PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA

Transkript

1 Versjon 4.0 Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Heiltid trinn Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Revidert

2 Innhaldsliste Versjon Innleiing Praksisplan for lærarutdanning, årstrinn... 4 Sentrale element i praksisperiodane... 5 Mål og læringsutbyte... 5 Organisering, omfang og innhald i praksisopplæringa... 5 Undervisning og rettleiing per veke... 6 Fråver, teieplikt og politiattest... 6 Tabell 1: Modell for praksis studieår... 7 Gjennomgåande for praksis alle åra... 7 Praksis første året... 7 Praksis andre året... 7 Praksis tredje og fjerde året... 8 Samarbeid om praksis... 9 Bruk av Fronter... 9 Praksisførebuande møte... 9 Samarbeid i praksisperioden... 9 Mellom praksisperiodane... 9 Samarbeid etter praksisperioden... 9 Praksisteammøte... 9 Rettleiing... 9 Vurdering i praksis... 9 Undervegsvurdering/Midtvegssamtale Tvilsmelding Skikkavurdering Mål, organisering og innhald i praksis Mål for praksisopplæringa Organisering av praksis Tabell 2: Studiemodell for lærarutdanninga trinn Innhaldet i praksis Samhandling om studentane i praksis Ansvar for praksis Instituttleiaren er: Instituttleiaren i samarbeid med praksiskoordinator: Rektor: Praksislærarane: Faglærarane: Studentane:

3 Versjon 4.0 Rektor sitt ansvar og oppgåver Rektor sine oppgåver: Praksislærarteam eller ein praksislærar Praksislærar/praksisteamleiar sine oppgåver Praksislærarrolla Det første møtet A: Bli kjent med studentane B: Presentere hefte om praksisskolen (utarbeidd av rektor) C: Klargjer forventingane dine D: Lekser til studentane Retningslinjer for studenten i praksis Kor mykje skal studentane undervise? Praksisførebuande møte Regionsamlingar og praksisbesøk Praksisoppsummering Om rettleiing og rettleiarrolla Tidsramme for rettleiing Omgrepet rettleiing Ulike rettleiingssekvensar Etablering av ein rettleiingsrelasjon Førrettleiing Gjennomføring av undervisninga / observasjon Etterrettleiing Midtvegssamtale Verktøy i rettleiinga Praksismappe Logg Verktøy Praksismappe Korleis involvere alle studentane? CASE-baserte refleksjonsøkter Døme på nokre skulerelaterte Case Nokre forslag til emne til diskusjon i samtaletimane: Vurdering Kriterium for vurdering m/ utfyllande kommentarar Kompetansemåla i rammeplanen for grunnskulelærarutdanninga: Praksislærar tar kontakt med instituttleiar straks: Ved for høgt fråver Ved tvil om studenten vil få karakteren greidd Skikkavurdering Høgskulen på Vestlandet Side 2 Avdeling for lærarutdanning og idrett

4 Versjon 3.0 Ikkje greidd i praksis, men skikka for yrket likevel? Avtaleverket med utfyllande kommentarar Rektor sitt ansvar refusjon / lønsutbetaling Faste øvingsskular - refusjon Mellombelse øvingsskular - løn Litteraturliste

5 1 Innleiing Versjon 4.0 Dette informasjonsheftet inneheld praksisplan for lærarutdanninga retta mot årstrinn i grunnskulen. Heftet utdjupar denne planen vidare med råd og vink for dei tre partane som vedkjem praksisopplæringa: studentar, praksislærarapparatet og faglærarane ved HVL. Ei programplannemnd for den nye lærarutdanninga leia av Astrid Øydvin laga nye planar for lærarutdanninga våren 2010, og praksisplanen er ein viktig del av dette arbeidet. Han legg eit solid grunnlag for det som skal skje i praksis, i samhandlinga mellom alle som skal inn i dette feltet. Planen byggjer på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen av 1. mars 2010 og Nasjonale retningsliner for grunnskolelærerutdanningen trinn av 20. januar Praksisplanen er og ein integrert del av vår eigen Studieplan for trinnet. Gjennom teori- og praksisopplæring skal studentane bli kjent med utfordringar og krav som vert stilt til lærar. Forskriftene understrekar at studentane skal utvikle fagleg-, didaktisk- og sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Læringsarbeidet i profesjonsutdanninga skjer på tre arenaer: 1. Praksisfeltet som læringsarena 2. Fagstudiet som læringsarena 3. Samhandling, utforsking og refleksjon som læringsarena Praksisopplæringa skal vere rettleidd. Utbyttet av praksis er avhengig av kyndig rettleiing som igjen byggjer på praksisskulen og praksislærarens evne til å gi rom for studenten si erfaring, undring og refleksjon. Dei nasjonale retningslinene for lærarutdanningane peikar spesielt på at faget pedagogikk og elevkunnskap har eit overordna ansvar for heilskap og yrkesretting i utdanninga, med ei særleg fagleg kopling til praksisopplæringa. Det er vidare presisert at alle faga i utdanninga har eit samla ansvar for praksis. Samstundes må utdanninga sjå alle studiefaga i samanheng med fagområda i skulen. Lærarstudentane skal i studiet tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som kan leggje grunnlag for personleg vekst og danning, og fungere som reiskap i yrkesutøvinga. 2 Praksisplan for lærarutdanning, årstrinn Praksisopplæringa skal ha ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga med eit nært samarbeid mellom praksislærarar, studentar og faglærarar. Praksisopplæringa skal sikra ei yrkesretta grunnutdanning og danna ei heilskapleg yrkesopplæring. Praksisopplæringa skal vera ein arena for systematisk læring. Praksisskule og praksislærar i samarbeid med lærarutdanningsinstitusjonen har ansvar for tilrettelegging for læring og øvingssituasjonar for studentane. Faget pedagogikk og elevkunnskap har det overordna ansvaret for koordineringa i utdanninga, og det skal vere ei nær kopling mellom innhald og arbeidsmåtar i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringa. Pedagogikk- og elevkunnskap har eit særleg ansvar for å leggja til rette for integrasjon av teori og praksis i grunnskulelærarutdanninga. Profesjonsperspektivet er tydeleg i alle delar av utdanninga. Praksis skal byggje på forsking, erfaring frå skuleverket og Læreplanverket Kunnskapsløftet 06. Høgskulen på Vestlandet Side 4 Avdeling for lærarutdanning og idrett

6 Versjon 3.0 Praksisopplæringa skal ha ein tydeleg fagleg progresjon. Studentane skal gjennom dei ulike praksisperiodane utvikla fagleg og didaktisk kompetanse. Hovudfokus på dei ulike tema i utdanninga skal gradvis gje studentane innføring i ulike sider ved læraryrket. Praksisperiodane skal samla sett dekkja ei breidde og variasjon i arbeidsoppgåvene i dagleg arbeid i skulen. Vurderingsprosessen i praksis skal omfatta vurdering og tilbakemelding undervegs og sluttvurdering. Det skal liggja føre tydelege vurderingskriterium. For å kunne nå måla om ein heilskapleg utdanning må praksisskulane, praksislærarane og faglærarane i lærarutdanninga vera involverte i praksisopplæringa og samarbeida om studenten sitt læringsutbyte. Samarbeidet må formaliserast som eit trepartsamarbeid der fagmiljø på lærarutdanningsinstitusjonen, praksisskulane og studentane er aktive partar. Samarbeidet må sikra ei utveksling av kunnskap og kompetanse gjennom at praksisfeltet trekkast inn i ulike læringsaktivitetar og praksisførebuinga i lærarutdanningsfaga. Sentrale element i praksisperiodane Variasjon: Øving på årstrinna på med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisninga, klasseleiing, kollegasamarbeid, foreldresamarbeid, elevsamtalar. Praksis på dei første årstega skal også gje kunnskap om skulen sitt samarbeid med barnehage. Rettleiing: Tett oppfølging og samarbeid mellom studenten, faglærar og praksislærar. Vurdering: Rettleiing og vurdering av studentane er et felles ansvar for faglærarane, både lærarar i undervisningsfag, pedagogikk og elevkunnskap, praksislærarane og rektor. Vurderinga skal skje i samsvar med mål for den gitte praksisperioden og studentane sine individuelle læringsmål knytt til desse. Mål og læringsutbyte Kjenna, reflektera rundt og bruka elevane sine føresetnadar som grunnlag for og leggja til rette for tilpassa opplæring Planleggja, gjennomføra og vurdera undervising Kunna analysera og vurdera praksiserfaring i lys av teori Sjå samanheng mellom eiga personleg utvikling og fagleg kompetanse Utvikla ferdigheit i samhandling med kollegaer, elevar og foreldre Kunna ta i bruk varierte arbeidsformer Kunna leggja til rette for foreldremedverknad gjennom foreldremøte/-samtale Kunna bruka ulike kartleggingsverktøy Delta i eit lærande kollegafellesskap, der deltaking på teammøte og andre samarbeidsmøte inngår Leia ulike læringsaktivitetar i kollegagruppa Kunna arbeida med mangfald i den fleirkulturelle skulen Dei Nasjonale retningsliner formulerer formalisert læringsutbytte for praksis på dei ulike nivåa for faga. Desse skal følgjast. Organisering, omfang og innhald i praksisopplæringa Praksisplan skal brukast av studentane, praksislærar og faglærar for å få ein progresjon og retning på læringsarbeidet. Generelle læringsmål skal konkretiserast for å oppnå fagleg progresjon og utvikla læringsstrategiar. 5

7 Versjon 4.0 Praksisopplæringa skal ha eit omfang på minimum 100 dagar, og 60 av desse skal avviklast på dei to første åra. Førebuing og etterarbeid kjem i tillegg til dei 100 dagane. Praksis er obligatorisk. I tillegg til dei avtala praksisperiodane kan inntil 5 dagar i året nyttast til studentrelaterte oppgåver/arbeidskrav retta mot praksisfeltet. Praksis skal gjennomførast på skular der Høgskulen på Vestlandet har samarbeidsavtalar med. Den nasjonale malen for samarbeidsavtalar dannar det formelle grunnlaget for samarbeidet om praksisopplæringa. Rektor på praksisskulen har det overordna ansvaret for praksisopplæringa ved skulen og har såleis ansvaret for å leggja gode rammer for praksisopplæringa. Rektor tek del i dei etablerte fora der tema er å leggja rammene godt til rettes for eit optimalt samarbeid. Praksisopplæringa skal evaluerast undervegs i studieåret og kvart år ved slutten av studieåret både med omsyn på innhald og rammer. Det skal difor setjast ned eit eige praksisteam samansett av to faglærarar, to studentar, ein praksislærar samt instituttleiar og praksiskoordinator. Det er høgskulen som tildeler praksisplass. Studentane må førebu seg på kostnader i samband med praksis. Refusjon vert gitt i samsvar med HVL gjeldande reglement: "Felles reglement for bu- og reiseutgifter for studentar ved HVL." Ein student kan trekkja seg frå praksis seinast 2 veker før praksis tek til. Den som trekkjer seg frå praksis etter fastsett frist utan gyldig grunn, har brukt opp eitt forsøk på å greia den aktuelle praksisperioden Undervisning og rettleiing per veke Kvar praksisgruppe omfattar inntil 4 studentar. Gjennom ei veke skal studentgruppa vera med i og ha ansvar for 20 timar undervisning kvar veke, og motta 10 timar rettleiing individuelt eller gruppevis. Praksislærar og rektor har ansvar for at kravet om variasjon og måloppnåing i praksis vert ivareteke. Det er frammøteplikt. Fråver, teieplikt og politiattest Krav til frammøte i praksisperioden: Det er obligatorisk frammøte til praksis, i alt 100 dagar. Ein skil mellom lang og kort praksisperiode (til dømes fordjupingspraksis 4. året). Lang praksisperiode (praksisperiodar lenger enn 10 dagar): Praksislæraren kan gje permisjon for einskildaktivitetar. Permisjon ut over to dagar må avklarast med instituttleiar. Dersom ein student blir sjuk i ein praksisperiode, pliktar han eller ho straks å gje praksislæraren melding om fråveret. Etter ein dags fråver treng studenten til vanleg ikkje å ta att denne dagen. Etter to dagar fråver avgjer HVL saman med praksislærar om det er naudsynt å ta att desse dagane. Dersom fråveret er lengre enn to dagar, må heile praksisperioden eller deler av han takast opp att. Sjukmelding må sendast til høgskulen v/praksiskoordinator. Praksislærar melder frå til HVL ved praksiskoordinator. Kort praksisperiode (10 dagar og mindre): Dersom studenten vert sjuk eller må ta fri av andre dokumenterte grunnar, må tapte praksisdagar takast att. Teieplikt: Studenten har teieplikt når det gjeld elevar i grunnskulen, familietilhøvet deira og personaltilhøva. Studenten er informert om gjeldande reglar for teieplikt og skikkavurdering i undervisninga og skriv under på eige skjema ved studiestart. Politiattest: Studentar skal levere gyldig politiattest ved studiestart. Høgskulen på Vestlandet Side 6 Avdeling for lærarutdanning og idrett

8 Versjon 3.0 Tabell 1: Modell for praksis studieår - for meir opplysningar, sjå Studieplan Studieår Semester Steg Dagar Profil Ansvarsfag Haust Vår Vår Hovudtema: Lærarrolla/lærararbeidet og læraren si tilrettelegging. Fire veker vårsemesteret, kan delast i to periodar. 2 2 Haust Vår Hovudtema: Eleven og elevmangfaldet. Eleven sitt møte med skule og fag. 3 Haust Hovudtema: Skulen som organisasjon, 3 Vår det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med føresette og andre aktørar utanfor skulen. Fagpraksis og Skule/steg overtaking, PEL og fag 1. studieår har arbeidskrav knytt til praksis PEL og fag 2. studieår har arbeidskrav knytt til praksis PEL fag 3. studieår har arbeidskrav knytt til praksis 4 Vår Valfag har arbeidskrav knytt til praksis Gjennomgåande for praksis alle åra Studentane skal arbeida med individuelle læringsmål, og desse måla skal relaterast til læringsformuleringane i dei ulike emneplanane for faga. Studentane sitt arbeid med individuelle læringsmål skal visa ein fagleg progresjon, og faglege vurderingar skal relaterast til dei. Innhaldet i dei individuelle skal spegla læringsutbytte-formuleringar i dei nasjonale retningslinene. Studentoppgåver skal vera knytte til aktivitetane i skulen der dei er i praksis. Mellom praksisperiodane skal det vera ulike møtepunkt mellom student, praksislærar og faglærar ved HVL. Felles rettleiing av studentar i Fronter er døme på dette. Gjennom aktiv deltaking i undervisninga og observasjon av medstudentar, vil studenten tileigna seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som skal leggja grunnlag for personleg vekst og danning, og fungera som reiskap i yrkesutøvinga. Praksis første året Praksis skal gjennomførast på klassesteg. Studentane sine aktivitetar skal vera knytt til leiing av elevane sin læringsprosess. Dette omfattar mellom anna at studenten skal: Utvikle læraridentitet og etiske vurderingar knytt til arbeid med elevar på desse stega i grunnskulen. Utvikle lærarkompetanse i møte med enkeltelevar, grupper og klasse på trinn Utvikle ferdigheiter i leiing av læringsaktivitetar. Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervising. Kunne bruke læringsretta vurdering. Ha kjennskap til kartleggingsverktøy. Ta i bruk estetisk fagkunnskap og metode i møte med elevane og lærestoffet. Ha kunnskap om og ferdigheit i observasjon som metode. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærarkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. Praksis andre året Praksis andre året skal gjennomførast på klassesteg. Fokus skal vere elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Gjennom arbeid med individuelle læringsmål skal studentane arbeide 7

9 Versjon 4.0 vidare med utviklinga av eigen læraridentitet, og få ein progresjon i forhold til arbeidet med måla første året. Fagleg tyngde i praksis andre året skal liggja på elevvariasjonar og tilpassa opplæring. Målet er å gjera lærarrolla tydeleg. gjennom arbeid med: Eleven si faglege, sosiale, kulturelle og personlege læring og utvikling på trinn Inkluderande læringsfellesskap Variert og tilpassa opplæring, ulike arbeidsmåtar Lærararbeid og læringsleiing i det fleirkulturelle klasserommet og i møte med elever med særskilde behov Klasseromskunnskap/ kunnskap om ulike læringsarenaer Dette omfattar mellom anna at studenten har: kunnskap om eleven si utvikling og bakgrunn, og kunna utvikla mål for opplæringa og vurdera eleven si måloppnåing på desse klassestega. kunnskap om elevvariasjonar og tilpassa opplæring, og møta mangfaldet og elevvariasjonen gjennom differensiert opplæring. kunnskap om kulturelt mangfald og fleirspråklegheit, og kunna planleggja, gjennomføra og vurdera undervising i eit fleirkulturelt læringsfellesskap. kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosessar, og vera aktiv deltakar i eit lærande fellesskap. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærerkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. Praksis tredje og fjerde året I praksis tredje og fjerde året skal studenten arbeida vidare med hovudtema frå dei to førre åra. Nye hovudtema for tredje og fjerde studieåret er skulen som organisasjon og det profesjonelle fellesskapet, samarbeidet med føresette og andre instansar utanfor skulen. Praksis tredje året skal gjennomførast på klassesteg, med skule-/ stegovertaking i siste semester som kan takast på alle trinna frå 5. til 10. Praksis fjerde året kan gjennomførast på klassesteget. Dette omfattar mellom anna at studenten har: kunnskap om kvalitetstenking og kvalitetssystem som verktøy for læring og skuleutvikling, og bruka dette aktivt i lokalt læreplanarbeid didaktisk fagkunnskap og kunna reflektera over, planleggja, gjennomføra og vurdera undervising av elevgrupper av ulik storleik kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid i skulen, og samhandling med kollegaer, skuleleiing, føresette og andre aktørar i skulen kunnskap om skulen som organisasjon og samfunnsinstitusjon, inkludert læraren sine rettar og plikter kunnskap og dugleik i entreprenørskap som del av læringsaktivitetane kunnskap om og kunna leggja til rette for overgangar mellom ulike klassesteg planlagt, gjennomført og vurdert ein utviklingssamtale i høve elevar Studenten skal ha utvikla læraridentitet basert på profesjonelle yrkesetiske perspektiv, og i praksisperioden utvikla kommunikasjon og relasjonskompetanse. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærarkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. Høgskulen på Vestlandet Side 8 Avdeling for lærarutdanning og idrett

10 Samarbeid om praksis Versjon 3.0 Praksis skal ha ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga med studenten i fokus med samhandling mellom praksisskule og høgskule. Dei sentrale oppgåvene er knytte opp mot heilskap, samanheng, organisering, samhandling, variasjon og progresjon. Samarbeidet skal skje i tre fasar både før, i og etter praksis der utviklingsaspektet står sentralt. Bruk av Fronter Fronter er kommunikasjonsplattform mellom studentane, praksislærarane, faglærarane, instituttleiar og praksiskoordinator. Epost blir også nytta for informasjon til praksislærarane. Fronter skal nyttast til å leggja ut planar for praksis, meldingar og til å gjera oppgåver knytte til praksis både før, under og mellom praksisperiodane. Praksisførebuande møte Før praksis møtest studentar, faglærarar og praksisskule der temaet blir førebuing framføre praksis. Hovudtema blir eit opplegg som involverer aktørane i det som særmerkjer den praksisen studentane skal inn i. Faglærarane gir ei innføring i viktige punkt som skal prøvast ut i perioden. Studentar og praksislærar skal drøfta forventingane som studentane har. Praksisførebuande møte er obligatorisk. Samarbeid i praksisperioden Det skal vera tett kontakt i sjølve praksisperioden der studentgruppene får rettleiing av faglærar frå høgskulen i samarbeid med praksislærar. Den faglege kontakten oppretta på praksisførebuande møte blir oppretthalden og ført vidare. Mellom praksisperiodane Student, praksislærar og faglærar skal ha felles faglege diskusjonar om det som har blitt prøvd ut i perioden. I tillegg til dei avtala praksisperiodane kan inntil 5 dagar i året nyttast til studentrelaterte oppgåver/arbeidskrav retta mot praksisfeltet. Samarbeid etter praksisperioden Alle praksisperiodar vert følgde opp med etterarbeid. Ein eller to praksislærarar frå praksisskulane samarbeider med alle ansvarsfaga frå praksisperioden. Praksisteammøte Teamet omfattar instituttleiaren, praksiskoordinatoren, fagteamet (pedagogikk og elevkunnskap + faga), to representantar for praksislærarane og representantar for studentane. Teamet evaluerer praksis og praksissamarbeidet etter at praksisperioden er over. Instituttleiaren kallar inn til møte. Rettleiing Studentane skal følgje den daglege arbeidsrytmen på ein skule og ta del i dei aktivitetane som går føre seg til ei kvar tid for ein lærar i 100% stilling. Praksislærar vurderer kva studentane skal bruke tida på. Rettleiing vert gitt individuelt og i grupper i til saman 10 timar pr. veke. I førrettleiing kan ein ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (rammefaktorar, elevføresetnader, mål, innhald, læreprosess, vurdering). I den daglege etterrettleiinga er det viktig at studentane vert utfordra i høve til didaktisk tenking og observasjon. Desse timane kjem i tillegg til 20 timar undervisning per veke som studentane deltek i og har ansvar for. Tid til planlegging, møte med rektor og andre kjem i tillegg til undervisning og rettleiing. Vurdering i praksis Det er eit obligatorisk arbeidskrav å vera med på å førebu, gjennomføra og gjera etterarbeid i høve til praksis. Med tilvising til dei nasjonale retningslinene skal studenten ved slutten av 9

11 Versjon 4.0 kvart studieår få ei vurdering etter skalaen Greidd eller Ikkje greidd. Sluttevalueringa av studenten etter avslutta periode er eit felles ansvar for praksisskulen og høgskulen. Ein praksisperiode er definert til all praksis i løpet av eitt studieår. Studentar som får vurderinga Ikkje greidd kan ikkje følgja nokon del av studieprogrammet det påfølgjande studieåret. Andre og siste forsøk i praksis kan tidlegast gjennomførast i neste tilsvarande praksisperiode. Vurderinga frå praksisskulen skal støtta opp om læring og utvikling hjå den enkelte student Elles gjeld Forskrift om studium og eksamen ved HVL av Praksislæraren skal senda inn vurderinga seinast 14 dagar etter avslutta praksis. Studenten skal også skriva ei eigenvurdering av praksis knytt til dei ulike individuelle læringsmåla for praksis. Kontaktlærar har ansvar for oppfølging. Desse punkta skal vega særleg tungt i vurderinga i praksis: Studenten si evne til å planleggja, gjennomføra og reflektera over undervisninga Evne til samarbeid og kommunikasjon Fagleg og didaktisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Undervegsvurdering/Midtvegssamtale Det skal vera tett kommunikasjon mellom student, praksislærar og faglærar gjennom heile praksisperioden. Om lag midt i praksisperioden skal det setjast av tid til ein midtvegssamtale mellom student og praksislærar. Utgangspunktet for samtalen er grad av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse) og fagleg progresjon. Midtvegssamtalen skal dokumenterast ved å sette dato for gjennomføring inn i sluttvurderinga. Tvilsmelding Dersom det er tvil om ein student skal få godkjent ein praksisperiode, skal studenten ha rettleiing og få ei førebels skriftleg vurdering. Ved praksisperiodar som varer 20 dagar eller mindre, skal studenten få varsel om tvilsmelding på eige utarbeidd skjema som også skal gå i kopi til studieleiar. Denne vurderinga må seia klårt i frå om vilkår for Greidd praksis for sluttvurdering. Skikkavurdering Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil, melda frå om tvilen til institusjonsansvarleg med kopi til instituttleiar. Skikkavurdering skal føregå gjennom heile studiet. Omfang av praksis i studiet (i prosent) 12,5 % 3 Mål, organisering og innhald i praksis Mål for praksisopplæringa Målsetjingane for praksis er uttrykt i Forskrift om rammeplan 3, 4. ledd og Nasjonale retningsliner kap 3. 7 og kap. 7. Dei skal vera overordna for all praksisopplæring i studiet. Studentar skal i samarbeid med praksislærar planleggje, gjennomføre og evaluere undervisninga. I praksisopplæringa skal studenten møte dei krav og forventningar som vert stilte til læraren og yrket. Utdanninga skal vera praksisbasert og yrkesretta, og det er difor viktig å utvikla eit samspel mellom erfaringsbasert, verdibasert og teoribasert kunnskap. Å utvikle evne til å sjå samanhengar mellom praksis og pedagogisk teori er med på å gje ein heilskapleg kompetanse for pedagogisk arbeid og Høgskulen på Vestlandet Side 10 Avdeling for lærarutdanning og idrett

12 Versjon 3.0 utvikling av lærarprofesjonalitet. Studentane skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide eigne faglege og didaktiske kunnskapar. Organisering av praksis I Forskrift om rammeplan er følgjande formuleringar styrande for praksis: I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år: minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Frå hausten 2010 er lærarutdanninga ei differensiert utdanning med to val: Ei line er retta mot årsstega 1. 7 i grunnskulen, den andre mot årssteg. Høgskulen på Vestlandet sin modell for trinnet på heiltidsstudiet ser slik ut: Tabell 2: Studiemodell for lærarutdanninga trinn For meir informasjon om studieplan og fag, sjå År Fag modell 1 Fag modell 2 Haust Vår 1.år PEL PEL 15 sp Kroppsøving Kroppsøving 15 sp Norsk/ Matematikk 15 sp 2.år PEL PEL 15 sp Kroppsøving Kroppsøving 15 sp Norsk/Matematikk Norsk/Matematikk 15 sp 15 sp 15 sp 3.år Norsk/Matematikk Kroppsøving 15 sp 15 s PEL PEL 30 sp, av desse utgjer bacheloroppgåva 15 sp 4.år Mastermodular/valfag Eller undervisningsfag og skulerelevante fag 60 sp eller sp Studentane skal ha rettleidd praksis alle 5 åra i eit omfang av minimum 100 dagar. Innanfor denne ramma ligg skuleovertaking / trinnovertaking/ klasseovertaking i eit omfang av 10 dagar. Praksis i grunnskulelærarutdanninga årssteg viser til Tabell1 side 7. Innhaldet i praksis Studieplanen for grunnskulelærarutdanninga legg føringar for målsetjingar og innhaldet for kvar praksis. Planen viser i tillegg kva praksisoppgåver studentane skal ha i dei ulike praksis-periodane Lenkjer til studieplanar/programplanar både for heiltids- og deltidsutdanningane finn de m.a. her: Nettside HVL Studieplanen er eit naudsynt dokument for praksislærar i førebuinga til praksis. 11

13 Versjon Samhandling om studentane i praksis Høgskulen skal legge til rette for at studentane kan oppleve god samanheng mellom teori og praksis. Dette vert gjort ved at høgskulen organiserer felles møteplassar for studentar, praksislærarar og faglærarar der dei i lag kan planlegge det faglege innhaldet i praksis. Dette skjer i hovudsak på eit praksisførebuande møte nokre veker før praksisperioden tek til. I tillegg har studentar, faglærarar og praksislærarar eit eige praksisrom på Fronter der dei kan kommunisere og finne informasjon som er relevant for praksis. Der det er praktisk mulig, vil vi gjennomføre praksisbesøk i skulane 1. studieår. For dei som ikkje får praksisbesøk, vil anna form for samhandling vere aktuelt. Dei andre åra vert det arrangert regionsamlingar på nett eller på praksiskulane der studentar, praksislærarar og faglærarar drøftar problemstillingar frå praksis opp i mot aktuell teori. Ansvar for praksis Instituttleiaren er: fagleg ansvarleg for praksisopplæringa teamleiar ansvarleg for å følgje opp enkeltstudentar i praksis Instituttleiaren i samarbeid med praksiskoordinator: har ansvar for å informere om praksisopplæringa har ansvar for å gjere avtalar om praksisskular skal kalle inn til praksisførebuande møte skal arrangere regionsamlingar i samarbeid med faglærarane har ansvar for å sjå til at planar for praksis vert lagt ut på Fronter i god tid før praksisperioden tek til Rektor: har hovudansvar for praksisopplæringa i praksisskulen har ansvar for å informere studentane om dei punkta som er sette opp under mål for kvart år i studieplanen og dei generelle måla som ligg til praksis Praksislærarane: har hovudansvar for praksisopplæringa i praksisskulen, inkludert rettleiing skal vurdere studentane i praksisopplæringa og skrive praksisrapport har ansvar for å vere med på møte og kurs som er ein del av tilsetjingsforholdet deira, mellom anna praksisførebuande møte og regionssamlingar Faglærarane: har ansvar for å leggje planar for fag og praksis ut på Fronter i god tid før det praksisførebuande møtet har ansvar for kontakt med praksisskular i praksisperioden og praksisdeltaking på praksisskulen ved til dømes å: - kommentere undervisningsopplegg - vere til stades i undervisninga eller i deltakande observasjon - vere med på etterrettleiing - ha samtale med studentane - ha samtale med praksislærarane - gå aktivt inn i praksissituasjonen om mogleg og ynskjeleg - har ansvar for å vere med på eller leie regionssamlingar og praksisoppsummeringar - har ansvar for å synleggjere praksisrelaterte og fagdidaktiske sider ved faget Høgskulen på Vestlandet Side 12 Avdeling for lærarutdanning og idrett

14 Versjon 3.0 Studentane: har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæringa har ansvar for å ha løpande kontakt med praksislærar har ansvar for si eiga praksismappe. PEL-faget følgjer dette opp. Rektor sitt ansvar og oppgåver Rektor har eit informasjonsansvar i kvar praksisperioden i tillegg til det organisatoriske ansvaret for studentpraksisen (sjå kap.7.0). For informasjonen som rektor skal gje, har vi utarbeid følgjande progresjon: Rektor sine oppgåver: Legge til rette for studentane sin praksis ved praksisskulen. Ha kontakt med høgskulen om organisering og tilrettelegging. Informere studentane (med praksislærar til stades) om skulen som organisasjon ut i frå progresjonen i heiltidsutdanninga: 1. studieår med hovudfokus på lærarrolla og lærararbeidet: Forventningar praksisskulen har til studentane Kort informasjon knytt til tema i studieplan for praksis: lærarrolla, begynnaropplæring Organiseringa av skuledagen Kva kjenneteiknar mellomsteget (ved praksisskulen) Samarbeidspartnarar Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane 2. studieår med hovudfokus på eleven og elevmangfaldet: Tilpassing av skuledagen for elevar med særskilte behov. Planar og planarbeid, inkludert utviklingsplanar Elev og læringsmiljø Kva kjenneteiknar ungdomssteget (ved praksisskulen) Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane 3. og 4. studieår med hovudfokus på skulen som organisasjon: Forventningar praksisskulen har til studentane Elev og oppvekstmiljø Heim skule samarbeid Elevmedverknad Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane Organisering av lærarar i team All organisering av studentane sin praksis og tilrettelegging av studentane sin praksis skal praksislærarane avklare med rektor. Rektor skal signere praksisvurderingane frå praksislærar etter å ha gått gjennom vurderingane, sikra at alle punkt er fylt ut på rett måte og at aktuelle vedlegg ligg ved vurderinga. Praksislærarteam eller ein praksislærar Presiseringa av ansvar for å legge til rette praksis slik at studentane får undervise i dei faga dei studerer det aktuelle studieåret har generert ønskje frå rektorar om å knytte studentane til fleire klassar og fleire lærarar. Grunnen er at praksislæraren kanskje ikkje har klassen i alle prioriterte fag i praksisperioden. Isolert sett er ei løysing der studentane har praksis i fleire klassar ikkje å føretrekke 13

15 Versjon 4.0 (Haara, 2004). Eit alternativ er å nytte eit praksislærarteam. I praksisen er studentane då del av teamet som praksislæraren er del av, men har tilgang til teamets elevgruppe i alle fag. Det er mykje å hente på å utnemne eit praksislærarteam. Det vert eit tettare nett av faglege relasjonar og eit større spekter av meiningar og erfaringar knytt til alle sidene ved studentane sin praksis, og praksislærar vert ikkje åleine om avgjersler. Praksislærar har nokon å diskutere med og i noko grad dele ansvar med. Men samstundes må det vere heilt tydeleg at det nettopp er ein praksislærar som har det primære ansvaret for studentane. Dei skal ha rettleiing med progresjon (og observasjon av studentane sin progresjon i rettleiing og undervisning) gjennom praksisperioden, og dei skal gjere ei vurdering der kvar student vert omhandla individuelt. Det er difor naudsynt med eit tett ansvarsavklart samarbeid mellom lærarane i praksislærarteamet, og at denne ansvarsdelinga tidleg vert kjend for studentane. Praksislærar/praksisteamleiar sine oppgåver Ei hovudoppgåve vil vere å samarbeide med faglærarar og studentar om førebuing av praksis og leggje til rettes for at studentane kan få prøve ut oppgåver knytt til praksis. Saman med studentane skal praksislærar reflektere over oppgåvene i rettleiingstimane Fordele rettleiingstid med dei andre praksislærarane slik at rettleiing vert gjeve individuelt og i grupper i til saman 10 timar pr. veke Fordele undervisningstid med evt. andre praksislærarar slik at gruppa med studentar er med i og har ansvar for 20 timar undervisning pr. veke Ha det overordna ansvaret for at det vert gjennomført ein individuell samtale midtvegs i praksisperioden. Der praksisperioden er inndelt i 3 10-dagarsbolkar, skal det gjennomførast ein midtvegssamtale i 2. praksisperiode. Ha det overordna ansvaret for den løpande tvilsmelding og skikkavurderinga av studentane Skrive praksisrapport/vurdering for kvar student der den signerte eigenvurderinga frå studenten er inkludert. Levere vurderinga til rektor for signering. Sende rapporten til høgskulen innan 14 dagar etter praksis. Praksislærar skal ikkje gje studenten kopi av praksisrapporten/vurderinga. Delta i praksisoppsummering saman med studentar og faglærarar så langt dette høver. Praksislærarrolla Ei klargjering av roller, ansvar og forventningar er føresetnader for ein god praksis. Som praksislærer er du ein medutdannar av lærarstudentar, og har såleis eit ansvar for at studentane opplever samanheng i opplæringa. Det kan til dømes vere naudsynt å vise/påpeike/drøfte samanhengar mellom praksis og teori. Før første praksisperiode er det berre undervist i nokre få emne. Det første møtet Rolleavklaring og forventingar bør vere tema allereie ved første møte mellom praksislærar og studentar. Praksisskulane er særs ulike med omsyn til storleik og organisering. Det er difor ein fordel at studentane vert noko kjent med praksisskulen før praksisperioden startar. Det praksisførebuande møte HVL arrangerer før kvar praksisperiode gir høve til dette. Det same gjeld for det praksisbesøket studentgruppa skal ha til klassen 1 2 veker før praksis. Ein del av det praksisførebuande møtet er sett av til møte mellom praksisgruppe og praksislærar. Innhaldet i første møte mellom praksislærer og studentgruppe bør vere: A: Bli kjent med studentane Presentasjonsrunde (namn, bakgrunn, tidlegare erfaringar, sosial status, osb.) Noter ned studentane sitt mobiltelefonnummer og e-postadresser - Litt om forventingane deira - Timeplan inkludert samtaletimar (Sjå også avsnitt 5.1) Høgskulen på Vestlandet Side 14 Avdeling for lærarutdanning og idrett

16 Versjon Rutinar i klasserom (opning, avslutning, eting, ordenselevar osb.) - Klassekart (korleis klassen er organisert i praksisperioden) - Halvårsplan (ev. andre planer) - Mal for timeplanlegging - Vurderingsskjema - Læreverk Gå saman gjennom planane/emna i dei ulike faga for praksisperioden, og sjå i den samanheng til praksisoppgåvene studentane har med seg, og dei læreverk elevane nyttar B: Presentere hefte om praksisskolen (utarbeidd av rektor) Målet med å dele ut eit hefte om praksisskulen er å gi studentane kjennskap til skulen før praksisperioden startar. Sjølv om det vil vere naudsynt med lokale variantar meiner vi at heftet skal ta med: - Mål, visjon, plattform eller satsingsområde ved skulen - litt om skulen (tal elevar, lærarar, assistentar, kart, vitale rom osb.) - Adresser og nyttige telefonnummer, faks, praksislærar sitt private telefonnummer, e- postadresser, osb. - Pauserom, garderobe, etc. Eventuell ordning med kaffi/te- pengar. Om kaffi/te vert drukke av felleskasse, korleis vert dette betalt? - Kort skildring av vitale klasserom - Ringetider ved skulen - Inspeksjonsplan. (gjerne med reglar for inspeksjon og friminutt: kven får vere inne?, snøballkasting, studentar skal aldri gå inspeksjon åleine, men saman med praksislærar ) - Skulen sine ordensreglar - Branninstruks C: Klargjer forventingane dine Jo klarare du som praksislærar er, jo tydelegare vert studentane si forståing av kva som vert kravd. Ver tydeleg på kva du forventar av studentane (kva klassen, kollegaer og foreldre/føresette forventar) Dette er ei høgskuleutdanning, og som praksislærar er du lærarutdannar. Kva krav stiller du til ein lærar? I dette første møtet vil dei store linene vere nok. Noko kan vente til praksisperioden tar til. D: Lekser til studentane Det første møtet kan gjerne avsluttast med å gje studentane ei lekse eller oppgåve til praksisperioden tar til: - Eigenmålsetjing for praksis Studentane skal skrive ei eigenmålsetjing for praksis der dei fører opp ønskjer og mål (4-5 stk.) som dei vil gje høgste prioritet i perioden. Det er ønskjelig at eigenmålsettinga vert relatert til den rettleiande progresjonsplanen i studieplanen for praksis. Eigenmålsettinga vert godkjent av praksislærar og nytta gjennom praksisperioden. Den er også del av grunnlaget for einesamtalar i perioden. Studentane skal gje ei skriftleg evaluering av eigenmålsettinga ved praksisslutt: Korleis gjekk det med dei måla eg hadde? Kvifor gjekk det som det gjorde? Kva har eg tenkt å jobbe vidare med, og på kva måte? Eigenmålsettinga vert levert til praksislærar første dag i praksisperioden 15

17 Versjon 4.0 Retningslinjer for studenten i praksis Etter at det første møtet mellom praksislærar og studentar, vil studentane sitje med mykje informasjon om skulen og korleis dei kan organisere undervisninga. Dei har og reflektert over eigne læringsmål knytt til praksis. Praksisperioden er ein særs viktig og naudsynt læringsstad i utdanninga. Det er då viktig at kvar student, åleine og i gruppe, klarar å nytte perioden til å hauste optimale erfaringar. Studentgruppa skal vera med i og ha ansvar for 20 timar undervisning pr. veke, og delta i praksislæraren si 100 % stilling. Studentane skal ha 10 timars rettleiing pr. veke, individuelt og gruppevis. Det er frammøteplikt til alle timane. Praksislærar kan gje permisjon for enkelttimar. Ved sjukdom i praksisperioden pliktar studenten straks å melde frå til praksislærar og sende eventuell sjukmelding til instituttleiar Studentar og praksislærar sin deltaking på møter med rektor, foreldremøte, teammøte, lærarmøte, osb. vert ikkje rekna som rettleiing. Tida som vert nytta til dette kjem dermed i tillegg til dei 30 timane som skal nyttast til undervisning og rettleiing Kor mykje skal studentane undervise? Progresjon i mengde og omfang av undervisningsoppgåver er eit sentralt prinsipp i studieplanen. Det er difor viktig at studentane i andre, tredje og fjerde praksisperiode får stadig større ansvar, og fleire og lengre undervisningsøkter. Vi tenkjer oss progresjonen slik: - 1. semester Studentane bør vera med å ta ansvar for undervisning så snart dei føler seg klar og i samråd med praksislærar, men slik at alle studentar har ansvar for seks (6) undervisningsøkter - 2.semester: Studenten bør ved avslutta periode (10+10 dagar) minst ha hatt hovudansvar for ti (10 )undervisningsøkter åleine. - 3.semester (2.studieår): Studenten bør ved avslutta periode minst ha hatt hovudansvar for tolv (10-12) undervisningsøkter/- timar, og fleire av øktene/timane bør vere rett etter kvarandre. - 4.semester (2.studieår): Studenten bør ved avslutta periode minst ha hatt hovudansvar for tolv (10-12) undervisningsøkter/- timar, og kvar student bør så langt det er mogleg, få ansvaret for ein hel dag. - 3.studieår: Studenten bør ved avslutta periode minst ha hatt hovudansvar for undervisningsøkter/-timar, og kvar student bør så langt det er mogleg, få ansvaret for to heile dagar i haustpraksisen. I vårpraksisen er det førebuing til og gjennomføring av skule-/stegovertaking, der studentane tek det fulle undervisningsansvaret. - 4.studieår: Denne praksisperioden er det praksis i valfaget og andre fag praksislærar har. Meir undervisning vil gi betre grunnlag for studentens utvikling og breiare grunnlag for praksislærar si studentvurdering. Høgskulen på Vestlandet Side 16 Avdeling for lærarutdanning og idrett

18 Praksisførebuande møte Versjon 3.0 Praksislærarar møter faglærarar, praksisadministrasjonen og studentar til eit praksisførebuande møte i forkant av praksisperioden. Målet med møtet er: - gje fagleg påfyll for alle partane i praksissamarbeidet i form av å vera ein pedagogiske verkstad - å førebu det faglege samarbeidet og innhaldet i komande praksisperiode - å klargjere praksisoppgåvene som høyrer til semesteret/praksisperioden - å klargjere forventningane til praksis frå studentane og praksislæraren Møtet er obligatorisk for studentar, praksislærarar, rektorar og faglærarar. Regionsamlingar og praksisbesøk Det skal vera tett kontakt mellom studentar, faglærarar og praksislærarari praksisperiodane. Samarbeidet kan ha ulik form etter kor ein er i utdanninga. Første studieåret kan praksisbesøk vere ein kontaktform. Regionsamlingar kan også vera eit godt eigna diskusjonsforum for studentgrupper med sine praksislærarar og faglærarar. Målet er at samlingane skal opne for refleksjon over tema som er initiert av studentar og praksislærar. Tema skal vere av både praktisk og teoretisk art, slik at dei kan hjelpe studentane til å sjå samanhengen mellom teori og praksis. Studentane står i fokus på regionsamlinga og det er forventa at dei legg fram problemstillinga/situasjonsbeskrivinga, men praksislærarane har også ei viktig rolle. Ikkje minst i forhold til å klargjere praksissituasjonen/ane det er tale om og hjelpe til å setje denne/desse inn i ein større samanheng. Ein faglærar leiar møtet. Organiseringsmåten vert nærare informert om i eige innkallingsbrev. Praksisoppsummering Etter kvar praksisperiode vil inntrykk, erfaringar og faglege problemstillingar studentane har med seg bli arbeidd vidare med på høgskulen. Arbeidet vil ha noko ulik form etter kor ein er i utdanninga. Praksisteamet omfattar Instituttleiaren, praksiskoordinatoren, fagteamet (pedagogikk og elevkunnskap + faga), to representantar for praksislærarane og representantar for studentane. Teamet evaluerer praksis og praksissamarbeidet etter at praksisperioden er over. Instituttleiaren kallar inn til møte. 5 Om rettleiing og rettleiarrolla Utdanninga skal vera praksisbasert og yrkesretta, og det er difor viktig å utvikla eit samspel mellom erfaringsbasert, verdibasert og teoribasert kunnskap. Å utvikla evna til å sjå samanhengar mellom praksis og pedagogisk teori er med på å gje ein heilskapleg kompetanse for pedagogisk arbeid og utvikling av eigen profesjon. Utbytte av praksis er avhengig av kyndig rettleiing, som byggjer på praksisstaden og praksislæraren si evne til å gje studentane erfaring, som kan skapa undring og refleksjon. Tidsramme for rettleiing Rettleiingstida er ein viktig ressurs i utdanninga, og må nyttast så systematisk og godt som mogleg. I praksisplanen heiter det: Studentane har krav på 10 rettleiingstimar pr. veke. Desse timane kjem i tillegg til 20 timar undervisning pr. veke i gjennomsnitt som studentane skal vera med i og ha ansvar 17

19 Versjon 4.0 for. Tid til planlegging, møte med rektor og andre møter kjem i tillegg til timar til undervisning og rettleiing. I sum vil ein her sjølvsagt komme over 30 timar Omgrepet rettleiing Praksisopplæringa byggjer på handlings- og refleksjonsmodellen som vektlegg rettleiing og dialog mellom student og rettleiar. Å utvikla evna til kritisk refleksjon og vurdera eigen praksis er difor ei sentral målsetjing for alle praksisperiodane. Taus kunnskap er ei form for erfaringsbasert kunnskap som det kan vera vanskeleg å verbalisera. For å utvikla erfaringsbasert kunnskap er det difor viktig å vera i eit samspel med andre yrkesutøvarar der erfaringar vert drøfta. Samstundes kan forholdet mellom praksislærar og student fungera som eit meister svenn forhold, der dugleik og kunnskapar er asymmetrisk fordelt. Den erfarne læraren si oppgåve vert på den eine sida å fortelja og visa, og på den andre sida å korrigera og vurdera studentane sine arbeidsoppgåver. På same tid er det viktig å stimulera til refleksjon også rundt den praksisen som praksislæraren utøver. Ulike rettleiingssekvensar Etablering av ein rettleiingsrelasjon I starten av rettleiingsforholdet er det viktig å bruka tid på ei samtale, der det vert avklart kva forventningar både rettleiar og studentar har til seg sjølve, kvarandre og til rettleiingsperioden generelt. Førrettleiing Før undervisninga skal studenten levera eit rettleiingsdokument som utgangspunkt for samtale om mål, innhald og arbeidsmåtar. Studenten har også ansvar for å setja ord på kva ho ønskjer rettleiing i. I førrettleiing kan ein ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (rammefaktorar, elevføresetnader, mål innhald, læreprosess, vurdering). Førrettleiinga skal sikra at studenten får rettleiing i førekant av undervisninga si og at rettleiinga vert gjeven på bakgrunn av studenten sine føresetnader. Rettleiinga gjev moglegheiter for utvikling av refleksjon, og skal såleis vera ei hjelp i førebuinga til undervisninga. Gjennomføring av undervisninga / observasjon Når det gjeld gjennomføring av undervisninga er det viktig at rettleiar si rolle er avklart på førehand. Rettleiar kan gå inn i rolla som observatør, og kan sjå etter spesielle ting etter avtale med studenten. I andre samanhengar kan det vera viktig at rettleiar kan inn og undervisa saman med studenten, og på den måten fungera som ein rollemodell. Etterrettleiing I den daglege etterrettleiinga er det viktig at studentane vert utfordra i høve til didaktisk tenking og observasjon. Studenten si eigenvurdering og eigenutvikling er viktige mål. Å reflektera over erfaringar og utvikla evna til kritisk refleksjon i høve til pedagogisk teori er sentralt i utvikling av profesjonen som lærar. Praksislærar har ei viktig rolle i høve til å retta fokus mot samanhengar mellom praksis og teori, og bidra til analyse av praksiserfaringar med utgangspunkt i pedagogisk teori. Vedlegg 1 viser ei gjennomføring av etterrettleiing med praksisgruppa I denne fasen vert planar og førebuing vurdert i høve til det som verkeleg skjedde i praksis. Gjekk undervisninga som planlagt, måtte noko endrast, kva og kvifor? Høgskulen på Vestlandet Side 18 Avdeling for lærarutdanning og idrett

20 Versjon 3.0 Innhaldet i undervisninga i høve til målsetjingar, Var undervisninga tilpassa kvar einskild elev, nådde elevane læringsmåla? Læreprosessar, læringsmiljø, lærarrolle, elevrolle m.m. Etterrettleiing - der alle tek del: Studenten som har undervist skildrar sine opplevingar under gjennomføringa, og sine tankar og kjensler etterpå. Praksislærer og dei andre studentane i gruppa gir i sin tur ein positiv kommentar, der dei framhevar kva dei syntes fungerte godt og kvifor. Til dømes Då du stilte spørsmålet.,utløyste det stor aktivitet blant elevane. Ta ein ny runde der alle kjem med ein kommentar eller eit spørsmål. Still helst opne spørsmål, som kan stimulere til refleksjon. Til dømes Kva tenkte du då? Still helst ikkje ergrespørsmål. Til dømes Du blei vel irritert då?. Slike spørsmål kan lett leie til forsvar. I ein ny runde kan alle gi eitt råd til studenten. Studenten kommenterar råda til slutt. Den som vert rettleidd seier litt om korleis han opplevde rettleiingssamtalen. Fritt etter (Lauvås, Lycke & Handal, 2004: ) Midtvegssamtale Om lag midt i praksisperioden skal student og praksislærar gjennomføra ei midtvegssamtale, ut frå kriterium i avsnitt 6.0 og 6.1, som såleis skal inkludera ei midtvegsvurdering. I 1. året på heiltidsutdanninga med tre praksisperiodar skal denne samtalen finna stad i den 2. perioden. Her skal studenten ha førebudd seg ved å skriva ned ei vurdering av seg sjølv på bakgrunn av både individuelle og generelle læringsmål for den aktuelle praksisperioden (dei generelle måla står under avsnittet vurdering i studieplanen). Praksislærar skal også ha førebudd seg skriftleg ut frå dei same kriteria. I midtvegssamtalen skal også praksislærar og student gje kvarandre ei tilbakemelding i høve til den rettleiinga som har gått føre seg: Korleis opplever studenten rettleiinga og bruk av rettleiingstimane? Synspunkt på rettleiar si rolle og si eiga rolle. Framlegg til endringar? Eventuelt nye forventningar? Korleis opplever praksislærar at studenten brukar rettleiingstimane? Aktivitetsnivå? refleksjonsnivå? Framlegg til endringar? Eventuelt nye forventningar framover? Det er naturleg å sjå midtvegssamtalen i samanheng med forventningssamtalen som student og praksislærar har gjennomført tidlegare i etableringsfasa av rettleiingsforholdet. Som dokumentasjon for gjennomført midtvegssamtale skriv datoen inn i sluttvurderinga. Verktøy i rettleiinga Praksismappe Logg Verktøy Faget Pedagogikk og elevkunnskap har ein viktig rolle med å sjå til at samanhengen mellom undervisninga på skule og praksisfeltet heng i hop, og dette faget har eit særskilt ansvar med sikte på å gå gjennom rettleiingsverktøyet i lag med studentane. Studentane bør allereie i første periode planleggja undervisninga ved hjelp av timedisposisjonar. Skjema Planlegging av undervisning 1 og 2 og skjema for Punkt som kan nyttast i rettleiingssamanheng er å finne på heimesida for praksis i grunnskulelærarutdanninga på: for praksisfeltet grunnskulelærarutdanning - under lenka Skjema for planlegging av praksis. 19