Prostatakreft-en livsendring. Cystoskopi og bacteriuri/- infeksjonshyppighet. Ryggmargskadde, RIK og urinveisinfeksjoner.

Transkript

1 Nr. 2 Juni årg. Prostatakreft-en livsendring Cystoskopi og bacteriuri/- infeksjonshyppighet Ryggmargskadde, RIK og urinveisinfeksjoner EAUN, Milano 2008 FSU vårkurs 2008, Ålesund Nytt styre i FSU Leder Kurs Fag Forskning Hva skjer FAG

2 URO INFO - 2/08 INNHOLD Leder side 3 Redaksjonen side 4 Prostatakreft - en livsendring side 6 Bacteriuri og infeksjonshyppighet side 8 Forebygging av urinveisinfeksjoner side 13 En rapport fra Solveig Ekenes Fredriksen side 19 Nevrogen blære side 20 EAUN i Milano 2008 side 23 EAUN fredag 28/3-08 side 24 Vårens FSU kurs, Ålesund side 25 Nå er livet som student over!!! side 31 FSU - medlemmer side 33 Nytt styre side 35 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi. Ansvarlig redaktør: Hilde Arneberg, Marianne Nicolaisen, Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi. Henvendelser til bladet: Marianne Nicolaisen, Holtvn. 12.b, 9012 Tromsø, M: , marianne.nicolaisen@unn.no, Annonsebestillinger: Linn Therese Fjeldstad, Meiseveien 14 A, 5097 Bergen Tlf jobb: , Privat mobil: Mail jobb: linn.therese.fjeldstad@helse-bergen.no Mail privat: gmfj@broadpark.no Abonnement og medlemskap: Kjersti Lund Olsen, Myra 16, 7300 Orkanger, Tlf. priv: / Jobb: Redigeringstrykkeri: DMT kommunikasjon AS Trykk: Leirvik Trykkeri, Vabakken, 5411 Stord Telefon: E-post: firmapost@leirviktrykk.no Nr Årgang 19- Utgivelse nr. 74 Opplag 500 eks. Neste nr: sept/okt Frist for manus 1. sept Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er godkjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 2 URO INFO kommer ut 4 ganger i året

3 URO INFO - 2/08 LEDER Kjære leser! Juni 2008 Vel overstått vårkurs og generalforsamling. Takk for sist til alle som var i Ålesund og takk til GF som ga meg tillit som ny leder i FSU. Nå er det kun få dager siden jeg kom hjem og det begynner å synke inn over meg at jeg er leder av FSU. Tror jeg har en spennende og lærerik periode foran meg. Det blir et puslespill å kombinere ledervervet med jobb og to små barn. Det meste av jobben kan heldigvis gjøres foran en Pc. Har jeg nevnt at jeg liker utfordringer? J. I det nye styret er hele landet representert. Fra Tromsø i nord til Oslo i sør. Vestlandet fikk også inn en representant. Vi jobber på sengeposter og poliklinikk. Jeg gleder meg virkelig til samarbeidet. Vi har en del å sette oss inn i, men heldigvis får vi god hjelp fra de styremedlemmene som gikk ut nå i vår. Vil benytte anledningen til å takke dem for innsatsen. Jeg vil også takke for et flott kurs i Ålesund. Jeg hadde aldri besøkt byen før og Ålesund sviktet ikke. Byen viste seg fra sin beste side med strålende sol og nydelig utsikt fra fjellstua. Foredragene var lærerike og av høy faglig kvalitet. Jeg gleder meg allerede til høstens kurs i Oslo med Rikshospitalet som arrangør. Det er på kurs man får ny giv til å ta fatt på arbeidet igjen. Vi får ikke bare ny kunnskap på forelesninger, men får mye igjen av å snakke med kollegaer fra andre arbeidsplasser. Det er mange triks og tips å hente der. Nå er vi allerede i juni. Kveldene er lange og forhåpentligvis varme. De fleste av oss ser frem til en etterlengtet ferie. Avisene er fulle av overskrifter om at i år blir det knallsommer med konstant sol og varmerekorder. Jeg håper i alle fall det slår til. Skal tilbringe sommerferien i hjemlige trakter i nord. Der er vi ikke bortskjemte med knallvær. Jeg vil anbefale alle til å la inneaktivitetene hvile nå i sommer og i stedet nyte utelivet. Dra på sjøen eller gå i fjellet, sommer Norge byr på utallige muligheter. Jeg ser i alle fall frem til å lese noen bøker i ferien, uansett hvordan været blir. Nå gjenstår det bare for meg å ønske dere en flott sommer uansett hvor den skal tilbringes. Margrete 3

4 REDAKSJONEN URO INFO - 2/08 Redaksjonen Jeg har gledet meg til hver utgivelse! Det blir vanskelig så tidlig å si så mye om hva vi i redaksjonsgruppen vil fokusere på som er så annerledes. Likevel ser jeg for meg et litt større fokus på hva som skjer i lokalgruppene våre, noen grupper er mer aktive enn andre. Kanskje vi kan inspirere hverandre til økt aktivitet hvis flere erfaringer deles? Så får vi håpe at bladet fortsetter å fenge leserne, det er vel ingen liten utfordring bare det? Ta vare på ideer dere måtte komme på i sommervarmen, og tips oss gjerne. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med neste utgivelse. Kjære leser Påtroppende redaktør, Marianne Som nyutnevnt redaktør har jeg gjort meg mange tanker om medlemsbladet vårt, naturlig nok. Jeg synes det har fått høy standard med god kvalitet på layout så vel som faglig innhold. All ære til de ansvarlige for det, spesielt Hilde, som også har stått for interessante artikler blant annet om søk etter fag - litteratur. Det har vært inspirerende å lese om hva som er nytt innen faget vårt, hilsener fra andre land og ikke minst fra praksis rundt om i landet vårt. Med dette bladets innhold har vi prøvd å vise bredden i faget vårt. Studentliv, studier og kursreportasjer i inn- og utland. Det er umulig trekke frem noe som er mer interessant enn det andre. Imidlertid håper vi du tar deg tid til å lese deg gjennom hele bladet, Pasienten som forteller ærlig og direkte om livet med prostatakreft er imidlertid så treffende at mange vil lese den flere ganger. Tusen takk til Terje B. som ville dele den med oss!. I mellomtiden ønskes alle en riktig GOD SOMMER! Marianne Nicolaisen Takk for nå! Fra avtroppende redaktør, Hilde Fra avtroppende kasserer/annonseansvarlig, Ørjan Det er nå 323 medlemmer i FSU 4

5 URO INFO - 2/08 5

6 URO INFO FAG URO INFO - 2/08 Prostatakreft en livsendring v/ Terje B. 26. april 2006 ble jeg operert for prostatakreft. Jeg var 61 år. Diagnosen var stillet i februar samme året, etter en rutinekontroll hos bedriftslegen. Min oppfattelse av diagnosen var at dette var i svært tidlig stadium, og at her var det bare selv å velge mellom alle tilgjengelige og aktuelle behandlingsformer. Å selv få ansvar for et slikt valg er sannsynligvis det vanskeligste man kan stå overfor. Når man ikke aner at man har en alvorlig sykdom før man sitter hos legen som forteller om diagnosen, blir det lett til at man gjør et valg der og da som i ettertid, og selvfølgelig ved grundig etterpåklokskap, skaper tanker om at konsekvensene kunne kanskje blitt annerledes, og gjerne lettere, ved et annet valg. Jeg valgte der og da å la kirurgene slippe til det måtte da være den beste løsningen å bli kvitt diagnose og konsekvenser i en fart, og leve livet videre som om dette hadde vært en episode i livet som var rimelig tidsavgrenset? Det ble det dessverre ikke, konsekvensene dukket opp etter hvert. I ettertid har jeg blitt enig med meg selv om at det å få diagnosen prostatakreft, og også gjøre valget om behandlingsformer der og da faktisk er starten på et nytt liv for flere enn deg selv. Konsekvensen er at mange dagligdagse rutiner må reetableres og utføres på andre måter enn før. Man blir daglig minnet på de konsekvensene sykdommen og behandlingsformene har gitt en, men ikke minst det du har vært igjennom har gitt deg erfaringer. Noen av disse erfaringene kan jeg dele med leserne av dette bladet. De valg jeg har gjort har passet for meg og mine nærmeste omgivelser, men jeg har stor respekt for at andre gjør andre valg. Det viktigste er at en kjenner seg selv og egne reaksjonsformer. Biopsi, diagnosen og ventetiden på operasjon. Min erfaring er at det er bra allerede på utredningsstadiet å kunne orientere de nærmeste om at man har tatt en prøve som vil gi enten positive eller negative svar. Mitt valg var å takke ja til min samboer gjennom 20 år om at hun ville være med meg, både ved biopsiprøvetaking, og ikke minst ved mottagelse av legens endelige svar på prøven. Ved å være begge to om dette oppnår man at begge to får høre den samme beskjeden av den samme personen på samme tid. Dette gjorde det lettere når legens melding skulle bearbeides hjemme i ettertid. Man er plutselig blitt pasient med en alvorlig sykdom, en sykdom som vil få konsekvenser for flere enn meg selv. I mitt tilfelle kom dommen svært bardus det hadde ikke vært et eneste kjent symptom på at noe hadde vært galt. Når først diagnosen var stillet ble resten av den nærmeste familien underrettet om at utsiktene var gode, og at livet nok kom til å gå videre som før når først operasjonen var unnagjort. Operasjonen ja i mitt tilfelle var valget tatt allerede ved mottak av diagnosen, og det var ikke tanke for alternative behandlingsformer. Å velge stråling var uaktuelt, for hva hadde man ikke hørt om lekkasjeproblemer fra tarmen etter strålebehandling av prostatakreft! Plager ved andre behandlingsformer hadde jeg knapt hørt om. I ettertid ser jeg at jeg nok var den som var minst plaget på grunn av diagnosen den nærmeste familie gikk nok mer i spenning. For meg var det først og fremst viktig på dette stadiet å forberede meg best mulig fysisk for en hurtig rekonvalesens, og sammen med samboer gikk jeg milevis på strendene i Thailand i 14 dager før operasjonen. For vårt vedkommende var dette en ypperlig måte å få koblet ut negative tanker. Kanskje kan det å være i andre, og hyggelige omgivelser i tiden før operasjonen være et råd som pasienter i min situasjon kan få av sykepleiere og leger? Sykehusoppholdet, informasjonen og plager etter operasjonen. Ved innleggelse dagen før operasjonen ble det veldig mye sykepleier- og legekontakt. Jeg tror nok at både jeg, og mange med meg, går glipp av viktig informasjon i mengden av inntrykk som kommer denne dagen. Som prostatakreftpasient ser jeg i ettertid at jeg selv burde ha vært mer konsentrert rundt to av de viktigste og sannsynlige konsekvensene av operasjonen ereksjonssvikt og urinlekkasje. Min erfaring er at leger og sykepleiere bør vurdere å la denne informasjonen bli en prosses i seg selv, og at prosessen blir tatt over tid før operasjon. Å ta inn over seg slike mulige alvorlige konsekvenser i løpet av en kort samtale dagen før, når pasienten faktisk selv har gjort behandlingsvalget i god tid i forveien, blir vanskelig. Min erfaring i ettertid er at det finnes svært gode muligheter for informasjonsavlastning og hjelp for sykepleiere og leger i perioden før operasjon, eller før annen behandling starter. Å koble pasienten direkte til Prostatakreftforeningen er et virkemiddel, å etablere en såkalt likemannsgruppe for erfaringssamtaler er et annet. 6

7 URO INFO - 2/08 Sykehusoppholdet fikk en noe spesiell begynnelse i og med at min gode venn Johannes skulle starte cellegiftbehandling for prostatakreft samme dag som jeg skulle møte for operasjonen. Vi reiste i samme bil til sykehuset, og det ble mye galgenhumor i bilen den morgenen. Johannes døde i mai 2007 av sin prostatakreft. Dette har preget meg i ettertid. Når først operasjonen var unnagjort ble jeg utskrevet etter en uke, og reiste hjem med blærekateter og mageskinnet fullt opp av stålstifter. Jeg reiste fra sykehuset med bare gode inntrykk av sykepleien. Den siste kvelden på sykehuset, den 1. mai, kom en sykepleier til og med et stort glass med rødvin! Denne hyggelige gesten kommer jeg aldri til å glemme det toppet en uke med gode, medmenneskelige opplevelser. Tusen takk til alle dere pleiere på min avdeling på Haukeland Universitetssykehus! Vel hjemme skulle jeg motta brev fra sykehuset med dato og klokkeslett for kontroll og fjerning av stålstifter og blærekateter etter 14 dager. Det ble en noe spesiell opplevelse å måtte etterlyse brevet etter nærmere 2 uker, og da få beskjed om at jeg var falt ut av systemet! Heldigvis fant systemet meg igjen, og kateter og stifter ble fjernet forskriftsmessig. Det var på denne dagen at jeg først faktisk innså at jeg nå begynte et liv som skulle være annerledes enn før operasjonen. Optimismen var likevel til stede. Meldingene var at jeg nå skulle ut i en periode med uridomer og bleier, og så skulle behovet for disse hjelpemidlene gradvis avta mente alle! Og ereksjonssvikten skulle også være midlertidig sannsynligvis! Erfaringene mine er at jeg på mange måter var uforberedt på at det faktisk var muligheter for at urinlekkasjene kunne bli svært langvarig. I mitt tilfelle ble det dessverre permanent. At ereksjonssvikten skulle vare tror jeg ingen mann ville vært villig til å se i øynene, uansett informasjonsmengde. Det hjalp nok heller ikke på at det under operasjonen var blitt igjen et sårclips som materialiserte seg i urinrøret ved en cystoskopi seks måneder etter operasjonen! Da hadde jeg gjennom disse seks månedene fått 6-7 penicillinkurer for urinveisinfeksjon på grunn av dette, og bruk av ereksjonshjelpemidler var derfor uaktuelt. Videre behandling En måned etter kreftoperasjonen fikk jeg brev fra sykehuset. Her ble jeg orientert om at man ved kontroll av prostatakjertelen anså det som mulig at det kunne være noe svulstvev igjen, og at sannsynlig oppfølging for dette ville være strålebehandling. Å få en slik kortfattet beskjed i et brev var et sjokk, fordi muligheten for å få i både pose og sekk av behandling hadde aldri vært et tema i noen samtale med verken leger eller sykepleiere. En forklarende telefon i forbindelse med brevet hadde nok kunne dempet reaksjonen her. I ettertid har jeg forstått at det ikke er uvanlig at det må skje etterbehandling. I mitt tilfelle fikk jeg tilbud om å delta i et cellegiftprosjekt som alternativ til stråling. I løpet av 6 kurer i perioden juli november 2006 fikk jeg også oppleve den medmenneskelighet og omsorg som preget behandlingene i samværet med sykepleierne på kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Behandlingen ble tøff, og resulterte også i en innleggelse ved avdelingen. Fremdeles er vel ikke alt ved mitt ytre på plass igjen etter de kjemiske prosessene som kroppen var igjennom, men jeg er sykehuset stor takk skyldig for at jeg fikk denne muligheten ikke minst fordi det viste seg at svulsten nok ikke var så snill som først antatt. I den samme perioden som jeg fikk cellegift, gikk også psykiateren Hans Olav Tungesvik og fikk strålebehandling for prostatakreft. I en bok, Når kreft gir kraft, som han skrev etter behandlingen, skriver han at han på siste behandlingsdag kjøpte kake til stråleterapeutene med påskriften Til mine strålende venner. Den beste hilsen jeg kan gi til de fantastiske sykepleierne på kreftavdelingen er: Tusen takk til mine Cellekamerater! Operasjon på Rikshospitalet Urinlekkasjene var konstant, og i slutten av august 2007 fikk jeg operert inn en urinrørsprotese på Rikshospitalet etter utredning ved Haukeland. Protesen ble aktivert samme sted i slutten av september. Fra en 17 måneders lang periode hvor jeg hadde måttet gjort meg kjent med alt som var av tilgjengelige toaletter i Bergen og store deler av Hordaland, var det en fantastisk opplevelse å kunne opptre med tilnærmet samme trygghet som før operasjonen. Fra et liv med 10 skift om dagen, er det nå blitt et godt og trygt liv nesten uten lekkasje! Tusen takk også til sykepleierne på Urologisk ved Rikshospitalet for god behandling. Det er imidlertid en annen erfaring som jeg har gjort gjennom den lokale Prostatakreftforeningen. Det er det at implantasjon av urinrørsprotese er rimelig ukjent, og at mange prostatakreftpasienter går rundt med store urinlekkasjer i årevis. Blir tilbudet om proteseimplantasjon gjort kjent? Familieliv, arbeidsliv og andre konsekvenser Naturlig nok blir familielivet endret i større eller mindre grad av at man får prostatakreft med påfølgende behandlingsformer. Min erfaring er at det har vært godt å 7

8 URO INFO FAG være to om all informasjonen fra første dag, og etter hvert som behandlinger og konsekvenser av disse har dukket opp, har det vært en åpen dialog i hjemmet, i familien for øvrig, og også i forholdet til venner og arbeidskolleger. Jeg tror mange prostatakreftpasienter vil være takknemlig om helsearbeiderne tar initiativ til å foreslå at den annen part blir involvert fra første øyeblikk. Det er ikke ukjent at menn er noe tilbakeholdne å snakke om plager tilknyttet urinveiene. Har jeg ikke hatt noen negative opplevelser i min hittil 2-årige kontakt med sykepleierne? NEI, det har jeg faktisk ikke hatt. Jeg har følt at mine behov har stått i sentrum, både i forbindelse med operasjoner og annen URO INFO - 2/08 behandling. Og, ikke minst, det har også vært mye latter og morsomme episoder. Så, tusen takk kjære sykepleiere, all ros til dere! Nå har sykdom, operasjoner, annen behandling og ettervirkninger gjort at jeg har måttet melde pass etter 46 år i arbeidslivet. Jeg er snart 63 år, og er blitt uførepensjonert. Jeg er likevel takknemlig for mange ting - Jeg har livet, en god familie, gode venner og ikke minst, - troen på mange gode år fremover! Stor takk til Terje B. fra redaksjonen. Bacteriuri og infeksjonshyppighet etter cystoskopi Kvalitetsundersøkelse ved cystoskopi utført ved urologisk poliklinikk, Stavanger Universitetsykehus, v/tove Hodne, Desember 2007 Innledning: Noen pasienter har gitt tilbakemelding om smerter, feber, ubehag og av og til sykehusinnleggelser etter undersøkelser hos oss. Dette bekreftes av lege. Dette ønsket vi å gjøre noe med! Går dette på våre rutiner, eller er det andre årsaker til dette? Kan belastningen for pasienter lindres ved andre rutiner eller profylaktiske forholdsregler? Også den økonomiske gevinst for Stavanger Universitet Sykehus må en tenke på for å unngår sykehusinnleggelse. Bakgrunn: Med studien ønsket vi å avdekke om der er behov for revidering av prosedyrene med hensyn til oppdekning/vask/avdekning ved cystoskopi. Bør pasientene få profylaktisk antibiotika? Planlegging/metode/gjennomføring: Jeg la frem en skisse hva jeg ønsket å gjøre for mine over ordnede som på den tiden var avdeling sykepleier Hege Vestervik ( som nå er sluttet hos oss) og seksjonsoverlege Per Øgreid,( som nå har gått over i annen stilling). De ga sin tillatelse, og vi arrangerte et møte sammen med daværende hygienesykepleier Valbjørg Søndenå ( som har gått over i ny stilling) som hadde erfaring med prosjektarbeid. En skisse ble lagt fram: Hva ville vi oppnå med denne studien? Hva ville vi måle? Hvordan måle dette? Hvor mange, og hvilke pasienter ønsket vi i studien? Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier Tidsperspektiv Økonomi Cystoskopi undersøkelsen, som var den som skulle måles, skulle gjennomføres etter våre gjeldene prose - dyrer som før. For best å kunne måle denne, var spørreskjema til pasientene og også til sykepleier/lege den metode vi skulle bruke. Samtidig var dyrkning av urinprøve fra pasienten etter 2 uker et godt målbart tegn på hvor gode rutinene våre var. Synsing var ikke bra nok. Etter hvert som planleggingen skred fram, så en at den kunne bli ganske omfattende, og noen utgifter til porto og for analyse av urinprøvene. I FSU`medlemsblad ble det utlyst Astra Tech`s forskningsstipend, og jeg ble oppfordret til å søke. Valbjørg Søndenå som hadde erfaring med studier, mente at 2 ukers frikjøp av tid til bearbeiding og noe til andre løpende utgifter, ville bli ca , som det derfor ble søkt om. Astra Tech hadde satt opp en rekke søknads kreterier 8

9 URO INFO - 2/08 som måtte besvares og belyses, Og jeg skrev da en grundig søknad utfra denne. Foreløpige utarbeidede skjema ble lagt med. gleden var stor da jeg ble innvilget kr til studien. Nå kunne den endelige utarbeidelsen av skjemaene, og gjennomføringen begynne. Søknad til Etisk faglig råd ble vurdert som ikke nødvendig, da denne studien bare ville følge pasientene bedre opp, og dermed ikke utsette pasientene for noen skade eller risiko av noe slag! Jeg kontaktet allikevel Klinisk Etisk komité på sykehuset for å være sikker. Skjemaene som ble utarbeidet ble etter hvert ganske omfattende, vi kunne måle både det ene og det andre når vi først var i gang!(tenkte vi) Skjemaene som ble laget: Gjensidig kontrakt om personvern: Pasienten blir sikret anonymitet og at papirene makuleres etter studiens slutt. Sykepleie/ lege-oppfølgingskjema: Anamnese og urinundersøkelse før undersøkelsen, samt sykepleie/lege`s opplevelse av pasienten før, under og etter undersøkelsen. Ble informasjon gitt pasienten? Pasientinformasjon skjema: Hensikten med undersøkelsen og hva en forventet seg av pasienten. Urinprøve levert til dyrkning 1 uke etter undersøkelsen, prøvetaking og oppbevaring av urinprøven ble skissert på skjemaet. Glass, rekvisisjon og penger til innlevering av urinprøven, fikk pasienten med fra avdelingen. Svarene ble sendt til Urologisk poliklinikk. Informasjonsbrev til primærlegen: Hensikten var at lege /personal på legekontoret skulle vite hvorfor vi ønsket urinprøve, og at den skulle sen - des til laboratoriet på sykehuset for dyrkning. Spørreskjema til pasientersvar etter cystoskopiunder - søkelsen: Pasienten fyller ut skjema om undersøkelsen etter 2 uker, hvordan opplevdes den, plager, og hvordan var informasjonen, og retunerer så dette i svarkonvolutt Materiale: Studien ønsket gjennomført på pasienter som ble førstegangsundersøkt med cystoskopi. Dette fordi pasienter som kommer rutinemessig, ofte tar sine forholdsregler Utgangspunktet skulle helst være så objektivt som mulig, derfor skulle pasientene ikke ha tegn til urinveisinfeksjon, dvs at pasienten skulle ha urinstix negativt på nitrit. I de tilfeller hvor pasientens problem tilsa noe annet, at pasienten f. eks hadde residiverende urinveis- 9

10 URO INFO FAG infeksjoner, ble dette anmerket. Forholdet mellom kvinner og menn var interessant å se på, og gruppen ble derfor delt i to grupper etter kjønn. Mål/hensikt: Hensikten med studien var å avdekke evt. belastning og plager pasientene har under og etter undersøkelsen. Videre om endringer i våre prosedyrer kan forbygge, lindre og eliminere evet plager og konsekvenser for pasienten. Gjennomføring: For å få et inntrykk av studien i praksis, ble det utført et pilotstudie, som av forskjellige årsaker ble regnet sammen med hovedstudien. Det ble etter pilotstudien bare gjort små endringer til hovedstudien, som ikke hadde praktisk betydning. Inklusjonskriteriene: Urinprøve uten nitritt Helst førstegangsundersøkelse med kjent diagnose Rimelig oppegående pasienter, som ikke belastet familien unødvendig. Eksklusjonskriterier: Biopsitaking Innleggelse av stent Innleggelse av ureterkateter Urinstix som viser nitrit Cystoskopi undersøkelsen: Undersøkelsen ble forberedt og gjennomført etter gjeld - ene prosedyrer ved Urologisk poliklinikk.(vedlegg 6) Sykepleier legger pasienten opp, tar på sterile hansker og vasker pasientens genitalier med Klorhexidin 1 mg vandig oppløsning. Forhuden hos menn trekkes godt tilbake før vask, hos kvinner vaskes godt rundt urinrørsåpningen. Xylocain gel settes inn i urinrøret, - 10 mg hos kvinner og 30 mg hos menn. Det brukes steril kompress og penisklemme hos menn. Pasienten dekkes med gyn/cysto sett, som er heldekkende over ben, og har splittlaken over genitalia/ mage. Det brukes foruten sterile instrumenter, også steril fiberkabel og steril engangsslange til sterilt vann. Legen gjennomfører undersøkelsen med sterile hansker. Munnbind brukes sjeldnere, dog bruker noen sykepleiere dette ved forberedelsene for å skape litt avstand, for pasientens del. Studien: Målet vårt var 100 pasienter, men studien ble mer arbeidskrevende enn forventet, dels på grunn av liten erfaring med slikt arbeid. Spørreskjemaet ble laget altfor omfattende med ønske om for mye informasjon. Det ble for mange spørsmål og mye orientering til pasientene, i en travel hverdag, det ble for tidkrevende å inkludere pasientene. Samtidig var det en del skifte av personal i avdelingen. Dette gjorde at vi stoppet inkluderingen på 74 pasienter: Det ble inkludert 45 kvinner og 29 menn. Det ble returnert 65 spørreskjema, 39 kvinner og 26 menn Det ble levert 57 urinprøver til dyrkning, 34 kvinner og 23 menn Alle sykepleiere og leger i avdelingen ble involvert. Hvorvidt de ansatte skjerpet seg når pasientene ble inkludert, er vanskelig å måle. På dette punktet må en bare synse og tro, og håpe at vi behandler alle pasienter likt.! En av grunnene til at studien ble vanskelig, var ønsket om å måle for mye. Det ble for mange spørsmål som var vanskelig å måle. Alle data som kom inn har jeg systematisert, og har valg å fokusere på 4 problemstillinger: 1. Infeksjon kontra diagnose 2. Smerteopplevelse 3. Plager etter undersøkelsen 4. Informasjon, under og etter undersøkelsen Gjennomføringen av studien: URO INFO - 2/08 Inkluderingskriterier: Utvalgte pasienter til cystoskopi, med kjent diagnose, av begge kjønn. Urin stix med negativ nitrit. Det var ønskelig med førstegangsundersøkelse. Rimelig oppgående pasienter som kunne gjennom - føre kravene til oppfølging på egen hånd. Praktisk gjennomføring: Journaler ble gjennomgått samme morgen for å plukke ut kandidater Pasientene ble informert og spurt om å delta Gjensidig kontrakt, for å sikre pasientens anonymi - tet og makulering av sensitive opplysninger etter studien Oppdekking, vasking og avdekking av pasienten ble gjort etter gjeldende prosedyrer, som i forkant av studiet ble gjennomgått av hygienesykepleier. Sykepleier og lege fylte ut oppfølgingsskjema under/ etter undersøkelsen Urin stix ble tatt, og blærevolum ble målt Pasienten fikk i en samlekonvolutt: 1. Informasjon skriv 2. Spørreskjema og frankert svarkonvolutt, som skulle returneres etter 2 uker 10

11 URO INFO - 2/08 3. Informarmasjon skriv til primærlegen 4. Uringlass og rekvisisjon til urin dyrkning som skulle tas etter 1 uke 5. Penger til innlevering av urinprøven hos primær - legen 6. Data ble samlet inn, systematisert, analysert og rapport ble skrevet Resultater: 1. Infeksjon: For å finne ut om henvisningsdiagnose og infeksjonsfrikvens hadde noe og si, så vi på de pasientene som fikk infeksjonsutslag på urin dyrkningsprøven. Det som ble betegnet som infeksjon fra laboratoriet var: > bakterier pr ml Det som ble betegnet som forurensing sannsynlig fra laboratoriet var: sparsom/middels flora og < bakterier pr ml Pasientene ble ringt opp, eller svarte på spørreskjemaet om de hadde plager. Kvinner: (34 pasienter hadde levert urinprøve til dyrkning) 5 pasienter: > bakterier pr.ml, 2 pasienter fikk tilsendt resept på antibiotika, 1 pasient fikk antibiotika av egen lege 2 pasienter ingen plager Sykehistorie: 3 av kvinnene hadde i sin sykehistorie residiverende UVI 1 av kvinnene hadde svie ved vannlating (ingen påvist UVI) 1 av kvinnene var inkontinent urin/avføring Menn: (18 pasienter hadde levert urinprøve til dyrkning) 2 pasienter: > bakterier pr ml, Begge tilsendt resept på antibiotika Sykehistorie: 1 av mennene hadde tømmingsproblemer, makro - skop isk hematuri og høy PSA 1 av mennene hadde stor resturin og makroskopisk hematuri 2. Smerte: Menn: (26 menn svarte på spørsmål om smerteopplevelsen under undersøkelsen) Menn får 30 mg Xylocain gel før undersøkelsen, virketid fra 5 12 min, med et gjennomsnitt på 8,5 min. Hos pasientene som hadde smerte av betydning, var andre forhold med i bilde, så som steil blærehals, ureter strictur, stor prostatakjertel som gjorde det vanskelig å komme inn i blæren. 6 menn: Ingen smerte 14 menn: Lite smerte 5 menn: Moderat smerte 1 mann: Sterk smerte Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom alder og smerte hos menn. Kvinner: (38 kvinner svarte på spørsmål om smerteopplevelsen under undersøkelsen) Kvinner får 10 mg Xylocain gel før undersøkelsen virketid fra 4-40 min, med er gjennomsnitt på 8,5 min. 15 pasienter meldte tilbake om smertefull undersøkelsen 23 kvinner: Ingen smerte 12 kvinner: Lite smerte 2 kvinner: Moderat smerte 1 kvinne: Sterk smerte Her viste tydelig sammenheng mellom smerte og alder. De kvinner som opplevde mest smerte var de yngste som var ned til 17 år 3. Tilbakemelding fra pasientene: Svie ved vannlating etter undersøkelsen: 15 av 29 menn 11 av 45 kvinner Hyppig vannlating etter undersøkelsen: 13 av 29 menn 9 av 45 kvinner Feber etter undersøkelsen: 2 pasienter av 74 Blod etter undersøkelsen: Ingen pasienter rapporterte at de hadde sett blod ( dette er muligens ubetydelig, og derfor underrapportert, da pasientene antar at litt blod er normalt etter en cysto - skopi undersøkelse) 4. Informasjon: Ikke info fra sykepleier i forbindelse med undersøkelsen: 5 av 74 pasienter Ikke info fra lege i forbindelse med undersøkelsen: 13 av 74 pasienter 1 av 74 pasienter visste ikke Ikke info om plagene etter undersøkelsen: 25 av 74 pasienter 6 av 74 pasienter visste ikke 11

12 URO INFO FAG Konklusjon: 1. Infeksjon: 7 pasienter av 74 fikk UVI etter cystoskopi undersøkelse. Alle disse pasientene hadde i sin sykehistorie plager som i seg selv kunne forårsake en infeksjon, og en konkluderer derfor med at plagene ikke ble forårsaket av dårlige prosedyrer, men at en ut i fra sykehistorie kunne forvente en infeksjon. En kan utefra disse data, konkludere med at profylaktisk antibiotika til alle pasientene ikke er nødvendig, men at en kan med bakgrunn i anamnesen, plukke ut pasienter som bør få dette. 2. Smerte: En fant som forventet, at menn hadde mer smerte under undersøkelsen enn kvinner. I studien kommer det ikke fram at mengde eller virketid av Xylocain hadde noe spesielt å si for smerteopplevelsen. Det var mer de rent anatomiske forhold som var årsak til smerteopplevelsen hos menn., årsak til kvinners opplevelse av smerte var mer aldersbetinget. (Etter undersøkelsen angir de fleste kvinner at undersøkelsen var mer ekkelt enn smertefullt) 3. Plagene etter undersøkelsen: Plagene som pasientene får etter undersøkelsen er oftest svie og hyppig vannlating. Ca ½ delen av mannlige pasienter rapporterte at de hadde slike plager etter undersøkelsen, mens kvinnene sjeldnere hadde slike plager, ca ¼. Konklusjonen er at kvinner pga sine anatomiske forhold med et kort og rett urinrør, blir mindre irritert i slimhinnen. Menn med sitt lange og krumme urinrør er mer utsatt for små rifter i slimhinnen, og derfor får mer plager etter undersøkelsen 4. Informasjon: Informasjonsbiten av undersøkelsen viser tydelig at dette bør det gjøres noe med. I kommentarene fra pasientene er det tydelig at plagene etter undersøkelsen var noe som kom overraskende på mange. Pasientene kan også være litt stresset i situasjonen og dermed ikke helt får med seg all informasjon, og en konkluderer derfor med at en skriftlig pasientinformasjon om hva som kan forventes etter undersøkelsen, vil være til nytte for pasientene. Evaluering etter studien: Nå etterpå ser en at studien ble svært omfattende pga. et ønske om å få mest mulig opplysninger ut av undersøkelsen når en først var i gang med en slik kartlegging. Skjemaene som ble utarbeidet, var svært omfattende og det krevdes ganske mye tid å inkludere pasientene. Det ble tungt i en travel hverdag, samtidig var det et skifte av personal i avdelingen både på lege og sykepleiesiden. Disse hadde ikke helt samme interesse og forståelse for studien, og det ble ganske krevende å skulle forklare hele tiden. På sykepleiesiden og også til dels på legesiden ble det mye de samme som inkluderte pasienter. Jeg ser helt tydelig at det hadde vært en fordel å hatt flere pasienter, men en viss pekepinn har en allikevel fått. Det var godt å få bekrefte at våre rutiner var gode nok, slik jeg ser det. Vi ser at vi kan forbedre oss på informasjonssiden. Resultatet er nå at vi har utarbeidet et informasjonsskriv som spesielt førstegangsundersøkte pasienter får med. Jeg ser helt klart mye som skulle vært gjort på en annen måte, dette var nybegynnerproblemer, når en aldri har gjort noe lignende. Den konklusjonen som jeg ønsker å formidle videre i forbindelse med en slik studie må være: Er det noen som ønsker å se på enkelte rutiner eller andre ting - gjør gjerne det, men gjør det så enkelt som mulig. Tenk grundig igjennom hva en ønsker å se på, og ikke mist det av syne, slik at en blir fristet til å gjøre for omfattende undersøkelser. Det blir vanskelig å måle og krever god tid i en for de fleste travel hverdag. En takk til; URO INFO - 2/08 Hege Vestervik (Avdeling sykepleier når dette startet) En pådriver for at jeg skulle komme i gang! Per Øgreid: ( Seksjonsoverlege på det tidspunktet) som var positiv til studien, og kom med konstruktive innspill Valbjørg Søndenå; (Hygienesykepleier på den tiden) som hadde erfaring fra studier, og hadde gode råd Brit Krogedal: (Avdeligsykepleier for tiden i permisjon) som har satt av tid for bearbeiding i en travel avdeling, samt vært en inspirasjonskilde for å få meg til å legge frem resultatene på fagdager Bernhard Bernhardsen: (Forskningsassistent/ operasjonssykepleier i avdelingen) som har en vært en konstruktiv og kunnskapsrik veileder, med alltid tid til spørsmål og gode råd. Ellers takk til alle gode kollegaer i avdelingen som har måttet ta noen ekstra tak når jeg har planlagt/ gjennom - ført og bearbeidet materialet. En stor honnør til Tove fra FSUstyret og redaksjonen for en viktig og flott utført oppgave. Vi er stolte! 12

13 URO INFO - 2/08 Forebygging av urinveisinfeksjoner Fokus på ryggmargsskadde som benytter RIK FORFATTER: Ingeborg Barland Linnerud KURS: Januar 2007 EKSAMENSOPPGAVE I UROTERAPIUTDANNELSEN VEILEDER: Gro Stensrød Lærdal 1.0 SAMMENDRAG Denne oppgaven handler om hvordan man som uroterapeut kan bidra til at ryggmargs-skadde som benytter ren intermitterende kateteriering (heretter kalt RIK) kan forebygge urinveisinfeksjoner. Jeg har valgt å rette fokuset mot enkle tiltak i forhold til kateteriseringsteknikk og frekvens som man gjennom vitenskapelige studier har sett at kan ha stor nytte i forhold til forebygging av infeksjoner. I min hverdag ved urodynamisk laboratorium ser jeg at uroterapeutene har en viktig oppgave fremover i forhold til å spre kunnskaper om disse tiltakene; først og fremst til pasientene selv, men også til primær-helsetjenesten (fastlegen). INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2.0 INNHOLDSFORTEGNELSE 3.0 INNLEDNING 4.0 HENSIKT 5.0 UTREDNING 6.0 TILTAK 7.0 RESULTAT 8.0 DISKUSJON 9.0 KONKLUSJON 10.0 REFERANSER 11.0 BILAG 3.0 INNLEDNING (BAKGRUNN) Blæredysfunksjon er en svært utbredt tilstand hos personer med ryggmargsskade. Inkontinens, tømmingsproblemer og infeksjoner utgjør både et sosialt problem og en stor helserisiko. Frem til 1970-tallet var komplikasjoner knyttet til urinveiene mortalitetsårsak nr.1 hos ryggmargsskadepopulasjonen. Bedring i helse og livslengde hos denne pasient-gruppen de senere årene er i stor grad et resultat av at man unngår skader på de øvre urinveier. RIK har en sentral rolle i dette. Mange flere benytter seg av denne metoden for å tømme blæren nå enn for år tilbake. Dette har bidratt til færre urinveis-infeksjoner (heretter kalt UVI) og andre komplikasjoner som blæredivertikler og hydronefrose. Tross at man har sett en generell reduksjon av urinveiskomplikasjoner hos denne pasientgruppen opplever fortsatt en del pasienter at de har residiverende UVI også etter oppstart av RIK. Birgitta Lindehall har i sin undervisning på uroterapiutdannelsen fokusert på at man alltid i første rekke bør mistenke feil ved kateteriseringsteknikk eller frekvens ved residiverende UVI hos RIK-brukere. I min jobb ved urodynamisk laboratorium ved Sunnaas sykehus ser jeg på dette som en av de viktigste oppgavene for meg som uroterapeut fremover. Vi opplever ofte at legene forordner medikamenter og kirurgiske løsninger, men at veiledning mht kateteriserings-teknikk, -frekvens og kateterutstyr ofte blir glemt. Jeg har i denne oppgaven valgt å benytte et pasientcase for å belyse problemstillingen. Denne pasienten er en mann kalt Jens. Han har diagnosen komplett tetraplegi C6 etter en traumatisk skade for 15 år siden. Han er rullestolbruker, gift, jobber halv stilling i bank og er ellers aktiv sosialt. Han er stort sett selvhjulpen i daglige aktiviteter. 4.0 HENSIKT Hensikten med denne oppgaven er å rette fokus mot uroterapeutens viktige rolle med henhold til å veilede og motivere pasienter med ryggmargsskade i riktig bruk av RIK. Jeg ønsker å diskutere ulike tiltak og begrunne disse med vitenskaplige forskningsartikler. 13

14 URO INFO FAG 5.0 UTREDNING Jens har en nevrogen blærefunksjonsforstyrrelse som følge av ryggmargsskaden. Ved cystometri har man tidligere konstatert at han har en overaktiv blære (nevrogen refleksblære) med detrusor-sfinkter-dyssynergi. Han kjenner ikke vannlatingstrang på normal måte, men indirekte ved at blodtrykket stiger (autonom dysrefleksi). Fra han ble utskrevet fra primær-rehabiliteringen har han tømt blæren ved å banke, dvs at han trigger blæretømmings-refleksen ved å banke over symfysen. Han har da vært avhengig av å ha på uridom og urinpose hele døgnet. I tillegg har han kateterisert seg selv morgen og kveld. Han bruker hydrofile kateter Ch 12. Denne metoden å tømme blæren på har fungert bra i flere år, men de siste 5 årene har han hatt økende residualurin og residiverende UVI. Han har også hatt blæresten èn gang. Det siste året har han hatt 5-6 symptomatiske infeksjoner med feber og nedsatt allmenntilstand. Jens er fortvilet over disse infeksjonene som går ut over hans livskvalitet. Han drikker omkring 2 liter om dagen. Jens kommer inn til kontroll ved urodynamisk laboratorium. Det gjøres cystometri og miksjonscystografi (MCG), samt ultralyd av blære og nyrer. Resultat av undersøkelsene: MCG viser lett trabekulering av blæreslimhinnen, men ingen divertikler eller refluks. Cystometri viser noe redusert compliance. Dette kan være forklaringen til hans økende residualurin ved at detrusormuskelen har blitt tykkvegget og stiv etter mange år med banking som tømmemetode. Ved 300 ml stiger trykket til 80 cm H2O samtidig som pasienten får hodepine og svetting, men det kommer kun smålekkasjer. Dette tyder på en dyssynergi mellom detrusor og sfinkter. Ved banking kommer det urin, men han har likevel 150 ml i resturin. 6.0 TILTAK Det høye trykket i blæren kombinert med detrusorsfinkter-dyssynergi, samt residiverende UVI medfører en betydelig risiko i forhold til nyreskade på lang sikt. Det er nødvendig å sett inn tiltak som sikrer fullstendig blæretømming under lave trykkforhold. Vi forklarer Jens betydningen av dette og diskuterer ulike alternativ som ekstern sfinkterotomi, suprapubisk kateter, urostomi eller høyere RIK-frekvens kombinert med antikolinergika. Jens behersker selv kateteriseringsprosedyren, men han er skeptisk til at flere kateteriseringer vil løse hans infeksjonsproblematikk. I hans øyne er det kateteriseringen som er årsaken til infeksjonene. Denne holdningen har også hans fastlege støttet opp under. Etter en samtale rundt dette går han med på URO INFO - 2/08 å forsøke RIK x 4-6 før han eventuelt bestemmer seg for noen av de andre løsningene. Jens får råd om å øke kateterstørrelsen til Ch 14. Jeg forklarer han betydningen av å bruke et litt tykkere kateter for å sikre fullstendig blæretømming, sikre uttømming av grums, samt at det reduserer risikoen for urethrastriktur og via falsa. Han får også råd om å bruke et kateter som ligger ferdig til bruk i vann da dette vil gjøre prosedyren enklere for han med nedsatt håndfunksjon. Han starter med antikolinergika for å unngå lekkasjer mellom kateteriseringene. Videre får han informasjon om betydningen av å unngå overstrekk av blæren. Han blir anbefalt å måle urinmengdene i starten slik at han kan justere kateteriseringstidene best mulig. Han får også råd om å trekke kateteret sakte ut, samt presse lett over blæren på slutten av kateteriseringen for å få ut all urinen. På grunn av manglende sensibilitet er det også svært viktig at han er bevisst på å være forsiktig når han setter inn og tar ut kateteret for å unngå rifter i sfinkter og urethraslimhinnen. Han får en kontrolltime hos meg om en måned hvor vi kan evaluere kateteriserings-teknikk og -frekvens. Han får med en miksjonsliste som han skal føre i to døgn før denne kontrolltimen. 7.0 RESULTAT Jens kommer tilbake til meg en måned etter. Han har med seg miksjonsliste som avtalt. Han har kateterisert seg i gjennomsnitt 5 ganger i døgnet. Mengdene varierer fra 350 til 600 ml. Det er spesielt på morgenen at han har store mengder. Da har han også ofte hatt lekkasje i løpet av natten. På dagtid har han ingen lekkasje mellom kateteriseringene. Han synes det går greit med kateteriseringene, men er litt fortvilet over lekkasjene på nettene. Han drikker ikke mye på kveldstid, men han får ødem i bena på grunn av at han sitter i rullestol hele dagen. Jeg gir han råd om å forsøke å sitte med bena høyt en stund på ettermiddagen, samt forsøke å ta siste kateteriseringen en halv til en time etter sengetid. Han har ikke hatt noen symptomer på UVI den siste måneden, og er svært fornøyd med dette. Jeg observerer hans kateteriseringsteknikk, og det ser bra ut. Han benytter non-touch-teknikk ved innsetting av kateteret, og han er forsiktig når han setter kateteret inn og tar det ut. Noen ganger har han litt problemer med å komme forbi sfinkter med kateteret. Dette er en vanlig problemstilling hos dem med detrusor-sfinkterdyssynergi, og ofte er det verst når man har store volum i blæren. Jeg gir han råd om å ikke presse på, men heller ta en liten pause før han forsøker forsiktig på nytt. Jeg forklarer igjen betydningen av å tilstrebe fullstendig blæretømming, samt betydningen av å tømme blæren ofte nok. 14

15 URO INFO - 2/08 Når Jens kommer til kontroll ett år etter dette kan han fortelle at han har hatt kun èn symtomgivende UVI siste året. Han er strålende fornøyd med dette, og han føler at hans allmenntilstand har blitt bedre. Jens synes det går fint med kateteriseringen, og at det ikke tar for mye tid i hverdagen. I tillegg er han veldig glad for å slippe uridom og pose. Han har nesten aldri lekkasjer mellom kateteriseringene, og dette betyr mye for hans sosiale liv og ikke minst i forhold til seksuallivet. 8.0 DISKUSJON Det finnes kun noen få store studier på dette med intermitterende kateterisering, men de som er gjort sier alle noe om at det er samsvar mellom kateteriseringsteknikk, -frekvens og infeksjonsproblematikk. Studien til Waller et al (1) understreker betydningen av intermitterende kateterisering i forhold til å redusere faren for komplikasjoner i de øvre urinveier hos personer med ryggmargsskade. RIK sikrer fullstendig blæretømming under lave trykkforhold, og blir sett på som gullstandarden i behandlingen av nevrogen blæreforstyrrelse. I tillegg til å beskytte mot komplikasjoner i de øvre urinveier opplever de fleste som benytter RIK at de får mindre lekkasjeproblemer (1). Dette er viktig for det sosiale livet, og ikke minst i forhold til seksuallivet. Jens opplevde at økningen i kateteriserings - frekvensen, samt antikolinergika bidro til at lek kasjeproblemet ble nesten helt borte. Det var hans infeksjonsproblematikk som var hovedfokus ved valg av behandlingsmetode, men hans eksempel viser at RIK også har stor betydning for generell livskvalitet. I følge Iwatsubo et al (2) er hovedmålet i behandling av urinveisproblemer hos personer med ryggmargsskade å forebygge komplikasjoner og å sørge for bedre livskvalitet. Viktige faktorer som avgjør hvordan man kan nå dette målet er: blærefunksjon, håndfunksjon og mentale forutsetninger. Jens har en skade som medfører nedsatt håndfunksjon. Det er viktig å sette igang tiltak som forebygger medisinske komplikasjoner, men samtidig er det viktig å ha en dialog med pasienten om hva som innebærer best mulig livskvalitet for han. For Jens er det viktig at han slipper å være avhengig av hjelp fra andre i forbindelse med blæretømming og han var derfor skeptisk til å kateterisere så mange ganger hver dag. Det viste seg imidlertid at med riktig utstyr og veiledning klarte han fint å gjennomføre RIK på egen hånd. Selv om intermitterende kateterisering klart bidrar til færre urinveisinfeksjoner så opplever likevel en del av pasientene at de fortsatt får gjentatte infeksjoner etter oppstart av RIK. I en studie gjort av Bakke et al (3) så man en klar sammenheng mellom kateteriseringsfrekvens, kateteriseringsvolum og infeksjoner. De som 15

16 URO INFO FAG hadde en frekvens på minimum fire ganger pr døgn, samt holdt enkeltvolumene under 400 ml hadde færrest infeksjoner. Dette tyder sterkt på at det er uheldig å overstrekke blæren. Studien viste videre at verken alder, varighet av kateterbruk eller diagnostisk gruppe hadde noen sammenheng med infeksjonsforekomst. Jens var svært skeptisk til å øke kateteriserings-frekvensen. Det krevde betydelig motivering og informasjon før han fikk forståelse for hvorfor dette var nødvendig. Det er imidlertid viktig å være klar over at halvparten av RIK-brukerne har bakteriuri (4). De fleste har asymtomatisk bakteriuri (heretter kalt ABU), og konklusjonen i studien til Bakke et al (4) er at antibiotika bør brukes med varsomhet hos denne pasientgruppen. Profylakse med antibiotika anbefales ikke. Studien til Penders et al (5) understreker også at intermitterende kateterisering innebærer en viss risiko for infeksjoner, men at man kun bør gi antibiotikabehandling til RIK-brukere ved symptomgivende bakteriuri. I Jens`s tilfelle er det viktig å informere hans fastlege om hvordan man bør forholde seg til dette med ABU kontra symptomatisk UVI hos denne pasientgruppen. Mange ryggmargsskadde opplever at fastlegene er usikre på hvordan de skal følge opp urinveisproblematikken deres. Det er viktig å sørge for at nødvendig informasjon kommer ut til primærhelsetjenesten slik at man unngår at disse pasientene blir satt på unødige kurer med antibiotika. Hovedgrunnen til at Jens ble anbefalt å øke kateteriseringsfrekvensen var hans store residualurinmengder. RIK blir ansett som den sikreste måten å tømme blæren fullstendig på. Allikevel viser en studie gjort av Jensen et al (6) at blæretømmingen ved kateterisering hos ryggmargsskadede ofte var ufullstendig. Residualurinmengdene var små (under 50 ml i 80% av tilfellene), men spørsmålet er om selv små mengder residualurin kan disponere for UVI? Studien påpeker viktigheten av å ha riktig teknikk for å oppnå fullstendig tømming. Den påpeker også betydningen av å unngå overstrekk av blæren for å redusere infeksjonsfaren. Hos Jens så jeg klart at han ved å øke frekvensen og tømme blæren regelmessig reduserte antall UVIèr betydelig. Han har også forstått betydningen av å unngå store volum og derved overstrekk av blæren. Man skulle kanskje tro at det var de hygieniske prinsippene som var viktigste grunnlaget for å forebygge UVI hos RIK-brukere. Men i følge flere studier, bl.a Waller et al (1) er det den enkeltes immunforsvar, samt å unngå overstrekk av blæren som er de viktigste faktorene. B.Lindehall (10) understreker også at riktig teknikk, kateterstørrelse og frekvens er de viktigst faktorene i forhold til infeksjonsforebygging hos RIK-brukere. 9.0 KONKLUSJON Jeg har i denne oppgaven sett nærmere på hvilke tiltak man bør iverksette for å forebygge urinveisinfeksjoner hos ryggmargsskadde RIK-brukere. Jeg har funnet faglig forankring i vitenskapelige studier om er gjort rundt dette emnet. I følge B.Lindehall (10) er en god og regelmessig oppfølging av uroterapeut en nøkkel til suksess når det gjelder RIK-behandling og forebygging av komplikasjoner. Jeg ønsker å bruke mer tid på å veilede i riktig utstyr, teknikk og frekvens i forhold til RIK fremover for å bedre livskvalitet og helse hos de ryggmargsskadde REFERANSER URO INFO - 2/08 1. Waller L, Jonsson O, Norlèn L and Sullivan L. Clean intermittent catheterization in spinal cord injury patients: long-term followup of a hydrophilic low friction technique. The Journal of Urology Iwatsubo E, Koyanagi T, Wyndaele JJ, El Masri WS and Diokno AC. Urological management of tetraplegic patients. Spinal Cord Bakke A og Digranes A. Urinveisinfeksjon hos pasienter behandlet med selvkateterisering. Tidsskrift for Norsk Lægeforening Bakke A and Digranes A. Bacteriuria in Patients Treated with Clean Intermittent Catheterization. Scand J Infect Dis, Penders J, Huylenbroeck AAY, Everaert K, Van Laere M and Verschraegen GLC. Urinary infections in patients with spinal cord injury. Spinal Cord Jensen A, Hjeltnes N, Berstad J, Stanghelle J, Farstad K, Nitteberg I.J. Resturin etter intermitterende kateterisering hos pasienter med ryggmargsskade. Tidsskrift for Norsk Lægeforening Bakke A, Brun O and Høisæter P.Å. Clinical background of patients treated with clean intermittent catheterization in Norway. Scand J Urol Nephrol, Bakke A, Vollset S.E, Høisæter P.Å and Irgens L. Physical complications in patients treated with clean intermittent catheterization. Scand J Urol Nephrol, Emblem og Frugård. Norsk sykepleierforbunds faglige sammenslutning av sykepleiere i urologi. Bruk av intermitterende kateterisering nasjonale retningslinjer for helsepersonell Lindehall B. Teenagers and young adults with myelomeningocele and clean intermittent catheterization. Gøteborg universitet

17 URO INFO - 2/ BILAG Bilag 1 Artikkelsammendrag: Tittel på artikkelen Land Kval/Kvant N pas Sammendrag resultat Clean intermittent catheterization in spinal cord injury patients: longterm followup of a hydrophilic low friction technique. Sverige Kvantitativ 30 RIK hos ryggmargsskadde medfører en betydelig forbedring i forhold til komplikasjoner i øvre urinveier, UVI og lekkasje problematikk. Urinary infections in patients with spinal cord injury Belgia Kvantitativ 46 Antibiotikabehandling for UVI bør kun startes opp ved kliniske symptomer og etter urinprøve med resistensbestemmelse hos pasienter med ryggmargsskade. Urinveisinfeksjon hos pasienter behandlet med selvkateterisering Norge Kvantitativ 170 Man bør være restriktiv med antibiotika, samt viktigheten av høy RIK-frekvens og lave kateteriseringsvolum. Urological management of tetra - plegic patients USA Kvantitativ Hovedmålet med tiltak i forhold til urinveier hos ryggmargsskadde er å forebygge medisinske komplikasjoner og forbedre livskvaliteten. Resturin etter intermitterende kateterisering hos pasienter med ryggmargsskade Norge Kvantitativ 12 Ufullstendig tømming ved RIK hos ryggmargsskadde. Selv små resturinmengder kan disponere for UVI. Bacteriuria in patients treated with clean intermittent catheterization Norge Kvantitativ 407 Omtrent halvparten av RIK-brukere har bakteriuri. Bare et fåtall av disse har kliniske symptomer på UVI. Clinical background of patients treated with clean intermittent catheterization in Norway Norge Kvantitativ 407 Mange typer av blæredys-funksjoner har stor nytte av RIK-behandling. RIK kan benyttes av personer med store funk - sjons-hemninger, alle alders-grupper og begge kjønn. Gratulerer med flott og viktig oppgave fra FSU-styret og redaksjonen. Fra ellers i verden: Amerikanere kan nå i stedet for 4 kateter som gjenbrukes få 200 kateter pr mnd. Vi leser på SUNA.org sidene: US Medicare Coverage Policy for Intermittent Catheters Effective April 1, 2008, the four regional Durable Medical Equipment (DME) Medicare Admini strative Contractors (MAC) covering the US have revised their Local Coverage Determinations for Intermittent Catheters. The key change is that reimbursement coverage for intermittent catheters has increased from a baseline of four catheters per month to a usual maximum usage of 200 per month, per patient. With this change, Medicare beneficiaries using intermittent catheters in the US will no longer have to reuse their catheters and reimbursement coverage will now be similar to that of most European countries. 17

18 URO INFO FAG URO INFO - 2/08 18

19 URO INFO - 2/08 EAUN en kongressrapport Solveig Ekenes Fredriksen, fagutviklingssykepleier, SIV- Tønsberg Jeg vil takke for bidraget som førte til at jeg reiste til den 23. EAUN i Milano, Italia. Kongressen varte fra 26. mars og til og med 29. mars Det å kunne være med på en slik konferanse betyr mye for meg blant annet fordi jeg er med i et fagmiljø hvor det store deler av tiden diskuteres og reflekteres over faget, Urologi. På konferansen var det ca personer som deltok, hvorav et par hundre var sykepleiere. Jeg jobber til daglig i en urologisk sengepost og opplever det som en rik erfaring å være sammen med uroterapeuter og andre faggrupper og høre hva som skjer blant annet på poliklinikken relatert til kateter, informasjon og post operativ fase for pasienten. Sykepleie kongressen hadde sin egen møtesal hvor det var ulike temaer som ble presentert. Flere var i gang med prosjekter. Det gjaldt for eks tema selvkateteri - sering hos barn og inkontinens etter operasjon. Shoppingsenterarkade La Scala. Det var for meg mye spennende undervisning, men noe utfordrende å gjengi. Derfor er det jeg skriver slik jeg hørte og forsto det. Jeg nevner temaer som lapraskopisk cystectomi og radikal prostatectomi. Dette var veldig spennene å høre om disse operasjonsmetodene. Her var det også sykepleie ved lapraskopisk cystectomi som ble grundig gjennomgått. Pasienten fikk et lite operasjonsnitt og det er viktig i forhold til stomipleie. Ellers synes jeg sykepleien stort sett var den samme som jeg utøver. Det var også et prosjekt angående omsorg for pasienter med cancer prostata og deres pårørende. Dette var et prosjekt fra Michigan, USA. Det viser seg at det er forsket mye på ca. prostata pasienter og livskvalitet, men lite på hvordan pasienter og deres pårørende har det sammen. Dette var pasienter, forstod jeg, som nettopp hadde fått stilt sin diagnose og som var i gang med ulik behandlinger. Det var sykepleiere med master utdannelse som kom hjem til pasienten og pårørende. De kjente ikke pasienten fra før. Prosjektet kalles FOKUS og det hadde fokus på familie engasjement, optimistisk holdning, skulle avdekke problemområder, være med på å fjerne usikkerhet og behandlet symptomer. Dette prosjektet varte i 4 mnd. Sykepleier var hjemme hos pasienten og pårørende 3 ganger og hadde 4 telefonsamtaler. Undersøkelsen viste at disse pasientene og deres pårørende hadde hver for seg bedre livskvalitet totalt sett med bedre søvn, bedre kommunikasjon seg i mellom, mindre angst og usikkerhet enn kontrollgruppen som ikke fikk den samme oppfølgningen. Dette var et mål at livskvaliteten kunne økes og om 19

20 HVA SKJEDDE mulig vedvare. Derfor ble det bestemt at prosjektet skulle utvides til å vare i 8 til 12mnd. Det høres ut som en ønskedrøm, synes jeg. Det var et prosjekt og vi får håpe det kan videreføres. Nevner også undervisningen om overaktiv blære. Det var tydelige illustrasjoner og god undervisning. Ellers viser det seg at det er ulik praksis i Sverige og Norge ang. RIK og SIK. Jeg forstod at i Sverige gjøres det RIK på sykehus, mens i Norge holder vi på SIK. Her er det sikkert mer dokumentasjon som skal til før vi forandrer vår rutiner. Tema den eldre pasient og hans vannlatningsplager virket på meg som det er det jeg vet fra før angående pasientens plager. Det som var interessant angående dette foredraget var at salen nærmest var stappfull av eldre urologer. Ellers var det veldig mange spennende stands og jeg fikk se mye av det nye som skjer. God kaffe fikk jeg også. URO INFO - 2/08 Jeg fikk også se litt av byen Milano. Her var en nydelig kirke hvor flere av oss var inne og vi fikk med oss en vakker konsert. Når jeg kom tilbake til Gardermoen fikk jeg litt hjelp av en vekter. Han så at jeg gikk med en bag fra Cialis og lurte på hvorfor jeg gikk rundt med den. Jeg fortalte. Han brukte selv medikamentet og var veldig fornøyd. Han hadde brukt andre medikamenter som ikke passet han like godt. Så stod vi der i travelheten på en flyplass og pratet om dette tema. Han hadde fått seg ny fast venninne og det trodde han hjalp veldig. Du vet det er mye prestasjonsangst ute og går, sa han. Dersom jeg skulle forske, kunne han godt stille opp. Dette var et lite glimt. Skulle gjerne vært med på mye mer, men jeg kan ikke være mer enn et sted av gangen. Jeg sitter igjen med ny kunnskap, nye bekjentskaper og er takknemlig for det. Nevrogen blære- EAUN- ESU kurs i Milano 2008 Ref. v. Hilde Arneberg, Barnenevrol. Rikshospitalet Nevrogen blære- pathofysiologi og klassifisering. Dr M. J. Drake fra Bristol foreleste på en uforglemmelig og enkel måte et så komplisert tema. Enhver nevrologisk lesjon vil medføre en eller annen form av dysfunksjon i de nedre urinveier. Lagringsfasen og tømmingsfasen er avhengig av et så sammensatt nevrologisk system. Som fungerende blære kan den øke volumet fra tom til 500 ml, noe som nødvendiggjør et lengdeøkningskrav til hver celle, uten at det intravesicale trykket øker. Er lik god compliance. Dersom nevrogene problemer av ulik art oppstår ( eks: diabetes, spina bifida, spinalskade, MS, hjerneslag, osv) kan man se: blæretømmingsproblemer, vegetative dysfunksjoner, lekkasje. Ulike klassifiseringer av nevrogen blære og symptomer ble nevnt. Eks, Madersbacher m. fl. Kirurgisk behandling av nevrogen blære. Dr H.J. Kirkeby fra Skeiby sykehus hadde en oversiktlig og humorpreget forelesning om dette alvorlige temaet. Det er 3 typer nevropatiske blærer Suprapontine lesjoner med koordinerte/synergiske vannlatinger. Spinale skader over Th12/L1 med ukoordinerte og dyssynergiske vannlatinger Spinale skader under T12/L1 (infranucleære lesjoner) Problemer man ser hos pasienter med nevrogen blære er: Redusert blæretømningsevne, (blære som juletreformasjon), inkontinens, urinveisinfeksjon, reflux,steindannelse, uremi, nyrearr. Ønsket behandlingseffekt er nyrebevaring, sikre blæretømming, sikre kontinens. Ulike behandlingsvalg som finnes: ingen behandling/ vent og se, permanent kateter (inneliggende suprapubisk), medikamentell behandling av blærespasmer, ekstern sphinkerotomi + uridom, Credès manøver, banking, RIK, Botox, kirurgisk behandling som augmentasjon, Mitrofanoff, Monti, Urethral lukking, diversjoner. Spasmolyt,Detrusitol, Kentera plaster, Vesicare, Emse - lex, Ditropan, intravesical behandling, Botox injeksjoner i blæren hvor effekten kan vare i 6-10 mndr. Botox er et toxin fra den anaerobe bakterien Clostridium Botulinum). 20