PRAKSIS 3- SKULEPRAKSIS
|
|
- Gudrun Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Retningslinjer for PRAKSIS 3- SKULEPRAKSIS FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret september 2015 Studiekoordinator / fagleg leiar : Praksiskoordinator : Janne Heggvoll Britt Loven Ølnes
2 INNLEIING Praksisopplæringa er ein integrert del av heile faglærarutdanninga og dannar, saman med pedagogikk og fagdidaktikk, grunnlaget for profesjonell utøving av faget kunst og handverk. Profesjonsfaget har nær kopling til innhald og arbeidsmåtar i dei praktiske verkstademna i studiet. Såleis vil også faglærarane ved desse emna dele på det faglege ansvaret for praksis, både integrert i undervisninga og som basisgruppeleiarar for kvar sitt praksisparti og samarbeidspart for praksislærarar. Omfanget av praksis er 14 veker og skal fordelast over alle 3 studieåra. Gjennom gradvis progresjon, skal studenten tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse til å fylle heile lærarrolla. Praksis skal leggjast opp med progresjon frå år til år, slik at studenten får ei gradvis utvikling frå gruppestøtta praksis til å bli ein meir sjølvstendig aktør i klasserommet. Praksisopplæringa skal vere variert, rettleia og vurdert. Første studieåret har praksis eit omfang på 4 veker, ei veke haust og 3 veker vår. Praksis vil i hovudsak bli lagd til barnetrinnet i grunnskulen, der hovudtemaet for praksis skal vere lærarrolla, lærararbeidet og læraren si tilrettelegging for læring i kunst og handverk, men òg få erfaring med faget slik det blir brukt som metode i andre grunnskulefag. Andre studieåret har praksis eit omfang på 6 veker, 3 veker i haust og 3 veker vår. Hovudtemaet vil framleis vere lærarrolla, men no gå meir i djupna på emne som gjeld eleven, elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Praksis vil andre året i hovudsak bli lagd til ungdomstrinnet og ha eit meir kunst og handverksfagleg fokus. Tredje studieåret har praksis eit omfang på 4 veker, 2 veker haust og 2 veker vår. Praksis bli lagt til vidaregåande skule, kulturskule eller annan opplæring og formidling som er knytt til fagleg og kulturelt arbeid med barn, unge og vaksne, og studentane skal ha 2 veker praksis både i skule og institusjon. 2
3 INNHALD OG ORGANISERING AV PRAKSIS 3. STUDIEÅR Praksisperiode 10 dagar skulepraksis 2 veker skulepraksis 3. året vil framleis ha lærarrolla som hovudtema, men no gå meir inn på skulen som organisasjon og denne sin plass i samfunnet. Kvar praksisgruppe er til vanleg på 4 studentar og skal ha timar i klasserom og 9-11 timar rettleiing pr. veke. Kvart praksisparti har ein basisgruppeleiar frå fagmiljøet på høgskulen. Denne vil vere i kontaktperson for praksislærar. Praksis skal berre leggjast til timar i formgivingsfaga eller til timar der formgivingstema har hovudvekt. Studenten møter praksis med erfaringar frå praksis i 1. og 2. studieår, men det er likevel viktig at studenten får god informasjon om den pedagogiske plattforma til skulen. Studenten skal ha tileigna seg gode planleggings- gjennomførings- og vurderingsrutinar og skal i no ha mykje individuelt ansvar for tilrettelegging og leiing av undervisning av eit større opplegg som går over tid, men framleis under kyndig rettleiing frå praksislærar. Studenten skal vurdere eiga utvikling som lærar mot fagkompetanse, klasseromsleiing og relasjonskompetanse og kunne sjå samanheng mellom forskingsbasert kunnskap og endring og utvikling i skulen. Planar for undervisning skal byggje på den didaktiske relasjonsmodellen og leverast som rettleiingsgrunnlag i god tid før gjennomføring. Medstudentane har ei forpliktande rolle i rettleiings-/tilbakemeldingsarbeidet. Studentane skal få innsyn i styringsdokument for skulen og igangverande utviklingsarbeid. Studentane skal lære om og få erfaring med skulen sitt vurderingssystem. Sluttvurdering av studenten blir gitt etter praksisperioden Arbeidskrav knytt til haustpraksis Arbeidskravet er ei individuell oppgåve som skal førebu bacheloroppgåva som kjem i vårsemesteret. Med utgangspunkt i praksis, skal studentane sirkle inn ein mogeleg tematikk / problemområde for bachelorarbeidet. Arbeidet skal presenterast som digital poster i ei plenumssamling etter praksis. Presentasjonen må vere gjennomført for å få godkjent arbeidskravet. Sjå eigen oppgåvetekst Arbeidskrav knytt til vårpraksis. Ingen eigne arbeidskrav knytt til denne perioden. Studenten skal no vere godt i gang med bachelorarbeidet og kan difor nytte praksis som ein arena for datainnhenting til bacheloroppgåva. 3
4 ANSVAR OG OPPGÅVER I PRAKSIS Studentane har obligatorisk frammøte til all praksis, førebuing og etterarbeid og møter presis har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid leverer rettleiingsgrunnlag / planleggingsskjema for alle undervisingstimar til praksislærar til fast tid ( innan arbeidstida til læraren) går inn under Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og har m.a. teieplikt. Studenten skriv under ei fråsegn om teieplikt 1. studieåret har god åtferd og høvelege spåkbruk og er godt budd til timane Studiekoordinator har ansvar, saman med praksiskoordinator, for utforminga av emneplan for praksis skal saman med basisgruppeleiar og praksiskoordinator, lage praksisoppgåver. Praksiskoordinator gjer avtalar med praksisskulane og organiserer praksisplassar lagar retningsliner for praksis og har ansvar for å informere om praksisopplæringa kallar inn til og organiserer praksisførebuande møte organiserer studentane i basisgrupper med basisgruppeleiar har det overordna ansvaret for kontakt med praksisskule og studentar skal kontaktast ved eventuell permisjonssøknad frå studentar Basisgruppeleiar har ansvar for praksisoppfølging på praksisskulen og skal: - observere studentane si undervisning og ta del i før- og etterrettleiing - ha samtale med studentar og med praksislærar om vurdering av praksis Praksislærarane har ansvar for praksisopplæringa er i samsvar med emneplan for praksis har ansvar for informasjon til studentgruppa i innleiande praksismøte på høgskulen skal i starten av kvar praksisperiode, ha ei forventingssamtale med studentane gir studentane før- og etterrettleiing ut frå rettleiingsgrunnlaget har ansvar for avtale med basisgruppeleiar for praksisoppfølging gir midtvegsvurdering og sluttvurdering med utfylling av skjema for praksisvurderinga og tek kontakt med basisgruppeleiar eller praksisansvarleg ved tvilstilfelle skal evaluere praksisgjennomføring, med særleg fokus på sin skule som læringsarena. Praksislærar og fråvær frå praksis. Korte fråvær: Praksispartiet kan ta ansvar for klassen, men praksislærar må syte for at ein annan lærar er tilgjengeleg som hovudansvarleg for klassen. Den faste praksislæraren tek ansvar for planlegging, og skal gje studentane rettleiing. Høgskulen får melding om dette. Lange fråvær: Studentane følgjer den som frå skulen si side blir sett inn som vikar for fråverande praksislærar/rettleiar. Praksisansvarleg eller basisgruppeleiar må gjerast kjende med kven som skal vere vikar for å sikre nødvendig informasjon og at vikaren kan gje studentane rettleiing. Ein student kan ikkje vera vikar. 4
5 PRAKSISOPPFØLGING, MØTE OG RETTLEIING Praksisførebuande møte Dette møtet skal skje på den einskilde skule og er studenten sitt første møte med praksisplassen. Praksislærar presenterer plan for praksisperioden som viser undervisningstid og rettleiingstid, kva fag og klasse undervisninga skal skje i. Studentane førebur seg på å presentere gjennomgått fagstoff. Studentane får generell informasjon om praksisskulen (t.d. reglement for skule og/eller klasse, vaktordningar, bruk av kopimaskin og PC, bibliotek, rom for undervising, rom til studentane sitt føre- og etterarbeid, rom til rettleiingstimane osv.) Det blir orientert om undervisningsplanar, semester og årsplanar, elev-/klasselister Praksisoppfølging på praksisskulen Basisgruppeleiar kjem til praksisskulen til avtalt tid og skal ta del i ulike delar av studentane sin praksis og på den måten danne seg eit bilete av studentane i si praksisgruppe. Praksislærar legg fram sluttvurdering for dei to vekene og drøftar den med basisgruppeleiar. Rettleiing Eit «arbeidsfellesskap» hvor målet er å gi kvalifisert hjelp til eleven, slik at han eller hun kan gjøre kloke valg og handlinger. (jf. Høigaard, Jørgensen og Mathisen, 2001).Rettleiinga går føre seg i samtaleform og er prega av medviten refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksisfeltet. Rettleiingstida er sett til 9 11 timar pr. veke. Under rettleiinga er det viktig å halde fokus på den som får rettleiing. Det er alltid viktig å ha fokus på det konstruktive og på det å finne gode løysingar, slik at studenten kan kome vidare i utviklingsprosessen og bli tryggare i lærarrolla. Rettleiinga tek opp: forhold mellom teori og praksis studenten si eiga lærarverksemd utvikling av studenten sin praksisteori (studenten si forståing av kva praksis er). Råd om rettleiing Fokuser på å skape eit trygt rettleiingsmiljø og gi tydelege, konkrete og konstruktive tilbakemeldingar slik at studentane vert meir medvitne, kritiske og reflekterte Ver godt budd og ha struktur og orden på rettleiinga. Still tydelege krav til studenten men ha best mogeleg «takhøgd» med tanke på studenten sine behov, synspunkt og idear. Forventingssamtale Ved oppstarten av kvar praksisperiode skal det gjennomførast ein forventingssamtale der praksislærar og student avklarar gjensidige forventingar og krav for den komande praksisperioden. Samtalen kan handle om: Tydelege avtalar om arbeidsoppgåver, tidsfristar og forventningar om innlevering Rolleavklaring for dei ulike aktørane i klasserommet i ein undervisningssituasjon Studenten sine utviklingsmål for praksisperioden. Ta utgangspunkt i forbetringspotensialet, slik det kjem til uttrykk i tidlegare praksisvurderingar. Retningslinjer i tilfelle sjukdom, når skal det meldast og til kven. 5
6 Aktuelle tema for rettleiingstimane Praksislærar skal vere tydeleg rettleiar og rollemodell. I rettleiingstida skal studentane få kunnskap om følgjande tema: Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter Planlegging av undervisning i lys av styringsdokument og praksisplassen sitt verdigrunnlag. Planarbeid, frå rammeplan til semesterplan, periodeplan og timeplan Vurdering for læring i høve ulike læreføresetnader og kulturell bakgrunn Praksisplassen sitt endrings- og utviklingsarbeid Drøfting av profesjonsetiske dilemma Rettleiingsgrunnlag Rettleiingsgrunnlag er ein skjematisk plan for undervisninga og fungerer som planleggingsskjema for undervisningsøkta. Denne skal leverast til praksislærar og medstudentar til avtalt tid før gjennomføring ( innanfor arbeidstida). Her skal studenten grunngje faglege og pedagogiske mål. Ved praksisoppfølging skal rettleiingsgrunnlaget også sendast til basisgruppeleiar seinast dagen før, innan kl Skjema er å finne på s. 7 og 8. Før-rettleiing Føremålet med å levere rettleiingsgrunnlag er å få før-rettleiing, der ein skal diskutere opplegg/idear med omsyn til mål, fagleg innhald, rammer, elev- og lærarføresetnader, arbeidsmåtar, organiseringsformer og vurderingsformer. Gjennomføring i klasserommet Praksislærar observerer og noterer med utgangspunkt i rettleiingsgrunnlaget. Notatane kan gjere rettleiinga meir konkret og konstruktiv og vere eit godt grunnlag for vurdering av studenten. Medstudentar observerer og noterer til aktiv bruk i etterrettleiinga. Etterrettleiing Etterrettleiing tek utgangspunkt i rettleiingsgrunnlaget og observasjonane. Studenten sjølv formidlar eigne opplevingar og erfaringar og evaluerer eiga rolle som lærar. Medstudentar tek aktivt del i etterrettleiinga med sine observasjonar og refleksjonar. Gi tilbakemelding og tankar/refleksjonar omkring studenten sin veg vidare i praksis. 6
7 PLANLEGGINGSSKJEMA /RETTLEIINGSGRUNNLAG TIL BRUK I PRAKSIS Planlegging og rettleiing i praksis bygger på didaktisk relasjonstenking. (Gunnestad 2008) SKJEMA TIL BRUK I UNDERVISNINGSPLANLEGGING Student: Tid: Dato: Fag: Elevgruppe: Læreplanmål: Generelle og faglege mål i planverket for vidaregåande opplæring Læringsmål for økta: Konkrete mål som fortel kva elevane skal kunne etter økta/perioden ( faglege mål, sosiale mål, haldningsmål) Elevføresetnader: Læreføresetnader, motivasjon, kunnskapar, haldningar, ferdigheiter, særskilte behov Rammefaktorar: Lærartettleik, læremiddel/materiell, rom, timetal, ressursar i nærmiljøet osv Evaluering: Korleis vil du som lærar finne ut av kva elevane har lært? 7
8 Grunnleggande ferdigheiter TID INNHALD (Kva ) Faglege tema i økta for at elevane skal nå læringsmåla PLAN FOR ØKTA / PERIODEN Munnlege ferdigheiter Digitale ferdigheiter ORGANISERING/ARBEIDSMÅTAR (Korleis) Lærar si organisering av undervisninga og elevane sine læringsaktivitetar med temaet: motivasjon, tilpassa opplæring, variasjon, visualisering, dramatisering ol GRUNNGJEVING (Kvifor) Eg har valt slik organisering og slike arbeidsmåtar fordi: Dette må eg sjekke før timen: Eg ønskjer rettleiing i: 8
9 VURDERING AV SKULEPRAKSIS Praksis vert vurdert med karakteruttrykket stått/ ikkje stått. For å få stått praksis må arbeidskravet frå haustpraksis vere godkjent. For å få ta praksis 3. studieår, må studenten ha fullført og stått i emna Pedagogikk og fagdidaktikk 1 og 2. Det er utarbeidd skjema med vurderingskriterium som praksislærar skal bruke. Skjema er å finne på heimesida til HVO. Praksislærar drøftar vurderinga med basisgruppeleiar og gjennomfører ein vurderingssamtale med kvar student om sluttvurderinga. Studenten blir vurdert ut frå: Relasjons- og yrkesetisk kompetanse: Studenten møter presis, tek ansvar og møter budd til undervisning Studenten har engasjement og positiv haldning til lærarprofesjonen Studenten viser evne til samarbeid og syner evne til endring og utvikling i høve til rettleiing som blir gitt Studenten viser evne til å ha dialog med elevar og til å byggje gode relasjonar til elevar, foreldre og kollegaer Klasseromsleiing, fag- og fagdidaktisk kompetanse: Studenten si evne til å vurdere læringsutbyte og måloppnåing til ulike elevar Studenten si evne til sjølvstende og evne til å vurdere eiga utvikling som lærar mot fagkompetanse, klasseromsleiing og relasjonskompetanse Studenten kan oppsummere læringsarbeidet og læringsutbytet, følgje opp arbeid frå læringsøkta og motivere til vidare aktivitet Studenten har relevant og god fagkompetanse Rutinar i samband med karakteren "Ikkje stått" i praksis Om praksislærar vurderer at det er fare for at ein student kan få «Ikkje stått» i praksis, skal praksislærar varsle dette til praksiskonsulent og basisgruppeleiar. Praksislærar må også ta dette opp med studenten. Ein student kan få «Ikkje stått» i praksis, sjølv om det ikkje er tatt høgde for det i midtvegsvurderinga. Hovudregelen er at eit slikt varsel må kome så tidleg, at studenten har høve til å forbetre seg i tråd med rettleiing. Dersom ein student får «Ikkje stått» i praksis 3. studieåret, må studenten gjennomføre ein ny praksisperiode på to veker i løpet av studieåret. Dette vert gjennomført etter avtale med praksisansvarleg. I desse to vekene får studenten særskild rettleiing av ein annan praksislærar på det området studenten har vist manglar. Får studenten «Ikkje stått» også i denne ekstra praksisperioden, vert det halde særskilt vurderingsmøte. Dersom utfallet av det særskilte vurderingsmøtet blir at praksisen vert vurdert som «Ikkje stått», får studenten «Ikkje stått» i praksisopplæringa og må avbryte studiet. Skikkavurdering Når det gjeld vurdering av om ein student er skikka for læraryrket skil ein mellom løpande og særskild skikkavurdering. Løpande skikkavurderinga skal gå gjennom heile studiet, medan særskild skikkavurdering byrjar med at tvilsmelding vert levert. Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil melde frå om tvilen til fagansvarleg. Det skal nyttast eit eige skjema til dette. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i 9
10 Lov om universitet og høgskular, 42 b, i forskrift om skikkavurdering vedteken av KUF 16. august 1999 og i rammeplanar for lærarutdanningane fastsett 3. april Meir om forskrift om skikkavurdering i lærarutdanninga finn ein på: Vi tek likevel med 2: Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og vaksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 10
11 FRAMMØTE OG PERMISJONAR FOR STUDENTAR I PRAKSIS Dei nasjonale retningslinjene presiserer at ein faglærarstudent skal gjennom utdanninga ha 70 dagar rettleidd og vurdert praksis. Dette fører til at 20 % regelen vert vanskeleg å handtere medan studentane er i praksis. Dette av di om ein hadde praktisert denne regelen, så ville ein student kunne gått gjennom utdanninga med berre 56 dagar rettleidd og vurdert praksis. Dermed praktiserer vi følgjande reglar for fråvær/permisjon frå praksis: 1. Praksis/praktisk lærararbeid er ein obligatorisk del i alle åra i faglærarutdanninga. 2. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, til praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksislærar i tilknyting til praksisperiodane/samtaletimane og til teoriundervisning/planlegging/etterarbeid knytt til praksisoppgåva. 3. Permisjon: Praksislæraren kan gi permisjon for inntil 3 timar. Permisjon for meir enn 3 timar skal rettast til praksiskoordinator. Praksislæraren får melding om permisjonen. Merk at det ikkje vert gitt permisjonar til ferie, konsertar, fotballfinalar og liknande. 4. Dersom studenten vert sjuk eller av anna særleg gode grunnar ikkje kan møte til praksis, må ho/han snarast melde frå til praksislærar/praksiskulen og til praksiskoordinator ved Høgskulen i Volda. Ved sjukefråvær over 2 dagar leverer studenten sjukmelding frå lege til praksiskoordinator. 5. NB! Alle permisjonar, også sjukdom og liknande, tel med i fråværs-«kvoten» som er på 10 % i praksis i kvar praksisperiode. Om ein student har meir enn 10 % fråvær/permisjon frå praksis må studenten ta att dagar slik at studenten kjem over 90 % frammøte i praksis. Dette skjer etter avtale med praksislærar og praksiskoordinator. 6. Praksislærar fører eventuelt fråvær på praksisrapporten og orienterer studenten om dette. Praksisrapporten vert send til praksiskoordinator innan 1 veke etter avslutta praksis. DAGLEGE REISEUTGIFTER I PRAKSIS. Prinsippet for tilskot til reiseutgifter i praksis er at studentane skal få tilskot til meirutgifter ved reiser i praksis i høve til dei vanlege utgiftene til og frå Høgskulen i undervisningsperiodane. Studentane får dekt meirutgiftene til buss, privatbil og ferje frå Høgskulen i Volda til praksisplass. Ved buss og ferje skal moglege rabattordningar som t.d. miljøkort, verdikort eller studentrabatt ved vanleg billettering nyttast, og billettane leggast ved reiserekninga. Kva som vil vere mest lønsamt er avhengig av lengda på praksisperioden og reisestrekninga og det er studenten sitt ansvar å kontakte det aktuelle selskapet om prisar. Ved kostbare praksisreiser kan ein kontakte praksiskoordinator og få forskottere utgiftene. Ved bruk av privatbil skal studentane så langt råd er køyre samla i ein bil. Taksten for reise til og frå arbeidsstaden er kr pr. km for sjåfør og kr.0,20 pr. km for kvar passasjer per 1. august Både bileigar og passasjerar må rekne med å betale eigendelenpå kr. 60,- til bilføraren. Dette vil kome i frådrag for bileigar sine utgifter. Eigendel Eigendel på daglege reiseutgifter er kr 60,- per dag. Utfylling og levering av skjema. To ulike skjema ligg i på heimesida: Reiserekning ved bruk av eigen bil Reiserekning ved bruk av offentleg transport Studentane fyller ut skjemaet og leverer til Alfhild Øye, snarast råd og seinast 1 veke etter avslutta praksis. 11
Retningslinjer for PRAKSIS 2. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret
Retningslinjer for PRAKSIS 2 FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret 2014 2015 Studiekoordinator : Praksiskoordinator : Karen Brænne Britt Loven Ølnes 2. februar 2015 INNLEIING Praksisopplæringa
DetaljerRetningslinjer for PRAKSIS 3- INSTITUSJONSPRAKSIS. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret
Retningslinjer for PRAKSIS 3- INSTITUSJONSPRAKSIS FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 3 Studieåret 2016 2017 20. Juni 2016 Praksiskoordinator : Thorstein Vasset INNLEIING Praksisopplæringa
DetaljerRetningslinjer for PRAKSIS 2. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret
Retningslinjer for PRAKSIS 2 FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2 Studieåret 2014 2015 Studiekoordinator : Praksiskoordinator : Karen Brænne Britt Loven Ølnes 11. september 2014 INNLEIING
DetaljerRetningslinjer for PRAKSIS 1. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret
Retningslinjer for PRAKSIS 1 FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret 2014 2015 Studiekoordinator : Praksiskoordinator : Karen Brænne Britt Loven Ølnes 20. september 2014 INNLEIING Praksisopplæringa
DetaljerPRAKSIS. Retningslinjer for FAGLÆRARUTDANNING I FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Janne Heggvoll. Karen Brænne
Retningslinjer for PRAKSIS FAGLÆRARUTDANNING I FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK 2013 2014 Fagkoordinator : Praksiskoordinator : Basisgruppeleiarar: Karen Brænne Britt Loven Ølnes Åshild Sævik Janne Heggvoll
DetaljerPRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET
PRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2017 2018 www.hivolda.no/maglu 2 Studieleiar: Oddvar Aalde - oddvaraa@hivolda.no Praksiskoordinator: Ivar
DetaljerPRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET
PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2016 2017 www.hivolda.no/glu 2 Studieleiar: Praksiskoordinator: Årsstegskoordinatorar: 1GLU 1-7 1GLU5-10 2GLU 1-7 2GLU 5-10 3GLU1-7
DetaljerPRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2013 2014. www.hivolda.no/glu
PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2013 2014 www.hivolda.no/glu Studieleiar: Praksiskonsulent: Årstegskoordinatorar: 1GLU 1-7 1GLU5-10 2GLU 1-7 2GLU 5-10 Odd Helge Mjellem
DetaljerPRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET
PRAKSISHEFTE MASTER I GRUNNSKULELÆRARUTDANNING FOR TRINN 1-7 OG 5-10 HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2017 2018 www.hivolda.no/maglu 2 Studieleiar: Oddvar Aalde - oddvaraa@hivolda.no Praksiskoordinator: Ivar
DetaljerPRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET
PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2018 2019 www.hivlda.n/glu4 2 4 3 ... 5... 5... 5... 6... 7... 8... 8... 8... 8... 8... 8... 8... 8... 9... 9... 10... 10... 10...
DetaljerStudiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal Velkomen til PPU- allmenne fag- heiltid på campus Sogndal. I studieheftet finn du relevant informasjon om innhald
DetaljerOrganisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne:
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal (Dokumentet vil bli kontinuerleg oppdatert og informasjonen som ennå ikkje er fylt ut vil bli klar i tida fram
DetaljerPraksishefte for barnehagelærarutdanninga
Praksishefte for barnehagelærarutdanninga Gjeldande frå 24.10.2018 1 Innhald 1.0 Retningslinjer for praksis i barnehagelærarutdanninga... 3 1.1 Arbeidstid i praksisperiodar... 3 1.2 Grunnskulepraksis...
DetaljerGLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret
Plan for praksis HVL GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret 2017 18 Studieprogramplanane for GLU 1-7 og 5-10 viser målsettinga for praksisopplæringa og vidare omfang og modell for organisering av praksis i utdanninga.
DetaljerSpørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA
Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA 5.11.2018 Praksisførebuande møte Praksis 3 BLUBVA Informasjon frå HVO til praksisfeltet: Praksisbolk 1 Praksisbolk
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerMål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:
1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerRetningslinjer for PRAKSIS 1. FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret 2014 2015
Retningslinjer for PRAKSIS 1 FAGLÆRARUTDANNING FORMGIVING, KUNST OG HANDVERK Studieåret 2014 2015 Studiekoordinator : Praksiskoordinator : Karen Brænne Britt Loven Ølnes 2. februar 2015 INNLEIING Praksisopplæringa
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerRapport fra arbeidsgruppe for studiekultur
Rapport fra arbeidsgruppe for studiekultur 10.5.2013 Øyvind Halse Lisbet Sæter Britt Loven Ølnes Jo Fredrik Øiamo Innleiing I samband med drøfting rundt ordninga med årsstegskoordinatorar i GLU, vedtok
DetaljerPraksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)
Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerBarnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng
Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerINFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID
INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager ( trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerOm forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer
Emneplanarbeid Ny grunnskulelærarutdanning, HVL Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer 1. september 2016 Ann Karin Sandal Ny grunnskulelærarutdanning
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerPRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 1.-7. TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA. Pr. august
PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 1.-7. TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA Pr. august 2015 Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 2 Grunnskulepraksis og samfunnspraksis... 3 3 Omfang... 4 4 Organisering...
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerSANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER
SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER Reglement for Sandøy kulturskule. 1 Samarbeid mellom skule og heim Kulturskulen freistar til ei kvar tid å utvikle samarbeidet/kontakten mellom skule og heim. I revideringa
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerPraktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid
Bachelor i vernepleie, Sogndal Praktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid Informasjonshefte til praksisfeltet Kontakt høgskulen Praksiskoordinator Siv Kjersti Schmidt e-post: siv.kjersti.schmidt@hvl.no
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerPPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:
PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for
Detaljer2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7
2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal
DetaljerVidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring
Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring Åsmund Bertheslen Ressursperson Askvoll og Fjaler,Sogn og Fjordane Disposisjon Bakgrunn: Om regionen, kommunane, skulane og utdanninga Kva er
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerPraksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)
Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerPraktisk gjennomføring av praksis i helsefag
Bachelor i vernepleie Praktisk gjennomføring av praksis i helsefag Informasjonshefte til praksisfeltet Kontakt høgskulen Praksiskoordinator Siv Kjersti Schmidt e-post: sivksc@hisf.no Tlf: 57 67 63 90 Fagansvarlege
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerLæreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerRetningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune
rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerVersjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret
Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerSpørjeskjema Nynorsk
Spørjeskjema 2015 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten.
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-
DetaljerPRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING
Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Innhald 1.0 Innleiing s.4 2.0 Organisering av praksis. s.5 2.1 Praksisorganisering PPU-heiltid
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerHÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015
HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
Detaljer2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)
2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt. Di meining kan vere med å forbetre det. I tillegg hjelper du komande
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerVurderingssamtale. Planlegging og gjennomføring av samtale om personleg og fagleg utvikling i læreforhold (lærlingar og opplæringskandidatar)
Vurderingssamtale Planlegging og gjennomføring av samtale om personleg og fagleg utvikling i læreforhold (lærlingar og opplæringskandidatar) Versjon 5 Mai 2008 Prestebøen 8, postboks 173, 6801 Førde Telefon:
DetaljerTil: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
DetaljerHøle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016
SANDNES KOMMUNE Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 1 Innhald Velkomen til Høle skule som student!... 2 Fakta om Høle Barne- og Ungdomsskule... 3 Kva
Detaljer- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune
rundskriv nr. 18/16 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 14.11.2016 116213/2016/062 - Retningslinjer for
DetaljerKandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.
Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -
DetaljerRapport etter tilsyn Dåfjorden barnehage/fitjar
Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Astri Måkestad 48895085 2017/2033-31 13.04.2018 Rapport etter tilsyn 11.03.2018 - Dåfjorden barnehage/fitjar
DetaljerKlar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune
Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er eit deltidsstudium som består av eit emne, på 30 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for studiet
DetaljerLæringsutbytte Kunnskap
Studieplan Lærarspesialistutdanning i kroppsøving 8. 13. trinn Studiepoeng 60 Normert studietid 15 studiepoeng per semester Innleiing Utdanninga er eit tilbod innan Utdanningsdirektoratet si satsing "Lærarspesialist".
DetaljerPraksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010
lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en
DetaljerNorsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)
Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleiar Dato: 01.08.2005 Endra av Eystein Arntzen, avdelingsleiar Dato: våren 2006 Innhald
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
Detaljer