULFATE Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst www.navamedic.com 2 Forord Denne folder er for deg som skal behandles
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerBlæretømming ved selvkateterisering. for menn
Blæretømming ved selvkateterisering for menn 1 Til deg som skal starte med kateterisering I denne brosjyren kan du lese om regelmessig blæretømming med hydrofile tappekatetre. Metoden kalles RIK, ren intermitterende
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerBlæretømming ved selvkateterisering. for kvinner
Blæretømming ved selvkateterisering for kvinner 1 Innhold Til deg som skal starte med kateterisering....3 Kvinner og RIK....5 Normal funksjon i nyrer og urinveier....6 Kvinnens nedre urinveier....7 Normal
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerBEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse
BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerMeningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerNevrogen blæreforstyrrelse
Praktisk urologisk oppfølging av barn og unge Fagdager om oppfølging av barn med ryggmargsbrokk TRS Sunnaas 1 og 2. Des 2011 Teoretisk innføring Nevrogen blæreforstyrrelse Aden Kasuistikker - Arneberg/Aden
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerVannlatingsproblemer ved ryggmargsskade
Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er MANN www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerKateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster
Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
Detaljer... Spark er mer enn bare kos...
Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET
DetaljerSpørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om
Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerUtveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital
Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av
DetaljerVi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.
Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerTema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens
INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer
DetaljerVannlatingsproblemer ved ryggmargsskade
Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er KVINNE www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av
DetaljerMedfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH
Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH Enzymsvikt Hormonbehandling SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MEDFØDT BINYREBARKSVIKT, CAH Kongenital binyrebarkhyperplasi
DetaljerBlæretømming ved selvkateterisering
Blæretømming ved selvkateterisering for kvinner Monika, SpeediCath Compact bruker Innhold Til deg som skal starte med kateterisering....3 Kvinner og RIK....5 Normal funksjon i nyrer og urinveier....6 Kvinnens
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerSENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen
SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for
DetaljerFOR DEG MED GODARTET FORSTØRRET PROSTATA
FOR DEG MED GODARTET FORSTØRRET PROSTATA og som har behov for ren intermitterende katetrisering (RIK) Problemer med å tømme blæren er noe som kan ramme hvem som helst, når som helst. Denne veilederen er
DetaljerBRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell
BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerHva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
Detaljer22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut
Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric
DetaljerKort om ryggmargsbrokk
Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle
Detaljer