Retningslinjer for PRAKSIS 3- INSTITUSJONSPRAKSIS. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret

Transkript

1 Retningslinjer for PRAKSIS 3- INSTITUSJONSPRAKSIS FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret Juni 2016 Praksiskoordinator : Thorstein Vasset

2 INNLEIING Praksisopplæringa er ein integrert del av heile faglærarutdanninga og er ein viktig del av profesjonsfaget som, saman med pedagogikk og fagdidaktikk, skal danne grunnlag for profesjonell utøving av faget. Profesjonsfaget har nær kopling til innhald og arbeidsmåtar i dei praktiske verkstademna i studiet. Såleis vil faglærarane ved studiet dele på det faglege ansvaret for praksis, både integrert i undervisninga og som basisgruppeleiarar for kvar sitt praksisparti og som samarbeidspart for praksisinstitusjon / praksisrettleiar. Omfanget av praksis er 14 veker og skal fordelast over alle 3 studieåra. Gjennom praksis skal studenten få erfaring med alle skuleslag utdanninga utdannar for, som er trinn. Då våre studentar også rekrutterer for arbeid i ulike kulturformidlingsinstitusjonar, skal dei i tillegg ha praksiserfaring frå slike arbeidsplassar. Første studieåret har praksis eit omfang på 4 veker, og blir i hovudsak lagd til barnetrinnet i grunnskulen. Hovudtemaet for praksis skal vere lærarrolla og læraren si tilrettelegging for læring i kunst og handverk, men òg få erfaring med faget slik det blir brukt som metode i andre grunnskulefag. Andre studieåret har praksis eit omfang på 6 veker, og blir i hovudsak lagd til ungdomstrinnet i grunnskulen og ha eit meir reint kunst og handverksfagleg fokus. Hovudtemaet vil framleis vere lærarrolla, men no gå meir i djupna på emne som gjeld eleven, elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Tredje studieåret har praksis eit omfang på 4 veker, 2 veker lagd til praksis i vidaregåande skule og 2 veker lagd til praksis i ein kunst- og kulturformidlingsinstitusjon som museum, galleri, kulturskule eller annan opplæring og formidling knytt til fagleg og kulturelt arbeid med barn, unge og vaksne. Studenten skal, gjennom gradvis progresjon, tileigne seg erfaring med alle sider av heile formidlarrolla. 2

3 INNHALD OG ORGANISERING AV INSTITUSJONSPRAKSIS 10 DAGAR INSTITUSJONSPRAKSIS Omfang og organisering I institusjonspraksis skal studenten følgje formidlaren si arbeidstid. Dersom formidlar har delstilling, kan det vere aktuelt at to delar på rettleiarrolla. Formidlar fungerer som rettleiar for studentane og rettleiing vil skje undervegs og langs med arbeidsoppgåvene og ikkje i eigne timar utanom arbeidsdagen. Studenten skal kunne ha arbeidsoppgåver med førebuing utanom rettleiar si arbeidstid. Kvart praksisparti har ein basisgruppeleiar frå fagmiljøet på høgskulen og denne vil vere kontaktperson for rettleiar og studentar og kome til institusjonen for ein fagleg samtale. Dette vil bli avtala på førehand. Innhald og arbeidsoppgåver Studenten skal få innsyn i og erfaring med ulike sider knytt til formidlarrolla, både planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Dette inneber kontakt med skular og andre aktuelle målgrupper, kontakt med kurator, utarbeiding av informasjonsmateriell, systematisering av materiell og rekvisita. Altså både fagleg og administrativ praktiske oppgåver. Slik kan institusjonen sjå på studenten som ein ressurs. Kjennskap til institusjonen sitt verdigrunnlag og samfunnsmandat vil òg vere ein del av innhaldet. Dette er studenten sitt første møte med institusjonspraksis og det er difor svært viktig at studenten ved oppstart får god informasjon om institusjonen, moglege målgrupper, formidlingstema og eigna presentasjonsformer. Studenten skal gjennom dei to første studieåra, ha tileigna seg gode planleggings- gjennomføringsrutinar i skulepraksis og skal no kunne ta mykje individuelt ansvar for tilrettelegging og leiing av formidlingsopplegg, men framleis under kyndig rettleiing. Studenten skal kunne vurdere eigen innsats i høve til målgruppa. Medstudentar har ei forpliktande rolle i tilbakemeldingsarbeidet. Ved slutten av dei to vekene, skal rettleiar fylle ut eit skjema som godkjenner arbeidet, innsatsen og frammøtet ved institusjonen ( nettsida til høgskulen). Det er obligatorisk frammøte til praksis og blir godkjent med inntil 10 % fråver. Fagmiljøet ved høgskulen utformar oppgåver som studentane skal ha med seg ut i praksis og presentere i etterkant. Denne oppgåva har status som arbeidskrav. ( Sjå avsnittet nedanfor). Arbeidskrav knytt til haustpraksis Arbeidskravet er ei individuell oppgåve som skal førebu bacheloroppgåva som kjem i vårsemesteret. Med utgangspunkt i praksis, skal studentane sirkle inn ein mogeleg tematikk / problemområde for bachelorarbeidet. Arbeidet skal presenterast som digital poster i ei plenumssamling etter praksis. Presentasjonen må vere gjennomført for å få godkjent arbeidskravet. Sjå eigen oppgåvetekst Arbeidskrav knytt til vårpraksis. Ingen eigne arbeidskrav knytt til denne perioden. Studenten skal no vere godt i gang med bachelorarbeidet og kan difor nytte praksis som ein arena for datainnhenting til bacheloroppgåva. 3

4 ANSVAR OG OPPGÅVER I PRAKSIS Studentane har obligatorisk frammøte til all praksis, førebuing og etterarbeid og møter presis har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid leverer planleggingsskjema for alle opplegg til rettleiar til fast tid har skrive under ei fråsegn om teieplikt i høve innsyn ho får ved praksisplassen har god åtferd, høvelege spåkbruk og er godt budde til arbeidsoppgåvene Praksiskoordinator gjer avtalar med praksisskulane og organiserer praksisplassar lagar retningsliner for praksis og har ansvar for å informere om praksisopplæringa har det overordna ansvaret for kontakt med praksisplass og studentar skal kontaktast ved eventuell permisjonssøknad frå studentar Formidlar / praksisrettleiar har det faglege ansvaret formidlingsopplegget og informasjon om dette til studentgruppa i god tid før praksis tek til. skal saman med studentane, evaluere gjennomføring av praksis, gi tilbakemelding både langs med i arbeidet og på vurderingsskjemaet til slutt i praksis Dersom rettleiar må vere borte, skal studentane ha ein annan person dei kan vende seg til. Praksisførebuande møte Dette er eit møte mellom student og rettleiar og skal skje på den einskilde praksisinstitusjon. Studentane får generell informasjon om gjennomføring av praksis Det blir orientert om planar for praksisperioden som viser kva aktivitetar studentane skal vere med på. Slik kan studentane bli kjende med institusjonen både praktisk og fagleg og på den måten få god tid til å bu seg fagleg på det som kjem i praksis. Planleggingsskjema Dette er eit skjematisk oppsett til bruk i ulike formidlingssituasjonar og fungerer som planleggingsskjema ( s. 7 og 8). Dersom institusjonen har eigne skjema for slikt arbeid, må desse gjerne brukast. Det er fint om studenten kan få tilbakemelding på planen sin i god tid før gjennomføring og her skal medstudentar ta aktivt del. Det er viktig at studenten grunngir opplegget sitt fagleg. 4

5 VURDERING AV PRAKSIS Institusjonspraksis er ein del av heile praksis i utdanninga og dermed ein del av karakteruttrykket stått/ ikkje stått. For å få stått praksis må praksis vere gjennomført og arbeidskrava frå haustpraksis vere godkjent. Det er utarbeidd skjema med punkt som skal vere innfridde og som skal fungere som rettleiande tilbakemelding til studenten. Skjemaet er å finne på heimesida til HVO. Dersom rettleiar er i tvil, kan dette drøftast med basisgruppeleiar. Studenten blir vurdert ut frå: Relasjons- og yrkesetisk kompetanse: Studenten møter presis, tek ansvar og har gjort sin del av arbeidsoppgåvene. Studenten har engasjement og positiv haldning til formidlingsoppgåvene Studenten viser evne til samarbeid og syner evne til å rette seg etter rettleiinga Studenten viser evne til å byggje gode relasjonar med målgruppa Fag og formidlings kompetanse: studenten si evne til å vurdere og tilpasse verkemiddel for ulike målgrupper studenten si evne til sjølvstende studenten si evne til å vurdere eigen fag-,formidlings- og relasjonskompetanse studenten har relevant og god fagkompetanse Rutinar i samband med "Ikkje stått" i praksis Karakteren «ikkje stått» blir gitt på grunnlag av for stort fråver eller manglande evne til ansvarleg gjennomføring av formidling til ei målgruppe. ( Jf. kompetanseområda ovanfor). Dette blir varsla til student og basisgruppeleiar. Studenten vil få eit nytt forsøk. Dette vert gjennomført etter avtale med praksisansvarleg. Skikkavurdering Dersom det er tvil om ein student er skikka for arbeid i institusjonen, må dette meldast til studiekoordinator. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i Lov om universitet og høgskular, 42 b, i forskrift om skikkavurdering (KUF 16. august 1999) og i rammeplanar for lærarutdanningane (3. april 2003). Meir om forskrift om skikkavurdering finn ein på: Vi tek likevel med 2: Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og vaksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 5

6 PLANLEGGINGSSKJEMA /RETTLEIINGSGRUNNLAG TIL BRUK I PRAKSIS Planlegging og rettleiing i praksis bygger på didaktisk relasjonstenking. (Gunnestad 2008) SKJEMA TIL BRUK I UNDERVISNINGSPLANLEGGING Student: Tid: Dato: Fag: Målgruppe: Mål for økta: Føresetnader hjå målgruppa: motivasjon, kunnskap, haldning, særskilte behov Rammefaktorar: tilgjengeleg materiell, rom, tid, ressursar i nærmiljøet, tal på personar Evaluering: Nådde du måla og målgruppa og kva vil du endre på til neste gong 6

7 TID INNHALD (Kva ) Faglege tema i formidlingsøkta PLAN FOR ØKTA / PERIODEN ORGANISERING/ARBEIDSMÅTAR Korleis formidlar si organisering, aktivitetar og verkemiddel. Korleis motivere, tilpasse til målgruppa GRUNNGJEVING Kvifor har eg valt slik organisering og slike aktivitetar fordi: Dette må eg tenkje godt gjennom før formidlinga startar: Eg ønskjer rettleiing i: 7

8 FRAMMØTE OG PERMISJONAR FOR STUDENTAR I PRAKSIS 1. Praksis/praktisk formidling er ein obligatorisk del av heile faglærarutdanninga. 2. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, til praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksisrettleiar i tilknyting til praksisperiodane og til teoriundervisning / planlegging / etterarbeid knytt til praksisoppgåva. 3. Permisjon: Praksisrettleiar kan gi permisjon inntil 3 timar. Permisjon for meir enn 3 timar skal rettast til praksiskoordinator. Merk at det ikkje vert gitt permisjonar til ferie, konsertar, fotballfinalar og liknande. 4. Dersom studenten vert sjuk eller av anna særleg gode grunnar ikkje kan møte til praksis, må ho/han snarast melde frå til praksisrettleiar / praksisplassen. Ved sjukefråvær over 2 dagar leverer studenten sjukmelding frå lege til praksiskoordinator. 5. NB! Alle permisjonar, også sjukdom og liknande «gode grunnar», tel med i «fråværskvoten» som er på 10 % i praksis i kvar praksisperiode. Om ein student har meir enn 10 % fråvær/permisjon frå praksis må studenten ta att dagar slik at studenten kjem over 90 % frammøte i praksis. Rettleiar fører alt fråvær på vurderingsskjemaet, som skal sendast til praksiskoordinator innan 1 veke etter avslutta praksis. DAGLEGE REISEUTGIFTER I PRAKSIS. Prinsippet for tilskot til reiseutgifter i praksis er at studentane skal få tilskot til meirutgifter ved reiser i praksis i høve til dei vanlege utgiftene til og frå Høgskulen i undervisningsperiodane. Studentane får dekt meirutgiftene til buss, privatbil og ferje frå Høgskulen i Volda til praksisplass. Ved buss og ferje skal moglege rabattordningar som t.d. miljøkort, verdikort eller studentrabatt ved vanleg billettering nyttast, og billettane leggast ved reiserekninga. Kva som vil vere mest lønsamt er avhengig av lengda på praksisperioden og reisestrekninga og det er studenten sitt ansvar å kontakte det aktuelle selskapet om prisar. Ved kostbare praksisreiser kan ein kontakte praksiskoordinator og få forskottere utgiftene. Ved bruk av privatbil skal studentane så langt råd er køyre samla i ein bil. Taksten for reise til og frå arbeidsstaden er kr pr. km for sjåfør og kr.0,20 pr. km for kvar passasjer per 1. august Både bileigar og passasjerar må rekne med å betale eigendelenpå kr. 60,- til bilføraren. Dette vil kome i frådrag for bileigar sine utgifter. Eigendel Eigendel på daglege reiseutgifter er kr 60,- per dag. Utfylling og levering av skjema. To ulike skjema ligg i på heimesida til høgskulen. Reiserekning ved bruk av eigen bil Reiserekning ved bruk av offentleg transport Studentane fyller ut skjemaet og leverer til Synnøve Ekremsæter, snarast råd og seinast 1 veke etter avslutta praksis. 8