Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud ( ) eller Tenestetorget ( ). Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 12:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud ( ) eller Tenestetorget ( ). Vara møter bare etter nærmare innkalling. SAKSKART Side 45/12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll frå møtet i formannskapet REVISJON AV ÅBJØRAVASSDRAGET, HØRING AV REVISJONSDOKUMENT FRA NVE Søknad om næringsstøtte - Nice View Studio - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd /12 12/ Søknad om etablerertilskot - Hallinglos AS 17 49/12 12/ /12 12/ Prosjekt 024 " Utskifting av PLS" og prosjekt 133 "Ny hovedserver VA" - Prosjektavslutning Sal/riving av kommunale bygg. Veslehødn, Slettogstugo og Imrevegen /12 12/ ENØK- tiltak- søknad april 26 Hemsedal, Oddvar Grøthe Ordførar 1

2 Saker til behandling 45/12 Godkjenning av protokoll frå møtet i formannskapet Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Protokoll frå førre møte i Formannskapet, Rådmannen si innstilling: Protokoll frå førre møte i Formannskapet vert godkjent. 2

3 46/12 REVISJON AV ÅBJØRAVASSDRAGET, HØRING AV REVISJONSDOKUMENT FRA NVE Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Kravdsdokument vedtatt av kommunestyrene i Vang, Vestre Slidre, Nord- Aurdal, Hemsedal og Gol mars- juni Dokument i saka: 1. Kravdsdokument vedtatt av kommunestyrene i Vang, Vestre Slidre, Nord- Aurdal, Hemsedal og Gol mars- juni Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 25. januar NVE 14. november Gol kommune 27. januar NVE 28. februar Foreningen til Begnavassdragets Regulering (FBR) 3. november Gol kommune 14. februar Hydrologiservice AS 20. mars 2012 Saksopplysningar: Etter invitasjon fra Gol kommune ble det satt ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra kommunene Vang, Vestre Slidre og Nord- Aurdal i valdres og Hemsedal og Gol i Hallingdal om å utarbeide krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i Åbjøravassdraget. Arbeidsgruppa konstituerte seg på møte 12. august Svein Erik Hilmen, daværende varaordfører i Nord- Aurdal, ble valgt som leder av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa la fram sine forslag til krav om revisjon for kommunene våren Det ble oversendt NVE (Dok 1). NVE vedtok at det skulle åpnes opp for revisjon 25. januar 2010 (Dok2). Samtidig oversendte de Foreningen til Begnavassdragets Regulering (FBR) sine kommentarer til kravsdokumentet fra kommunene. 3

4 FBR ble bedt om å sende inn et utkast til revisjonsdokument til NVE innen 1. august De fikk senere utsettelse. Det endelige revisjonsdokumentet fra FBR er datert november 2010, og oversendt blant annet kommunene til uttale 14. november 2011 (Dok 3). Høringsfristen var satt til 20. februar Etter søknad (Dok 4) er høringsfristen forlenget til 1. juli Arbeidsgruppa ved leder og sekretær har hatt 2 møter med sekretariatet til Landsforeninga for Vasskraftkommunar (LVK), to møter med statssekretærer i Olje- og Energidepartementet, og ett møte med Hydrologiservice AS, alle i Oslo, og ett med FBR. I høringsrunden er det avholdt informasjonsmøte for Valdreskommunene i Vestre Slidre, og for Hallingdalkommunene på Gol. Revisjonsdokumentet Revisjonsdokumentet fra FBR er meget grundig. Det tar for seg alle forhold som gjelder nedbørsfelt, magasiner, elvestrekninger, vannmiljø, hydrologiske data, bruk av konsesjonene mellom laveste regulerte vannstand (LRV) og høyeste regulerte vannstand (HRV), minstevannføring og produksjonstap, kraftanlegg og tekniske anlegg. Hovedinntrykket er at FBR er fornøyd med tingenes tilstand og at de ønsker så få endringer som mulig. De påpeker flere ganger at beslutningsgrunnlaget da konsesjonene ble gitt i tiden viser seg å være gode og har tatt høyde for utviklingen senere. I sammendraget av revisjonsdokumentet sier FBR at det ikke er grunnlag for endringer av betydning i konsesjonsvilkårene. De begrunner det med følgende: FBR har ikke opplevd skader og ulemper som ikke var forutsett på konsesjonstidspunktet Det har ikke oppstått nye skader til ulempe for miljøet Beslutningsgrunnlaget var godt og riktig da konsesjonene ble gitt De skader og ulemper som har oppstått var forutsett og håndtert gjennom eksisterende vilkår Virkningen på fiske har vært mindre enn forutsett, og håndteres gjennom Opplandsprosjektet Det er ikke erosjonsproblemer utover det som var forutsett Friluftslivet er ikke påvirket negativt i særlig grad Pålegg om minstevassføring, magasinrestriksjoner og fyllingstidspunkt vil føre til produksjonstap Økonomiske krav faller utenom revisjonsadgangen. I det etterfølgende vil FBR sine kommentarer og arbeidsgruppas kommentarer følge de opprinnelige kravene for oversiktens skyld. 4

5 De enkelte kravene: Krav fra kommunene 1. Fiskeribiologiske undersøkelser i hele vassdraget 2. Arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene 3. Kunstig elveløp/fisketrapp/ fangstkum ved utløp av dammen på Tisleifjorden. FBR s revisjonsdokument Kravet om undersøkelser og utsetting av fisk er i hovedsak oppfylt. De avviser behovet for undersøkelser i Åbjøra nedenfor Bløytjern. Nøra er ikke lenger produktiv som gyteelv, og undersøkelser der har ingen hensikt. FBR påpeker at slike undersøkelser kan være svært kostbare, og at det ikke er rettslig grunnlag for å kreve slike undersøkelser. FBR legger til grunn at det vil bli fastsatt en engangsavgift for kulturminnevern. De har heller ikke opplysninger om at det ble funnet noe av arkeologisk betydning i anleggstiden. FBR avviser tiltaket ut fra både kostnader ved etablering og utfordrende å få den til å fungere etter hensikten med 11.5 meter reguleringshøyde. Praktiseringen av stamfiske tilfredsstiller alle relevante krav. Pålegg om mer utsetting av fisk skjer som avbøtende tiltak i stedet for naturlig reproduksjon. Kommentarer For å holde fiskebestanden under overvåking må kravet om fiskebiologiske undersøkelser hvert 10- ende år fastholdes. Opplandsprosjektet bør vurdere hvilke tiltak som må gjøres i Buraåni for å forbedre den som gyteelv. All fisk som settes ut må være toårig for å sikre best mulig overlevelse. Nye metoder og nytt utstyr gjør at det oppdages langt flere fornminner nå enn tidligere. Under lavvannsperioden i Tisleifjorden i 1992 ble det oppdaget ca 1 ½ slaggrester/slagghauger etter jernvinneanlegg per kilometer strand (Kilde: Far etter folk i Hallingdal) At det ikke ble funnet noe i anleggsperioden kan ikke være gyldig for evig tid. Sektoravgift på kr 7000 per GWh magasinkapasitet gjøres gjeldende også for denne reguleringen. Kravet fastholdes. Kravet om fisketrapp er neppe realistisk eller nødvendig etter at utsetting av fisk i Tisleifjorden er øket. De andre tiltakene vil sammen med terskler, kulper og minstevannføring bidra til større overlevelse av fisk og bunndyr. 5

6 4. Det etableres terskler i Nøra, i Tisleia nedstrøms Tisleifjorddammen og Åbjøra nedstrøms Bløytjern. Terskel mellom Ølsjøen og Bløytjern reetableres. 5. Krav om restaurering av elveløp 6. Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/Bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin.. FBR avviser kravet når det gjelder Nøra og Åbjøra. Nøra fordi den ikke har tilførsel av vann vinterstid, og Åbjøra nedenfor Bløytjern har kun restvannføring størstedelen av året, samt mye fall. Terskler i vannstrengen for øvrig ser FBR ikke behov for. De kan også medføre nye problemer som kjøving, isgang og mer ørekyte. Terskelen mellom Ølsjøen og Bløytjern er restene etter en nålefangdam som ble bygget for å utbedre kanalen mellom vannene. Dette vil komme inn under standardvilkår for naturforvaltning. Kravet avvises med begrunnelse at det er et privatrettslig forhold som er erstattet av skjønnet. 7. Merking av usikker is. Dette er ivaretatt gjennom gjeldende regelverk. Råker og usikker is i magasinene merkes. Ødelagte isveier er et erstattet privatrettslig forhold. 8. Frostrøyk. FBR mener at dette er et meget begrenset problem. Kraftverket i Tisleifjorden dam vil medføre roligere tapping, og redusere frostrøyk lokalt. Minstevannføring At FBR avviser kravet for de bratteste delene av Åbjøra må aksepteres. I de mer slake delene av elva bør det imidlertid vurderes å anlegge terskler. Terskler i Nøra vil ha sin verdi landskapsmessig og estetisk på sommerhalvåret, selv om tiltaket har begrenset verdi for fisket. Det samme argumentet er gyldig også for andre deler av vannstrengen. Kravet for elvestrekningene med unntak av den bratteste delen av Åbjøra, fastholdes. Terskel mellom Ølsjøen og Bløytjern fastholdes.. Det omfatter kulper og terskler i elveløpene for å øke overlevelse av fisk og bunndyr. Kravet fastholdes. Om dette spesifikt var oppe i skjønnet er ikke kjent. Det er i alle fall et nødvendig tiltak for å kunne utnytte vannene til rekreasjon og fisket i de tider de er nedtappet. Utsettingsplassene må være åpne for allmenheten. Kravet fastholdes. Dersom regelverket følges opp og det foretas jevnlige inspeksjoner av is og merking er dette kravet oppfylt. Det er meget vanskelig å påvise endringer av frostrøyk før og etter utbyggingen i de forskjellige elvestrekningene. Basert på erfaringene fra 6

7 9. Isgang i elveløpet ned til Bløytjern. i Åbjøra kan medføre nye frostrøykproblemer. Problemet med isgang og isdemmer i Tisleia erkjennes som et problem. Den skytes hovedsakelig ved Vasetdansen og Bjørkestølen med små ladninger for å beskytte private næringsinteresser. FBR mener dette er forhold som i liten grad berører allmenne interesser og skal derfor ikke tas med. 10. Ulemper for tamreindrift Dette er ikke kommentert av FBR 11. Manøvreringsreglement. Tillate kun tapping av Tislefjorden i tidsrommet 1. desember- 15. mars. Regulere vannstandsvariasjonene i mengde og hurtighet i Tislefjorden og Flyvatn for å unngå negative virkninger på isgang, estetikk, friluftsliv og fiske. FBR påpeker at HRV og LRV er en del av konsesjonen og kan ikke endres under revisjonen hverken direkte eller indirekte. Kravene til manøvrering, fyllingstidspunkt og terskel vil begrense utnyttingen av reguleringshøydene. Fylling av Flyvatn innen 1. juni fører til produksjonstap på 14 GWh per år. Kun tapping av Tisleifjorden i perioden 1. desember- 15. mars fører til et produksjonstap på 38 GWh, og nedenforliggende bla Hallingdalselva er en uenig i at minstevannføring kan medføre nye frostrøykproblemer. Varierende tapping fra Tislefjorden medfører at elva går åpen større deler av vinteren enn ved rolig tapping. Kravet fastholdes.. Isskyting selv med små ladninger vil kunne ha negativ virkning på fisk og bunndyr. Alternative måter å forhindre for mye kjøving og oppbygging av isdemmer bør vurderes. Beskyttelse av organismene i elva er av allmenn interesse. Kravet fastholdes. Kravet opprettholdes, men må sees i sammenheng med krav om merking av usikker is. I motsetning til reguleringskonsesjonen er manøvreringsreglementet underlagt revisjonen. De kravene kommunene har fremmet inngår i manøvreringsreglementet, og fastholdes. Kravet detaljeres til å omfatte fyllingsnivåer kombinert med minstevannføring i Tislefjorden, Flyvatn og Helin. Å avskjære FBR fra å tappe Tislefjorden i perioden 16. mars- 30. november er overhode ikke intensjonen i kravet. Dette kravet er for 7

8 12. Minstevannføring. Krav om minstevannføring i Nøra, spesielt på sommerstid, og Åbjøra nedstrøms Bløytjern Fastsetting av konsesjonskraftmengde. Krav om fastsettelse av konsesjonkraftmengde på nytt for å ta hensyn til endret produksjonsvolum og at effekten av mernedbør tilfaller kommunene. kraftverk taper 10 GWh i årlig produksjon. Sammenhengen mellom magasinfylling og flomdemping er ikke hensyntatt i kravene. Kravene avvises da de setter skranker for utnytting av reguleringshøydene, og faller utenom revisjonsadgangen. Lavvannslipp for Helin er 0.1 m ³/s, for Flyvatn 0.5 m³/s, for Tislefjorden 1.0 m³/s. Storevatn er et senkningsmagasin. Minstevannføring krever enten pumping opp i elva, eller at magasinet ikke kan nyttes som forutsatt. Minstevannføring i Åbjøra på 2 m³/s gjennom året fører til et produksjonstap på ca 60 GWh. FBR mener at det ikke er noen allmenn hensyn som tilsier endring fra dagens situasjon. FBR er ikke fremmed for en mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia. FBR avviser disse kravene under henvisning til at økonomiske forhold ikke kan tas opp i vilkårsrevisjonen.. at nødetatene skal kunne komme til fjorden med bil og benytte isbanen til øvelseskjøring. Kombinasjonene terskler, kulper og så tidlig fylling av Storevatn som mulig, vil være miljømessige forbedringer i Nøra. Kommunene foreslår minstevannføring i Åbjøra på 0.5 m³/s på vinter og 1 m³/s på sommer. Nøra bør ha vannføring hele året. Kravene fastholdes. Mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia er gode tiltak. Å fastsette økt minstevannføring i disse tre elvene vil ha minimal virkning på produksjonen. Større effektivitet i utnyttelse av vannet ved tekniske forbedringer bør komme vertskommunene til gode uansett om kravet fremmes i vilkårsrevisjon eller ikke. Mere nedbør på grunn av klimaendringer bør også komme vertskommunene til gode. Beregningsmåte av avgivelse av konsesjonskraft må endres i lovverket. Kravene fastholdes. 8

9 14. Prisen på konsesjonskrafta. Kommunene krever lik pris på konsesjoner før og etter Denne prisen er forutsigbar og uavhengig av årlige investeringer i verkene. Kravet ble også reist i forbindelse med drøftingene med Skagerak Kraft om uttakskontrakter. Kravet ble da frafalt. 15. Næringsfond/miljøfond. Kommunene legger til grunn at det bør innbetales en sum tilsvarende etablering av næringsfond ved en ny konsesjon. 16. Standardvilkår for naturforvaltning. 17. Forholdet til vannforskriften. 18. Andre krav. Virkningen av damkraftverk i dam Tisleifjorden. FBR påpeker at prisregimet er fastsatt i loven, og kan ikke endres ved vilkårsrevisjon. FBR avviser kravet med henvisning til at økonomiske krav ikke kan tas opp i revisjonen. FBR antar at standardvilkårene blir gjort gjeldende. Fullkarakterisering av vassdraget skal være ferdig i 2011, og tiltaksprogram skal vedtas innen Kraftverket er ikke underlagt konsesjonsbehandling etter vedtak i NVE. Beregningsmåten for prisen på konsesjonskraft fra Åbjøra til kommunene er spesiell og fordelaktig for kommunene. Kravet frafalles. Kr i 1949 tilsvarer i dag kr 4,533,211, og kr i 1957 tilsvarer i dag kr 894,444. Kravet fastholdes. NVE/OED bør fastsette størrelsen slik at den er i samsvar med nye konsesjoner.fond til fremme av fisk/vilt og friluftsliv er vedtatt av NVE ved tidligere revisjoner. Kravet fastholdes. Kommunene forutsetter at Direktoratet for Naturforvaltning detaljerer dette kravet. Kravet fastholdes. Vannforskriften setter krav til vannforekomstene i sterkt modifiserte vassdrag med hensyn til miljø. Kravet fastholdes. Kommunene vil spesifisere sine krav på dette punktet når planene for verket legges ut på høring. Andre forhold FBR sitt forslag til vilkår som kan gå ut er bestemmelser om flommanøvrering, fløting og fiskegrinder. Kommunene vil ikke motsette seg disse forslagene, men stiller seg undrende til at vilkåret om flommanøvrering kan utgå. 9

10 Både i konsesjonen for regulering av Helin, Storevatn, Tisleia og Ølsjøen av 1948 og for Flyvatn av 1956 er det bestemmelse i reguleringsreglementet som sier at «Det skal ved reguleringen has for øye at vassdragets naturlige flomvassføring så vidt mulig ikke forøkes.» Det er ingen grunn til å fjerne denne bestemmelsen. FBR sine forslag til nye vilkår er av teknisk art I de opprinnelige konsesjonene er det en hel rekke bestemmelser knyttet til anleggsfasen. Kommunene regner med at disse bestemmelsene vil utgå. Kommunene ber om at de kravene av varig karakter som kommunene stiller, blir tatt inn i reviderte vilkår og manøvreringsreglement. Kommunene vil også påpeke at de gjeldende konsesjoner ikke omfatter Paradisfjorden. I motsetning til nyere konsesjoner er grensene for HRV og LRV fastsatt i Manøvreringsreglementet, ikke i selve konsesjonen. Det betyr at disse størrelsene kan endres i den pågående revisjonen. Mulighetene til å nå fram med slike krav er neppe store da bruken de siste år har festet seg hos både regulant og vertskommuner. Beregning av produksjonstap utført av Hydrologiservice AS På oppdrag fra arbeidsgruppa har Hydrologiserivce AS utført beregninger av produksjonstap i Åbjøra kraftverk med andre inngangsverdier enn de FBR har lagt til grunn. Med minstevannføring på 0,5 m³/s i perioden 1. september 31. mai, og 1 m³/s om sommeren, vil produksjonstapet bli ca 7 GWh. Endres vannslippet til 1,0 m³/s om vinteren og 2 m³/s om sommeren, vil produksjonstapet bli ca 30 GWh. Endring av kravene. I Kravsdokumentet ble det varslet at kommunene forbeholdt seg retten til å komme med endrete eller nye krav i løpet av prosessen. Denne adgangen må videreføres inntil nye vilkår og manøvreringsreglement er vedtatt for å kunne fange opp behov for endringer som kan oppstå etter utarbeidelse av Vannforvaltningsplan for Begnavassdraget og etter at OED har fastsett retningslinjer for revisjon av vannkraftkonsesjoner. Forhold til overordna plan: Vannforvaltningsplan for Begnavassdraget, herunder Åbjøravassdraget, er under utarbeidelse. Dokumentet skal ferdigstilles i løpet av Det vil gå inn på alle typer menneskeskapte påvirkninger på vannmiljøet, og hvilke miljømål som skal fastsettes. ESA har slått fast at det er de gamle revisjonsordningene som skal tilpasses vanndirektivets krav, og ikke motsatt. Direktivets krav er blant annet at vilkårene skal kunne endres hvert sjette år, mot hvert trettiende som fastsatt i lovverket 10

11 Miljøkonsekvenser: Revisjon av konsesjonsvilkårene har som hovedmålsetting å forbedre vannmiljøet i regulerte vassdrag. Nye konsesjoner har strengere miljøkrav enn det som var situasjonen like etter krigen. Revisjonen skal så langt mulig bringe gamle konsesjoner opp mot dagens standard. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikke relevant Økonomiske konsekvensar: FBR har stilt kr til disposisjon for arbeidsgruppa for å dekke kostnader som påløper etter at NVE har åpnet opp for revisjon. Vurdering: Kravet om fiskeribiologiske undersøkelser fastholdes. Selv om Opplandsprosjektet gjør et svært godt arbeid, er det viktig at det videreføres og at mengde og kvalitet på fisken undersøkes også i fremtiden. Kravet om arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene fastholdes. Ved revisjonen av Vinstra- og Tessevassdragene ble det pålagt regulanten å innbetale en sektoravgift for å gjennomføre slike undersøkelser. Kunstig elveløp eller fisketrapp ved utløpet av dammen på Tislefjorden vil neppe fungere tilfredsstillende med den store reguleringshøyden. Om et slikt tiltak vil ha noen positiv effekt på fiske i Tislefjorden er usikkert. Økt utsetting av fisk vil ha langt bedre nytteeffekt sett opp mot kostnadene og usikkerheten om funksjonalitet ved tiltaket. Dette kravet frafalles. Krav om terskler, kulper og minstevannføring i elvestrekningene vil være avbøtende tiltak som sikrer fisk og bunndyr ved lav vannstand i elvene. Terskler i elvene. FBR avviser kravet når det gjelder Nøra og Åbjøra. Terskler i Åbjøra på grunn av mye fall og kun restvannføring i størstedelen av året er urealistisk å kreve. Selv med pålegg om minstevannføring i Åbjøra er det nok bare en kort strekning nederst i elva det er mulig å etablere terskler. De vil først og fremst ha en visuell forbedrende effekt sammen med krav om minstevannføring. Terskler i Nøra vil ha visuell og landskapsmessig virkning, først og fremst på sommerhalvåret, selv om fiske er ødelagt fordi elva er tørrlagt store deler av året i forbindelse med reguleringen. Med minstevannføring i Nøra kan de foreslåtte tiltakene reetablere elva som fiskehabitat. Etablering av terskler i Flya kan bli aktuelt å kreve i forbindelse med befaringen som NVE planlegger avholdt i september -12. Å kreve etablering av terskel mellom Bløytjern og Ølsjøen er for å hindre at Ølsjen tappes under LRV i de perioder det er nødvendig å tappe Bløytjern helt ned for å utføre nødvendig vedlikehold og utbedringer. Selv om FBR mener at en slik terskel aldri har eksistert, er ikke det begrunnelse god nok til å avvise at den skal etableres. 11

12 Krav om restaurering av elveløp er en del av standardvilkår for naturforvaltning, og fastholdes. Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/Bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin fastholdes. Ved lav vannstand i disse vannene er strandsonene lange og gjør bruk av vannene vanskelig. Antall og plassering avtales direkte mellom FBR og de enkelte stølslag/fiskeforeninger. Det er en forutsetning at disse plassene er åpne og tilgjengelige for allmenheten. Merking av usikker is er nødvendig å følge opp på grunn av endrede strømforhold ved effektkjøring, og hindre at personer går gjennom isen der den tidligere ble ansett for å være trygg. Frostrøyk er et problem i Tisleia. Elva går i dag åpen stort sett hele året. Før utbyggingen var den islagt. Det er mulig at damkraftverket i Tisleiadammen vil medføre roligere tapping og slik redusere problemet. Argumentet om at dette verket kun skal kjøres samtidig med Åbjøraverket ved å benytte vannet en gang til, tilsier at situasjonen ikke blir vesentlig endret fra dagens. Problemet med isgang og isdemmer i Tisleia kan ha sammenheng med variasjoner i kjøremønster. Alternative måter å forebygge og fjerne isdammer på må undersøkes. Manøvreringsreglementet er underlagt revisjon. Når kommunene krever at Tisleifjorden kun skal tappes i perioden 1. desember- 15. mars er det ikke for å avskjære tapping andre tider av året. Kravet presiseres og omformes til å lyde: I perioden 1. desember- 15. mars skal vannstanden i Tisleifjorden holdes konstant eller synkende. Begrunnelsen er at isbanen på Tislefjorden benyttes til kjøreopplæring av utrykningspersonell (politi, ambulanse, brann- og redning, Røde Kors og leger). Fylling i dette tidspunktet kan føre til overvann som hindrer bruk av banen. Når det gjelder oppfyllingstidspunkter aksepteres FBR s argument at det i all hovedsak er årlig tilsig som bestemmer fyllingstidspunktene i de forskjellige magasinene. Tislefjorden med den store reguleringshøyden gir de største miljømessige negative virkningene. Den bør derfor gis prioritet på oppfylling. Kravet bør derfor omformes til å lyde: Tislefjorden fylles først om våren til minimum HRV minus 2 meter. Deretter fylles de ovenfor liggende magasiner. Fra Flyvann og Helin tappes kun minstevannføring inntil HRV minus 1 meter er nådd. Nasjonal satsing på turisme har som målsetting å øke utenlands sommerturisme til fjellområdene. Da er det viktig at de negative virkningene av stor reguleringshøyde i det dominerende magasinet midt i reiselivsområdet gis så godt visuelt inntrykk som mulig. En slik kjøring av magasinene vil dessuten imøtekomme FBR s behov for flomdempning. De vil heller ikke sette skranker for utnytting av reguleringshøyden. Gjennomsnittlig fyllingstidspunkter i perioden er oppgitt av FBR til å være 13. juli for Helin, 28. mai for Flyvatn, 29. mai for Storevatn og 9. juli for Tislefjorden. 12

13 Helin er fullt og helt avhengig av naturlig tilsig. De oppgitte datoene tilsier at utsetting med noen dager for fylling av Flyvatn og Storevatn til fordel for Tislefjorden ikke vil ha spesielt store negative konsekvenser for fiske og friluftsliv i første halvpart av sommeren. FBR har beregnet tap på grunn av krav om minstevannføring i de forskjellige alvestrekningene. De sier at de ikke er fremmed for en mere miljøtilpasset minstevannføring i Buaråne, Flya og Tisleia. Et slikt pålegg vil ha svært liten innvirkning på årlig produksjon. For Åbjøra har FBR beregnet produksjonstap på ca 60 GWh med slipp av 2 m³/s hele året. Slippes det 0,5 m³/s i perioden 1. september til 31. mai, og 1 m³/s i perioden 1. juni til 31. august, har Hydrologiservice AS beregnet produksjonstapet til ca 7 GWh. Dobles vannmengden til 1 m³/s på vinter og 2 m³/s på sommer, har de beregnet produksjonstapet til ca 30 GWh. Den minste mengden vil ikke ha dramatisk forbedring av miljøet i elva, men sammen med sideelver nedenfor Bløytjern vil det gi akseptabel vannføring på sommerstid. Forbedringer i elveløpet i den slakeste delen nederst i elva vil til sammen ha positiv effekt på vannmiljøet der, og det visuelle uttrykket. Konsesjonskraftmengde fastsettes i konsesjonen på bakgrunn av innvunne naturhestekrefter. Kravet om at NVE og OED bør vurdere mengden på nytt fastholdes. Både moderniseringer og mere nedbør bør komme vertskommunene til gode. Midlere årlig produksjon i Åbjøra kraftstasjon er 541 GWh. Årlig avgitt konsesjonskraft er 35.5 GWh, det utgjør 6.56 %. Differansen mellom avgitt konsesjonskraft og 10 % av midlere årsproduksjon utgjør 18.6 GWh. Med 10 øre per KWh i differanse mellom produksjonskostnad og salgsverdi taper kommunene årlig til sammen 1.86 mill kr. Måten å beregne avgivelse av konsesjonskraft bør i større grad enn i dag reflektere midlere produksjon i verket, og det er den som bør legges til grunn for konsesjonskraft. Pris på konsesjonskraften fra de første reguleringene i Åbjøravassdraget følger en helt egen beregningsmåte som er til gunst for kommunene. Kravet om at prisen på konsesjonskraft skal følge OED- pris må derfor frafalles. OED har i de avgjørelser om vilkårsrevisjon som er fattet gitt kommunene medhold i at regulanten skal yte kommunene et engangsbeløp til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Kommunene regner med at tilsvarende fastsettes for Åbjøravassdraget. Kommunene krever også at næringsfondene styrkes slik at det samlet ytes tilsvarende det nye konsesjoner pålegges. At standardvilkårene for naturforvaltning gjøres gjeldende er selvsagt. Kravene bør dessuten nedfelles i de nye vilkårene. Direktoratet for Naturforvaltning er faginstans på dette feltet. De bør derfor detaljere kravene som skal stilles ved revisjonen. Plan for vannforvaltning i Begnavassdraget, herunder Åbjøravassdraget, har svært liten verdi som grunnlag for endring i konsesjonsvilkårene i seg selv. Det er bare gjennom 13

14 vilkårsrevisjon det lar seg gjøre. Kommunene må forbeholde seg retten til å komme med endrede eller nye krav når vannforvaltningsplanen er vedtatt, dersom nye vilkår ikke er fastsatt i mellomtiden. På møte mellom leder og sekretær i arbeidsgruppa og OED 24. oktober 2011 ble det uttalt fra departementets side at retningslinjene for revisjon av vassdragskonsesjoner skulle gjøres gjeldende i god tid før høringsfristen 20. februar. Så har ikke skjedd. De er fortsatt ikke godkjent i OED. Hvilke nytt handlingsrom som kommunene kan utnytte er derfor ukjent. Kommunene må derfor kunne ta forbehold om å kunne fremme nye krav eller revidere de som er vedtatt dersom retningslinjene gir slik mulighet. Rådmannen si innstilling: Kommunestyret har vurdert dokumentet for revisjon av Åbjøravassdraget oversendt av NVE i november 2011 opp mot de innsendte kravene i Følgende krav opprettholdes uendret (Nummerering ovenfor/nummerering i kravsdokumentet): - Fiskeribiologiske undersøkelser hvert 10- ende år. (1/5.1.1) - Arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene. (2/5.1.2) - Terskler og kulper i Nøra, Tisleia, mellom Bløytjern og Ølsjen, og Åbjøra. (4/5.2.2) - Restaurering av elveløp. (5/5.2.3) - Utsettingsplasser for småbåter i Ølsjøen/bløytjern, Tislefjorden, Flyvatn og Helin. (6/5.2.4) - Merking av usikker is. (7/5.2.5) - Tiltak mot frostrøyk i Tisleia. (8/5.2.6) - Tiltak mot isgang/isdemmer i Tisleia. (9/5.2.7) - Ulemper for tamreindrift. (10/5.2.8) - Minstevannføring i Nøra. (12/5.3.2) - Miljøfond for opphjelp av fisk/vilt og friluftsliv. (15/5.4.3) - Styrking av næringsfondene til dagens nivå. (15/5.4.3) - Standardvilkår for naturforvaltning. (16/5.5) - Forholdet til vannforskriften. (17/5.6) - Nye krav kan fremmes i forbindelse med damkraftverket i Tisleiadammen. (18/5.7) Følgende er omformulert: - Det etableres terskler og kulper i den nederste, flateste, delen av Åbjøra. (4/5.2.2) - Kravene for manøvreringsreglementet omformes slik: (11/5.3.1) o I perioden 1. desember- 15. mars skal vannstanden i Tislefjorden holdes konstant eller synkende 14

15 o Tislefjorden fylles først om våren til HRV minus 2 meter. Deretter fylles de ovenfor liggende magasinene. Fra Storevatn, Flyvann og Helin tappes kun minstevannføring inntil HRV minus 1 meter er nådd i disse magasinene. - Krav om minstevannføring i Åbjøra spesifiseres slik: o Som minstevannføring i Åbjøra slippes 0,5 m³/s i perioden 1. september- 31. mai, og 1 m³/s i perioden 1. juni- 31. august. (12/5.3.2) Følgende krav frafalles: - Krav om OED- pris på konsesjonskraft (14/5.4.2) - Kunstig elveløp/fisketrapp ved Tisleidammen (3/5.2.1) Nye krav ( /5.7): - Terskler i Flya og Buaråne kan fremmes i forbindelse med befaring - Dersom nye vilkår ikke er fastsatt før Vannforvaltningsplanen for Begnavassdraget er vedtatt, forbeholder kommunene seg rett til å komme med ytterligere krav basert på den planen - Dersom retningslinjene for revisjon, som OED skal fastsette, gir åpning for å vurdere ytterligere krav, forbeholder kommunene seg retten til å komme tilbake med nye eller endrede krav Forhold som må vurderes: - NVE og OED oppfordres til å vurdere lovbestemmelsen om fastsetting av konsesjonskraftmengde slik at den knyttes til midlere årlig produksjon, og på bakgrunn av mere fuktig klima. (13/5.4.1) Andre forhold: - Vilkårenes bestemmelser som omhandler anleggsfasen kan gå ut. - Kommunene ber om at bestemmelsene for flommanøvrering og fløting videreføres. - Kravene som kommunene stiller blir tatt i reviderte konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement. 15

16 47/12 Søknad om næringsstøtte - Nice View Studio Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Ola Frogner Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 16

17 48/12 Søknad om etablerertilskot - Hallinglos AS Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Ola Frogner Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om etablerertilskot Forretningsplan unnateke offentlegheit Dokument i saka: Firmaattest Etablererkursbevis Saksopplysningar: Ragnhild Halbjørhus har etablert rådgjevingsfirma Hallinglos AS org.nr Hallinglos AS skal tilby rådgjevingstenestar for grunneigarar, hyttefolk, verksemder eller vanlege innbyggjarar som treng bistand og råd knytt opp mot problemstillingar i skjeringspunktet mellom den einskilde sine ønskjer/ behov og offentleg forvaltning generelt. Ofte opplever målgruppa problemstillingar som ligg utan for kommunen sitt tenestetilbod og her kan det vere ei nisje å ta tak i. Det er lagt til grunn eit kostnadsoverslag på kr ,- og det vert søkt om kr ,- i tilskot. Budsjettert driftsresultat etableringsåret er kr ,-. Kontoradressa vert i Hemsedal (heimekontor), og verksemda har eit omfang på ein tilsett. Arbeidsområdet vert Hallingdal. Søker har gjennomført etablerer kurs i regi av Hallingdal Etablerersenter. Det vert for øvrig vist til vedlagte forretningsplan unnateke offentleg heit. Etablerer, og eigar av Hallinglos AS er syster til rådmann. Etter Forvaltningslova 6 fyrste ledd er rådmannen ugild etter bokstav b når søkjer er sysken med rådmann. Som rådmann vert tilsette i Hemsedal kommune ugilde etter tredje ledd, men dette gjelder berre å «treffe» avgjersle. Sakshandsamar kan med andre ord «tilrettelegge grunlaget», sidan vedtaket vert treffe av formannskapet. Søkjer har vore tilsett i Hemsedal kommune, men sa opp si stilling 15. april

18 Forhold til overordna plan: Etableringa er i tråd med kommunen sitt ønskje om å fremje kunnskapsbaserte næringsetableringar jfr. Samfunnsdelen til kommuneplan. Kunnskapsbaserte næringar er også eit satsingsområde i overordna planer, både Strategisk plan for Hallingdal, næringsplanen for Buskerud Fylkeskommune og kommuneplanen. Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Verkemidler Ramme 2012 Brukt 2012 Kommentar Næringsfondet, samt årlege uttak frå andels og konsesjonskraft Hemsedal Energi Samla kr ,- fordelt på Kr ,- frå N.fond, og resten frå Hemsedal Energi Kr ,- F- sak 7 /12 Friluftshøgskule Kr ,- F- sak 12/12 Møteplassen Kr ,- K- sak 5/12 Div. planl.oppgåver Kr ,- F-sak 19/12 Anleggstilskot skiløyper Kr ,- f_sak 24/12 - Flatbrødbakeri Sum brukt kr ,- pr. 14. mai Vurdering: Etableringa av Hallinglos er eit flott døme på ein kunnskapsbasert etablering. Søknaden ligg innafor næringsfondet sitt verkeområde, og ein kan merke seg følgjande jfr. vedtektene; * Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsføremål i form av vidareutvikling av eksisterande og etablering av ny næringsverksemd * Alle næringar skal stilles likt ved tildeling frå næringsfondet, men kompetanserettande tiltak,miljørettede tiltak og tiltak som bidreg til auka sysselsetting for kvinner og ungdom i kommunen vert prioritert. * Tilskot vert normalt gjeve med inntil 20 %. Normalt må minimum kostnadsoverslag utgjøre kr ,- før søknad vert handsama. Det kan imedan gjevast inntil 75 % i stønad tilnyetableringar, prosjekter retta mot kompetanseutvikling, miljøretta tiltak, eller prosjekt av særleg verdi for kvinner og ungdom. Sal av rådgjevingstenester er eit godt døme på alternative næringar i bygda. Kommunen har satt av penger til etablering av ein næringshage som nettopp er tenkt å vere eit utviklings- og vekstmiljø for slike etableringar. Slik sakshandsamar kjenner beskrive tenestetilbod bør det absolutt vere ein marknad for Hallinglos. Spørsmålet er berre kor betalingsviljug denne marknaden er. Mange sakskompleks vert ofte advokatmat og da gjerne bistand frå advokatar som ikkje sitt med spisskompetanse på aktuell problemstilling sidan denne ofte er fagrelatert. Søkjer kan dokumentere brei kompetanse, både formalkompetanse og gjennom mangeårig 18

19 yrkeserfaring innan offentleg forvaltning. Dette er ein styrke som bør kunne gjere det lettare å arbeide seg inn på marknaden. Innan konsulentmarknaden er det mange aktørar, men ein kan ikkje finne nokon med tilsvarande kjerneprodukt. Ei stønad til Hallinglos synast ikkje å vere konkurransevridande. Sysselsettingseffekten av etableringa ventes å liggje på 1 årsverk. Det er søkt om kr ,- basert på eit kostnadsoverslag på kr ,-. Samstundes er det budsjettert med eit resultat på ca. kr ,- første året (etablereråret). Dette ligg innafor næringsfondet sitt stønadsnivå. Når det er sagt er det viktig å samanlikne denne søknaden med liknande kunnskapsbaserte næringsetableringar. Dei siste åra har kommunen mellom anna støtta desse; Verksemd/ Etablering Kostnadsoverslag Løyvd tilskot F-sak Kommentar Ingunn Viken Ide og Design Kr Kr F-sak 64/08 Investeringar / Coach- og Konsulenttenester Gry Herland kompetanseheving Kr ,- Kr ,- - F-sak 41/08 Etablerer stønad Verysoon AS Kr ,- Kr ,- F-sak 54/10 Etablerer/- prosjektstønad Etableringa viser eit lågt kapitalbehov, og låg risikograd. Ein må kunne vente at søkjer og t.d. bank må kunne dekkje ein større del av etablererkostnadane. Sakshandsamar er positiv til søknaden, men med bakgrunn i dokumentert kapitalbehov, tidlegare praksis, selskapet sin sysselsettingseffekt og næringsfondet sin storleik bør ein kunne tilrå ei noko lågare tilskotsutmåling. Rådmannen si innstilling: Formannskapet i Hemsedal løyver kr ,- i etablererstønad. Midlane skal takast frå næringsfondet, «Tilskot til Ymse Næringstiltak». Vilkår for vedtaket: - 10% av tilskotet vert halde attende til dokumentert rekneskap vert lagt fram - Dersom verksemda vert lagt ned, føretaket vert avvikla, eller flytta ut av kommunen før sluttutbetaling, skal attverande ikkje utbetalt tilskot haldast attende 19

20 49/12 Prosjekt 024 " Utskifting av PLS" og prosjekt 133 "Ny hovedserver VA" - Prosjektavslutning Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Samla saksframstilling/møtebok K-sak 56/11 Dokument i saka: Samla saksframstilling/møtebok K-sak 56/11 Saksopplysningar: I K-sak 56/11 vart det løyvd totalt kr og til gjennomføring av høvesvis prosjekt 024 «Utskifting av PLS» og prosjekt 133 «Ny hovedserver VA». For ei nærare beskriving av prosjekta vert det vist til vedlegg 1. Omtalte prosjekt er no ferdigstilt og sluttrapport vert lagt fram for handsaming. Forhold til overordna plan: Tiltaket kan sjås på i samanheng med å oppnå ein sikker vassforsyning og avløpshandtering i hendhald til gjeldane hovudplan for vatn og avløp. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Beredskap knytta til sikkerhet i vassforsyninga er betra, og faren for påvirkning av ytre miljø grunna til kloakkutslepp eller kjemikalieutslepp er redusert. Økonomiske konsekvensar: Som nemnt vart det i K-sak 56/11 løyvd totalt kr og til gjennomføring av høvesvis prosjekt 024 «Utskifting av PLS» og prosjekt 133 «Ny hovedserver VA». Basert på framdriftsplan vart løyvinga fordelt slik gjennom prosjektets levetid: 20

21 Prosjekt Sum tot Prosjektnr 024, Utskifting PLS Prosjektnr 133, ny hovedserver vatn og avløp Prosjektrekneskapen syner fylgjande: Prosjekt Budsjett 2011 Rekneskap 2011 Budsjett 2012 Rekneskap 2012 Prosjektnr Prosjektnr SUM Som det framkjem av tabellen over vert dermed totale prosjektkostnadar pr. prosjekt fylgjande: Prosjekt 024: , avvik/meirforbruk: Prosjekt 133: , avvik/meirforbruk: Administrasjonen tilrår at avviket på total kr vert finansiert med bruk av ubundne kapitalfond. Vurdering: Tiltaket er utført i samsvar med rammene gitt i vedtak i K-sak 56/11. Det har ikkje vore vesentlege avvik i prosjektgjennomføringa. Prosjekt 024 og 133 kan dermed avsluttast. Administrasjonen tilrår at meirforbruket i prosjektnr. 024 og 133, stort kr , vert finansiert ved bruk av ubundne kapitalfond. Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret tek saka til orientering 2. Finansiering vert gjort i samsvar med K-sak 56/11 3. Samla meirforbruk i prosjekt 024 og 133, stort kr , vert finansiert med ubundne kapitalfond. 21

22 50/12 Sal/riving av kommunale bygg. Veslehødn, Slettogstugo og Imrevegen 21. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Odd Magne Anderdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Formannskapet /12 3 Kommunestyret Formannskapet har behandlet saken i møte sak 42/12 Behandling Omforeint framlegg: Saka vert utsatt for synfaring Votering Samrøystes Vedtak Saka vart utsett for synfaring. Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: Hemsedal kommune har fleire eldre bygg som ikkje har vore i bruk den siste tida, og som har eit stort vedlikehaldsbehov, dersom kommunen ynskjer å ivareta og behalde bygga. Dette gjeld: 1. Tidlegare Veslehødn barnehage. (Ulsåk oppvekstsenter) Bygget vart stengt etter at den nye barnehageavdelinga stod klar i haust. Bygget har eit større oppussingsbehov blant anna i høve isolering og radonproblematikk. 22

23 2. Timrastugo på Sletto, på andre sida av RV 52 overfor kommunehuset. Dette bygget har eit større oppussingsbehov i høve varme, lekkasjeproblematikk frå tak/pipe mm. Bygget har stått ubrukt i fleire år, heilt fram til i haust. Det vart då etablert avtale med ein som ville bruke bygget til kunstutstilling/sal, men vedkommande har framleis ikkje teke bygget i bruk. På grunn av byggets tilstand, der eigedomsavdelinga ikkje vil ta ansvar for eventuelle avvik, bygger avtale på gratis leige, mot at leigetakar tek alle driftskostnadane. Eigedomsavdelinga ser for seg at desse bygga vert gjeve bort på same vilkår som Thorset skulehus: A) Bygga vert gjeve bort til fyrst og fremst lokale interessentar som i størst mogeleg grad ynskjer å ivareta bygga. B) Administrasjon vel ein komite beståande av leiar eigedom, og leiar kultur og oppvekst, som skal vurdere dei innkomne forslaga. C) Interessent må oppfylle fylgjande minimumskrav: Bygg inkludert grunnmur skal fjernes, samt utføre alt naudsynt arbeid inkludert tilsåing i etterkant. Interessent må avklare tid for gjennomføring med kommunen 3. Imrevegen 21 nærast kyrkjegarden på andre sida av Rv 52. Huset er i dårleg teknisk stand, ikkje minst etter større lekkasjeproblematikk frå tak, noko som har skapt større roteproblem. Fjøset har ikkje vore i bruk i lengre tid. All snø frå tak fell ut i Imrevegen, og er til fare for all ferdsel. Brannvesenet har munnleg vore i kontakt med kommunen i høve av at dei vurderer bygga (fjøs og hus) til å vera svært gode øvingsobjekt for brannøving. Forhold til overordna plan: Ikkje vurdert utover at kyrkjegarden har behov for meir areal, der utviding i retning mot dette Imrevegen 21 og Slettostugo er mest aktuelt. Miljøkonsekvenser: Bygga vert ivareteke av bedrifter/personar som har økonomiske ressursar til dette. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Saksframlegg bygger på at kjøper skal dekke alle oppgåver og utgifter knytta til salet på Slettostugo og Veslehødn. Dette forutan noko arbeid innanfor elektro og VVS. På Imrevgen 21 vert det også utgifter i høve klargjering for riving/brannøving og fjerning av betong/mur og planering av området. Kostnader til gjennomføringa må innarbeidast i økonomiplan Ved sal, vil kommunen unngå større driftsmessige vedlikehaldsutgifter noko det er eit større straksbehov for, om kommunen skal behalde bygga. 23

24 Vurdering: Kommunen har to stk eldre timrabygg som eigedomsavdelinga meiner at bør gjevast bort på på same vilkår som Thorset kretshus. Dette gjeld timrabygget på eigedomen Sletto, (På andre sida av RV 52 for kommunehuset) og tidlegare Veslehødn Barnehage ved Ulsåk oppvekstsenter. (Bjerkheimbygget) Bjerkheimhuset (gamle Veslehødn barnehage) har stått ubrukt sidan den nye barnehageavdelinga vart ferdigstilt i haust. Timrabygget på Sletto har ikkje vore i bruk over fleire år, inntil det vart etablert ei leigeavtale i haust. Vedkommande har ikkje teke bygget i bruk. Leigetakar har ynskje om å bruke huset til kunstutstillingar/sal. På bakgrunn av at eigedomsavdelinga ikkje ville stå til ansvar for byggets tilstand, eksempelvis med lekkasjeproblematikk frå tak, bygger leigeavtale på at vedkommande leiger bygget vederlagsfritt, mot at vedkommande dekker alle driftskostnader som til dømes energiforbruket. Imrevegen 21 består av eit eldre bustadhus og fjøs. Fjøset har ikkje vore i bruk på svært mange år. Her fell snø frå tak ut i Imrevegen og er til fare for all ferdsel langs vegen. Bustadhuset har også stått tomt i 8-10 år og v ber preg av lite oppussing og vedlikehald også før den tid. Lekkasjeproblematikk gjennom tak har skapt større innvendige roteproblem. Brannvesenet har vore i kontakt med kommunen i høve av at dei ser på Imrevegen 21 som eit svært godt brannøvingsobjekt. Eigedom forslår difor at Imrevgen 21 vert stilt til disposisjon for brannvesenet etter at interesserte byggentreprenørar har fått tilbod om å fjerne skifer mm frå bygga. Dette via annonse i kommuneposten. Bygga er i svært dårleg forfatning der ein umiddelbart må setja av eit større beløp om ein skal ivareta og behalde bygga. Spørsmålet er om kommunen skal prioritere/setje av midlar til dette. Eigedom meiner at svaret er Nei. Det er andre kommunale bygg med langt større verdi som må prioriterast, med dei begrensa ressursane kommunen har til rådighet. Før bygga kan fjernast, må det gjerast tiltak i høve tilførsel elektro og VVS. På Imrevegen 21 vil det også koma på utgifter i høve fjerning av mur/betong, samt sikring og planering. Kostnader til gjennomføringa må innarbeidast i budsjett og økonomiplan Rådmannen si innstilling: 1. Timrastugo på Sletto og tidlegare Veslehødn barnehage vert gjeve bort til fyrst og fremst lokale interessentar som i størst mogeleg grad ynskjer å ivareta bygga. Tidspunkt for sal av Slettostugo vert tilpassa utvidingsbehov for kyrkja og interesse frå kulturaktørar. 2. Administrasjon vel ein komite beståande av leiar eigedom, og leiar kultur og oppvekst, som skal vurdere dei innkomne forslaga. 3. Interessent må oppfylle fylgjande minimumskrav: Bygg inkludert grunnmur skal fjernes, samt utføre alt naudsynt arbeid inkludert tilsåing i etterkant. 24

25 Interessent må avklare tid for gjennomføring med kommunen. 4. Kostnader til sal/riving av bygga må innarbeidast i budsjett og økonomiplan

26 51/12 ENØK- tiltak- søknad april Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: 1. Retningsliner godkjent i Hemsedal kommunestyre sak 34/12 2. Søknadsskjema Dokument i saka: Søknad om støtte til ENØK-tiltak Margit Juven Søknad om støtte til ENØK-tiltak Gro Halbjørhus Søknad om støtte til ENØK-tiltak SVEBO AS Søknad om støtte til ENØK-tiltak Ola Kvanneberg Søknad om støtte til ENØK-tiltak Magne Petter Snerthe Søknad om støtte til ENØK-tiltak Susanne Roteigen Søknad om støtte til ENØK-tiltak Åge Haga Søknad om støtte til ENØK-tiltak Randi Helene Flaget Søknad om støtte til ENØK-tiltak Dzevad Velic Søknad om støtte til ENØK-tiltak Jon Grøthe Søknad om støtte til ENØK-tiltak Ola Markegård Søknad om støtte til ENØK-tiltak Ole Intelhus Søknad om støtte til ENØK-tiltak Dag Olav Myklebust Søknad om støtte til ENØK-tiltak Alf Erik Solbakken Søknad om støtte til ENØK-tiltak Kjell Kristiansen Søknad om støtte til ENØK-tiltak Hans Olav Westby Søknad om støtte til ENØK-tiltak Jørgen Hagen Søknad om støtte til ENØK-tiltak Annika Wessberg Søknad om støtte til ENØK-tiltak Lars Erik Eikre Søknad om støtte til ENØK-tiltak Lars &Eldbjørg Eikre Saksopplysningar: Formannskapet sette av kr ,- til Enøktiltak for Det er lagt opp til to søknadsrundar kvart år, med søknadsfrist 1.april og 1.oktober. Hausten 2011 søkte 26 personar / verksemder om stønad til 38 tiltak. Våren 2012 søkte 20 personar / verksemder om stønad til 29 tiltak. Av desse har 2 personar (3 tiltak) fått avslag av ulike årsakar jfr. retningslinjene. 26

27 Den endelege fordelinga ser slik ut: 19 personar har søkt på 29 tiltak 1 verksemder har søkt på 1 tiltak Totalt er det våren 2012 søkt på 26 tiltak Tiltak: Hausten 2011 Våren 2012 Luft Luft varmepumpe 10 8 Utskifting av glas 10 7 Reintbrennande vedomn 7 3 Etterisolering 6 2 Vatn Vatn varmepumpe til verksemd 3 4 Informasjonsarbeid 0 0 Ny ytterdør 0 2 Andre tiltak 2 0 Totalt av tiltaka er gjennomførte og dokumentasjon er levert. Dei kan utbetalast omgåande. 2 av tiltaka blir utbetalt når det føreligg dokumentasjon / kvittering på at tiltaka er gjennomførte. Forhold til overordna plan: I tråd med vedtaket i Hemsedal kommunestyre sak 34/12 Miljøkonsekvenser: Tilskotet skal nyttast til sparing av energi. Vi vektlegg tiltak som vil løyse ut energiomlegging og bruk av andre fornybare energikjelder til oppvarming, som alternativ til elektrisk straum. Det er ønskjeleg å redusere avhengigheita av elektrisitet og auke nyttiggjersla av lokale og fornybare energikjelder. Økonomiske konsekvensar: Ramma for tildeling av Enøktilskot for 2012 er kr ,- 24 tiltak våren 2012 som kan utbetalast kr 219,420,- 2 tiltak våren 2012 ventar på dokumentasjon kr 35,000,- Totalt våren året 2012 kr 254,420,- Vurdering: I tråd med formannskapet sine signal til administrasjonen vert søknadene lagt fram for Enøkutvalet uten noko særskilt saksutgreiing. Utvalet gjer endelig vedtak. Enøkutvalet kan løpande prioritere kva tiltak som vert gjeve tilskot. Sakshandsamar har kontrollert at søknaden ligg innanfor 3 Støttevilkår Enøksøknader, og har laga eit oppsett som viser alle søkjarar og føreslegne beløp. 27

28 Hemsedal kommune har i flg. 4, rett til å kontrollere om installasjonar er gjennomført i tråd med søknad og vedtekne retningsliner. Etternamn Fornamn: Omsøkt tiltak: På Kostnader vent/avslag Status: Juvet Margit Luft - Luft varmepumpe 5000,00 ok Halbjørhus Gro Vatn-vatn varmepumpe 30000,00 ok Svebo AS Vatn-vatn varmepumpe 30000,00 ok Kvanneberg Ola Luft - Luft varmepumpe 5000,00 ok Kvanneberg Ola Utskifting av glas 6300,00 ok Snerthe Magne Petter Reintbrennande vedomn 2480,00 ok Snerthe Magne Petter Utskifting av glas 2560,00 ok Roteigen Susanne Reintbrennande vedomn 4000,00 ok Haga Åge Utskifting av glas 10000,00 Randi Luft - Luft Flaget Helene varmepumpe 5000,00 ok Luft - Luft Velic Dzevad varmepumpe 5000,00 ok Luft - Luft Grøthe Jon varmepumpe 5000,00 ok Reintbrennande Markegård Ola vedomn 4000,00 ok Markegård Ola Utskifting av glas 10000,00 ok Markegård Ola Etterisolering 2700,00 ok Luft - Luft Intelhus Ole varmepumpe 5000,00 ok ok Snekkerarb. kjem i tillegg Reintbrennande Myklebust Dag Olav vedomn x Ikkje i nytt bygg Myklebust Dag Olav Glas, 3-lags x Ikkje i nytt bygg Myklebust Dag Olav Vatn-vatn varmepumpe ,00 Manglar kvitteringer Solbakken Alf Erik Utskifting av glas 10000,00 ok Solbakken Alf Erik Utskifting av ytterdør 3000,00 ok inkl. del av snekkerarb. Kristiansen Kjell Utskifting av glas 10000,00 ok pluss arbeidstimar Westby Hans Olav Vatn-vatn varmepumpe 30000,00 ok Hagen Jørgen Luft - Luft varmepumpe 5000,00 Manglar kvitteringer Wessberg Annika Etterisolering Avslag x Bygget er under 20 år 28