IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden

Transkript

1 28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN ] 2011 IKT-Strategi for perioden IKT-strategi for perioden Eirik Wasmuth Sirdal kommune Sirdal kommune Forord 0

2 Forord Sirdal kommunes strategi for anvendelse av IKT beskriver hvordan kommunen som virksomhet skal møte de utfordringene som kommer i form av nye ønsker og behov fra innbyggerne, nye offentlige mål og føringer og tjenestenes behov for mer effektiv drift sett i forhold til kommunens økonomiske situasjon. I mange år har fokus vært rettet mot at virksomheter må ha en strategi for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT-strategi). Dette har vært i en periode der IKT har vært et nytt verktøy innen mange tjenester. Det har vært viktig å ha fokus på at virksomhetene faktisk har planer og strategier for hvordan de skal ta IKT-verktøy i bruk. De fleste virksomheter er nå helt avhengig av sin IKT-infrastruktur og sine fag- og støttesystemer for å kunne utføre det daglige arbeidet. Dette blir særlig synlig ved strømbrudd og andre problemer på datasiden da vi har en sentralisert driftsløsning. Arbeidsprosesser er støttet av IKT-verktøy og nye kommunikasjonsløsninger er tatt i bruk. IKT har blitt et strategisk virkemiddel. Det er virksomhetens målsetninger som er i fokus og IKT er bare et av flere virkemidler for å oppnå disse målsetningene. Sirdal kommune ønsker å fremstå som en moderne kommune som har fokus rettet mot å tilby innbyggerne nye nettbaserte tjenester. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere dette. Med skjerpede forventninger til tjenester og ressursbruk, stilles det krav til mer effektive arbeidsmåter fremover. Kommunens IKT infrastruktur og IKT-arkitektur, i tillegg til effektive arbeidsverktøy, er grunnlaget for effektivisering. Organisasjonsmessige tilpasninger kan være nødvendig for å hente ut gevinster ved innføring av nye arbeidsprosesser og arbeidsverktøy og dokumentering av gevinster må beskrives og måles. Utviklingen innenfor IKT området har gått svært raskt og innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjonen med kommunen har endret seg drastisk. Både Fornyingog administrasjonsdepartementet (FAD) og kommunenes sentralforbund (KS) har satt bruk av IKT på dagsorden og det er utarbeidet flere styringsdokumenter som relaterer seg til IKT området. Stortingsmelding nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle, fra FAD er det ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. KS utviklet i 2005 strategidokumentet ekommune 2009 det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. ekommune 2012 lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunen i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Sirdal kommune som virksomhet må forholde seg til både offentlige føringer, innbyggernes forventninger og interne tjenester sine behov. Dette dokumentet beskriver hvordan Sirdal kommune bruker IKT som virkemiddel for å møte disse kravene og forventningene. Sirdal kommune Forord 1

3 Forord Innledning Status Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategiens oppbygging Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Statlige føringer ekommune 2012 lokal digital agenda Lokale rammebetingelser Kommunens egne målsettinger Definisjoner, akronymer og forkortelser Videre arbeid Sirdal kommunes målsetninger esirdal Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Tjenester på nett Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Mål ekommune2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden NAV-reformen og IKT Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden IKT i grunnopplæringen Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Geografisk informasjon Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Sirdal kommune Forord 2

4 10. Elektronisk handel Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Arkivering og saksbehandling Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Informasjonssikkerhet Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden IKT-arkitektur Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Åpne standarder Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Integrasjon av IKT-systemer Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Fri programvare Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Grønn IT Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Bredbånd Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Interkommunalt IKT-samarbeid Sirdal kommune Forord 3

5 19.1 Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Strategisk IKT-ledelse Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Kompetanseutvikling Mål ekommune 2012: Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Lokale forhold og satsningsområder Status: Målsetting for økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Organisering av IT-funksjonen Status: Målsetting i økonomiplanperioden: Tiltak i planperioden Sirdal kommune Forord 4

6 1. Innledning Etter flere års systematisk arbeid har vi en god teknisk plattform. Kommunens drift, både innenfor administrasjon, skole, barnehage, legekontor, eldreomsorg, IP-telefoni, IP- TV, tjenester for TLM og SD-anlegg er sentralisert i rådhuset. Dette har gitt langt bedre kontroll med den teknologiske utviklingen og mer effektiv drift. Det er derfor svært viktig at den periodiske oppgradering som er innfelt i investeringsbudsjettet fortsetter. SK har fiber til samtlige lokasjoner hvor det leveres IKT-tjenester, og har et fremtidsrettet stabilt nettverk som ikke har noen kjente kapasitetsbegrensninger i årene fremover. Vi benytter i dag fiber til IP-telefoni, IP-TV, styring av varme/ventilasjon i bygg og distribusjon av administrativt- og sensitivt nett til aktuelle lokasjoner. Utfordringen er nå å utnytte de mulighetene som vi har med fokus på hvor dette kan gi av økonomiske besparelser eller mer effektiv ressursutnyttelse. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere ekommunen. Vi er i god gang med å ta i bruk de mulighetene som ligger i ny infrastruktur gjennom arbeidet med automatiserte tjenester (fra søknad via arkivsystem til fagsystem). Digital søknadsprosess/skjema på stillinger er godt eksempel på dette. Innføring av felles sak/arkivsystem har muliggjort digitale arbeidsprosesser som innen plan- og miljø og byggesaksbehandling. Digitale saksprosesser er nøkkelen til å effektivisere både internt, og i kommunikasjon med publikum, ved at manuelt arbeid reduseres. Samtidig forventes det at dette gir bedre kvalitet på data og bedre service ovenfor publikum. Utfordringene nå knytter seg til å få leverandørene til å legge til rette for effektiv informasjonsutveksling mellom systemer. Mobilitet og fleksible arbeidsformer har lenge vært på agendaen. Sentral infrastruktur for trådløse nett innen skole og administrasjon tas i større grad i bruk. Vi har 22 datanett som er elektronisk adskilt fra hverandre. Disse er distribuert til de fleste lokasjonene. Nettene gir mulighet for styring av ventilasjon/varme, tilgang til sensitiv sone, åpen internett, trådløse soner, IP-telefoni, IP-TV, administrasjonen og skolenettet. I tillegg vil det i fremtiden åpne seg mange nye muligheter som kan brukes på omsorgssiden. Med ressursknappet og stadig økende antall brukere blir bruk av IKT-verktøy et av de viktigste virkemidlene for å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Sirdal kommune Innledning 5

7 1.1 Status Rådmannen har vedtatt at det skal utarbeides en IKT-strategiplan i Planen vil i størst mulig grad utformes iht viljeserklæring om grunnlag for lokal IKT-strategi i DDV-kommune av og KS ekommune 2012 lokal digital agenda. IKTstrategiplanen går til enhetene på høring, og skal behandles i kommunestyret og rulleres årlig. 1.2 Mål, innhold og struktur i IKT-strategien Mål IKT-strategien bør: Være et styringsdokument for toppledelse og et prioriteringsdokument for enhetsledere. Være et arbeidsdokument for IKT-avdelingen. Være et levende dokument som revideres etter behov. Ha elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv i fokus. Ta utgangspunkt i struktur og tema slik de framkommer i ekommune Beskrive viktige satsningsområder for inneværende økonomiplanperiode. Gi en oversikt over prioriterte tiltak. For at IKT-strategien skal være et levende dokument, er koblingen mot kommunens øvrige planverk forsøkt gjort så sterk som mulig. Det betyr at den skal drøftes og revideres løpende i forhold til å møte både interne og eksterne utfordringer. I dette arbeidet, er planen å involvere alle sektorer/enheter i kommunen IKT-strategiens oppbygging IKT-strategien er temamessig bygd opp etter strukturen i KS strategiplan ekommune 2012 (se kap. om rammebetingelser). Denne temainndelingen setter kommunens ITarbeid inn i et nasjonalt perspektiv, både i forhold til andre kommuner og statlig satsing. Under hvert tema er det overskrifter som hver gir en kobling mot andre områder/dokumenter: Mål ekommune 2012 Målene som er uttrykt gjennom KS sin anbefalte strategi for kommuner/fylkeskommuner Status Kommunens status i forhold til målene til KS Målsetting for økonomiplanperioden Her knyttes kommunens IKT-satsing til økonomiplanen gjennom å uttrykke hva kommunen vil oppnå i løpet av gjeldende økonomiplanperioden Tiltak i planperioden Kort, overordnet beskrivelse av de tiltak som skal gjennomføres i perioden. Tiltak nr Beskrivelse 1 Eksempel: Forbedre tilbudet av elektroniske skjema Sirdal kommune Innledning 6

8 1.3 Rammebetingelser og regionale føringer Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. ( ) Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i en rekke styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle ekommune 2012 lokal digital agenda, KS I tillegg til disse dokumentene er krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i PLO: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ): Kvalitet i skolen Statlige føringer Stortingsmelding nr. 17 Eit informasjonssamfunn for alle er den ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. Den peker på betydningen av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høyhastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringen ønsker en fornyelse av offentlig sektor med bedre tjenester og mindre bruk av ressurser til administrasjon. Sentralt i dette er en døgnåpen digital forvaltning, som skal baseres på digitale selvbetjeningstjenester til innbyggere og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor og etablering av felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor. Formålet med å etablere felles arkitekturprinsipper er å sikre at samhandling kan skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette krever en samordnet innsats både fra statlig og kommunal sektor da prinsipper, kommunikasjonsmodeller, felleskomponenter, semantikk og felles standarder må på plass. Med etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig forvaltning menes et rammeverk for oppbygging av IKT-system og samhandling mellom systemene. Aktuelle tjenester skal gjøres tilgjengelig via næringsportalen Altinn og innbyggerportalen Minside. Sirdal kommune Innledning 7

9 1.3.3 ekommune 2012 lokal digital agenda Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) utviklet i 2008 strategidokumentet ekommune lokal digital agenda som skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. KS vektlegger spesielt forholdet til innbyggerne med mål om stadig flere digitale tjenester og intern effektivisering. KS har laget følgende visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Fokuset de siste årene i norske kommuner har vært mye rettet mot etablering av veiledningstorg/- servicetorg, innføring av elektroniske skjema og etablering/fornying av innbyggerportaler. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av digitale selvbetjeningsløsninger. I ekommune 2012 begrunnes satsningen på IKT slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. KS påpeker at det er fem sentrale områder som må vies oppmerksomhet: IKT som produktivitetsfaktor Deltakelse i informasjonssamfunnet Mer helhetlig offentlig sektor Økt tjenestekvalitet Effektiv intern drift I ekommune 2012 tas arbeidet videre og det er laget målformuleringer på en rekke områder. Kommunene har svært ulikt ståsted i forhold til å kunne oppnå disse målsetningene. Noen har kommet godt i gang mens andre har svært mye å ta fatt i fremover. KS viser til at svært få kommuner har etablert digitale tjenester for innbyggere og næringsliv på trinn 4 i tjenestetrappen (figur 2). Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene eventuelt med noe lokale forskjeller. KS ønsker derfor at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og erfaringer. Sirdal kommune Innledning 8

10 Figur 1: Tjenestetrappa Lokale rammebetingelser Sirdal kommune er en liten kommune men vi har et stort antall interne brukere som benytter kommunens IKT-tjenester og vi har et stort antall datamaskiner. De tekniske løsninger som er valgt bærer preg av bemanningssituasjonen på IKTavdelingen. Det har vært fokus på sentralisert drift og de fordelene dette gir både i form av tidsbesparelser for IKT-avdelingen og fordelene det gir ut til sluttbruker i form av bedre stabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet og service. IKT-avdelingen er bemannet med to stillinger. Vi har et godt samarbeid med de ti andre kommunene i DDV, og det er flere forskjellige konstellasjoner av applikasjoner som driftes av vertskommuner. Sirdal kommune Innledning 9

11 1.4 Kommunens egne målsettinger Sirdal kommune slutter seg til KS sin visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Det er utarbeidet målsetninger for de ulike områdene som omtales senere i dokumentet. Sirdal kommune Innledning 10

12 1.5 Definisjoner, akronymer og forkortelser Boks: Definisjoner, akronymer og forkortelser CRM DDV DIFI EPJ FAD Kunderelasjonshåndtering eller Customer Relationship Management Det Digitale Vestre Agder, samarbeid mellom 11 kommuner. Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Farsund, Hægebostad, Lyngdal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Mandal. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Underliggende etat av FAD. Skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre den effektiv og enklere tilgjengelig. Elektronisk pasientjournal. EPJ inneholder helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. FEIDE Et konsept som går ut på at hver bruker i utdanningssektoren - elev, student eller ansatt - får et brukernavn av sin skole, høgskole eller universitet som kan brukes i hele sektoren. Samme brukernavn virker overalt, både ved egen institusjon og ved nasjonale fellestjenester, med samme passord eller sertifikat. Grunndata Data som vedlikeholdes sentralt for bruk i ett eller flere systemer, for eksempel innbyggerinformasjon (navn, adresser). ID-porten Norges løsning for offentlig elektronisk Identitet med tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå. IDIVA Interkommunal Drift IKT-Vest Agder Interoperabilitet SK KS Masterdata Metadata Nasjonal tjenestekatalog PLO To eller flere systemers evne til å utveksle informasjon og å nyttiggjøre seg av informasjonen som blir utvekslet Sirdal kommune. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Det sett av data knyttet til et område som er aktivt og vedlikeholdes til en gitt tid. Master data er den versjonen man forholder seg til, andre replikeringer av data er kopier og skal ikke benyttes videre utover en gitt tidsavgrenset oppgave. Data som tjener til å definere eller beskrive andre data. Nasjonal tjenestekatalog (NTK) er en sentral database som inneholder beskrivelser av de tjenestene som kommunen yter overfor sine innbyggere. Pleie- og Omsorgssektoren i kommunen. Sirdal kommune Innledning 11

13 1.6 Videre arbeid IKT-strategien er et dokument som skal revideres årlig før budsjett og virksomhetsplaninnspill. Dokumentet skal være et verktøy der enhetsledere kan legge inn forutsigbare innspill til budsjettbehandling basert på krav og behov. Prosjektinnspill som ikke er nevnt i IKT strategien vil ikke bli prioritert i budsjettbehandling. Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetninger 12

14 2. Sirdal kommunes målsetninger I Sirdal kommune skal effektiv anvendelse av IT- og kommunikasjonsløsninger (IKT) bidra til at Sirdal kommune som virksomhet når sine mål. Innbyggerne skal oppleve kommunen som moderne, åpen og tilgjengelig gjennom økt bruk av internettbasert kommunikasjon Kommunen skal tilby innbyggerne god veiledning og støtte i bruk av ny teknologi Kommunen som forvaltningsmyndighet skal yte god service og korrekt saksbehandling Kommunen skal som tjenesteprodusent ha god og samordnet dialog med brukerne Kommunen skal ha effektive interne prosedyrer, basert på ny teknologi Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetninger 13

15 3. esirdal 2012 I Sirdal kommune er strategisk anvendelse av IKT realisert gjennom konkrete prosjekter. Prosjektene er forankret i Sirdal kommunes behov, både for å tilfredsstille lover og pålegg, men også for å kunne realisere nye tilbud til innbyggere og effektivisering av intern drift. Infrastrukturmessige tiltak er en forutsetning for å kunne realisere virksomhetens mål og IKT-avdelingens oppgave blir derfor å identifisere nødvendige tiltak. Disse tiltakene konkretiseres her i IKT-strategien og i økonomiplan med revisjonssyklus for det enkelte prosjekt. Det er viktig å finne en balansegang mellom ønsker og behov fra innbyggere og næringsliv og krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen. Et dilemma i denne sammenheng er at innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjon med det offentlige ikke nødvendigvis medfører økt kvalitet eller mer effektive interne prosesser, men kan gi økte kostnader for kommunen. Skal vi oppnå mer interaktive tjenester, selvbetjening og bedre opplevd servicenivå forutsetter det at systemene må være tilgjengelig på kveldstid og i helgene, som igjen gir økte driftskostnader. Gevinsten er imidlertid økt kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne. Den økonomiske situasjonen gir naturlig nok føringer for prioritering av tiltak og gjennomføringstakt. Sirdal kommune esirdal

16 4. Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. En fellesnevner for disse punktene er god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne. Bevisst bruk av teknologi kan bidra til å styrke samhandlingen. 4.1 Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal kommuner ha etablert flere digitale kanaler mellom innbyggerne, kommunen og den folkevalgte. 2. I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet 3. I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no 4.2 Status: 1. Kommunen bruker e-post, blogg, og elektroniske søknadsskjema i sin kommunikasjon med innbyggerne. Kommunestyremøter kan ses på internett via video. 2. Kommunen legger ut saksdokumenter til møter i folkevalgte organer i kommunestyret, formannskapet, utvalg for TLM og oppvekst, levekår samtidig med at de sendes medlemmene i posten. 3. Sirdal kommune har oppnådd 4 stjerner av 6 mulige på Norge.no: Virksomhetsnavn Tilgj. Brukertilpasn. Nyttig innhold Sirdal kommune 77 % 64 % 65 % Antall stjerner Målsetting for økonomiplanperioden: Sirdal kommune skal sikre at publikum gis innsyn i politiske saker, prosesser og vedtak. Sirdal kommunes internettside skal være tilgjengelig for alle og i tråd med krav stilt av Norge.no Sirdal kommune skal se på mulighetene for å gjøre også formannskapsmøtene tilgjengelig for innbyggere via video fra internett. Sirdal kommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 15

17 4.2.2 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Starte prosjekt for oppgradering/utskifting av internettside Løpende arbeid med forbedring av informasjon og dialog med publikum. 3 Alt arkivmateriale lagres på vedtatte åpne standarder/formater. 4 Vurdere løsning av politikerportal. Kommunestyret og de fleste utvalgene skal være elektronisk tilgjengelige fra nyvalg Vurdere videooverføring fra formannskapsmøter med overføring via internett Vurdere bruken av sosiale medier (eksempelvis Twitter). Sirdal kommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 16

18 5. Tjenester på nett Etablering av elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv har fått stadig større oppmerksomhet i offentlig sektor. De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av elektroniske selvbetjeningsløsninger. Selv med hundre prosent bredbåndsdekning må vi ta i betraktning at en stor prosentdel av innbyggerne ennå ikke er på digitalt nivå og fremdeles ønsker henvendelse til kommune enten ved fremmøte eller med brev. Dette viser at vi fremdeles må opprettholde de manuelle tjenestene samtidig som vi må tilrettelegge for digitalt. Denne trenden vil forhåpentligvis vare kun noen få år slik at vi får større del av henvendelser digitalt og at vi på sikt kan fase ut tungvinte og dyre rutiner. 5.1 Mål ekommune 2012: 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene 5.2 Status: 1. SK har etablert kommunikasjon med sikkerhetssertifikat til Bankenes Betalingssentral. I tillegg brukes sikkerhetssertifikat mellom Kommuneforlaget til SK for leveranse av skjema. 2. Arbeidet med kopling mot Altinn forventes startet SK har innført flere skjema på web med integrasjon mot Sak/Arkiv, men er ikke på nivå 4 ennå. 5.3 Målsetting for økonomiplanperioden: Sirdal kommune skal tilby innbyggerne selvbetjeningsløsninger på de områder hvor dette bidrar til bedre service overfor publikum og intern effektivisering. 5.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Tjenester som egner seg for selvbetjening skal kartlegges. Prioritering av hvilke tjenester som skal tilbys som selvbetjeningsløsninger skal gjøres på grunnlag av kost/nytte vurdering. 2 SK skal på sikt tilby tjenester via næringsportalen Altinn og Minside. 3 Servicekontoret skal bistå de som ikke ønsker å bruke digital kommunikasjon og gi veiledning i bruk av kommunens løsninger. 4 I 2011 vil eport fases ut (support avsluttes) Ny portal etableres i samarbeid med DDV, og forventes ferdigstilt Kartlegge mulighetene for automatisering av filoverføring fra Unique BBS. Sirdal kommune Tjenester på nett 17

19 6. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet, samt mulighetene til å gi et godt tjenestetilbud. 6.1 Mål ekommune2012: 1. I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2. I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger. 3. I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner. 4. I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. 6.2 Status: 1. SK har felles digitalt journalsystem for pleie-, omsorg og rehabilitering. Også tilsynslegene ved kommunale institusjoner benytter dette fagsystemet til felles dokumentasjon og medisinadministrasjon. Postjournal lagres ikke digitalt, men i eget papirarkiv. 2. SK er koblet opp mot Norsk Helsenett (NHN) og utveksler informasjon på EDItjenester (elektroniske helsetjenester som eksempelvis svar på laboratorieprøver). 3. Ikke relevant for SK. 4. Aktuelle tjenester kartlegges og innføres i Kunnskapsnivået for bruk av tjenestene utredes, og nødvendig opplæring tilbys. 6.3 Målsetting for økonomiplanperioden: I Sirdal kommune skal bruk av meldinger og tjenester over NHN effektivisere samhandling og gi bedre kvalitet. 6.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Utvide bruken av NHN s tjenester, eksempelvis gjennom innføring av erekvirering. 2 Håndholdte terminaler. Forprosjekt for å avdekke kost/nytte Opplæring av ansatte. Generell bruk av IKT, og bruk av journalsystem. Kompetanseheving. Oppfølging. 4 Kartlegging av kost/nytte for tjeneste for videokonferanseutstyr og Sirdal kommune Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten 18

20 7. NAV-reformen og IKT telemedisin via NHN. Fjernmøter med pasienter mellom sykehus/leger m.v. I henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal den enkelte kommune og staten inngå lokal samarbeidsavtale om organisering av NAV kontorene. I Sirdal er det etablert felles lokalisering i nye lokaler tilknyttet helsehuset. Organisatorisk vil det fortsatt være to eiere stat og kommune. 7.1 Mål ekommune 2012: I løpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor i samarbeid med den statlige arbeids- og velferdsetaten. 7.2 Status: Nytt NAV kontor er etablert. Sosialtjenesten vil fortsette å benytte kommunens IKTsystemer, som for eksempel intranett, e-post og ephorte i tillegg til NAV s egne systemer. Drift og forvaltning av lokalt nettverk gjøres av kommunens IKT. 7.3 Målsetting for økonomiplanperioden: SK skal sammen med staten etablere brukervennlig og effektivt arbeids- og velferdskontor. De ansatte skal sikres fortsatt effektiv og sikker tilgang til de kommunale systemer de har behov for. 7.4 Tiltak i planperioden Tiltak nr Beskrivelse 1 Opprettholde gode og stabile løsninger på drift for de tjenestene SK leverer til NAV-ansatte. Sirdal kommune NAV-reformen og IKT 19