Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Transkript

1 Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi AMB / AMB Kvalitetshåndbok / Kvalitetssikring av analyser Dokumenteier: Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund Gerd Torvund Målgruppe Alle som utfører validering/verifisering av analysemetoder og analytisk kvalitet, er ansvarlig for å følge denne retningslinjen. Hensikt Retningslinjen beskriver krav for dokumentasjon av validering eller verifisering av analysemetoder og analytisk kvalitet. Den skal følges både når en ny analyse skal innføres i rutinen, og når en "større" eller "kritisk endring" av en analysemetode skal dokumenteres. Beskrivelse Dersom metoden er validert av andre, eks. produsent, eller dersom dokumentasjon på validering er tilgjengelig fra for eksempel litteratur, kan det være tilstrekkelig å utføre en begrenset verifisering. Som minimum skal presisjon og riktighet valideres/verifiseres. Dokumentasjon på validering utført av andre skal arkiveres sammen med egen valideringsrapport. Vi har fire varianter av metodetyper: 1. Kommersielle metoder som er utviklet og validert for et spesielt instrument. Metoden skal være validert av leverandør og laboratoriet gjør en verifisering. 2. Kommersielle metoder som er tilpasset instrumentet, for eksempel der det er forskjellig leverandør av reagens og instrument. Hvis de ulike komponentene er validert av leverandør, holder det med verifisering. 3. Kommersielle metoder som er endret eller anvendes utenfor sitt opprinnelige applikasjonsområde, eller metoder som er hentet fra vitenskaplig litteratur og tilpasset eget bruk. Her må man som oftest gjøre en validering, men er metoden validert av et annet laboratorium kan man innhente data fra dette laboratoriet og så verifisere. 4. Egenutviklede metoder. Her kreves en utførlig validering. Valideringsplan I forkant skal det lages en Valideringsplan (= "Mal Validerings verifiseringsrapport") om hva som skal utføres og hva som skal hentes fra produsent evt. andre. Kvalitetskrav skal settes til presisjon og riktighet. Før valideringsplanen settes i verk skal den godkjennes/signeres av gjennomføringsansvarlig og medisinskfaglig ansvarlig. Valideringsplan (= "Mal Validerings verifiseringsrapport") se Relatert dokument. NB! Før dokumentet åpnes, må det lagres under Y:\KMD Klinikk for medisinsk diagnostikk\amb\01 AMB Felles\01 Faggrupper\ aktuelle faggruppe, seksjonsvis. "Mal Validerings verifiseringsrapport" ligger også under Y:\KMD Klinikk for medisinsk diagnostikk\amb\01 AMB Felles\01 Faggrupper\Maler Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 1 av 9

2 Valideringsrapport "Mal Validerings verifiseringsrapport" (se Relatert dokument) fylles ut for hver validering/verifisering. Dokumentasjon hentet fra produsent eller andre skal angis med kilde. Punkter som ikke skal utføres fylles ut med Ikke aktuelt. Alle punkter beskrives kortfattet, evt. med henvisning til vedlegg eller filadresse. Medisinskfaglig ansvarlig skal i samarbeid med fag/overbioingeniør vurdere om resultatene er i samsvar med de kvalitetskrav som er satt. Dersom kravene ikke oppfylles, må det begrunnes i rapporten hvis metoden/analysen allikevel godtas. Rapporten må godkjennes/signeres av medisinskfaglig ansvarlig før den nye metoden tas i bruk. Alle planer og rapporter arkiveres i Analyseloggboka under pkt.3 Validering/verifisering av metoden, samt elektronisk under Y:\AMB Avd for medisinsk biokjemi\01 AMB Felles\01 Faggrupper\ aktuelle faggruppe seksjonsvis. For hvert punkt i rapporten henvises det til tilsvarende punkt i denne retningslinjen. Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 2 av 9

3 1. Navn Navn på analytt. 2. Kode Vår kode i Lab datasystemet. 3. Dokumenter Referanser til metodebeskrivelse, pakningsvedlegg og evt. andre aktuelle dokumenter i kvalitetshåndboka. 4. Utstyr Navn på instrument og ID nummer. 5. Analyseprinsipp Kortfattet beskrivelse, gjerne i stikkordsform. Kan evt. også henvise til vedlegg eller litteratur. 6. Prøvematerialer Beskriv hvilket prøvemateriale valideringen/verifiseringen gjelder. Beslektede materialer som serum og plasma kan (dersom dokumentert lik), inngå i samme validering/verifisering. 7. Reagenser m.m. Navn på reagenser som benyttes, med lotnummer. 8. Rapporteringsområde Er det samme som valgt måleområde dersom fortynning ikke benyttes. 9. Akkrediteringsnivå 10. Riktighet Definisjon: Grad av overensstemmelse mellom gjennomsnittsverdien oppnådd fra en stor serie måleresultater og en sann verdi.[1] Riktighet uttrykkes kvantitativt som systematisk feil, eller bias. Det er vanlig å definere krav til riktighet ut fra total biologisk variasjon CV tb som vi finner vha følgende formel: Foreslått krav for systematisk feil: optimalt <0,125 x CV tb ønskelig <0,250 x CV tb minstekrav <0,375 x CV tb Hvis data om biologisk variasjon ikke foreligger, bør bias være mindre enn 1/16 av referanseområdet. [1] Hvis kravet er vanskelig, bør avvikets kliniske relevans vurderes av medisinskfaglig ansvarlig lege. Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 3 av 9

4 Hvis samme komponent måles på ulike instrumenter innen et laboratorium, foreslås følgende kriterium for akseptabel forskjell: B <CVw/3. [1] Tegnforklaring: B = Bias (Systematisk feil ) angitt i % av måleverdie CV a = Analytisk variasjon CV tb = Total biologisk variasjon CV w = Intraindividuell biologisk variasjon CV b = Interindividuell biologisk variasjon Verdier for biologisk variasjon kan hentes 0,250 x CVtb = %(B) oppgitt i tabellen Metodens riktighet kan valideres ved: A. Å analysere et referansemateriale som har en sporbarhet i overensstemmelse med metodens sporbarhet. For eksempel kan dette være et sertifisert referansemateriale (CRM). [1] Forslag til fremgangsmåte: CRM og bruksstandard (BS) analyseres annenhver gang (ca.10 ganger) i en serie. Bearbeiding av data : Sett verdiene inn i "Validerings verifiseringsrapporten", fane "Datainnsamling". Middelverdi og impresisjon beregnes. Hvis forskjellen er signifikant på 5 % nivå må man vurdere om tillagt verdi for bruksstandarden skal korrigeres. Eventuelt kan man legge inn en instrumentfaktor. B. Sammenlikning med annen metode ved eget eller andre laboratorier. Sammenliknende metode bør være en anerkjent, godt dokumentert metode. Ved slike sammenlikninger bør man benytte pasientmateriale som spenner over hele måleområdet. [1] Forslag til fremgangsmåte: Skal vi erstatte en gammel metode med en ny kan innsamling av prøvemateriale skje internt hos oss. 1. Minst prøver i viktige måleområder. 2. Optimalt skal prøvene analyseres på begge målesystemer innen to timer. 3. Dersom prøvene fryses, reanalyser prøvene også på den gamle metoden. Analyseringen av prøver bør utføres spredd over flere dager (evt. i duplikat, regnark?) Bearbeiding av data: 1. Hent opp regnearket "Validerings verifiseringsrapport" som ligger relatert til dokumentet. Innstill regnarket for bruk av makroer, se relatert dokument "Innstilling av regnarket makroer" 2. Klikk på først fane nederst "Datainnsamlig". Fyll inn i hvite felt 3. Klikk på fane "Reg" og følg instruksjonen. Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 4 av 9

5 4. Klikk på "Beregning" og vurder resultatet. 5. Klikk på "Krav Rapport" Fyll inn vurdering/kommentar og evt konklusjon. Dersom det er signifikant forskjell mellom ny og gammel metode og større enn krav til riktighet, må vi vurdere om pasientverdiene skal korrigeres (innsetting av faktor), eller om referanseområde må endres. Dette må gjøres i samarbeid med medisinskfaglig ansvarlig lege. Ekstern kvalitetskontroll kan også benyttes for å vurdere våre resultater opp mot andre laboratorier Sporbarhet Definisjon: Egenskap ved et måleresultat eller ved verdien for en målestandard som gjør at det kan relateres til angitt standarder (vanligvis internasjonale eller nasjonale), gjennom en ubrutt kjede av sammenligninger, alle med angitt usikkerhet.[1] Sporbarhet innebærer med andre ord at målingene referer seg til et standardmateriale eller en målemetode så langt oppe i sporbarhetskjeden som det er rimelig å forvente for vedkommende komponent, og at måleresultatet oppgis med måleusikkerhet. Leverandør/ produsent bør kunne fremskaffe dokumentasjon på sporbarhet så langt dette er praktisk mulig. Hvor høyt man kommer i sporbarhetskjeden, avhenger av tilgjengeligheten av referansemetoder og referansematerialer som kan sikre overføring nedover i kjeden Linearitet Definisjon: Betegner en analysemetodes evne (innen et gitt konsentrasjonsområde) til å gi målesignaler som er direkte proporsjonal til konsentrasjonen av analytten. [1] Det skal foreligge dokumentasjon på linearitet for metodens angitt måleområde, enten fra produsent eller fra egne forsøk. Eget forsøk kan utføres på følgende måte: Velg en høy (H) og lav (L) pasientprøve, og lag fortynninger ved å blande disse til for eksempel 5 konsentrasjoner jevnt fordelt i måleområdet. Tilstreb konsentrasjoner nær medisinske beslutningsgrenser, samt i øvre og nedre del av det oppgitte linearitetsområdet. Prøvene analyseres i duplikat i én serie. Til beregningen brukes middelverdi av hver av duplikatene. Konsentrasjonen av fortynningene beregnes på følgende måte: Sett inn i et x y diagram, beregnet verdi langs x aksen og målt verdi langs y aksen og vurder linearitet visuelt Interferens Definisjon: Systematisk målefeil som skyldes en substans i prøven annen enn den som skal måles.[1] Det finnes et stort antall mulige interferenter. Det kan være endogene substanser, spesielt optiske interferenter som hemoglobin, lipider og bilirubin, samt legemidler, prøvetilsetningsstoffer etc. Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 5 av 9

6 Opplysninger om interferens kan innhentes hos produsent Holdbarhet Laboratoriet skal sørge for at de oppbevaringsbetingelser som produsenten oppgir blir fulgt, både for reagens, kalibrator, kontroll og prøve. Holdbarhet for prøve kan også innhentes fra annen litteratur. Ofte har produsenten satt holdbarheten unødvendig kort, derfor kan det være nyttig å teste holdbarheten selv. 11 Presisjon (Tilfeldige feil) I valideringsplanen skal det settes analytisk krav for presisjonen. Egne verdier fra forsøk på repeterbarhet og intern reproduserbarhet noteres i skjemaet under fanen "Datainnsamling". Dokumentasjon vedlegges og henvises til. Definisjon: Overensstemmelse mellom uavhengige måleresultater oppnådd med en måleprosedyre under spesifiserte betingelser. Presisjon er et kvalitativt begrep.[1] Kvantitativt måler vi impresisjonen som et uttrykk for tilfeldige feil når vi benytter målemetoder i laboratoriet. I laboratoriet bestemmer vi forskjellige former for impresisjon, viktigst er repeterbarhet og reproduserbarhet. Impresisjon uttrykkes som standard avvik (s) og/eller variasjonskoeffisient (CV) Repeterbarhet Definisjon: Overensstemmelse mellom resultatene av påfølgende målinger av samme målestørrelse utført under samme målebetingelser.[1] Hensikten med å bestemme repeterbarhet er å lokalisere usikkerhetskildene for målemetoden. Repeterbarheten er uttrykk for variasjon i selve måleprosessen og kan inngå som en del av usikkerhetsbudsjettet. "Innen serie variasjon" er et uttrykk som ofte brukes synonymt med repeterbarhet. Forslag til fremgangsmåte: Målingene bør utføres over kort tid og f.eks. med uttak av prøver fra samme prøvemateriale. Mål 30 ganger i samme materiale (serum, pasientprøve). Bør måles i mer enn et konsentrasjonsnivå, primært nær beslutningsgrensene. Tallene fylles inn i "Datainnsamling" i "Validerings verifiseringsrapporten". Bearbeiding av data: Middelverdi, standard avvik og variasjonskoeffisient (CV) beregnes automatisk i "Validerings verifiseringsrapport". Forslag til krav: CV a < 0,25 x TE% 11.2 Reproduserbarhet Definisjon: Overensstemmelse mellom resultatene av påfølgende målinger av samme størrelse utført under ulike målbetingelser. [1] I motsetning til repeterbarhet skal altså målebetingelsene her varieres mest mulig, dvs forskjellige operatører, flere analyseserier, flere loter både på standarder og reagenser og målinger over lang tid. Forslag til fremgangsmåte: Bruk gjerne et kontrollmateriale i to nivå (utvalget bør representere hele Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 6 av 9

7 måleområdet), mål en gang daglig i minimum 30 dager, men helst over lengre tid for eksempel ½ år. Middelverdi, standardavvik (s) og variasjonskoeffisient (CV) beregnes automatisk i "Valideringsverifiseringsrapporten". Hvis disse verdiene er utregnet i et kvalitetsprogram, kan disse ikke fylles direkte inn i rapporten, men må skrives inn under Vurdering/kommentar, punkt 11.2 Reproduserbarhet. Forslag til krav: Kvalitetskravene kan settes ut bra biologisk variasjon. Optimal kvalitet: CV a < 0,25 x CVw Ønskelig kvalitet: CV a < 0,5 x CVw CV a = analytisk variasjon Minste akseptable kvalitet: CV a < 0,75 x CVw CV w = intraindividuell variasjon. For medikamenter: CV a < 0,25[(2 T/t 1)(2 T/t + 1) x 100 der T er doseringsintervall og t er halveringstid Verdier for biologisk variasjon kan hentes: CV a < 0,5 x CVw = %(I) 11.2 Carry over/overdragning Definisjon: I hvilke grad konsentrasjonen av en analytt i en prøve påvirker den målte konsentrasjonen i seriens neste prøve.[1] Hvilke grad av overdragning (%) som skal aksepteres, kan variere fra analytt til analytt. Carry over er spesielt viktig å undersøke for analyser der konsentrasjonsspennet er stort, eller i tilfeller der analysesystemet er kjent å ha en svakhet. For å teste ut overdragning velger en prøve med høy og en med lav konsentrasjon av den aktuelle analytten. Høyt nivå bør ligge i øvre del av måleområdet og lavt nivå bør ligge så lavt som mulig. Prøvene analyseres i en serie etter følgende mønster L1 L2 H1 H2 L3 L4 H3 H4 Overdragningen (C) kan beregnes slik: C1= H2 H1 C2= L3 L4 H2 L2 H2 L4 12. Måleusikkerhet: Definisjon : Parameter tilknyttet et måleresultat som karakteriserer spredningen av verdier som kan tilskrives målestørrelsen.[1] Estimering av usikkerhet inngår som en del av sporbarhetsbegrepet, og disse to parameterne er i de senere årene ansett som de ideelle ved angivelse av analysekvalitet Preanalytiske forhold Liste over faktorer som bidrar til preanalytisk variasjon (prøvetaking, behandling og lagring). Egne undersøkelser eller hentet fra litteraturen. Oppgi kilde Analytisk måleusikkerhet Denne parameter omfatter usikkerheten av enkeltelementene i måleprosessen, for eksempel usikkerhet i målestandard, pipettering, usikkerhet i etablering av standardkurve etc. Å beregne måleusikkerheten er ofte vanskelig, da vi sjelden kjenner usikkerheten i enkeltelementene. Empirisk på Laboratoriet setter vi analytiske måleusikkerheten til samme verdi som og reproduserbarheten. [1] 13. Måleområde Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 7 av 9

8 Definisjon: Det området for målestørrelsen hvor målinger kan foretas med angitt usikkerhet.[1] 13.1 Nedre målegrense defineres som det laveste måleresultat som med angitt sikkerhet representerer en verdi forskjellig fra et måleresultat av en nullprøve. Konsentrasjoner lavere enn nedre målegrense bør rapporteres som mindre enn, ikke påvist eller lignende. Forslag til fremgangsmåte : Analyser null kalibratoren 20 ganger. Beregn middelverdi og standard avvik. Nedre målegrense (deteksjonsgrensen) settes som 3 standardavvik over middelverdi Øvre målegrense angis som høyeste måleverdi som gir linearitet, evt. verdien av høyeste bruksstandard. Arbeidet med validering av måleområdet er vanligvis validert av produsenten og finnes i pakningsvedlegget eller metodedata. 14. Referanseområde Definisjon: Vanlig brukt betegnelse på det tallintervallet der man forventer å finne 95 % av verdiene for utførte laboratorieundersøkelser når prøvematerialet er tatt fra en gruppe friske personer.[3] Forslag til fremgangsmåte: 1. Vurder om tidligere referanseområdet som laboratoriet har hatt, kan overføres. 2. Bruke leverandørens dokumentasjon. Prøver fra 20 personer som føler seg friske måles og kontrolleres opp mot referanseområdet leverandøren oppgir. Vi godtar leverandørens referanseområde dersom 2 eller færre resultater (10 %) ligger utenfor. 3. For medikamenter benyttes terapiområde og toksisk grense. For vurdering av disse brukes verdier fra vitenskapelige publikasjoner. Om nødvendig separate referanseområder for ulike grupper (eks. kjønn, alder osv.) Dokumenter kilde; eks. egne undersøkelser, overføring fra tidligere grenser fra eget laboratorium, hentet fra litteraturen osv. 15. IKT validering Før analysen kan tas i bruk må det valideres om analysesvar fra instrumentet inn til laboratoriets datasystem og pasient datasystem overføres korrekt. Definisjoner Validering: bekreftelse fra en undersøkelse og fremskaffelse av objektive bevis på at spesielle krav for tilsiktet bruk er innfridd. [1] Valideringen bekrefter at metoden imøtekommer den medisinske nytteverdien og/eller de krav laboratoriet har satt dvs. egnet for formålet. Verifisering: noe enklere undersøkelse enn validering med fremskaffelse av objektive bevis på at produsentens spesifikasjoner for metoden oppfylles i eget laboratorium. [1] Endringer fra forrige versjon Følgende endringer utført : Lagt til som relatert dokument siste versjon av "Mal Validering verifiseringsrapport". Lagt til punktene: Valideringsplan (= "Mal Validerings verifiseringsrapport") se Relatert dokument. NB! Før dokumentet åpnes, må det lagres under Y:\KMD Klinikk for medisinsk diagnostikk\amb\01 AMB Felles\01 Faggrupper\ aktuelle faggruppe, seksjonsvis. "Mal Validerings verifiseringsrapport" ligger også under Y:\KMD Klinikk for medisinsk diagnostikk\amb\01 AMB Felles\01 Faggrupper\Maler Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 8 av 9

9 Alternative søkeord Referanser 1. Validering/verifisering av klinisk kjemiske analyser. NKK. Februar Redaktør: Bente Heesch 2. Bioingeniøren nummer 6/ årgang Store Norske Leksikon, Geir Sverre Braut Relaterte vedlegg Innstilling av regnearket makroer Mal Validering verifiseringsrapport Dokumenteier: Gerd Torvund Godkjent av: Gerd Torvund Dokument Id: 1753 Versjon: 4 Side 9 av 9