IKT-plan for perioden Saksnr. 09/621-1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-plan for perioden 2009-2012. Saksnr. 09/621-1"

Transkript

1 Saksnr. 09/621-1

2 1. Innledning Status Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategiens oppbygging Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Statlige føringer ekommune 2012 lokal digital agenda Lokale rammebetingelser Hemne kommunes egne målsettinger Definisjoner, akronymer og forkortelser Videre arbeid Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten NAV-reformen og IKT IKT i grunnopplæringen Geografisk informasjon Elektronisk handel Arkivering og saksbehandling Informasjonssikkerhet IKT-arkitektur Åpne standarder Integrasjon av IKT-systemer Fri programvare Grønn IT Bredbånd Interkommunalt IKT-samarbeid Strategisk IKT-ledelse Kompetanseutvikling Lokale forhold og satsningsområder Organisering av IT-funksjonen Side 2 av 32

3 1. Innledning 1.1 Status Bakgrunnen for utarbeidelse Hemne kommunes IKT-strategi er at man vil sikre at beslutninger som tas innenfor området er målrettede og understøtter kommunens overordnede mål og strategier. 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategien skal: Være et styringsdokument for toppledelse og et prioriteringsdokument for enhetsledere. Være et arbeidsdokument for IKT-avdelingen. Være et levende dokument som revideres etter behov. Ha elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv i fokus. Ta utgangspunkt i struktur og tema slik de framkommer i ekommune Beskrive viktige satsningsområder for inneværende økonomiplanperiode. Gi en oversikt over prioriterte tiltak. For at IKT-strategien skal være et levende dokument, er koblingen mot kommunens øvrige planverk forsøkt gjort så sterk som mulig. Det betyr at den skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet, er planen å involvere alle sektorer/enheter i kommunen. Når økonomiplanarbeidet for neste periode starter opp, er målsettingen at IKTstrategien skal være et grunnlagsdokument som kan hjelpe enhetslederne i prioriteringen av prosjekter som inneholder IKT. De kortsiktige prioriteringene er ment å være innspill til konkrete prosjekt og aktiviteter som bør prioriteres i budsjettarbeidet for neste periode IKT-strategiens oppbygging IKT-strategien er temamessig bygd opp etter strukturen i KS strategiplan ekommune 2012 (se kap. om rammebetingelser). Denne temainndelingen setter kommunens IKT-arbeid inn i et nasjonalt perspektiv, både i forhold til andre kommuner og statlig satsing. Under hvert tema er det overskrifter som hver gir en kobling mot andre områder/dokumenter: Mål ekommune 2012 Målene som er uttrykt gjennom KS sin anbefalte strategi for kommuner/fylkeskommuner Status Kommunens status i forhold til målene til KS Målsetting for økonomiplanperioden Her knyttes kommunes IKT-satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke hva Side 3 av 32

4 Hemne kommune vil oppnå i løpet av gjeldende økonomiplanperioden Kort, overordnet beskrivelse av de tiltak som skal gjennomføres i perioden. Det er handlingsplanen som skal beskrive detaljene knyttet til økonomi, organisering og gjennomføring av tiltakene, så den type informasjon skal ikke inn her. 1 Eksempel: Forbedre tilbudet av elektroniske skjema Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKTpolitikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. ( ) Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i en rekke styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle ekommune 2012 lokal digital agenda, KS I tillegg til disse dokumentene er krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen Statlige føringer Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Meldingen er det ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. Den peker på betydningen av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høyhastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringen ønsker en fornyelse av offentlig sektor med bedre tjenester og mindre bruk av ressurser til administrasjon. Sentralt i dette er en døgnåpen digital forvaltning, som skal baseres på digitale selvbetjeningstjenester til innbyggere og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor og etablering av felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor. Side 4 av 32

5 Formålet med å etablere felles arkitekturprinsipper er å sikre at samhandling kan skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette krever en samordnet innsats både fra statlig og kommunal sektor da prinsipper, kommunikasjonsmodeller, felleskomponenter, semantikk og felles standarder må på plass. Med etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig forvaltning menes et rammeverk for oppbygging av IKT-system og samhandling mellom systemene. Aktuelle tjenester skal gjøres tilgjengelig via næringsportalen Altinn og innbyggerportalen MinSide. I stortingsmelding 17 etableres det et målbilde for IKT-arkitektur basert på tre nivå: presentasjonslaget, felleskomponentlaget og virksomhetslaget. Figur 1: Felles arkitektur for IKT i offentlig sektor På oppdrag fra FAD er det utarbeidet en rapport knyttet til etablering av felles arkitekturprinsipper i offentlig sektor bedre kjent som FAOS rapporten ekommune 2012 lokal digital agenda Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) utviklet i 2008 strategidokumentet ekommune lokal digital agenda som skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. KS vektlegger spesielt forholdet til innbyggerne med mål om stadig flere digitale tjenester og intern effektivisering. KS har laget følgende visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Side 5 av 32

6 Fokuset de siste årene i norske kommuner har vært mye rettet mot etablering av veiledningstorg/servicetorg, innføring av elektroniske skjema og etablering/fornying av innbyggerportaler. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av digitale selvbetjeningsløsninger. I ekommune 2012 begrunnes satsningen på IKT slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. KS påpeker at det er fem sentrale områder som må vies oppmerksomhet: IKT som produktivitetsfaktor deltakelse i informasjonssamfunnet mer helhetlig offentlig sektor økt tjenestekvalitet effektiv intern drift I ekommune 2012 tas arbeidet videre og det er laget målformuleringer på en rekke områder. Kommunene har svært ulikt ståsted i forhold til å kunne oppnå disse målsetningene. Noen har kommet godt i gang mens andre har svært mye å ta fatt i fremover. KS viser til at svært få kommuner har etablert digitale tjenester for innbyggere og næringsliv på trinn 4 i tjenestetrappen (figur 2). Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene eventuelt med noen lokale forskjeller. KS ønsker derfor at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Figur 2: Tjenestetrappa Side 6 av 32

7 1.3.4 Lokale rammebetingelser I Hemne rådhus er alle kommunens servere og sentrale driftsenheter plassert. Her er den største utfordringen at datarommet er for lite og at man har for dårlige fysiske løsninger (strøm, nettverk, kjøling m.m.). Dette medfører problemer i den daglige drift og store utfordringer for framtidige løsninger. I rådmannens stab er det 2 årsverk/personer som arbeider med IKT. Ressurssituasjonen tilsier at hovedfokus for disse er driftsoppgaver. Sentrale føringer og ønske om etablering av nye digitale tjenester og effektiv e-forvaltning, vil kreve mer ressurser innenfor IKT. Dette gjelder både økonomi og personell. 1.4 Hemne kommunes egne målsettinger I kommuneplan pkt er definert mål for utviklingen: Det skal legges til rette slik at alle blir deltakere i informasjonssamfunnet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et viktig virkemiddel for trivsel og vekst. Bruk av IKT, skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, bedre offentlig tjenesteyting og til bedre kommunikasjon mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Elever i grunnskolen i Hemne, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, slik st de utvikler de kunnskapene de trenger for å bli fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet. Øvrige målsetninger er: Valg av systemer/løsninger er en ledelsesbeslutning og skal vurderes i henhold til forankret IKT-strategi. Løsningen som velges skal åpne for en desentralisert beslutningsstruktur, da dette på sikt gir lavest administrative kostnader og raskest saksbehandling. Ved anskaffelser av IKT-løsninger skal Hemne kommune legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder. Dette for å sikre bedre samhandling mellom offentlige virksomheter også på tvers av forvaltningsnivåer, uavhengig av leverandører. Løsningen skal ta rimelig høyde for å takle den teknologiske utvikling og utvikling i antall brukere. Kortsiktige løsninger skal unngås. Det må legges til rette for nødvendig sikkerhet / delt løsning i forhold til de virksomheter der det er spesielle krav til sikkerhet. For å sikre bedre utnyttelse og bruk av IKT-løsninger er det ønskelig med mer fokus på bruken av løsningene og mindre på drift. 1.5 Definisjoner, akronymer og forkortelser Boks: Definisjoner, akronymer og forkortelser FEIDE Nasjonal tjenestekatalog EPJ Et konsept som går ut på at hver bruker i utdanningssektoren - elev, student eller ansatt - får et brukernavn av sin skole, høgskole eller universitet som kan brukes i hele sektoren. Samme brukernavn virker overalt, både ved egen institusjon og ved nasjonale fellestjenester, med samme passord eller sertifikat. Nasjonal tjenestekatalog (NTK) er en sentral database som inneholder beskrivelser av de tjenestene som kommunen yter overfor sine innbyggere. Elektronisk pasientjournal. EPJ inneholder helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og Side 7 av 32

8 KS FAD DIFI PLO Grunndata Masterdata forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Fornyings- og administrasjonsdepartementet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Underliggende etat av FAD. Skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre den effektiv og enklere tilgjengelig Pleie- og Omsorgssektoren i kommunen. Data som vedlikeholdes sentralt for bruk i ett eller flere systemer, for eksempel innbyggerinformasjon (navn, adresser) Det sett av data knyttet til et område som er aktivt og vedlikeholdes til en gitt tid. Master data er den versjonen man forholder seg til, andre replikeringer av data er kopier og skal ikke benyttes videre utover en gitt tidsavgrenset oppgave. 1.6 Videre arbeid For at IT-strategien skal være et levende dokument, er koblingen mot kommunens øvrige planverk forsøkt gjort så sterk som mulig. Det betyr at den skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet, er planen å involvere alle sektorer/enheter i kommunen. Når økonomiplanarbeidet for neste periode starter opp, er målsettingen at ITstrategien skal være et grunnlagsdokument som kan hjelpe enhetslederne i prioriteringen av IT-messige prosjekter. De kortsiktige prioriteringene er ment å være innspill til konkrete prosjekt og aktiviteter som bør prioriteres i budsjettarbeidet for neste periode. Side 8 av 32

9 2. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen. 1. I løpet av 2009 skal kommuner ha etablert flere digitale kanaler mellom innbyggerne, kommunen og den folkevalgte. 2. I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet 3. I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no 1. Hemne kommunes nettsted ble lansert første gang 31. august 2001, gjennom et interkommunalt samarbeidsprosjekt i Orkdalsregionen. Den valgte publiseringsløsningen ble etter en stund utfaset av leverandøren og de enkelte kommunene etablerte etter hvert sine selvstendige løsninger. Den 6. april 2006 ble derfor nettstedet relansert i den nye publiseringsløsningen WisWeb fra Waade Information System AS. 2. Hemne kommune har siden mars 2007 lagt ut offentlige saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett. Saksdokumentene blir fremdeles sendt de folkevalgte pr. post. 3. Hemne kommune fikk 3 av 6 stjerner i Norge.no sin evaluering for Vi har potensial til større score ved å ta i bruk andre digitale kanaler og forbedret elektronisk kommunikasjon. I tillegg må design/struktur på nettsiden forbedres. 1. I løpet av 2010 skal Hemne kommunes nettsted være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no. 2. I løpet av 2010 skal Hemne kommune vurdere etablering av flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og den folkevalgte. 1 Utbedre Hemne kommunes nettsted i henhold til kvalitetskriteriene til Norge.no, og i tillegg forbedre design og struktur. 2 Vurdere etablering av flere digitale kanaler (blogger 1, wikier 2, chat og SMS) mellom innbyggerne, kommunen og den folkevalgte. 1 En blogg er en oppdatert internettside hvor en eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. 2 Wiki er et verktøy for brukervennlig publisering og redigering av nettsider. Side 9 av 32

10 3. Tjenester på nett Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv har fått stadig større oppmerksomhet i offentlig sektor. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene 1. Høsten 2008 inngikk Hemne kommune en abonnementsavtale med Kommuneforlaget på digitale skjema. Skjemaene er til enhver tid oppdatert etter gjeldende retningslinjer, standarder og regelverk. Skjemaene har som standard MinID for autentisering og kan gjøres tilgjengelig gjennom Minside. Det er flere digitale skjema som er tilgjengelig gjennom avtalen som vi ennå ikke bruker. 2. Digitale skjema for næringslivet som tilbys gjennom avtalen med Kommuneforlaget, skal etter hvert kunne gjøres tilgjengelig gjennom Altinn. 3. Hemne kommunes tjenester på nett er hovedsakelig på nivå 2 (målgrupperettet kommunikasjon) i tjenestetrappa. Unntaket er søknad på stilling som er på nivå 3 (individuelt tilpasset kommunikasjon), der søker fyller ut søknaden elektronisk på nett og data blir automatisk integrert/importert inn i kommunens interne saksbehandlingssystem. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune tilby flere elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal Hemne kommune tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal Hemne kommune tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene. 1 Ta i bruk flere digitale skjema gjennom eksisterende avtale med Kommuneforlaget, samt å tilby skjemaene til innbyggerne gjennom Minside. 2 Ta i bruk flere digitale skjema gjennom eksisterende avtale med Kommuneforlaget, samt å tilby skjemaene for næringslivet gjennom Altinn. 3 Vurdere etablering av elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene. Side 10 av 32

11 4. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet, samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud. Mål ekommune2012: 1. I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2. I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger. 3. I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner. 4. I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. 1. Pleie- og omsorgstjenesten har siden 2000 brukt elektronisk journalsystem (Gerica) i administrasjonen. Mai 2004 ble systemet utvidet til også å omfatte pasientjournalen. De har ingen elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger. 2. Helsestasjonen har siden 2000 brukt elektronisk journalsystem (WinMed Helsestasjon). Systemet overfører data til/fra nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Ny versjon av programmet som kommer høsten 2009 skal ha ny løsning mht. elektronisk kommunikasjon og samhandling. 3. Hemne kommune har siden våren 2005 hatt kommunal tilkobling til Midt- Norsk Helsenett. I desember 2008 ble denne tilkoblingen konvertert til Norsk Helsenett. Denne tilkoblingen brukes til meldingsutveksling (epikrise, henvisning, laboratoriesvar, sykmelding, oppgjørsmelding, kvitteringsmelding osv.) mellom helseforetakene og Hemne legesenter. 4. Både pleie- og omsorgstjenesten og helsestasjonen i Hemne kommune har flere års erfaring med bruk av digitale verktøy i sin arbeidssituasjon. Gjennom Norsk Helsenett tilbys en rekke ulike tjenester og stadig flere kommer til. Mange tilbys av Norsk Helsenett, mens andre tilbys av tjenesteleverandører i helsenettet. Tiden er nå moden for å se på bruk av andre digitale verktøy og bedre og mer effektiv kommunikasjon med andre helseinstitusjoner. 1. I løpet av 2010/2011 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2. I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, apotek, fastleger og legevakt. 3. Vurdere bruk av smarthusteknologi i nye omsorgsboliger som skal bygges. 4. I løpet av 2010 skal det lages en egen temaplan for IKT i helse og omsorg. Side 11 av 32

12 1 Oppgradere WinMed Helsestasjon til kommende ny versjon 3.0 og ta i bruk ny funksjonalitet mht. elektronisk kommunikasjon og samhandling. Journalsystemet skal være i henhold til nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2 Etablere kunnskap om og vurdere bruk av andre digitale verktøy/tjenester i helse- og omsorgstjenesten, samt etablere elektronisk kommunikasjon med andre helseinstitusjoner gjennom Norsk Helsenett. 3 Gerica - innføre mobile PDA i åpen omsorg. 4 Ta i bruk håndholdte terminaler i sykehjemmet. 5 Ta i bruk videokonferanse/telekommunikasjon i helse og omsorg. 6 Løsning for trådløs internett-tilgang til alle pasienter. 7 Vurdere robotteknologi/sensorteknologi der det er hensiktsmessig for tjenesten. 8 Verktøy for bruk i individuell plan innføres i Hemne kommune. 9 Kompetanseheving i Gerica for å sikre best mulig utnyttelse av systemet. Side 12 av 32

13 5. NAV-reformen og IKT Organiseringen av NAV-kontorene i kommunene varierer etter hvilke sosialtjenester som den enkelte kommune velger å legge inn. NAV-samarbeidet representerer betydelige utfordringer med hensyn til innføring av elektroniske samhandlingsløsninger og felles arbeidsflate for saksbehandlerne. Det er bl.a. en utfordring å tilpasse kommunens sosialsystem og unngå parallelle løsninger. I løpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor i samarbeid med den statlige arbeids- og velferdsetaten. 1. Hemne og Snillfjord kommuner har felles NAV-kontor som hadde oppstart 14. desember For de kommunale tjenestene som ligger i NAV-reformen har Hemne kommune tjenesteansvar for begge kommuner. Dette innebærer at Hemne kommune også har ansvar for begge kommuner med henhold til elektroniske samhandlingsløsninger. 2. Løsningen ble etablert høsten 2007 og er i henhold til de krav som NAV stiller. Sikre at eksisterende IKT-løsning er i henhold til de krav som NAV stiller. Side 13 av 32

14 6. IKT i grunnopplæringen Kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanenes kompetansemål i alle fag. For barnehager er retningslinjer for IKT-bruk nedfelt i rammeplanen. Det er store forskjeller i IKT bruk, både mellom enkeltskoler i en kommune og mellom kommuner. Feide er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge og rulles ut av Uninett/Feide. 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjenglig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen 1. Per i dag er det 248 elev pc-er i grunnskolene i Hemne. Dette gir en pctetthet på 2,6 elever pr. pc. 2. Alle lærere med minimum 50 % stilling har tilgang til egen bærbar pc. I tillegg er det utstasjonert en del stasjonære lærermaskiner til bruk for lærere med mindre stillinger og vikarer. 3. Læringsplattformen Fronter benyttes av alle skolene til informasjonsdeling mellom skole og hjem, skole og elever og mellom lærere. 4. Skolene mangler et godt skoleadministrativt system som bedre tilrettelegger for ulike hendelser i skolehverdagen. Skolene har i dag WisSkole, men kun som administrativt system for den overordnede skoleadministrasjonen. Det er behov for et system som gjør det lettere for den enkelte lærer å dokumentere hendelser i skolehverdagen. 5. Barnehagene og SFO har pr. i dag ikke et administrativt system. Et administrativt system vil kunne lette registreringer og rapporteringer. Det vil også kunne integreres automatisk fakturering for opphold. 1. I løpet av 2010 skal kommunen ta i bruk Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisingspersonale. 2. I løpet av 2010 skal kommunen ha på plass et administrativt system som imøtekommer behovet for dokumentasjon i skolene. 3. I løpet av 2011 skal kommunen få på plass et administrativt system for barnehage og SFO. 1 Innføring av Feide 2 Anskaffelse av nytt (eller oppgradering av eksisterende) skoleadministrativt system 3 Barnehageadministrativt system Side 14 av 32

15 7. Geografisk informasjon Geografisk informasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging, naturforvaltning og utvikling av tjenester rettet mot næringslivet og innbyggerne. Tilgang til korrekt og oppdatert geografisk informasjon er avgjørende for kommunal saksbehandling og utvikling av kvalitativt gode tjenester. 1. I løpet av 2008 skal alle kommuner og fylkeskommuner delta i Norge digitaltsamarbeidet. 2. Alle kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for at innbyggerne og næringsliv skal kunne benytte kommunens geodata på en enkel måte. 3. I løpet av 2009 skal alle kommuner ha tatt i bruk matrikkelen. 1. I februar 2001 ble det etablert et geovekstprosjekt i Hemne kommune. Dette i samarbeid med Statens Vegvesen, Telenor, Hemne Kraftlag, Trønderenergi og Statens kartverk. Prosjektet innbefattet ny kartlegging av digitale kart over hele kommunen. Formålet med geodatasamarbeidet Geovekst er å sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én etat, men brukes av mange etater. 2. Januar 2004 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Hemne kommune og Hemne Kraftlag om en felles løsning for presentasjon av kart på Web (internett). Løsningen omfatter innkjøp og drift av felles maskin- og programvare. Februar 2005 ble Snillfjord kommune også en del av dette samarbeidet. 3. I 2005 fikk Hemne kommune støtte fra Høykom i et prosjekt for visualisering av geodata i 3D-terrengmodell på Web. 3D-modellen er utviklet med tanke på en visning av hele Hemne kommune i en kartform som gir bedre informasjon om eksisterende terreng og eventuelle forandringer. Prosjektet fikk stor oppmerksomhet blant andre kommuner i landet. Prosjektleder deltok og informerte om prosjektet på diverse samlinger/seminarer i Norge. 4. I 2006 ble det inngått et geovekstprosjekt om nyfotografering av hele kommunen. Dette omfattet ortofoto (flyfoto) i billedmålestokk 1: Våren 2008 ble matrikkelen tatt i bruk i Hemne kommune. Matrikkelen er det nye offentlige registeret over grunneiendommer i Norge. 6. Høsten 2008 inngikk Hemne kommune et geovekstprosjekt om laserscanning i deler av kommunen (Heimsfjellet, Heim, Gjengstøa, Hellandsjøen, Taftøy, Kyrksæterøra og Vinjeøra). Prosjektet er igangsatt fra Agder Energi i forbindelse med prosjektering vindmøllepark. Dette vil gi mye bedre høydedata og 3D-modell i de nevnte områdene. Laserscanning vil skje våren Ressurssituasjonen på kart og oppmåling er redusert fra 2 til 1 person og dette tilsier at man ikke har nok egne ressurser til å vedlikeholde/videreutvikle vår 3D-modell. Dette er for øvrig tjenester som kan kjøpes. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune innføre digitalt planarkiv. 2. I løpet av 2010 skal Hemne kommune oppgradere felles maskin- og programvare for kartløsningen. Dette i samarbeid med Hemne Kraftlag og Snillfjord kommune. 3. I løpet av 2010 skal Hemne kommune inngå i nytt geovekstprosjekt om omløpsfotografering i kommunen. 4. I løpet av 2010/2011 skal Hemne kommune vedlikeholde/videreutvikle vår 3D-modell. Side 15 av 32

16 1 Innføre digitalt planarkiv. Løsningen skal ha integrasjon mellom eksisterende kartløsning og kommunens sak-/arkivsystem. 2 Oppgradere felles maskin- og programvare i samarbeid med Hemne Kraftlag og Snillfjord kommune. Eksisterende servere vil være 6 år i januar Inngå geovekstavtale om ny omløpsfotografering i kommunen. Dette er oppdatering av digitale kart med tanke på situasjon (bygg, vei m.m.). 4 Vedlikeholde/videreutvikle av vår 3D-modell. Kjøp av tjenester. Side 16 av 32

17 8. Elektronisk handel E-handel er et virkemiddel for økt samhandling mellom innkjøpere og leverandører og for realisering av gevinster knyttet til effektivisering av anskaffelsesprosessen. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha målsettinger, strategier og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk løsninger for elektronisk fakturering 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner ha innført elektronisk innkjøp og tatt i bruk markedsplassen ehandel.no 1. Siden 1. juni 2007 har Hemne kommune vært tilknyttet Sør-Trøndelag fylkeskommune sin innkjøpsavtale. Dette innebærer bl.a. at ikt-utstyr kjøpes av avtalens leverandører på deres netthandel. 2. Etter at oppgraderingen av Agresso til versjon 5.5 er fullført (juni 2009), er det planlagt innføring av elektronisk fakturahåndtering (Invoice Manager) høsten Dette innebærer bl.a. skanning av innkommende fakturaer. 1. I løpet av 1. halvår 2009 skal kommunens økonomisystem oppgraderes. 2. I løpet av 2. halvår 2009 skal elektronisk fakturahåndtering innføres for innkommende fakturaer. 3. I løpet av 2010 skal man vurdere innføring av elektronisk fakturahåndtering for utgående fakturaer. 4. I løpet av 2012 skal Hemne kommune ta i bruk elektronisk innkjøp og markedsplassen ehandel.no 1 Oppgradere Agresso til versjon Innføre Invoice Manager i Agresso. 3 Vurdere innføring av efaktura-løsning for utgående fakturaer. 4 Ta i bruk elektronisk innkjøp og markedsplassen ehandel.no Side 17 av 32

18 9. Arkivering og saksbehandling Forvaltningens saksdokumenter er offentlige. Både arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven stiller krav til offentlige organer når det gjelder arkiv. Elektronisk arkiv er en av forutsetningene for elektronisk kommunikasjon og effektivisering av interne prosesser. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomgått og etablert rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert digitalt saksarkiv basert på gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi 3. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer 4. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett, med unntak av informasjon som inneholder taushetsbelagte opplysninger eller er unntatt fra offentlighet 1. Hemne kommune har ingen etablerte rutiner for håndtering og gjenfinning alle typer henvendelser (f.eks. telefon, personlig henvendelse, SMS, Chat og lignende). Rutiner for brev og e-post er etablert. 2. Hemne kommune startet med skanning av alle inngående dokumenter i kommunens sak-/arkivsystem (EDB Sak og Arkiv) 1. januar Fra samme dato ble det etablert et felles saksarkiv for hele kommunen. Journalsystemet er i henhold til Noark-4, som er en kravspesifikasjon for elektroniske arkivsystemer i offentlig forvaltning. Vårt arkivformat er fremdeles papir. 3. Det er planlagt overgang til fullelektronisk saksarkiv fra 1. januar En foranalyse er igangsatt for å sikre at gjeldende standarder og rutiner for avlevering til digitalt deponi er i orden. 4. Hemne kommune har ingen plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 5. Hemne kommune har ingen løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen (kommune/fylkeskommune) er tilgjengelig på internett. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune etablere rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. 2. Fra 1. januar 2010 skal Hemne kommune innføre fullelektronisk saksarkiv (EDB Sak og Arkiv). 3. I løpet av 2010 skal Hemne kommune utarbeide en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 4. I løpet av 2011 skal Hemne kommune ha etablert en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett. 1 Etablere rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser. 2 Innføre fullelektronisk saksarkiv i EDB Sak og Arkiv. Side 18 av 32

19 3 Utarbeide en plan for integrasjon mellom sak-/arkivsystemer, fagsystemer og datafangstsystemer. 4 Etablere en løsning hvor korrespondanse til og fra forvaltningen er tilgjengelig på internett. Side 19 av 32

20 10. Informasjonssikkerhet Ny teknologi og økt kompleksitet øker kravene til informasjonssikkerhet i kommunesektoren. Offentlig sektor benytter i stor grad fødselsnummer og organisasjonsnummer i IKTsystemene til datafangst og andre formål. Bruk av fødselsnummer for nettbaserte tjenester bidrar til å øke risikoen for identitetstyveri. Elektronisk ID og elektronisk signatur er nødvendig for å kunne innføre fullelektronisk kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne og næringslivet. 1. I løpet av 2008 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby autentisering ved hjelp av MinID 3. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner som tilbyr portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn, ha gjort risikoanalyser av personvernet 1. I 1999 innarbeidet Hemne kommune sikkerhetsrutiner i henhold til daværende retningslinjer fra Datatilsynet. Det ble opprettet sikkerhetshåndbok og etablert rutiner. Det ble også søkt Datatilsynet om konsesjon for oppretting av personregistre. 2. Gjennom skjemaavtalen med Kommuneforlaget som ble inngått høsten 2008, tilbyr Hemne kommune autentisering ved hjelp av MinID for aktuelle digitale skjema. 3. Hemne kommune har ikke gjennomført risikoanalyser for portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn. 1. I løpet av 2010 skal Hemne kommune ha vedlikeholdt/oppgradert sine sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet. 2. I løpet av 2010 skal Hemne kommune ha gjennomført risikoanalyser for portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn. 1 Vedlikeholde/oppgradere sikkerhetsrutiner i henhold til gjeldende retningslinjer fra Datatilsynet. 2 Gjennomføre risikoanalyser for portaltjenester gjennom egen portal eller gjennom Minside/Altinn. Side 20 av 32

21 11. IKT-arkitektur Kommunen/fylkeskommunen har behov for oversikt over og styring med ressursbruken innenfor IKT-området. IKT-arkitekturen skal beskrive sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Arkitekturen kobler visjon, forretningsplan, strategi og prosesser til IKT-strategier og ressurser. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. 1. Hemne kommune har ikke utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. En IKT-arkitektur kan beskrive: a. Informasjonsarkitektur kan beskrive alle tjenester, arbeidsprosesser og overordnet informasjonsmodell. Informasjonsmodellen beskriver hvilke data kommunen behandler og relasjoner mellom disse. b. Integrasjonsarkitektur kan beskrive prinsipper for integrasjon, meldingsformidling og mellomvare osv. c. Løsningsarkitektur kan for eksempel beskrive prinsipper og føringer knyttet til applikasjonskart, systemkart og utviklingsmetodikk. d. Teknisk arkitektur kan beskrive nettverkskomponenter, kommunikasjon, maskinvare og lignende. I løpet av 2012 skal Hemne kommune utarbeide en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. 1 Utarbeide en beskrivelse av Hemne kommunes IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier. Side 21 av 32

22 12. Åpne standarder Innføring av elektronisk forvaltning i kommunesektoren forutsetter at systemene i offentlig sektor kan samhandle seg imellom og med innbyggere og næringsliv på en bedre måte enn i dag. Kommuner og fylkeskommuner bør ved framtidige anskaffelser legge til grunn at leverandører skal støtte åpne standarder, i henhold til de føringer som er gjeldende for offentlig sektor gjennom anvisningene i referansekatalogen for IT-standarder. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet krav til åpne standarder i sine styringsdokumenter for IKT 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha implementert gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder 1. I dette strategidokumentet pkt. 1.4 setter Hemne kommune krav om at leverandører av framtidige IKT-løsninger skal støtte åpne standarder. 2. Hemne kommune har ikke hatt en gjennomgang av sine IKT-løsninger for å sjekke ut gjeldende standard for aktuelt område. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune innarbeide krav om åpne standarder i sine styringsdokument for IKT. 2. I løpet av 2011 skal Hemne kommune ha tatt i bruk gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder. 1 Innarbeide krav om åpne standarder for framtidige IKT-løsninger i IKT-plan for perioden Ta i bruk gjeldende krav til bruk av åpne standarder på alle områder. Side 22 av 32

23 13. Integrasjon av IKT-systemer De siste årene har integrasjon mellom portalløsninger, sak-/arkivløsninger og fagsystemer kommet i fokus. Mangel på integrasjon og muligheter for sømløs overføring av data mellom ulike løsninger er trolig den største hindringen for automatisert saksbehandling. Årsaken er at løsningene er levert av forskjellige leverandører og ikke snakker sammen. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha tatt i bruk IKT-løsninger som sikrer sømløs overføring av data mellom portaler, databaser, sak-/arkivsystemer og fagsystemer for ett eller flere av de viktigste tjenesteområdene. 1. Sommeren 2001 installerte Hemne kommune ny telefonsentral og støttesystem for fraværsmarkering. Støttesystemet har integrasjon mot Lotus Notes og telefonsentralen. Dette innebærer at fravær/møter som blir registrert i den ansattes kalender automatisk overføres telefonsentralen, slik at telefonen settes i ikke forstyrr i det aktuelle tidsrommet. De som betjener sentralbordet får da opp fraværsårsaken og kan informere oppringer om dette. 2. Mars 2007 installerte Hemne kommune modulen; Publikum i kommunens sak- /arkivsystem. I denne modulen overføres postlister og sakslister/møtebøker slik at de er tilgjengelig på internett. 3. Februar 2009 installerte Hemne kommune modulen; Søknader på nett i kommunens sak-/arkivsystem. Denne modulen er integrert med digitale skjema fra Kommuneforlaget. 4. Leverandørene arbeider nå med integrasjonsløsninger mellom sak- /arkivsystem og andre Noark-4 baserte fagsystem og portaler. Nye og bedre løsninger vil komme. Det planlegges også innføring av digitalt planarkiv med integrasjon mellom kartløsning og sak-/arkivsystem. 1. I løpet av 2010 skal Hemne kommune etablere integrasjon mellom kommunens timeregistreringssystem og lønnsystem. 2. I løpet av 2010 skal Hemne kommune etablere integrasjon mellom kommunens gruppevareløsning og telefoniløsning. 3. I løpet av 2011 skal Hemne kommune ta i bruk integrasjonsløsninger som sikrer sømløs overføring mellom sak-arkivsystemet og ett fagsystem. 1 Integrasjon mellom kommunens timeregistreringssystem (Notus TurnusPlan og Capitech) og lønnssystem (NLP). Automatisk overføring av variabel lønn for å slippe dobbeltregistrering. 2 Integrasjon mellom adressebok i kommunens gruppevareløsning (Lotus Notes) og telefoniløsning (Alcatel). Ringe opp kontakter fra Lotus Notes. 3 Integrasjon mellom kommunens sak-/arkivsystem og ulike fagsystem. Stikkord er ByggSøk og Noark-4 WebServices. Side 23 av 32

24 14. Fri programvare Både i Norge og i mange andre europeiske land har anvendelse av fri programvare i offentlig sektor blitt mer utbredt. Fri programvare er basert på tanken om samhandling og deling av teknologi og kompetanse. Den største barrieren for å ta i bruk fri programvare er knyttet til kompetanse om juridiske forhold, lisensregler, sikkerhet og forhold rundt videreutvikling og vedlikehold av programvaren. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor administrasjon og grunnutdanning. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha vurdert bruk av fri programvare innenfor helse og omsorg og andre sentrale virksomhetsområder. 1. Hemne kommune har vurdert bruk av fri programvare innenfor kontorstøtteprodukt (tekstbehandling, regneark, presentasjon og database). Vår største barriere er at fagsystemene kun har hatt støtte for MS Office. I de siste versjonene av kommunens sak-/arkivsystem er det imidlertid kommet støtte for OpenOffice, men for øvrige fagsystemer er det stort sett kun støtte for MS Office. Dette innebærer at en overgang til OpenOffice vil medføre at mange ansatte også vil måtte ha MS Office i tillegg. En har vurdert dette som lite hensiktsmessig. Et skifte vil også medføre et stort opplæringsbehov av ansatte. 2. Hemne kommune har også vurdert bruk av OpenOffice innenfor grunnskolesektoren. En har vurdert lisenskostnader opp mot kostnader i forbindelse med opplæring av ansatte. Foreløpig har vi valgt å forsette med MS Office, men vil ta en ny vurdering når nye versjoner av programmene er aktuelle. Hele tiden vurdere bruk av fri programvare der dette er hensiktsmessig og økonomisk gunstig. Side 24 av 32

25 15. Grønn IT Av verdens samlede IKT-kostnader utgjør energibruken omtrent 40 prosent. I 2010 anslås det at energikostnadene vil utgjøre omtrent halvparten av de samlede kostnadene knyttet til maskinvare. Servere og serverrom står for en betydelig del av energiforbruket i kommunale bygg, og forbruket fortsetter å øke. Gjennom konsolidering og virtualisering av servere og ved å benytte styringssystemer for strøm er det mulig å redusere behovet for energi. Produktenes livsløp er av betydning for energiforbruk og miljøpåvirkning. Kommunesektoren bør sette krav til produksjon og avhendingsprosesser for maskinvare. I tillegg bør kommunen selv legge en strategi for å forlenge levetiden, vurdere gjenbruk eller omfordeling og eventuell resirkulering av produktene. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet energi- og miljøtiltak i sine styringsdokumenter for IKT I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha innarbeidet miljøkrav i sine anskaffelsesdokumenter for nye IKT-systemer 1. Det er et prekært behov for nytt datarom på rådhuset. En har vokst seg ut av rommet og har i dag alt for liten plass. Det er behov for mer strøm/strømpunkt og nettverkspunkt (data/tele). I tillegg er det problemer med kjøling om sommeren. På rådhuset er det ikke ventilasjonsanlegg og man har ikke tilfredsstillende kjøling og klimasystem. 2. I forbindelse med oppgradering av IKT-løsning årsskifte 2004/2005 tok Hemne kommune i bruk konsolidering og virtualisering (VMware) av servere. Pr. juni 2009 kjører vi 15 virtuelle servere. Nye servere vurderes forløpende i denne teknologien. Dette sikrer bl.a. god utnyttelse av maskinvare og mindre forbruk av strøm/kjøling. 3. Det er ikke alt brukt datautstyr som kan gjenbrukes, men det må allikevel håndteres med hensyn til miljøet. Hemne kommune leverer brukt datautstyr til leverandør som håndterer utstyret på en måte som skåner miljøet og sikrer verdiene. 1. I løpet av 2010 etablere nytt datarom. 2. Redusere behovet for energi gjennom konsolidering og virtualisering av servere. 1 Etablere nytt datarom med tilfredsstillende sikkerhet. Stikkord: energiforbruk, alarm, strøm, brann og kjøling og klima. Side 25 av 32

26 16. Bredbånd For å realisere målsettingene om økt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og kommunegrenser er kommunesektoren avhengig av bredbånd med tilstrekkelig båndbredde. Bredbånd er også viktig for å utvikle nye elektroniske tjenester. Bredbånd blir vurdert som et viktig virkemiddel for verdiskapende virksomhet. 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha sørget for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til alle kommunale virksomheter. 2. I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha planlagt en hensiktsmessig bredbåndsinfrastruktur lokalt og regionalt. 1. På rådhuset har Hemne kommune en felles 10 m/bit fiberforbindelse mot internett. Alle kommunens virksomheter/enheter kommuniserer mot internett via denne forbindelsen. a. Vi har egen kablingsforbindelse fra rådhuset til: Lidalbygget (TLM) 1000 m/bit fiber Sodin skole 1000 m/bit fiber Sagatun (Hemne bibliotek) 100 m/bit fiber Hemne samfunnshus 100 m/bit fiber Hemnehallen 100 m/bit fiber Brakkerigg Sodin 100 m/bit fiber Hemne helsesenter 100 m/bit fiber b. Vi leier ekstern bredbåndsforbindelse fra rådhuset til: Lidalbygget (barnevern) 100 m/bit fiber Vinjeøra skole 10 m/bit fiber Svanem skole/barnehage 10 m/bit fiber Bakkely barnehage ADSL 2500/500 k/bit Grøtnes barnehage ADSL 2500/500 k/bit Vinje barnehage ADSL 2500/500 k/bit Eide vannverk ADSL 2500/500 k/bit Vitseøra (uteseksjon teknisk) ADSL 2500/500 k/bit Rønningsbakken (PLO) ADSL 2500/500 k/bit Støltunet (PLO) ADSL 2500/500 k/bit Vorphaugen (kulturskolen) ADSL 2500/500 k/bit 2. Hemne kommune, Hemne Kraftlag og Sparebanken Hemne stiftet 1. juni 2001 det lokale bredbåndsselskapet HemneNett AS. Høsten 2005 solgte Hemne kommune og Sparebanken Hemne sine aksjer i selskapet til Hemne Kraftlag. I følge HemneNett er bredbåndsdekningen for husstander i Hemne 96 % (pr. 1. januar 2009). Det er fremdeles husstander som ikke kan få bredbånd, men dette gjelder stort sett enkelthusstander. HemneNett vurderer muligheter for videre utbygging kontinuerlig. 1. Etablere bredbånd med tilstrekklig kapasitet til kommunens enheter. 2. I løpet av 2010 skal Hemne kommune etablere bedre og sikrere løsninger for trådløse nettverk. 1 Etablere egen fibertilkobling til Vitseøra (uteseksjon teknisk). Side 26 av 32

27 2 Oppgradere nettverksinfrastruktur i det kommunale nettverket. Fokus på bedre hastighet på kjernenettverk og 1000 m/bit tilgangspunkt til brukere. 3 Etablere sikre og brukervennlige løsninger for trådløse gjeste nettverk. Samt bedre løsning for administrasjon. Side 27 av 32

28 17. Interkommunalt IKT-samarbeid Interkommunalt samarbeid er et virkemiddel for bedre og mer effektive kommunale tjenester. IKT gir muligheter til å samarbeide om oppgaveløsning i sann tid, uavhengig av fysisk plassering av personell og teknisk utstyr. Mange kommuner samarbeider om ulike oppgaver innenfor IKT-området, for eksempel om anskaffelser, felles brukerstøtte, drift og vedlikehold av maskiner, utstyr og programvare. Mulighetene for effektivisering og bedre ressursutnyttelse gjennom interkommunalt samarbeid med IKT som verktøy er likevel på langt nær utnyttet. 1. I løpet av 2008 skal alle kommuner ha vurdert mulighetene for effektivisering og kvalitetsheving av forvaltning og tjenesteproduksjon gjennom interkommunalt IKT-samarbeid 2. I løpet av 2009 skal kommuner som er del av et IKT-samarbeid ha utarbeidet egne strategidokumenter på basis av sin bestillerrolle 3. I løpet av 2009 skal alle IKT-samarbeid ha utviklet egne strategidokument for egen virksomhet 1. Høsten 2004 inngikk Hemne kommune og Snillfjord kommune et IKT samarbeid på følgende områder: kommunikasjonstjenester, fagsystem for sosial- og barnevernstjenesten og sikkerhetsløsning. 2. Februar 2005 ble Snillfjord kommune en del av den felles kartløsningen som Hemne kommune og Hemne Kraftlag hadde etablert. 3. Høsten 2006 inngikk Hemne kommune og Snillfjord kommune felles IKTløsning for kommunenes sak-/arkivsystem. Løsningen innebærer felles program- og maskinvare og driftes fra Hemne kommune. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune inngå en ikt-avtale med Snillfjord kommune som regulerer de områder der kommunene har felles ikt-løsninger. 2. Ha fokus på interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. 1 Inngå ikt-avtale med Snillfjord kommune Side 28 av 32

29 18. Strategisk IKT-ledelse For å kunne hente ut gevinster av kommunenes IKT-satsing er det avgjørende at ledere på alle nivåer i organisasjonen har kunnskap og evne til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, med utgangspunkt i de muligheter teknologien gir for effektivisering og bedre tjenester. Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner må også ha tilstrekkelig kunnskap for å forstå og fatte strategiske beslutninger på IKT-området. Behov for nye løsninger må være forankret i reelle behov som støtter seg på strategiske virksomhetsmål. 1. I løpet av 2009 skal toppledere i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med å utvikle en IKT-strategi og realisere gevinster ved IKT-investeringer 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha gjennomført strategisk IKT-planlegging som er knyttet til kommunens overordnede målsettinger 3. I løpet av 2010 skal folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner ha opparbeidet kunnskap om betydningen av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving i egen kommune 4. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne dokumentere gevinster ved IKT-investeringer 1. Strategisk IT-plan for er siste interne IT-plan for Hemne kommune. En har arbeidet strategisk innenfor området, men har ikke prioritert utarbeidelse av nytt plandokument pga. ressurssituasjonen innenfor området. 2. Juni 2003 ble planen ehemne; Plan for bruk av IKT i Hemne vedtatt av Hemne kommunestyre. Utgangspunktet var regjerningens enorge plan, og ehemne var et referanseprosjekt. ehemne omhandler områdene næringsliv, offentlig sektor, kultur og fritid og bredbånd i Hemne. Planen inneholder 17 tiltak, hvorav 12 er gjennomført. 3. I Hemne kommune er det etablert et utviklingsforum der toppledelsen og representanter fra andre sentrale fagområder er medlem. I dette forumet er IKT et sentralt tema og kommunens IKT-strategi blir behandlet her. 4. Det er ingen tvil om at Hemne kommune har realisert gevinster gjennom sine IKT-investeringer. Mange av de omstillings- og effektiviseringsprosesser som er gjennomført de siste årene har ikke kunnet skje uten den IKT-satsing som kommunen har gjort. Dokumentasjon av gevinster ved IKT-investeringer blir pr. dato ikke gjennomført. 1. I løpet av 2009 skal Hemne kommune utarbeide ny IKT-plan for Utarbeide IKT-plan for perioden Side 29 av 32

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

estrategi for perioden 2010-2012

estrategi for perioden 2010-2012 Dato - Versjon 1.8.2010 Endringshistorikk Versjon Dato Endringer Utarbeidet av 0.90 12.10.09 Dokumentet etablert Lasse Fosse 0.91 6.12.09 Første utkast Lasse Fosse 0.92 1.2.10 Tekstkorrigeringer Lasse

Detaljer

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på.

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på. Forord Informasjonsteknologi spiller en nøkkelrolle i hele samfunnet. IKT former hverdagen vår både hjemme, på skolen og på jobb. IKT er sannsynligvis den viktigste pådriveren for innovasjon og fornying

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Haugesund kommunes webstrategi

Haugesund kommunes webstrategi Haugesund kommunes webstrategi 2008-2012 INNLEDNING Haugesund kommunes webstrategi inngår som et deldokument i kommunens IKT-strategi og angir retning og felles satsningsområder for de kommende årene innenfor

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter.

Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Hvor går kommunene? Evy-Anni Evensen, leder KS fagråd for IKT i helse/omsorg

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014

IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2011-2014] 2011 IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 Eirik Wasmuth Sirdal kommune 28.04.2011 Sirdal kommune Forord 0 Forord

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjons- og likestillingsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 NB! Møtesekretær for dette møte vil være Sigvard Thy. Eventuelt forfall

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 12.11.2009 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1. Status på IKT... 3 1.2. Hva fungerer bra?... 3 1.2.1.

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

esiljan 2009-12 Kommunestyrets vedtak 13. oktober 2009

esiljan 2009-12 Kommunestyrets vedtak 13. oktober 2009 esiljan 2009-12 Kommunestyrets vedtak 13. oktober 2009 2 Introduksjon... 2 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 3 Tjenester på nett... 3 Elektronisk samhandling i helse og omsorgstjenesten

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne

ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre for brukerne Januar R E G I O N R Å D E T B E R G E N S R E G I O N E N Innledning Bergensregionens ekommunestrategi

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2011 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2011 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2011 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 11.11.2010 1 Innhold 1.0 Innledning...3 1.1. Status på IKT...3 1.2. Hva fungerer bra?...3 1.2.1. Resurser...3

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune

IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune BÆRUM KOMMUNE IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune ebærum 2012 Revidert desember 2010 Oppdatert med status pr. desember 2010 Forord Bærum kommunes Strategi for anvendelse av IKT beskriver hvordan

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige

Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget 16.04.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 064 Saksmappe: 2013/1269-11964/2013 Saksbehandler: Kenneth Fedog Dato: 02.04.2013 Saksframlegg IT-strategi 2013-2016 Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/13 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden

IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden 28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2011-2014] 2011 IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 Eirik Wasmuth Sirdal kommune 28.04.2011 Sirdal kommune Forord 0 Forord

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi Side 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Disposisjon og oppbygning... 3 2 Regional IKT Strategi sammendrag...

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as enorge - ekommune Alle nye interaktive, offentlige tjenester

Detaljer

ekommune 2012 - lokal digital agenda

ekommune 2012 - lokal digital agenda KS ekommune 2012 - lokal digital agenda 1 2008 Kommuneforlaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensli, May-Britt Nordli, Line Richardsen, Camilla Bredde Pettersen og Svein Erik Wilthil Revidert i 2010,

Detaljer

Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune. november 2016

Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune. november 2016 Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune november 2016 2016 Hvorfor digitalisering? 1 En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning 2 Verdiskaping og

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2013-01-15 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2013-2016 Godkjent

Detaljer

Rådmann og staber. Økonomiavdelingen og IKT 15 årsverk. Informasjonsavdeling 10,4 årsverk. Personalavdelingen 6 årsverk

Rådmann og staber. Økonomiavdelingen og IKT 15 årsverk. Informasjonsavdeling 10,4 årsverk. Personalavdelingen 6 årsverk Rådmann og staber Økonomiavdelingen og IKT 15 årsverk Informasjonsavdeling 10,4 årsverk Personalavdelingen 6 årsverk 1 Rådmannen og staber Oppgaver Budsjettseminar Rådmannen, Personalavdelingen, Økonomi-

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 10822/16 Arkivsaksnr.: 16/2000-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 10822/16 Arkivsaksnr.: 16/2000-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10822/16 Arkivsaksnr.: 16/2000-1 Saksbehandler: Cathrine Furu 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 Vedlegg: Regional rådmannsgruppes forslag til felles digitaliseringsstrategi

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne

ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne Januar 2009 R E G I O N R Å D E T B E R G E N S R E G I O N E N Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 1. Innledning...3 1.1

Detaljer

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Hvorfor digitalisering? Hvordan hadde Bergen kommune sett ut om vi hadde startet etableringen i dag? og kan nye innovative løsninger

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?

Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Vedtatt av formannskapet

Vedtatt av formannskapet Strategisk IKT-plan 2012-15 Vedtatt av formannskapet 22.09. 2011 Sortland kommune Innhold INNLEDNING... 3 1 MÅL OG VISJONER... 3 2 DØGNÅPEN KOMMUNE... 4 3 PRIORITERTE TJENESTER... 4 3.1 Helse og omsorg...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 DELTAGELSE I HALD-PROSJEKT EKOMMUNE/FEIDE Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal delta i HALD-prosjektet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor» Utfordringen!» Hvorfor felleskomponenter?»

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Regjeringens IKT-politikk

Regjeringens IKT-politikk Regjeringens IKT-politikk Politisk rådgiver Jørund Leknes Fornyings- og administrasjonsdepartementet Sak- og Portaldagene 2007, Sandefjord 12. mars Teknologiutviklingen utfordrer vante forestillinger Wifi

Detaljer

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan? Disposisjon Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan? Heldagsseminar AFIN 24.0.203 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Primært gjennomgang

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

IKT-strategi for Akershus fylkeskommune

IKT-strategi for Akershus fylkeskommune IKT-strategi 2015-2017 for Akershus fylkeskommune Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 1.1 Hensikten med strategidokumentet... 3 1.2 Tidshorisont og gyldighet... 3 2. Visjon og overordnede

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN Vedtatt av styret for Fosen Regionråd 20. april 2012 sak 08/12 FOSEN REGIONRÅD Nærhet gjennom digital samhandling ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN 2012-2013 1 ekommunestrategi for kommunene på

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktorat for forvaltning og IKT Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktoratet for forvaltning og IKT blir opprettet 1. januar 2008 1. juli ble Statskonsult AS nedlagt og interimorganisasjon

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

! "!# " $ # # % "$ & '()

! !#  $ # # % $ & '() ! "!# " $ # # % "$ & '() !! Videreføre læring og utvikling i S@mspill 2007 til bred utrulling i kommunesektoren Bedre samarbeidet mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og fastlegene Finansiering Kombinere

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt

Detaljer

Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks

Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks Hva arbeides det med i KS-Arkivgruppe med hensyn til elektroniske arkiv og depot? Kari Remseth, IKA Trøndelag iks ekommune 2012 Fokusområder i ekommune 2012 1. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette?

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Innlegg på Norsk Arkivråds høstseminar 2010 v/lars Flugstad Agenda Hvem og hva er vi Utfordring SFO innmelding

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen

Dagens forelesning. Regjeringens mål. Ni prinsipper for den digitale forvaltningen Dagens forelesning Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2012 Hva ønsker vi å oppnå med de elektroniske

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Samarbeid om løsninger og fagsystem innen IKT helse og omsorg i Setesdalsregionen. Erfaringer fra regionalt prosjektarbeid Katrine Homdrum mai 2013

Samarbeid om løsninger og fagsystem innen IKT helse og omsorg i Setesdalsregionen. Erfaringer fra regionalt prosjektarbeid Katrine Homdrum mai 2013 Samarbeid om løsninger og fagsystem innen IKT helse og omsorg i Setesdalsregionen Erfaringer fra regionalt prosjektarbeid Katrine Homdrum mai 2013 BAKGRUNN Interkommunalt helseprosjekt Setesdal høst 2009

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon April 2017

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon April 2017 Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon April 2017 BkInnov@sjon Mye smart gjøres Mobile tjenester App Ringerobot Lokalisering (gps) Mobil omsorg Medisindispenser elås Sensorer

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer