INNHOLD. RAPPORT ROS-analyse for Rasta Senter Risiko og sårbarhet i tilknytning til reguleringsforslag SAMMENDRAG...2

Transkript

1 RAPPORT ROS-analyse for Rasta Senter Risiko og sårbarhet i tilknytning til reguleringsforslag INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Avgrensning av ROS-analysen Juridiske aspekter, forbehold METODE Hensikt med ROS-analyse Gjennomføring av arbeidet Uønskede hendelser Risikomatrise RISIKOFORHOLD Skjematisk oversikt over ROS-tema Utvalgte ROS-tema med spesiell fokus Konklusjon... 11

2 SAMMENDRAG Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er gjennomført for forslag til regulering av Rasta Senter, Lørenskog kommune. Analysen er gjennomført på basis av metodikken foreslått i veileder fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). ROS-analysen er avgrenset til permanent bruk av området i henhold til planforslaget, inkludert utbygging av permanente anlegg. Analysen omfatter ikke midlertidig bruk av området eller midlertidige anlegg som måtte bli etablert. Analysen omfatter planområdet samt direkte virkninger av reguleringsforslaget i nærliggende områder. ROS-analysen har ikke avdekket forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner ved gjennomføring av tiltak i tråd med planforslaget. I forkant av anleggsperioden bør det gjennomføres målinger med sikte på å planlegge for tiltak mot radon. R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for området. Analysen skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Ytterligere risiko- og sårbarhetsvurderinger må gjøres på detaljnivå. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal i planen avmerkes som hensynssone med bestemmelser for utbyggingen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Loven gir hjemmel for å utarbeide sentral forskrift om ROS-analyse, men slik forskrift er foreløpig ikke fastsatt 1.2 Avgrensning av ROS-analysen Analysen omfatter reguleringsplan for Rasta Senter i Lørenskog. ROSanalysen er knyttet til utbygging og drift av området i henhold til planforslaget slik det foreligger pr dato. Analysen gjelder arealer omfattet av reguleringsforslaget samt virkninger utenfor planområdet som direkte kan knyttes til reguleringsforslaget. ROS-analysen er bygd på planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart, samt den dokumentasjon det er henvist til i planbeskrivelsen. 1.3 Juridiske aspekter, forbehold Denne ROS-analysen har kun til formål å bidra til at reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser utformes med henblikk på risikorelaterte forhold. Analysen må ikke benyttes som grunnlag for å fravike krav i eller i medhold av lov eller forskrift. ROS-analysen innebærer en overordnet vurdering og dekker ikke nødvendigvis alle risikorelaterte forhold. Det forutsettes at det for alle tiltak og kostnadsbærende elementer gjøres nødvendige risikovurderinger på detaljnivå, og det tas forbehold om at slike vurderinger vil kunne avvike fra analysen her. Rådgivergruppen Civitas AS avleverer denne ROS-analysen under forutsetning av at den ikke benyttes av kunden eller tredjepart som grunnlag for å rette økonomisk krav mot-, eller plassere annen form for ansvar hos Civitas eller Civitas underleverandører. Denne fraskrivelsen omfatter blant annet ethvert krav knyttet til - at uønskede hendelser eller risikoforhold omtalt i analysen inntreffer, uavhengig av hvordan disse er vurdert - uønskede hendelser eller risikoforhold som med eller uten overlegg ikke inngår i analysen - overdimensjonering e.l. av anlegg eller tiltak, eller annen kostnad som måtte påløpe på grunn av for høy risikovurdering - underdimensjonering e.l. av anlegg eller tiltak, eller annen kostnad som måtte påløpe på grunn av for lav risikovurdering - opplysninger gitt av andre og som refereres i ROS-analysen - lovbrudd eller brudd på privatrettslige avtaler som måtte begås med henvisning til risikovurderinger aller andre opplysninger i analysen - misbruk av opplysninger i analysen. R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 3

4 - 2 METODE 2.1 Hensikt med ROS-analyse Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. En ROS-analyse skal avdekke farer / uønskede hendelser, vurdere grad av alvorlighet og sannsynlighet samt foreslå eventuelle tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvensene av dem dersom de inntreffer. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er knyttet til uønskede hendelser. Årsak til uønskede hendelser kan bl.a. være menneskelig eller organisatorisk svikt, teknisk svikt samt ulike former for ytre påvirkning fra mennesker, dyr eller naturkrefter. I ROS-analysen kartlegges uønskede hendelser som kan inntreffe, og konsekvensene av disse vurderes. Deretter vurderes sannsynlig frekvens, dvs. hvor ofte det er sannsynlig at de uønskede hendelsene vil inntreffe. 2.2 Gjennomføring av arbeidet Det er ikke gjennomført arbeidsseminar i forbindelse med denne ROSanalysen. Sannsynlighetsvurderingene er gjort av fagpersoner i Civitas basert på tilgjengelig kunnskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i januar 2010 kommet med ny utgave av veilederen om samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Her gis råd om kartlegging av risiko og sårbarhet. Veilederen tar utgangspunkt i de fasene en risiko- og sårbarhetsanalyse tradisjonelt er delt inn i. Veilederen er benyttet som grunnlag for denne rapporten. 2.3 Uønskede hendelser Ved vurdering av uønskede hendelser knyttet til utvikling og bruk av området tas det utgangspunkt i de fremtidige brukerne av områdene; de reisende, arbeidstagere, besøkende, turister, beboere og befolkning forøvrig som vil anvende området. ROS-analysen tar utgangspunkt i uønskede hendelser eller farer som knyttes til naturforhold og/eller menneskelig aktivitet. Eksempler på slike hendelser og/eller årsaker til hendelser er vist i tabellen: Naturfarer Flom, erosjon og isgang Stormflo, havnivåstigning Skred med evt. tsunami Skog- og gressbrann Sterk vind Ekstrem nedbør Radon Andre naturlaster Menneske- og virksomhetsbaserte farer Årsaker Svikt i dimensjonering og prosjektering Svikt i teknisk utførelse Teknisk svikt i anleggskomponenter etc. Menneskelig og/eller organisatorisk svikt Utilsiktet påvirkning fra mennesker og dyr, sykdom, uhell etc. Tilsiktet påvirkning fra mennesker (terror, sabotasje, tyveri, ran) Eksempler Brann, eksplosjon Ulykke med faglige stoffer Trafikkulykker Forurensning og annen miljøskade Skade på kulturminner og kulturverdier Forurensning i grunnen Elektromagnetisk felt fra kraftlinjer m.m. Sammenbrudd, utglidning mm i bygg R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 4

5 ROS-analysen omfatter ikke hendelser som anses som generelle problemer, f.eks. knyttet til generelt høy luftforurensning, ekstrem varme eller ekstrem kulde. Det samme gjelder epidemier, krig, generalstreik, ulykker eller økonomisk kollaps der virkningene i planområdet må forventes å bli de samme som i tilgrensende områder. Nevnte typer hendelser forutsettes ivaretatt av byens generelle beredskap, og tiltak som generelt må forventes iverksatt i bygningsmasse i sentrumsområder. Vi konsentrerer oss om hendelser der det er særskilt grunn for forebyggende eller avbøtende tiltak i planområdet. ROS-analysen ar avgrenset til uønskede hendelser. For mer permanente virkninger, f.eks. støy og estetikk henvises til saksframstillingen. Utvalget er konsentrert om forhold der årsak eller konsekvenser kan fjernes/reduseres gjennom fysiske tiltak hjemlet i plan. Risiko som primært reduseres gjennom tiltak på by-/ samfunnsnivå ikke her. Hendelser med spesifikke virkninger i planområdet vektlegges, og dermed blir f.eks. hendelser som gir utslipp av klimagasser (global virkning) ikke vektlagt. Sannsynlighet 2.4 Risikomatrise En omfattende ROS-analyse vil ofte inneholde en matrise for å vurdere sannsynlighet og konsekvens for hver mulig hendelse. Vurderingene baseres en vurdering av hvor sannsynlig det er at en uønsket hendelse skal inntre, vurdert opp mot omfang et av skade dersom en slik hendelse skulle oppstå. Det gjøres separate vurderinger for liv/helse, miljø og økonomi/samfunn. Vi har i tilfellet Rasta ikke sett behov for en slik matrise, men vil allikevel gjengi strukturen for å forståelse av resonnementene: Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Prioritert hendelse GRØNN GUL RØD RØD RØD Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD Sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD Mindre sannsynlig GRØNN GRØNN GUL RØD RØD Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD Fargene i matrisen har følgende betydning: RØD: Uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Forebyggende tiltak og beredskapstiltak nødvendig GULL: Aktiv risikohåndtering. Forebyggende og evt beredskapstiltak tiltak vurderes ut fra en totalvurdering, herunder økonomi. GRØNN: Forenklet risikohåndtering. Risikoen er akseptabel når alminnelig forebygging og beredskap gjennomføres, herunder oppfyllelse av regelverk. Ikke nødvendig med nærmere beskrivelse av tiltak. Krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift skal overholdes uavhengig av risikovurderingen. For noen typer hendelser og/eller konsekvenser kan det i tillegg være aktuelt å definere særskilte akseptkriterier for risiko. Slike akseptkriterier kan være talfestet eller uttrykt med ord. En ROS-analyse skisserer eventuelle tiltak som skal bidra til å redusere risiko knyttet de ovenfor beskrevne uønskede hendelsene. Rød risiko skal R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 5

6 så vidt mulig elimineres. Gul risiko reduseres til grønn der dette ut fra en totalvurdering er formålstjenlig. Tiltak kan innebære krav om utredning eller detaljanalyser, hensynssoner eller annen avmerking i plankart og/eller reguleringsbestemmelser. Slik kan en redusere sannsynligheten for at en hendelse inntreffer ved å fjerne årsaker, og/eller fjerne/redusere konsekvensene. R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 6

7 3 RISIKOFORHOLD I dette kapitlet gis på en forenklet måte risikovurderinger og bakgrunnskunnskap i forhold til de aktuelle tema i ROS-analysen. Tabellen under gjengir en liste over risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med byggetiltak. Listen er basert på eksemplet på sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner fra GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging utgitt av DSB (2010). 3.1 Skjematisk oversikt over ROS-tema Tabell 1 Samlet oversikt ROS-tema RISIKO PROBLEMSTILLINGER AKTUELT? NATURRISIKO utsatt for eller medføre jord-, stein- eller fjellskred utsatt for eller medføre masseutglidning (ustabile grunnforhold, kvikkleire) utsatt for eller medføre flom / overvann / flomskred / erosjon Planområdet /tiltaket kan være utsatt for stormflo (medregnet antatt høyere havnivå i 2100) utsatt for radonstråling utsatt for annen naturfare VIRKSOMHETSRISIKO utsatt for eksplosjon / akutt forurensning fra nærliggende virksomhet (herunder håndtering / lagring / transport av farlige stoffer, terrormål etc) utsatt for stråling fra høyspentan- Utgjør fare for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Planlegges ny utbygging i områder der veinettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Bør det stilles spesielle tiltak ved bygging, for eksempel sikring av kjellere mot oversvømming? Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon? Skog/lyngbrann med fare for omkringliggende bebyggelse? Ved planer om utbygging i nærheten av slike anlegg må risiko vurderes. Er nybygging i området forsvarlig? Vil nybygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende virksomhets arealbruk? Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg Vurderes Vurderes R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 7

8 legg utsatt for fare fra skytebane eller område for militær virksomhet utsatt for / skape annen virksomhetsfare utsatt for eller medføre svikt i kritiske samfunnstjenester knyttet til energi, vann- og avløp, renovasjon, transport, og beredskap/uttrykning Planområdet/tiltaket vil medføre økt trafikkfare SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Kulturminner Viktige offentlige bygninger Trafikk-knutepunkt El-forsyning Tunneler, broer der mennesker oppholder seg over lengre tid. Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner vurderes i forhold til krav om utrykningstid Er trafikksikkerhet vurdert? Vil utbygging gi økt trafikkbelastninger på veistrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Vurderes Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder. Sykehus, sykehjem, aldershjem, eldreboliger, skole, barnehage Objekter med stor kulturhistorisk verdi Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer, med mer Finnes alternative veiforbindelser Hovednett gass Finnes alternative energikilder Drikkevansforsyning Avløp Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann med mer Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg med mer Fibernett, radio/ TVsender R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 8

9 3.2 Utvalgte ROS-tema med spesiell fokus Radon Kartlegging av radon i Lørenskog kommune utført av Statens Strålevern gjennom prosjektet Radon 2000/2001 konkluderer med at det er middels høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner i Rastaområdet. Rapporten gir en generell anbefaling om at det gjennomføres tiltak mot radon ved nybygg i områder med høy og middels høy sannsynlighet for forhøyde konsentrasjoner. Målinger vil foretas i forkant av anleggsperioden og behov for eventuelle tiltak mot radon vil vurderes og redegjøres for i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Det planlegges med utluftet garasjeanlegg både under ny og eksisterende bebyggelse. Det vil trolig ikke være behov for særskilte tiltak ut over dette. Det er ikke vurdert at eventuelle radonforekomster vil være til hinder for gjennomføring av planforslaget. Høyspentanlegg Statnetts 300 kv-kraftlinje Røykås-Tegneby går gjennom den vestre delen av planområdet. I Norge er det definert et utredningsnivå for magnetfelt nær høyspentanlegg på 0,4 µt. Dette gjelder for gjennomsnittsnivået gjennom året. Det innebærer at netteier ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, skal utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 µt. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes. Det samme kravet gjelder for den som er ansvarlig for planlegging og oppføring av nye bygg nær eksisterende høyspentledninger. Dette er ingen absolutt grenseverdi, heller ingen tiltaksgrense. I veileder fra Statens Strålevern - Boliger nær høyspentanlegg er det utarbeidet en tabell for avstander fra høyspentledninger som kan gi magnetfeltnivå over 0,4 µt som et gjennomsnittsnivå. For en høyspentledning på 300 kv er denne avstanden beregnet til m avhengig av gjennomsnittsnivå for strømstyrke i løpet av året. På Rasta ligger nærmeste punkt for boliger i planområdet 70 m fra senterlinje av høyspentlinjen. Planforslaget omfatter ikke sensitive formål som krever utredninger mht. magnetfelt fra høyspenningsanlegg. Trafikksikkerhet I perioden er det registrert 2 trafikkulykker ved planområdet, begge nær krysset mellom Gamleveien og Rastastubben : 1 ulykke med alvorlig personskade i ulykke med letter personskade i 2006 R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 9

10 Figur 1 : Trafikkulykker med personskade i perioden (Kilde : Nasjonal vegdata-bank) Trafikksikkerhetshåndboken (TØI,2002) viser ulykkesfrekvens i vikepliktsregulerte T-kryss avhengig av fartsgrense og andel sidevegstrafikk. Sammenlignbare kryss har en gjennomsnittlig ulykkesfrekvens på 0,11 ulykker pr. million kjøretøy. Reguleringsform Krysstype Fartsgrense Andel sidevegtrafikk (%) Ulykker pr million innkommende kjøretøy Vikeplikt T-kryss 80 el 90 km/t 0-14,9 0, ,9 0,12 >30 0,26 60 el 70 km/t 0-14,9 0, ,9 0,11 >30 0,14 50 km/t 0-14,9 0, ,9 0,11 >30 0,11 Tabell 2 : Ulykkesfrekvens i norske kryss (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboken) Ved å betrakte de kryssene ved Rasta senter samlet over den 8-års perioden det finnes ulykkesdata for, får de 2 T-kryssene en gjennomsnittlig ulykkesfrekvens på 0,04 ulykker pr. million kjøretøy. R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 1 0

11 Vegarm Døgntrafikk (ÅDT) Sum Kryss med Kryss med Rastafaret Rastastubben Hovedveg fra sør Hovedveg fra nord Sideveg Sum Kryssbelastning Årstrafikk års trafikk Ulykker i løpet av 8 år Ulykkesfrekvens (ulykker pr. mill kj.t) 0,00 0,09 Tabell 3: Beregnet ulykkesfrekvens i kryssene ved Rasta senter 0,04 Vegarm Døgntrafikk (ÅDT) Sum Kryss med Kryss med Rastafaret Rastastubben Hovedveg fra sør Hovedveg fra nord Sideveg Sum Kryssbelastning Årstrafikk års trafikk Ulykkesfrekvens (ulykker pr. mill kj.t) 0,04 Ulykker i løpet av 8 år Tabell 4: Beregnet ulykkesbelastning etter utbygging av Rasta senter 2,24 Siden det ikke foreslås endringer i kryssene med Gamleveien, er det ingen grunn til å anta vesentlige endring i kryssenes ulykkesfrekvens. Økningen i trafikkvolum forventes å gi 12% økning i antall ulykker. Dette er fortsatt under halvparten av tilsvarende ulykkesfrekvens i sammenlignbare kryss. 4 Konklusjon ROS-analysen har ikke avdekket forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner. Med hensyn til trafikksikkerhet ligger beregnet ulykkesfrekvens på under halvparten av tilsvarende ulykkesfrekvens i sammenlignbare kryss. I forkant av anleggsperioden bør det gjennomføres målinger med sikte på å planlegge for tiltak mot radon. R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 1 1

12 Rådgivergruppen AS Civitas 2010 Reguleringsplan Rasta Senter Sist datert Kontaktperson: Eivind Orre Tlf E-post: Civitas Grubbegata Oslo sentralbord R A P P O R T R O S - a n a l y s e f o r r e g u l e r i n g s p l a n 1 2