KOLLEKTIVPRIORITERING ROALDS AMUNDSENS GATE TRAFIKKPLAN SANDNES KOMMUNE REF. NO

Transkript

1 KOLLEKTIVPRIORITERING ROALDS AMUNDSENS GATE TRAFIKKPLAN SANDNES KOMMUNE REF. NO

2 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Målet med trafikkplanen Dagens utfordringer Metode og prosess Prinsipper for tilnærming 4 2. TRAFIKKPLAN 2.1 Konsept Plassering og utforming av bussholdeplasser Trafikksikkerhet / trafikale tiltak Fart / Hastighet Veistenging Forkjørsvei Plassering og utforming av fotgjengerfelt Trafikkøyer Vegbredde Fortaubredde Parkering Belysning Materialer Beplantning Overvannshåndering SKILTPLAN 3.1 Hva viser skiltplanen Øvrig skilting OPPSUMMERING Vedlegg Foreløpig oversiktsplan, målestokk 1:2000 Foreløpige planer, målestokk 1:200 TRAFIKKPLAN 2

3 FORORD Rambøll har på bestilling fra Sandnes kommune utarbeidet en trafikkplan i forbindelse med prosjektet «Kollektivprioritering Roald Amundsens gate». Denne er grunnlag for behandling av trafikksikringstiltak. Gatens rolle som kollektivakse er tenkt forbedret. Dette skal skje ved økt buss frekvens, bedre kvalitet på stoppesteder, prioritering av buss gjennom løsninger som gir bedre komfort for reisende, og bedre fremkommelighet. Det er videre ønskelig å gjøre gaten mindre attraktiv for gjennomgående trafikk, samt forbedre bomiljøet for eksisterende bebyggelse. Dagens situasjon Bussen kjører midt i veien, bilen holder parkert langs kanten, det er fortau på begge sider. 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Byområdet Nordjæren har fått en 4-årig avtale om belønningsmidler med hovedmålsetting å øke antall reisende med kollektive reisemidler, samt å styrke fotgjengere / sykling. Dette for å redusere bilbruken i området. Roald Amundsens gate anses å være det viktigste prosjektet i belønningsordningen i Sandnes kommune Prosjektets overordnede mål - Sikre bedre fremkommelighet for buss - Sikre bedre komfortnivå for bussreisende mht redusert bremsing og svingebevegelser - Sikre bedre stopp-kvalitet mht universell utforming, bordinghøyde, buss-skur, informasjon osv. - Skape en tryggere vei, spesielt for myke trafikanter. - Skape et bedre bomiljø for de som bor langs gaten. F.eks. med innslag av gatetrær - Løfte bymiljøet langs gaten, for eksempel med tre beplantning, materialer med høy kvalitet, og ny gatebelysning - God design og effektiv og sensitiv implementering. Her blir etappevis bygging et eksempel, samt god informasjon - Prosjekt skal gjennomføres innenfor en bestemt budsjettramme og derfor må omfang bli utviklet gjennom en prosess som gir en presis definering og prioritering av innholdet - Rask og effektiv gjennomføring samt minst mulig forstyrrelse av dagens busstilbud. Hvor dagens busstilbud må ha midlertidig omkjøring, må dette blir gjort og publisert godt i media, og vise tydelig at de bussreisende blir ivaretatto 1.2 MÅLET MED TRAFIKKPLANEN Arbeidet med trafikkplanen består i en gjennomgang av metode og prosess, en beskrivelse av konseptet og en beskrivelse av alle tiltak. Trafikkplanen skal brukes i den videre godkjenningsprosessen for trafikksikre tiltak. TRAFIKKPLAN 3

4 1.2.1 Dagens utfordringer - Dårlig fremkommelighet for kollektivtransport - Vanskelig for to busser å kjøre forbi hverandre på deler av strekningen - Dårlige forhold for kollektivreisende med tanke på universell tilgjengelighet - Manglende bomiljø og trivsel pga. trafikken - Tilfeldig parkering i gaten 1.3 METODE OG PROSESS Vi har delt våre arbeider inn i flere forløp; registrering og analyse, konseptutvikling/skissering, kostnadskalkyle og anbud. Ethvert oppdrag begynner med en befaring og registrering av eksisterende forhold. Hva fungerer, hva må oppgraderes. I dette tilfellet har vi registrert parkeringsforhold, antall parkerte biler (registerert over flere forskjellige dager og på forskjellige tidspunkter av døgnet), plassering av bussholdeplasser, plassering av fotgjengerfelt, skilting, belysning osv. Gjennom hele forløpet er dialog med grunneiere og andre berørte parter veldig viktig. Dette for å få avdekket eventuelle forhold samt sikre at flest mulig får et tilhørigshetsforhold til prosjektet. Sistnevnte vil, viser erfaring og undersøkelser, sikre at prosjektet blir tatt bedre imot og lettere blir implementert som del av hverdagen for beboere og brukere. Rambølls prosjektteam har bestått av en oppdragsleder, landskapsarkitekter, veiplanleggere og VA-ingeniører Prinsipper for tilnærming - Løsningen må bli et klokt kompromiss. Dvs at man ikke vil rasere gaten, samt at innløsning av eiendom og utvidelse av gate er uønskelig og søkes unngått - Beboermedvirkning - Prosjektet skal påvirke sikkerhet og trivsel i gaten, samtidig med at bussreisende erfarer et betydelig forbedret tilbud - Lokalisering og avstand av bussholdeplass skal vurderes og det skal skje i forhold til: Fremkommelighet for buss. Tilgjengelighet / plasskrav til holdeplass. Best mulig integrasjon i gaterom og med hensyn til naboer - Prioritering av sikkerhet for myke trafikanter gjennom fotgjengerfelt og tilstrekkelig fortau - Prosjektet skal håndtere gateløftet på en helhetlig måte når det gjelder design og identitet - Buss skal brukes som middel for å påvirke annen trafikk på en måte som blir positiv for både buss-fremkommelighet og for sikkerhet, miljø og trivsel i gaten Dagens situasjon Huse nær veien, parkerte biler, små plasser for opphold, fotgjengerfelter. TRAFIKKPLAN 4

5 2. TRAFIKKPLAN DELSTREKNING 1 DELSTREKNING 2 DELSTREKNING KONSEPT Roald Amundsens gate er ca 1,7 km lang. Prosjektområdet deles i tre delstrekninger, da opparbeidelsesomfanget er litt forskjellig for de enkelte delstrekninger. Kartet vises de tre delstrekninger som Roald Amundsens gate deles inn i. Delstrekning 1 får en generell oppgradering av bussholdeplasser og fortau samt markering av noen parkeringsplasser. Oppstramning av krysset med Vinkelgate. Delstrekning 2 får en generell oppgradering av bussholdeplasser og fortau, markering av så mange parkeringsplasser som mulig samt stenging av noen sidegater. For delstrekning 3 må det utarbeides en egen reguleringsplan, det vil skje en generell oppgradering av bussholdeplasser og fortau, det vil ikke bli parkering i gaten på dette delstrekket samt at det arbeides med ankomst til hotell og industritomt. Likeledes omfatter denne delstrekningen samarbeid med Statens Vegvesen og konsulenter ifm. plassering av bomstasjon. Beplantningsvolumen brukes gjennom hele gaten til å skape trivsel og til å være trafikkale sikringstiltak. Der fortauet på østsiden er bredt, plasseres det plantefelter innerst langs kanten, som vil bety at bevegelsen ikke er rett frem, men svinger inn og ut. Med dette vil syklister, som sykler på fortauet, være mer oppmerksomme på de gående. Og forhåpentlig oppfordre til at det sykles på veien. TRAFIKKPLAN 5

6 Overordnet endres det ikke på gatens geometri. Gatens prinsippsnitt blir som følger: Beboerne som ligger øst for gaten, sikres - med plassering av parkering i vestsiden av gaten - en luftighet rett foran sin inngangsdør. Parkeringssonen, 2 meter bred, blir samtidig en møbleringssone. Her kan det etablere bussholdeplass, beplantningsfelter osv. Med konseptet beholdes gatens karakter og snitt som i dag. Forholdsvis mange høye murer og/eller fasader langs gaterommets vestre side gjør at man orienterer seg mot øst, hvor husene er lavere og himlen større. Mellom husene og gjennom sidegatene er det flott utsikt til det store landskapsrommet med Gandsfjorden som hovedelement. TRAFIKKPLAN 6

7 2.2 PLASSERING OG UTFORMING AV BUSSHOLDEPLASSER Dagens situasjon omfatter 5 bussholdeplasser - med stopp på begge sider av veien. Med oppgraderingen av Roald Amundsens gate til kollektivprioriteringsgate blir det fortsatt 5 bussholdeplasser på begge sider av veien. Det er mellom 350 og 500 m mellom de enkelte busstoppene. Hver bussholdeplass får et busskur med integrert sanntidsinformasjon. Det settes ny kantstein, universell utforming tilføres og belysningen forbedres med tanke på funksjon og sikkerhet. 2.3 TRAFIKKSIKKERHET / TRAFIKALE TILTAK Det er flere elementer i dagens situasjon, som kan - og må - oppgraderes ifm. endring av gaten til kollektivprioritering. Fart, veistenging, belysning av fotgjengerfelter og holdeplasser, forkjørsrett, plassering av fotgjengerfelt og trafikkøyer er noen av tiltakene. Foruten dette er det viktig at bomiljøet med trivsel som hovedtema vektes høyt. Med en sikring av ovennevnte elementer oppnås en situasjon som er med til å styrke kollektivprioriteringen i Roald Amundsens gate Fart / Hastighet I dag er det 40 km/t i hele strekningen. Det har gjennom arbeidsprosessen vært diskutert frem og tilbake fordeler og ulemper ved denne hastigheten. Det har ikke vært gjort presise målinger på hvor fort (eller langsomt) dagens bilister kjører i Roald Amundsens gate, men det er ingen tvil om at det er fortere enn 40 km/t til tross for de mange sidegater, som har forkjørsrett. Bussene kjører også umiddelbart mer enn tillatt hastighet, sannsynligvis for å innhente evt. tapt tidsplan. Etter flere runder har vi valgt å fastholde hastigheten med 40 km/t gjennom hele gaten. Dette blant annet for å sikre at bussenes tidsplaner ikke må endres og da det er en vanlig hastighet i byene. Det har også vært vurdert mulighet for fastdempende tiltak, slik fartsputer og konkludert at vi med grep som at gaten er 6,5 m bred, veistening og trafikkøyer oppnår en tilfredsstillende fartsredusering Veistenging Som et sikkerhetstiltak og ikke minst for å prioritere fremkommeligheten for bussene foreslås flere sideveier å stenges. Det gjelder Maudalsgata, Bakkegata og Nordre Markvei/Slynggata. TRAFIKKPLAN 7

8 Veiene stenges dels for å øke fremkommeligheten for bussen og dels for å sikre gående. Bakkegata og Nordre Markvei er bratte opp mot Roald Amundsens gate, noe som gir dårlig sikt og skaper en usikkerhet ved utkjøring på Roald Amundsens gate. Ved to førstnevnte gater integreres bussholdeplassene i den eksisterende sidegate samtidig med at det sikres tilkomst for gående og syklister. De små nye plassene opparbeides med tanke på trivsel og miljø. Det har vært vurdert alternativ kjøremønster/-rutine rundt i området; noe som vi mener er enkelt å få til uten å være til ulempe for hverken beboere eller besøkende. Ytterligere er denne trafikkplanen med i behandlingen for godkjennigen av trafikksik-ringstiltakene Forkjørsvei Forkjørsvei, vei hvor trafikken på sidevei eller kryssende vei har vikeplikt. Forkjørsrett og vikeplikt kan også etableres i et enkelt kryss. Forkjørsvei angis ved veitrafikkskilt «Forkjørsvei» der vedkommende veistrekning begynner, eller foran krysset. Skiltet gjelder til det blir opphevet ved oppsatt skilt «Slutt på forkjørsvei» eller skilt «Vikeplikt» eller «Stopp». Store norske leksikon Alle sideveiene til Roald Amundsens gate har i dag forkjørsrett. Dette er med til dels å forsinke kollektivtrafikken og dels skape et usikkerhetsmoment for især de myke trafikanter. Med fokus på kollektivtrafikken har vi gjort Roald Amundsens gate til en forkjørsvei. Sammen med fartsdempende tiltak mener vi dette vil før til forbedret trafikksikkerhet Plassering og utforming av fotgjengerfelt Plassering av eksisterende fotgjengerfelt opprettholdes i størst mulig grad, da de ligger i naturlige forbindelsesårer, som sikrer be-vegelse på tvers av Roald Amundsens gate. Nye overganger etableres hvor det vurderes som nødvendig. Med fokus på de myke trafikantene og trafikksikkerhet oppgraderes alle fotgjengerfelt med ny termoplastoppstripning foruten universell utforming med oppmerksomhetsfelter, ledelinjer og økt belysning. I tillegg vil alle krysningspunkter få forsterket belysning noe som er et trafikksikkerthetstiltak i seg selv. TRAFIKKPLAN 8

9 I forbindelse med bussholdeplassene er det flere måter å sikre fotgjengene idet de krysser veien. Det kan være med et vanlig stripete fotgjengerfelt i nær tilknytning til bussholdeplassen eller det kan skje ved opparbeidelse av et vrimleareal i veibanen der to bussholde-plasser er plassert rett overfor hverandre Trafikkøyer Med innføring av beplantede trafikkøyer gis Roald Amundsens gate en ny identitet. Beplantning i veibanen er med til å øke trivsel og minske uttrykket det grå gaterommet. Trafikkøyer tilføres i gaten der det er behov for dels å sikre fotgjengerne og dels for å styre trafikken om veibredden er bredere enn 6,5 m. I begge ender av Roald Amundsens gate vil trafikkøyen bli en form for port/inngang til Roald Amundsens gate. En ny velkomst. 2.4 VEIBREDDE Roald Amundsens gate er i dag ca 11 m bred. Denne bredde inkluderer fortau på begge sider, kjørevei og parkering på vestsiden av gaten. Veibredden fastsettes til 6,5 m i del 2 og markeres/angis av kantstein i øst og et bånd av smågatestein i vest som overgang til parkering. I del 1 og del 3 svinger veibredden mellom 6,5 og eksisterende. 2.5 FORTAUSBREDDE Sandnes kommune har som prinsipp at alle fortauer må være minst 2,5 m bredde med bakgrunn i universell utforming. Roald Amundsens gate ligger akkurat utenfor det som defineres som Sandnes sentrum og dog så nært at det er ønskelig at fortauene i gaten er 2,5 m brede i det omfang det er mulig. Fortauene i gaten i dag er ca. 1,8 meter på vestsiden og mellom 0,9 og 2 meter på østsiden. Roald Amundsens gate sett mot nord Et vanlig tverrsnitt gjennom gaten. Dagens kantstein og gatens materialitet. Med dagens tverrsnitt i gaten, minstekrav til veibredde, murer og fasader helt ut til gaten samt inngangstrapper, er det ikke mulig å oppnå full ønsket fortausbredde på begge sider av gaten. Som prinsipp beholdes kantsteinens plassering i størst mulig grad der den er i dag. Alle nye fortau opparbeides med 2,5 m bredde. For å få flest mulige parkeringsplasser beholdt, vil fortauet på vestsiden i ca. 100 m i delstrekning 2 bli ned til 1,6 m bredt. Med parkering som overgang til veien sikres den gående mot ikke å gå for nært veien. TRAFIKKPLAN 9

10 2.6 PARKERING Som en del av analysen ble det registrert hvor, og hvor mange biler som parkerer i gaten foruten hvilke eiendommer som har tilgang til parkering på egen tomt. Det er tydelig at det er behov for et stort antall parkeringsplasser i gaten, hvilket er søkt oppfylt uten å gå på kompromis med kollektivprioriteringen og trivselsaspektet i gaten. Dagens parallellparkering opprettholdes og markeres. Markeringen vil både skje i overgangen mellom kjørevei og parkering samt mellom de enkelte p-plassene. Følgende antall p-plasser oppnås med oppgradering av Roald Amundsens gate til kollektivprioritering: Delstrekning 1 hadde ca 19 p-plasser og får 20 p-plasser. Delstrekning 1 hadde ca 47 p-plasser og får 40 p-plasser. I delstrekning 3 er det ikke registrert noen parkerte biler i gaten, hvorfor det heller ikke legges til rette for noen i fremtiden. I del 1 legges frisiktssoner i henhold til Vegnorm for Nordjæren til grunn for plassering av parkeringspplassene. I del 2 legges trafikkreglene med 5 meter fra avkjørsel kryss til grunn for plassering av parkeringene. 2.7 BELYSNING Belysning i gater og byrom har både en funksjonalitet så vel som å være identitetsskapende. Gatenelysningen i Roald Amundsens gate antas å bli skiftet på hele strekningen. Det er idag oppstilt høye master på vestsiden av gaten. Disse gir funksjonell belysning i hele gaten og skaper en kontinuitet. Plassering av disse og antall bevares, med unntak av de som i dag står langs kantsteinen. Disse flyttes inn til mur/kant. Alle mastene skiftes ut. Alle fotgjengerfeltene skal lyses opp for å skape en trygghet for brukerne. Bussholdeplassene vil dels få belysning i busskurene og dels økt funksjonell belysning i nærområdet av holdeplassen. Armaturvalg, plassering og lysintensitet vil skje i samråd med Lyse. TRAFIKKPLAN 10

11 KOLLEKTIVPRIORITERING ROALD AMUNDSENS GATE 2.8 MATERIALER Det er søkt en enkelthet i materialvalget som er i samsvar med kommunens designmanual i størst mulig omfang. Kjørebane og parkering opparbeides fortsatt med asfalt. Kantstein i granitt. Eksisterende gjenbrukes i det omfang det er mulig. Langs fortauet delstrekning 2 i øst settes platekantstein. Fortau mot vest opparbeides med asfalt, mens fortauet i øst opparbeides med kjøresterke betongheller. Mellom kjørebane og parkering settes tre rad med smågatestein. Parkeringsplassene markeres med termoplast. For inventar, så som belysningsarmaturer og benker, brukes Sandnes kommunes RAL-farge. 2.9 BEPLANTNING Beplantningen, omfattende trær, lave busker og bunndekke, er tilført gaterommet med tanke på trivsel og miljø. Det velges planter som er robuste, som gir en variasjon gjennom året med løv og blomstring og som kan motstå fremtidens økte mengde regn. Plantene må også kunne tåle salt og ha lave driftskostnader. Det er valgt søyletrær i gaten. Med sin smale krone vil de dels begrønne gaterommet uten å være til sjenanse for trafikken, beboerne og deres utsikt. Plassering av trær er gjort med tanke på utsikt og i forhold til dagens ledningsnett under bakken. Kombinasjonen av søyletrær og bunndekkende beplantning tilfredsstiller krav til beplantning i frisiktssoner. Beplantningen i regnbeddene er valgt ut fra å kunne tåle perioder med tanke på både tørke og stående vann. Det er utarbeidet en egen planteliste, som tilfredsstiller ovenstående krav. Plantelisten er godkjent av kommunen. TRAFIKKPLAN 11

12 2.10 OVERVANNSHÅNDTERING Dagens situasjon med tverrfall på veien til sluk opprettholdes. Slukene plasseres rett ved siden av kantsteinen i begge sider av gaten. Det er også et ønske med åpen overvannshåndtering. Dette oppnås med regnbedd plassert i parkeringssonen. Regnbeddet kantes av kantstein, som har en liten avstand imellom seg, slik at vannet kan renne inn i beddet. Disse opparbeides som forsinkelsesbassenger med tanke på oppbygging så vel som at vannet har mulighet for å løpe ut igjen om det skulle bli flom. TRAFIKKPLAN 12

13 3. SKILTPLAN Det skal utarbeides skiltplan for hele Roald Amundsens gate. 3.1 Hva viser skiltplanen Skiltplanen viser både eksisterende og ny skilting iht. krav. Skiltplan vedlegges ikke da den vil bli behandlet i henhold til gjeldende krav fra Statens Vegvesen. 3.2 Øvrig skilting I begge ender av Roald Amundsens gate oppsettes det skilt, som byr velkommen til gaten. En form for gateway / inngangsport. På Roald Amundsens plass (der nordligste bussholdeplass i dag er) oppsettes det et informasjonsskilt om Roald Amundsens og et skilt om hva man ser ut på. 4. OPPSUMMERING Med trafikkplanen har tiltakene for Roald Amundsens gate blitt gjennomgått. Trafikkplanen skal underbygge argumentasjon for trafikksikringstiltakene og holdeplassutbedringen som har blitt gjort og brukes i den videre godkjenningsprosessen. Med oppgraderingen av Roald Amundsens gate til kollektivprioritering legges til rette for bedre sikkerhet, tilgjengelighet, universell utforming, trivsel og komfort, for økt arbeidsforhold og bedre kollektive tilbud. TRAFIKKPLAN 13

14