IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune"

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE IKT som strategisk virkemiddel i Bærum kommune ebærum 2012 Revidert desember 2010 Oppdatert med status pr. desember 2010

2 Forord Bærum kommunes Strategi for anvendelse av IKT beskriver hvordan kommunen som virksomhet skal møte de utfordringene som kommer i form av nye ønsker og behov fra innbyggere, nye offentlige mål og føringer og tjenestenes behov for mer effektiv drift sett i forhold til kommunens økonomiske situasjon. I mange år har fokus vært rettet mot at virksomheter må ha en strategi for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT-strategi). Dette har vært i en periode hvor IT har vært et nytt verktøy innen mange tjenester. Det har vært viktig å ha fokus på at virksomhetene faktisk har planer og strategier for hvordan de skal ta IT-verktøy i bruk. De fleste virksomheter er nå helt avhengig av sin IKT-infrastruktur og sine fag- og støttesystemer for å kunne utføre det daglige arbeidet. Slik er det også i Bærum kommune (BK). Arbeidsprosesser er støttet av IKT-verktøy og nye kommunikasjonsløsninger er tatt i bruk. IKT har blitt et strategisk virkemiddel. Det er virksomhetens målsetninger som er i fokus og IKT er bare ett av flere virkemidler for å oppnå disse målsetningene. Bærum kommune ønsker å fremstå som en moderne kommune som har fokus rettet mot å tilby innbyggerne nye nettbaserte tjenester. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere ekommunen. Presset på kommuneøkonomien i form av strammere økonomiske rammer og økt antall brukere, som skal betjenes uten tilsvarende økning i antall ansatte, stiller krav til mer effektive arbeidsmåter fremover. Kommunens IKT infrastruktur og IKT-arkitektur, i tillegg til effektive arbeidsverktøy, er grunnlaget for effektivisering. Organisasjonsmessige tilpasninger kan være nødvendig for å hente ut gevinster ved innføring av nye arbeidsprosesser og arbeidsverktøy. Utviklingen innenfor IKT området har gått svært raskt og innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjonen med kommunen har endret seg drastisk. Både Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Kommunenes sentralforbund (KS) har satt bruk av IKT på dagsorden og det er utarbeidet flere styringsdokumenter som relaterer seg til IKT området. Stortingsmelding nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle, fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet er det ferskeste og mest omfattende uttrykk for statlig IKT-politikk i Norge. Kommunenes sentralforbund (KS) utviklet i 2005 strategidokumentet ekommune det digitale spranget. Dokumentet gir råd om viktige satsingsområder når det gjelder bruk av IKT for å effektivisere virksomheten og utvikle kvalitativt gode tjenester. ekommune lokal digital agenda skal være en støtte for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av egne målsettinger og strategier for bruk av IKT i tiden framover. Bærum kommune som virksomhet må forholde seg til både offentlige føringer, innbyggernes forventninger og interne tjenester sine behov. Dette dokumentet har vært gjennom en omfattende politisk behandling i alle sektorutvalg, Formannskapet og i Kommunestyret siden det ble oversendt i Da politikerne ønsket et sterkere eierforhold til strategien ble det nedsatt et eget IKT utvalg. Utvalget har i 2010 hatt 5 møter og strategien er nå korrigert i tråd med utvalgets anbefalinger. Dokumentet er også oppdatert med status pr. desember 2010 på det enkelte område. Sandvika, desember 2010 Marit Langfeldt Ege Rådmann Siri Opheim IKT strategisjef 2 av 55

3 Innhold Forord Innledning Rammebetingelser Offentlig IKT-politikk ekommune 2012 lokal digital agenda Bærum kommunes egne målsetninger ebærum Lokaldemokrati og deltagelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenester NAV- reformen og IKT IKT i grunnskoleopplæringen Geografisk informasjon Elektronisk handel Arkivering og samhandling IKT-arkitektur/Virksomhetsarkitektur Integrasjon av IKT-systemer Åpne standarder Programvare Informasjonssikkerhet Bredbånd/Kommunikasjon og telefoni Grønn IT Strategisk IKT-ledelse Systemeierskap Kompetanseutvikling Interkommunalt samarbeid Handlingsprogram IKT investeringer Figuroversikt Figur 1 Felles arkitektur for IKT i offentlig sektor... 6 Figur 2 Tjenestetrappen... 8 Figur 3 Skjematisk fremstilling av lagene i BK's arkitektur Figur 4 Grunnprinsipper for IKT- arkitektur Figur 5 Digital arbeidsprosess fra skjema til integrasjonslag Figur 6 Serviceorientert arkitektur (SOA) i BK med valgte komponenter av 55

4 1. Innledning Bærum kommunes IKT-strategi for perioden er nå foreldet. De tiltak som er beskrevet i dokumentet er i stor grad gjennomført og noen områder er videreført i ny prosjektplan for IKT i perioden Bærum kommune har etter flere års systematisk arbeid en god teknisk plattform. Kommunens drift både innenfor administrasjon og skole er sentralisert og dette har gitt langt bedre kontroll med den teknologiske utviklingen og mer effektiv drift. Det er svært viktig at det strukturerte arbeidet med løpende oppgradering av infrastruktur fortsetter. Nytt fibernett med tilhørende kommunikasjonsutstyr er etablert og gir frihet på lang sikt, da det strukturelle fundamentet i løsningen ikke har kjente kapasitetsbegrensninger. Nettet gir mulighet for bla. digital overvåking av adgangskontroll, varme, ventilasjon mv. og å ta i bruk mer nettbaserte læremidler i skolen. Telefoni over datanettet er også mulig. Utfordringen er nå å utnytte de mulighetene som vi har med fokus på hvor dette kan gi økonomiske besparelser eller mer effektiv ressursutnyttelse. God teknisk infrastruktur med tilhørende sikkerhetsmekanismer er grunnstammen for å kunne realisere ekommunen. Vi er nå i gang med å ta i bruk de mulighetene som ligger i ny infrastruktur gjennom arbeidet med automatiserte tjenester (fra søknad via arkivsystem til fagsystem). Digital barnehagesøknad og digital søknadsprosess på stillinger er gode eksempler på dette. Innføring av felles sak/arkivsystem har også muliggjort digitale arbeidsprosesser som innen plan- og byggesaksbehandling, anskaffelsesprosess m.m. Digitale saksprosesser er nøkkelen til å effektivisere både internt, og i kommunikasjon med publikum, ved at manuelt arbeid reduseres. Samtidig forventes det at dette gir bedre kvalitet på data og bedre service ovenfor publikum. Utfordringene nå knytter seg til å få leverandørene til å legge til rette for effektiv informasjonsutveksling mellom systemer. Mobilitet og fleksible arbeidsformer har vært et av satsningsområdene den siste perioden. Sentral infrastruktur for trådløse nett, som gir mulighet for flere soner (bl.a. gjest, undervisning og administrasjon) er nå på plass. Alle bo og behandlingssentre har tatt dette i bruk for å oppnå tryggere og mer effektiv legemiddelhåndtering og løpende dokumentasjon. Mobile arbeidsstasjoner (PDA) brukes nå i hjemmebaserte tjenester, og bærbare pc-er tas i bruk i rehabiliteringstjenesten. Gjennom prosjekt er ny internett portal på plass, nye elektroniske skjema er tatt i bruk og Veiledningstorg er etablert. Bærum kommune ble av KS tildelt prisen som Beste ekommune i 2008, 2009 og Denne utmerkelsen fikk vi for strukturert arbeid på mange områder over lengre tid. Områder som lå til grunn for vurderingen: Digitale tjenester Digital forvaltning Infrastruktur og standardisering IKT og lokaldemokratiet Planlegging og styring Nå er det viktig at vi ikke tror at vi er i mål, men at vi løpende satser på å vedlikeholde, utvikle og fornye oss i takt med behov og utfordringer. ekommunen handler ikke bare om et godt bilde utad, men også om hvordan infrastruktur og interne arbeidsprosesser utføres for å hente ut gevinstene av investeringer innen IKT. Med ressursknapphet og stadig økende antall brukere blir bruk av IKT-verktøy et av de viktigste virkemidlene for å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. 4 av 55

5 2. Rammebetingelser 2.1 Offentlig IKT-politikk Fornyings- og administrasjonsdepartementet skriver følgende om IKT-politikk/eNorge: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkere grad en forutsetning for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tjenester IKT øker produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkningen, gode offentlige elektroniske tjenester og forutsigbare rammevilkår helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. IKT er i sin natur grenseoverskridende og griper inn på alle sektorer og samfunnsområder. Med vilje til koordinering, gir dette store muligheter for gevinster. Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i en helhetlig IKT-politikk til samarbeid gir en mer effektiv utnytting av samfunnets felles ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Åpne standarder og åpen kildekode er ett eksempel, å skape en felles IKT-arkitektur i det offentlige er et annet mens samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å øke kompetansenivået i befolkning og næringsliv er et tredje. Offentlig IKT-politikk er nedfelt i en rekke styrende dokumenter. enorge 2009 det digitale spranget Sikkerhetsportal PKI elektronisk ID og signatur Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten for perioden Bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor Stortingsmelding nr. 17 eit informasjonssamfunn for alle ekommune 2009 og ekommune 2012 lokal digital agenda I tillegg til disse dokumentene er krav knyttet til annen tjenesteproduksjon nedfelt på en rekke områder herunder: IKT i pleie- og omsorg: IPLOS, Kommunikasjon helsenett, Samspill 2.0, IKT i helse og omsorg ( ) strategi og handlingsplan fra KS, ELIN-k prosjektet. IKT i skolen: Program for digital kompetanse ( ), Nye læreplaner, Kunnskapsløftet, IKT og grunnopplæringen - KS ( ), St.meld 31 ( ). IKT i barnehagen temahefte fra KS. Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Meldingen peker på betydningen av at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet (digital inkludering) gjennom digital tilgang (høyhastighetsnett), universell utforming og digital kompetanse. Regjeringen ønsker en fornyelse av offentlig sektor med bedre tjenester og mindre bruk av ressurser til administrasjon. Sentralt i dette er en døgnåpen digital forvaltning, som skal baseres på digitale selvbetjeningstjenester til innbyggere og næringsliv, utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor og etablering av felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor. Formålet med å etablere felles arkitekturprinsipper er å sikre at samhandling kan skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette krever en samordnet innsats både fra statlig og kommunal sektor da prinsipper, kommunikasjonsmodeller, felleskomponenter, semantikk og felles standarder må på plass. Med etablering av felles arkitekturprinsipp for offentlig forvaltning menes et rammeverk for oppbygging av IKT-system og samhandling mellom systemene. Aktuelle tjenester skal gjøres tilgjengelig via næringsportalen Altinn og innbyggerportalen MinSide. I stortingsmelding 17 etableres det et målbilde for IKT-arkitektur basert på tre nivå: presentasjonslaget, felleskomponentlaget og virksomhetslaget. 5 av 55

6 Figur 1 Felles arkitektur for IKT i offentlig sektor De felles offentlige portaler til presentasjon av offentlige tjenester er ikke så avgjørende rent arkitekturmessig. Det er mer et spørsmål om et politisk valg hvor tjenestene ønskes presentert. Men det er arkitekturens oppgave å sikre at det kan skje uten problem. Om arkitekturen i de underliggende nivå er riktig, er det ikke noe problem å presentere tjenestene forskjellige steder. Nasjonale portaler eller egne portaler er da kun kanaler. Kilden til denne fleksibiliteten bygges i det nederste nivå, hvor vi finner sektorer og institusjoners lokale arkitekturer og systemer. På oppdrag fra FAD er det utarbeidet en rapport knyttet til etablering av felles arkitekturprinsipper i offentlig sektor bedre kjent som FAOS rapporten. Bærum kommune støtter grunnprinsippene i rapporten men har levert høringssvar i forhold til manglende fokus på kommunal sektor og problemstillinger som berører kommunene. Bruk av åpne standarder og åpen kildekode For å kunne realisere felles offentlig IKT-arkitektur er bruk av åpne standarder en forutsetning. Grunnprinsipper for IKT-arkitektur er interoperabilitet, sikkerhet, åpenhet, fleksibilitet og skalerbarhet 1. Det offentlige skal fremover i langt større grad ta i bruk programmer på åpen kildekode. For å styrke dette engasjementet er det opprettet et nasjonalt senter for Fri programvare FriProg senteret. De har tatt initiativ til en Delingsbazar hvor det offentlige registrerer egen bruk av, og utvikling av, løsninger basert på fri programvare, bruksområde og erfaringer. Fri programvare er ikke ensbetydende med gratis. Med fri programvare menes det at du som bruker kan: 1. bruke programmet, til valgfritt formål 2. undersøke, endre og tilpasse programmet 1 Begrepene er konkretisert i kapittel av 55

7 3. videreformidle kopier av programmet 4. tilgjengeliggjøre forbedringer av programmet for allmennheten Forutsetning for at dette skal kunne skje er at programmene er basert på åpen kildekode. Prinsippet er basert på byttehandel vi deler, du deler. Dette er både en rettslig og moralsk forpliktelse. 2.2 ekommune 2012 lokal digital agenda Kommunenes Sentralforbund (KS) vektlegger spesielt forholdet til innbyggerne med mål om stadig flere digitale tjenester og intern effektivisering. KS har laget følgende visjon for ekommune 2012: Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. KS legger til grunn at dersom kommunen/fylkeskommunen setter fokus på oppfylle målsettingene i ekommune 2012 vil det bidra til å realisere visjonen. ekommune 2012 avløser ekommune 2009 som hadde følgende satsningsområder: enkeltmennesket og det digitale Norge innovasjon og vekst i næringslivet en samordnet og brukertilpasset offentlig sektor. Fokuset de siste årene har vært mye rettet mot etablering av Veiledningstorg/Servicetorg, innføring av elektroniske skjema og etablering/fornying av innbyggerportaler. I ekommune 2012 begrunnes satsningen på IKT slik: Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører. KS påpeker at det er fem sentrale områder som må vies oppmerksomhet: IKT som produktivitetsfaktor deltakelse i informasjonssamfunnet mer helhetlig offentlig sektor økt tjenestekvalitet effektiv intern drift I ekommune 2012 tas arbeidet videre og det er laget målformuleringer på en rekke områder. Disse områdene er omtalt i kapittel 4. Kommunene har svært ulikt ståsted i forhold til å kunne oppnå disse målsetningene. Noen har kommet godt i gang mens andre har svært mye å ta fatt i fremover. KS viser til at kun 5 prosent av kommunene har etablert digitale tjenester for innbyggere og næringsliv på trinn 4 i tjenestetrappen innen utgangen av av 55

8 Figur 2 Tjenestetrappen De viktigste årsakene til at kommunene utvikler interaktive tjenester for publikum og næringsliv, er ønsket om å effektivisere interne prosesser, samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker å kommunisere med det offentlige ved hjelp av digitale selvbetjeningsløsninger. Kommuner som ønsker å tilby interaktive tjenester, vil i stor grad utvikle de samme løsningene eventuelt med noen lokale forskjeller. KS ønsker derfor at kommunene samarbeider rundt etablering av slike løsninger - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling av felles kravspesifikasjoner og deling av teknologi og kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester av høy kvalitet. 8 av 55

9 3. Bærum kommunes egne målsetninger I Bærum kommune skal effektiv anvendelse av IT- og kommunikasjonsløsninger (IKT) bidra til at Bærum kommune som virksomhet når sine mål. Kommunens målsetninger er konkretisert gjennom vedtak i Handlingsprogrammet, Rådmannens plattform og andre politiske vedtak. Rådmannens plattform I Rådmannens plattform for er det satt klare mål knyttet til satsningsområder der IKT er et sentralt virkemiddel. Satsningsområde 3 Servicekommunen: Innbyggerne skal oppleve kommunen som moderne, åpen og tilgjengelig gjennom økt bruk av nettbasert kommunikasjon. Kommunen skal tilby god veiledning og støtte i bruk av ny teknologi Satsningsområde 4 Effektivitet og kvalitet: Kommunen som forvaltningsmyndighet skal yte god service og korrekt saksbehandling. Kommunen som tjenesteprodusent skal ha god og samordnet dialog med brukerne. Kommunen skal ha effektive interne prosedyrer, basert på ny teknologi For 2009 er det 9 tilleggsmål til Rådmannens plattform. To tilhører bruk av IKT: Elektroniske arbeidsprosesser som gir bedre datakvalitet, intern effektivisering og bedre service overfor publikum, er innført på minst tre områder. Helsenettet til utveksling av pasientinformasjon med andre offentlige etater er tatt i bruk. Målekart og verdier I kommunens målekart fastsettes det årlig resultatmål innenfor 5 strategiske fokusområder: brukere medarbeidere læring og fornyelse økonomi etikk og intern kontroll IKT som virkemiddel i det daglige arbeidet har berøringspunkter med alle disse fokusområdene. Bærum kommunes verdier - åpenhet, respekt og mot - er også førende for arbeidet innen IKTområdet: Åpenhet stiller bl.a. krav til hvordan vi sikrer publikums innsyn i politiske prosesser og i egne saker. Respekt stiller bl.a. krav til at vi håndterer personopplysninger og tilgang til disse slik at informasjon ikke kommer på avveie. Mot innebærer bl.a. at vi tør å prøve ut nye løsninger og nye arbeidsmåter. Handlingsprogram Effektiv anvendelse av IKT- løsninger skal bidra til at kommunen, som virksomhet, når sine mål. Satsing knyttet til ekommune har hovedfokus, i tillegg til mer effektive interne arbeidsprosesser. Innføring av publikumsrettede digitale tjenester og selvbetjente løsninger stiller nye krav til kommunens IKT- arkitektur og sikkerhetsarkitektur. Sikker tilgang til kommunal informasjon må ivaretas gjennom autentiserings- og autoriseringsmekanismer i tillegg til de øvrige sikkerhetsmekanismer. 9 av 55

10 Pålogging til Bærum kommunes tjenester skal også kunne gjøres via innbyggerportalen MinSide ved bruk av MinID. Det avventes videre fremdrift i arbeidet med etablering av felles offentlige PKI løsninger. BK vektlegger bruk av åpne standarder som er en forutsetning for å sikre samhandling internt i kommunen og på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. BKs virksomhetsarkitektur bygger på prinsipper for serviceorientert arkitektur (SOA). Økt bruk av informasjonsteknologi internt i virksomheten og i kommunikasjon med innbyggere medfører økning i driftskostnader og øker behovet for lisenser. Kommunen skal ta i bruk fri programvare på de områder der dette er hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig. Prosessen med utskifting av systemene lønn, personal og økonomi er igangsatt. Et forprosjekt for vurdering av om eksisterende økonomisystem kan egne seg for videreutvikling og deling med andre kommuner ble nedsatt våren Anskaffelsesprosess knyttet til nytt lønns- og personalsystem er igangsatt. Valget om anskaffelse eller utviking av økonomisystemet tas på bakgrunn av en samlet vurdering, jfr kapitel I takt med økt satsing på IKT og innføring av nye administrative støttesystemer, antar rådmannen det er mulig å redusere kostnadene til bl.a. lønnsadministrasjon, posttjenester og stillingsannonser. Det foreslås også å effektivisere bruker/medarbeiderundersøkelsene ved å ta i bruk elektroniske skjemaer. Innføring av nye administrative støttesystemer påvirker også de administrative rutinene på sektorene BAUN, BIOM og LEVE. Rådmannen vil også i fremtiden ta ut effekten av kommunens omfattende IKT-satsing i form av reduserte kostnader til administrativ støtte ute i organisasjonen. I tillegg til overnevnte prosjekter er det konkretisert en del mål i tjenestene hvor bruk av IKT er et viktig virkemiddel bl.a. knyttet til mobilitet og mer effektiv ressursutnyttelse i pleie og omsorgstjenestene, nye systemanskaffelser og nye oppgaver/behov. Ett tiltak er bedre løsninger for bestilling/leie av kommunale lokaler. Kemneren har startet opp prosjekt som pilotkommune for innføring av elektronisk arkivering i SOFIE 2 i løpet av Dette er et landsomfattende prosjekt der Skatteetatens IT- og Servicepartner er hovedaktør. Prosjektets målsetning er at alle landets kommuner skal ha mulighet til å arkivere digitalt direkte i skatteregnskap/innfordringssystemet uten å være avhengig av interne arkivsystem. I Bærum kommune er Strategisk anvendelse av IKT operasjonalisert gjennom konkrete prosjekter. Prosjektene er forankret i Bærum kommunes behov, både for å tilfredsstille lover og pålegg, men også for å kunne realisere nye tilbud til innbyggere og effektivisering av intern drift. Infrastrukturmessige tiltak er en forutsetning for å kunne realisere virksomhetens mål og IKTavdelingens oppgave blir derfor å identifisere nødvendige tiltak. Disse tiltakene konkretiseres i IKT investeringsplan som er laget med et fireårs perspektiv, med årlig justering i forbindelse med arbeid med Handlingsprogrammet. IKT som virkemiddel i forhold til medarbeidere Bærum kommune har et sterkt fokus på å øke de ansattes kompetanse på flere områder. Kompetansekonto som ble vedtatt fra 2008 er et viktig satsningsområde. Bruk av digitale verktøy er en viktig del av hverdagen for svært mange ansatte. Fagsystemer og etablerte saksprosesser skal støtte opp om de oppgaver som skal utføres. Kompetanseutvikling både på strategisk nivå og på medarbeidernivå er viktig for at vi som virksomhet skal kunne nyttegjøre oss de mulighetene som ligger i bruk av både eksisterende tekologiske løsninger og ny teknologi. 2 SOFIE er fagsystem for innkreving av skatt og avgifter. 10 av 55

11 4. ebærum 2012 På grunnlag av offentlige føringer og Bærum kommunes egne målsetninger utformes kommunens strategi for anvendelse av IKT. Vi har valgt å legge ekommune 2012 og satsningsområdene som er beskrevet der til grunn for strukturen i dette dokumentet. Vi har kommentert status i Bærum kommune i forhold til satsningene i ekommune planen til KS og konkretisert mål og tiltak for Bærum kommune. I Bærum kommune skal bruk av IKT-verktøy bidra til: Økt tjenestekvalitet gjennom tilgang til korrekt og oppdatert informasjon som igjen gir bedre beslutningsgrunnlag. Frigjøring av ressurser ved at manuelle arbeidsoppgaver erstattes av digitale arbeidsprosesser som kan bidra til at vi kan ta hånd om flere brukere eller nye oppgaver med samme ressurser. Effektiv intern drift ved at det etableres digitale arbeidsprosesser som støtter opp om de daglige oppgavene. Bærum kommunes ebærum satsning har tre fokusområder: Strategi Forretning Teknologi Bærum kommune som virksomhet sine behov skal styre utviklingen og investeringene på it området skal støtte opp under disse behovene. I BK skal innbyggerne og virksomhetens behov settes i sentrum slik at det oppnås bedre service, bedre kvalitet på tjenestene og intern effektivisering. I BK skal vi ha en It arkitektur som er skalerbar og fleksibel basert på åpne standarder. Dette er avgjørende for samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Informasjonssikkerhet er grunnfundament som skal sikre at opplysninger om våre innbyggere og brukere forvaltes forsvarlig og i tråd med gjeldende lovverk. Bærum kommune skal forholde seg til felles offentlige metoder og rammeverk knyttet til itarkitektur. Dette vil støtte opp under muligheter for samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. Arbeidsprosesser skal optimaliseres i forbindelse med digitalisering. I BK tilstrever vi å gjenbruke data og digitale tjenester så langt det er mulig. BK skal så langt det er mulig ha en tjenesteorientert arkitektur for å sikre gjenbruk av komponenter og data samt større leverandøruavhengighet. BK skal utnytte mulighetene ved anskaffelser. Før anskaffelse skal det alltid vurderes om BK allerede har systemer eller løsninger som kan gjenbrukes. Det skal også vurderes om det er fri programvare tilgjengelig i markedet som tilfredsstiller forretningens krav og som er økonomisk fordelaktig å ta i bruk. Det er viktig å finne en balansegang mellom ønsker og behov fra innbyggere og næringsliv og krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen. Et dilemma i denne sammenheng er at innbyggernes forventninger til bruk av IKT i kommunikasjon med det offentlige ikke nødvendigvis medfører økt kvalitet eller mer effektive interne prosesser, men kan gi økte kostnader for kommunen. Skal vi oppnå mer interaktive tjenester, selvbetjening og bedre opplevd servicenivå forutsetter det at systemene må være tilgjengelig på kveldstid og i helgene, som igjen gir økte driftskostnader. Gevinsten er imidlertid økt kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne. Den økonomiske situasjonen gir naturlig nok føringer for prioritering av tiltak og gjennomføringstakt. 11 av 55

12 Strategien - ebærum 2012 er ikke altomfattende men støtter seg til nasjonale fokusområder. Det er et grunnlagsdokument for videre arbeid. Det må utarbeides mer detaljerte strategier, planer og prosjektbeskrivelser på det enkelte område. Eks. Utvikling av digitale ferdigheter i Bærumsskolen Strategi vedtatt i Sektorutvalg barn og unge Prosjektbeskrivelser utarbeidet IKT handlingsplan Planer og prosjektbeskrivelser revideres IKT i pleie- og omsorgstjenester Alle prosjekter skal forankres i kommunes strategi Det betyr at alle prosjekter må være godkjent av porteføljestyret. (Se omtale under kap. Strategisk IKT ledelse) Resultater i forhold til KS ekommune kartlegging Bærum kommune er 3. år på rad kåret til beste ekommune Grunnlaget for kåringen er KS sin ekommune strategi. ebærum 2012 bygger på strukturen i ekommune Dette gjør at vi har fokus på de mål som er satt på nasjonalt nivå. Vi følger opp grad av måloppnåelse i forhold til de enkelte områdene 2 ganger årlig for å sikre at vi holder fremdrift. Resultater 2010 Erfaring Strukturert og målrettet arbeid gir gevinster. Det krever tilgang på ressurser og kompetanse for å lykke. Strategi må være forankret i ledelsen. Porteføljestyring for IKT prosjekter er nøkkel for å sikre prioritering av prosjekter og ressurser. Å velge en struktur og satsningsområder som gjenspeiler de som måles gjør at vi har fokus på dem og god oversikt over status og resultater. Å ha fokus på behov i virksomheten som skal realiseres ved hjelp av IKT som virke-middel gir eierskap og resultater. Alle bidrar for å nå mål. OBS. Oppnådd prosent som står ved siden av hvert område samsvarer ikke med måloppnåelse men viser hvor mange poeng som er oppnådd i forhold til hva som er maksimalt oppnåelig på området. Selv om vi er kåret til beste ekommune tre år på rad har vi fortsatt mange utfordringer å jobbe med. Vi vet at andre har kommet lengre enn oss på flere områder og at vi har noe å lære av dem. 12 av 55

13 4.1. Lokaldemokrati og deltagelse i informasjonssamfunnet Lokaldemokratiet er bærebjelken i samfunnet og vi må derfor legge forholdene til rette for at innbyggere gis innsyn i de politiske prosesser. IKT er et virkemiddel i kommunens og kommunale tjenesters relasjon til innbyggere og brukere. Begreper og verdier som samhandling, medvirkning, innflytelse, deltakelse, medbestemmelse og partnerskap er sentrale i denne sammenheng. Mål Bærum kommune skal sikre at publikum gis innsyn i politiske saker, prosesser og vedtak. Bærum kommunes publikumsportal skal være tilgjengelig for alle og i tråd med krav stilt av Norge.no KS målsetninger: 1 I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte. 2 I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet 3. 3 I løpet av 2010 skal kommunale og fylkeskommunale nettsteder være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no. Resultater ekommune 2010 Status i Bærum kommune pr. desember 2010 Ad 1 Ny internettportal ble lansert i Nye elektroniske skjema er basert på Elmer2 standard 4. Veiledningstorg, som bistår innbyggere og næringsliv med veileding om kommunens tjenester og i bruk av digitale skjema, ble etablert i Løsningen edialog24 er i daglig bruk på veiledningstorget som er stedet hvor innbyggerne kommer når de starter chat fra kommunens forside på internett. Det er i all hovedsak positive tilbakemeldinger fra innbyggerne som har prøvd løsningen og stor økning i antall henvendelser over edialog Dette målet står kun i den nettbaserte utgaven av dokumentet. Vi velger allikevel å ta det med i vårt dokument. 4 Elmer2 er retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer på Internett. 13 av 55

14 Ny Ansattportal ble lansert i Nye kanaler som FaceBook og Twitter er tatt i bruk i dialog med innbyggerne. Arbeid med ny kommunikasjonsstrategi er i gang. Det er etablert et eget politisk utvalg for videre behandling av strategidokument.. Ad 2 De politiske organers møteplaner, sakspapirer og vedtak er tilgjengelig på kommunens internettsider. Det er også direkte overføring av kommunestyremøter på lokal-tv. Sendingene er deretter tilgengelig via kommunens internett og arkivet er tilbake til 31. mai 2006 som var første sending. Ad 3. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ga Bærum kommune sin nye nettportal seks av seks mulige stjerner i sin kåring i 2008 og Indikatorene i Norge.no sin kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder er: tilgjengelighet for alle brukertilpasning nyttig innhold av informasjon og tjenester All informasjon fra BK sin internettportal er tilgjengelig på vedtatte åpne standarder/formater. Tiltak Videreutvikle nettsidene til å bli enda bedre på tilgjengelighet og universell utforming. Løpende arbeid med forbedring av informasjon og dialog med publikum. Få vedtatt og implementert ny kommunikasjonsstrategi Alt arkivmateriale lagres på vedtatte åpne standarder/formater. 14 av 55

15 4.2. Tjenester på nett Bruken av digitale kommunikasjonskanaler øker i alle befolkningsgrupper. Bredbåndsdekningen i Bærum kommune er på nesten 100% og kommunens innbyggere har store forventninger til kommunens tilbud av digitale tjenester. Ny teknologi åpner også for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet. Mål Bærum kommune skal tilby innbyggerne selvbetjeningsløsninger på de områder hvor dette bidrar til bedre service overfor publikum og intern effektivisering. KS målsetninger: 1. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom MinSide. 2. I løpet av 2009 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3. I løpet av 2011 skal kommuner og fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa for de mest brukte tjenestene. Resultater ekommune 2010 Status i Bærum kommune pr. desember 2010 Ad 1 Føderasjon mot MinSide med MinID er etablert. Første tjenester som tar i bruk dette er innmelding i SFO hvor test av løsning fra autentisering til registrering i sak/arkivsystem og fagsystem nå pågår. Løsning settes i produksjon primo Deretter fortsetter arbeidet med etablering av nye tjenester. Ad 2 Bærum kommune er i dialog med AltInn for å få mulighet til å bruke deres løsninger for elektronisk dialog med innbyggere og næringsliv. Pt brukes AltInn delvis mot næringslivet, men vi ønsker å ta dette i bruk også i forhold til elektronisk meldingsutveksling med innbyggere. Avventer initiativ fra Altinn. Ad 3 Prosjekt for etablering av nye elektroniske tjenester på nivå 4 i tjenestetrappen er igangsatt med fokus rettet mot Dialog skole hjem. Prosjekt har fått tilskudd fra Difi. 15 av 55

16 BK har digital barnehagesøknad med elektroniske prosesser mot fagsystem og arkivering i NOARK godkjent system. BK har innført Byggsøk. Etter initiativ fra Difi og KS er det utarbeidet en rapport knyttet til felles arkitekturprinsipper for kommunene (FAKS). Rapporten baserer seg på det arbeidet som er gjort i Bærum kommune og Bergen kommune. Felles arkitekturprinsipper er en forutsetning for å få på plass teknisk samhandling på tvers av virksomheter.. Parallelt med dette arbeider BK med interne arkitekturprinsipper som skal muliggjøre gjenbruk av data på tvers av tjenesteområder i egen virksomhet Tiltak Anbudsprosess for ny skjermdialog for kommunens skjema gjennomføres i Gradvis omlegging til mer dialog- baserte skjemaløsninger. Prioritering av hvilke tjenester som skal tilbys som selvbetjeningsløsninger skal gjøres på grunnlag av kost/nytte vurdering. Fortsette dialog med AltInn i forhold til å få ta i bruk deres løsninger på områder hvor dette er egnet for kommunen. Veiledningstorget skal bistå de som ikke ønsker å bruke digital kommunikasjon og gi veiledning i bruk av kommunens løsninger. 16 av 55

17 4.3. Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenester Pleie- omsorg og kommunehelsetjenestene står ovenfor store ressursmessige utfordringer i tiden fremover. Andelen eldre øker kraftig uten tilsvarende økning i bemanning og økonomiske ressurser. Bruk av digital informasjonsutveksling både internt i virksomhetene og mellom forvaltningsnivåer og primærhelsetjenesten forventes å bidra til bedre kvalitet på tjenester og mer effektiv bruk av ressurser. Mål I Bærum kommune skal bruk av meldinger og tjenester over helsenettet effektivisere samhandling og gi bedre kvalitet. KS målsetninger: 1. I løpet av 2009 skal all dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skje i elektronisk journalsystem, basert på nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold. 2. I løpet av 2011 skal alle kommuner være tilknyttet Norsk Helsenett og ha tatt i bruk elektronisk samhandling med helseforetak og fastleger. 3. I løpet av 2011 skal alle fylkeskommuner ha knyttet tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett og tatt i bruk elektronisk samhandling med NAV, helseforetak, fastleger og kommuner. 4. I løpet av 2011 skal ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ha opparbeidet tilstrekkelig kunnskap om bruk av digitale verktøy til å kunne kommunisere elektronisk med helseforetak, fastleger og legevakt. Resultater ekommune 2010 Status i Bærum kommune pr. desember 2010 Ad 1 Ad 1 Bærum kommune har felles digitalt journalsystem for pleie-, omsorg, rehabilitering, psykisk helse og feltpleien. Tilsynslegene ved kommunale institusjoner benytter dette fagsystemet til felles dokumentasjon og medisinadministrasjon. Digitale journalsystemer brukes også innenfor kommunehelse og helsestasjonsvirksomheten. Selvmordsforebyggende team benytter fortsatt papir. Selvmordsforebyggende team dokumenterer delvis i Word på sikker sone i dag, men vil gå over til digitalt system i løpet av (mulig 1. halvår) Ad 2 Digitale tjenester over helsenettet brukes av alle kommunens institusjoner: epikrise, radiologisk-, mikrobiologi- og klinisk kjemiske prøvesvar. Av disse meldingene har vi hittil i år mottatt 7810, og anslår 8700 meldinger totalt i av 55

18 Arbeid med å få på plass digital kommunikasjon med fastleger er startet og skal etableres i 2011 i pleie- og omsorgstjenestene (forsinket). BK har deltatt i Elin-K prosjektet. Vi skal utvikle og ta i bruk ytterligere 6 meldinger i Arbeid med elektronisk meldingsutveksling for helsestasjoner og skolehelsetjeneste er startet men prosjektet er forsinket på grunn av forhold hos de ulike leverandørene. Deltar i Elin-H prosjektet som har utarbeidet nasjonal standard for elektronisk fødselsepikrise. Kommunen har fått midler fra Difi og Fylkesmannen til et prosjekt som skal definere standarder for meldingsutveksling mellom lokalt hjelpemiddelutlån og NAV. Standardiseringssøknaden er godkjent av Kompetansesenteret for IT i helsetjenesten (KITH), og arbeidet er igangsatt. BK deltar i nasjonalt samarbeid knyttet til etablering av Tverrsektorielle edialoger i prosjektet "Nytt barn dialogen". Målet er å få på plass et helhetlig løp for meldinger knyttet til fødsel og videre løp opp mot skole. Her er det mange offentlige instanser som er involvert og man tror at det både blir langt med brukervennlige og effektiv dersom vi kan få løst dette i en elektronisk arbeidsprosess BK er tilknyttet Norsk Helsenett. Det har vært en omfattende prosess å få til digital samhandling med Sykehuset Asker og Bærum. Det er nå etablert fire digitale tjenester som brukes av alle kommunens institusjoner: epikrise, radiologisk-, mikrobiologi- og klinisk kjemiske prøvesvar. Ad 4 I BK foretas det løpende opplæring i bruk av verktøy. Kvalitetshåndbok og rutiner blir løpende oppdatert og kommunisert. Tiltak Digital kommunikasjon med fastleger skal etableres i løpet av 2010 for både pleie- og omsorgstjenestene. En rekke nye meldinger er planlagt tatt i bruk mot helseforetak. Fokus rettes nå mot å ta i bruk Velferdsteknologi som virkemiddel i arbeidet med å etablere nye og fremtidsrettede tjenester mot brukere og samtidig bidra til intern effektivisering. 18 av 55

19 4.4. NAV- reformen og IKT I henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven skal den enkelte kommune og staten inngå lokal samarbeidsavtale om organisering av NAV kontorene. I Bærum er det vedtatt felles lokalisering, men organisatorisk vil det fortsatt være ulike forvaltningsnivåer. Mål BK skal sammen med staten etablere et brukervennlig og effektivt arbeids- og velferdskontor. De kommuneansatte skal sikres fortsatt effektiv og sikker tilgang til de kommunale systemer de har behov for. KS målsetninger: 1 I løpet av 2010 skal alle kommuner ha etablert IKT-løsninger for lokale NAV-kontor i samarbeid med den statlige arbeids- og velferdsetaten. Resultater ekommune 2010 Status i Bærum kommune pr. desember 2010 Ad 1 Felles NAV kontor ble etablert i Stabil drift av de kommunale løsninger som benyttes på NAV kontoret er etablert. Alle kommunalt ansatte og noen statlige ansatte (10-15) har tilgang til sosialsystemet via NAVs arbeidsflate. Det vurderes om flere statlige skal ha tilgang til sosialsystemet. Pga. personvernhensyn er tilgang avhengig av at det er helt nødvendig behov som ikke er dekket via Personkortet. Informasjon om økonomisk sosialhjelp vises i datasystemet Personkortet som nesten alle ansatte i NAV har. Sikkerhetsmekanismer som sørger for å ivareta krav til informasjonssikkerhet er implementert i tråd med NAV sine føringer. Tiltak Bidra til stabil drift av de kommunale løsninger som benyttes på NAV kontoret. Sørge for å ivareta krav til informasjonssikkerhet. Tilrettelegge for at uttrekk fra sosialsystemet, slik at informasjon om økonomisk sosialhjelp, kan vises i felles personkort for alle NAV ansatte. Tilrettelegge for tilgang til sosialsystemet på NAVs arbeidsflate for de kommunalt ansatte og gi de statsansatte som har behov for det tilgang til sosialsystemet. 19 av 55

20 4.5. IKT i grunnskoleopplæringen Kunnskapsløftet med plan for digital kompetanse og nye læreplaner krever både ny struktur og driftsmodeller for IKT i skolen. Fokus må flyttes fra teknisk drift til pedagogisk bruk av IKT. BK har etablert en felles teknisk plattform for undervisning. All drift av undervisningsnettet er sentralisert og alle skoler vil i løpet av 1. kvartal 2009 være over på kommunens felles plattform. BK har valgt en kryssplattform som muliggjør bruk av både Linux og Microsoft Windows. Alle elever har fått egne lagringsområder og det er etablert felles mappestruktur. Det er også laget samarbeidsområder for elever og egne lagrings- og samarbeidsområder for lærere. I løpet av 2009 vil både lærere og elever kunne få tilgang til egne mapper hjemmefra gjennom bruk av nye autentiseringmekanismer. Løsningen inneholder også en rekke pedagogiske programmer som alle skoler har tilgang til. Det er etablert en egen arbeidsgruppe på tvers av skolene som skal vurdere behov for ny programvare. Fremover blir det en utfordring å finne gode modeller og kanaler for samhandling mellom skole og hjem da det i dag er en stort utvalg av ulike informasjons- og kommunikasjonskanaler. Mål Bærum kommune skal sikre at elevene i grunnopplæringen har god tilgang til digitale læringsressurser. Kompetanse og ferdigheter, og måling av disse, skal være i tråd med nasjonale krav. Bærum kommune skal oppfylle kravene til digital gjennomføring av eksamen og nasjonale prøver. KS målsetninger: 1 I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune. 2 I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide 5 som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet. 3 I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4 I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. Resultater ekommune Feide er en nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren. 20 av 55

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette?

Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning. Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Dokumentfangst fra nettsider IKT-løsning Hva har Bærum kommune gjort for å realisere dette? Innlegg på Norsk Arkivråds høstseminar 2010 v/lars Flugstad Agenda Hvem og hva er vi Utfordring SFO innmelding

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014

IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 28. april 2011 [IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2011-2014] 2011 IKT-Strategi for perioden 2011-2014 IKT-strategi for perioden 2011-2014 Eirik Wasmuth Sirdal kommune 28.04.2011 Sirdal kommune Forord 0 Forord

Detaljer

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del

IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del IKT-strategi for Hamar kommune 2007-2011 Inkludert interkommunal del Side 1 av 13 Innhold 1 Formål med IKT-strategien...2 1.1 Prosess... 2 1.2 Status i dag... 2 1.2.1 IKT styringsgruppe...2 1.2.2 Viktige

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015

Versjon 1.0. Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 Versjon 1.0 Felles IKT-strategi for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner for perioden 2012-2015 1 Innhold 1 Formål med felles IKT-strategi... 3 2 Innledning... 3 3 Visjon... 4

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor» Utfordringen!» Hvorfor felleskomponenter?»

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no Beste praksis Bergen kommune 2011 steinar.carlsen@bergen.kommune.no Fokusområder elektroniske tjenester 2011» IKT Strategi Bergen kommune 2011-2014» Digitalt førstevalg» Nye tjenester:» Produksjonssatt

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid

ephorte5 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid Saksbehandling og arkiv gjort enkelt ephorte hjelper deg med å bruke, styre og dele virksomhetens dokumenter gjennom hele deres levetid 2 Saksbehandling og arkiv gjort enkelt Ledere og saksbehandlere som

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Oslo 22.03.2013 KF Innbyggerprodukter Nasjonal tjenestekatalog KF Skjema KF edialog24 Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre

Detaljer

Visjon, ambisjon og strategi

Visjon, ambisjon og strategi Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur Juni 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart...

Detaljer

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE

IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Ås kommune www.as.kommune.no IKT-STRATEGIPLAN FOR 2010 ÅS KOMMUNE Behandles i administrasjonsutvalget 12.11.2009 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1. Status på IKT... 3 1.2. Hva fungerer bra?... 3 1.2.1.

Detaljer

Digitalisering i kommunal sektor

Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering i kommunal sektor Teknologiforum for Norge Digitalt Line Richardsen Fagleder Digitalisering, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Tre elementer i digitaliseringsarbeidet

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på.

Men det er ikke teknologien i seg selv som gjør forskjellen, men strategien det man bruker teknologien til og måten man implementerer den på. Forord Informasjonsteknologi spiller en nøkkelrolle i hele samfunnet. IKT former hverdagen vår både hjemme, på skolen og på jobb. IKT er sannsynligvis den viktigste pådriveren for innovasjon og fornying

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Styringsmodell. KPR Plan, bygg og geodata. Oktober 2014 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Styringsmodell KPR Plan, bygg og geodata Oktober 2014 cm KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse Dokumentkart... 3 1 Innledning...

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur SAMDOK-konferansen, 12. november 2015 Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi

Detaljer

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset 18.10.2011 Asle Brustad, STFK - etrøndelag Er det sånn det er? IKT Norge: Stryk til norske kommunale nettjenester «Ingen kommuner tilbyr et digitalt

Detaljer

Ny offentlighetslov Erfaringer i Bærum kommune

Ny offentlighetslov Erfaringer i Bærum kommune Ny offentlighetslov Erfaringer i Bærum kommune Innlegg på v/gunn Sværen gunn.svaren@baerum.kommune.no Innhold Kort om Bærum kommune Sak/arkiv, innsyn og gradering Ny offentlighetslov Forberedelser Erfaringer

Detaljer

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen

Detaljer

SvarUt Offentlig digital post

SvarUt Offentlig digital post SvarUt Offentlig digital post eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no Hva er SvarUt? En løsning for å kunne sende digital utgående post fra kommunen i et elektronisk

Detaljer

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter

HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter HOVEDSTYRET Dato: 03.03.2011 kl. 10:00 Sted: Møterom Hålogaland, KS Møtesenter 11/15 Felles organisering av IKT-området i kommunesektoren Saksgang Møtedato Saknr Rådmannsutvalget 16.02.2011 11/7 Hovedstyret

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2013-2016 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2013-01-15 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2013-2016 Godkjent

Detaljer

Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole

Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole Nokios 2013 Forsvarlig håndtering av elevdokumentasjon i grunnskole og videregående skole Kari Skjølberg Daglig leder i FOT Hva er FOT? Samarbeid mellom 6 fylkeskommuner o Finnmark fylkeskommune o Nord-Trøndelag

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00

Side1. Møteinnkalling. Administrasjons- og likestillingsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjons- og likestillingsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.10.2013 Tidspunkt: 12:00 NB! Møtesekretær for dette møte vil være Sigvard Thy. Eventuelt forfall

Detaljer

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune 1 Asker kommune Moderne bygd mellom Oslo og Drammen 53.000 innbyggere 3.000 ansatte

Detaljer

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til

Detaljer

Skreddarsydd sakshandsamingssystem til ein låg kostnad?

Skreddarsydd sakshandsamingssystem til ein låg kostnad? Skreddarsydd sakshandsamingssystem til ein låg kostnad? Noark-5 og fri programvare Astrid Øksenvåg Rådgiver ekor AS Dagens situasjon - papir arkiv / elektroniske arkiv Dagens papirarkiv: Saksarkiv Personalarkiv

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer