Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår"

Transkript

1 Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen... 3 Omfang og organisering... 3 Regler for permisjon og fravær... 4 Aktørenes ansvarsområder... 4 Studenten... 4 Praksisskolen... 5 Skoleledelsen... 5 Hovedveileder... 5 Praksislærer... 5 Høgskolen... 5 Profesjonsveileder, 1. og 2.studieår... 5 Klassekoordinator, 3. og 4. studieår... 6 Faglærer... 6 Programansvarlige... 6 Praksiskontoret... 6 Arbeidskrav til studenten... 6 Refleksjonsnotat... 6 Planleggingsdokument... 6 Praksislogg... 6 Praksisoppgaver... 7 Selvevaluering... 7 Evaluering av praksisperioden... 7 Formelle krav... 7 Veiledning... 7 Vurdering i praksisopplæringen... 8 Skikkethetsvurdering... 9 Progresjon i praksisopplæring... 9 Praksisopplæringen 1. studieår... 9 Læringsutbytte for studenten 1. studieår Praksisopplæringen 2. studieår Læringsutbytte for studenter 2. studieår Praksisopplæringen 3. og 4. studieår Læringsutbytte for studenten 3. og 4. studieår

2 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning av 1. mars 2010 og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. Planen skal leses i sammenheng med høgskolens fagplaner for grunnskolelærerutdanningen, både obligatoriske fag og valgfag. I tillegg gjelder Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen av 1.august Studiemodellen for grunnskolelærerutdanningen trinn Studieår Obligatorisk Obligatorisk Valgfag 4. studieår Valgfag 2 x 30 sp eller 1 x 60 sp. 4.studieår kan også være første år i en mastergrad. 3. studieår PEL 30 sp, inkludert bacheloroppgave 15 sp 2. studieår PEL 15 sp Matematikk 30 sp Valgfag 1 15 sp Valgfag 30 sp (valgfag 3, påbygging valgfag 1 eller 2 eller påbygging norsk/matematikk ) 1. studieår PEL 15 sp Norsk 30 sp Valgfag 1 15 sp Merk at for at fireårig lærerutdanning skal være godkjent, må en student i løpet av utdanningen ha minst 60 studiepoeng i ett fag, i tillegg til 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Praksisopplæringen er en læringsarena på linje med høgskolen der de forskjellige aktørene samarbeider om å utvikle studentens helhetlige lærerkompetanse. Praksis og studiefag henger tett sammen, og denne helheten i utdanningen er avgjørende for den kompetansen studenten får som lærer i grunnskolen. Studiefagene, med sin fagdidaktiske vinkling, og pedagogikkopplæringen skal sammen med praksisopplæringen gi denne kompetansen. De to læringsarenaene skal speile hverandre, slik at kunnskap fra fagstudiene bringes ut i praksis og erfaringer fra praksis bringes tilbake i fagstudiene. Dette skal danne grunnlaget for studentens evne til å utvikle faglig og didaktisk kompetanse. Det er viktig at både faglærere og praksislærere drøfter sin egen undervisning og yrkesrolle med studentene. Praksisopplæringen stiller økende krav til selvstendighet og ansvar gjennom utdanningsløpet. Individuell veiledning fra både praksislærere og andre ansatte ved praksisskolen er sentralt for utviklingen av studentens yrkeskompetanse. Gjennom møtet med yrket må studenten også innse verdien av å tilegne seg og stadig oppdatere sine fagkunnskaper. Beskrivelsen av praksisopplæringen i fagplanene og her i Plan for praksisopplæring utgjør et forpliktende grunnlag for høgskolen, lærere, praksisskoler og studenter. I tillegg blir praksisopplæringen styrt av avtaleverket mellom høgskolen og praksisskolene/skoleeierne og av informasjonsskriv om den enkelte praksisperiode. Teamsamarbeid Helhetlig og sammenhengende lærerutdanning forutsetter et nært samspill mellom teori og praksis. I grunnskolelærerutdanningen er praksisteamet et viktig bindeledd for å få til et slikt samspill. Praksisteamet består av faglærere, praksislærere og studentrepresentanter i én HiB-klasse. Teamet ledes av profesjonsveileder i 1.og 2. studieår og klassekoordinator i 3. og 4.studieår. Studentene deltar med en representant for hver praksisskole. Praksisteamet kan holde møter der alle studentene i klassen deltar. Deler av et møte kan være stengt for studentrepresentanter. I forlengelsen av teammøter kan det holdes praksisseminar med primært faglig fokus. Praksiskontoret kaller inn til det første teammøtet. På dette møtet avtaler teamet tidspunkt 2

3 for senere møter. Teammøtene kan legges på en av praksisskolene eller på høgskolen. Innkalling og referat fra møtene sendes til deltakerne, rektor på praksisskolen, programansvarlig og praksiskontoret. I 1.og 2.studieår har praksisteamet ett møte før og ett etter høstens praksis og ett møte før vårens praksis og ett mot slutten av vårens praksis. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av vårperioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. I 3.studieår har praksisteamet ett møte før og ett møte etter høstens praksis og ett møte mot slutten av vårens praksis. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av vårperioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. I 4.studieår har praksisteamet ett møte før praksis og ett mot slutten av praksisperioden. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av perioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. Innhold i praksisopplæringen Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgaver til praksislærer så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid. I tillegg skal studenten observere når praksislærer og medstudenter underviser og vil bli trukket inn som medlærere når andre har undervisningsansvaret, f.eks. ved gruppedeling eller i elevveiledning. Så mye som mulig av studentenes egenundervisning skal være i høgskolefagene deres; se studiemodellen i innledningen for fordeling av fagene. På 1.-7.trinn vil studenter i hovedsak være tilknyttet én elevgruppe, og i denne gruppen kan de også undervise i andre fag elevene har på timeplanen. I forkant av hver praksisperiode lager praksislærerne og studentene i en praksisgruppe en oversikt over innhold i praksisperioden. Oversikten skal inneholde fordeling av undervisning, observasjon, retting av elevarbeid, veiledning, deltakelse i teamarbeid, deltakelse i møter og deltakelse i skole-hjem-samarbeid. Etter praksis skal det være en refleksjonsøkt på minimum en undervisningstime i alle fag studentene følger på høgskolen. Tema skal være fagdidaktiske problemstillinger, fagets utfordringer i forhold til grunnleggende ferdigheter, flerkulturelle problemstillinger eller vurdering for læring. I PEL-faget vil refleksjonsøkten knyttes til sentrale tema i faget. Omfang og organisering Studentene blir organisert i praksisgrupper på 2 til 5 studenter og er til vanlig tilknyttet samme praksisskole både høst og vår. Praksis høst og vår regnes som én praksisperiode. Studentene bytter skole mellom studieårene. Omfanget av veiledet praksisopplæring i grunnskolen skal være minimum 100 dager. Studenter som starter utdanningen ved Høgskolen i Bergen i 2014 skal gjennomføre 100 dager praksis. Studenter kan ikke ha praksis på en skole hvor de har nære relasjoner til noen i personalet eller hvor egne barn er elev. De kan heller ikke ha praksis på en skole hvor de er eller har vært ansatt. Praksisfordeling studieåret : Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager 4. studieår Høst 0 (tilrettelegging for internasjonalisering) Vår studieår Høst 10 Vår studieår Høst 15 Vår studieår Høst 15 Vår 15 3

4 I en ordinær grunnskolepraksis skal hver student delta i undervisningen gjennomsnittlig 4 timer (à 45 min) per dag som et minimum. Det totale antall undervisningsøkter skal fordeles jevnt på studentene i praksispartiet slik at hver enkelt student får hovedansvar for 1 time gjennomsnittlig per dag. Veiledning, møter og annet arbeid kommer i tillegg. 1.og 2.studieår består praksisopplæringen av 30 dager hvorav 15 dager er plassert i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret. 3.studieår består praksisopplæringen av 25 dager. Studentene har 30 dager til disposisjon for å gjennomføre de 25 dagene. Praksis 3.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget tredje studieår. 4.studieår består praksisopplæringen av 15 dager. Studentene har 20 dager til disposisjon for å gjennomføre de 15 dagene. Praksis 4.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget fjerde studieår. Med unntak av noen få fag har studentene praksis kun i vårsemesteret. For noen studenter er fjerde studieår første år i en masterutdanning. Disse studentene skal ha 15 dager praksis. Organiseringen av praksisopplæringen varierer mellom utdanningene. For nærmere informasjon om organisering, se fagplan og informasjonsskriv for den enkelte utdanning. Regler for permisjon og fravær Deltakelse i praksis er obligatorisk. Permisjon kan gis av praksislærer for enkelttimer. For lengre permisjoner må studenten sende søknad til praksisadministrasjonen. Søknaden skal sendes senest 3 uker før praksisperioden starter. Studenten har rett til permisjon for å delta på møte i høgskolens interne organ. Det gis ikke permisjon for ferie. Sykefravær skal meldes så tidlig som mulig til praksisskolen. Ved sykdom inntil tre sammenhengende dager leverer studenten egenmelding til praksislærer. Egenmelding kan kun benyttes én gang i høstpraksisen og én gang i vårpraksisen. Ved mer enn tre dagers sykefravær skal studenten sende sykemelding til høgskolen innen fire dager. Alt fravær må tas igjen. Student og praksislærer finner sammen tidspunkt for gjennomføring av utsatt praksis. Sluttvurdering og siste veiledningssamtale gjennomføres i forbindelse med utsatt praksis. Udokumentert fravær og fravær som ikke blir varslet, blir regnet som ugyldig fravær. Høgskolen legger ikke til rette for utsatt praksis ved ugyldig fravær, og slikt fravær kan dermed føre til ikke bestått praksisperiode. Aktørenes ansvarsområder Alle som er involvert i praksisopplæringen har ansvar for å bidra slik at målsettingene for praksis kan oppfylles. Aktørene skal sette seg inn i Plan for praksisopplæring, aktuelle fagplaner og informasjonsskriv til de enkelte praksisperiodene. Studenten Studenten skal ta aktivt tak i egen læring og bygge lærerkompetanse i positivt samarbeid med andre aktører. Ansvarsområder: Studenten skal følge arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer, inkludert deltakelse i teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid Gjennomføre ulike typer læreroppgaver under veiledning Delta i forberedelse og etterarbeid på høgskolen, inkludert praksismøter og i seminarvirksomhet Bidra i veiledning, arbeid i studentgruppen og teamsamarbeid. Innfri arbeidskravene 4

5 Praksisskolen På en praksisskole er hele skolen opplæringsarena for studentene. Det innebærer at alle lærere ved skolen kjenner ansvar for og kan bli involvert i praksisopplæringen. Lærere på en praksisskole kan etter avtale ta imot studenter i egen elevgruppe, ha orienteringssamtaler eller holde forelesninger for studentene innenfor felt hvor de har spesiell kompetanse. Studentene bør få adgang til skolen utenom ordinære praksisperioder for å gjennomføre observasjoner, samle stoff til oppgaver m.m. Det stilles da ikke krav til veiledning. Skoleledelsen Rektor har det overordnete ansvaret for at praksisopplæringen ved skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler. Rektor kan delegere arbeidsoppgavene til en praksiskoordinator. Ansvarsområder: Sørge for at studentene får praksis i studiefagene sine. Ta imot studentene ved deres første møte på praksisskolen og presentere skolen for dem. Legge til rette for at studentene får innsikt i skoleledelse, skolen som organisasjon, skolens samarbeidspartnere, satsingsområder og pedagogiske valg, prosjekter, skole-hjem-samarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk undervisning, samarbeid med oppfølgingstjeneste o.l. Sørge for kvalifisert vikar for hovedveileder / praksislærer Legge til rette for at praksislærerne har eller kan skaffe seg foreskrevet kompetanse Delta ved behov i vurdering av studentene sammen med praksislærer, faglærer HiB og profesjonsveileder Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole Bidra til at praksisopplæringen blir evaluert Hovedveileder Hovedveileder er en praksislærer med hovedansvar for en praksisgruppe, vanligvis fire studenter. Ansvarsområder: Koordinere studentgruppens deltakelse i praksis Hovedansvar for veiledning og vurdering av studentgruppen Sørge for at studentene får samtaler og veiledning tilknyttet temaene det enkelte studieår Sette karakter og gi muntlig og skriftlig begrunnelse for karakteren Delta på møter i praksisteamet Se i tillegg ansvarsområder under praksislærer Praksislærer Praksislærer er ekspert på profesjonsutøving i kontekst; dvs. skolens kultur og struktur, klassen, elevene og deres bakgrunn, elevenes faglige og sosiale kompetanse og fagets konkrete realisering på skolen. Ansvarsområder: Veilede og vurdere studenter innenfor egne fagområder Diskutere vurdering av studentene med hovedveileder, eventuelt levere skriftlig innspill til vurdering Høgskolen Høgskolen har ansvar for å gi studentene solid faglig og didaktisk bakgrunn og sørge for nært samspill med profesjonsfeltet. Profesjonsveileder, 1. og 2.studieår Profesjonsveileder er en faglærer ved høgskolen som har et spesielt ansvar for at studentene skal erfare fagopplæring og praksisopplæring som en helhet innrettet mot læreryrket. Ansvarsområder: Samarbeide tett med hovedveileder på partnerskolene om veiledning og vurdering av studentene Holde kontakt med praksisskolene for å utvikle samarbeid og god kommunikasjon om praksisopplæringen Være kontaktlærer og følge opp studentene, særlig i forbindelse med praksis. Lede praksisteamet Være kontaktperson mot praksisadministrasjonen og programansvarlige ved HiB. 5

6 Klassekoordinator, 3. og 4. studieår Klassekoordinator er en faglærer ved høgskolen som er kontaktlærer for studentene. Ansvarsområder: Følge opp studentene, særlig i praksis, med observasjon og veiledning Lede praksisteamet Være kontaktperson mot praksisadministrasjonen og programansvarlige ved HiB Faglærer Faglærer er ekspert på studiefaget, dets problemstillinger og didaktikk. Ansvarsområder: Legge til rette for at fagundervisning er yrkes- og praksisrelevant Delta i deler av praksisopplæringen og relevante samarbeidsfora med praksis Delta i veiledning og vurdering av studenter i praksis Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis Programansvarlige Programansvarlig har faglig og administrativt ansvar for utdanningen og skal se til at regelverk og avtaler blir fulgt. Ansvarsområder: Legge til rette for best mulig samarbeid mellom fagopplæringen og praksisopplæringen Holde kontakt med profesjonsveiledere og fagansvarlige og koordinere deres arbeid Se til at praksisteamene fungerer etter forutsetningene Praksiskontoret Praksiskontoret organiserer og tilrettelegger praksis. Ansvarsområder: Administrerer praksisopplæringen Informere om praksisopplæringen i samarbeid med profesjonsveileder og fagansvarlige Skaffe og fordele praksisplasser Organisere utsatt praksis ved gyldig fravær og ny praksis i forbindelse med ikke bestått praksisperiode Arbeidskrav til studenten Refleksjonsnotat Studenten skal før hver praksisperiode skrive et refleksjonsnotat som skal leveres praksislærerne første dag i praksis. Sammen med de generelle vurderingskriteriene og praksislærernes observasjoner skal notatet være et grunnlag for veiledning av studenten. Notatet skal inneholde: Egne forventninger til utbytte av praksisperioden Forventninger til medstudenter, praksislærere og praksisskole Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til lærerrollen. Hva trenger studenten å arbeide med, og hvordan vil studenten arbeide for å nå disse målene? Planleggingsdokument Studenten skal lage planleggingsdokument til egen undervisning, gjerne i samarbeid med medstudenter, og etter veiledning fra praksislærer. Dokumentet skal leveres til praksislærer i forkant av undervisningsøkten slik at praksislærer kan sette seg inn i det og gi tilbakemelding på det før undervisningsøkten. Praksislogg Studenten skal føre praksislogg og bruke den som utgangspunkt for veiledning. Hovedveileder har innsynsrett i praksisloggen i forbindelse med individuell veiledning. 6

7 Praksisoppgaver Studenten skal svare på praksisoppgave knyttet til den enkelte perioden. Se fagplan for hvert enkelt fag for nærmere informasjon om eventuelle oppgaver. Selvevaluering Studenten skal gi en skriftlig selvevaluering midtveis og i slutten av praksisperioden. Denne skal leveres praksislærer før veiledningssamtaler underveis i, og ved slutten av hver praksisperiode. Innhold: I hvilken grad nådde jeg målene jeg hadde satt meg? Positive erfaringer og problemer jeg møtte i perioden Plan for videre arbeid med å utvikle lærerkompetansen min Evaluering av praksisperioden Studentene evaluerer praksisskolen og praksislærere ved slutten av praksisperioden, det vil si ved slutten av vårperioden. Eget evalueringsskjema leveres til praksislærer etter at studenten har fått sin praksisvurdering. Praksislærer leverer kopi til skoleledelsen. Skjemaet danner grunnlag for evalueringssamtale mellom praksislærer og student og for videre oppfølging ved skolen. Høyskolens eget evalueringsskjema brukes. Studentene besvarer også evalueringsundersøkelser direkte til høgskolen gjennom It`s learning. Formelle krav For å kunne delta i praksis må studentene innfri gjeldende krav knyttet til punktene under. Følg lenkene for mer informasjon. Politiattest Taushetsplikt Tuberkulintest Veiledning Studenten skal ha veiledning før og etter undervisning, både når de skal undervise alene og når de skal undervise med påhør av praksislærer og medstudenter. Veiledningen skal være knyttet til målene for hver enkelt praksisperiode, og tilpasset slik at hver enkelt student får god progresjon i egen utvikling. Studenten skal ha veiledning tilsvarende en time (à 60min) per praksisdag som et minimum. En gang i uken skal hovedveileder ha en-til-en samtale med hver student. Her tas det utgangspunkt i studentens logg og forberedte spørsmål. Tidspunkt for veiledning skal avtales og timeplanfestes i forkant av praksisperioden. Veiledningen kan organiseres i gruppe, parvis eller individuelt, med hovedveileder eller andre praksislærere. Denne veiledningen organiseres på best mulig måte tilpasset studentgruppen, ut fra blant annet studentenes fagvalg og gruppens sammensetning. Faglærer HiB skal også så langt det er mulig veilede studenter i praksis alene og sammen med praksislærer / hovedveileder. Planleggingsdokument må leveres i god tid før veiledningssamtalen slikk at praksislærer kan gå gjennom dokumentet i forkant av veiledningssamtalen. En del av veiledningen er rådgivende og vurderende i forhold til studentens yrkesvalg. En slik veiledning skal skje så tidlig som mulig i studieløpet. 7

8 Vurdering i praksisopplæringen Formålet med vurdering er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal knyttes til veiledning, være med å forme studentens kompetanse og dessuten gi informasjon om måloppnåelse ved praksisårets slutt. Studenten skal gis en skriftlig underveisvurdering etter høstpraksisen. Dersom studenten ikke gjennomfører vårpraksisen på grunn av sykdom eller permisjon brukes underveisvurderingen som dokumentasjon på gjennomførte praksisdager. De gjennomførte praksisdagene kan telle med ved gjenopptakelse av studiet. Praksis vurderes etter skalaen bestått / ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Praksislærer sender inn sluttvurdering på alle studentene, også de som ikke møter i praksis eller avbryter før praksisperioden er over. Den praktiske gjennomføringen av vurdering er slik at hovedveileder sørger for å hente inn vurderingsgrunnlag fra andre praksislærere og faglærere fra høgskolen. Hovedveileder og profesjonsveileder har møte om studenter der det er tvil om bestått. På slike møter bør andre involverte delta når det er formålstjenlig. Karakteren skal grunngis skriftlig. Hovedveileder fører vurdering i pennen. Høgskolens vurderingsskjema skal benyttes. Vurderingsskjema for hver enkelt student skal returneres til Avdeling for lærerutdanning i utfylt stand innen en uke etter avsluttet praksis. Praksislærer skal i samarbeid med faglærer vurdere om studentene oppfyller følgende krav: Oppnådd tilfredsstillende læringsutbytte for praksisperioden (se læringsutbytte for det aktuelle studieår) Oppfylt tilstedeværelsesplikten i praksis Rettet seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller eventuelt personalreglement ved praksisskolen Overholdt yrkesetiske retningslinjer Overholdt obligatoriske forpliktelser og avtaler, deriblant arbeidskrav og gitte tidsfrister Vist respekt for elever, elevers foresatte og medarbeidere på praksisskolen Praksislærer kan vurdere en student til ikke bestått dersom det vurderes at studenten ikke har oppfylt kravene over. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt. Fare for ikke bestått praksis Dersom en student står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal studenten få melding om dette på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis siste del av praksisperioden. Studenten skal gis skriftlig melding om at det er tvil om vedkommende vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal i tillegg ha skriftlig melding om hva som må til for å bestå praksis. Slik melding kan gis gjennom hele praksisopplæringen, men dersom det ved slutten av høstpraksisen finnes tvil om studenten vil bestå, skal studenten i alle tilfelle ha melding. Hovedveileder, en representant fra høgskolen eller en representant fra ledelsen på praksisskolen deltar på møtet. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Skjemaet sendes til praksiskontoret. Ikke bestått praksis Dersom en student vurderes til karakteren ikke bestått i praksis skal studenten få skriftlig melding om dette nest siste dag i praksis. Den skriftlige meldingen skal inneholde begrunnelse for karakteren. Hovedveileder, en representant fra høgskolen eller en representant fra ledelsen på praksisskolen deltar på møtet. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Skjemaet sendes til praksiskontoret. Ved ikke bestått kan en student gjennomføre ny praksis neste studieår. I så fall må hele praksisperioden tas igjen. Hvis også denne praksisen blir vurdert til karakteren ikke bestått, har studenten ikke flere forsøk. For å kunne gå videre i praksisopplæringen må studenten ha bestått all praksis hvert studieår. Ettersom praksis er en del av fagopplæringen kan en heller ikke gå videre med nye emner eller fag før praksisopplæringen er bestått. 8

9 Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet og omfatte studieperioder så vel som praksisperioder. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, bør så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og om eventuelle tilbud om forsterket veiledning. For mer informasjon følg lenken. Progresjon i praksisopplæring Den didaktiske virksomheten som studenten skal gjennomføre, veiledes i og ha en progresjon i forhold til, kan beskrives som i skjemaet nedenfor. Etterhvert som lærerrollen integreres i studentens tenkesett, stiller veiledningen økte forventninger. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det naturlig at studentene går fra å undervise med påhør av medstudenter og praksislærer til å være alene i undervisningen. Allerede fra første studieår bør studenter oppfordres til å være alene med elevene i klasserommet, mens det senere i studieløpet er et krav at studentene er alene i klasserommet. Når en student skal være alene i undervisning krever det grundig før- og etterveiledning. Fra observasjon ansvarsdeling delt praksis arbeid med mindre grupper konkret og hjelpende veiledning ved øving og trening vurdering for læring underveis mindre forventninger og krav veiledning med større vekt på lærerrolle og klasseledelse fokus på klasseromssituasjoner og undervisning Til aktive handlinger selvstendig arbeid alenepraksis arbeid med større og sammensatte grupper mer utfordrende og selvstendiggjørende veiledning sluttvurdering større forventninger og krav veiledning med større vekt på fag og fagdidaktikk f.eks skolen som arbeidsplass og organisasjon, skole-hjem samarbeid, og kontakt med andre sosiale myndigheter Praksisopplæringen 1. studieår I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1. 7.trinn. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy 9

10 Læringsutbytte for studenten 1. studieår Kunnskap Har kunnskap om lærerens rolle Har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer Har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring Har kunnskap om observasjonsmetoder Har kunnskap om strategier og verktøy som brukes for å kunne kartlegge elevers opplæringsbehov Ferdighet Kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning Kan sammen med andre planlegge og gjennomføre begynneropplæring Kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter Kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1.-7.trinn Kan bruke vurdering om del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering Kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse Kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning Kan håndtere ulike typer tilbakemelding fra veileder Praksisopplæringen 2. studieår Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer Læringsutbytte for studenter 2. studieår Kunnskap har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt 10

11 Generell kompetanse har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Praksisopplæringen 3. og 4. studieår I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsutbytte for studenten 3. og 4. studieår Kunnskap har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdighet kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører 11

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg til

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Nettbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015 Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Rotvoll Velkommen til studieåret 2014/2015 Denne informasjonen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2014-2015 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2014-2015 Side 2 Velkommen

Detaljer

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk utdanning (12 uker) Teaching Practice Fagplan for praksisopplæring bygger på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert utdanning Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2011-2012

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark Studieåret 2014-2015 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Skikkethetsvurdering... s. 21

Innholdsfortegnelse. Skikkethetsvurdering... s. 21 PLAN FOR PRAKSIS 2014-2015 - FØRSKOLELÆRERUTDANNING Innholdsfortegnelse Innledning... s. 2 Faglig samarbeid... s. 2 Målområder for praksisstudiet... s. 4 Heltidsutdanning... s. 5 Mål og arbeidskrav 1.

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014 Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014 Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Rotvoll Velkommen til studieåret 2013/2014 Denne informasjonen

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Praksisguide for trafikklærerstudenter

Praksisguide for trafikklærerstudenter Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD

Detaljer

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005).

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag 2014-2015

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn 1 Forord På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren rollen og utdanningen og Innst.S. nr. 185 oppnevnte

Detaljer

PLAN FOR PRAKSIS. Heltid 2015-2016. Deltid 2015-2017

PLAN FOR PRAKSIS. Heltid 2015-2016. Deltid 2015-2017 PLAN FOR PRAKSIS Heltid 2015-2016 Deltid 2015-2017 Praktisk-pedagogisk utdanning 1 Innholdsfortegnelse Innledning s 3 Mål s 3 Organisering og arbeidsformer s 5 Student- praksislærer og faglærerroller s

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Vestfold Planen gjelder for kull 2013-2016/17, alle studiemodeller Oppdatert 22.08.14 OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Sist oppdater 23.09.2015 Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Politiattest I Forskrift om opptak til universiteter

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn Forord På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren rollen og utdanningen og Innst.S. nr. 185 oppnevnte

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Side 2 Velkommen til

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

GLU2-2011. Emneplaner 2011-2013/14. Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL

GLU2-2011. Emneplaner 2011-2013/14. Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL GLU2-2011 Emneplaner 2011-2013/14 Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling... 3 PEL2:

Detaljer

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Denne fagplanen gjelder

Detaljer

Praksisplan. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag

Praksisplan. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Praksisplan Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Innholdsfortegnelse 1 Formål og egenart side 3 2 Mål side 3 3 Organisering og arbeidsformer side 5 4 Student øvingslærer og faglærerroller side

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

GLU1-11. Emneplaner 2011-2015

GLU1-11. Emneplaner 2011-2015 . GLU1-11 Emneplaner 2011-2015 Pedagogikk og elevkunnskap 1-4... 2 Praksisopplæring for 1. 7. trinn... 18 Norsk 1... 29 Religion, livssyn og etikk 1... 34 Matematikk 1 for... 39 Oppdateringer til innhold

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Praksisopplæring i ettårig praktisk pedagogisk utdanning og integrert lærerutdanning Studenthefte 1 Velkommen som student ved praktisk pedagogisk utdanning/integrert

Detaljer

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010 Programplan 2010-2014 Kull 2010 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Postboks 241 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no Gjelder for studieårene 2010-2014

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag 2014-2015 Praksisguide

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk 2014-2015 Innhold

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen. Praksishåndbok

Rudolf Steinerhøyskolen. Praksishåndbok Rudolf Steinerhøyskolen 3-årig lærerutdanning Bachelorgrad i steinerpedagogikk Praksishåndbok.. Forord Praksiserfaringer er en viktig og helt nødvendig del lærerutdanningen. Ved at studentene kommer sammen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune 1. Varighet Avtalen gjelder for 6 år, i tidsrommet 1.8.2010-31.7.2016. Avtalen vurderes årlig

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS BARNEVERNPEDAGOGUTDANNINGEN HØGSKOLEN I HARSTAD Vedtatt i instituttstyret for helse- og sosialfag 2004 (justert februar 2013) 1.0 Innhold og krav til praksisperiodene 1.1 Praksisundervisningens

Detaljer

Praksishåndbok for allmennlærerutdanningen

Praksishåndbok for allmennlærerutdanningen Praksishåndbok for allmennlærerutdanningen 2010/2011 1 Velkommen til studieåret 2010/2011 Denne informasjonen er laget for deg som er student, praksislærer, rektor ved en praksisskole eller faglig tilsatt

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. INNLEDNING... 1 MÅL... 2 INNHOLD OG ORGANISERING... 2 PRAKSISOPPLÆRINGENS OMFANG:... 3 GJENNOMFØRING OG ANSVARSFORDELING:...

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer