IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014"

Transkript

1 28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN ] 2011 IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden Eirik Wasmuth Sirdal kommune Sirdal kommune Forord 0

2 Forord Sirdal kommunes strategi for anvendelse av IKT beskriver hvordan kommunen som virksomhet skal møte de utfordringene som kommer i form av nye ønsker og behov fra innbyggerne, nye offentlige mål og føringer og tjenestenes behov for mer effektiv drift sett i forhold til kommunens økonomiske situasjon. I mange år har fokus vært rettet mot at virksomheter må ha en strategi for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT-strategi). Dette har vært i en periode der IKT har vært et nytt verktøy innen mange tjenester. Det har vært viktig å ha fokus på at virksomhetene faktisk har planer og strategier for hvordan de skal ta IKT-verktøy i bruk. De fleste virksomheter er nå helt avhengig av sin IKT-infrastruktur og sine fag- og støttesystemer for å kunne utføre det daglige arbeidet. Dette blir særlig synlig ved strømbrudd og andre problemer på datasiden da vi har en sentralisert driftsløsning. Arbeidsprosesser er støttet av IKT-verktøy og nye kommunikasjonsløsninger er tatt i bruk. IKT har blitt et strategisk virkemiddel. Det er virksomhetens målsetninger som er i fokus og IKT er bare et av flere virkemidler for å oppnå disse målsetningene. Sirdal kommune ønsker å fremstå som en moderne kommune som har fokus rettet mot å tilby innbyggerne nye nettbaserte tjenester. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere dette. Med skjerpede forventninger til tjenester og ressursbruk, stilles det krav til mer effektive arbeidsmåter fremover. Kommunens IKT infrastruktur og IKT-arkitektur, i tillegg til effektive arbeidsverktøy, er grunnlaget for effektivisering. Organisasjonsmessige tilpasninger kan være nødvendig for å hente ut gevinster ved innføring av nye arbeidsprosesser og arbeidsverktøy og dokumentering av gevinster må beskrives og måles. Utviklingen innenfor IKT området har gått svært raskt og innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjonen med kommunen har endret seg drastisk. Både Fornyingog administrasjonsdepartementet (FAD) og kommunenes sentralforbund (KS) har satt bruk av IKT på dagsorden og det er utarbeidet flere styringsdokumenter som relaterer seg til IKT området. Stortingsmelding nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle, fra FAD er det ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. KS utviklet i 2005 strategidokumentet ekommune 2009 det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. ekommune 2012 lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunen i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Sirdal kommune som virksomhet må forholde seg til både offentlige føringer, innbyggernes forventninger og interne tjenester sine behov. Dette dokumentet beskriver hvordan Sirdal kommune bruker IKT som virkemiddel for å møte disse kravene og forventningene. Sirdal kommune Forord 1

3 Forord Innledning Status Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategiens oppbygging Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Statlige føringer ekommune 2012 lokal digital agenda Lokale rammebetingelser Kommunens egne målsettinger Definisjoner, akronymer og forkortelser Videre arbeid Sirdal kommunes målsetninger esirdal Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Tjenester på nett Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Mål ekommune2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden NAV-reformen og IKT Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden IKT i grunnopplæringen Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Geografisk informasjon Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Sirdal kommune Forord 2

4 10. Elektronisk handel Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Arkivering og saksbehandling Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Informasjonssikkerhet Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden IKT-arkitektur Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Åpne standarder Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Integrasjon av IKT-systemer Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Fri programvare Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Grønn IT Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Bredbånd Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Interkommunalt IKT-samarbeid Sirdal kommune Forord 3

5 19.1 Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Strategisk IKT-ledelse Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Kompetanseutvikling Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Lokale forhold og satsningsområder Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Organisering av IT-funksjonen Status: Målsetting i økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Sirdal kommune Forord 4

6 1. Innledning Etter flere års systematisk arbeid har vi en god teknisk plattform. Kommunens drift, både innenfor administrasjon, skole, barnehage, legekontor, eldreomsorg, IP-telefoni, IP- TV, tjenester for TLM og SD-anlegg er sentralisert i rådhuset. Dette har gitt langt bedre kontroll med den teknologiske utviklingen og mer effektiv drift. Det er derfor svært viktig at den periodiske oppgradering som er innfelt i investeringsbudsjettet fortsetter. SK har fiber til samtlige lokasjoner hvor det leveres IKT-tjenester, og har et fremtidsrettet stabilt nettverk som ikke har noen kjente kapasitetsbegrensninger i årene fremover. Vi benytter i dag fiber til IP-telefoni, IP-TV, styring av varme/ventilasjon i bygg og distribusjon av administrativt- og sensitivt nett til aktuelle lokasjoner. Utfordringen er nå å utnytte de mulighetene som vi har med fokus på hvor dette kan gi av økonomiske besparelser eller mer effektiv ressursutnyttelse. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere ekommunen. Vi er i god gang med å ta i bruk de mulighetene som ligger i ny infrastruktur gjennom arbeidet med automatiserte tjenester (fra søknad via arkivsystem til fagsystem). Digital søknadsprosess/skjema på stillinger er godt eksempel på dette. Innføring av felles sak/arkivsystem har muliggjort digitale arbeidsprosesser som innen plan- og miljø og byggesaksbehandling. Digitale saksprosesser er nøkkelen til å effektivisere både internt, og i kommunikasjon med publikum, ved at manuelt arbeid reduseres. Samtidig forventes det at dette gir bedre kvalitet på data og bedre service ovenfor publikum. Utfordringene nå knytter seg til å få leverandørene til å legge til rette for effektiv informasjonsutveksling mellom systemer. Mobilitet og fleksible arbeidsformer har lenge vært på agendaen. Sentral infrastruktur for trådløse nett innen skole og administrasjon tas i større grad i bruk. Vi har 22 datanett som er elektronisk adskilt fra hverandre. Disse er distribuert til de fleste lokasjonene. Nettene gir mulighet for styring av ventilasjon/varme, tilgang til sensitiv sone, åpen internett, trådløse soner, IP-telefoni, IP-TV, administrasjonen og skolenettet. I tillegg vil det i fremtiden åpne seg mange nye muligheter som kan brukes på omsorgssiden. Med ressursknappet og stadig økende antall brukere blir bruk av IKT-verktøy et av de viktigste virkemidlene for å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Sirdal kommune Innledning 5

7 1.1 Status Rådmannen har vedtatt at det skal utarbeides en IKT-strategiplan i Planen vil i størst mulig grad utformes iht viljeserklæring om grunnlag for lokal IKT-strategi i DDV-kommune av og KS ekommune 2012 lokal digital agenda. IKTstrategiplanen går til enhetene på høring, og skal behandles i kommunestyret og rulleres årlig. 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategien bør: Være et styringsdokument for toppledelse og et prioriteringsdokument for enhetsledere. Være et arbeidsdokument for IKT-avdelingen. Være et levende dokument som revideres etter behov. Ha elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv i fokus. Ta utgangspunkt i struktur og tema slik de framkommer i ekommune Beskrive viktige satsningsområder for inneværende økonomiplanperiode. Gi en oversikt over prioriterte tiltak. For at IKT-strategien skal være et levende dokument, er koblingen mot kommunens øvrige planverk forsøkt gjort så sterk som mulig. Det betyr at den skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet, er planen å involvere alle sektorer/enheter i kommunen IKT-strategiens oppbygging IKT-strategien er temamessig bygd opp etter strukturen i KS strategiplan ekommune 2012 (se kap. om rammebetingelser). Denne temainndelingen setter kommunens ITarbeid inn i et nasjonalt perspektiv, både i forhold til andre kommuner og statlig satsing. Under hvert tema er det overskrifter som hver gir en kobling mot andre områder/dokumenter: Mål ekommune 2012 Målene som er uttrykt gjennom KS sin anbefalte strategi for kommuner/fylkeskommuner Status Kommunens status i forhold til målene til KS Målsetting for økonomiplanperioden Her knyttes kommunens IKT-satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke hva kommunen vil oppnå i løpet av gjeldende økonomiplanperioden Tiltak i planperioden Kort, overordnet beskrivelse av de tiltak som skal gjennomføres i perioden. Tiltak nr Beskrivelse 1 Eksempel: Forbedre tilbudet av elektroniske skjema Sirdal kommune Innledning 6

8 1.3 Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. ( ) Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i en rekke styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle ekommune 2012 lokal digital agenda, KS I tillegg til disse dokumentene er krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen Statlige føringer Stortingsmelding nr. 17 Eit informasjonssamfunn for alle er den ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. Den peker på betydningen av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høyhastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringen ønsker en fornyelse av offentlig sektor med bedre tjenester og mindre bruk av ressurser til administrasjon. Sentralt i dette er en døgnåpen digital forvaltning, som skal baseres på digitale selvbetjeningstjenester til innbyggere og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor og etablering av felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor. Formålet med å etablere felles arkitekturprinsipper er å sikre at samhandling kan skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette krever en samordnet innsats både fra statlig og kommunal sektor da prinsipper, kommunikasjonsmodeller, felleskomponenter, semantikk og felles standarder må på plass. Med etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig forvaltning menes et rammeverk for oppbygging av IKT-system og samhandling mellom systemene. Aktuelle tjenester skal gjøres tilgjengelig via næringsportalen Altinn og innbyggerportalen Minside. Sirdal kommune Innledning 7

9 1.3.3 ekommune 2012 lokal digital agenda Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) utviklet i 2008 strategidokumentet ekommune lokal digital agenda som skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. KS vektlegger spesielt forholdet til innbyggerne med mål om stadig flere digitale tjenester og intern effektivisering. KS har laget følgende visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Fokuset de siste årene i norske kommuner har vært mye rettet mot etablering av veiledningstorg/- servicetorg, innføring av elektroniske skjema og etablering/fornying av innbyggerportaler. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av digitale selvbetjeningsløsninger. I ekommune 2012 begrunnes satsningen på IKT slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. KS påpeker at det er fem sentrale områder som må vies oppmerksomhet: IKT som produktivitetsfaktor Deltakelse i informasjonssamfunnet Mer helhetlig offentlig sektor Økt tjenestekvalitet Effektiv intern drift I ekommune 2012 tas arbeidet videre og det er laget målformuleringer på en rekke områder. Kommunene har svært ulikt ståsted i forhold til å kunne oppnå disse målsetningene. Noen har kommet godt i gang mens andre har svært mye å ta fatt i fremover. KS viser til at svært få kommuner har etablert digitale tjenester for innbyggere og næringsliv på trinn 4 i tjenestetrappen (figur 2). Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene eventuelt med noe lokale forskjeller. KS ønsker derfor at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og erfaringer. Sirdal kommune Innledning 8

10 Figur 1: Tjenestetrappa Lokale rammebetingelser Sirdal kommune er en liten kommune men vi har et stort antall interne brukere som benytter kommunens IKT-tjenester og vi har et stort antall datamaskiner. De tekniske løsninger som er valgt bærer preg av bemanningssituasjonen på IKTavdelingen. Det har vært fokus på sentralisert drift og de fordelene dette gir både i form av tidsbesparelser for IKT-avdelingen og fordelene det gir ut til sluttbruker i form av bedre stabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet og service. IKT-avdelingen er bemannet med to stillinger. Vi har et godt samarbeid med de ti andre kommunene i DDV, og det er flere forskjellige konstellasjoner av applikasjoner som driftes av vertskommuner. Sirdal kommune Innledning 9

11 1.4 Kommunens egne målsettinger Sirdal kommune slutter seg til KS sin visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Det er utarbeidet målsetninger for de ulike områdene som omtales senere i dokumentet. Sirdal kommune Innledning 10

12 1.5 Definisjoner, akronymer og forkortelser Boks: Definisjoner, akronymer og forkortelser CRM DDV DIFI EPJ FAD Kunderelasjonshåndtering eller Customer Relationship Management Det Digitale Vestre Agder, samarbeid mellom 11 kommuner. Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Farsund, Hægebostad, Lyngdal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Mandal. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Underliggende etat av FAD. Skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre den effektiv og enklere tilgjengelig. Elektronisk pasientjournal. EPJ inneholder helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. FEIDE Et konsept som går ut på at hver bruker i utdanningssektoren - elev, student eller ansatt - får et brukernavn av sin skole, høgskole eller universitet som kan brukes i hele sektoren. Samme brukernavn virker overalt, både ved egen institusjon og ved nasjonale fellestjenester, med samme passord eller sertifikat. Grunndata Data som vedlikeholdes sentralt for bruk i ett eller flere systemer, for eksempel innbyggerinformasjon (navn, adresser). ID-porten Norges løsning for offentlig elektronisk Identitet med tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå. IDIVA Interkommunal Drift IKT-Vest Agder Interoperabilitet SK KS Masterdata Metadata Nasjonal tjenestekatalog PLO To eller flere systemers evne til å utveksle informasjon og å nyttiggjøre seg av informasjonen som blir utvekslet Sirdal kommune. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Det sett av data knyttet til et område som er aktivt og vedlikeholdes til en gitt tid. Master data er den versjonen man forholder seg til, andre replikeringer av data er kopier og skal ikke benyttes videre utover en gitt tidsavgrenset oppgave. Data som tjener til å definere eller beskrive andre data. Nasjonal tjenestekatalog (NTK) er en sentral database som inneholder beskrivelser av de tjenestene som kommunen yter overfor sine innbyggere. Pleie- og Omsorgssektoren i kommunen. Sirdal kommune Innledning 11

13 1.6 Videre arbeid IKT-strategien er et dokument som skal revideres årlig før budsjett og virksomhetsplaninnspill. Dokumentet skal være et verktøy der enhetsledere kan legge inn forutsigbare innspill til budsjettbehandling basert på krav og behov. Prosjektinnspill som ikke er nevnt i IKT strategien vil ikke bli prioritert i budsjettbehandling. Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetninger 12

14 2. Sirdal kommunes målsetninger I Sirdal kommune skal effektiv anvendelse av IT- og kommunikasjonsløsninger (IKT) bidra til at Sirdal kommune som virksomhet når sine mål. Innbyggerne skal oppleve kommunen som moderne, åpen og tilgjengelig gjennom økt bruk av internettbasert kommunikasjon Kommunen skal tilby innbyggerne god veiledning og støtte i bruk av ny teknologi Kommunen som forvaltningsmyndighet skal yte god service og korrekt saksbehandling Kommunen skal som tjenesteprodusent ha god og samordnet dialog med brukerne Kommunen skal ha effektive interne prosedyrer, basert på ny teknologi Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetninger 13

15 3. esirdal 2012 I Sirdal kommune er strategisk anvendelse av IKT realisert gjennom konkrete prosjekter. Prosjektene er forankret i Sirdal kommunes behov, både for å tilfredsstille lover og pålegg, men også for å kunne realisere nye tilbud til innbyggere og effektivisering av intern drift. Infrastrukturmessige tiltak er en forutsetning for å kunne realisere virksomhetens mål og IKT-avdelingens oppgave blir derfor å identifisere nødvendige tiltak. Disse tiltakene konkretiseres her i IKT-strategien og i økonomiplan med revisjonssyklus for det enkelte prosjekt. Det er viktig å finne en balansegang mellom ønsker og behov fra innbyggere og næringsliv og krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen. Et dilemma i denne sammenheng er at innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjon med det offentlige ikke nødvendigvis medfører økt kvalitet eller mer effektive interne prosesser, men kan gi økte kostnader for kommunen. Skal vi oppnå mer interaktive tjenester, selvbetjening og bedre opplevd servicenivå forutsetter det at systemene må være tilgjengelig på kveldstid og i helgene, som igjen gir økte driftskostnader. Gevinsten er imidlertid økt kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne. Den økonomiske situasjonen gir naturlig nok føringer for prioritering av tiltak og gjennomføringstakt. Sirdal kommune esirdal

16 4. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen. 4.1 Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal kommuner ha etablert flere digitale kanaler mellom innbyggerne, kommunen og den folkevalgte. 2. I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet 3. I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no 4.2 Status: 1. Kommunen bruker e-post, blogg, og elektroniske søknadsskjema i sin kommunikasjon med innbyggerne. Kommunestyremøter kan ses på internett via video. 2. Kommunen legger ut saksdokumenter til møter i folkevalgte organer i kommunestyret, formannskapet, utvalg for TLM og oppvekst, levekår samtidig med at de sendes medlemmene i posten. 3. Sirdal kommune har oppnådd 4 stjerner av 6 mulige på Norge.no: Virksomhetsnavn Tilgj. Brukertilpasn. Nyttig innhold Sirdal kommune 77 % 64 % 65 % Antall stjerner Målsetting for økonomiplanperioden: Sirdal kommune skal sikre at publikum gis innsyn i politiske saker, prosesser og vedtak. Sirdal kommunes internettside skal være tilgjengelig for alle og i tråd med krav stilt av Norge.no Sirdal kommune skal se på mulighetene for å gjøre også formannskapsmøtene tilgjengelig for innbyggere via video fra internett. Sirdal kommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 15

17 4.2.2 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Starte prosjekt for oppgradering/utskifting av internettside Løpende arbeid med forbedring av informasjon og dialog med publikum. 3 Alt arkivmateriale lagres på vedtatte åpne standarder/formater. 4 Vurdere løsning av politikerportal. Kommunestyret og de fleste utvalgene skal være elektronisk tilgjengelige fra nyvalg Vurdere videooverføring fra formannskapsmøter med overføring via internett Vurdere bruken av sosiale medier (eksempelvis Twitter). Sirdal kommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 16

18 5. Tjenester på nett Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv har fått stadig større oppmerksomhet i offentlig sektor. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger. Selv med hundre prosent bredbåndsdekning må vi ta i betraktning at en stor prosentdel av innbyggerne ennå ikke er på digitalt nivå og fremdeles ønsker henvendelse til kommune enten ved fremmøte eller med brev. Dette viser at vi fremdeles må opprettholde de manuelle tjenestene samtidig som vi må tilrettelegge for digitalt. Denne trenden vil forhåpentligvis vare kun noen få år slik at vi får større del av henvendelser digitalt og at vi på sikt kan fase ut tungvinte og dyre rutiner. 5.1 Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene 5.2 Status: 1. SK har etablert kommunikasjon med sikkerhetssertifikat til Bankenes Betalingssentral. I tillegg brukes sikkerhetssertifikat mellom Kommuneforlaget til SK for leveranse av skjema. 2. Arbeidet med kopling mot Altinn forventes startet SK har innført flere skjema på web med integrasjon mot Sak/Arkiv, men er ikke på nivå 4 ennå. 5.3 Målsetting for økonomiplanperioden: Sirdal kommune skal tilby innbyggerne selvbetjeningsløsninger på de områder hvor dette bidrar til bedre service overfor publikum og intern effektivisering. 5.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Tjenester som egner seg for selvbetjening skal kartlegges. Prioritering av hvilke tjenester som skal tilbys som selvbetjeningsløsninger skal gjøres på grunnlag av kost/nytte vurdering. 2 SK skal på sikt tilby tjenester via næringsportalen Altinn og Minside. 3 Servicekontoret skal bistå de som ikke ønsker å bruke digital kommunikasjon og gi veiledning i bruk av kommunens løsninger. 4 I 2011 vil eport fases ut (support avsluttes) Ny portal etableres i samarbeid med DDV, og forventes ferdigstilt Kartlegge mulighetene for automatisering av filoverføring fra Unique BBS. Sirdal kommune Tjenester på nett 17

19 6. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet, samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud. 6.1 Mål ekommune2012: 1. I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2. I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger. 3. I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner. 4. I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. 6.2 Status: 1. SK har felles digitalt journalsystem for pleie-, omsorg og rehabilitering. Også tilsynslegene ved kommunale institusjoner benytter dette fagsystemet til felles dokumentasjon og medisinadministrasjon. Postjournal lagres ikke digitalt, men i eget papirarkiv. 2. SK er koblet opp mot Norsk Helsenett (NHN) og utveksler informasjon på EDItjenester (elektroniske helsetjenester som eksempelvis svar på laboratorieprøver). 3. Ikke relevant for SK. 4. Aktuelle tjenester kartlegges og innføres i Kunnskapsnivået for bruk av tjenestene utredes, og nødvendig opplæring tilbys. 6.3 Målsetting for økonomiplanperioden: I Sirdal kommune skal bruk av meldinger og tjenester over NHN effektivisere samhandling og gi bedre kvalitet. 6.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Utvide bruken av NHN s tjenester, eksempelvis gjennom innføring av erekvirering. 2 Håndholdte terminaler. Forprosjekt for å avdekke kost/nytte Opplæring av ansatte. Generell bruk av IKT, og bruk av journalsystem. Kompetanseheving. Oppfølging. 4 Kartlegging av kost/nytte for tjeneste for videokonferanseutstyr og Sirdal kommune Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten 18

20 7. NAV-reformen og IKT telemedisin via NHN. Fjernmøter med pasienter mellom sykehus/leger m.v. I henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal den enkelte kommune og staten inngå lokal samarbeidsavtale om organisering av NAV kontorene. I Sirdal er det etablert felles lokalisering i nye lokaler tilknyttet helsehuset. Organisatorisk vil det fortsatt være to eiere stat og kommune. 7.1 Mål ekommune 2012: I løpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor i samarbeid med den statlige arbeids- og velferdsetaten. 7.2 Status: Nytt NAV kontor er etablert. Sosialtjenesten vil fortsette å benytte kommunens IKTsystemer, som for eksempel intranett, e-post og ephorte i tillegg til NAV s egne systemer. Drift og forvaltning av lokalt nettverk gjøres av kommunens IKT. 7.3 Målsetting for økonomiplanperioden: SK skal sammen med staten etablere brukervennlig og effektivt arbeids- og velferdskontor. De ansatte skal sikres fortsatt effektiv og sikker tilgang til de kommunale systemer de har behov for. 7.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Opprettholde gode og stabile løsninger på drift for de tjenestene SK leverer til NAV-ansatte. Sirdal kommune NAV-reformen og IKT 19

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

IKT-plan for perioden 2009-2012. Saksnr. 09/621-1

IKT-plan for perioden 2009-2012. Saksnr. 09/621-1 Saksnr. 09/621-1 1. Innledning... 3 1.1 Status...3 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien...3 1.2.1 Mål...3 1.2.2 IKT-strategiens oppbygging...3 1.3 Rammebetingelser og regionale føringer...4 1.3.1

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på.

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på. Forord Informasjonsteknologi spiller en nøkkelrolle i hele samfunnet. IKT former hverdagen vår både hjemme, på skolen og på jobb. IKT er sannsynligvis den viktigste pådriveren for innovasjon og fornying

Detaljer

estrategi for perioden 2010-2012

estrategi for perioden 2010-2012 Dato - Versjon 1.8.2010 Endringshistorikk Versjon Dato Endringer Utarbeidet av 0.90 12.10.09 Dokumentet etablert Lasse Fosse 0.91 6.12.09 Første utkast Lasse Fosse 0.92 1.2.10 Tekstkorrigeringer Lasse

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune

IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune BÆRUM KOMMUNE IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune ebærum 2012 Revidert desember 2010 Oppdatert med status pr. desember 2010 Forord Bærum kommunes Strategi for anvendelse av IKT beskriver hvordan

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del Side 1 av 13 Innhold 1 Formål med IKT-strategien...2 1.1 Prosess... 2 1.2 Status i dag... 2 1.2.1 IKT styringsgruppe...2 1.2.2 Viktige

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjons- og likestillingsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 NB! Møtesekretær for dette møte vil være Sigvard Thy. Eventuelt forfall

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktorat for forvaltning og IKT Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktoratet for forvaltning og IKT blir opprettet 1. januar 2008 1. juli ble Statskonsult AS nedlagt og interimorganisasjon

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 12.11.2009 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1. Status på IKT... 3 1.2. Hva fungerer bra?... 3 1.2.1.

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 064 &40 Arkivsaksnr.: 11/72 DELTAGELSE I HALD-PROSJEKT EKOMMUNE/FEIDE Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal delta i HALD-prosjektet

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

SvarUt Offentlig digital post

SvarUt Offentlig digital post SvarUt Offentlig digital post eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no Hva er SvarUt? En løsning for å kunne sende digital utgående post fra kommunen i et elektronisk

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2013-01-15 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2013-2016 Godkjent

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi Side 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Disposisjon og oppbygning... 3 2 Regional IKT Strategi sammendrag...

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette?

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Innlegg på Norsk Arkivråds høstseminar 2010 v/lars Flugstad Agenda Hvem og hva er vi Utfordring SFO innmelding

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 Versjon 1.0 Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 1 Innhold 1 Formål med felles IKT-strategi... 3 2 Innledning... 3 3 Visjon... 4

Detaljer

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten

Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Invitasjon til dialog knyttet til hvordan Oslo kommune kan møte virksomhetens behov for datanettverk i fremtiden Pilotprosjekt i Regionalt program for Leverandørutvikling

Detaljer

Etablering av digitale arkiver

Etablering av digitale arkiver Etablering av digitale arkiver Alf Skare Agenda Hvorfor etablere digitale arkiver Hvilke arkiver kan digitaliseres Digitalisering av innkommende korrespondanse Digitaliseringsprosessen Tilrettelegging

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren

Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør

Detaljer

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp Trondheim 09.06.09 Sidsel I. Tønnessen Avdeling for IKT og fornying FAD Bakgrunn AGFA -rapporten Høring St.m. Nr. 36 (2008-2009)

Detaljer

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor» Utfordringen!» Hvorfor felleskomponenter?»

Detaljer