NKK Workshop 2013 Gruppeoppgave Del 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NKK Workshop 2013 Gruppeoppgave Del 1"

Transkript

1 Side 1 av 8 Velkommen til Workshop og til konstruktivt samarbeid om NKKs veiledningsdokument Flere instrumenter samme analyse. NKK retningslinjer for verifisering, monitorering og samsvarskontroll Del 1 (dag 1) av WS vil konsentrere seg om innholdet i dette dokumentet og vi ønsker at følgende spørsmål/problemstillinger besvares utførlig av samtlige arbeidsgrupper. Besvarelsene vil vektlegges i det avsluttende arbeidet med veiledningsdokumentet. Lykke til 1. Hvilke forventninger har dere til et veiledningsdokument innen dette tema? Gruppe 1 Skulle gjerne fått det tilsendt noe tidligere; kunne vært bedre forberedelse Et dokument som kan benyttes på liten lab som har lite ressurser og kan lett hente resultater fra instrumenter. Ønsker minst mulig plotting! Ønsker et enkelt verktøy! Må ikke kreve at vi alle er statistikere! Tydelig kunne finne antall prøver til testing /verifisering Tips til hvordan drive sammenligning i hverdagen uten for mye arbeid (system) Hvor ofte samsvarstesting Hvordan dokumentere at erfaring er godt nok til å justere krav? Enkel veiledning til fornuftig bruk av samsvarskjøring (Enkel veiledning; enklere enn dette dokumentet). God kortfattet forklaring. Hva skal vi gjøre med tumormarkører som ikke formler kan brukes på! Biologisk variasjon: Hvordan skal vi vurdere det Kost/nytte! (koster med mye med analyseringer) Brukes på store og små laboratorier Forenkle hverdagen Klare krav; ikke for vanskelig. Kan miste motet når vi leser dokumentet. Beskrive hva som er godt nok. Oppsummering: tydelig Hjelp å ta valg; anbefaling. Gruppe 2: Mangler en beskrivelse av et mål for strategien. Hva er det man skal oppnå, hva er kriteriene for at man lykkes? Hva gjør man hvis man ikke lykkes? Hvem er målgruppen for dokumentet? Laboratorium, helseforetak, instrumentgruppe?

2 Side 2 av 8 Første setning I dette veiledningsdokumentet tar utgangspunkt i at man har felles referanseintervaller, mens avsnittet Der det er ulike metoder/analysesystemer åpner for at man må ha ulike verifiseringsgrupper. Dette virker som en logisk brist. Setningen Med like systemer er upresis og bør beskrives klarere. Hva menes med systemer (metoder, leverandører, teknologi?). Forslag: Lag en ordliste som forklarer begrepene. Samsvarskontroll: Denne må utføres behovsprøvd etter en risikovurdering. Her ønsker vi oss et eget kapittel hvor det utdypes mer om risikovurdering. Få etablert gode rutiner i egen lab. Kan diskutere på tvers av laboratorier. Savner et slikt dokument. Forventer en form for standardisering. Anbefalinger bra, men kanskje mer et krav enn anbefalinger. Samarbeid innen region hvis mulig. 2. I avsnitt 2 Innledning er planleggingsgruppens tanker om strategi for dette temaet grovt skissert. Hvilke kommentarer har dere til den skisserte strategi? Gruppe 1: Innledning er grei Forklarende og systematisk Skaper forventninger til resten Sitter igjen med noen spørsmål som vi håper å finne svar på videre: risikovurdering Vi henger med 3. Er avsnitt 3 Begreper og definisjoner klart og entydig? Finnes begreper og definisjoner som burde vært redegjort for i dette avsnittet? Gruppe 1: Vi lurer på om vi kan fornorske? Henvisning til kap. 7 er å foregripe begivenhetene (vis heller tilbake enn fremmover i dokumentet) CD= kritisk bias (forslag)

3 Side 3 av 8 SR? = repeterbarhet for flere instrument (det vil alle forstå og er tidligere benyttet i andre NKK dokumenter) ST? = reproduserbarhet? (se over) Er ST og SD vist tilbake til intenasjonalt dokumnet (Har ikke lest det). Vi må forstå det. (fint å henvise til dokumentet) Gruppe 2: Det er utmerket å ha et avsnitt med begreper og definisjoner. CD: Hvordan skal det tolkes når det flere instrumenter? Kritisk differanse alle mot alle eller mot master? Bør vise til de avsnittene hvor begrepet kommer i bruk. Standardisert liste over definisjoner brukt. En nasjonal liste for hva en kaller f.eks kristisk differanse, Gjennomsnittlighet (innen serie og total) repeterbarhet, reproduserbarhet, ol En liste over forkortelser i dokumentet og hva de betyr, samt sydonymer. Eks SR/ST = CV Litt bedre forklaring på hva SR og ST omfatter i dette dokumentet. Gjerne bruk eksempler. 4. Har gruppen kommentarer til avsnitt 4 Grunnleggende om presisjon? Gruppe 1: Var litt vanskelig Viser krav til presisjon (formel) Ønsker å fjerne ST og SR og erstatte det med reproduserbarhet Pkt 3 og 4 kan kobles sammen med samme oppdelig med tydleiger forklaring /utfylende ( begge kapitler forklarer begrep) Gammelt NKK dokumet bruker begreper som vi kjenner: Bruk disse! Hva betyr første setning: gradert fra best til dårligst presisjon. (forklares langt bak i dokumentet) Lang tid: definer? 6 mnd? Reproduserbarhet og repeterbarhet må forklares enklere (Maria kan forklare dette!) Viser til NKK-dokument 2002(gjerne forbedre denne versjonen) Vi tolker at det er snakk om 3 mål for presisjon: 1 reproduserbarhet for hvert enklet instrument og gj.snitt reproduserbarhet. Dere har forklart det med intermediat presisjon!!!

4 Side 4 av 8 Gruppe 2: Vanskelig å forstå forskjellen mellom intermediat presisjon og reproduserbarhet. Bruk avsnitt for hvert av begrepene som utdypes. Hva er intermediat presisjon? Hva er metrologi? Tungt skrevet, mer lett forståelig. Punktvis. Her inkluderes begrep som vi ikke er kjent med bl.a intermediat presisjon. Kjente begreper er erstattet med nye ord. Vi brukte litt tid på å forstå ST. Setningen bør reformuleres. 5. Avsnitt 5 Verifisering gir en kortfattet beskrivelse av hvordan dette kan løses i et flerinstruments-miljø. Har dere innspill til hvordan verifisering kan gjennomføres i et slikt miljø? Kom med forslag til hvordan dette avsnittet kan utdypes/endres. Gruppe 2: Alfa og beta-verifisering er avsnitt 5.1 og 5.2, henholdsvis. Begrepet intern reproduserbarhet. Defineres. Gjelder det alfainstrumentet? Ikke alle analyser er like enkle (blodgasser) eller ganske kostbare (BNP) å måle i duplikat. Beta-verifisering: fokuseres kun på riktighet og presisjon for hver analytt.. Bør presiseres at det er i forhold til alfa-instrumentet. For øvrig greit forståelig. Feil nummer på avsnitt. Bias alternativer utdypes litt bedre med eksempler. Feil nummerering i dokumentet ( 5.1 har blitt 6.1, 5.2 har blitt 6.2) Teksten lett forståelig. Bør vurdere om 3-6 replikater er nok dersom påvise små forskjeller? Ressurskrevende God planlegging Egen plan for gjennomføring Vanskelig å gjennomføre i praksis. Ressurskrevende Få prøver på enkelte analytter, eks medikamenter

5 Side 5 av 8 Samler prøver i forkant. Deler i alikvoter og fryses. Alfa-verifisering i Tromsø. Beta-verifisering i Narvik Felles donorkontroll Samarbeid mellom sykehus i regionen Dagens utførte prøver (ikke dubletter) Hva gjør hvis det er uoverensstemmelse mellom masterinstrument og de instrumentene en sammenligner med? 6. I avsnitt 6 Monitorering gis det rettledning til hvordan intern kvalitetskontroll, samsvarskontroll og ekstern kvalitetsvurdering kan løses i et flere-instrument-miljø. Gi kommentarer til hvert av underavsnittene med følgende vinkling: Er det som er beskrevet relevant og forståelig? Finnes andre måter å løse dette tema? Kom med forslag! Forslag : Bruke Trinn 1, trinn2, trinn3 a. Valg av kontrollmateriale Ja Reformulering: For mange analytter kan det være nødvendig å benytte kontroller i flere nivå. Denne setningen ble tung: Ang. samlet pasientmateriale som kontroll og henvisning til bioteknologi loven. Gruppe 6: Bør ikke de fleste analyser ha to kontroller, evt flere? Ett nivå brukes sjelden Ideelle forhold som beskrives. Vanskelig å finne få kontrollmaterialer som dekker mange analytter. Det er enighet om vi foretrekker kontrollmaterialer fra andre enn instrumentleverandørene, det er flere i gruppa som har opplevd nivåendringer som ikke fremkommer på instr.leverandørens kontroller. Vi kunne tenkt oss en «nest beste løsning». Hva er viktigst av disse tingene?

6 Side 6 av 8 b. Middelverdi og kontrollregler spesielt for hematologi burde stå under valg av kontrollmateriale. Middelverdi kan fastsettes etter verdier, men ikke kontrollregler etter 5 dager! 20 verdier dersom flere instrumenter høres lite ut, f.eks der man har 10 instrumenter. Det bør stå noe om at instrumentet bør være stabilt eller nykalibrert. Lot. nr i bruk (etablert kontroll) må analyseres samtidig som kontroll på riktig nivå. Mastermetode: Dette ble for utydelig. Alt om hematologi bør skilles ut som eget avsnitt. Vaktskifte?? Kontroller må analyseres på instrument i bruk. Kjøre kontroller over lengre tid, eks 20 dager. Middelverdien justeres eventuelt ved for eksempel lot-skifte. Avvik begrunnes. Gruppe 6: Hvordan defineres et målesystem? Hvert instrument er ett system? Hver gruppe av instrumenter med samme teknologi er ett system? Totalt antall instrumenter der samme analyse utføres er ett målesystem? Burde punktet være delt i to? Starte med kontrollregler? Litt uklart, bør spesifisere mer: hvis 20 instr, holder det med en måling på hver? Eller 20 målinger pr instr? Vi vil gjerne ha eksempler. Må struktureres bedre. Under overskrifta «Mastermetode (ulik teknologi)» står det mye om hematologi som bør flyttes under «Spesielt for hematologi». Burde det være en overskrift «Samme teknologi»? Vi lurer på «kontrollregler utarbeides spesifikt for hvert målesystem», skal ikke tillatt totalfeil favne alle målesystemene? Ang hematologi: Er ikke prosesskontroll for hver prøve når stort prøvevolum veldig hyppig? Eksemplet forvirrer Det som står om produksjon av stabilisert blod bør heller flyttes til et vedlegg e.l.

7 Side 7 av 8 c. Frekvens og overvåking Bullslogaritmer: Er det nødvendig med så detaljert beskrivelse Median: OK (Utfordringen kan være hvordan høste ut data) Alarm ved differense fra masterinstrument eller felles middelverdi > 1ST. Er ikke det veldig lite? Uklart. Overvåking: Felles akseptgrenser må være etablert. Prosent avvik? Gruppe 6: Overvåking vha pasientprøver: Ønsker et hierarki på hvordan akseptgrensene skal fastsettes (medisinsk skjønn, biologisk variasjon osv). Bør hematologi skilles ut? Hva med koagulasjon? Desentralisert blodgass? Vanskelig tilgang til gode dataløsninger rundtom, der beregninger skjer automatisk. Ang pasientmedian, det bør beskrives forbehold mhp pasientpopulasjon hos ulike laber. d. Ekstern kvalitetsvurdering Faktorisering en utfordring! Lokale korreksjoner: Anbefaler på det sterkeste. Endres til skal rapportere opprinnelig EKV-resultater. Gruppe 6: Hva er forskjellen på i og ii? 7. Range test er en metode for samsvarskontroll anbefalt i CLSIs Guideline: Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline C54-A-IR, Vol.28 No.19. Gruppens oppgave er å vurdere denne metoden med følgende vinkling: a. Er metoden forståelig beskrevet? Kommenter! Gruppe 7: 7.1: Mange begreper å forholde seg til, men foretrekker de engelske ettersom de finnes i litteraturen.

8 Side 8 av 8 ST: Hva er den riktige definisjon? Se pkt. 3, 4 og 7.1 noe uklart 7.5+ fotnote: Henvises til 5.4?->7.4. Ett tettpakket dokument, tungt å fordøye. Viktig dokument som bør gjøres lettere tilgjengelig. Eksemplene gjør det mer forståelig b. Det er gitt noen eksempler i beskrivelsen. Er disse relevante og nyttige? Ønskes flere eksempler? Evt. hvilke? Gruppe 7: Eksemplene gjør det mer forståelig c. Er metoden gjennomførbar i lab-rutinen deres? Gruppe 7: Ja. Men ett tettpakket dokument, tungt å fordøye. Viktig dokument som bør gjøres lettere tilgjengelig. Trenger resurser. d. Har dere forslag til andre verktøy/metoder som kan benyttes til samsvarskontroll? Gruppe 7: Nei 7.10: Den medisinske direktør - > medisinsk ansvarli g 8. Har veiledningsdokumentet mangler i forhold til hva dere forventer av et slikt dokument?

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B NKK workshop 2013 Pål Rustad Generelt om tester Hypoteser H0 (0-hypotesen) F.eks. m =

Detaljer

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Anne Stavelin Bioingeniør, PhD NKK-møte, Solstrand 14. mars 2014 www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Detaljer

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). Klinikk for medisinsk service Sentrallaboratoriet, Medisinsk biokjemi [ ] IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target). 01.01.2013 Dokumentnr: KMS210/39.01-02 Utarbeidet av:

Detaljer

1. Innledning 2 2. Begreper og definisjoner 2 3. Grunnleggende om presisjon 2 4. Verifisering 3. Akseptgrenser 3 Presisjon 3 Bias (B) 3

1. Innledning 2 2. Begreper og definisjoner 2 3. Grunnleggende om presisjon 2 4. Verifisering 3. Akseptgrenser 3 Presisjon 3 Bias (B) 3 INNHOLD Side 1 av 11 1. Innledning 2 2. Begreper og definisjoner 2 3. Grunnleggende om presisjon 2 4. Verifisering 3 Akseptgrenser 3 Presisjon 3 Bias (B) 3 Alfa- og beta-verifisering 3 Alfa-verifisering

Detaljer

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER 05.06.2016 Bioingeniørkongressen 2016 Sigrid Høistad og Torill Kalfoss VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER SIDE 2 1 Hvor stort? 6 Advia Chemistry XPT 18 Advia Centaur XPT SIDE 3 Klinisk kjemi: 42 analytter

Detaljer

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi

Detaljer

Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013

Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013 Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013 Systematiske feil og referanseområde Hvilke situasjoner? Involverer referanseområde Ny metode erstatter

Detaljer

Side 1 Versjon

Side 1 Versjon Side 1 BEHANDLING AV AVVIKENDE EKV-RESULTAT Ekstern kvalitetsvurdering (EKV) er en viktig del av kvalitetssikringen ved medisinske laboratorier fordi resultatene herfra kontinuerlig forteller noe om kvaliteten

Detaljer

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium Velkommen til NKK-Workshop 10.-11. 11 mars 2010 Hvordan planlegge et verifiseringsarbeid? Gjennomgang av statistiske verktøy for verifisering av riktighet. Hva er styrken og svakheten med de forskjellige

Detaljer

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse

Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse Med utgangspunkt i CLSI protokoll EP26-A Joakim Eikeland Overlege Aker/Rikshospitalet Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus Bakgrunn

Detaljer

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet Mellominstrumentell kvalitetskontroll t k t ll Eksempler fra medisinsk biokjemi Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet Bakgrunn Omfang Alle faggrupper og

Detaljer

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019

Lot-til-lot variasjon. Invitasjon til et nasjonalt prosjekt. Fagmøte 2019 Lot-til-lot variasjon Invitasjon til et nasjonalt prosjekt Fagmøte 2019 Bakgrunn Oppfølging fra WS 2018: Erfaring: noen laboratorier tester for lot-variasjon, andre ikke Flere laboratorier ønsker hjelp

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? NKK-møtet Solstrand, den 13. mars 2014 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for klinisk medisin, UiO

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M. Johnsen Sykehusveien 1 7800 NAMSOS Bergen, 09.11.2011 Noklus nr: 2003 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Detaljer

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV) Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV) Vårmøte NSMB 2015 Gunn B B Kristensen Hva vil jeg snakke om? EKV og nytteverdi Kvalitetsmål og EKV Utfordringer Eksempler

Detaljer

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013. Hva skal jeg snakke om?

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013. Hva skal jeg snakke om? Flytskjema - for behandling av avvikende EKV-resultat Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013 Hva skal jeg snakke om? Flytskjemaet et redskap for å behandle avvikende EKV-resultat EKV-avvik Oppfølging og evaluering

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 HbA1c Kvalitetskrav Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hvordan sikre god diabetesdiagnostikk

Detaljer

Valideringsrapport av P-APTT med STA- PTT A 5 analysert på STA-R Evolution og STA Compact

Valideringsrapport av P-APTT med STA- PTT A 5 analysert på STA-R Evolution og STA Compact Side 1 av 10 Enhet, faggruppe: Medisinsk biokjemi, Sykehuset Levanger. Faggruppe 1, hematologi og koagulasjon. Parameter: P-APTT Prøvematerialer: Citrat plasma. Metode: Clot-deteksjon basert på STA-PTT

Detaljer

HbA1c. Kvalitetskontroll og kva som er viktig for oss ved legekontorene når HbA1c skal brukast til å stille diagnosen diabetes

HbA1c. Kvalitetskontroll og kva som er viktig for oss ved legekontorene når HbA1c skal brukast til å stille diagnosen diabetes HbA1c Kvalitetskontroll og kva som er viktig for oss ved legekontorene når HbA1c skal brukast til å stille diagnosen diabetes Nina Gade Christensen Daglig leder Noklus Senter . og svaret er. at dere har

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2011

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2011 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M. Johnsen Sykehusveien 1 7800 NAMSOS Bergen, 27.06.2011 Noklus nr: 5238 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2011

Detaljer

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV

Akseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV Akseptgrenser De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt Akseptgrenser i EKV Enkeltmåling mest vanlig Akseptgrensen baseres på tillatt totalfeil (TEa

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M. Johnsen Sykehusveien 1 7800 NAMSOS Bergen, 09.11.2011 Noklus nr: 5238 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2011

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2014

Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2014 Sykehuset Levanger Avdeling for Laboratoriemedisin v/ragnhild Elgseter Kirkegata 2 A 7600 LEVANGER Bergen, 03072014 nr: 5237 NKK-nr: 2553 Resultatrapport hematologi, utsendelse 2/2014 Vedlagt følger resultater

Detaljer

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY Marit Sverresdotter Sylte NKK-møtet, Solstrand, 14. mars 2014 Hovedveileder: Statistiker: Bjørn J. Bolann Tore Wentzel-Larsen HOVEDMÅLET FOR

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Ekstern kvalitetskontroll Blodkomponenter

Ekstern kvalitetskontroll Blodkomponenter Ekstern kvalitetskontroll Blodkomponenter Line Steffarud, seksjonsleder, Hematologi/Koagulasjon/Flowcytometri Hvordan og hvorfor har vi valgt våre EKV? Hvordan ligger våre EKV over tid? Hvordan følger

Detaljer

EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005

EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005 EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005 I januar fikk 73 laboratorier innen klinisk kjemi/medisinsk biokjemi tilsendt et skjema med spørsmål om NORIP. Hensikten var

Detaljer

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?

Feilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? Feilsøking innen EKV FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? 1 ISO 15189: 2012; 5.6.3 Et akkreditert laboratorie skal: Delta i EKV-program Overvåke og dokumentere resultatene

Detaljer

Holdbarhet av pasientprøver,

Holdbarhet av pasientprøver, NKK Workshop Del 1 Trondheim 2011 Holdbarhet av pasientprøver, praktisk gjennomføring Sveinung Rørstad Fürst Medisinsk Laboratorium 1 Hvorfor utføre studie av prøvenes holdbarhet? (1) Fra reagensprodusent:

Detaljer

Fagbioingeniør Kirsti Holden

Fagbioingeniør Kirsti Holden Metodeverifisering innen PNA Fagbioingeniør Kirsti Holden Hvem er jeg? Kirsti Holden Andre foredraget viser det 1 Validering: Validering er definert slik: Bekreftelse fra en undersøkelse og fremskaffing

Detaljer

Percentiler / Flagger

Percentiler / Flagger Percentiler / Flagger Fagmøte mars 2019 Hva er ideen? Pasientmedianer er rimelig stabile over tid dersom det ikke skjer endringer i preanalytiske eller analytiske forhold. Kort repetisjon Percentiler/Flagger:

Detaljer

Ekstern kvalitetskontroll for pasientnær analysering

Ekstern kvalitetskontroll for pasientnær analysering Ekstern kvalitetskontroll for pasientnær analysering Hva kan vi tolke ut fra de ulike programmene? Nina Gade Christensen Seksjonsleder ekstern kvalitetssikring. Noklus Beliggenhet Beliggenhet Beliggenhet

Detaljer

NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL 8.03.11

NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL 8.03.11 NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL 8.03.11 Innhold Generelt om materialer som benyttes i ekstern kvalitetsvurdering... 2 Poolet normalmateriale eller pasientmateriale... 2 Flytende humant materiale tilsatt

Detaljer

Analysekvalitet HbA1c.

Analysekvalitet HbA1c. Analysekvalitet HbA1c. Noklus rolle når analysen skal benyttes til diagnostikk. Nina Gade Christensen Krav til analysekvalitet ved diagnose Presisjon CV Innen-lot 2 % Dokumenteres vha intern kvalitetskontroll

Detaljer

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Kvalitetskontroller fra Radiometer Kvalitetskontroller fra Radiometer hvordan settes grenser for kvalitetskontroll lot forskjeller: ph, PCO2, PO2, ica og laktat. Anders Terland Oppsummering Det er flere metoder for å sette grenser Radiometer

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 3/2011

Resultatrapport hematologi, utsendelse 3/2011 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M. Johnsen Sykehusveien 1 7800 NAMSOS Bergen, 27.09.2011 Noklus nr: 5238 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 3/2011

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte 2019, Gardermoen Gunn B B Kristensen Mandat Kartlegge kvalitetsindikatorer i bruk, både nasjonalt og internasjonalt Utarbeide forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Kvalitetskrav og utprøvningsprotokoll for blodsukkertester på blå resept

Kvalitetskrav og utprøvningsprotokoll for blodsukkertester på blå resept Kvalitetskrav og utprøvningsprotokoll for blodsukkertester på blå resept Innhold 1 Kvalitetskrav... 3 1.1 Analytiske kvalitetskrav... 3 2 Utprøvning av «uavhengig instans»... 3 3 Deltagere (personer med

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2015

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2015 Sykehuset Levanger Avdeling for Laboratoriemedisin v/ragnhild Elgseter Kirkegata 2 A 7600 LEVANGER Bergen, 17112015 nr: 2002 NKK-nr: 2553 Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2015 Vedlagt følger resultater

Detaljer

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr)

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr) Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr) Basert på resultater fra ekstern kvalitetsvurdering (EKV) Diabetesforum 2017 Gunn B B Kristensen Hva skal jeg snakke om? U-AKR (Urin Albumin Kreatinin Ratio)

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 1/2012

Resultatrapport hematologi, utsendelse 1/2012 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M Johnsen Sykehusveien 1 7800 NAMSOS Bergen, 20032012 Noklus nr: 2003 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 1/2012 Vedlagt

Detaljer

EKV-kategorier. Hva er det?

EKV-kategorier. Hva er det? EKV-kategorier. Hva er det? Hva, og hvor mye, vi kan tolke ut av rapportene, avhenger av type kontrollprogram Nina Gade Christensen Seksjonsleder ekstern kvalitetssikring. Noklus Workshop Fagmøte 14. mars

Detaljer

Nasjonal protokoll for holdbarhetsforsøk

Nasjonal protokoll for holdbarhetsforsøk Nasjonal protokoll for holdbarhetsforsøk Kristin M Aakre Overlege Haukeland Universitetssjukehus Men først: Ein heilt annan sak! Pasient som ila 2017 hadde svært variable TSH, FT4, anti-tpo og etter kvart

Detaljer

Samkjøring av instrumenter

Samkjøring av instrumenter Samkjøring av instrumenter NKK-møtet 15. mars 2011 Bjørn J. Bolann Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Utgangspunkt To instrumenter gjør samme analyse Gir de samme resultat?

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Grete Monsen SKUP i Norge Noklus Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

EKV for bilirubin. NKK møtet 2010

EKV for bilirubin. NKK møtet 2010 EKV for bilirubin Pål Rustad NKK møtet 2010 Tromsø Kjemiske former Totalbilirubin Ukonjugert løst bundet til albumin i plasma er normalt nesten alt ukonjugert Direktereagerende konjugert dårlig standardiserte

Detaljer

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving Håvard Hovind MÅLEUSIKKERHET, NS-EN ISO 17025 Punkt 5.4.6.2: Prøvningslaboratorier skal ha

Detaljer

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når

Detaljer

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen Analysekvalitet på urinalbuminanalysen EKV-resultater fra primærhelsetjenesten og sykehuslaboratorier Diabetesforum 2013 - Gunn B B Kristensen Hva skal jeg snakke om? 2 ulike EKV-program Design Antall

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009

OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 OPINIONNAIRE TPG4135 Prosessering av petroleum 2009 25 av 42 studenter deltok i evalueringen (dvs. 60 %) Forelesningene Forelesningene har vært bra. Fint at man kan følge med i kompendiet samtidig som

Detaljer

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode Analysering av HbA1c med kromatografisk metode BFI 03. februar 2015 v/ Gro Nielsen (AHUS) Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin består av 2 alfakjeder og 2 bettakjeder Glykosylert hemoglobin (HbA1c) er et glykoprotein

Detaljer

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Resultater pilottesting Fagmøte 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen

Detaljer

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse Oppfølgning av PTHspesialutsendelse fra 2011 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi NKK-møtet, Stavanger, den 15. mars 2013 Bakgrunnen for spesialutsendelsen Metodeforskjeller i Labqualitys PTH-program

Detaljer

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet PMU 2018 Anne Lise Fossum Laboratoriekonsulent, Noklus Akershus Agenda Glukosemåling HbA1c Tolkning Kvalitetssikring

Detaljer

Statistisk prosesskontroll i blodbank

Statistisk prosesskontroll i blodbank Statistisk prosesskontroll i blodbank Seksjon blodbank St. Olavs Hospital Ingvild Teigum, fagansvarlig bioingeniør Enhet for komponentproduksjon Oversikt Blodkomponenter og definisjoner Kvalitetskontroller

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

U T S T I L L I N G S T I P S

U T S T I L L I N G S T I P S Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang

Detaljer

Ekstern kvalitetsvurdering

Ekstern kvalitetsvurdering Side 1 av 5 Ekstern kvalitetsvurdering NKK i samarbeid med Labquality, Noklus, DEKS, EQUALIS, ECAT, Instand, RfB-dgkl og UKNEQAS Kjære kollegaer! PROGRAM OG PÅMELDING FOR 2016 Året 2015 nærmer seg slutten,

Detaljer

NKK INFORMERER Nr Oktober 2016

NKK INFORMERER Nr Oktober 2016 NKK INFORMERER Nr. 21 - Oktober 2016 Innhold Sammenslåing av NKK og Noklus NKK møtet videreføres i «nye Noklus» Møtet 2016 Møtet 2017 Påmelding til EKV-programmer for 2017 NKKs hjemmeside (www.nkk-ekv.com)

Detaljer

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer Innhold Hva er kvalitetsindikatorer? Hvorfor bruke kvalitetsindikatorer? Kriterier for kvalitetsindikatorer Hvilke kvalitetsindikatorer har vi, nasjonalt og lokalt?

Detaljer

Tolkning av resultater fra EKV program

Tolkning av resultater fra EKV program Tolkning av resultater fra EKV program Mulige tolkinger er helt avhengig av type kontrollprogram Nina Gade Christensen Seksjonsleder ekstern kvalitetssikring. Noklus Beliggenhet Beliggenhet Beliggenhet

Detaljer

EQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen

EQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen EQA-program for Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte Solstrand 14.03.18 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer etablert februar 2014 6 medlemmer NSMB:

Detaljer

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd

Detaljer

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet Automasjon og IT i medisinske laboratorier 18. 19. okt. 2018 Anne Elisabeth Solsvik, kvalitetskoordinator, Seksjon for sykehus og private

Detaljer

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.

Detaljer

Blodsukkerteststrimmel og apparat beregnet til egenmåling hos personer med diabetes

Blodsukkerteststrimmel og apparat beregnet til egenmåling hos personer med diabetes Blodsukkerteststrimmel og apparat beregnet til egenmåling hos personer med diabetes Protokoll for utprøving av ny blodsukkerteststrimmel Utprøving i bruk av laboratorieutdannet helsepersonell og av personer

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Eksamen. Emnenavn: MA-143. Emnenavn: Statistikk. Dato: 3. desember 2011 Varighet: 4 timer

Eksamen. Emnenavn: MA-143. Emnenavn: Statistikk. Dato: 3. desember 2011 Varighet: 4 timer Eksamen Emnenavn: MA-143 Emnenavn: Statistikk Dato: 3. desember 2011 Varighet: 4 timer Antall ark: 3 inkludert vedlegg Vedlegg: Formler og tabeller, 1 ark Tillatte hjelpemidler: Tre selvskrevne A4-ark,

Detaljer

NKKS RAPPORTVEILEDER FOR DEKS-PROGRAM

NKKS RAPPORTVEILEDER FOR DEKS-PROGRAM NKKS RAPPORTVEILEDER FOR DEKS-PROGRAM 8.0. Innhold DEKS Homocystein/metylmalonsyre-program... Statistikk... Eksklusjonskriterier:... Årsstatistikk... Kvalitetsmål... Rapportutskrifter... DEKS langtidsprogram,

Detaljer

Excel Dan S. Lagergren

Excel Dan S. Lagergren Excel 2007 Dan S. Lagergren 1 Temaer for dagen Automatiske lister Formatering av regneark Sortering og filtrering Formelbruk Grafer Utskrift 2 Har du hentet eksempelfila? Gå til: http://www.ntnu.no/lynkurs/09/excel

Detaljer

Status og planer for arbeidsgruppe "Kvalitetsmodell" under SOSI-AG1.

Status og planer for arbeidsgruppe Kvalitetsmodell under SOSI-AG1. SOSI AG1 26.august 2009 Status og planer for arbeidsgruppe "Kvalitetsmodell" under SOSI-AG1. Erling Onstein erling.onstein@statkart.no 2009-08-26 SOSI Ag1 Kvalitet 1 Mandat Målsetting: Beskrive en kvalitetsmodell

Detaljer

Preanalytisk verifisering

Preanalytisk verifisering Preanalytisk verifisering Felles sentrifugeringsbetingelser for serum, og plasmaprøver til medisinsk biokjemi og koagulasjonsanalyser Anita Mikalsen Kvalitetsleder og bioingeniør med spesialistgodkjenning,

Detaljer

NORIP referansegrenser for differensialtelling. Pål Rustad

NORIP referansegrenser for differensialtelling. Pål Rustad NORIP referansegrenser for differensialtelling Basert på preliminært i manuskript ki tfra Gunnar Nordin, Equalis NKK møtet 2010 i Tromsø Pål Rustad NKK Hematologi i NORIP 3031 individer NORIP Nordiske

Detaljer

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen

Detaljer

Wheel Track Ringanalyse2016

Wheel Track Ringanalyse2016 Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse

Detaljer

Midtveisevaluering SPED4400

Midtveisevaluering SPED4400 Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,

Detaljer

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo, 22.04.2015

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo, 22.04.2015 HbA1c Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus Diabetesforum Oslo, 22.04.2015 Una Ørvim Sølvik Førsteamanuensis Universitetet i Bergen/Noklus Krav til analysekvalitet til HbA1c Metoden må være standardisert

Detaljer

Egenskap. for enkeltmåling. Test performance. max. kompensert. respiratorisk. acidose. ukompensert. respiratorisk. acidose

Egenskap. for enkeltmåling. Test performance. max. kompensert. respiratorisk. acidose. ukompensert. respiratorisk. acidose Egenskap Overvåkningsparameter Kvalitetskriterium Kommentarer Riktighet Presisjon X sann Bias = CV analyt. = verdi sann verdi SD X Bias < k CV biol. tot CV analyt. < k CV biol. intra ind. 0,375 k = 0,5

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

ALM-MB Valideringsrapport av P-PTINR med STA- SPA 50 + analysert på STA-R Evolution

ALM-MB Valideringsrapport av P-PTINR med STA- SPA 50 + analysert på STA-R Evolution Side 1 av 10 Utskriftsdato:15.0.011 Enhet, faggruppe: Medisinsk biokjemi, Sykehuset Levanger. Faggruppe 1, hematologi og koagulasjon. Parameter: P-PT-INR Prøvematerialer: Citrat plasma. Metode: Clot-deteksjon

Detaljer

NKKS RAPPORTVEILEDER FOR NOKLUS PROGRAM

NKKS RAPPORTVEILEDER FOR NOKLUS PROGRAM NKKS RAPPORTVEILEDER FOR NOKLUS PROGRAM 8.03.11 Innhold Oversikt over hvilke program NOKLUS tilbyr... 2 Generell del spesifikt for NOKLUS... 3 Eksklusjonskriterier... 3 Tillagt verdi... 3 Histogram...

Detaljer

ORGANISERING AV PASIENTNÆR ANALYSERING VED ST.OLAVS HOSPITAL

ORGANISERING AV PASIENTNÆR ANALYSERING VED ST.OLAVS HOSPITAL ORGANISERING AV PASIENTNÆR ANALYSERING VED ST.OLAVS HOSPITAL Veronica Sommer Fagansvarlig Bioingeniør Seksjon Prøvetaking og Pasientnær Analyse Avdeling for medisinsk biokjemi St.Olavs hospital HF Pasientnær

Detaljer

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2013

Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2013 Sykehuset Namsos Lab for medisinsk biokjemi v/kvalitetsansvarlig Marit M Johnsen 7800 NAMSOS Bergen, 18122013 nr: 2003 NKK-nr: 2554 Resultatrapport hematologi, utsendelse 4/2013 Vedlagt følger resultater

Detaljer

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Kvalitetsindikatorer i preanalyse Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Prøvematerialets holdbarhet

Prøvematerialets holdbarhet Prøvematerialets holdbarhet - noen erfaringer fra Trondheim Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, mars 2015 1 Hva er holdbarhet? Referansematerialets holdbarhet (ISO Guide 30) Den evne materialet har til å

Detaljer

Styrende dokumenter for internkontroll og risikostyring i Sykehusinnkjøp

Styrende dokumenter for internkontroll og risikostyring i Sykehusinnkjøp Sak 075-2017 Saksfremlegg til styret i Sykehusinnkjøp Styrende dokumenter for internkontroll og risikostyring i Sykehusinnkjøp Møtedato: 12. oktober 2017 Tidligere behandlet i styret/saksnr. 011-2017 055-2017

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

12/ # Dato Spørsmål Svar. 12. desember 2012 Vi er nå begynt å gjennomgå konkurransegrunnlaget

12/ # Dato Spørsmål Svar. 12. desember 2012 Vi er nå begynt å gjennomgå konkurransegrunnlaget 12/06627 Skjema for spørsmål og svar for anskaffelse av renholdstjenester. Skjema vil bli sendt ut via Doffin.no hver fredag frem til 25. januar, med unntak fra uke 52. # Dato Spørsmål Svar 1 12. desember

Detaljer

Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer?

Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer? Kan laboratoriene stole på sine kontrollmaterialer? Bioingeniørkongressen 2. juni 2016 Mari Solhus Produktspesialist/bioingeniør SERO AS Utfordringer med bruk av kvalitetskontroller Konsekvenser for laboratoriedriften

Detaljer

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )

Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert ) Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY

EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY AV TRINE BOGENES, ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Som en del av forberedelsen til arbeidet deres i forbindelse med Eilert Sundt prisen vil jeg presentere dere

Detaljer

Mellomvare og automasjonsløsninger

Mellomvare og automasjonsløsninger Mellomvare og automasjonsløsninger Liten lab, stor lab,flere lokalisasjoner Innlandet 402.000 innbyggere 53.200 km² Fra Elverum til Tynset: 191 km Fra Elverum til Lillehammer 88 km 1 Sykehuset Innlandet

Detaljer