Detaljregulering for Hatlestad, Hamrevegen 31 boligområde

Transkript

1 ROS analyse Fana, Hatlestad gnr 82 bnr 9 m.fl Detaljregulering for Hatlestad, Hamrevegen 31 boligområde Plan nr Saksnr /4 oktober 2014

2 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Detaljregulering for Hatlestad, Hamreveien 31, boligoer ROS-analyse Rapport: Oppdragsgiver: HABO Eiendom AS Dato: Oppdrag / Rapportnr Utarbeidet av: ToA/BSt Fag/Fagområde: Areal Kontrollert av: ToA Ansvarlig enhet: Seksjon areal og utredning Godkjent av: Emneord: Risiko og sårbarhet Sammendrag: Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Formålet med detaljreguleringen for Hatlestad / Hamreveien 31 er å kunne bygge nytt leilighetsbygg som erstatning for eksisterende bebyggelse. ROS-analysen er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale ROS-analyser (DSB, 1994). Innhenting av bakgrunnsdata og rapportskriving er utført av Multiconsult AS. Tema som representerer risiko i området er: støy fra trafikk og kultur-/ fornminner.

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn Metode Risikoforhold... 6 Sjekkliste - mulige uønskede hendelser:... 6 Oppsummerende ROS-matrise... 9 Vurdering av risikoreduserende tiltak Usikkerhet ved analysen... 9 Brudd på forutsetninger... 9 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Konklusjon Referanser Side 3 of 10

4 1. Innledning og bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål. Reguleringsplanen for Hatlestad, Hamrevegen 31 har til hensikt å videreutvikle eiendommen ved å erstatte deler av eksiterende bygningsmasse til boligformål med små leiligheter. I dag består eiendommen av eldre bebyggelse opprinnelig benyttet som alders/sykehjem. Deler av denne bebyggelsen søkes revet og erstattet med nybygg med tilsvarende volum/byggehøyde. Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold og ulike typer hendelser, i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet 2. Metode Analysen er gjennomført med sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokument. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdet sin funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklisten under pkt 3 (hentet fra DSB), men ikke til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut med nei i kolonnen Aktuelt? i sjekklisten. Sannsynligheten for at en enkelt uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Bergen kommune sine vedtatte akseptkriterier er lagt til grunn for vurdering av aktuelle hendelser sin sannsynlighet og konsekvens. Vurdering av sannsynlighet (frekvens) for uønskede hendelser er delt i: 5. Svært sannsynlig / kontinuerlig 4. Meget sannsynlig En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Når sannsynligheten for hendelsen er vurdert, beskrives og vurderes konsekvensene av en hendelse. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang. Tabellen under viser gradene av skadeomfang som hendelsene er klassifisert etter i denne ROS-analysen. Side 4 of 10

5 Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1. Ubetydelig / ufarlig 2. Mindre alvorlig / en viss fare 3. Betydelig / Kritisk 4. Alvorlig / farlig 5. Svært alvorlig / katastrofalt A Liv og helse - Ubetydelige personskader - Ingen fravær - Mindre personskader - Sykemelding i noen dager - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde - svært alvorlig personskade - > 20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde B Miljø (jord, vann og luft) - Ubetydelige miljøskader - Mindre utslipp - Ikke registrerbar i resipient - Mindre alvorlig men registrerbar skade - Noe uønsket utslipp - Restaureringstid <1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak - Restaureringstid 1 3 år - Alvorlig miljøskade - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3 10 år - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak - Restaureringstid > 10 år C Økonomiske / materielle verdier - Ubetydelig skade - < kr - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad - Mindre skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer - Betydelige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn - Alvorlige skader mill kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midlertidig - Svært alvorlige skader - >500 mill. kr - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig / en viss fare 3. Betydelig / Kritisk 4. Alvorlig / farlig 5. Svært alvorlig / katastrofalt En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Side 5 of 10

6 Krav om tiltak: Hendelser i røde felt Hendelser i gule felt Hendelser i grønne felt Tiltak er nødvendig Tiltak blir vurdert utifra kostnad/nytte Tiltak ikke nødvendig, men skal vurderes Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett hvilke område hendelsen faller innenfor. Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Som en oppfølging av det tidligere arbeidet skal mulige tiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold påpekes. Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. 3. Risikoforhold Under følger sjekkliste for mulige uheldige hendelser i planområdet. Sjekklisten gir en oversikt av vurdering av sannsynlighet og konsekvens for mulige uheldige konsekvenser til dette planområde. Natur- og miljøforhold omtales i sjekklistens øvre del og menneske skapte forhold omtales i nedre del. Sjekkliste - mulige uønskede hendelser: Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Liv og Helse Natur- og miljøforhold 1. Masseskred/steinsprang 2. Snø-/is-/sørpeskred 3. Flom-/jordskred 4. Elveflom 5. Flom i vassdrag og innsjøer Miljø Materielle verdier Risiko Kommentar/ Tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 6. Tidevannsflom 7. Overvannshåndtering 8. Radongass Duk i byggegrop 9. Setninger i grunnen 10. Utglidinger i grunnen 11. Vindutsatt 12. Nedbørutsatt 13. Sårbar flora 14. Sårbar fauna/fisk 15. Verneområde Vær, vindeksponering. Er området: Natur- og kulturområde Side 6 of 10

7 Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Liv og Helse 16. Vassdragsområde Miljø Materielle verdier Risiko Kommentar/ Tiltak 17. Fornminne (afk) Ja S5 K1 K1 K1 Fornminne er hensyntatt i R.plan 18. Kulturminne/-miljø Ja S5 K1 K1 K1 Kulturminne er hensyntatt i R.plan Menneskeskapte tilhøve 19. Veg, bru, knutepunkt 20. Havn, kaianlegg 21. Sykehus/-heim, kirke 22.Brann/politi/siv.forsvar Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 23. Kraftforsyning 24. Vannforsyning 25. Forsvarsområde 26. Tilfluktsrom 27. Område for idrett/lek 28. Park; rekreasjonsområde 29. Vannområde for friluftsliv 30. Akutt forurensing 31. Permanent forurensing 32 Støv og støy; industri Forurensningskilder. Blir planområdet berørt av: 33. Støv og støy; trafikk Ja S5 K1 K1 K1 Gul sone 34. Støy; andre kilder 35. Forurenset grunn 36. Forurensing i sjø 37. Høyspentlinje (stråling) 38. Risikofylt industri mm 39. Avfallshåndtering 40. Oljekatastrofeområde 41. Fare for akutt forurensing Medfører planen/tiltaket: 42. Støy og støv fra trafikk Side 7 of 10

8 Hendelse/Situasjon Aktuelt Sanns. Liv og Helse Miljø Materielle verdier Risiko Kommentar/ Tiltak 43. Støy og støv fra andre kilder 44. Forurensing i sjø 45. Risikofylt industri mm (kjemikaler/eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: 46. Ulykke med farlig gods 47. Vær/føre avgrenser tilkomst til området Trafikksikkerhet 48. Ulykke i av-/ påkjøringer 49. Ulykke med gående /syklende 50. Ulykke ved anl.gj.føring Tradisjonell bustadbygging 51. Andre ulykkespunkt Andre forhold 52. Sabotasje og terrorhandlinger er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 55. Regulerte vassmagasin, med spesiell fare for usikker is, endringer i vasstand med mer 56. Naturlig terr.formasj. som utgjør spesiell fare (stup etc.) 57. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 58. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 59. Andre ulykkespunkt Side 8 of 10

9 Oppsummerende ROS-matrise Tabellen under gir et samlet bilde av denne planens uheldige hendelser. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Betydelig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. En hendelse oftere enn hvert 20 år 4. En hendelse per år 17, 18, En hendelse per år 2. En hendelse per år 1. En hendelse sjeldnere enn 5000 år Vurdering av risikoreduserende tiltak I denne ROS analysen vurderer vi det som hensiktsmessig å omtale vurderte uheldige hendelser noe nærmere. 4. Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Analysen bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av hendelsene, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalget som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i det videre arbeidet med planlegging og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. 5. Konklusjon Analysen viser at det er få aktuelle hendelser som medfører nevneverdig risiko. Reguleringen i seg selv medfører ingen, endringer for omgivelsene med hensyn på risiko. Trafikkbildet og derved ulykkessituasjonen er på det nærmeste uendret. Trafikkforholdene i planområdet bedres ved at det etableres klarere skille mellom jøreveg og parkering samt rekkefølgekrav som sikrer fortau langs Hamrevegen. Hensynet til sikkerhet i anleggsfasen er regulert og ivaretatt av eget regelverk. Side 9 of 10

10 6. Referanser Direktoratet for sivilt beredskap. (2008). Samfunnssikkerhet og arealplanlegging - kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for sivilt beredskap. DSB. (1994). Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Oslo: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB. (2010). Sjekklister for ROS-analyser i planlegging. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Hentet 5 20, 2010 fra Kreftregisteret. (2005). Miljøfaktorer påvirker kreftrisiko. Hentet 02 25, 2010 fra Miljøverndepartementet. (1999). St.meld. nr 8 ( ). Oslo: Miljøverndepartementet. Statens strålevern. (2009, 12 04). Høyspentledninger. Hentet 02 24, 2010 fra Side 10 of 10