Reguleringsplan for Fv Undergang ved Tune kirke ROS-analyse

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan for Fv Undergang ved Tune kirke ROS-analyse OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Øst. EMNE DATO / REVISJON: / 01 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP Endringer etter tilbakemeldinger fra SVV Christian Trender Siri Hauge Opsahl Christina Barrabés ROS-analyse Christian Trender Siri Hauge Opsahl Christina Barrabés REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 ROS Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidefoto: Multiconsult

3 ROS RAPPORT OPPDRAG FV. 118 Undergang ved Tune kirke DOKUMENTKODE PLAN-ROS-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Cristina Barrabés KONTAKTPERSON Lene Hermansen UTARBEIDET AV Christian Trender ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Analysen viser at det er liten grad av risiko knyttet til planforslaget. Trafikksikkerheten vil bli forbedret og grunnforholdene er gode. I anleggsfasen vil det være noe økt ulykkesrisiko knyttet til nytt kjøremønster på omkjøringsveg. Det forutsettes flytting av høyspentlinje og kommunal reservevannledning. Tiltak på disse vil gjennomføres i samråd med ledningseier og vil detaljeres i senere planfase. God planlegging vil sikre at det ikke vil være risiko knyttet til dette. Naturen i Tunevannet og de hule eikene i skogholtet syd for fylkesvegen er sårbar. Tiltak vil iverksettes for å redusere potensiell skade på naturen. De aller fleste av de vurderte hendelsene har lav sannsynlighet. ROS-analysen peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene til et akseptabelt nivå. Det må rettes fokus mot disse forholdene i den videre prosjekteringen og utførelsen av arbeidene.

4 ROS FORORD Hensikten med en ROS-analyse er å sikre at viktige sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir integrert i planleggingen, slik at omfang og skader av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfase reduseres. ROS-analysen er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale ROS-analyser (1). Innhenting av bakgrunnsdata og rapportskriving er utført av Multiconsult AS Skøyen,

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn Bakgrunn Avgrensning av ROS-analysen Tiltaket Beskrivelse av ny undergang for gang- og sykkelvegen Forutsetninger for ROS-analysen Metode Risikoforhold Uønskede hendelser, virkninger og tiltak Relevante tema for ROS-analysen Ulykker og trafikkrisiko Dagens situasjon Tiltaket Anleggsperioden Driftsperioden Grunnforhold Dagens situasjon Sårbare objekter - Høyspent og reservevannledning Anleggsperioden Tiltaket Sårbare objekter Kulturminner Anleggsperioden Sårbare objekter - naturmiljø Anleggsperioden Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Oppsummering Sammenstilling Konklusjon... 19

6 Innledning og bakgrunn 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Plan og bygningsloven 4-3 krever en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for alle planforslag som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformålet, og evt. endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Formålet med ROS-analysen er å redusere risikoen for uønskede hendelser i anleggs- og driftsfasen. 1.2 Avgrensning av ROS-analysen Fokus for analysen er tiltaksområdet slik det er definert i planforslaget. ROS-analysen fokuserer på hendelser som kan medføre sårbarhet eller risiko for mennesker, miljø, økonomiske ressurser og samfunnsviktige funksjoner. Uønskede hendelser som hører inn under entreprenørs ansvarsområde behandles i utgangspunktet ikke. ROS-analysen omfatter både anleggsfasen og permanent situasjon. 2 Tiltaket 2.1 Beskrivelse av ny undergang for gang- og sykkelvegen Planområdet ligger langs fv. 118 Grålumveien mellom Tuneveien og Hundskinnveien. Det planlegges en ny undergang for gang- og sykkeltrafikk under fv. 118, og ny gang- og sykkelveg på sørsiden av vegen opp til krysset ved Tuneveien. Undergangen er et manglende ledd i rute 1 i Plan for hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg og vil gi en ny og bedre planfri krysning som fører til at gang- og sykkelvegen kobler seg på sykkelrute 15 som går fra Tune kirke til Alvim og Årum.

7 Tiltaket Figur 2-1 Ortofoto med reguleringsplangrensen inntegnet Kilde: Statens vegvesen Figur 2-2: Reguleringskart

8 Metode 2.2 Forutsetninger for ROS-analysen Forutsetningene som legges til grunn for arbeidet er foreløpige tegninger av gang- og sykkelvegen med undergang med de prosjekterte forutsetningene som ligger til grunn ved tidspunktet for gjennomføringen av analysen. Vi forutsetter videre at planlegging og prosjektering av tiltaket gjøres i henhold til gjeldende regelverk, også utover plan- og bygningslovgivningen. ROS-analysen vurderer derfor ikke temaer som er sikret gjennom i annet lovverk. Disse temaene omtales derfor ikke i ROS-analysen. 3 Metode Hensikten med en ROS-analyse er å kartlegge, analysere og vurdere risiko og sårbarhet i forbindelse med tiltaket. Analysen har som mål å sikre at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø, økonomiske verdier eller samfunnsfunksjoner klargjøres i plansaken, slik at omfang og skader av uønskede hendelser reduseres. ROS-analysen identifiserer hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, og danner grunnlag for de valgte løsningene og avbøtende tiltakene som inngår i reguleringsplanen. Vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe bygger på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROS-analysen er det benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Følgende rapporter utarbeidet i forbindelse med planforslaget har blitt brukt som grunnlag for ROSanalysen. Geoteknikk - Fv. 118 Undergang ved Tune kirke, Sarpsborg kommune, Statens vegvesen ressursavdelingen Planbeskrivelse til reguleringsplan for fv. 118 Undergang ved Tune kirke, Multiconsult AS for Statens Vegvesen Region Øst Tilstandsbedømming av trær utarbeidet av Erik Solfjeld for Statens vegvesen, Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: Tabell 3-1 Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse, sjeldnere enn hvert 50. år Hendelsen kan skje, mellom én gang hvert 10. år og én gang hvert 50. år eller det har vært registrert lignende hendelser tidligere Hendelsen kan skje av og til, mulig periodisk hendelse, mellom én gang hvert år og én gang hvert 10. år eller hendelsen har blitt registrert i lignende prosjekter. Hendelsen kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede, mer enn én gang hvert år

9 Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad (konsekvens) er klassifisert som: Tabell 3-2 Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt Konsekvens Ufarlig 1 Mindre alvorlig 2 Alvorlig 3 Svært alvorlig 4 Ingen personskader eller miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Få eller små personskader. Mindre miljøskader. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Få, men alvorlige personskader. Omfattende miljøskader. Driftsstans i flere døgn, f. eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Døde personer eller mange alvorlig skadde. Alvorlige og langvarige miljøskader. System settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise, hvor farge angir risiko av uønsket hendelse. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tabell 3-3: Tabell som viser samlet risikovurdering Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig

10 Risikoforhold 4 Risikoforhold 4.1 Uønskede hendelser, virkninger og tiltak I dette kapitlet gis bakgrunnskunnskap og risikovurderinger i forhold til de aktuelle tema i ROSanalysen. I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2). NATURRISIKO Problemstillinger: Aktuelt? Skred/Ras/ustabil grunn (Snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Utgjør risiko for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Bør det stilles krav om spesielle tiltak ved bygging, f.eks. sikring av kjellere mot oversvømming? Planlegges ny utbygging i områder der veinettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Vil ras utgjør noe fare for planlagte kraftlinjer, hovedvannledninger eller annen ny infrastruktur? Det er gjort geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med planforslaget. Disse viser at det verken er risiko knyttet til område- eller lokalstabilitet. Omtales i kapitel 5.2. Nei Nei Nei Skog/lyngbrann Er det fare for omliggende bebyggelse? Ikke relevant Radon VIRKSOMHETSRISIKO Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Transport av farlig gods Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon i grunn/bygninger? Ved planer om utbygging i nærheten av slike anlegg må risiko vurderes: Er nyutbygging i området forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Ved etablering av ny virksomhet som utgjør brannrisiko: Er det bebyggelse i nærheten med spesielt stor fare for brannspredning (f.eks. tett trehusbebyggelse)? Er nyutbygging i nærheten forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Vurdering av risiko i forhold til utbygging nær vei, spesielt hvis det foreligger tilleggsrisiko som skredfare eller høy hyppighet av trafikkulykker. Spesiell vurdering i forhold til sårbare objekter som drikkevannforsyning eller helseinstitusjoner. Området har moderat aktsomhet for radon, men temaet er ikke relevant for samferdselsanlegg Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Planforslaget gir økt trafikksikkerhet og redusert ulykkesrisiko.

11 Risikoforhold Avfallsområder/deponier/ Forurenset grunn Elektromagnetiske felt Kan grunnen/sjøsedimenter være forurenset fra tidligere bruk (eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt Ingen kjente deponier/ ikke påvist grunnforurensing Det går høyspentledninger over og under bakken gjennom planområdet. Risiko for stråling er ikke relevant for samferdselstiltak. Trafikkfare Er trafikksikkerhet vurdert? Ja. Planforslaget gir redusert ulykkesrisiko på strekningen Spesiell fare for terror eller kriminalitet Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vil nye utbyggingsområder gi økt trafikkbelastning på veistrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Eller på strekninger med usikrede jernbanekryssinger? Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse og spesielt sårbare objekter, for eksempel barnehager Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner vurderes i forhold til krav om utrykningstid Ikke relevant for planforslaget Nei Nei Kort utrykningstid for brann og ambulanse Vanntrykkssoner/slukkevannskapasitet Slukkevannskapasitet må vurderes ved planer om ny utbygging Ikke relevant SÅRBARE OBJEKTER Natur Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder Tiltakets forhold til naturverdier vurderes i kapitel 5.5 og i planbeskrivelsen Helse- og omsorgsinstitusjoner Sykehus, sykehjem, aldershjem/eldreboliger, skoler, barnehage Nei, adkomst til omsorgsboliger og gruset parkeringsplass ved Tuneveien strammes opp. Bidrar til økt trafikksikkerhet. Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi Foreslått gang- og sykkelveg og midlertidig omkjøringsveg krysser gjennom automatisk fredet kulturminne. Omtales i og i kapitel 5.4 og i planbeskrivelsen Viktige offentlige bygninger Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Nei Trafikk-knutepunkt Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass Nei

12 Risikoforhold El-forsyning Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m. Hafslund nett har en høyspentledning som går i luftstrekk fram til fv. 118 på sørsiden av vegen. Ved fv. 118 går ledningen ned i bakken. Reguleres som hensynssone høyspent. Ledningen skal legges om før byggearbeidene kan starte opp. Ledningene er lokalisert, og blir ivaretatt ifm. detaljprosjekteringen av tiltaket. Tunneler, broer Finnes alternative veiforbindelser? Ikke relevant Hovednett gass Finnes alternative energikilder? Ikke relevant Drikkevannsforsyning Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. Nei, men det ligger en reservevannledning langs fv Ledningen er hensyntatt i planforslaget. Omlegging av denne detaljprosjektertes i forbindelse med senere planfase. Avløp Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m. Nytt anlegg skal delvis etablere nytt overvannsanlegg og delvis benytte eksisterende anlegg. Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Fibernettverk, radio/tv-stasjon, radio/ Tv-sender Nei Følgende tema fra sjekklisten er vurdert som aktuelle for videre analyse: Trafikkulykker Grunnforhold Sårbare objekter: o o o Høyspent og reservevannledning Naturverdier Kulturverdier Planforslagets virkning på natur- og kulturmiljø omtales mer detaljert i planbeskrivelsen.

13 Relevante tema for ROS-analysen 5 Relevante tema for ROS-analysen 5.1 Ulykker og trafikkrisiko Dagens situasjon Fv. 118 Grålumveien er den nordlige hovedatkomsten til Sarpsborg sentrum fra E6. Det er 50 km/t på vegen. Fv. 118 har en ÅDT på kjøretøy (2013-tall). Andel lange kjøretøy er 6 %. Tuneveien har ÅDT ca Begge har 5 % tunge kjøretøy. De siste ti årene ( ) er det registrert 6 ulykker på strekningen mellom Tuneveien og. Hundskinnveien. Påkjøring bakfra i kryssområde var årsaken til fire av ulykkene, hvor en ulykke var relatert til MC og tre til personbiler. I tillegg har det vært en MC-ulykke i forbindelse med utkjøring fra Hundskinnveien, samt påkjøring av en fotgjenger som krysset veien utenfor fotgjengerfelt ved Hundskinnveien 45. Ingen av ulykkene medførte alvorlige personskader (Statens vegvesen, vegdatabanken, 2016). Figur 5-1: Ulykkeskart fra Statens vegvesens vegdatabank. Registrerte ulykker i perioden d.d Tiltaket Alle tiltak er prosjektert i samsvar med Statens vegvesens krav og det er ikke søkt om avvik fra disse. Det vurderes derfor at tiltaket ikke vil medføre ulykkesrisiko utover det som normalt kan forventes på en veg med ÅDT slik den er her. Ny planfri krysning og forbedret sammenkobling av sykkelvegnettet vil redusere konfliktnivået mellom biler og gående og syklende. Dette vil bidra til bedret trafikksikkerhet og vil kunne bidra til å redusere antall trafikkulykker.

14 Relevante tema for ROS-analysen Anleggsperioden Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 1. Kollisjoner på midlertidige veier i anleggsfasen Litt dårligere standard, endret kjøremønster Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter (3) Menneske: lettere skadd (2) Kan føre til skader, men lav fart på omkjøringsveg 6 Midlertidige rekkverk, god merking, skilting og redusert hastighet 2. Trafikkulykke i anleggsfasen, arbeid langs veg og anleggsarbeider blir påkjørt Anleggsarbeidene er ikke separert fra annen trafikk Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter (3) Menneske: lettere skadd (2) 6 Ulykkesrisikoen forventes ikke å være høyere enn ved arbeid på andre veganlegg. Spesielle avbøtende tiltak anses ikke å være nødvendig Driftsperioden Det forventes at planforslaget vil redusere ulykkesrisikoen på strekningen. Planforslaget sikrer at myke trafikanter og biltrafikk adskilles og nye forbindelseslinjene mellom bussholdeplasser og gangvegnettet er planlagt slik at det vil være uhensiktsmessig å krysse veien i plan. Det er ikke prosjektert avvik fra vegnormalen. Allikevel vil det alltid være en risiko forbundet ved å bevege seg i trafikken. Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 3. Syklist kjører på gående i undergang Menneskelig svikt Skjer hvert 1-10 år (3) Menneske: lettere skadd (2) 6 God sikt og belysning er sikret i planforslaget 4. Bilist kjører på fotgjenger eller syklist Menneskelig svikt Skjer hvert 1-10 år (3) Menneske: lettere skadd (2) 6 Tiltak utover det som ligger inne i forslaget er ikke nødvendig. 5.2 Grunnforhold Dagens situasjon Marin grense ligger ca. 190 m over dagens havnivå. Og hele planområdet ligger derfor under marin grense. Planområdet ligger på en morenerygg og er en del av raet som går gjennom Sarpsborg kommune. Raet ble dannet for år siden da raet ble avsatt i havnet utenfor iskanten. Morenen består av siltig sandig morenemateriale og sand og grusrike breelvavsetninger. Bergkart fra NGU viser at bergarten som ligger under moreneryggen innenfor planområdet består av granitt og granodioritt. Planområdet er ifølge NVEs skrednett verken flom- eller skredutsatt. Statens vegvesen har gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. I følge disse undersøkelsene er grunnen i reguleringsområdet egnet fundamenteringsgrunn for reguleringsformålet/planlagt tiltak. Områdestabilitet og lokalstabilitet er beregnet og vurdert i henhold til krav i NVEs veileder «Flom- og skredfare i arealplaner» og NS-EN Stabiliteten vurderes som tilfredsstillende. Terrenget er tilstrekkelig stabilt for en belastning

15 Relevante tema for ROS-analysen tilsvarende det reguleringsformålet gir behov for (Statens vegvesen - Region øst, Ressursavdelingen, 2016). Figur 5-2: Løsmassekart NGU Tiltaket Ny kulvert skal hovedsakelig bygges i en skjæring. Derfor er det antatt at kulverten ikke byr på stabilitet- og setningsproblemer. Derfor forventes heller ingen stabilitetsproblemer på konstruksjonen. Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 5. Områdeskred Gravearbeider destabiliserer grunnen Det er ikke fare for områdeskred på stedet 6. Lokale skred/ masseutglidning gir skade på anleggsarbeidere under etablering av kulvert Gravearbeider destabiliserer grunnen og byggegreop er utilstrekkelig sikret 2 Det har vært registrert lignende hendelser 1 2 Det vurderes ikke å være behov spesielle avbøtende tiltak. 5.3 Sårbare objekter - Høyspent og reservevannledning Hafslund nett har en høyspentledning som går i luftstrekk fram til fv. 118 på sørsiden av veien. Ved fv. 118 går ledningen ned i bakken. Ledningen skal legges om før byggearbeidene kan starte opp. Høyspentlinja reguleres som hensynssone høyspent der den går i luftstrekk. Ledningene under bakken er lokalisert, og blir ivaretatt ifm. detaljprosjekteringen av tiltaket. Sarpsborg kommune har en reservevannledning som går på nordsiden av fylkesvegen. I forbindelse med etablering av kulvert skal denne legges om på en mindre strekning Anleggsperioden I anleggsfasen vil graving i nærheten høyspentlinje, samt kabling av denne og flytting av reservevannledning utgjøre en viss risiko for skader på infrastrukturen.

16 Relevante tema for ROS-analysen Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 7. Skade på kraftledningen eller reservevannledning som følge av anleggsarbeidet Kabel ødelegges i forbindelse med grunnarbeider Mindre sannsynlig (2) Har vært registrert lignende hendelser tidligere. Systemer settes ut av drift i flere døgn (3) 6 Forsiktig graving, Kartlegging av ledningsnett. Tett kontakt opp mot netteier og kommune mht. prosjektering av løsninger. 5.4 Sårbare objekter Kulturminner Store deler av området sør for fylkesvegen er omfattet av automatisk fredet kulturminne. Ny gangog sykkelveg og midlertidig omkjøringsveg krysser gjennom dette Anleggsperioden I anleggsfasen vil det være behov for graving og masseforflytting i områder der det kan være ikke kartlagte kulturverdier. Selv om området er gravet ut og etter all sannsynlighet vil graves ut ytterligere før byggestart vil det være en risiko for at kulturverdier går tapt. Med bakgrunn i at området er godt kartlagt vurderes allikevel risikoen for at viktige kulturverdier går tapt som liten. Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juli 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 8. Ukjente kulturverdier går tapt Graving/ anleggsarbeidere er uoppmerksomme under bygging av anlegget Mindre sannsynlig (2) Har vært registrert lignende hendelser tidligere Mindre skader (2) 4 Forsiktig graving. God informasjon om potensiale for funn til alle anleggsarbeidere. 5.5 Sårbare objekter - naturmiljø Det er hule eiker og forekomst av ask i skogholtet syd for fylkesvegen. Hule eiker er utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldloven og ask er rødlistet. Flere av trærne ligger i nær tilknytning til områder der det skal drives anleggsarbeider. Tunevannet ligger ca. 40 meter nord for planområdet og har registrerte forekomster av fuglearter av stor forvaltingsinteresse. Herunder fiskemåke, svartbak, hettemåke og stær. Det er fall fra fv. 118 mot Tunevannet og anleggsarbeidene kan medføre tilsig av forurensing og tilslamming.

17 Relevante tema for ROS-analysen Anleggsperioden Nr. Hendelse Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak 9. Skade på hule eiker og / eller ask. Graving og anleggsarbeid er nær trærnes rotsone. Mindre sannsynlig (2) Har vært registrert lignende hendelser tidligere Mindre miljøskader (2) 4 Forsiktig graving. Det er krav om sikring av trær med hjelp fra arborist eller annen fagperson i reguleringsbestemmelsen. Det tillates ikke graving innenfor en 5 meters sone rundt trærne. 10. Tilslamming/ utslipp til Tunevannet Utslipp i forbindelse med anleggsarbeid ene fører til at forurensede masser føres til Tunevannet Mindre sannsynlig (2) Har vært registrert lignende hendelser tidligere Mindre miljøskader. Restaureringstid under ett år. (2) 4 Anleggsområdet og spesielt byggegropen som etableres forbindelse med bygging av kulvert må sikres slik at eventuell forurensing føres mot Tunevannet. Det bør vurderes rensning av vann i byggegrop og anleggsutsyr bør plasseres slik at eventuelle utslipp ikke siger mot Tunevannet. Tiltakets omfang tilsier at eventuelle utslipp vil være små og konsekvensene ved en uønsket hendelse vil derfor være mindre alvorlige.

18 Usikkerhet ved analysen 6 Usikkerhet ved analysen 6.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 6.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. Det kan være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen.

19 Oppsummering 7 Oppsummering 7.1 Sammenstilling I tabell 7-1 under er hendelsene summert opp i en risikomatrise. Matrisen viser at alle identifiserte hendelser havner innenfor grønn og gul sone. Plasseringen i gul sone er først og fremst gitt av at det potensielt er mennesker eller viktige samfunnsfunksjoner som kan bli berørt om hendelsene inntreffer. Sannsynligheten er imidlertid så lav at forholdene innebærer en akseptert risiko som er så lav som man kan få til med et rimelig nivå på gjennomførte risikoreduserende tiltak. Ingen hendelser havner i rød sone. Tabell 7-1: Risikomatrise. Nummeret i matrisen viser til hendelsestabeller i kapitel 5 Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig 1, 2, 3, 4 Mindre sannsynlig 6 8, 10 7 Lite sannsynlig Konklusjon ROS-analysen viser at planforslaget i liten grad vil påvirke risiko- og sårbarhet i og på planområdet. Trafikksikkerheten vil bli forbedret og grunnforholdene er gode. I anleggsfasen kan det være noe økt ulykkesrisiko knyttet til nytt kjøremønster på omkjøringsveg. Det forutsettes flytting av høyspentlinje og kommunal reservevannledning. Tiltak på disse vil gjennomføres i samråd med ledningseier og vil detaljeres i senere planfase. God planlegging vil sikre at det ikke vil være risiko knyttet til dette. Det er naturverdier knyttet til Tunevannet og forekomst av huke eiker og ask i skogholtet syd for fylkesvegen. Tiltak vil iverksettes for å redusere potensiell skade på naturen. De aller fleste av de vurderte hendelsene har lav sannsynlighet. ROS-analysen peker på avbøtende tiltak som vil redusere risikoen for og konsekvensene av de ulike hendelsene til et akseptabelt nivå. Det må rettes fokus mot disse forholdene i den videre prosjekteringen og utførelsen av arbeidene.