PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

Transkript

1 PRAKSISHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

2 Studieleiar: Praksiskonsulent: Årstegskoordinatorar: 1GLU 1-7 1GLU5-10 2GLU 1-7 2GLU 5-10 Odd Helge Mjellem Tonheim Aashild Longvastøl Øyvind Halse Sofie Holmen Karen Brænne Marit J. Øien Sæverud 2

3 Innhald Innhald... 3 Innleiing... 5 Praksis kvart studieår... 5 Grunnskulelærarutdanninga fyrste til sjuande... 5 Grunnskulelærarutdanninga femte til tiande... 6 Enkeltdagar i praksis i tredje studieår... 7 Praksis fjerde studieår... 7 Omfang av praksis og rettleiing... 7 Ansvar og oppgåver i praksis... 8 Studentane... 8 Studieleiar... 8 Studieleiar i samarbeid med praksiskonsulenten... 8 Praksiskonsulenten... 8 Faglærarar/basisgruppeleiar... 8 Rektor ved praksisskulane... 8 Praksislærarane... 9 Om fråvær i praksisperiodane for praksislærarar... 9 Praksisoppfølging/møteverksemd... 9 I praksisoppfølginga vert det lagt slike føringar:... 9 Om rettleiing og rolla til praksislærar Det fyrste møtet mellom studentar, praksislærar og praksisskulen Forventingssamtale Rettleiingsgrunnlag Førrettleiing I klasserommet Etterrettleiing Råd om rettleiing Den gode praksislæraren Den gode GLU-student i praksis Didaktisk relasjonsmodell og planleggingsskjema Planleggingsskjema til bruk i praksis

4 Frammøte og permisjonar for studentar i praksis Rutinar i samband med karakteren "Ikkje stått" i rettleidd praksis: Skikkavurdering Reiseutgifter i samband med praksis Møtetider og praksisperiodar

5 Innleiing Praksisopplæringa er ein integrert del av heile utdanninga der alle faga har felles ansvar. I praksisopplæringa vert studentane kjende med dei krav og utfordringar som ligg til det å vere lærar. Praksisen skal vere i det skuleslaget utdanninga kvalifiserer for og den skal vere rettleia, vurdert og variert. I fyrste studieår er hovudtemaet for praksisopplæringa lærarrolla, lærararbeidet og læraren si tilrettelegging for læring av fag. I andre studieår vil ein arbeide vidare med lærarolla, men ein vil gå meir i djupna på emne som gjeld eleven, elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. I tredje og fjerde studieår vil ein også sjå meir på skulen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med føresette og sentrale instansar utanfor skulen. Gjennom gradvis progresjon dei 4 åra i utdanninga, skal studenten tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse til å fylle heile lærarrolla. I utdanninga skal det vere 100 dagar rettleidd praksis, og den er fordelt med 30 dagar i kvart av dei tre fyrste åra og 10 dagar i fjerde studieår. For meir informasjon om praksis i aktuell utdanning og år, sjå emneplan for praksis på denne adressa: Praksis kvart studieår Relasjonell og yrkesetisk kompetanse og klasseromsleiing og fagdidaktisk kompetanse vert vurdert i alle praksisperiodar i båe utdanningane. Dette kan til dømes vere: Relasjonell og yrkesetisk kompetanse: o Studenten møter presist, tek ansvar og møter budd til undervising o Studenten syner yrkesetisk kompetanse o Studenten har engasjement, entusiasme, humør og trivsel o Studenten viser evne til samarbeid og tek mot rettleiing frå praksislærar og medstudentar o Studenten viser evne til å ha dialog med elevar og viser evne til å byggje gode relasjonar med elevane Klasseromsleiing og faglegdidaktisk kompetanse o Studenten kan starte opp undervisingsøkt o Studenten kan motivere for læringsøkt o Studenten kan følgje opp arbeid i læringsøkt o Studenten kan oppsummere læringsarbeidet og læringsutbyttet o Studenten kan avslutte læringsøkt Merk at desse punkta vil kunne variere litt frå studieår til studieår og mellom dei to utdanningane. Studentane skal ha praksis i det eller dei skulefaga dei har i utdanninga si, men må også rekne med å undervise i andre skulefag. Grunnskulelærarutdanninga fyrste til sjuande Fyrste studieår I fyrste studieår skal mellom anna følgjande emne ha fokus i praksis: Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø for elevane 5

6 Individuell og kollektiv formativ vurdering Bruk av elevsamtalar Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter Skulen sitt systematiske arbeid med kartlegging Andre studieår I andre studieår skal mellom anna følgjande emne ha fokus i praksis: Byrjaropplæring har eit særskilt fokus Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø for elevane Individuell og kollektiv formativ vurdering, og korleis dette vert tilpassa elevar med ulik føresetnad og kulturell bakgrunn Systematisk bruk av elevsamtalen som verkemiddel i tilpassa opplæring Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter hos elevar Skulen sitt systematiske arbeid med kartlegging, og bruken av dette i vidare arbeid med utvikling av eleven Skulen si oppfølging av minoritetsspråklege elevar Skulen sitt systematiske arbeid for elevar med særskilde utfordringar Tredje studieår Læraren sine rettar og plikter, lærararbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skule- og elevdemokrati, føresette og elevar sine rettar Samarbeid med føresette, PPT og andre aktørar Kvalitetssystem, mellom anna kartleggingsverktøy, som verktøy for læring og skuleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet Overgangar mellom stega Forskingsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skulen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Grunnskulelærarutdanninga femte til tiande Fyrste studieår I fyrste studieår skal mellom anna følgjande emne ha fokus i praksis: Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø for elevane Individuell og kollektiv formativ vurdering Bruk av elevsamtalar Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter Skulen sitt systematiske arbeid med kartlegging Andre studieår I andre studieår skal mellom anna følgjande emne ha fokus i praksis: Arbeid på ungdomssteget har eit særskilt fokus Praksislærar og skulen sitt systematiske arbeid for å utvikle eit godt læringsmiljø for elevane 6

7 Individuell og kollektiv formativ vurdering, og korleis dette vert tilpassa elevar med ulik føresetnad og kulturell bakgrunn Summativ vurdering Systematisk bruk av elevsamtalen som verkemiddel i tilpassa opplæring Praksislærar og skulen si forståing av arbeidet med utvikling av grunnleggjande ferdigheiter hos elevar Skulen sitt systematiske arbeid med kartlegging, og bruken av dette i vidare arbeid med utvikling av eleven Skulen si oppfølging av minoritetsspråklege elevar Skulen sitt systematiske arbeid for elevar med særskilde utfordringar Tredje studieår Læraren sine rettar og plikter, lærararbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skule- og elevdemokrati, føresette og elevar sine rettar Samarbeid med føresette, PPT og andre aktørar Kvalitetssystem, mellom anna kartleggingsverktøy, som verktøy for læring og skuleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overgangar mellom stega Forskingsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skulen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Enkeltdagar i praksis i tredje studieår For studentar vil det vere høve til å søke om å få gjennomføre praksis på norske skular i utlandet som Høgskulen i Volda har avtale med. Dette vert det informert om i vårsemesteret andre studieår. I tredje studieår legg vi opp til at det i vårpraksisen vert skuleovertaking. Nærmare retningslinjer for dette vert gjort tilgjengeleg for dei det gjeld. Det er også lagt opp til at her er to lause dagar (punktpraksis), som studenten og praksislærar avgjer når skal gjennomførast. Desse lause dagane skal normalt vere gjennomført før andre praksisperiode. Innhaldet kan til dømes vere i samband med foreldremøte på ettermiddagstid utanom den ordinære praksiperioden, skule-heim-samarbeid, kurs for kollegiet på praksisskulen eller innsamling av informasjon i samband med bacheloroppgåva. Kvar av desse dagane skal bestå av minimum 7,5 arbeidstimar (medrekna førebuing, etterarbeid og rettleiing). Merk at dette kan delast i halve dagar. Studentane har ansvar for å sjå til at desse dagane vert plasserte i tråd med føringane frå studieleiar/praksiskonsulent, sjå Praksis fjerde studieår I fjerde studieår skal studentane ha ti dagar praksis. Det er sett av to periodar til å gjennomføre denne praksisen, ein bolk på to veker i kvart semester. Studentar som skal ha eit internasjonalt semester om våren må gjennomføre praksis om hausten. For dei andre studentane vil det normalt vere praksis i vårsemesteret. Ved innpassing av fag i fjerde studieår, må studentar som skal ha praksis betale kroner 2000 i eigenandel. Omfang av praksis og rettleiing Etter den sentrale praksislæraravtalen skal praksis ha eit slikt omfang: Når studentene har praksisperiode, forutsettes det at øvingsundervisningen har et omfang på til vanlig 20 timer pr. uke i gjennomsnitt. Studentene skal til vanlig ha timer veiledning pr. uke i tilknytning til øvingsundervisningen. 7

8 I rettleiingstimane er praksisgruppa til vanleg samla, og praksislæraren leier desse møta. Studentane bør oppmuntrast til å arbeide med og utvikle sin eigen praksisteori. Dette kan gjerast ved analyse av og refleksjon over sin eigen praksis og praksisen til andre. Oppgåva til rettleiaren vert å oppmuntre til utvikling og sjølvstendig arbeid. Ansvar og oppgåver i praksis Studentane har obligatorisk frammøte til all praksis har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid i praksisopplæringa skal levere planleggingsskjema for alle undervisingstimar studenten skal ha, til praksislærar i god tid før undervisinga kan ikkje vere løna vikar i klassen der praksis vert gjennomført. går inn under Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa og har m.a. teieplikt. Studenten skriv under ei fråsegn om teieplikt i 1.praksisperiode. Studieleiar har fagleg ansvar for praksisopplæringa skal kalle inn til praksisførebuande møte skal kalle inn til rektormøte Studieleiar i samarbeid med praksiskonsulenten har ansvar for å informere om praksisopplæringa har ansvar for å gjere avtalar med praksisskulane har ansvar for å leggje ut informasjon i Fronter og på Praksiskonsulenten organiserer studentane i basisgrupper med basisgruppeleiar organiserer praksisplassar sender ut og tek imot praksismappene har ansvar for å gi permisjon til studentar Faglærarar/basisgruppeleiar o Faglærarane har ansvar for å leggje planar for fag og praksis ut i Fronter i god tid før praksisførebuande møte o Basisgruppeleiarar har ansvar for kontakt med praksisskular i praksisperioden og praksisoppfølging på praksisskulen ved å: o vere til stades i undervisinga og observere studentane o ta del i rettleiing o ha samtale med studentane o ha samtale med praksislærarane om mellom anna vurderinga av studentane o hente inn aktuelle faglærarar i praksissituasjonen om mogleg og ynskjeleg o Faglærarar har ansvar for for- og etterarbeid knytt til praksis Rektor ved praksisskulane har hovudansvaret for praksisopplæringa i praksisskulen har saman med praksislærar ansvar for å informere studentane om dei punkt som er sett opp for kvart studieår er medansvarleg i vurderinga av studentane skal ha møte med studentane. Følgjande tema bør takast opp kvart år: Orientering om skulen: 8

9 o Skulen sitt plansystem o Skulereglar, tilsynsordning, konsekvensar o Tekniske hjelpemiddel på denne skulen (PedIT, interaktive tavler, videokanoner, nettverk, kopimaskiner med meir) o Orientering om skulekulturen, mellom anna: Skrivne og uskrivne forventningar Pliktar og rettar o Skulen som organisasjon, mellom anna: Lærarane si arbeidstid Skulen sitt mandat Råd og utval o Praktiske ordningar Rektor orienterer seg i emneplan for praksis for det aktuelle årssteget og i kva emne som skal takast opp i kvart studieår (sjå tidlegare i dette dokumentet), og tek opp relevante punkt derifrå. Rektor skal kvalitetssikre og signere sluttvurdering av studentar. Rektor skal etter praksisperiodane om hausten kalle inn praksislærarane på skulen til eit evalueringsmøte. I dette møtet bør vurdering av studentar vere tema, og i tillegg andre forhold knytt til skulen som opplæringsarena for studentane. Praksislærarane er lærarutdannarar saman med fagtilsette på Høgskulen i Volda har ansvar for praksisopplæringa i praksisskulen i samsvar med emneplan for praksis gir studentane rettleiing kvar dag, midtvegsvurdering og sluttvurdering, jamfør emneplan for praksis skal i starten av praksisperioden gjennomføre ei forventingssamtale med studentane byggjer rettleiinga på den didaktiske relasjonsmodellen med før - og etterrettleiing har ansvar for å vere med på møte og kurs som ein del av arbeidet som praksislærar har ansvar for kontakt med basisgruppeleiarane for praksisoppfølging har ansvar for å fylle ut praksisevalueringa av kvar student, og utfyllinga skal gjerast digitalt. Skjema finn ein på tar kontakt med basisgruppeleiar/ studieleiar/ praksiskonsulent ved tvilstilfelle Om fråvær i praksisperiodane for praksislærarar Korte fråvær: Praksispartiet kan ta ansvar for klassen, men praksisskulen v/rektor og praksislærar må syte for at ein annan lærar/adm. person er tilgjengeleg og er hovudansvarleg for klassen. Den tilsette praksislæraren tek ansvar for planlegging og skal gje studentane rettleiing. Praksiskonsulenten skal ha melding om dette. Lange fråvær: Praksisskulen v/rektor vurderer å setje inn vikar for fråverande praksislærar. Praksiskonsulenten må gjerast kjent med kven som skal vere vikar for å sikre nødvendig informasjon og at vikaren kan gje studentane rettleiing. Praksisoppfølging/møteverksemd I praksisoppfølginga vert det lagt slike føringar: Basisgruppeleiar og praksislærar deltek på planlagde møte på HVO i samband med praksis. 9

10 Basisgruppeleiar og praksislærar avtaler praksisoppfølging, til vanleg ein gong pr. semester. Praksislærar og basisgruppeleiar avtaler på praksismøtet før praksisperioden følgjande om praksisoppfølginga: o tidsramme (til vanleg 1 dag per semester per basisgruppe) o innhald o deltaking i før- og etterrettleiing o observasjon i undervising som studentane gjennomfører o samtale med studentar og praksislærar o samtale mellom praksislærar og basisgruppeleiar rundt vurdering av studenten, og tilhøve kring felles ansvar for skikkavurdering Evaluering av praksis. o etter avslutta praksis i vårsemesteret vil studentane få høve til å evaluere praksis. Praksiskonsulent/studieleiar organiserer dette. Praksiskonsulent og studieleiar utarbeider oppsummering. Om rettleiing og rolla til praksislærar Rettleiing er et «arbeidsfellesskap» hvor målet er å gi kvalifisert hjelp til eleven, slik at han eller hun kan gjøre kloke valg og handlinger. (jf. Høigaard, Jørgensen og Mathisen, 2001) Under rettleiinga er det viktig å halde fokus på den som får rettleiing. Det er alltid føremålstenleg å ha fokus på det konstruktive og på det å finne gode løysingar, slik at studenten kan kome vidare i utviklingsprosessen og bli tryggare i lærarrolla. Praksisrettleiing er ei yrkesfagleg rettleiing til ein student eller ei studentgruppe og den tek opp: o forhold mellom teori og praksis o studenten si eiga lærarverksemd o utvikling av studenten sin praksisteori Rettleiinga går føre seg i samtaleform og er prega av medviten refleksjon over eigne og andre sine handlingar i praksisfeltet. I det følgjande vil ein finne tips til korleis ein som praksislærar kan ta i mot og leggje til rette for studentgrupper som skal ha praksis, og kva rettleiing kan vere. Det fyrste møtet mellom studentar, praksislærar og praksisskulen Praksislærarmøta i forkant av praksis Ein del av praksislærarmøte i forkant av praksisperiodane vil normalt vere sett av til møte mellom studentar, praksislærar og basisgruppeleiar. Til desse møta kan det vere nyttig å ha med følgjande: Eigen plan (vekeplan, periodeplan, halvårsplan osv.) 10

11 Fagplanar og kva emne som er aktuelt i kva fag Elev-/klasselister Timeplan med oppsett rettleiingstid Eventuelt anna du meiner studentane bør få kjennskap til (t.d. nyttige telefonnummer, e-postadresser) Fyrste møte på praksisskulen o Praksisskulen ved rektor/praksislærar kallar inn til det fyrste møtet på praksisskulen, normalt før fyrste praksisperiode tar til, men etter praksislærarmøtet før denne perioden. Ved praksisskulane har rektor ansvaret for organisering av desse møta. Den einskilde praksislærar tek ansvar for den delen som gjeld eige praksisparti. Følgjande punkt kan vere sentrale: Generell informasjon om praksisskulen (t.d. reglement for skule og/eller klasse, vaktordningar, bruk av kopimaskin og PC, bibliotek, rom for undervising, rom til studentane sitt føre- og etterarbeid, rom til rettleiingstimane osv.) Avklare forventingar til kvarandre (rektor, praksislærar og studentar) Vis studentane rundt på praksisskulen og la dei få helse på administrasjonen og kollegaer ved skulen Andre punkt som rektor eller praksislærar vil ta opp Fortsetje planleggina av praksis Forventingssamtale Ein forventingssamtale er ein samtale der praksislærar og student avklarar gjensidige forventingar og krav til kvarandre for den komande praksisperioden. Ein slik samtale kan vere med på å leggje eit godt grunnlag for gjennomføring av praksisperioden. I samtalen kan ein t.d. ta opp følgjande punkt: Praksislærar sine forventingar til studentane og praksisperioden. Studentane sine forventingar til praksislærar og praksisperioden. Korleis skape ein trygg og open atmosfære mellom student og praksislærar? Kor stor fridom skal studenten få med tanke på prøving og feiling? Studenten sine utviklingsmål for praksisperioden (her kan ein ta utgangspunkt i forbetringspotensial, slik det kjem til uttrykk i eventuelle tidlegare praksisvurderingar) Avtale om tidsfristar for når ein praksislærar forventar å få studenten sitt planleggingsskjema = rettleiingsgrunnlaget Retningslinjer for fråvær (Når skal sjukdom meldast og kven skal ha melding om dette?) Fordeling av undervisingstid og avtalar om rettleiing Vi viser vidare til boka Praksislæraren av Vivi Nilssen (2010). Rettleiingsgrunnlag Studenten skal alltid og i god tid levere planleggingsskjemaet for undervisinga til praksislærar. Her skal studenten grunngje vala sine, både fagleg og pedagogisk (sjå vedlagde planleggingsskjema (også på som word-dokument)). Ved praksisoppfølging frå høgskulen skal rettleiingsgrunnlaget også sendast til basisgruppeleiar dagen før praksisoppfølginga. Førrettleiing I førrettleiinga bør ein Diskutere opplegget/ideane med omsyn til mål, fagleg innhald, elev- og lærarføresetnader, arbeidsmåtar og organiseringsformer, vurderingsformer og rammer Avklare kven som skal gjere kva 11

12 Gi studenten høve til å bestille rettleiing på spesielle sider ved lærarutøvinga, t.d. i bruk av stemme og kroppsspråk, klasseleiing, relasjonsleiing, bruk av læremiddel og måloppnåing. Engasjere alle studentane til å observere ulike sider ved undervisinga, elevane med meir. I klasserommet Praksislærar skal ha med studentane sine skriftlege planar for undervisingsøkta Praksislærar observerer og noterer undervegs. Hugs at notatane kan gjere rettleiinga meir konkret og konstruktiv. Notatane til praksislærar kan også gi grunnlag for vurdering av studenten sitt arbeid og nyttast til å dokumentere generell progresjon i praksisperioden Medstudentar observerer og noterer undervegs. Observasjon og rettleiing av medstudentar er ein viktig del av praksisopplæringa. Etterrettleiing Etterrettleiing tek utgangspunkt i undervisingsøkta og skjer på grunnlag av observasjonar og refleksjonar frå økta. I etterrettleiinga kan ein: Ta utgangspunkt i dei planane som vart lagt for undervisingsøkta La studenten sjølv få lov til å snakke om sine opplevingar og erfaringar, evaluere eiga rolle og gjennomføring av det som var planlagt La medstudentar få ta del i etterrettleiinga ved at dei får kome med sine observasjonar og refleksjonar. Gi tilbakemelding og kome med refleksjonar/tankar omkring studenten sin veg vidare i praksisperioden Råd om rettleiing Det er viktig at både student og praksislærar er tolmodige. Det må vere rom for endringar og praksisperioden treng ikkje vere «totalplanlagt» frå fyrste dag La studentane starte med små oppgåver som ein er trygg på at dei meistrar, og la dei få vekse med oppgåvene Fokuser på å skape eit trygt rettleiingsmiljø Ver godt førebudd og ha struktur og orden på rettleiinga Gi tydelege og konkrete tilbakemeldingar og hugs: Konstruktiv kritikk Gi rettleiing på ein slik måte at studentane vert meir medvitne, kritiske og reflekterte Gi studentane tid til sjølvrefleksjon Still tydelege krav til studenten Rettleiar må prøve å forstå studenten sin situasjon best mogeleg og ha «takhøgd» med tanke på studenten sine behov, synspunkt og idear Pass på at rettleiinga ikkje vert statisk Hugs humor og finn alltid noko positivt som fortener ros Den gode praksislæraren Her følgjer eit utval av synspunkt som tidlegare lærarstudentar meiner kjenneteiknar ein god praksislærar (sitat frå praksisevalueringa studieåret 2011/2012): Ein god praksislærar likar å vere praksislærar. har store forventingar både til seg sjølv og studentane. 12

13 gir både positive og negative tilbakemeldingar, er konstruktiv. Grunngjev tilbakemeldingane. («Dette var ein god time», er ikkje nok) «Kritisk venn» Gir oss noko å strekke oss etter. Løftar studentane. Gir oss tryggleik. Rom til å feile. Reflekterer saman med oss. Tid til diskusjonar. Hyggeleg. Humørspreiar. Strukturert. Tilgjengeleg. Gir god informasjon om elevane. Er dyktig lærar. Godt forbilde. Tek vare på studentane. Har lyst til å hjelpe oss. Interessert i å vise oss studentene hvilket godt yrke læreryrket er. Den gode GLU-student i praksis Her følgjer eit utval av synspunkt som tidlegare lærarstudentar meiner kjenneteiknar ein god GLU-student i praksis: Aktiv, blid, nysgjerrig, lærelysten, engasjert. God oppførsel, reine klede, luktar ikkje, bannar ikkje, førebur seg til timane. Arbeidssom. Møter presis. Gir av seg sjølv. Tek nye utfordringar. Kreativ og nytenkande. Kan ta imot rettleiing på ein god måte. Strukturert. Leverer planleggingsskjema i god tid. Tek ansvar. Fagdidaktisk kompetente. Skaper gode relasjonar til borna. Kan samarbeide med andre. Skriv logg kvar dag, der ein reflekterer over kva som har skjedd i praksis. Didaktisk relasjonsmodell og planleggingsskjema Rettleiinga ved grunnskulelærarutdanningane ved Høgskulen i Volda bygger på didaktisk relasjonstenking. 13

14 (Gunnestad ) ELEV (ELEVFØRESETNADER/LÆREFØRESETNADER) Orientering om klassen: kva føresetnader har elevane for å lære? Ta med berre det som er pedagogisk relevant i denne samanhengen. RAMMER Kva rammer har vi å arbeide innanfor? Kva kan hindre eller fremme undervisinga? Ta med berre det som er relevant i denne samanhengen. MÅL Set opp læringsmål på ulike nivå: Overordna mål i LK06 (formulert i generell del og i prinsipp for opplæringa) Føremål i faget (faga) Kompetansemål i faget (faga) Konkrete læringsmål (arbeidsmål): kunnskapsmål, handlingsmål og haldningsmål INNHALD Kva innhald, kva kunnskap legg du vekt på? ARBEIDSMÅTAR/ LÆREPROSESSEN Arbeidsmåtar, elevgruppering, læraren si rolle. Kva læringsmiljø ønskjer du å utvikle. Grunngjeving!! VURDERING Korleis planlegg du å vurdere elevane sitt arbeid? Kva vil du vurdere? 1 Under arbeidsmåte skal der stå: «Hva skal voksne og barn gjøre?» 14

15 Korleis vil du vurdere? Kvifor vil du vurdere? KVA ØNSKJER DU RETTLEIING I? Kva ønskjer du særleg rettleiing i før gjennomføring av undervisingseininga? Kva ønskjer du særleg at praksislærar og medstudentar skal gi tilbakemelding på etter gjennomføringa? Ver så konkret som mogleg. 15

16 Planleggingsskjema til bruk i praksis Student: Dato: Elevgruppe: Tid: Fag: Læreplanmål: Generelle mål, kompetansemål-lk06. Grunnleggande ferdigheiter. Elevføresetnader: Læreføresetnader, motivasjon, kunnskapar, haldningar, ferdigheiter osv. Rammefaktorar: Lærarar, læremiddel, rom, organisering av dagen osv Mål for økta: Kva skal elevane ha lært etter dagen/økta-fagleg/sosialt? Grunngjeving. Innhald: Kva skal elevane lære noko om/-tileigne seg. Konkretisering av lærestoff. Arbeidsmåtar: a) Kva skal elevane gjere for å lære. Læringsaktivitetar. b)grunngjeving. Vurdering: Korleis vil du som lærar finne ut av kva elevane har lært har planen fungert? Eg ønskjer rettleiing på: 16

17 Frammøte og permisjonar for studentar i praksis Dei nasjonale retningslinjene presiserer at ein grunnskulelærarstudent/førskulelærarstudent skal gjennom utdanninga ha 100 dagar rettleidd og vurdert praksis. Dette fører til at 20 % regelen vert vanskeleg å handtere medan studentane er i praksis. Dette av di om ein hadde praktisert denne regelen, så ville ein student kunne gått gjennom utdanninga med berre 80 dagar rettleidd og vurdert praksis. Dermed praktiserer vi følgjande reglar for fråvær/permisjon frå praksis: 1. Praksis/praktisk lærararbeid er ein obligatorisk del i alle åra i førskule-/grunnskulelærarutdanninga. 2. Det er obligatorisk frammøte til all praksis, til praksisførebuing og etterarbeid. Dette gjeld også møta med praksislærar i tilknyting til praksisperiodane/samtaletimane og til teoriundervisning/planlegging/etterarbeid knytt til praksisoppgåva. 3. Permisjon: Praksislæraren kan gi permisjon for inntil 3 timar. Permisjon for meir enn 3 timar skal rettast til praksiskontoret. Praksislæraren får melding om permisjonen. Merk at det ikkje vert gitt permisjonar til ferie, konsertar, fotballfinalar og liknande. 4. Dersom studenten vert sjuk eller av anna særleg gode grunnar ikkje kan møte til praksis, må ho/han snarast melde frå til praksislæraren/rektor ved praksiskulen og til praksiskonsulenten ved Høgskulen i Volda. Ved sjukefråvær over 3 dagar leverer studenten sjukmelding frå lege til praksiskontoret. 5. NB! Alle permisjonar, også sjukdom og liknande, tel med i fråværs-«kvoten» som er på 10 % i praksis i kvart studieår. Om ein student har meir enn 10 % fråvær/permisjon frå praksis må studenten ta att dagar slik at studenten kjem over 90 % frammøte i praksis. Dette skjer etter avtale med praksislærar og praksiskonsulent. 6. Praksislæraren fører fråvær på praksisrapporten. Studenten vert orientert om registreringa. Praksisrapporten vert sendt til praksiskontoret innan 5 dagar etter praksisperioden. Rutinar i samband med karakteren "Ikkje stått" i rettleidd praksis: Følgjande retningslinjer skal praktiserast: Dersom ein student får karakteren «Ikkje stått» i praksis eitt av studieåra, må studenten gjennomføre ein ny praksisperiode på to veker i løpet av studieåret. Dette vert gjennomført etter avtale med praksisansvarleg. I desse to vekene får studenten særskild rettleiing av ein annan praksislærar på det området/dei områda studenten har vist manglar. Får studenten «Ikkje stått» også i denne ekstra praksisperioden, må han/ho avbryte studiet. Får ein student «Ikkje stått» i praksis i tredje og fjerde studieår, må studenten gjennomføre ein ny rettleidd praksisbolk på 2 veker i studieåret etter avtale med praksisansvarleg. Dersom studenten får "Ikkje stått" også denne praksisperioden, vert det halde særskilt vurderingsmøte. Dersom utfallet av det særskilte vurderingsmøtet blir at praksisen vert vurdert som «Ikkje stått», får studenten «Ikkje stått» i praksisopplæringa. Skikkavurdering Vurdering av om ein student er skikka for læraryrket Vurdering av om ein student er skikka for læraryrket, skal gå føre seg gjennom heile studiet. Ein skil mellom løpande og særskild skikkavurdering. Den løpande skikkavurderinga skal gå 17

18 gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering byrjar ved at tvilsmelding vert levert. Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil melde frå om tvilen til studieleiar. Det skal nyttast eit eige skjema til dette. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i Lov om universitet og høgskular, 42 b, i forskrift om skikkavurdering vedteken av KUF 16. august 1999 og i rammeplanar for lærarutdanningane fastsett 3. april Meir om forskrift om skikkavurdering i lærarutdanninga finn ein på: Vi tek likevel med 2 2. Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og vaksne e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning Reiseutgifter i samband med praksis Daglege reiseutgifter i praksisperiodane Prinsippet for tilskot til reiseutgifter i praksisperioden er at studentane skal få tilskot til meirutgiftene ved reiser i praksisperiodane i høve til dei vanlege undervisningsperiodane. Studentane får dekt meirutgiftene til buss, privatbil og ferje frå Høgskulen i Volda til praksisskule. Ved buss og ferje skal moglege rabattordningar nyttast, og billettane leggast ved reiserekninga. Ulike korttypar kan nyttast: Miljøkort, verdikort eller studentrabatt ved vanleg billettering. Kva som vil vere mest lønsamt er avhengig av lengda på praksisperioden og reisestrekninga. Meir informasjon finn ein her: Ved kostbare praksisreiser kan ein kontakte praksiskontoret og få forskottert utgiftene. Ved bruk av privatbil skal studentane så langt råd er køyre samla i ein bil. Taksten for reise til og frå arbeidstaden er kr 1,95 pr.km for sjåfør og kr 0,20 pr.km for kvar passasjer per 1. august Dersom studentane reiser saman, kan dette verte det billigaste alternativet. Passasjerar må rekne med å betale ein eigendel til bilføraren etter nærmare avtale. 18

19 For studentar som har praksis på Bratteberg skule, Øyra skule, Folkestad skule, Volda ungdomsskule, Hovden skule, Vikemarka skule, Velle skule, Ørsta ungdomsskule og andre sentrumsskular i Volda og Ørsta vert det ikkje betalt ut reisetilskot. Utfylling og levering av skjema Det er to ulike skjema: Reiserekning ved bruk av eigen bil Reiserekning ved bruk av offentleg transport Skjema finn ein på Studentane fyller ut skjemaet og leverer til praksiskonsulenten, så snart som råd etter praksis er avslutta. Eigendel Eigendel på daglege reiseutgifter er kr 50,- per dag. Bileigar vert ikkje trekt eigenandel. Møtetider og praksisperiodar Sjå 19