RisikoRisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Osloveien. veien. Reguleringsplan ganggang- og sykkelveg langs fv. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

Transkript

1 Side: 1 Prosj. nr Dato: G/s-veg langs fv.76 Osloveien Reguleringsplan Dok. nr RE-501 Planbeskrivelse Sign Rev.: IN Reguleringsplan ganggang- og sykkelveg langs fv. fv. 76 Oslovei Osloveien veien Risiko (ROS) Rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 Prosjekt: Reguleringsplan for gang- og sykkelveg lang fv. 76 Osloveien Frogn kommune Region øst Oslo Mars

2 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Innledning og bakgrunn Bakgrunn Avgrensning av ROS-analysen Planforslaget Bakgrunn Anleggsgjennomføring Metode Generell beskrivelse av metode Metode i dette prosjektet Risikoforhold Avgrensning av analysen relevante temaer Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Naturmiljø Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Oppsummering Anleggsperioden Driftsperioden Konklusjon Referanser Side 2 av 25

3 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Forord 1 Forord Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet i juni 2000 med ett løp med trafikk i begge retninger. I Stortingsproposisjon 87 ( ) ble det vedtatt at Oslofjordtunnelen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen. Trafikkøkningen gir nå behov for realisering av et løp til. Som en del av byggetrinn 2 for Oslofjordforbindelsen skal også sikre et tilbud til gående og syklende på strekningen mellom Måna og Vassum i Frogn kommune. ser det som mest hensiktsmessig å etablere gang- og sykkelvegtilbudet i tilknytning til lokalvegsystemet fv. 76 Osloveien på strekningen. Fv. 76 Osloveien er også omkjøringsrute ved stengt Frogn- eller Vassumtunnel. På denne bakgrunnen fremmer Region øst reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.76 Osloveien. Etablering av gang- og sykkelveg mellom Gislerud/Ottarsrudkrysset og Huseby er en del av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Strekningen mellom Huseby til Bakker bru inngår ikke i dette utbyggingsprosjektet, og må finansieres av Akershus fylkeskommune. Det er imidlertid naturlig at hele strekningen som ønskes regulert fremmes som en plan. Mål for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2: Vesentlig bedre trafikksikkerhet Sikker og fremtidsrettet løsning med god kapasitet Vesentlig redusert antall stengninger Økt forutsigbarhet for trafikantene Vesentlig reduserte konsekvenser ved uønskede hendelser Øke andelen gående og syklende Grunnlag for reguleringsplan utarbeides av Region øst med Anne-Grethe Nordahl som prosjektleder og Lars Sætrang Amundsen som planleggingsleder. En konsulentgruppe med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulent bistår arbeidet. Snorre Slapgård er oppdragsansvarlig og Geir Syrtveit er oppdragsleder for konsulentgruppen. Multiconsult har vært ansvarlig for utarbeidelsen av ROS-analysen.

4 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Forord Forslaget til reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og underliggende plangrunnlag skal legges ut til offentlig høring. Frist for uttalelse vil framgå av følgebrev og annonse i pressen. Høringsuttalelser for planen sendes til: Frogn kommune Postboks Drøbak e-post: postmottak@frogn.kommune.no Oppgi PlanID (0215_) på merknaden Eventuelle spørsmål til planen kan rettes til: Region øst, Prosjekt Rv.23 Oslofjordforbindelsen - byggetrinn 2 Lars Amundsen, tlf / e-post: lars.amundsen@vegvesen.no Frogn kommune ved Jochen Caesar, tlf e-post: jochen.caesar@frogn.kommune.no Alle dokumenter tilknyttet høringen av planforslaget finnes på internett under: og Region øst, mars 2015 Side 4 av 25

5 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Innledning og bakgrunn 2 Innledning og bakgrunn 2.1 Bakgrunn Hensikten med en ROS-analyse er å sikre at viktige sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir integrert i planleggingen, slik at omfang og skader av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfase reduseres. Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Planforslaget er nærmere beskrevet i kapitel 3. ROS-analysen er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale ROS-analyser (1). 2.2 Avgrensning av ROS-analysen Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at virksomheten lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved virksomheten som er uavhengig av lokalisering. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling og ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den først gjennomgangen viser at det potensial for stor risiko. Vi forutsetter at planlegging og prosjektering av tiltaket gjøres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, også utover plan- og bygningslovgivningen.

6 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Planforslaget 3 Planforslaget 3.1 Bakgrunn Som en del av byggetrinn 2 for Oslofjordforbindelsen skal også sikre et tilbud til gående og syklende på strekningen mellom Måna og Vassum i Frogn kommune. ser det som mest hensiktsmessig å etablere gang- og sykkelvegtilbudet i tilknytning til lokalvegsystemet fv. 76 Osloveien på strekningen. Fv. 76 Osloveien er også omkjøringsrute ved stengt Frogn- eller Vassumtunnel. På denne bakgrunnen fremmer Region øst reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.76 Osloveien. Etablering av gang- og sykkelveg mellom Gislerud/Ottarsrudkrysset og Huseby er en del av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Strekningen mellom Huseby til Bakker bru inngår ikke i dette utbyggingsprosjektet, og må finansieres av Akershus fylkeskommune. Det er imidlertid naturlig at hele strekningen som ønskes regulert fremmes som en plan. 3.2 Vegstandard og formingsprinsipper Omlagt fv.76 Osloveien På den 600 meter lange strekningen der Osloveien (kjørevegen) legges om mellom Ødegården og Bilitt er det tatt utgangspunkt i standarden på eksisterende veg. Den har en bredde på cirka sju meter. Skiltet hastighet er 80 km/t vest for Ødegården. Vegen er dimensjonert i henhold til Statens vegvesens håndbok N100, utbedringsstandard for «Øvrige hovedveger, ÅDT , fartsgrense 80 km/t». Det foreslås å beholde skiltet hastighet på 60 km/t fra Ødegården til Huseby da stedlige forhold tilsier denne hastigheten Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelvegen etableres blant annet for å sikre barn og unge en sikker skoleveg. Det er antatt gående og syklende i maksimaltimen. Med utgangspunkt i s håndbok V122 anbefales det at gang- og sykkelvegen etableres med bredde 3,5 meter inkludert skulder Normalprofil Gang- og sykkelvegen planlegges med 3,0 meter asfalt og 0,25 meter grus-skulder på hver side. Gresskledt rabatt på 3,0 meter som fysisk skille mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg. På strekninger hvor framføring av en 3 meter bred gang- og sykkelveg og 3 meter bred rabatt gir store negative konsekvenser for lokale forhold tilpasses vegutformingen. Det foreslås enten en løsning med 1,5 meter bred rabatt eller bred fortausløsning. Ved holdeplasser og på strekninger hvor det er liten avstand til bygg eller trær foreslås det å anlegge gang- og sykkelvegen som et bredt fortau. I forbindelse med detaljprosjekteringen vurderes det om det langs fortauet bør etableres et fysisk skille mot kjørevegen. I områder med fylling mot landbruksarealer er det prosjektert en slak fylling slik at områdene kan benyttes til landbruksareal. Side 6 av 24 / Revisjon 0001

7 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Planforslaget Kryss, avkjørsler og gangkryssing på fv. 76 Osloveien I forkjørsregulerte kryss foreslås det å trekke gang- og sykkelvegen minimum 5 meter inn fra Osloveien for å sikre at innsvingende kjøretøy kan kjøre av Osloveien og stoppe for myke trafikanter. Gang- og sykkelvegen tilpasses slik at kryssing kjørevegen skjer uten gangfelt. Der gang- og sykkelvegen krysser avkjørsler foreslås det å la gang- og sykkelvegen og avkjørselen krysse i plan uten noen spesiell oppmerking. Avstand fra vegkant Oslovegen til gang- og sykkelveg er minimum 3 meter. I henhold til håndbok V123 Gangfeltkriterer er det det ikke anbefalt å ha oppmerkede gangfelt på Osloveien, utfra ÅDT og antall kryssende fotgjengere i makstimen. På punkter hvor det legges opp til kryssing av kjøreveg skal det tilrettelegges krysningspunkt med nedsenket kantstein. Det er viktig at krav til stoppsikt opprettholdes ved gangkryssingen. Det skal etableres tilfredsstillende belysning Holdeplasser Det er åtte holdeplasser langs vegstrekningen. Enkelte av holdeplassene blir ikke direkte berørt av gang- og sykkelvegen, mens andre vil få gang- og sykkelvegen i bakkant. Holdeplassene som blir berørt av anlegget skal utbedres/oppgraderes i henhold til krav gitt i utbedringsstandard. 3.3 Anleggsgjennomføring Prosjektet er forutsatt gjennomført som totalentreprise. Det er laget en første versjon av Plan for Ytre Miljø (YM-plan) for anlegget. I YM-planen er det gitt føringer for forhold som entreprenøren må ta hensyn til under anleggsgjennomføringen. Det er forventet at gang- og sykkelvegen med tilhørende lokale tilpasninger og omlegginger har en samlet byggetid på 12 måneder. Byggingen av gang- og sykkelvegen må ses i sammenheng med byggingen av rv. 23 Oslofjordforbindelsen etappe 2. Det er et mål å unngå anleggsarbeider langs Osloveien i perioder med stor omkjøringstrafikk. Samkjøring og tilpasning til anleggsarbeidene på rv. 23 kan føre til at den totale anleggsperioden vil bli lenger enn anslått byggetid. Gang- og sykkelvegen er forutsatt bygget uten å måtte stenge hele eller deler av Osloveien permanent i anleggsfasen. Det er avsatt et belte med midlertidig anleggsområde langs hele traseen for gang- og sykkelvegen langs fv. 76. Anleggsbeltet har en bredde som sikrer tilstrekkelig areal til å kunne gjennomføre arbeidene og transportere masser uten å måtte ha anleggsmaskiner stående på fv.76. Nedsetting av kummer, flytting av kabeltraseer og arbeider knyttet til avkjørsler og kryss vil kunne kreve innsnevring til ett felt på Osloveien over mindre strekninger i kortere perioder. Omlegging av Osloveien mellom Ødegården og Bilitt er forutsatt utført ved å stenge ett felt i én retning over en strekning på ca. 600 meter. Strekningen signalreguleres med trafikklys i hver ende. Adkomst til alle eiendommer skal sikres i hele anleggsperioden. Midlertidige holdeplasser forutsettes etablert i nærheten av eksisterende holdeplass. Det aksepteres at busser stopper i kjørevegen ved midlertidige holdeplasser. Anleggsadkomster vil i stor grad være fra dagens fv. 76 og ved bruk av eksisterende adkomster. Det er lagt opp til å benytte eksisterende veg til transport inn og ut av anlegget. Et mål er at eksisterende trafikk forstyrres så lite som praktisk mulig ut i fra gitte forutsetninger. Det er satt av areal til to riggområder. Et er lokalisert på østsiden av gården Øvre Tomter og et på sørsiden av fv. 76 ved Bakker bru.

8 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Metode 4 Metode 4.1 Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1). Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. ROS-analyser utføres på ulik måte avhengig av hvilket planstadium man er på. I denne sammenheng er vi på reguleringsplannivå. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Risikomatrisen i denne ROS-analysen baserer seg på risikomatrisen fra Håndbok V721. Risikovurderinger i vegtrafikken. Matrisen deler sannsynlighetsvurderingen inn i seks klasser, mens det benyttes fire konsekvensklasser. Risikomatrisen inneholder i tillegg tre fargekoder som viser hvor alvorlig de ulike hendelsene er vurdert til å være. Grønn farge angir at tiltak ikke er nødvendig, gult angir at tiltak skal vurderes, mens rødt betyr at det må gjennomføres tiltak mot hendelser som havner i denne kategorien. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, i forhold til skader på både mennesker og miljø. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som havner i øvre høyere del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og høy sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre alvorlige og lite sannsynlige. Matrisene under viser akseptkriteriene for hendelser som gir konsekvenser for henholdsvis mennesker og miljø, og viser hvordan sannsynlighet er inndelt i tidsintervaller og konsekvens inndelt etter skadeomfang. Side 8 av 24 / Revisjon 0001

9 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Metode Tabell 1: Risikomatrise for hendelser med konsekvenser for mennesker Konsekvens Sannsynlighet Menneske: Lettere skadd (1) Menneske: Hardt skadd (2) Menneske: drept (3) Skjer hvert år (6) Skjer hvert år (5) Skjer hvert år (4) Skjer hvert år (3) Skjer hvert år (2) Skjer sjeldnere enn hvert 60. år (1) Menneske: Flere drept (4) Tabell 2: Risikomatrise for hendelser med konsekvenser for miljø Konsekvens Sannsynlighet Registrerbar miljøskade. Restaureringstid <1 år (1) Betydelig miljøskade. Restaureringstid 1-3 år (2) Alvorlig miljøskade. Restaureringstid 3-10 år (3) Skjer hvert år (6) Skjer hvert år (5) Skjer hvert år (4) Skjer hvert år (3) Skjer hvert år (2) Skjer sjeldnere enn hvert 60. år (1) Svært alvorlig miljøskade. Restaureringstid > 10 år (4) Mottiltak må iverksettes Mottiltak bør vurderes Utenfor risikoområdet 4.2 Metode i dette prosjektet Hendelsene omtalt i denne ROS-analysen har blitt identifisert ved gjennomgang av egne rapporter utarbeidet for hvert enkelt tema og ved gjennomgang av offentlige databaser. Følgende rapporter og notater har blitt brukt som grunnlag for ROS-analysen: RE-501 Planbeskrivelse. RE-501 Plan for ytre miljø. G-51 GS-vei, datarapport, geotekniske grunnundersøkelser.

10 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold 5 Risikoforhold 5.1 Avgrensning av analysen relevante temaer I dette kapitlet gis bakgrunnskunnskap og risikovurderinger for aktuelle tema i ROS-analysen. I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2). Sjekkliste (DSB) - avgrensning av analysen relevante temaer NATURRISIKO Problemstillinger: Aktuelt? Skred/ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Utgjør risiko for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Bør det stilles krav om spesielle tiltak ved bygging, f.eks. sikring av kjellere mot oversvømming? Planlegges ny utbygging i områder der vegnettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Vil ras utgjør noe fare for planlagte kraftlinjer, hovedvannledninger eller annen ny infrastruktur? Nei, men flom forekommer ved Bakker bru. Omtales i analysen. Nei, tiltaket vil ikke gi konsekvenser for eksisterende bebyggelse. Området er ikke rasutsatt, men flom forekommer ved Bakker bru. Nei Skog/lyngbrann Er det fare for omliggende bebyggelse? Ikke relevant Radon VIRKSOMHETSRISIKO Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon i grunn/bygninger? Ved planer om utbygging i nærheten av slike anlegg må risiko vurderes: Er nyutbygging i området forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Ved etablering av ny virksomhet som utgjør brannrisiko: er det bebyggelse i nærheten med spesielt stor fare for brannspredning (f.eks. tett trehusbebyggelse)? Er nyutbygging i nærheten forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Ikke relevant Ikke relevant Nei Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Side 10 av 24 / Revisjon 0001

11 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold VIRKSOMHETSRISIKO Transport av farlig gods Problemstillinger: Vurdering av risiko i forhold til utbygging nær veg, spesielt hvis det foreligger tilleggsrisiko som skredfare eller høy hyppighet av trafikkulykker. Lav ulykkesrisiko og ÅDT på strekningen. Vurderes ikke videre. Spesiell vurdering i forhold til sårbare objekter som drikkevannsforsyning eller helseinstitusjoner. Tiltaket har ikke betydning for drikkevann eller helseinstitusjoner Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Dambruddsberekninger Elektromagnetiske felt Kan grunnen/sjøsedimenter være forurenset fra tidligere bruk (eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? Hvis det bygges ut i et område som ligger innenfor en dambruddssone, må NVE vurdere om dammen må forsterkes. Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt Det er ikke registret forurenset grunn langs eller i planområdet. Dersom det påvises forurensede masser i anleggsfasen forutsettes disse håndtert i henhold til gjeldende lovverk. Ikke relevant Ikke relevant Trafikkfare Er trafikksikkerhet vurdert? Ja, vurderes i analysen Spesiell fare for terror eller kriminalitet Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vil nye utbyggingsområder gi økt trafikkbelastning på vegstrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Eller på strekninger med usikrede jernbanekryssinger? Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse og spesielt sårbare objekter, for eksempel barnehager Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner vurderes i forhold til krav om utrykningstid Vegen brukes som omkjøringsveg for rv. 23, slik den også blir i dag. Dette gir økt trafikk i avvikssituasjoner. Strekningen er lite ulykkesutsatt. Nei Ikke relevant Utrykningstid for brannvesen fra Søndre Follo er 8 minutter Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet Slukkevannskapasitet må vurderes ved planer om ny utbygging Ikke relevant for veg i dagen SÅRBARE OBJEKTER Vil planforslaget kunne gi økt risiko for:

12 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold Natur Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder Tiltak og risiko for spredning av svartelistede arter vurderes. For øvrig vurderes temaet i planbeskrivelsen. SÅRBARE OBJEKTER Helse- og omsorgsinstitusjoner Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Sykehus, sykehjem, aldershjem/eldreboliger, skoler, barnehage Gang- og sykkelvegen plasseres nært barnehage ved Bilitt, men vil ikke gi økt risiko. Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi Vurderes i planbeskrivelsen ikke i ROSanalysen Viktige offentlige bygninger Trafikk-knutepunkt El-forsyning Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m. Nei Nei Høyspenttrase krysser planområdet ved Huseby og tiltaket vil medføre behov for flytting av noen master. Traseen reguleres til hensynssone. Tunneler, broer Finnes alternative vegforbindelser? Ingen tunneler eller broer på strekningen. Rv. 23 og Åsveien/Drøbakveien og Åsveien/ Klommesteinveien kan benyttes som omkjøringsveg. Hovednett gass Finnes alternative energikilder? Ikke relevant Drikkevannsforsyning Avløp Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m. Fibernettverk, radio/tv-stasjon, radio/tv-sender Tiltaket har ikke betydning for drikkevannsforsyningen. Storgrava, et mindre vassdrag går langs deler av veistrekningen. Vassdraget føres i rør ved Bakker bru. Risiko vurderes. Ikke relevant s Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken (3) inneholder en sjekkliste som gjennomgås ved planlegging av alle nye vegprosjekter. Selv om gjeldende retningslinjer i håndbøker for planlegging er fulgt, kan det avdekkes svakheter eller uheldige konstruksjoner. I tillegg er formålet å gjøre en risikovurdering med tanke på å optimalisere prosjektet med hensyn til trafikksikkerhet innenfor prosjektets rammer Sjekkliste for identifisering av sikkerhetsproblemer ved eksisterende eller planlagt veg (Statens vegvesen) Sikkerhetskritiske forhold 1. Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt Risikofaktorer Spørsmål Bidrag til risiko Er vegen forutsigbar for trafikantene? Ja, men det er en del avkjørsler og krysningspunkter 2. Informativ og ukomplisert Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og Gir vegmiljøet bare nødvendig Mange krysningspunkt og avkjørsler kan bidra til å gjøre Side 12 av 24 / Revisjon 0001

13 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold Sikkerhetskritiske forhold 3. Invitere til ønsket fart Linjeføring, geometri, vegbredde 4. Beskyttende barrierer Rekkverk, sideterreng Risikofaktorer Spørsmål Bidrag til risiko oppmerking informasjon? strekket uoversiktlig Er sikker fart et naturlig valg? Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? Ja Nei, ikke utover det som er akseptabelt 5. Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t? Nei Kryss Veg med ÅDT > uten midtrekkverk Er fartsnivået under 50 km/t? Er fartsnivået under 70 km/t? Ja, på deler av strekningen Nei, men ÅDT under 4000 Harde hindre i sikkerhetssonen uten siderekkverk 6. Trafikkmengde Vegstandard Er fartsnivået under 70 km/t? Er standarden tilpasset trafikkmengden? Stedvis under 70 km/t, men mest 80 km/t gjennom åpent jordbrukslandskap. Ingenting på strekningen gir risiko utover det som er normalt. Ja Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengden? Ja, men vesentlig økning i avvikssituasjoner knyttet til stengning av rv. 23 Andel tunge kjøretøy 7. Drift og vedlikehold Friksjon, sikt, rekkverk, spordybde Er andelen mindre enn 10 %? Er standarden forutsigbar og iht kravene? 8. Belysning Mørkeulykker Er andelen mørkeulykker liten? 9. Registrerte ulykker på den aktuelle vegen eller tilsvarende veger Antall, type og alvorlighetsgrad Er det få alvorlige personskader? Ja Ja Få ulykker på strekningen. En mørkeulykke. Belysning på hele strekningen ligger i prosjektet. Ja, men ett dødsfall siste tiår. Følgende tema er vurdert som aktuelle for videre analyse: Trafikksikkerhet Grunnforhold/ kvikkleire Flom Naturmiljø/sårbarhet ROS-analysen tar både for seg anleggsperiode og driftsperiode, men for anleggsfasen er det ikke gått inn på forhold som er entreprenørens ansvarsområde, eksempelvis arbeidsulykker som skyldes avvik fra HMS-rutiner eller uhell/uforsiktighet.

14 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold 5.2 Trafikksikkerhet Generell informasjon De de siste ti årene har det blitt registrert fem trafikkulykker med personskade på strekningen. En av disse var en dødsulykke. En rekke eiendommer har avkjørsler direkte ut på Osloveien og det er bussholdeplasser på Øvre Tomter, Bilitt, Huseby, Røed og Bakker bru. Eneste tilrettelagte krysningspunkt er i dag ved Bilitt Barnehage. Her er det fotgjengerfelt. Det er ikke opparbeidet gangeller sykkelveg på strekningen. Det er ikke vegbelysning på strekningen med unntak et kort strekk ved Huseby. Generell trafikkbelastning (ÅDT) på fv. 76 Osloveien vil ikke øke som følge av utbygging av ny Oslofjordtunnelen med 4-feltsveg til Vassum, men utvidelse av eksisterende tunneler fra ett til to løp gir noen endringer for trafikken som knytter seg til tunnelvedlikehold og uønskede hendelser i tunneler. Trafikkberegninger og tellinger viser at fv. 76 i dagens situasjon (2010-tall) har en ÅDT mellom Huseby og Bakker bru, mens ÅDT mellom Ottarsrud og Huseby er I henhold til NTP vekstprognose vil trafikken øke opp mot ÅDT 4000 i prognoseåret Ved stengning av Vassum- og Frogntunnelen benyttes fv. 76 Osloveien som omkjøringsveg. I prognoseåret 2039 har de overnevnte tunnelene en ÅDT på Alle planlagte stengninger forutsettes gjort nattestid mellom kl og kl og i dette tidsrommet er trafikken betraktelig lavere enn på dagtid. I prognoseåret 2039 forventes det at omkjøringer som følge av vedlikeholdsarbeider i Vassum- og Frogntunnelen anslagsvis dobles (fra 18 til 36 ganger pr år) ved at det blir to tunnelløp å vedlikeholde mot dagens ene tunnelløp. Ved uønskede hendelser vil kjørefeltsignaler for avsperring av kjørefelt i Frogntunnelen i stor grad muliggjøre bistand/berging av havarerte kjøretøy uten komplett stenging av aktuelt tunnelløp. Dette vil medføre mindre bruk av omkjøringstraseen som følge av trafikale hendelser enn i dag. Ruter har gjennomført registreringer av antall reisende på strekningen i mars Registreringene viser at rute 541 Drøbak Oslo har et jevnt antall reisende fra de ulike holdeplassene på strekningen. Ottarsrud holdeplass har i snitt flest reisende på hverdager, med mellom passasjer per dag. Holdeplassene på Huseby, ca. 15 passasjerer per hverdag, er deretter den mest brukte mens de øvrige holdeplasser har rundt 10 passasjerer per hverdag. I tillegg har rute 1533 (skolerute) ca. 5 passasjerer på hverdager fra Huseby og Røed holdeplasser Planforslaget Planforslaget legger til rette for opparbeidelse av gang- og sykkelveg langs Osloveien mellom Ottarsrud og Bakker bru. Hovedtraséen for gang- sykkelvegen skal etableres syd og vest for Osloveien. Deler av fv. 76 reguleres også som del av planforslaget. Dette gjelder strekningen fra Tomter til Bilitt, et kort strekk ved Huseby og langs boligbebyggelsen på Røedsholtet. I tillegg foreslås det å legge om Teipaveien ved Huseby. Det er en rekke avkjørsler ut på strekningen i dag. Planforslaget legger opp til at fem av disse skal stenges. Det skal etableres tilrettelagte krysningspunkter ved alle bussholdeplassene med unntak av ved Øvre Tomter. Selv om det ikke er registret trafikkulykker med Side 14 av 24 / Revisjon 0001

15 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold syklister og fotgjengere de siste ti årene vil opparbeidelse av gang- og sykkelvei gjøre strekningen tryggere og redusere risikoen for ulykker. Som i dag skal fv. 76 brukes som omkjøringsveg for rv. 23 når denne er stengt på grunn av uforutsette og planlagte hendelser. Planlagte stengninger av rv. 23 vil hovedsakelig forekomme nattestid når trafikken er lav og det er få gående og syklende ute. I de tilfeller der rv. 23 må stenges på dagtid pga. en uforutsett hendelse vil trafikken på Osloveien kunne øke betydelig Uønskede hendelser i anleggsperioden Anleggsfase: Tabell 1: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til personskade i anleggsperioden, trafikksikkerhet Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet 1. Trafikkulykke Påkjørsel av anleggsarbeid er Bilist er uoppmerksom og tilpasser ikke hastigheten etter omstendighetene 2. Trafikkulykke Kollisjon mellom to biler på grunn av endret kjøremønster 3. Trafikkulykke Påkjørsel ved Bilitt på grunn av omlegging av kjøremønster og trafikk til barnehage Konsekvens Risiko Tiltak God skilting og nedsatt hastighet i perioder med vegarbeid. Etablere midlertidig fysisk skille God skilting og nedsatt hastighet i perioder med vegarbeid Nedsatt hastighet, god skilting og informasjon til brukere av barnehagen. Beskrivelse I anleggsfasen vil det foregå arbeid langs veien i en lengre periode. I forbindelse med dette vil det oppholde seg anleggsarbeidere langs veistrekningen og det vil være nødvendig å legge om kjøremønsteret på strekningen. ÅDT på strekningen er relativt lav og anleggsarbeidene vil pågå i en tidsbegrenset periode. Risikoen vurderes derfor som lav. En påkjørsel vil kunne medføre alvorlige skader, men samlet sett vurderes risikoen som liten. Avbøtende tiltak Det er viktig at trafikantene holdes godt informert når kjøremønster legges om. Skilting og nedsatt hastighet vil redusere risikoen for ulykker. Strekningen bør ikke benyttes som omkjøringsvei for rv. 23 under anleggsarbeidene.

16 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold Uønskede hendelser i driftsperioden Driftsfase: Tabell 2: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til personskade i driftsperioden, trafikksikkerhet Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet 4. Trafikkulykke, Uoppmerksomhet kollisjon mellom to biler Konsekvens Risiko Tiltak Ingen utover det som ligger i normalene. 5. Trafikkulykke, kollisjon mellom bil og syklist 6. Trafikkulykke, kollisjon mellom bil og fotgjenger 7. Trafikkulykke, kollisjon mellom bil og syklist Bilist er uoppmerksom ved krysningspunkt Bilist er uoppmerksom ved krysningspunkt Bilist er uoppmerksom ved avkjørsel som krysser gang- og sykkelveg Nedsatt fartsgrense ved tilrettelagte krysningspunkt Belysning, tilfredsstillende stoppsikt. Oppmerking av gangfelt Nedsatt fartsgrense ved tilrettelagte krysningspunkt Belysning, tilfredsstillende stoppsikt. Oppmerking av gangfelt Sikre tilfredsstillende stoppsikt 8. Trafikkulykke, kollisjon mellom bil og fotgjenger 9. Trafikkulykke kollisjon mellom to biler i avvikssituasjon ved stengning av rv Trafikkulykke påkjørsel av gående- eller syklende i avvikssituasjon ved stengning av rv. 23 Bilist er uoppmerksom ved avkjørsel som krysser gang- og sykkelveg Sikre tilfredsstillende stoppsikt Uoppmerksomhet Nedsatt hastighet i avvikssituasjoner. Uoppmerksomhet Nedsatt hastighet i avvikssituasjoner Beskrivelse Tiltaket reduserer konfliktnivået på veien betraktelig ved opparbeidelse av adskilt gang- og sykkelveg, tilrettelagte krysningspunkter flere steder og reduksjon av antall avkjørsler inn på Osloveien. Det planlegges også belysning på hele strekningen og dette vil eliminere risikoen for mørkeulykker. Planforslaget forventes å bidra til økt trafikksikkerhet på strekningen. Spesielt vil situasjonen forbedres for gående- og syklende. Det vil allikevel alltid være en risiko ved å bevege seg i trafikken og det vil kunne oppstå uønskede hendelser på grunn av uoppmerksomhet. I planlagte avvikssituasjoner der fv. 76 benyttes som omkjøringsveg for rv. 23 vil sannsynligheten for Side 16 av 24 / Revisjon 0001

17 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold møteulykker øke noe, men sannsynligheten for ulykker med gående- og syklende forventes ikke å øke da stengningene hovedsakelig vil skje på nattestid. Avbøtende tiltak Det må fokuseres særskilt på å sikre frisikt mot gang- og sykkelvegen. I situasjoner der fv. 76 skal benyttes som omkjøringsveg for rv. 23 bør det vurderes å sette ned fartsgrensen på strekningen. Spesielt gjelder dette dersom det oppstår en avvikssituasjon som medfører omkjøring på dagtid. Tilfredsstillende belysning ved krysningspunktene vil også bidra til å redusere risiko. 5.3 Grunnforhold Dagens situasjon Kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at planområdet strekker seg over områder med flere ulike typer løsmasser. Mellom Ottarsrud og Nordre Huseby er det marin strandavsetning og randmorene. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Fra Nordre Huseby og sørover mot Bakker bru er det for det meste tykk havavsetning med mektighet fra 0,5 til flere ti-talls meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. Figur 5-1 Løsmassekart (NGU) Planforslaget Det har blitt gjennomført geotekniske grunnundersøkelser med grunnboringer i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Grunnundersøkelsene viser forekomst av kvikkleire mellom profil 2850 og profil Dette tilsvarer strekningen mellom Folkvangveien og Bakker bru. For den øvrige delen av strekningen er det ikke avdekket utfordringer knyttet til grunnforholdene. Det foreslås regulert inn hensynssone for ras- og skredfare der det er funnet kvikkleire.

18 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold Uønskede hendelser i anleggsperioden Tabell 3: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til personskade i anleggsperioden, tema grunnforhold Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet 11. Skred pga. manglende områdestabili tet mellom profil 2750 og 3350 der er registrert bløte masser Anleggsarbeid i områder med bløte masser/ kvikkleire utløser utglidning av masser. Konsekvens Risiko Tiltak Det vil være behov for tiltak i forbindelse med etablering av konstruksjoner, vegfyllinger og skjæringer for å sikre lokalstabiliteten i områder med kvikkleire. Beskrivelse De planlagte tiltakene i området med kvikkleire er små (profil ) er sannsynligheten for å initiere et grunnbrudd liten. Skulle likevel et grunnbrudd skje pga. for store oppfyllinger eller utgravinger vil det kunne utløse et skred. Konsekvensen vil i så fall være utglidning av et større område med dyrket mark på eiendommene rundt Bakker bru. Avbøtende tiltak For å forhindre et eventuelt skred må det kommuniseres til både prosjekterende og utførende at det er kvikkleire i området, og ved oppfylling og utgraving må det være kontroll av utførelse. Det vil være behov for tiltak i forbindelse med etablering av konstruksjoner, vegfyllinger og skjæringer for å sikre lokalstabiliteten i områder med kvikkleire. I planforslaget er områder med kvikkleire markert med hensynssone og for tiltak innenfor skal det kunne dokumenteres geoteknisk prosjektering og kontroll av prosjektering i tiltaksklasse Uønskede hendelser i driftsperioden Det er ikke identifisert hendelser knyttet til grunnforhold og områdestabilitet i driftsperioden, men mellom profil vil det være nødvendig med bruk av lette masser for å redusere setninger. Det må også påregnes behov for masseutskifting i inntil 1 meters dybde på strekningen. Risiko for setninger vil bli ivaretatt ved prosjektering. 5.4 Flom I små vassdrag vil flommer utvikle seg raskere og vare kortere enn i store vassdrag. Styrtregn kan selv i avgrensede områder gi store flommer. Kulverter er særlig kritiske punkt fordi de i mange tilfeller er for små for spesielt store vassmengder under flom, og fordi de kan tette seg til. Flomvannet vil da demmes opp og finne nye veier på overflaten. I følge miljøstatus.no forventes årsnedbøren i Frogn å øke med % i inneværende århundre Planforslaget Den foreslåtte gang- og sykkelvegen krysser vassdraget/bekken Storgrava ved Bakker bru. Området har utfordringer med flom/overvann som renner ut i vegbanen i perioder med stor snøsmelting og- Side 18 av 24 / Revisjon 0001

19 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold eller mye nedbør. Bekken går i rør under Osloveien for så å gå ut i dagen et kort stykke før den føres i nytt rør under eksisterende. Planforslaget legger ikke opp til endringer av løsningen. Figur 5-2 Storgrava føres i rør under Osloveien ved Bakker Bru Uønskede hendelser i driftsperioden Tabell 4: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til flom i driftsperioden Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 12. Flom i Storgrava ved bakker bru Store nedbørsm engder/ tette rør(kulvert er) Rutiner for rensning av rør. Beskrivelse Det forventes økt nedbør og nedbørsintensitet i årene fremover dette vil sannsynligvis øke frekvensen av oversvømmelser ved Bakker bru. Slike oversvømmelser vil gi liten risiko for personskade, men vil kunne gi utfordringer med hensyn til fremkommelighet. En slik hendelse vil kunne oppstå relativt ofte, men vil gi små konsekvenser. Hendelsen vil først og fremst medføre konsekvenser for trafikkavviklingen. Avbøtende tiltak Gode rutiner for vedlikehold og rensing av rør/ kulverter. Gode rutiner for skilting av alternative kjøreruter ved behov for stengning av fv Naturmiljø På flere av eiendommene langs Osloveien er det observert floghavre og/eller potetcystenematoder Planforslaget Planforslaget medfører behov for inngrep i et relativt smalt belte langs eksiterende fv. 76. I tillegg foreslås ny tilkobling til Teipaveien ved Nordre Huseby. Denne vil gå gjennom areal som i dag er oppdyrket. Planområdet strekker seg gjennom et område som er regulert til hensynssone for landskap og grønnstruktur i henhold til gjeldende kommuneplan.

20 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Risikoforhold Uønskede hendelser i anleggsperioden Tabell 5: Oversikt over uønskede hendelser knyttet til miljøskade Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet 13. Spredning av floghavre og/ eller potetcystenemato der Masseforflytning på grunn av anleggsarbeider Konsekvens Risiko Tiltak Slangebrudd Feil på utstyr Se tiltak under 15. Tømming av spillolje eller kjemikalier Uhell, brud på rutiner Se tiltak under Alle arbeider forutsettes gjennomført i henhold til YM-plan. Det må innarbeides gode rutiner for håndtering av masser. Beskrivelse Spredning av floghavre og/eller potetcystenematoder kan skje i forbindelse med masseforflytning under anleggsarbeidet. Jord og planterester som flyttes, eller følger med maskiner og redskap, er den vanligste veien for spredning av alvorlige planteskadegjørere. Sannsynligheten for spredning er lav forutsatt at tiltak i YM-plan følges opp. Konsekvensen ved spredning kan være stor lokalt, men samlet risiko blir lav. Anleggsvirksomhet representerer alltid en viss fare for forurensning som følge av uhell. Ved slangebrudd på hydraulikk vil hydraulikkvæske renne ut til omgivelsene. Miljøkonsekvensene vil avhenge av hvordan oljerestene fanges opp og hvilken sammensetning hydraulikkoljen har. Hendelsen er vurdert til å være lite sannsynlig. For miljøet kan det være kritisk, mens for samfunnsmessige funksjoner og mennesker vil det være ufarlig. Tømming av spillolje og kjemikalier er vurdert som kritisk for miljøet, men mindre sannsynlig. Ved innføring av avbøtende tiltak som beskrevet under vil risikoen reduseres og havne i grønn sone. Avbøtende tiltak Ved flytting av jord, må det gjennom plantehelsemessige forsvarlige tiltak, sikres at planteskadegjørere ikke spres gjennom anleggsaktivitet. Dette vil stille stenge krav til håndtering av masser i anleggsfasen og rengjøring av utstyr ved flytting mellom eiendommer. Jordmasser fra områder med floghavre og/eller potetcystenematoder må ikke flyttes ut av området de befinner seg i. Det må påses at produktrester tilknyttet maskiner (smøring, oljebaserte produkter, metall og utstyrsrester) i anleggsperioden ikke blir liggende igjen på tomt. Dette kan representere fare for spredning av forurensing gjennom overflatevann eller gjennom grunnen. Hvis forurenset grunn omfatter olje må vannet gjennom en oljeutskiller. Dersom det skulle oppdages forurensing i grunnen må det lages en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Forurensningsgraden av massene som skal graves ut er avgjørende for hvordan de kan disponeres; om de må leveres til et godkjent mottakssted eller om de kan benyttes som fyllmasser andre steder. Side 20 av 24 / Revisjon 0001

21 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Usikkerhet ved analysen 6 Usikkerhet ved analysen 6.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 6.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn. Selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen.

22 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Oppsummering 7 Oppsummering I tabell 7-1, 7-2 og 7-3 under er alle hendelsene summert opp i en risikomatrise. Matrisene viser at 10 hendelser havner i grønn sone og 4 hendelser havner i gul sone. Det er ikke identifisert hendelser i rød sone. Plasseringen i gul sone er først og fremst gitt av at det potensielt er mennesker som kan bli berørt om hendelsene inntreffer. Sannsynligheten er imidlertid så lav at forholdene innebærer en akseptert risiko. 7.1 Anleggsperioden Tabell 7-1: Risikomatrise for hendelser med konsekvenser for mennesker Konsekvens Sannsynlighet Skjer hvert år (6) Skjer hvert år (5) Skjer hvert år (4) Skjer hvert år (3) Skjer hvert år (2) Skjer sjeldnere enn hvert 60. år (1) 7.2 Driftsperioden Menneske: Lettere skadd (1) 2 Menneske: Hardt skadd (2) 3 Menneske: drept (3) Tabell 7-2: Risikomatrise for hendelser med konsekvenser for mennesker Konsekvens Sannsynlighet Skjer hvert år (6) Skjer hvert år (5) Skjer hvert år (4) Skjer hvert år (3) Skjer hvert år (2) Skjer sjeldnere enn hvert 60. år (1) Menneske: Lettere skadd (1) 11 Menneske: Hardt skadd (2) 12 4, 9, 10 7, 8 5, 6 Menneske: drept (3) Menneske: Flere drept (4) Menneske: Flere drept (4) Side 22 av 24 / Revisjon 0001

23 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Oppsummering Tabell 7.3: Risikomatrise for hendelser med konsekvenser for miljø Konsekvens Sannsynlighet Registrerbar miljøskade. Restaureringstid <1 år (1) Betydelig miljøskade. Restaureringstid 1-3 år (2) Alvorlig miljøskade. Restaureringstid 3-10 år (3) Skjer hvert år (6) Skjer hvert år (5) Skjer hvert år (4) Skjer hvert år (3) Skjer hvert år (2) Skjer sjeldnere enn hvert 60. år (1) Svært alvorlig miljøskade. Restaureringstid > 10 år (4) 7.3 Konklusjon Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker. De fleste hendelsene innebærer en viss risiko, men de har liten eller moderat sannsynlighet. Alle hendelsene har havnet i grønn og gul sone. Trafikkulykker og utglidning av masser under anleggsarbeidene vil trolig bli de mest kritiske punktene, men det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres.

24 Reguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv.76 Osloveien Referanser 8 Referanser 1. DSB. Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Oslo : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder. 2.. Sjekklister for ROS-analyser i planlegging. [Internett] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, [Sitert: ] Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. Oslo : Vegdirektoratet, ISBN vegvesen, Statens. Vegvesen.no. [Internett], [Sitert: 5. November 2013.] :%7B%22lokasjon%22%3A%7B%22bbox%22%3A% %2C %2C %2C %22%2C%22_bboxRight%22%3A %2C%22. Side 24 av 24 / Revisjon 0001