KOMMUNEDELPLAN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET - OFFENTLIG ETTERSYN 1. GANG. UTTALELSE FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE.

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode L11 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato KOMMUNEDELPLAN FOR BEITOSTØLSOMRÅDET - OFFENTLIG ETTERSYN 1. GANG. UTTALELSE FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE. Forslag til VEDTAK 1. Planforslaget er ambisiøst når det gjelder mål og tidshorisont. Utfordringene på Beitostølen gjenspeiler på mange måter tre av de fire hovedutfordringene i planstrategien for Oppland : Attraktivitet, klima og miljø, bruk og vern. Kommunen har tatt tak i disse utfordringene og søkt etter gode løsninger. I hovedsak mener fylkesutvalget at planforslaget har riktige hovedgrep for å møte framtida. 2. Kommunen signaliserer selv at det planlegges et nytt offentlig ettersyn, da det er en rekke forhold som det må arbeides videre med. Fylkesutvalget mener det er fornuftig å legge planen ut til høring på dette stadiet, da det vil gi kommunen verdifulle innspill som kan tas med videre i bearbeidingen av planen. Dette bidrar til å øke medvirkningsgraden i planprosessen. Planforslaget har ikke kommet langt nok til at kommunen kan egengodkjenne planen etter 1.gangs offentlige ettersyn. Formelt sett innebærer dette at fylkeskommunen har innsigelse til planen slik den foreligger. På noen punkter har fylkesutvalget kritiske merknader, og ber kommunen gjøre justeringer i den videre bearbeidingen av planen i hht. merknader i saksframlegget. Fylkesutvalget ønsker befaring i planområdet før det tas stilling til eventuelle innsigelser til byggeområder. De punktene som er av en slik karakter at innsigelse kan være aktuelt ved neste ettersyn er: a. Gjeldende fjellgrense bør beholdes, dvs. at øvre del av B3 bør tas ut og blir LNFRområde. b. Hensynssone for bevaring av kulturmiljø må utvides slik at Valstadstølen og Røynisstølen inkluderes (område T2 med omgivelser).

2 c. I bestemmelsene til planen må angis et omfang for videre utbygging i T1, T2 og SP1 da dette er en forutsetning i pbl nr.2. d. Det må stilles krav om reguleringsplan for T1 og T2. e. I område for camping C1 forutsettes at en sone på 20 m nærmest vannet holdes fri for anlegg og bebyggelse ved å vises som LNFR-område. f. I område for varmestove, V2, forutsetter vi at det ikke åpnes for overnatting, kun servering, og at størrelsen settes til maks. 60 m2 BYA. g. Heistrasé S1 kan ikke godkjennes slik den er vist på plankartet av hensyn til automatisk fredet kulturminne. Dersom traseen justeres i tråd med prosjektert trasé fra TaubaneTeknikk på Voss, kan innsigelsen frafalles. 3. Det er nødvendig å arbeide videre med konsekvensutredninger for følgende tema: a. Veg- og trafikksystemet, spesielt parkering og trafikkavvikling i og rundt sentrum b. Vilkår for bevaring /utvikling av stølene, spesielt i T1, T2, SP1 c. Nye byggeområder H3-H7 og V1, konsekvenser for natur/vassdrag og landskapsvirkning d. Hovedturveg rundt Beitotjedn, konsekvenser for natur/vassdrag e. Sammenbinding mot Raudalen, begge alternativ, både konsekvenser for natur, landskap etc. og logistiske og kommersielle forhold. f. Konsekvenser for trafikk og støy gjennom Lykkjegrenda og Beitogrenda pga. massetakene i Lykkjegrenda Fylkesutvalget vil ta stilling til disse spørsmålene når de nødvendige utredningene følger plandokumentet Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Hjalmar Solbjør Ass. fylkesrådmann Vedlegg: 1. Forslag til kommunedelplan for Beitostølsområdet plankart alternativ 1 og 2 2. Notat fra fagenhet kulturvern til regionalenheten Øvrige dokumenter finnes på kommunens hjemmeside: 2

3 SAMMENDRAG Revidert kommunedelplan for Beitostølsområdet erstatter gjeldende kommunedelplan for Beito, Beitostølen og Garli fra 2003 (BBG 2003). Plankartet foreligger i to alternativ hvor det bare er ett element som skiller dem, nemlig gondol fra Beitostølen til Raudalen. Deler av forslaget er ikke gjennomarbeidet på alle punkter, særlig bestemmelsene og konsekvensvurdering er foreløpige. Kommunen signaliserer klart at det blir et nytt offentlig ettersyn senere. Det er grunn til å gi kommunen ros for arbeidet med planen så langt. Planforslaget er ambisiøst når det gjelder mål og tidshorisont, med planreserve for byggeområder for fritidsboliger og boliger på mer enn år. Utfordringene på Beitostølen gjenspeiler på mange måter tre av de fire hovedutfordringene i planstrategien for Oppland : Attraktivitet, klima og miljø, bruk og vern. Kommunen har tatt tak i disse utfordringene og søkt etter gode løsninger. I hovedsak mener vi at planforslaget har riktige hovedgrep for å møte framtida. Planforslaget har ikke kommet langt nok til at kommunen kan egengodkjenne planen etter 1.gangs offentlige ettersyn. Formelt sett innebærer dette at fylkeskommunen har innsigelse til planen slik den foreligger. Dette gjelder særlig arealbruken nordøst for tettbebyggelsen der nye boligområder kommer tett innpå stølsområdene. Bruk og vern av disse nære stølsområdene er noe som må avklares nærmere. For øvrig er det flere tema som må utredes videre, herunder utbyggingsområder/-retning /-omfang for hytter, alpin sammenbinding mot Raudalen, veg- og trafikksystemet, spesielt parkering og trafikkavvikling i og rundt sentrum. SAKSINNSTILLING BAKGRUNN Planprosessen Revidert kommunedelplan for Beitostølsområdet erstatter gjeldende kommunedelplan for Beito, Beitostølen og Garli fra 2003 (BBG 2003). Samtidig er planområdet utvidet kraftig i alle retninger. Plankartet foreligger i to alternativ hvor det bare er ett element som skiller dem, nemlig gondol fra Beitostølen til Raudalen. Deler av forslaget er ikke gjennomarbeidet på alle punkter, særlig bestemmelsene og konsekvensvurdering er foreløpige. Kommunen signaliserer klart at det blir et nytt offentlig ettersyn senere. Kommunen vurderer det likevel slik at forslaget bør legges ut til offentlig ettersyn for å få prøvd hovedgrepene og innhente ny kunnskap og nye merknader før man går videre. Oppstart og planprogram ble sendt ut i desember Planområdet var da vesentlig større i retning sørøst og inkluderte grenda Lidar og åsen Javnberget med tanke på å åpne et nytt utbyggingsområde for alpint. Disse forslagene møtte motstand fra regionale myndigheter og er nå trukket ut av planområdet. Kommunen har hatt en lang og omfattende prosess og har mottatt mange innspill fra befolkningen. Disse er vurdert i forhold til egnethet og konflikter. Det er likevel mange av forslagene til arealbruk som er kommunens egne og ikke basert på innspill. Planforslaget Planforslagets hovedstruktur er slik (sitat planbeskrivelse mars 2010): - Tilrettelegging for utbetring av langrenns- og turvegnettet og aktivitetsområde ved vatn. 3

4 - Bustadområde i sentrum (B4-B5) og inntil eksisterande bustadområde ved sentrum (B1- B3 og B6) - Høve til spreidd bustadbygging i Beito og Lykkja - Sentrumsfunksjonar i sentrum. Fortetting. Tilrettelegging for ski inn, ski ut. - Nytt større alpin- og leiligheitsområde med servicefunksjonar og alpinparkering i Størrtjednlie (A6/L6) sørvest for sentrum, der alpinområda heng saman med sentrum. Hytteområde i utkanten av dette i vest (H3). Tilrettelagt for ski inn, ski ut. - Høve for alpin samanbinding til Rauddalen, med Tåbakke-Blåhøvda som viktig mellomstasjon med alpin (A7) - og store hytteområde (H8-H13) tilrettelagt for ski inn, ski ut. - Trafikken til og frå nye byggeområde kan skje utanom sentrum, langs Beitovegen eller Finntøppvegen. Nye parkeringsplassar fangar opp alle innfartsårer til alpin-områda slik at lite av alpin-parkeringa treng skje i sentrum. - Forlenging av eksisterande hytteområde på sørsida av Rv. 51 mot nordvest (H5-H7). - Alle nye byggeområde skal ha turveg og skiløype inntil - Fjellgrensa i gjeldande kommunedelplan, som skal vere ei langsiktig utbyggingsgrense mot fjellplatået, består. Unntaka er at grensa er endra noko ved båe endane. Utover det som her er nevnt, bør nevnes andre viktige endringer i planen i forhold til gjeldende kommunedelplan (BBG 2003): - Planen er utarbeidet i ht. ny plan- og bygningslov - Omlegging av rv 51 i tunnel forbi sentrum er tatt ut av planen - Nytt næringsområde og massedeponi i området der Beitovegen (fv 288) tar av fra rv Nytt, stort friområde (tidl. LNF) øst for skistadion - Nye områder for massetak og evt. fjelltak i Lykkjegrenda - Ny campingplass C1 ved Øyangen - Innføring av hensynssoner for bevaring av kulturmiljø (fire stølsområder) - Innføring av hensynssoner for bevaring av naturmiljø (tre større områder) FYLKESRÅDMANNENS VURDERING Helheten i planen Det er grunn til å gi kommunen ros for arbeidet med planen så langt. Å ta i bruk ny plan- og bygningslov er krevende og medfører omstilling av måten plankart og skriftlig materiale utformes på. Prosessen har vært omfattende med ekstern og intern referansegrupper, studieturer og visjonsseminar. Målformuleringer er viet stor oppmerksomhet. Det er utarbeidet mange temakart og visualiseringer av ulike skiheiser. Planforslaget er ambisiøst når det gjelder mål og tidshorisont, med planreserve for byggeområder for fritidsboliger og boliger på mer enn år. Utfordringene på Beitostølen gjenspeiler på mange måter tre av de fire hovedutfordringene i planstrategien for Oppland : Attraktivitet, klima og miljø, bruk og vern. Kommunen har tatt tak i disse utfordringene og søkt etter gode løsninger. I hovedsak mener vi at planforslaget har riktige hovedgrep for å møte framtida. På noen punkter har vi kritiske merknader og ber kommunen gjøre justeringer før den videre bearbeiding av planen. Disse punktene blir særskilt beskrevet lenger ned. Planforslaget har ikke kommet langt nok til at kommunen kan egengodkjenne planen etter 1.gangs offentlige ettersyn. Formelt sett innebærer dette at fylkeskommunen har innsigelse til planen slik den foreligger. 4

5 Plandokumentene Planen er utformet som en nokså detaljert kommunedelplan med mange nye byggeområder. Gjeldende reguleringsplaner er vist uten farge (som forskriften sier). I sum gir dette et plankart som er vanskelig å lese hvor mange detaljer blir borte. Det hadde vært enklere å sette seg inn i planen dersom sentrumsområdet hadde vært gjengitt på et eget plankart i større målestokk. Kartgrunnlaget synes dårlig og alle stedsnavn er borte, noe som gjør det tungt å orientere seg mellom tekst og plankart. Noen elementer er blitt helt borte (for eksempel Bamselitjednet og Øbbørtjednet). Det ville vært lettere å vurdere forholdet til Raudalen dersom kartet omfattet de sentrale deler av Raudalen. Planbeskrivelsen er oppdelt mellom to saksframlegg og en enkel konsekvensutredning, noe som gjør det tungt å få oversikt. En samlet planbeskrivelse bør tilstrebes. Konsekvensutredningen mangler analyser av noen tema som vi mener må vurderes nærmere. Dette blir oppsummert til slutt. Planbestemmelsene er oversiktlige og stort sett dekkende, men mangler helt bestemmelser om grønnstruktur. Utviklingsretning for hytter Kommunen har valgt å åpne store nye utbyggingsområder for fritidsboliger (hytter) i to retninger: - nordvestover langs rv 51 mot Garli (H3-H7) i direkte forlengelse av og sammenheng med eksisterende og vedtatte felt - i en ny satellitt ved Tåbakke (H8-H13), ca. 5 km vest for sentrum, i retning alpinanlegget i Raudalen (Vang kommune) Samlet planreserve for hytter er anslått til 22 år. Overkapasiteten er begrunnet med at flere av grunneierne neppe er interessert i utbygging nå. Det er positivt at utviklingen mot Lidar er forlatt etter høringen av planprogrammet. Når Raudalen er bygd opp med et godt alpinanlegg, må det være riktig å bygge videre på denne retningen, selv om Raudalen ligger i nabokommunen Vang. Utbyggingen ved Tåbakke forutsetter trolig store investeringer i alpinanlegg på Blåhøvd/Nørre Høvda og teknisk infrastruktur. Det må satses tungt fra starten for å komme i gang. Byggeområdene for hytter inneholder ikke store konflikter med viktige natur- eller kulturverdier. Alpinanlegget på kollen går delvis inni et område med store naturverdier og kan være krevende å gjennomføre. Det er ikke satt av egne arealer til sentrumsformål ved Tåbakke, slik at alle varer og tjenester er tenkt hentet i Beitostølen sentrum. Denne satelittutbyggingen vil dermed medføre mye bilkjøring. Samtidig er området neppe stort nok til å understøtte en egen dagligvareforretning på kort sikt. Dersom kommunen vil opprettholde forslaget, bør likevel areal for et mindre sentrumsområde avsettes. Utbyggingen i H3-H7 ligger delvis også langt unna sentrum, med de samme konsekvenser for bilkjøring som ved Tåbakke. Disse områdene ser ut til å ligge delvis på myrlendt grunn med mange småbekker. Hvordan dette vil påvirke naturen rundt og bekkesystemet er ikke redegjort for. Det er også grunn til å stile spørsmål ved landskapsvirkningen, i det minste at denne dokumenteres/visualiseres. Det er i samme område vist en hovedturveg rundt Beitotjednet, noe som kan være bra for friluftslivet og særlig for bevegelseshemmede. Vi savner likevel en utredning av konsekvensen for vannet og vassdraget.. De to utbyggingsretningene for hytter ser ut til å være de eneste tilgjengelige på mellomlang sikt, dvs. i planperioden på 12 år. Vi vil rå kommunen til å undersøke og utrede begge alternativ 5

6 ytterligere. Ett aspekt som bør utredes noe mer er de trafikkmessige konsekvensene, særlig for sentrum, der det er et mål å få redusert bilkjøringen. Vil skiheiser og stier påvirke bilkjøringen? Hva er konsekvensen for trafikken i sentrum? Bør det åpnes for hyttebygging i et så stort omfang eller bør videre utbygging av overnatting for reiselivet skje i fritids- og turistformålene? Det er argumenter for og mot begge utbyggingsretninger. Den retningen som ikke velges nå, kan evt. vises som en langsiktig utbyggingsretning, evt. som hensynssone med båndlegging for planlegging. Sammenbinding med Raudalen Planforslaget legges fram med to alternativ for sammenbinding med Raudalen. Alt. 1 viser en transportheis, evt. gondol, (S8) fra Størrtjednlie over en skogkledd ås fram til Tåbakke, en strekning på 2460 m. Traseen er lite eksponert fra sør, men fra riksvegen og hytteområdene i nord er traseen eksponert mot horisont. Alt. 2 viser en gondolbane fra eksisterende alpinanlegg med mellomstasjon ved Størrtjednlie fram til Raudalen, en strekning på 4600 m. Traseen vurderes som konfliktfylt av kommunen, både i forhold til landskap, kulturlandskap og nærføring til hytter og hus, og naturområdene nord for Øyangen. Det er heisselskapet som foreslår alt. 2. Vi savner en grundigere utredning av konsekvensene av de to alternativene, herunder de kommersielle og logistikkmessige momenter. Vi ser klart at Beitostølens alpinprodukt trenger den supplering som Raudalen kan tilby. I dag løses transporten mellom stedene ved en skyttelbuss. En gondol vil ta 13 minutter og vil delvis erstatte ny heis S5 fra Størrtjednlie over rv 51. Vi er usikre på om en sammenbinding via Tåbakke vil fungere i praksis og vi stiller spørsmål ved om det er grunnlag for å åpne enda et alpinområde når Raudalen ligger rett i nærheten med et vesentlig bedre alpintilbud enn Tåbakke vil kunne få. Er alpinanlegget i Blåhøvd/Nørre Høvda en forutsetning for utbygging av hytter i Tåbakke? Dersom man utsetter/velger bort hyttebygging i Tåbakke, har alpinanlegget i Blåhøvd/Nørre Høvda noen berettigelse da? Heis S8 henger primært sammen med en utbygging i Tåbakke og løser neppe behovet for rask transport for dem som bor på Beitostølen til de spennende bakkene i Raudalen. Vi mener at skyttelbusstilbudet bør satses videre på, mens man evt. utreder andre alternativ. Dette spørsmålet må også ses i sammenheng med hvilken profil Beitostølen ønsker å framstå med (jfr. måldiskusjonen). Nye byggeområder i nordøst, H1, B2, B3 og stølsområdene T1 og T2 Planforslaget inneholder to byggeområder for boliger, B2 og B3 samt et nytt hytteområde, H1, i umiddelbar tilknytning til eksisterende boligområder i Stølslie. Hele B2 og deler av B3 ble fremmet som reguleringsplan i I fylkeskommunens uttalelse til reguleringsplan for Stølslie III i oktober 2008 skrev vi: Dersom kommunen ønskjer å leggje til rette for boligbygging i dette området, i strid med overordna plan, vil fageining for regional utvikling sterkt tilrå at planområdet reduserast og at øvre del, B7-B12 takast ut av planen. Vi meiner og at områda HB2- HB7 bør takast ut og vurderast i revidering av kommunedelplanen, dette særleg i høve til stølsområda, og viser til intensjonane i arbeidet med Valdres natur- og kulturpark. Dette arbeidet legg eit stort ansvar på den enkelte kommune til å medvirke til å bevare dei store landbruks- og miljø-kvalitetene som stølsområda representerer. Momenter som lå til grunn for vår uttalelse: - Konflikt med stølsområdene, behov for buffersone - Dokumentasjon av behov for flere boligtomter 6

7 - Vurdering av alternative byggeområder - Behov for grøntarealer og turområder, særlig for barn og unge Planforslaget ble sterkt beskåret etter innsigelse (Fylkesmannen) og bare ca. en tredjedel ble godkjent. Nå foreslås de samme områdene tatt inn igjen i planen og B3 utvides til over dobbel størrelse. Hytteområde H1 er nytt. Kommunen viser at planreserven for boligtomter er 38 år med samme utbyggingstakt som de siste 15 åra. Dette er en svært stor reserve og selv om områdene hadde vært konfliktfrie så hadde dette vært i overkant av hva som er fornuftig å avsette i plan. Alternative boligområder er vist i B4-B5, som ligger nærmere sentrum og i B6, som ligger ned mot Beito. Forslaget innebærer at fjellgrensa flyttes et vesentlig stykke oppover mot fjellet i forhold til gjeldende kommunedelplan. I BBG 2003 går grensa i en diagonal linje som sikrer en visuell sammenheng mellom Heimre Hedalsstølen (T2) og Valstadstølen / Røynisstølen (T1). Utbygging av øvre del av B3 vil bryte denne sammenhengen. Øvre del av B3 ligger i et område i terrenget der stigningen er slakere enn i nedre del, altså på oversiden av en terrengknekk og hvor vegetasjonen er mer sparsommelig. Kommunen skrev i planprogrammet følgende om Heimre Hedalsstølen: Alle konfliktene og effektane av ulike prioriteringar må definerast. Vi må ta stilling til om den samfunnsmessig mest nyttige arealbruken av området er landbruk eller friluftsliv og reiseliv. Kjem vi fram til at landbruk og tradisjonell stølsdrift er viktigast, må vi ta stilling til kor nær vi kan tilrettelegge for ferdsle, kor nær vi kan gå med nye byggeområde og korleis vi elles skjermer stølsdrifta. Kjem vi fram til at friluftsliv og reiseliv er viktigast, inneber det at vi prioriterer ned skjerming av stølane og omsyn til utmarksbeite. Det er då nærliggande at vi tek stilling til lokalisering av kulturbeiteareal og eventuelle bygg for stølsturisme. Dette er en god problemformulering som planforslaget ikke fullt ut besvarer. Spørsmålet om buffersone rundt stølene og gjerdespørsmålet er lite utredet/analysert i dokumentene. Sonen mellom stølene og de utbygde områdene preges i dag av gjengroing og oppstykking med hytter innimellom. Samtidig ser vi at de foreslåtte boligområdene ligger attraktivt til, at de er relativt sentrumsnære og at de har grunneiere som ønsker utbygging til bolig. Fylkesrådmannens foreløpige standpunkt er at gjeldende fjellgrense bør beholdes, dvs. at øvre del av B3 bør tas ut. Dersom de nevnte stølene skal tas vare på som et samlet stølsmiljø bør hensynssonen for bevaring av kulturmiljø utvides slik at Valstadstølen og Røynisstølen inkluderes. Vilkårene for fortsatt støling bør utredes videre, herunder behov for buffersone, gjerding og andre spørsmål i denne sammenheng. Når det gjelder områdene T1 og T2 så åpner forslaget for tilleggsnæring i landbruket (LNFområde med spredt næringsbebyggelse) i form av overnatting, servering og utsalg. Disse stølene ligger svært nær tettbebyggelsen på Beitostølen og har allerede en hel del privathytter innimellom stølene. Dersom det blir noe særlig omfang av den mulige næringsbebyggelsen mener vi at stølene med tida vil stå i fare for å bli en del av tettbebyggelsen. Prosessen vil ta tid, men sluttresultatet kan fort bli at stedet har vokst ytterligere opp mot fjellet (de ligger på ca. 900 moh.). Vi vil tilrå at det i bestemmelsene til planen angis et omfang for videre utbygging da dette er en forutsetning i pbl nr.2. Vi vil også tilrå at det stilles krav om reguleringsplan for T1 og T2. Forslaget om stølsområde SP1 er ført videre fra BBG Også her bør omfang av utbygging spesifiseres. De samme betenkeligheter som er anført for T1 og T2 vil gjelde her, særlig fordi SP1 ligger enda nærmere tettbebyggelsen og ikke er atskilt fra denne med særskilte 7

8 landskapselementer. Ideen om å presentere det ekte stølslivet i en park som er basert på tilflyttede hus kan være god, men krever høy kvalitet og ressursbruk (jfr. Maihaugen). De spørsmålene som vi her har berørt må ses i sammenheng og kommunen må bestemme seg for om man vil etterstrebe en klar avgrensning av tettstedet med det åpne opprinnelige stølsfjellet utenfor, eller om man vil åpne for en utvikling der grensa sakte flyttes ut, jfr. planprogrammet. Skiheis S1 Skiheisen S1 ligg innafor framtidig alpinområde A1. Vest for A1 ligg gravfeltet id Gravfeltet er frå jarnalderen og omfattar to gravhaugar og ei hustuft. Kulturminnet er automatisk freda etter kulturminnelova. Dette arealet ligg inne i gjeldande plan, der det og er foreslått ein trase for skiheis. Skiheisen S1 samsvarer ikkje med traseen som er avsett i gjeldande plan. Ein realisering av S1 vil innebere at skiheisen kjem 36 meter frå avgrensinga av gravfeltet. Via korrespondanse med kommunen har det kome for ein dag at det er aktuelt å bygge heisen etter ein annan trase, jf. figur 1 grøn line. Det vart gjennomført synfaring i området den for å vurdere på dei ulike alternativa. Det er totalt sett uheldig med ein heis i dette området, då uansett heisen vil verte visuelt synleg frå gravfeltet. Dette vil verke forstyrrande for opplevinga av gravfeltet. Når det gjeld dei ulike alternativa har kulturminnestyresmaktene i Oppland fylkeskommune motsegn til S1, slik den er vist planforslaget. Denne vil kome alt for nære gravfeltet og vil verke utilbørleg skjemmande. Alternativet som er illustrert med grøn line, vil bli liggande mindre eksponert i terrenget enn S1. Sjølv om det vil vere synleg frå gravfeltet, vurderer vi at denne traseen ikkje vil vere utilbørleg skjemmande. Kulturminnestyresmaktene meiner det er uheldig med ein heis i dette området, særleg ut i frå omsynet til dei automatisk freda kulturminna ved id Samstundes ligg arealet inne som alpinområde i gjeldande kommunedelplan. Vi vil be fylkesutvalet reise motsegn til S1. Vi har ikkje motsegn til alternativ trase. Vi føreset at traseen vert best mogleg tilpassa terrenget. I den vidare prosessen med konsekvensutgreiing bør ein utgreie konsekvensane for kulturminne og landskap betre enn dei utgreiingane som ligg føre no. Campingplass C1 Det er foreslått et relativt stort område ved Øyangen til campingplass. To av grunneierne protesterer mot forslaget, herunder turveg gjennom området (brev med kopi til OFK). Vi forstår at Beitostølen har et ønske om å utvide tilbudet til fritidsfolket med en campingplass ved vann. Dette vil kunne være attraktivt om sommeren. Om vinteren vil tilbudet trolig være mindre interessant og medføre mye biltrafikk til alpinbakkene. Dersom det kan oppnås enighet med grunneierne, så har vi ikke innvendinger mot at området åpnes. Vi forutsetter at en sone på 20 m nærmest vannet holdes fri for anlegg og bebyggelse ved å vises som LNFR-område. Varmestover V1 og V2 Varmestove V1 ligger i direkte tilknytning til nytt byggeområde H5 og må vurderes sammen med dette (se foran). Varmestove V2 ligger vel 2 km inn i fjellet ovenfor sentrum og skal ikke ha teknisk infrastruktur fram. Vi mener at forslaget ikke treffer begrepet varmestove og innebærer en fare for utvikling av en turistbedrift. Vi vil tilrå at det ikke åpnes for overnatting, kun servering, og at størrelsen settes til maks. 60 m2 BYA (i stedet for 200 m2 BYA). Formålet kan like gjerne være spredt næringsbebyggelse i LNFR-område som byggeområde for fritids- og turistformål. 8

9 Merknader til enkelte bestemmelser Begrepet ferie og fritidsområder brukes noen steder. Dette skal være fritids- og turistformål, i hht. pbl 11-7 nr. 1. Byggeskikk: Henvisningen til Byggeskikkrettleiar for Valdres er god. Vi vil tilrå at setningene: Stilen på bygg skal vere tradisjonell med saltak og tre som dominerande bygningsmateriale. og Fargen skal vere mørk brun eller mørk grå. bør modifiseres noe, særlig sett i lys av setningen i samme avsnitt som tilrår en mer minimalistisk stil. Byggeskikkrettlederen gir gode og fleksible retningslinjer for disse spørsmålene, som peker på de fire forholdene som er avgjørende: terrengtilpasning, volum, høyde og farger, mens stilistiske spørsmål holdes mer åpent. Punktet om universell utforming bør stå som en generell bestemmelse for alle formål. For LNF-områdene bør det være henvisning til retningslinjene for dispensasjonsbehandling i stølsområdene (vedtak i komm.styret ) og /eller egne retningslinjer som tas inn her (som i BBG 2003). Punkt om LNF-område for spredt boligbygging bør også ha med næringsbygg i overskriften. Kommunen bør her vurdere om det skal være begrensninger på type næring ved at overnattingsbedrifter ikke bør tillates, om disse bør lokaliseres til de mer sentrale, planlagte områdene. Vi savner som nevnt før bestemmelser om grønnstrukturen (friområder, parker, turdrag). FYLKESRÅDMANNENS TILRÅDNING Se forslag til vedtak. 9