Brukerhåndbok. Kompas 7.0. Jon Erik Lindberg, Cowi AS

Transkript

1 Brukerhåndbok Kompas 7.0 Jon Erik Lindberg, Cowi AS

2 Brukerhåndbok: Kompas 7.0 av Jon Erik Lindberg Copyright 2004 Cowi AS Abstract Kompas er kommunenes plan- og analysesystem. Kompas er utviklet av og for planleggere med vekt på brukervennlighet, fleksibilitet og kostnads-effektivitet. Med Kompas 7.0 foreligger en totalt renovert Kompas-modell på en helt ny utviklingsplattform. Det er lagt vekt på at Kompas skal være mye enklere å bruke, og at designet skal gi muligheter for fleksible tilpasninger og utvidelser. Dokumentet beskriver hvordan man bruker versjon 7.0 av Kompas.

3

4

5 Innholdsfortegnelse Innledning... xi 1. Oversikt over Kompas Kompas og modeller Oppstart og avslutning Region-inndelinger Nye regioner Nye plansoner Nye boligfelt Nytt prosjekt Modellbildet Datasett-bildet Avansert Innstillinger Graf Beregningsalternativ Åpne prosjekt Lagre/slette prosjekt Aldersgrupper Flyttedata Prosjekt Innstillinger Estimeringsperioder Rekalkulering Redigere modell Hjelp Modell-dokumentasjon Statistikk Fordelingsnøkler (steg 01) Demografi, status (steg 02) Folkemengdens bevegelse (steg 03) Detaljerte demografiske endringer (steg 04) Frekvenssett (steg 05) Boligmarked (steg 06) Arbeidsmarked (steg 07) Naturlig framskrivning Aggregering av folkemengde til plansoner (steg 01) Aldring av folkemengden (steg 02) Nivåfaktor fødte (steg 03) Fødte (steg 04) Nivåfaktor døde (steg 05) Døde (steg 06) Tilbudsbasert modell Se naturlig framskrivning (steg 01-06) Aggregering av boligmengde til plansoner (steg 07) Boligavgang (steg 08) Boligbygging (steg 09) Boligomsetning (steg 10) Ekstern utflytting i estimeringsperioden (steg 11) Ekstern utflytting (steg 12) Målstyring ekstern nettoflytting (steg 13) Ekstern nettoflytting og ekstern innflytting, sone (steg 14) Boligbehov (steg 15) Boligbyggebehov (steg 16) Sonevis intern boliginnflytting (steg 17) Sonevis intern boligutflytting (steg 18)...82 v

6 Netto intern boligflytting (steg 19) Oppdatering av folkemengde (steg 20) Oppsummering - Status og bevegelser (steg 21) Nøkkeltall (steg 22) Trendflyttings-modell Se naturlig framskrivning (steg 01-06) Se tilbudsmodellen (steg 07-09) Aggregering av grunnkrets-flytting til plansoner (steg 10) Ekstern overordnet flytting (steg 11) Målstyring ekstern nettoflytting (steg 12) Ekstern innflytting, overordnet (steg 13) Intern utflytting (steg 14) Innflytting til nybygging (steg 15) Flyttepott og innflytting til eksisterende boligmengde (steg 16) Oppdatering av folkemengde (steg 17) Kompas 6.1 og Kompas A. Navigering...97 B. Importering...99 C. Statistikk i Kompas D. Betingelser E. Ordliste F. Ideer framover vi

7 Figuroversikt 1.1. Kompas - et system for optimal planlegging Kompas - forenklet datamodell Oppstartsbilde Menylinje Hovedstrukturen i Kompas Opprette regioner Nye regioner Velg kommune Nye plansoner Opprette en plansone Oversikt over plansoneinndelingen Nye boligfelt Nytt modell-prosjekt Nytt statistikk-prosjekt Vise prosjekt Redigere datasett Avansert visning av datasett - tabell Avanserte innstilling for tabell og graf Avansert - grafisk presentasjon Graf-eksempel: Fødsels-frekvenser Graf-eksempel: Befolkningspyramide Graf-ekesempel: Indeks Grafmeny Customization Dialog Endring av graf-stiler Beregningsalternativ Beregningsalternativ og dataalternativ Åpne prosjekt Aldersgrupper - åpningsbilde System-definert aldersgruppe Gi navn til aldersgruppe-inndeling Definere alders-intervall for en aldersgruppe Prosjekt-bildet Instillinger - generelt Inntillinger - Presentasjon Estimeringsperioder, startbildet Tegnforklaring Aggregering av folkemengde Aldring av folkemengden Nivåfaktoren for fødte Beregning av fødte Nivåfaktor for døde Beregning av døde Aggregering av boligmengde Boligavgang Boligbygging Boligomsetning Estimering av ekstern utflytting Ekstern utflytting Målstyring av ekstern nettoflytting Ekstern nettoflytting og ekstern innflytting Boligbehov Boligbyggebehov Intern boliginnflytting Intern boligutflytting Netto intern boligflytting...84 vii

8 Oppdatert folkemengde Oppsummering Nøkkeltall Aggregering av flytting Ekstern flytting Målstyring ekstern nettoflytting Ekstern innflytting Intern utflytting Innflytting til nybygging Flyttepott Oppdatering av folkemengde...94 viii

9 Tabelloversikt A.1. Navigering med mus og kontrolltaster...98 C.1. Demografi C.2. Boligmarked C.3. Arbeidsmarked C.4. Levekår (opsjon) ix

10 x

11 Innledning Kompas er kommunenes plan- og analysesystem. Kompas er utviklet av og for planleggere med vekt på brukervennlighet, fleksibilitet og kostnads-effektivitet. Med Kompas 7.0 foreligger en totalt renovert Kompas-modell på en helt ny utviklingsplattform. Det er lagt vekt på at Kompas skal være mye enklere å bruke, og at designet skal gi muligheter for fleksible tilpasninger og utvidelser. Utviklingsarbeidet har vært finansiert ved frivillige bidrag fra kommunene, de ordinære vedlikeholdsinntektene for eksisterende Kompas-versjon samt bidrag fra Husbanken. Av ny funksjonalitet kan nevnes: Et helt nytt brukergrensesnitt hvor hovedideen er å synliggjøre modellene steg for steg for brukeren Muligheter for fleksible plansoner på tvers av administrative grenser En modell-editor som gjør det enkelt å definere helt nye modeller eller endre eksisterende modeller Standard-innstillinger som gjør det enkelt å kjøre modellen og få ut resultater. Brukerstyrte innstillinger kan gjøres i etterkant Grafiske visninger av statistikk og resultater fra prognosekjøringer Klipp/lim til og fra andre applikasjoner og integrasjon mot PC-Axis Pivotering av tabeller Fleksibel datamodell med støtte for geografiske data på alle nivåer, inkludert punktdata Muligheter for avanserte GIS-løsninger, rapportgenerator og data-utforsking via Norgit Cafe Utgaver og konvensjoner Brukerhåndboken foreligger både i en html-utgave og en pdf-utgave. Html-utgaven vil kunne leses av alle standard nettlesere. For å lese pdf-utgaven må du ha Acrobat Reader, som kan hentes her: [ I brukerhåndboken vil du kunne se en del standard-symboler (pdf) eller standard-tekst (html), slik som: Tips Dette er et brukertips Notat Dette bør du notere deg Advarsel xi

12 Dette er en advarsel Obs Dette er en melding om at du kanskje bør tenke deg om I html-utgaven vil alle referanser og henvisninger framstå som klikkbare, lenkede tekster. I pdf-utgaven er det ikke mulig å navigere mellom slike henvisninger. Her vil lenker til eksterne dokumenter framkomme som [ mens dokument-interne lenker ikke vil være synlige. Det anbefales å bruke html-utgaven hvis man ønsker full hypertekstfunksjonalitet, mens pdf-utgaven egner seg som utskrift og fortløpende lesning. Tips I html-utgaven vil figurene kunne være små. Hvis du bruker Opera (fra 7.x-utgaven), vil du kunne forstørre figurene ved å zoome (trykk + og - på tastaturet) eller du kan åpne en figur ved å høyreklikke på musen. xii

13 Kapittel 1. Oversikt over Kompas Det regionale og lokale administrative nivået er i sterk endring. På den ene siden presses administrasjonen fra befolkningen av krav om bedre tjenester. På den andre siden stiller staten økte krav til effektivisering, rapportering, utvidet tjenesteproduksjon og krav til kvalitet i tjenestene. Kompas er utviklet av og for planleggere, og har et innhold som er tilpasset konkrete planoppgaver og tilhørende utfordringer kommunene står overfor. Et sentralt siktemål med kommunal planlegging vil være i størst mulig grad å tilpasse framtidens tjenestetilbud til befolkningens behov. Befolkningsprognoser er et viktig redskap for å framskrive målgruppene for de kommunale tjenestene. Disse sammenhengene kan overordnet bli skissert slik: Figur 1.1. Kompas - et system for optimal planlegging Kompas omfatter relevant statistikk for grunnkretser og kommunen totalt. Man kan her finne befolkningsdata, boligdata, data om næringsliv/arbeidsmarked og levekårsdata. Basert på statistikk og egne planforutsetninger (for eksempel planlagt boligbygging og målsatt befolkningsvekst) kan du utarbeide prognoser for plansoner og kommunen totalt. Plansonene etableres ut fra valgfrie sammenstillinger av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser eller andre områder for tjenesteproduksjon. Prognoseresultatene kan benyttes ved analyser av blant annet skolekapasitet og andre tjenester, og har på denne måten relevans for kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del (handlingsplan/økonomiplan). Kompas er utviklet av Interconsult Norgit AS i samarbeid med SINTEF (på modellsiden) og kommunene (med hensyn til innhold og funksjonalitet). En egen brukerforening, Kompas-Forum, gir innspill til videreutvikling av systemet. KompasForum samarbeider med Pandagruppen blant annet for å påvirke innhold og utforming i statististikk-grunnlaget og egenskapene ved modellene, og for planlegging og gjennomføring av felles fagseminarer. Kompas er etterfølgeren til KOMPLAN, som var en stormaskin-basert løsning i regi av KDØ. Det PC-baserte Kompas-systemet ble etablert i 1993 gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Norgit, Interconsult, SINTEF, IBM, Fredrikstad kommune og Rygge kommune med støtte fra SND. Kompas er siden videreutviklet i flere versjoner på samme hovedplattform. Kompas-Forum har lenge hatt ønsker om viktige modellforbedringer i form av en trendflyttingsmodell. En gjennomføring av denne modelltypen krevde en større omlegging av hele Kompas-systemet. Den foreliggende versjonen er resultatet av en 1

14 total systemomlegging, og har gitt en plattform for enklere vedlikehold og videreutvikling. Ikke minst er brukergrensesnittet modernisert og mye enklere. I en tid hvor det oppfordres til interkommunalt samarbeid og eventuelt til sammenslåing av kommuner, er det en vesentlig endring at det med denne versjonen er fleksible muligheter til analyser på tvers av administrative grenser. Dette hovedløftet har blitt mulig ved frivillige bidrag fra enkeltkommuner, bidrag fra Kompas-Forum, prosjektstøtte fra Husbanken og egeninnsats i Interconsult Norgit. Terskelen for å bruke Kompas er nå betraktelig lavere enn tidligere. Det innebærer at du i større grad kan konsentrere deg om de planfaglige oppgavene. Du vil også kunne avlevere raske ad hoc-presentasjoner til politikerne og endre foutsetninger onthe-fly. Ved å bruke Kompas aktivt vil du etterhvert utvikle en bedre forståelse for de demografiske utviklingstrekkene som påvirker din kommune, og du vil bli bedre istand til å planlegge på lang sikt. Du vil sikkert også oppleve at de prognosene du la til grunn ikke nødvendigvis treffer, men du vil kunne forklare avvikene og bli bedre istand til å ta hensyn til dette ved reviderte prognoser. Du vil komme inn i en positiv læringskurve hvor du aktivt kan forbedre din lokalkunnskap og demografiske kompetanse. Og den kommunen du jobber for vil spare masse penger. Lykke til! 2

15 Kapittel 2. Kompas og modeller På overordnet nivå kan vi enkelt beskrive Kompas som en modell som håndterer disse prosessene: Aldring: Boliger og folkemengde aldres for hvert år som går. Tilvekst: Boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn Avgang: Boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut. For å håndtere dette, er det spesifisert mer eller mindre kompliserte matematiske sammenhenger. Disse sammenhengene er alltid på formen: Figur 2.1. Kompas - forenklet datamodell Inndata vil enten være statistiske grunnlagsdata, inngitte planforutsetninger eller resultater fra forrige års beregning. De statistiske grunnlagsdata har visse egenskaper som kan grupperes i to hovedformer: 1. Tilstandsdata (status per et gitt tidspunkt). Dette kan for eksempel være "Folkemengden per 31.12" eller "boligmengde per " 2. Periodedata/endringsdata (endringer mellom to tidspunkt). Dette kan for eksempel være "fødte 1991" eller "boligbygging 1995". Behandling vil være det matematiske regelverket som beskriver hvordan gitte inndata skal håndteres. Resultat vil være ferdig utregning av gitte inndata kombinert med gitte behandlingsregler. I mange tilfeller vil periodedata/endringsdata gi grunnlag for definering av et sett med frekvenser eller sannsynligheter som enten blir generert av Kompas på grunnlag av den angitte estimeringsperioden, eller som foreligger ferdig fra SSB og velges fra den angitte estimeringsperioden. Forholdet mellom inndata, prosess og resultat er definert i form av et modell-steg. Samtlige modell-steg under ett utgjør en spesifikk modelltype i Kompas. Kompas har disse modelltypene: 1. Fellesdata (statistikkmodell) 2. Levekårsdata (statistikkmodell) - foreløpig bare i Kompas 6.1 3

16 3. Naturlig framskrivning (framskrivningsmodell) 4. Tilbudsstyrt modell (framskrivningsmodell) 5. Trendbasert flyttemodell (framskrivningsmodell) Kompas vil kunne håndtere ytterligere modeller ettersom behovet oppstår. Det er nå også enkelt å endre egenskaper ved de ulike modelltypene. En model er et system som brukes til å representere et annet. Modellen gir en forenklet fremstilling av virkeligheten, tilpasset et bestemt formål. Den fremhever visse trekk ved det som fremstilles og ser bort fra andre...når teorier får form av et sett matematiske formler, øker gjerne mulighetene for presise og kvantitative forutsigelser." (Norsk Samfunnsvitenskapelig Leksikon, 1993). En model vil derfor alltid være en forenkling av virkeligheten. En modell er god hvis den greier å spesifisere komplekse samfunnsforhold og samfunnsprosesser på en slik måte at relevante sammenhenger faktisk blir noenlunde korrekt reflektert i modell-resultatet. Seinere i brukerhåndboken vil vi forsøke å framstille disse sammenhengene så enkelt som mulig for hver enkelt modelltype. En enkel arbeidsgang Når du skal bruke Kompas, kan det være greitt å ta utgangspunkt i en typisk arbeidsgang. 1. Problemstilling: Du bruker neppe et såpass avansert plansystem hvis innsatsen ikke har en forankring i en eller annen problemstilling eller behov. 2. Plansoner: Du må bestemme deg for hvilke plansoner som skal være med i analysen. 3. Aldersinndelinger: Ta stilling til hvilke aldersgrupper du ønsker. 4. Statistisk analyse: Du bør foreta en innledende statistisk analyse for å få innblikk i historiske utviklingstrekk. Dette har blant annet betydning for valg av estimeringsperioder og for eksempel for å vurdere framtidig styring av nettoflyttingen. Du bør også sjekke om enkelte statistiske data som har betydning for modellen (for eksempel boligbygging) har tilfredsstillende kvalitet. 5. Framskrivningsperiode: Bestem deg for hvilken framskrivningsperiode du ønsker. 6. Naturlig framskrivning: Fordelen med å kjøre en naturlig framskrivning er at du vil ha muligheten til å kaliberere fødsler og dødsfall uten at du blir "forstyrret" av flyttingen. Sammenlikn gjerne resultatet med SSB's null-alternativ. 7. Flyttemodell: Bestem deg for hvilken flyttemodell du ønsker å bruke. De ulike flyttemodellene har ulike egenskaper. 8. Boligbyggeprogram: Legg inn ett eller flere boligbyggeprogram, og ta stilling til hvilken boligtype-inndeling du ønsker å bruke. 9. Øvrige planforutsetninger: Bestem deg for øvrige planforutsetninger (nettoflytting, flytterater, fødselsfrekvenser, dødssannsynligheter...). Det kan også her være lurt å sjekke mot andre referanser (Panda-prognoser, SSB-prognoser). 10. Resultater: Du bør granske resultatene og se om du bør justere planforutsetningene. 11. Flere utviklingsbaner: Du bør utarbeide framskrivningene i flere alternativer (for eksempel høy, middels, lav nettoflytting) som sannsynliggjør at den reelle utviklingen 4

17 vil ligge innenfor spennet. 12. Dokumenter: Det er svært viktig å dokumentere planforutsetningene, og gjøre disse kjent. En ting er at framskrivningen ikke treffer den reelle utviklingen, en annen ting er å ikke ha muligheter til å få innsikt i årsakene. 13. Drøft: Resultater og planforutsetninger bør oppdragsgiverne og gjerne med modell-miljøet. drøftes med brukerne eller 14. Politikk-utforming: Resultatene har i beste fall akademisk interesse hvis de ikke brukes aktivt som plangrunnlag for politisk styring. 5

18 6

19 Kapittel 3. Oppstart og avslutning I dette kapitlet vil du lære hvordan du starter opp og avslutter Kompas. Vi vil gjennomgå hovedstrukturen i det skjermbildet som møter deg etter oppstart, og vil gi en kort oversikt over den videre arbeidsgangen. Det forutsettes at du har tilgang til Kompas 70. For installering, se egen installasjons-veiledning. Når du har startet Kompas, får du opp dette bildet: Figur 3.1. Oppstartsbilde Dette bildet inneholder en meny- og verktøylinje som du skal bruke for å komme videre. Figur 3.2. Menylinje De enkelte ikonene har denne betydningen: Nytt prosjekt Åpne prosjekt 7

20 Lagre prosjekt Slette prosjekt Redigere modell (utgrået - bare for Interconsult Norgit) Regioner Aldersgrupper Flyttedata Prosjekt Beregningsalternativer Innstillinger Estimeringsperioder Start rekalkulasjon Hjelp Du avslutter Kompas enten ved å trykke Avslutt fra Fil eller ved å klikke x-ikonet oppe til høyre. Den neste figuren gir en oversikt over arbeidsgangen i Kompas. I de neste kapitlene vil vi gjennomgå framgangsmåten for å utnytte funksjonaliteten i Kompas, og kapittelinndelingen følger i hovedsak oversikten over arbeidsgangen. 8

21 Figur 3.3. Hovedstrukturen i Kompas 9

22 10

23 Kapittel 4. Region-inndelinger Inndelinger i regioner er en forutsetning for å opprette et prosjekt. I dette kapitlet vil du lære hvordan du oppretter og redigerer plansoner som siden vil bli brukt i et prosjekt. Du vil også lære hvordan du oppretter og redigerer boligfelt. For å opprette eller redigere plansoner, må du gå inn i menypunkt "Rediger" og velge "Regioninndeling" eller trykke på ikonet for region-inndelinger. I nedtrekksmenyen under "Regioner" får du opp en liste over eksisterende regioner og kan endre disse. Du kan også legge nye plansoner og boligfelt til eksisterende inndelinger. Figur 4.1. Opprette regioner Dette bildet er oppdelt i tre deler: 1. Regioner - for oppretting, redigering og sletting av nye regioner 2. Inndelinger - for oppretting, redigering og sletting av plansoner og boligfelt 3. Områder - for opplisting av grunnkretsene For regioner og inndelinger vil du ha to ulike sett av funksjoner. Dette er Ny for oppretting av nye regioner/plansoner eller boligfelt Rediger for redigering av eksisterende regioner/eksisterende plansoner eller 11

24 boligfelt Slett for sletting av eksisterende regioner/eksisterende plansoner eller boligfelt Hvis du krysser av for "Vis kun valgte" vil bare regioner som faktisk er valgt til hver enkelt plansone bli vist. Tips Du velger regioner/plansoner med standard Windows-taster. Velg sammenhengende regioner/plansoner med musen, hold Ctrl-tasten nede for å velge en og en region og Ctrl +Shift for å velge flere regioner som ikke er sammenhengende 4.1. Nye regioner Når du skal opprette nye regioner, og har trykket på tasten for dette får du opp følgende skjermbilde: Figur 4.2. Nye regioner 12

25 Figur 4.3. Velg kommune I dette bildet har du følgende menypunkt: Region her dukker det opp en standard navnsetting av regionen. Du bør endre dette navnet, slik at navnet blir mest mulig gjenkjennelig når regionen seinere skal brukes i prosjektet/prosjektene. Områder i dette feltet vises eksisterende regioner. Marker +-tegnet for å ekspandere til underliggende nivåer. Kryss av i feltet for den regionen du ønsker å velge. Du kan velge fra hvilket nivå du ønsker, og du kan markere flere regioner (for eksempel for å lage en region-inndeling som er felles for flere kommuner). Hent hvis det mangler en kommune i listen, kan du kommunenummeret for den kommunen du ønsker å hente. her oppgi Tips Hvis du skal importere kommuner for et helt fylke, skriver du et %-tegn etter fylkenummeret. Eksempel: 01% - importerer kommuner i Østfold. I og med at databasen inneholder kommuner og grunnkretser for hele landet, vil du kunne hente dette inn her. Men dette er det ingen grunn til hvis du ikke har tilgang til datasett for disse områdene. 13

26 Oppgi et navn på regioninndelingen, og velg hvilken/hvilke kommune(r) du ønsker å inkludere i inndelingen. Når du har trykket OK, vil du komme tilbake til hovedbildet. Du vil da se at du under "Inndelinger" har fått to typer inndelinger - "Plansone" og "Boligfelt" Nye plansoner Når du har opprettet regionen, vil neste skritt være å opprette plansoner innenfor regionen. Marker med musetasten på "Plansone" og trykk på "Ny". Du får da opp en liste over overordnede regioner (som regel kommuner) og regioner (som regel grunnkretser). Figur 4.4. Nye plansoner Velg blant de underordede regionene. Gi et navn til plansonen. Trykk OK. Gjenta hvis du ønsker flere plansoner. Tips Det er mulig å sortere både på kode og på navn. For å sortere på kode, markerer du "Kode" med musen og trykker på venstre mustast. Gjenta operasjonen for å sortere i stigende/synkende rekkefølge. Tilsvarende markerer du "Navn", hvis du vil sortere på grunnkrets-navnet. 14

27 Figur 4.5. Opprette en plansone Du gjentar denne operasjonen for alle de plansonene du ønsker å opprette. Når du er ferdig vil resultatet kunne se slik ut: 15

28 Figur 4.6. Oversikt over plansoneinndelingen Hvis du velger en plansone med musen, vil du her kunne se hvilke grunnkretser den består av (markert med rødt). Ved å krysse av for "Vis kun valgte", vil listen over grunnkretser bare omfatte de grunnkretsene som faktisk er tilordnet den spesifikke plansonen. Hvis du ønsker å se om alle grunnkretsene er tilordnet en plansone, kan du markere "Plansone". Du vil da se samtlige grunnkretser som er tilordnet en eller flere plansoner. I dette tilfelle vil det være lurt å ikke ha huket av for "Vis kun valgte" slik at man lett kan se om noen grunnkretser er uteglemt. Splitting av grunnkretser Hvis du legger en grunnkrets til to eller flere plansoner, vil grunnkretsen bli automatisk splittet mellom plansonene. Denne splittingen skjer i egne prosjektsteg (fordelingsnøkler). Hvis en grunnkrets blir tilordnet to plansoner, vil den bli splittet med 50 prosent til hver plansone, hvis den blir tilordnet tre plansoner, vil den bli splittet med 33 prosent til hver plansone osv. Det er mulig å overstyre denne automatiske fordelingsnøklen - se kapitlet om "Beregningsalternativer". Du kan eksportere region-inndelingen ved å trykke på "Eksport". Inndelingen vil da bli kopiert til klippe-tavlen, og kan limes inn i en annen applikasjon. Som standard eksporteres liste over grunnkretser med navn, ikke grunnkretskode. Hvis du ønsker å eksportere grunnkretskoden istedenfor navnet, må du gå til "Innstillinger" og bytte om fra "Tekst" til "Nøkkel". Se kapitlet om innstillinger Nye boligfelt Etter at du har opprettet de ønskede plansonene, vil neste skritt være å opprette boligfelt. Det gjør du ved å markere "Boligfelt" og klikke "Nytt". Du får opp et bilde hvor du oppgir navnet på det nye boligfeltet, og en liste over grunnkretser. Velg blant grunnkretsene for å knytte boligfeltet til en eller flere grunnkretser. Vær oppmerksom på at du ikke legger inn selve boligbyggeprogrammet i dette skjermbildet. Du gjør du etter å ha kjørt modellen. Tips Du velger selv om du ønsker å bruke boligfelt-funksjonaliteten når du kjører prosjektet. Når du har kjørt prosjektet, kan du nemlig velge om du ønsker å legge boligbyggeprogrammet inn på felt- eller sonenivå. Du kan "simulere" et boligbyggeprogram på sonenivå ved å knytte et boligfelt til en vilkårlig grunnkrets innenfor en plansone. Hvis du gjør dette for alle plansonene, vil du seinere kunne legge inn et boligbyggeprogram på feltnivå som i realiteten er et sonebasert boligbyggeprogram. 16

29 Figur 4.7. Nye boligfelt Obs Vær oppmerksom på at du må ha minst ett boligfelt definert for at plansoneinndelingen ikke skal feile. 17

30 18

31 Kapittel 5. Nytt prosjekt Når du har opprettet en region-inndeling, vil du kunne opprette nytt prosjekt. Her foretas en del vesentlige valg,- for eksempel hvilken modell-type du ønsker å anvende. Du oppretter et nytt prosjekt ved å trykke på "Nytt" i hovedbildet. I et eget skjermbilde velger du i listebokser hvilken modelltype og hvilken regioninndeling du ønsker å bruke. Du må også velge om du ønsker en inndeling av boligtyper etter antall rom, standard boligtyper eller egendefinerte boligtyper. I prosjektnavn legger du inn ønsket navn på prosjektet. Hvis du velger et modell-prosjekt (ikke et statistikkprosjekt) vil Kompas velge en standard prosjektperiode, basisår, horisontår og estimeringsperiode som du eventuelt overstyrer. Figur 5.1. Nytt modell-prosjekt Etter at du har trykket OK vil Kompas hente data til prosjektet. Vær oppmerksom på at denne prosessen kan ta noe tid. Når du oppretter et nytt statistikk-prosjekt, vil skjermbildet se noe annerledes ut. I dette tilfellet velger du første og siste statistikkår. 19

32 Figur 5.2. Nytt statistikk-prosjekt Boligtyper Valget du kan gjøre for inndeling i boligtyper krever en nærmere kommentar. Hvis du her velger inndeling etter "Antall rom" vil du få en inndeling av boligtypene etter antall rom fra 1rom til og med 6 rom. Hvis du velger inndeling etter "Boligtyper" vil du få en inndeling etter boligtypene: Frittliggende enebolig eller våningshus (type 1) Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig (type 2) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (type 3) Blokk, leiegård e.l. (type 4) Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. (type 5) Hvis du velger "Egendefinert", vil du få en inndeling i 10 boligtyper. Disse boligtypene står du fritt til å definere selv. Vær imidlertid oppmerksom på at du da står på "bar bakke". Du vil ikke få opp statistikk i estimeringsperioden for denne boligtypen,- hverken boligmengde 20

33 eller boligbygging. Hvis du ønsker å kjøre med egendefinert boligtypeinndeling, bør du først kjøre et prosjekt med inndeling etter antall rom eller boligtype. Kopier resultatene for boligmengde og boligbygging fra dette prosjektet over i Excel. Kjør deretter et nytt prosjekt med egendefinert inndeling. Lim resultatene fra det forrige prosjektet inn i det nye. Modifiser deretter dataverdiene slik at de passer med de egendefinerte boligtypene. 21

34 22

35 Kapittel 6. Modellbildet Når du har opprettet et nytt prosjekt, eller når du har åpnet et eksisterende prosjekt, kommer du til modellbildet. Modellbildet gir oversikt over alle de modellstegene som er kjørt. I hver celle i modellbildet vil du se resultatene av det prosjektet som er kjørt. Du vil her lære hvordan du skal tolke de resultatene som framkommer i modellbildet. Kompas henter først opp modellen, henter datasett og beregner resultater. Mens Kompas arbeider, vil du kunne se status på hvilke modellsteg som settes opp nede til venstre, og du vil kunne se framdriften i form av en "progress-bar". Medløpt tid/ beregnet totaltid framkommer nede til høyre. Når Kompas har beregnet alle modellstegene vil du få opp dette bildet: Figur 6.1. Vise prosjekt Som du ser er modellbildet som standard fylt opp av en masse modellsteg, og det kan være vanskelig å ha oversikten. Det er derfor lagt inn en svært nyttig filtreringsfunksjon. Gå med musa til ett av hovednumrene for modellstegene til venstre. Klikk på Ctrl + venstre musetast. Denne tastekombinasjonen kollapser alle modellstegene. Deretter kan du ekspandere ett og ett modellsteg ved å bevege musa til det hovednumret du ønsker og se på og trykke på venstre musetast. Du får opp alle modellstegene ved å trykke på Ctrl + venstre musetast Horisontalt i bildet vil du se prosjektperioden fra første statistikkår til siste beregningsår. Kolonnen markert med grønt indikerer første beregningsår. Vertikalt i bildet framkommer de prosjektoverskrifter og prosjektsteg. enkelte stegene i modellen, inndelt i Som du ser fylles cellene i prosjektbildet med data eller tegn samt fargelegging. For alle celler som kan gi en meningsfull sum, og som ikke er mellom-regninger, vil du se 23

36 et tall som er summert over alle de overskriftene som det underliggende datasettet inneholder. I andre tilfeller vil du se symboler og/eller farger. Visningsreglene for dette vil kunne endres av brukeren (se "Innstillinger"), men som standard gjelder disse reglene: Tegnet <F> symboliserer at datasettet er et frekvenssett og at datasettet ikke kan vises med en meningsfull sum Tegnet <T> symboliserer at datasettet er en mellom-regning, og at det som regel ikke er nødvendig å inspisere dette datasettet Tegnet (-) symboliserer at datasettet ikke har innhold for angjeldende år. Dette kan for eksempel være hvis datasettet er relevant i framskrivningsperioden, men ikke statistikkperioden Verdien M symboliserer at en eller flere dataverdier ikke eksisterer for angjeldende år Verdien (0) symboliserer at et datasett inneholder en udefinert verdi (typisk kan det være resultatet av en divisjon med 0) eller at datasettet inneholder "prikkede verdier" Ved å høyreklikke med musa har du tilgang til endel funksjoner: Rediger se på/redigere datasett. Du kan også dobbeltklikke på en celle i tabellen for å vise det aktuelle datasettet. Funksjonaliteten i dette bildet blir nærmere forklart i neste avsnitt Endre estimeringsperiode endrer gjeldende estimeringsperiode. Merk at du må stå på en celle for beregning av estimeringsperiode for at dette skal vises. Istedenfor å høyreklikke med musen, kan du alternativt trykke på ikonet for estimeringsperioder Oppdater beregner data på grunnlag av formel definert for modellsteget. Trykk på denne hvis du ønsker å beregne data på nytt. Dette vil typisk være tilfelle hvis du har vært inne og endret på et datasett. For å kunne endre på et datasett, må du først ha opprettet et nytt beregningsalternativ og et nytt datasett. Tips Du kan trykke F5 for å reberegne en celle. Du kan beregne for flere modellsteg på en gang ved å markere modellstegene med musa. Hvis du må reberegne for eksempel fra midten av prosjektet, markerer du alle resterende celler vertikalt for det første året du trenger å reberegne. Trykk deretter F5. Deretter markerer du alle resterende år. Trykk deretter F5. Du kan selvfølgelig også aktivere beregningsalternativ-knappen og velge alternative beregningsalternativer. Her kan du opprette alternative datasett som er knyttet til beregningsalternativet. Kompas vil da automatisk rekalkulere alle modellstegene når du trykker "OK/Vis". Se eget kapittel om dette. 24

37 Kapittel 7. Datasett-bildet I forrige kapittel fikk du litt innblikk i modellbildet. I dette kapitlet vil du lære hvordan du får vist detaljerte resultater for hvert modellsteg, hvordan du endrer visning av datasett ved hjelp av ulike innstillinger og hvordan du utnytter mulighetene til å framstille resultatene grafisk. Alle datasett kan vises og redigeres ved å trykke på "Rediger" eller ved å dobbeltklikke på en celle i tabellen. Du får da opp dette skjermbildet: Figur 7.1. Redigere datasett Du har følgende funksjonalitet i dette skjermbildet: År velg hvilket år/hvilke år du ønsker å vise Overordnet region/underordnet region velg hvilken kommune/hvilke regioner du ønsker å vise. Du kan ha en eller flere overordnede regioner avhengig av hvordan soneinndelingen er definert. Velg overordnet region og deretter hvilke underordnede regioner (som regel grunnkretser) du ønsker å se på. Bruk musa til å velge. Kombiner med CTRL+ SHIFT for å velge ikke sammenhengende regioner Avansert muligheter for å endre visning ved pivotering av overskriftene, summere over en overskrift, vise alternative aldersinndelinger, opprette og hente egne maler og vise resultatet som tabell eller graf. Se eget avsnitt Avbryt lukker datasettet 25

38 Egenskaper det er en flik for egenskaper knyttet til datasettet. Hvis du klikker på denne fliken, vil du se navnet på datasettet og om datasettet er beskyttet eller ikke. Hvis datasettet er <standard> vil du ikke kunne redigere verdiene i datasettet. Hvis datasettet er en kopi som du har opprettet, vil du kunne endre verdiene i datasettet hvis du ikke selv har valgt å beskytte det OK Hvis dataverdiene er endret, vil disse endringene bli lagret. Hvis dataverdiene ikke er endret, fungerer OK på samme måte som "Avbryt" Hvis du ønsker å endre formatteringen på kolonnene, er det mulig å "trekke" i kolonnene slik du gjør i Excel. Dette er blant annet ønskelig hvis forspalteteksten for enkelte tabeller tar unødig stor plass. Det er implementert funksjoner for klipp/lim til og fra Windows-applikasjoner. Du gjør slik: 1. CTRL + A: markerer hele tabellen. Alternativt kan du velge et utsnitt av tabellen med musa. Du kan også velge en hel rad/flere rader ved å klikke i det grå feltet i forspalten eller en hel kolonne/flere kolonner ved å klikke i det grå feltet i tabellhodet. Hvis du klikker på en overskrift for en kolonne, velges de elementene som er innenfor kolonnen (for eksempel "2001" - velger hele 2001, "Sarpsborg" - velger Sarpsborg, "Buvikodden" - velger Buvikodden krets innenfor Sarpsborg, "Menn" - velger menn innenfor Buvikodden 2. Trykk CTRL + C (kopierer verdiene fra tabellen/utvalgt område) eller SHIFT + CTRL + C (kopierer verdiene fra tabellen/utvalgt område inkludert tekster for tabellhode og forspalte) 3. Gå inn i Windows-applikasjonen (for eksempel Excel) 4. Trykk CTRL + V (limer inn utvalgt område) Notat Citrix: Vær oppmerksom på at første gang du forsøker denne operasjonen vil du kunne få en feilmelding. Dette skyldes en feil i Citrix Metaframe - ikke Kompas. Bare gjenta operasjonen så vil det gå bra. Du vil også kunne lime inn data i Kompas fra andre applikasjoner ved å gå fram på samme måten. Dette forutsetter at datasettet ikke er beskyttet. Notat Når du kopierer verdier fra Excel inn i Kompas, må du passe på at strukturen er lik. Du må også passe på bare å kopiere verdiene inn i Kompas, ikke eventuelle tekster Avansert Når du velger "Avansert" fra "Rediger datasett" vil du få opp dette bildet: 26

39 Figur 7.2. Avansert visning av datasett - tabell Dette bildet består av tre "fliker" - en flik for "Innstillinger", en for "Tabell" og en for "Graf". Som standard er det "Tabell"-fliken du kommer inn i. Trykk på fliken for "Innstillinger" Innstillinger Øverst til venstre finnes tilgjengelige "Overskrifter". Disse plasseres til "Kolonne" og "Rad" ved dra-og-slipp. Hvis du trykker på en overskrift i "Overskrifter" vil tilgjengelige elementer komme til syne i "Utvalg". Du kan da velge hvilke elementer som skal være synlige i tabellen. Du kan når som helst omplassere mellom "Kolonne" og "Rad" for å endre strukturen i tabellen. Tips Hvis du ikke ser alle de tabell-elementene du forventet å se, kan det være at de er plassert som rekker i tabellen. Scroll deg nedover med scrollbaren til høyre. 27

40 Figur 7.3. Avanserte innstilling for tabell og graf Du kan også helt fjerne en dimensjon fra tabellen. Dette gjør du ved å trekke en overskrift fra "Kolonne" eller "Rad" til "Overskrifter". Tabellen oppdateres da med summen for den aktuelle overskriften. Slik kan du fortsette helt til alle dimensjonene er summert. Vi skal ta dette litt mer suksessivt ved å ta utgangspunkt i det eksemplet som er vist i figuren. Eksemplet er hentet fra tilbudsmodellen, steg Når du øver deg, bør du for hvert trinn betrakte resultatet i fliken for "Tabell" Velge prosjektperioder: Marker "Prosjektperioder" med mustast i "Kolonne". Velg ønskede år i "Utvalg". 2. Velge plansoner: Marker "Kongsberg plansoner" med mustast i "Kolonne". Velg ønskede plansoner i "Utvalg". 3. Velge aldersgrupper: Marker "0-99 års aldersgrupper" med mustast i "Rad". Velg ønskede aldersgrupper i "Utvalg". 4. Flytte kjønn fra "Kolonne" til "Rad": Marker "Begge kjønn" med mustast i "Kolonne": Hold mustasten nede - dra "Begge kjønn" over til "Rad", plassert etter "0-99 års aldersgrupper" (Samme operasjon kan selvfølgelig gjentas for de andre overskriftene i "Kolonne" og "Rad") 5. Endre rekkefølgen på "0-99 års aldersgruppe" og "Kjønn": Marker "0-99 års aldergruppe" med mustasten - dra "0-99 års aldersgruppe" og plasser den etter "Begge kjønn" 6. Summere over kjønn: Marker "Begge kjønn" med mustast i "Kolonne". Hold mustasten nede - dra "Begge kjønn" over til "Overskrifter" og slipp mustasten. (Samme operasjon kan selvfølgelig gjentas for de andre overskriftene i

41 "Kolonne" og "Rad") 7. Bruke egen aldersinndeling: Velg din egen aldersinndeling i boksen for "Alternative aldersgrupper". Du kan også velge blant de systemdefinerte aldersgruppene. Bytte av aldersinndeling forutsetter at datasettet opprinnelig er inndeling i 1-års aldersgrupper Graf Hvis du velger fliken for "Graf" vil du se en grafisk presentasjon av tabellen. Du har også avanserte muligheter for å manipulere med den grafiske presentasjonen. I første omgang presenterer vi den standard-grafen du får opp basert på de samme data som i figurene over uten noen endringer: Figur 7.4. Avansert - grafisk presentasjon Du kan velge mellom disse graftypene: Frekvenser viser datasettet som frekvenser. Kompas løper igjennom de overskriftene som er nødvendig for å lage grafen 29

42 Figur 7.5. Graf-eksempel: Fødsels-frekvenser Tips I eksemplet for frekvenser er layout, linje-stil, subsets endret i forhold til standard. Grafen er eksportert via clipboard. Eksemplet viser derfor noen av mulighetene i endring av utseendet på grafene. Pyramide viser en befolkningspyramide. Kompas løper igjennom de overskriftene som er nødvendig for å lage grafen Tips Det er dessverre ikke mulig å rotere befolkningspyramiden. Hvis dette ønskes, eller hvis du forøvrig ønsker å redigere grafresultatet, må du bruke et redigeringsprogram for grafiske objekter, for eksempel Adobe Photoshop. Et gratisalternativ som greier dette er ImageMagick (se 30

43 Figur 7.6. Graf-eksempel: Befolkningspyramide Indeks viser en indeks med startår=100. Kompas løper igjennom de overskriftene som er nødvendig for å lage grafen Figur 7.7. Graf-ekesempel: Indeks 31

44 <auto> med denne graftypen kan du lage dine egne grafer. Høyreklikk med musa i grafen og gå inn i "Customization Dialog". For at du skal kunne få fram en graf, må du ha minst en overskrift plassert i rad. I "Kolonne" kan du ha flere overskrifter. Den første overskriften i "Kolonne" definerer hvilke "subsets" som skal grafes, mens overskriften plassert i "Rad" definerer hvilken overskrift som skal definere x-aksen i grafen. Du kan selvfølgelig endre "subset" ved å omgruppere overskriftene plassert i "Kolonne". Når du høyreklikker i grafen, vil du få opp denne grafmenyen: Figur 7.8. Grafmeny Her er det bare å leke seg med ulike visninger av grafen. Ett av menypunktene krever nærmere omtale, og det er "Customization Dialog". Denne dialogen vil du også kunne få opp ved å klikke Shift + mellomromtast. 32

45 Figur 7.9. Customization Dialog Du har ulike fliker i denne menyen. Funksjonaliteten er kort forklart her: Maximize maksimerer grafen til å fylle hele skjermen. Gå tilbake ved å trykke oppe i venstre hjørne Original går tilbake til original visning av grafen Help egen hjelp for graf-funksjonaliteten som er mer inngående enn det som beskrives i dette dokumentet Export muligheter for å eksportere graf/tabell til clipboard eller fil i formatene Metafile, BMP eller JPG Color velg eller sett farge på ulike elementer i grafen Font sett font for tekstelementer i grafen General for endring av overskrifter, visningsopsjon, fontstørrelse, med/uten rutenett, om grafen skal inkludere tabell Plot endring av graftype, 3D-effekter, om datapunkter skal markeres med tall. Som plottyper har du tilgang til Area, Bar, Histogram, Line, Points, Points + BestCurve, Point + BestCurveII Subsets valg av subset,- for eksempel hvilken/hvilke sone(er) som skal vises. Points valg av hvilke dataelementer som skal vises på x-aksen og hvilken retning det skal være på visning av tekst på x-aksen. Det finnes en scrollbar under "Sequential". Denne kan du endre på. Hvis du setter den for eksempel til 2, vil bare to dataelementer bli vist samtidig. Du vil da få opp en scrollbar i 33

46 grafen, slik at du kan scrolle til alternative dataelementer. Hvis du for eksempel har 100 aldersgrupper i utgangspunktet og "Sequential" vil ha verdien 100. Hvis du for eksempel setter "Sequential" til "2", vil gafen vise aldersgruppene "Alder 00-00" og "Alder 01-01". Du kan deretter bruke scrollbaren i grafen til å scrolle deg fram og tilbake mellom aldersgruppene. Du kan også sette "Points" til "Selected", og eksplisitt velge hvilke dataelementer som skal vises i grafen. Axis Style opsjoner for visning langs y-aksen (lineært/log-lineært) og muligheter for å sette maks/min for aksen opsjoner for endring av farge, linjetype og symbol for dataverdier for grafens subsets Tips Hvis du ikke får opp noen graf i det hele tatt, kan det være fordi du mangler en overskrift enten i "Kolonne" eller "Rad". Forsøk å regruppere under "Innstillinger" slik at du har minst en overskrift både på "Kolonne" og "Rad". Hvis grafen ikke har det utsnittet du ønsker, bør du forske litt ved å se på mulighetene til å endre subsets og points! Figur Endring av graf-stiler 34

47 Kapittel 8. Beregningsalternativ Når du har gjennomført en standard-kjøring, vil du typisk ønske å teste konsekvenser av endrede planforutsetninger. Dette gjør du ved å opprette nye beregningsalternativ og nye dataalternativ knyttet til beregningsalternativet. I dette kapitlet lærer du hvordan du endrer planforutsetninger og knytter disse endringene til ulike beregningsalternativ og dataalternativ. Forutsetningen for å kunne endre beregningsalternativ/dataalternativ er enten at du har kjørt et nytt prosjekt eller at du har åpnet et eksisterende prosjekt. Du får fram beregningsalternativ enten ved å klikke på ikonet for dette, eller ved å trykke "Rediger" og "Beregningsalternativ". Du vil se at standard-datasettene er beskyttet mot redigering ved at det er knyttet et låse-symbol til datasettene. Nede til høyre er det mulig å filtrere visningen. Hvis du krysser av for "Input" vil bare inngående datasett (for eksempel folkemengde) bli vist i dette bildet. Hvis du krysser av for "Frekvenser" vil bare frekvens-datasett (for eksempel fødselsfrekvenser) bli vist. Det er også en mulighet for å krysse av for "Resulat". Figur 8.1. Beregningsalternativ For å opprette nye beregningsalternativ og nye dataalternativ gjør du dette: 1. Opprett nytt beregningsalternativ ved å trykke "Nytt". Du blir da bedt om å oppgi navn på beregningsalternativet. 35

48 2. Opprett nytt dataalternativ ved å markere datasettet og trykke "Nytt datasett". 3. Når nytt datasett er opprettet kan du redigere det ved å trykke på "Rediger data". 4. Knytt ulike datalternativ til ulike beregningsalternativ ved å velge datalternativ i listeboksene for beregningsalternativ og dataalternativ. 5. Trykk OK/Vis. Kompas vil da rekalkulere alle modellsteg. Tips Du kan seinere endre verdiene i opprettede datasettalternativ direkte fra modellbildet. Fordelen med denne direkte metoden er at Kompas slipper å reberegne hele modellen. Når du har endret et datasett i modellbildet, har du muligheter for å rekalkulere den endrede cellen (F5), rekalkulere alle modellsteg fra og med endret datasett (Ctrl + F5) eller rekalkulere alle modellsteg (Shift + F5). Shift + F5 fungerer dermed på samme måten som om du hadde gjort endringene i beregningsalternativ-ttbildet. Figur 8.2. Beregningsalternativ og dataalternativ Når du har opprettet et nytt dataalternativ og endret verdier i datasettet, vil du se dette ved at datasettet er markert med en "varseltrekant". 36

49 Kapittel 9. Åpne prosjekt Når du har lagret et prosjekt, er du selvfølgelig interessert i å kunne åpne dette. Her lærer du hvordan du åpner et eksisterende prosjekt. Du åpner et eksisterende prosjekt ved å velge "File" + "Åpne" fra menylinjen eller ved å trykke på "Åpne-ikonet". Du får opp en liste over eksisterende prosjekter som består av navn på prosjektet, når det sist er endret, hvilken modelltype som er brukt og hvilken periode prosjektet er kjørt for. Hvis du blar til høyre med scrollbaren, vil du også kunne se merknader som er knyttet til det enkelte prosjektet. Tips Det er lurt å knytte merknader til prosjektet slik at du enkelt kan skille hvert enkelt prosjekt fra hverandre. Se kapittel 12! Figur 9.1. Åpne prosjekt Velg ønsket prosjekt i nedtrekksmenyen og trykk OK. Du får deretter opp skjermbildet for Beregningsalternativer for å velge hvilket beregningsalternativ du ønsker å vise. Hvis du ønsker det, kan du selvfølgelig her redigere ulike datasett. Trykk på OK. Du må nå vente til Kompas har dimensjonert opp matrisene i modellen og hentet data for alle modellsteg. 37

50 38

51 Kapittel 10. Lagre/slette prosjekt Når du har kjørt et prosjekt, og for eksempel nedlagt arbeid i å endre planforutsetninger, bør du lagre prosjektet. Det kan vel også hende at du vil ønske å slette et prosjekt. I dette korte kapitlet forklarer vi hvordan du lagrer og sletter et prosjekt. Du lagrer et åpent prosjekt ved å velge "Fil" + "Lagre" fra menylinjen eller ved å trykke på "Lagre-ikonet". Du vil dessuten få spørsmål om å lagre prosjektet hvis du avslutter modellbildet. I tillegg til metadata som beskriver prosjektet, lagres de endringene som er foretatt ved hjelp av beregningsalternativer. Tips Det kan hende at du glemte å gi et gjenkjennelig navn til prosjektet når du opprettet det. Hvis dette har skjedd, har du fortsatt muligheten til å gi navn til prosjektet. Se kapittel 12! Du sletter et åpent prosjekt ved å velge "Fil" + "Slette" fra menylinjen eller ved å trykke på "Slette-ikonet. 39

52 40

53 Kapittel 11. Aldersgrupper Ved å opprette egne aldersgrupper kan du få modell-resultatet ut på de aldersgruppene du måtte ønske. I dette kapitlet lærer du hvordan du oppretter og redigerer aldersgrupper. Det henvises til kapittel 7 for hvordan du bruker aldersinndelingene i datasett. Når du skal se på, redigere eller opprette aldersgrupper klikker du på ikonet for aldersgrupper eller ved å velge "Rediger" + "Aldersgrupper" fra menylinjen. Du får da opp et åpningsbilde som ser slik ut: Figur Aldersgrupper - åpningsbilde I nedtrekksmenyen for "Gruppe" vil du ha tilgang til eksisterende aldersgruppeinndelinger. Kompas bruker en del system-definerte aldergrupper i de ulike modellstegene. Disse aldergruppene vil du kunne se på, men det er ikke mulig å endre disse. I neste figur gis det et eksempel på en slik aldersgruppe. Fordi du ikke har muligheter til å endre denne aldersinndelingen, er enkelte knapper grået ut. 41

54 Figur System-definert aldersgruppe For å opprette din egen aldersgruppe-inndeling, trykker du på "Ny". Du får opp et bilde for å gi navn til din nye aldersgruppe-inndeling: 42

55 Figur Gi navn til aldersgruppe-inndeling Når dette er gjort, vil aldersgruppe-inndelingen være opprettet, og det gjenstår å definere aldersgrupper. Du er nå tilbake i hovedbildet. Gjør følgende: 1. Trykk på "Sett inn". Gjør det så mange ganger at du får det antall aldersgrupper du ønsker. For hver aldersgruppe vil du få satt inn <Navn>. 2. Marker den første forekomsten av <Navn>. 3. Marker en eller flere av forekomstene for 1-årig alder til venstre i skjermbildet. Velg flere sammenhengende aldre med mustasten. For å velge aldre utenfor området i skjermbildet (for eksempel for å velge aldersgruppene år) holder du SHIFT-tasten nede mens du velger aldre med musen. Etterhvert som du velger vil du se at <Navn> blir erstattet med det aldersspennet du velger. 4. Marker neste forekomst av <Navn>, og gjenta prosessen for et annet aldersintervall. 43

56 Figur Definere alders-intervall for en aldersgruppe Hvis det gjenstår noen <Navn> som du ikke trenger, kan du fjerne disse. Trykk "Fjern". Hvis listen derimot ble for kort, og du ønsker nye aldersgrupper, kan du selvfølgelig legge til dette ved å trykke "Sett inn". 6. Når du er fornøyd, trykker du på "Lagre". 7. Som alternativ til punkt 4 og 5, kan du også definere fste aldersintervall. Velg i listeboksen for "Opprett grupper". Hvis du for eksempel velger "10-år" og trykker "Opprett grupper", vil det bli opprettet 10-års-intervall for de forekomstene du måtte ha. 8. Trykk på "Lagre". 9. Hvis du seinere vil endre dine egne aldersgruppe-inndelinger, velger du denne fra listen og trykker "Rediger". Du kan også slette dine egne aldersgruppeinndelinger.

57 Kapittel 12. Flyttedata Du vil finne statistikk over flytting i statistikk-modellen. Flyttedata og flytteberegninger er også sentrale i de ulike framskrivningsmodellene. Utover dette er det laget en egen modul for visning av detaljerte flyttedata. I denne modulen vil du få detaljerte data for intern og ekstern flytting. Du kan få fram statistikk for flytting mellom grunnkretser i egen kommune, mellom egen kommune og en av grunnkretsene i kommunen, fra og til andre fylker, kommuner eller til og med grunnkretser i andre kommuner. Statistikken er fordelt på ettårig alder og kjønn. Ved hjelp av "Avansert"-funksjonene vil du også her kunne anvende egne aldersinndelinger, manipulere med tabell-layout, framstille i figurer etc. Når du har trykket på ikonet for "Flyttedata" vil du få opp dette åpningsbildet: A. Slik går du fram for å få data om internflyttingen (innen egen kommune): 1. Flyttet fra: Velg egen kommune eller grunnkrets i egen kommune 2. Flyttet til: Velg egen kommune eller grunnkrets i egen kommune 3. Fra år/til år: Velg ønsket periode 4. Inkluder intern flytting: Kryss av i dette feltet 5. Utfør 6. Velg eventuelt "Avansert" 45

58 B. Hvis du ønsker statistikk over ekstern innflytting (flytting fra andre kommuner), gjør du dette: 1. Flyttet fra: Velg et fylke, en kommune eller en grunnkrets utenfor egen kommune 2. Flyttet til: Velg egen kommune eller grunnkrets i egen kommune 3. Fra år/til år: Velg ønsket periode 4. Inkluder intern flytting: Dette feltet skal ikke være avkrysset 5. Utfør 6. Velg eventuelt "Avansert" C. Hvis du ønsker statistikk over ekstern utflytting (flytting til andre kommuner), gjør du dette: Flyttet fra: Velg egen kommune eller grunnkrets i egen kommune 2. Flyttet til: Velg et fylke, en kommune eller en grunnkrets utenfor egen kommune 3. Fra år/til år: Velg ønsket periode 4. Inkluder intern flytting: Dette feltet skal ikke være avkrysset 5. Utfør 6. Velg eventuelt "Avansert"

59 47

60 48

61 Kapittel 13. Prosjekt I dette kapitlet lærer du hvordan du endrer navn på prosjektet og hvordan du knytter merknader til prosjektet. Det vil etterhvert bli mulig å anvende resultater fra en modell-type som input til en annen modell-type. Det er derfor laget en funksjonalitet for å publisere modellen. Publisering innebærer at modell-resultatene kan anvendes i andre modell-typer og/eller at resultatene er tilgjengelige for andre applikasjoner, for eksempel for publisering på Internett. Hvis du ønsker å endre navnet på prosjektet, kan dette gjøres i dette skjermbildet. Du kan også knytte utfyllende kommentarer til prosjektet. Hvis du krysser av for "Publisert", vil det fra og med neste versjon av Kompas bli mulig å hente opp prosjektet i andre modell-typer, og for eksempel av andre personer. Dette vil typisk være i form av en ettermodell som griper tak i noen av resultatene fra en foregående modell-kjøring. I dette tilfellet må prosjektansvarlig også endre status for spesifikke datasett. Mer om dette i neste versjon. Figur Prosjekt-bildet 49

62 50

63 Kapittel 14. Innstillinger Kompas 7.0 har endel muligheter for individuelle tilpasninger. Du har for eksempel muligheter til å endre farger for modellbildet. I dette kapitlet vil du lære hvordan du kan utnytte innstillings-mulighetene i Kompas. Skjermbildet for innstillinger er delt i to fliker: "Generelt" og "Presentasjon". 1. Generelt Desimaler du kan endre antall desimaler ved å trekke i håndtaket. Vær oppmerksom på at uansett hvor mange desimaler du setter, vil Kompas alltid regne med fulle desimalsett. Endringen vil derfor bare slå ut på visningen av desimaler. Ved endring til til færre desimaler, vil Kompas avrunde tallet etter vanlige avrundingsregler. Hvis du endrer desimal-innstilling vil dette ikke umiddelbart slå ut i visningen i modellbildet, men det vil slå ut i visningen i datasett-bildet. Det vil være et komma bak heltallet, for å indikere at datasettet inneholder desimaler. Hvis du klipper data over i for eksempel excel, vil kommaet være borte. Hvis du ønsker at endringen også skal slå ut i modellbildet, må du oppdatere med F5. Rekalkulasjon kryss av hvis du ønsker automatisk rekalkulasjon. I dette tilfellet vil Kompas automatisk reberegne modellen hvis du har endret en verdi i et datasett. Figur Instillinger - generelt 51

64 Tekst/Nøkkel 2. Som standard vil alle datasett vises med tekstlig informasjon. Hvis du krysser av for "Nøkkel" vil datasett vises med kode-informasjon istedenfor tekstlig informasjon. For eksempel vil grunnkrets-navn bli erstattet med grunnkrets-kode, "Mann" blir erstattet med "1" og "Kvinne" blir erstattet med "2". Dette er nyttig i enkelte tilfeller,- for eksempel hvis du i utgangspunktet har et datasett med informasjon knyttet til en grunnkrets-kode som du ønsker å lime inn i Kompas. Det vil også være nyttig hvis du ønsker å bruke grunnkretskoden i arbeid med definering av regioner. Innstillingen varer til neste gang du starter Kompas eller til du bytter tilbake til "Tekst" i løpet av sesjonen. Presentasjon Prosjekt-overskrifter - hode endre fonter og fargevisning for prosjektoverskrifter. Trykk til venstre for å endre fargevisning, og inne i firkant for å endre font Prosjekt-overskrifter - prosjektsteg endrer fonter og fargevisning for prosjektsteg. Trykk til venstre for å endre fargevisning, og inne i firkant for å endre font Font endrer fonter for prosjektsteg-typer, datasettstatus og datasett-verdier. Trykk inne i firkant for å endre font Prosjektsteg-typer- faktor-sett endrer symbolvisning for faktor-sett. Trykk inne i firkant for å endre symbolvisning Datasett-status - endret endrer fargevisning for datasett som ikke er endret. Trykk inne i firkant for å endre farge Datasett-status - ikke endret endrer fargevisning for datasett som er endret. Trykk inne i firkant for å endre farge Datasett-verdier - verdi endrer fargevisning for datasett-verdier. Trykk inne i firkant for å endre farge Datasett-verdier - ingen data endrer fargevisning og symbol for visning av datasett uten data. Trykk til venstre for å endre fargevisning, og inne i firkant for å endre symbolvisning Datasett-verdier - null data endrer fargevisning og symbol for visning av datasett med null-data. Trykk til venstre for å endre fargevisning, og inne i firkant for å endre symbolvisning Datasett-verdier - mangler data endrer fargevisning og symbol for visning av datasett med manglende data. Trykk til venstre for å endre fargevisning, og inne i firkant for å endre symbolvisning Notat Bortsett fra for desimaler, vil alle endringer slå gjennom først når du åpner et nytt prosjekt. 52

65 Figur Inntillinger - Presentasjon 53

66 54

67 Kapittel 15. Estimeringsperioder Kompas anvender en historisk statistikk-periode for beregning av blant annet gjennomsnittlige fødselsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytterater. Som standard vil denne estimeringsperioden være den samme for hele prosjektet. I dette kapitlet vil du lære hvordan du endrer estimeringsperioden selekvtivt for en komponent. Ved definering av et nytt prosjekt, settes en standard estimeringsperiode for hele prosjektet. Du vil typisk ønske å overstyre denne estimeringsperioden for eksempel hvis du ønsker en annen periode for estimering av fødselsfrekvenser enn for estimering av dødssannsynligheter eller flytte-sannsynligheter. Du kan endre estimeringsperiode når Kompas har kjørt gjennom en standard-kjøring. Klikk på ikonet for estimeringsperioder. 55

68 Figur Estimeringsperioder, startbildet Du endrer estimeringsperiode ved å markere den estimeringsgruppen du ønsker å endre. Dette kan for eksempel være "Fødselsfrekvenser og nivåfaktor fødte". Marker denne estimeringsgruppen, og endre deretter årsintervallet for gruppen. Gå igjennom de gruppene du ønsker å endre. Når du er ferdig, trykk på "Lukk". Du vil da være tilbake i modellbildet. Advarsel Når det gjelder fødelsfrekvenser og dødssannsynligheter må du være oppmerksom på at estimeringsperioden må omfatte minst ett sett av de grunnleggende frekvenssettene. Hvis du for eksempel hadde valgt en estimeringsperiode for fødselsfrekvenser som gikk fra 2002 til 2003, ville du ikke fått beregnet noen framtidige fødsler. Årsaken er at disse årene ikke har observerte fødselsfrekvenser. Du må inkludere 2001 for å få med et sett med fødselsfrekvenser. 56

69 Kapittel 16. Rekalkulering Når du har endret estimeringsperioden, eller hvis du har endret ett eller flere datasett, kan det være at du ønsker å se hvordan endringene slår ut i modellen. Du kan rekalkuere modellen ved å trykke på ikonet for rekalkulering. I dette tilfellet vil hele modellen bli rekalkulert. Dette er analogt med funksjonstast F5. Vær oppmerksom på at det alternativt er mulig bare å rekalkulere den cellen du står på (Shift + F5) eller alle celler som følger etter den cellen du står på (Ctrl + F5). 57

70 58

71 Kapittel 17. Redigere modell Kompas 7.0 representerer et kvantesprang i forhold til tidligere versjoner ved at det nå er svært enkelt å endre modellene eller definere helt nye modeller. Slike endringer krever nå som regel ikke spesial-programmering, og innebærer at modellutvikling i større grad kan utføres av modell-faglig ekspertise. Redigering av modeller er bare tilgjengelig for Cowi. Dette ikonet er derfor grået ut for alle andre brukere. Det er her lagt inn funksjonalitet for å definere steg i modellen, legge inn linjer, flytte modellsteg, definere navn, typer, overskrifter, formler, hvordan resultatene skal vises og hvor input-data hentes fra. Modell-editoren gjør det mye enklere å redigere modellen, og lage nye modeller. 59

72 60

73 Kapittel 18. Hjelp Dette kapitlet er svært kort, fordi hjelpe-teksten faktisk er dette dokumentet. Når du trykker Hjelp, vil dette dokumentet komme opp i html-format. Dokumentet er også tilgjengelig i pdf-format som kan lastes ned fra Dokumentasjon av Kompas 70 [ Hvis du har behov for hjelp som ikke er beskrevet i dette dokumentet, ikke nøl med å ta kontakt med brukerstøtten i Interconsult Norgit. 61

74 62

75 Kapittel 19. Modell-dokumentasjon I de foregående kapitlene har du lært hvordan du teknisk bruker Kompas. I dette kapitlet vil du få en overordnet modell-faglig innsikt i de ulike modell-typene. Denne gjennomgangen beskriver de enkelte modell-stegene for hver hovedtype av modeller. Dette er viktig for å få innsikt i egenskapene ved de ulike modell-typene, og hvordan Kompas faktisk kommer fram til et resultat for et gitt modell-steg. Denne versjonen inneholder følgende modelltyper: 1. Statistikk (Kompas statistikk) 2. Naturlig framskrivning (Kompas naturlig framskrivning) 3. Tilbudsbasert modell (Kompas tilbud) 4. Trendflyttings-modell (Kompas trend) Når vi dokumenterer modellene, tar vi ibruk figurer for å illustrere sammenhengene mellom de enkelte stegene i modellen. Figur Tegnforklaring Statistikk Modelltypen "Kompas statistikk" inneholder statistikk på grunnkrets- og kommunenivå. I tillegg vises statistikken gruppert opp på de plansonene som er 63

76 definert av brukeren. Du vil få fram statistkk for den perioden du velger. Tips I dette kapitlet vil du finne en enkel dokumentasjon av statistikken under de enkelte modellstegene. Hvis du ønsker utfyllende dokumentasjon, henvises det til Dokumentasjon av statistikken [ Notat Du må velge om du ønsker å vise boligtype-inndelingene etter antall rom eller etter type. Egendefinerte inndelinger gir ingen mening for statistikkformål. Modellen består av disse modell-stegene: Fordelingsnøkler (steg 01) Fordelingsnøklene gir regelverket som Kompas bruker for å aggregere opp statistikken fra grunnkretsnivå til plansonenivå. Disse fordelingsnøklene er automatisk generert i forbindelse med oppretting av prosjektet. Hvis ingen grunnkretser er delt mellom to eller flere plansoner (det typiske), vil fordelingsnøkkelen for en gitt grunnkrets være 1, ved fordeling mellom to soner vil den være 0,5 og mellom tre soner 0,33. Tips Det er fullt mulig å endre fordelingsnøkler her Demografi, status (steg 02) Steget gir offisiell folkemengde etter ettårig alder og kjønn ved inngangen og utgangen av året på grunnkretsnivå. Folkemengdeen ved utgangen av året er gruppert opp på plansoneinndelingen via fordelingsnøklene. Notat I og med at foreløpig folkemengde fra IBM ikke lenger bestilles, har vi ikke sett noen grunn til å synliggjøre disse data i statistikkmodellen. Hvis du av en eller annen grunn ønsker å se på disse, må du bruke Kompas 6.1. Omfang: Grunnkretsnivå fra og med Kilde: Statistisk sentralbyrå Folkemengdens bevegelse (steg 03) Steget gir endringer i folkemengden i løpet av et år brutt ned på de demografiske endringskomponentene fødte, døde, innflytting og utflytting. I tillegg gis det netto endringstall i form av fødselsoverskudd, nettoflytting og befolkningsvekst. Omfang: Kommunenivå fra og med

77 Kilde: Statistisk sentralbyrå Detaljerte demografiske endringer (steg 04) Steget gir endringer i løpet av et år på grunnkretsnivå for en del demografiske endringskomponenter. I tillegg grupperes endringene opp på plansonenivå via fordelingsnøklene. Notat Merk at internflyttetallene for utflytting og innflytting (summert til kommunenivå) ikke er konsistente før I Kompas 7.0 er videreflytterne (grunnkrets-kode 9998) holdt utenfor. Hvis disse videreflytterne var tatt med, ville internflyttetallene for utflytting og innflytting vært konsistente også for årene før Produksjonsrutinene og definering av flytting er endret fra og med Den viktigste forskjellen er at internflyttingen før 1999 ble definert ved å sammenlikne en persons adresse ved utgangen av året i forhold til registrert adresse ved inngangen av året. Etter 1999 er statistikken basert på flyttemeldinger. Omfang: Fødte: Grunnkretsnivå fra og med Internflytting: grunnkretsnivå fra og med Eksternflytting: grunnkretsnivå fra og med Kilde: Statistisk sentralbyrå Frekvenssett (steg 05) Her vil du finne fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter på kommunenivå. Dessuten finner du boligbehovsfrekvenser og familetyperater. Omfang: Fødelsfreksenser, dødssannsynligheter: Hvert 3. år fra og med Famlietyperater: Hvert år fra og med 1994 til og med Boligbehovsfrekvenser: 1986 og Kilde: Statistisk sentralbyrå (fødselsfrekvenser, familietyperater). Norsk Byggforsk (boligbehovsfrekvenser). dødssannynligheter, Boligmarked (steg 06) Inneholder boligmengde etter alder, boligmengde etter valgt boligtypeinndeling, boligbygging etter valgt boligtypeinndeling og boligavgangsrater. Boligmengde og boligbygging er dessuten gruppert opp på plansonenivå via fordelingsnøklene. Omfang: Boligmengde: grunnkretsnivå 1980, 1990, grunnkretsnivå fra og med Boligavgangsrater: landsnivå Boligbygging: Kilde: Statistisk sentralbyrå (boligmengde, boligbygging fra og med 1999). Bergen Data Consulting (boligbygging ). Husbanken (boligavgangsrater). Notat Vær oppmerksom på at boligavgangsratene for enkelhets skyld er lagt ut på hvert eneste år, mens de reelt sett er knyttet til Arbeidsmarked (steg 07) 65

78 Inneholder yrkesaktive fordelt på aldersgrupper (16-74 kommunenivå, sysselsatte fordelt på næring og pendlingsdata. år) og kjønn på Omfang: Yrkesaktive: Fra og med Sysselsatte: Fra og med 1993 til og med 1996 (inndelt etter ensifret SN83), fra og med 1994 (inndelt etter tosifret NACE). Pendlingsdata: 1980 og Kilde: Statistisk sentralbyrå Naturlig framskrivning I modelltypen "Naturlig framskrivning" framskrives folkemengden med aldring, fødsler og dødsfall. Modelltypen framskriver den eksisterende folkemengden uten inn- og utflytting og uten internflytting. Denne modelltypen brukes ofte som et et referansealternativ. Den kan også brukes for å finkalibere fødselsfrekvenser og dødssannsynligheter for eksempel i tråd med SSB's nullflyttings-alternativ. I tillegg til å utgjøre en egen modelltype, inngår naturlig framskrivning som en basiskomponent også i de andre modelltypene Aggregering av folkemengde til plansoner (steg 01) I dette steget aggregeres folkemengden opp til plansoner fra grunnkretsnivå. I steg brukes det et sett av fordelingsnøkler mellom grunnkretser og plansoner. Disse fordelingsnøklene er automatisk generert i forbindelse med oppretting av prosjektet. Hvis ingen grunnkretser er delt mellom to eller flere plansoner (det typiske), vil fordelingsnøkkelen for en gitt grunnkrets være 1, ved fordeling mellom to soner vil den være 0,5 og mellom tre soner 0,33. Folkemengden per 1.1 vil i basisperioden bli generert for plansonene via fordelingsnøklene. I framskrivningsperioden vil derimot folkemengden 1.1 på plansone-nivå bli hentet fra utgangsfolkemengden året før som resultat av andre prosjekt-steg. Utgangsfolkemengden vil referere til ulike steg i modellen avhengig av hvilken modell-type som kjøres. 66

79 Figur Aggregering av folkemengde Tips Det er fullt mulig å endre fordelingsnøkler. Dette gjør du i "Beregningsalternativ" Aldring av folkemengden (steg 02) I dette steget aldres folkemengde. Utregningen skjer på sonenivå for prognoseperioden. I basisperioden vil inngående folkemengde bli hentet fra steg 01. I framskrivningsperioden vil derimot folkemengden 1.1 bli hentet fra utgangsfolkemengden året før som resultat av andre prosjekt-steg. Utgangsfolkemengden vil referere til ulike steg i modellen avhengig av hvilken modell-type som kjøres. 67

80 For å aldre folkemengden, omkodes aldersgruppene 0-99 år til år. Deretter blir inngående folkemengde "forskjøvet" til aldersgruppen 1-100, mens null-åringer vil mangle data. Figur Aldring av folkemengden Nivåfaktor fødte (steg 03) Nivåfaktoren for fødte regnes ut ved å sammenholde informasjon om faktisk antall fødte i estimeringsperioden med beregnet antall fødte på grunnlag av fødselsfrekvensene i estimeringsperioden. Hvis det faktisk er født flere enn beregnet med fødselsfrekvensene, vil nivåfaktoren være større enn 1. Dette innebærer en oppjustering av fødselsfrekvensene som vil slå inn i prognoseperioden. Omvendt vil nivåfaktoren være mindre enn 1 hvis faktisk antall fødte er mindre enn beregnet antall fødte. Nivåfaktoren regnes ut både på kommune- og sonenivå. I Kompas 6.1 opererte vi med korreksjonsfaktorer på sonenivå, basert på en komplisert formel. Dette er nå erstattet med en sonevis nivåfaktor som er basert på statistikk over fødte på grunnkretsnivå (nytt datasett). På grunnlag av fødte-data på grunnkretsnivå (steg 03.02), regnes gjennomsnittlig antall faktiske fødte i estimeringsperioden ut for hver enkelt plansone (steg 03.05). Dette resultatet skal sammenholdes med gjennomsnittlig beregnet antall fødte i estimeringsperioden. Beregnet antall fødte finner vi ved å multiplisere gjennomsnittlig antall fødedyktige kvinner (steg 03.10) med gjennomsnittlige fødelsfrekvenser (steg 68

81 03.03) i estimeringsperioden. Gjennomsnittlig faktisk fødte dividert med gjennomsnittlig beregnet fødte gir nivåfaktoren (steg 03.14). Nivåfaktoren inngår deretter i en opp- eller nedjustering av beregnet antall fødte i framskrivningsperioden. Figur Nivåfaktoren for fødte Tips Du kan selv justere nivåfaktorene, hvis du har formening om at fødselshyppigheten endrer seg i framskrivningsperioden. Vær oppmerksom på at den sonevise nivåfaktoren bare kan ha estimeringsperiode fra og med Årsaken til dette er at det bare er tilgjengelig statistikk for fødte på grunnkretsnivå fra og med dette året. 69

82 Hvis du kjører et prosjekt med en standard estimeringsperiode som strekker seg lenger tilbake enn 1999, vil Kompas inkludere disse årene i beregningen av nivåfaktoren. Resultatet er at beregningen av gjennomsnittlig antall fødte i estimeringsperioden og nivåfaktoren blir feil! I dette tilfellet må du endre estimeringsperioden for faktisk fødte i estimeringsperioden Fødte (steg 04) Antall fødte beregnes i prosjektperioden ved å multiplisere fødselfrekvensene med nivåfaktoren og med kvinner i fødedyktig alder. Fødte fordeles på gutter og jenter. Beregningene i dette steget ender opp med folkemengden inklusive fødte. Dette datasettet er utgangspunkt for beregning av antall døde. Figur Beregning av fødte Nivåfaktor døde (steg 05) Tilsvarende som for fødte, beregnes det også en nivåfaktor for døde. Dette gjøres ved å sammenholde informasjon om faktisk antall døde i estimeringsperioden med beregnet antall døde på grunnlag av dødssannsynlighetene i estimeringsperioden. Hvis det faktisk har dødd flere enn beregnet med dødssannsynlighetene, vil nivåfaktoren være større enn 1. Omvendt vil nivåfaktoren være mindre enn 1 hvis faktisk antall døde er mindre enn beregnet antall døde. Kompas henter statistisk informasjon om faktisk antall døde i estimeringsperioden. På grunnlag av dette, regnes det ut et gjennomsnittstall på kommunenivå for antall døde i estimeringsperioden (steg 05.01). Dessuten hentes statistikk over dødssannsynligheter i estimeringsperioden, og Kompas regner tilsvarende ut gjennomsnittlige dødssannsynligheter i estimeringsperioden. Dødssannynlighetene 70

83 multipliseres med aldret gjennomsnittlig folkemengde (steg 05.07), og vi får beregnet gjennomsnittlig antall døde i estimeringsperioden (steg 05.09). Nivåfaktoren framkommer ved å dividere steg med steg Figur Nivåfaktor for døde Tips I og med at dødeligheten stadig synker, vil nivåfaktoren for døde typisk være mindre enn 1. Hvis du regner med at dødeligheten vil fortsette å synke, kan det være lurt å vurdere å nedjustere nivåfaktoren ytterligere i prosjektperioden. 71

84 Døde (steg 06) Antall døde beregnes i framskrivningsperioden ved å multiplisere dødssannsynlighetene med nivåfaktoren og eventuelle sonevise korreksjonsfaktorer som igjen multipliseres med folkemengden inklusive fødte etter kjønn og alder. Figur Beregning av døde Hurtig-oppskrift på naturlig framskrivning Denne oppskriften er felles for modellen naturlig framskrivning og for steg i tilbudsbasert modell/trenflyttingsmodell Endre estimeringsperioden for fødte hvis estimeringsperioden strekker seg lenger tilbake enn 1999 (steg 03.03) 2. Inspiser nivåfaktorene for fødte (steg 03.14) og døde (steg 05.07), og vurder om disse bør endres 3. Kalibrer eventuelt modellen mot SSB's nullalternativ

85 19.3. Tilbudsbasert modell I den tilbudsbaserte modellen fordeles innflytterne til kommunen proporsjonalt med den beregnede boligmengden, mens internflytterne fordeles til sonene proporsjonalt med boligtilbudet. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik boligbyggeprogrammet pluss omsetning. Utflyttingen fra sonene beregnes proporsjonalt med boligbehovet Se naturlig framskrivning (steg 01-06) I steg foretas en naturlig framskrivning av folkemengden. Se beskrivelsen av dette Aggregering av boligmengde til plansoner (steg 07) Boligmengden fordelt etter alder og boligtype/rom foreligger i forbindelse med folketellingene i 1980, 1990 og I og med at opptellingstidspunktet for denne boligmengden er foretatt så sent på året, legger vi denne boligmengden til grunn også for det etterfølgende året. Boligmengden etter alder og boligtype/rom blir deretter aggregert til plansoneinndelingen. Boligmengden er registrert på folketellingstidspunktene. I dette modellsteget, vil boligmengden bli aggregert opp på plansoner, etter alder og boligtype. På sonenivå vil boligmengden bli framskrevet fra folketellingstidspunktet, hvor det tas hensyn til boligbygging og boligavgang. Figur Aggregering av boligmengde Boligavgang (steg 08) Boligavgangen beregnes på grunnlag av boligavgangsrater. Avgangsratene forligger på kommunenivå, og spres ut til plansoner. I dette modellsteget beregnes avgangen for boliger. Avgangsratene er fordelt på aldersgrupper for boligene. Avgangen regnes først ut for boligmengden fordelt etter alder, og deretter fordeles avgangen ut på boligtyper. For hvert år fås dermed en oppdatert boligmengde etter at avgangen er trukket fra. Det er mulig å justere avgangsratene enten på kommune- eller plansonenivå. I utgangspunktet er ratene identiske for hver plansone. 73

86 Figur Boligavgang Obs Vær oppmerksom på at avgangsratene er like for hele landet, og er kronisk for høye. De bør derfor reduseres Boligbygging (steg 09) I dette steget beregnes boligmengden etter at boligbyggingen er lagt til boligmengden fra steg 08. Det første som skjer her er at boligbyggingen i et gitt år aggregeres fra grunnkretser til plansoner. For at boligbyggingen i det aktuelle året 74

87 skal inngå i en boligmengde som er fordelt etter aldersgrupper for boligene, må boligbyggingen bli tildelt en aldersgruppe. I og med at boligene er nye, tildeles de aldersgruppe 81+. Resultatet av modellsteget er at vi får en oppdatert boligmengde etter alder og type i form av to datasett. Det typiske vil være at boligbyggeprogrammet legges inn på boligfelt i datasett I den grad man ikke ønsker et slikt detaljeringsnivå, vil det imidlertid alternativt være en mulighet for å legge boligbyggeprogrammet inn på sonenivå i datasett Figur Boligbygging Boligomsetning (steg 10) Omsetningen av bruktboliger regnes som prosentandeler av boligmengden. I utgangspunktet er omsetningsandelen satt til 5 prosent for alle boligtyper. Det er mulig å justere omsetningsandelen på plansone-nivå. Omsatte brukt-boliger inngår sammen med boligbyggingen i boligtilbudet. Boligtilbudet anvendes i beregningen av den sonevise interne boliginnflyttingen. Tips Du bør vurdere å endre omsetningsandelen for boliger. Det kan kanskje være en ide å ta kontakt med en lokal eiendomsformidler. 75

88 Figur Boligomsetning Ekstern utflytting i estimeringsperioden (steg 11) Gjennomsnittlig ekstern inn- og utflytting beregnes i estimeringsperioden basert på den faktiske eksterne inn- og utflyttingen. Den gjennomsnittlige innflyttingen (steg 11.08) vil bli anvendt i steg 14 til å regne ut innflyttingsrater for alder og kjønn. De eksterne utflyttingssannsynlighetene beregnes ut fra det gjennomsnittlig ekstern utflytting i estimeringsperioden. Sannsynlighetene beregnes på kommunenivå, fordelt på 5-årige aldersgrupper og kjønn. Figur Estimering av ekstern utflytting Ekstern utflytting (steg 12) Utflyttingssannsynlighetene fra forrige steg anvendes til å beregne utflytting etter alder og kjønn i framskrivningsperioden. Det er lagt inn en nivåfaktor = 1 som man kan opp- eller nedjustere hvis man ønsker. Det er også mulig å foreta sonevise korrigeringer ved hjelp av korreksjonsfaktorene hvis man ønsker å justere utflyttingen på sonenivå. Utflyttingen på sonenivå blir konsistensjustert i forhold til den beregnede utflyttingen på kommunenivå. 76

89 Tips Utflyttingssannsynlighetene er beregnet på kommunenivå. Det er mulig å justere utflyttingssannsynllighetene. Hvis du vil opp- eller nedjustere hele settet, kan du alternativt bruke nivå- og korreksjonsfaktorene. Figur Ekstern utflytting Målstyring ekstern nettoflytting (steg 13) I dette steget er det mulig å målstyre ekstern nettoflytting. Vær oppmerksom på at standardkjøringen legger til grunn en målstyring av nettoflytting basert på gjennomsnittlig nettoflytting i estimeringsperioden. Du kan endre målstyrt nettoflytting 77

90 på to måter - enten ved å endre estimeringsperioden eller ved å opprette et alternativt datasett hvor du legger inn egne forutsetninger. På grunnlag av overordnet ekstern utflytting fra forrige steg og målstyrt nettoflytting, beregnes overordnet ekstern innflytting. Figur Målstyring av ekstern nettoflytting Ekstern nettoflytting og ekstern innflytting, sone (steg 14) I forrige steg kom vi fram til den overordede eksterne nettoflyttingen på sonenivå. Dette resultatet tas inn som input til dette steget. Den overordede eksterne nettoflyttingen blir fordelt til plansonene proporsjonalt med plansonenes andel av boligmengden. Gjennomsnittlige innflyttingsrater fordelt på alder og estimeringsperioden på grunnlag av resultater fra steg 11. kjønn beregnes i Deretter fordeles den sonevise nettoflyttingen på alder og kjønn i henhold til de eksterne innflyttingsratene. Til slutt beregnes folkemengden etter ekstern utflytting på sonenivå ved å subtrahere den eksterne utflyttingen og addere den eksterne innflyttingen til folkemengden etter naturlig framskrivning. 78

91 Figur Ekstern nettoflytting og ekstern innflytting Tips Innflyttingsratene er beregnet på kommunenivå. Det er mulig å justere innflyttingsratene. Vær isåfall påpasselig med at innflyttingsratene summerer til Boligbehov (steg 15) Boligbehovet har betydning i beregningen av den interne boligflyttingen. Kompas beregner boligbehovet i hver sone, fordelt på kjønn, familietype og aldersgruppe samt boligbehovet fordelt på kjønn, familietyper og aldersgrupper på kommunenivå. Det som inngår i beregningene er: Boligreserve for sonen Familietyperater for kjønn og aldersgrupper på kommunenivå 79

92 Boligbehovsfrekvenser for kjønn, familietyper og aldersgrupper på kommunenivå Køfaktor (nivåfaktor) kommunenivå. Denne angir forholdet mellom boligmengde og boligbehov Køfaktor (korreksjonsfaktor) for sonene Figur Boligbehov 80

93 Litt mer om køfaktoren Hensikten med køfaktoren er å justere forholdet mellom faktisk boligmengde og estimert boligbehov. La oss si at en kommune har 7000 boliger, og det estimeres et boligbehov på 8000 boliger. Da blir køfaktoren 7000/8000, dvs. 0,875. Dette tallet brukes deretter til å nedjustere det framtidige boligbehovet. Så kan man lett spørre seg hvorfor det ikke er omvendt - burde ikke køfaktoren i dette tilfellet oppjustere det framtidige boligbehovet? Resonnementet her er at folk allerede er bosatt i kommunen, og har ikke fullt ut realisert sitt boligbehov. Det vil de heller ikke gjøre i prognoseperioden. Vi kan derfor si at køfaktoren uttrykker forholdet mellom et normativt og et realiserbart boligbehov. Obs Det statistiske grunnlaget for beregning av boligbehovet er mangelfullt. Dette gjelder sivilstandsratene, som framkommer på grunnlag av formell sivilstand og ikke reell husholdningssituasjon. Boligbehovsfrekvensene er beregnet på grunnlag av utvalgsundersøkelser hvor kommunene er inndelt i fire kommunegrupper. De reelle boligbehovsfrekvensene for en aktuell kommune vil kunne avvike fra den kommunegruppen kommunen er tilordnet. Boligreserven er som standard satt til 2.5 prosent for alle sonene. Boligreserven utgjør boliger som ikke inngår i det ordinære boligtilbudet, f.eks. studenthjem. Jo høyere boligreserven er, jo høyere vil det beregnede boligbehovet i sonene bli. Dette kan være et problematisk område som blant annet berører det forhold at ugifte studenter ikke er registrert bosatt i studiekommunen. Det er mulig å endre køfaktoren for å påvirke utflyttingstilbøyeligheten fra sonene/ kommunen. Det er imidlertid ingen enkel sammenheng mellom køfaktorjustering og flyttemønster. Det anbefales derfor å ikke endre køfaktoren unntatt for soner med helt spesiell befolkningssammensetning (for eksempel studentboliger) Boligbyggebehov (steg 16) Boligbyggebehovet framkommer ganske enkelt ved å subtrahere boligmengde fra boligbehovet. Dette steget er lagt inn som ren informasjon, og brukes ikke aktivt i de videre beregningene. Obs I Kompas 6.1 ble boligbyggebehovet nullstilt hvis beregningen var negativ. I Kompas 7.0 vil det kunne forekomme negative boligbyggebehov! Vær uansett forsiktig med å overtolke boligbyggebehovet. Figur Boligbyggebehov 81

94 Sonevis intern boliginnflytting (steg 17) Den sonevise innflyttingen til den realiserte boligbyggingen skjer til de sonene hvor det er tilbud på boliger. Den sonevise interne boliginnflyttingen beregnes ved å multiplisere boligtilbudet med familiestørrelsen for hver boligtype. Dette fordeles til alder og kjønn ved hjelp av de interne flytteratene fordelt etter boligtype. Som vi ser, vil boliginnflyttingen i en sone være en funksjon av boligtilbudet i sonen, familiestørrelser for boligtyper, og boligflytterater. Figur Intern boliginnflytting Tips Som standard er familiestørrelsen satt til 3.0 for alle boligtyper. I og med at nivået på internflyttingen til sonene påvirkes av familiestørrelsen, er det viktig å tenke igjennom om man bør justere familiestørrelsen. I forhold til Kompas 6.1 har vi valgt å fordele de interne flytteratene både etter boligtype og sone. Det innebærer at det nå er mulig å justere flytteratene sonevis. I utgangspunktet er flytteratene like for alle boligtyper og soner, og som i Kompas 6.1 er de interne flytteratene en kopi av de eksterne flyttratene. Hvis du endrer boligflytteratene, vær oppmerksom på at ratene skal summere til 1 over aldergrupper og kjønn Sonevis intern boligutflytting (steg 18) Internutflyttingen fra sonene vil være proporsjonal med boligbehovet. Eller sagt på en annen måte: desto større andel en sone har av det totale boligbehovet i kommunen, desto større vil andelen av utflyttingen komme fra denne sonen. Den sonevise interne boligutflyttingen beregnes ved å multiplisere boliginnflyttingen 82

95 på kommunenivå med sonens andel av kommunens boligbehov. Dette blir korrigert slik at det er samsvar mellom boliginnflytting og boligutflytting på kommunenivå. Figur Intern boligutflytting Netto intern boligflytting (steg 19) Kompas har nå for hver sone beregnet den interne boliginnflyttingen og boligutflyttingen fordelt på alder og kjønn. Netto intern boligflytting framkommer ved å subtrahere boligutflyttingen fra boliginnflyttingen for hver sone. 83

96 Figur Netto intern boligflytting Oppdatering av folkemengde (steg 20) Oppdatering av folkemengden på sonenivå foregår ganske enkelt ved å addere netto intern boligflytting med folkemengden som ble beregnet etter eksternflyttingen. Den oppdaterte folkemengden blir deretter fordelt fra 5-årsgrupper til 1-årsgrupper i henhold til folkemengden eksklusive døde (datasettet fra steg 06.08). Figur Oppdatert folkemengde Oppsummering - Status og bevegelser (steg 21) For å lette oversikten over de viktigste datasettene, er det laget et ekstra modellsteg. 84

97 Det er viktig å være klar over at datasettene i dette modellsteget er en duplisering av datasett som ligger spredt forøvrig i modellen, og at det ikke foregår noen særskilte beregninger i dette modellsteget. Vi starter i dette modellsteget med å vise inngående folkemengde ved inngangen til året. Deretter vises folkemengdens bevegelser i form av fødte, døde, ekstern utflytting, ekstern innflytting, intern innflytting og intern utflytting. Steget avsluttes med den oppdaterte folkemengden ved utgangen av året. For at det skal være mulig å se prognoseresultatene i sammenheng med den historiske statistikken, har vi samlet dette der det er mulig. Prosjektstegene viser status og bevegelser på plansonenivå, men der det bare foreligger historisk statistikk på kommunenivå, presenteres dette på egne linjer. Foreløpig er dette modellsteget bare lagt inn på denne modelltypen. Figur Oppsummering Nøkkeltall (steg 22) I dette steget beregnes en del nyttige nøkkeltall. Personer per bolig beregnes som forholdet mellom folkemengde og boligmengde inkl bygging. Dette beregnes både på sone- og kommunenivå. Nøkkeltallet vil for eksempel kunne være en hjelp i vurderingen av boligbyggeprogrammet/ nettoflyttingen. Samlet fuktbarhet beregnes ved å summere inngående fødelsfrekvenser. Samlet fruktbarhet viser det antall barn hver kvinne vil komme til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret følger angitte fødselsfrekvenser og at dødsfall ikke forekommer. 85

98 Figur Nøkkeltall Notat Merk at de fødselsfrekvensene som inngår i beregningen ikke er korrigert for eventuelle nivåfaktorer. Brutto reproduksjon beregnes ved å multiplisere andel av fødte som er jenter med samlet fruktbarhet. Brutto reproduksjon viser det gjennomsnittlige antall jenter som 86

99 under det gjeldende fruktbarhetsmønsteret vil bli født av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden. Hvis reproduksjonstallet er 1 vil kvinnene reproduseres, slik at framtidig barne-produksjon kan opprettholdes. Foreløpig er dette modellsteget bare lagt inn på denne modelltypen. Hurtig-oppskrift på tilbudsbasert modell 1. Legg in boligbygge-program (steg 09.01) 2. Vurder å redusere boligavgangsratene (steg 08.02) 3. Endre målstyrt nettoflytting (steg 13.02) 4. Vurder å endre eksterne/interne flytterater og/eller nivåfaktorene 5. Inspiser datasett som påvirker beregning av boligbehov, særlig køfaktorene 6. Vurder å endre omsetningsandelen for bruktboliger Trendflyttings-modell I trendflyttingsmodellen modelleres flyttingen på basis av observerte flyttestrømmer på sonenivå. Ekstern utflytting beregnes som i boligtilbudsmodellen, men med sonevise utflyttingssannsynligheter. Den sonevise utflyttingen konsistensjusteres slik at sum utflytting på kommunenivå blir riktig. Nettoflytting på kommunenivå beregnes som i boligflyttingsmodellen. Sum ekstern innflytting fordeles på alder og kjønn som i andre modelltyper, men flyttes først inn i en"innflyttingspott". Flytting mellom sonene (internflytting) beregnes med sonevise interne utflyttingssannsynligheter. Utflytterne fra sonene havner i "innflyttingspotten" som skal flyttes tilbake til soner (intern innflytting). Innflytting til nye boliger "plukkes" fra "innflyttingspotten". Resten av "innflyttingspotten" flyttes inn i eksisterende boliger og fordeles til alder og kjønn ved hjelp av interne innflyttingssannsynligheter. De interne innflyttingssannsynlighetene for en gitt sone angir hvor stor andel av personene i en gitt persongruppe (alder/kjønn) i "flyttepotten" som flytter til sonen. Modellen består av disse modell-stegene: Se naturlig framskrivning (steg 01-06) I steg foretas en naturlig framskrivning av folkemengden. Se beskrivelsen av dette Se tilbudsmodellen (steg 07-09) Aggregering av boligmengde (steg 07), beregning av boligavgang (steg 08) og beregning av boligmengden etter at boligbyggingen er lagt til(steg 09) er identisk med beregningene i tilbudsmodellen. Se beskrivelsen av dette Aggregering plansoner (steg 10) av grunnkrets-flytting til Dette steget gir en aggregering av grunnkrets-flyttingen til plansoner. Det spennes 87

100 først opp datasett som inneholder intern utflytting/innflytting og ekstern innflytting/ utflytting på grunnkretsnivå i estimeringsperioden. På grunnlag av valgt estimeringsperiode beregnes deretter gjennomsnittlig flytting i estimeringsperioden. Via fordelingsnøkler aggregeres gjennomsnittlig flytting opp på plansoner. Figur Aggregering av flytting Ekstern overordnet flytting (steg 11) I dette steget beregnes utflyttingen i beregningsperioden. Først beregnes utflyttingen på overordnet nivå ved å multiplisere folkemengden etter alder og kjønn med utflyttingssannsynlighetene etter alder og kjønn. Deretter beregnes utflyttingen på sonenivå tilsvarende. For at den sonevise utflyttingen skal bli konsistent med utflyttingen på overordnet nivå, konsistensjusteres utflyttingen på sonenivå. I dette steget er det mulig å stille på nivåfaktor og sonevise korreksjonsfaktorer. 88

101 Figur Ekstern flytting Målstyring ekstern nettoflytting (steg 12) I dette steget er det mulig å målstyre ekstern nettoflytting. Vær oppmerksom på at standardkjøringen legger til grunn en målstyring av nettoflytting basert på gjennomsnittlig nettoflytting i estimeringsperioden. På grunnlag av overordnet ekstern utflytting fra steg 11 og målstyrt nettoflytting, beregnes overordnet ekstern innflytting. Figur Målstyring ekstern nettoflytting 89

102 Notat Vær spesielt oppmerksom hvis du kjører en soneinndeling som ikke omfatter hele kommunen. Den trendbaserte nettoflyttingen som regnes ut automatisk tar nemlig utgangspunkt i kommunedata. Du vil da typisk kunne få for høy nettoflytting, og må justere denne manuelt Ekstern innflytting, overordnet (steg 13) I steg 12 kom vi fram til den overordede eksterne innflyttingen. I dette steget fordeles denne innflyttingen på alder og kjønn i henhold til de eksterne innflyttingsratene. Figur Ekstern innflytting Intern utflytting (steg 14) Her beregnes den interne utflyttingen. Først beregnes utflyttingen på overordnet nivå ved å multiplisere folkemengden etter alder og kjønn med utflyttingssannsynlighetene etter alder og kjønn. Deretter beregnes utflyttingen på sonenivå tilsvarende. For at den sonevise utflyttingen skal bli konsistent med utflyttingen på overordnet nivå, konsistensjusteres utflyttingen på sonenivå. I dette steget er det mulig å stille på nivåfaktor og sonevise korreksjonsfaktorer. Årsaken til at det trengs en konsistensjustering er at det lett kan opptå "huller" i den alders- og kjønnsfordelte sonefolkemengden. Hvis det for eksempel i estimeringsperioden flytter ut noen 67-åringer fra en sone, vil disse få en "sannsynlighet" for å flytte ut. Men flyttingen kan resultere i at sonen blir "tømt" for personer i denne aldersgruppen. Når vi da kommer over i prosjektperioden, vil det ikke være flere 67-åringer å ta av. Den sonevise utflyttingen vil da kunne bli lavere enn utflyttingen på overordnet nivå (for her er det personer i denne aldersgruppen). Forskjellen konsistensjusteres. 90

103 Figur Intern utflytting Innflytting til nybygging (steg 15) Formålet med dette modellsteget er å isolere den flyttingen som skyldes nybyggingsaktiviteten. Først beregnes gjennomsnitlig boligbygging i estimeringsperioden. Som standard beregnes dette gjennomsnittet basert på den ordinære byggearealstatistikken fra SSB. Kommuner som har datasett for nybygde boliger som har generert innflytting bør bytte ut det inngående datasettet i steg med disse dataene. Deretter beregnes gjennomsnittlig innflytting til nybygde boliger i estimeringsperioden. Dette baseres i sin helhet på spesialbestilte data fra SSB. Kommuner som har dette datasettet etter utleveringsavtale med SSB, må lime inn disse dataene inn i datasettbildet for steg Innflyttingsrater for nybygde boliger beregnes ved å dividere gjennomsnittlig innflytting til nybygde boliger i estimeringsperioden etter alder og kjønn på plansonenivå med gjennomsnittlig innflytting til nybygde boliger i alt for kommunen. Disse innflyttingsratene blir som standard videreført i hele prosjektperioden, men kan selvfølgelig justeres. Husholdningsstørrelsen per boligtype og plansone beregnes ved å dividere gjennomsnittlig innflytting til nybygde boliger i estimeringsperioden etter boligtype og plansone med gjennomsnittlig boligbygging etter boligtype i estimeringsperioden. Husholdningsstørrelsen per boligtype og plansone blir videreført i prosjektperioden, men kan selvfølgelig justeres. Vi har nå fått beregnet gjennomsnittlig boligbygging, gjennomsnittlige innflyttingsrater og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i estimeringsperioden, og har det vi trenger for å kunne beregne den framtidige innflyttingen til nybygde boliger. 91

104 Dette gjøres ved å hente boligbyggeprogrammet (se steg 9). Innflytting til nybygde boliger beregnes ved å multiplisere innflyttingsrater, husholdningsstørrelse og antall nye boliger. Dette gjøres for hver boligtype på sonenivå. Vi har dermed fått beregnet innflytting fordelt på alder og kjønn som følge av nybygde boliger i prosjektperioden. Dette gjøres ved å multiplisere antall nybygde boliger etter boligtype med antall personer per bolig etter boligtype på sonenivå. Dette gir nivået på innflytting til nybygde boliger fordelt på boligtype og sone. For å finne fram til alders- og kjønnsfordelingen på innflytting til nybygde boliger, multipliseres dette deretter med rater (fordelt på kjønn og alder) for innflytting til nybygde boliger. Ratene for innflytting til nybygde boliger er basert på det ekstra datasett for kommuner med utleveringsavtale. Disse ratene er fordelt på alder, kjønn og boligtype og summerer til 1 for hver boligtype og sone. Ratene kan selvfølgelig endres i framskrivningsperioden. Figur Innflytting til nybygging Notat Vær oppmerksom på at beregning av innflytting til nybygging krever ekstra datasett for kommuner med egen utleveringsavtale med SSB. Kommuner som har disse datasettene må erstatte data i steg og lime inn data i steg Den endelige utformingen av disse datasettene vil følge av de testene som for tiden gjennomføres i Trondheim og Fredrikstad. Husk å justere estimeringsperioden Flyttepott og innflytting til eksisterende boligmengde (steg 16) 92

105 Det etableres en "flyttepott" ved å addere overordnet ekstern innflytting (fra steg 13) med overordnet intern utflytting (fra steg 14). Tilsammen utgjør dette folkemengden som skal flytte inn i sonene. Flyttepotten er fordelt på alder og kjønn. Fra denne flyttepotten subraheres antall flyttere til nybygde boliger fordelt på alder og kjønn som vi fikk fra steg 15. Vi står da igjen med innflyttere til eksisterende boligmengde på kommunenivå. Disse innflytterne fordeles til plansonene i henhold til innflyttingsrater etter sone, alder og kjønn. Innflyttingsrater for flytting til eksisterende boligmengde er konstruert ved å beregne gjennomsnittlig ekstern og intern sonevis innflytting i estimeringsperioden, og deretter trekke fra gjennomsnittlig sonevis innflytting til nybygde boliger i estimeringsperioden. Det sonevise gjennomsnittlige flyttetallet for hver aldersgruppe og kjønn er deretter dividert med det gjennomsnittlige flyttetallet på kommunenivå for hver aldersgruppe og kjønn. Innflyttingsratene for flytting til eksisterende boligmengde summerer derfor til 1 over alle plansoner for hver aldersgruppe og kjønn. Figur Flyttepott Oppdatering av folkemengde (steg 17) 93

106 For hvert å oppdateres folkemengden ved følgende "folkemengde-regnskap": Sonevis folkemengde 1/1 - Sonevis ekstern utflytting - Sonevis intern utflytting + Sonevis ekstern innflytting til nybygde boliger + Sonevis ektern innflytting til eksisterende boliger = Oppdatert sonevis befolkning per 31/12. Den oppdaterte folkemengden på femårs-grupper fordeles deretter til ettårs-grupper ved å anvende datasett (folkemengde ekskl døde) som fordelingskriterium. Resultatet av steget kopieres til steg 2 for neste år og prosessen gjentas for et nytt år. Figur Oppdatering av folkemengde Hurtig-oppskrift på trendflyttings-modellen Bytt eventuelt ut antall nybygde boliger med egne data (steg 15.01) 2. Legg inn data for flytting til nybygde boliger (steg 15.05) 3. Endre målstyrt nettoflytting (steg 12.02) 4. Vurder å endre husholdningsstørrelsen for boliger i boligbyggeprogrammet, og eventuelt innflyttingsratene til nybygde boliger 5. Legg inn boligbyggeprogram (steg 09.01)