PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA"

Transkript

1 Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Deltid 1 7. trinn Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Revidert

2 Innhaldsliste Versjon Innleiing Praksisplan for lærarutdanning, årstrinn, deltid... 5 Sentrale element i praksisperiodane... 6 Mål og læringsutbyte... 6 Organisering, omfang og innhald i praksisopplæringa... 7 Undervisning og rettleiing per veke... 7 Fråver, teieplikt og politiattest... 7 Tabell 1: Modell for praksis studieår, deltid... 8 Gjennomgåande for praksis alle åra... 8 Praksis første året... 8 Praksis andre året... 9 Praksis tredje og fjerde året... 9 Samarbeid om praksis Bruk av Fronter Praksisførebuande møte Samarbeid i praksisperioden Rettleiing Vurdering i praksis Undervegsvurdering/Midtvegssamtale Tvilsmelding Skikkavurdering Mål, organisering og innhald i praksis Mål for praksisopplæringa Organisering av praksis Tabell 2: Studiemodell for lærarutdanninga deltid Innhaldet i praksis Samhandling om studentane i praksis Ansvar for praksis Instituttleiaren er: Instituttleiaren i samarbeid med praksiskoordinator: Rektor: Praksislærarane: Faglærarane: Studentane: Rektor sitt ansvar og oppgåver Rektor sine oppgåver: Praksislærarteam eller ein praksislærar

3 Praksislærar sine oppgåver Praksislærarrolla Det første møtet A: Bli kjent med studentane B: Presentere hefte om praksisskolen (utarbeidd av rektor) C: Klargjer forventingane dine D: Lekser til studentane Retningslinjer for studenten i praksis Kor mykje skal studentane undervise? Praksisførebuande møte Samarbeid i praksisperioden... Feil! Bokmerke er ikke definert. Praksisevaluering Om rettleiing og rettleiarrolla Tidsramme for rettleiing Omgrepet rettleiing Ulike rettleiingssekvensar Etablering av ein rettleiingsrelasjon Førrettleiing Gjennomføring av undervisninga / observasjon Etterrettleiing Midtvegssamtale Verktøy i rettleiinga Praksismappe Logg Verktøy Praksismappe Korleis involvere alle studentane? CASE-baserte refleksjonsøkter Døme på nokre skulerelaterte Case Nokre forslag til emne til diskusjon i samtaletimane: Vurdering Kriterium for vurdering m/ utfyllande kommentarar Kompetansemåla i rammeplanen for grunnskulelærarutdanninga: Praksislærar tar kontakt med instituttleiar straks: Ved for høgt fråver Ved tvil om studenten vil få karakteren greidd Skikkavurdering Ikkje greidd i praksis, men skikka for yrket likevel? Avtaleverket med utfyllande kommentarar Rektor sitt ansvar refusjon / lønsutbetaling

4 Faste øvingsskular - refusjon Mellombelse øvingsskular - løn Litteraturliste Etterrettleiing

5 1 Innleiing Dette informasjonsheftet inneheld praksisplan for lærarutdanninga retta mot årstrinn, deltid i grunnskulen. Heftet utdjupar denne planen vidare med råd og vink for dei tre partane som vedkjem praksisopplæringa: studentar, praksislærarapparatet og faglærarane ved HiSF. Ei programplannemnd for den nye lærarutdanninga leia av Astrid Øydvin laga nye planar for lærarutdanninga våren 2010, og praksisplanen er ein viktig del av dette arbeidet. Planen legg eit solid grunnlag for det som skal skje i praksis, i samhandlinga mellom alle som skal inn i dette feltet. Planen og diverse skjema finn du på Høgskulen si nettside under lenka «for praksisfeltet». Planen byggjer på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen av 1. mars 2010 og Nasjonale retningsliner for grunnskolelærerutdanningen trinn av 20. januar Praksisplanen er og ein integrert del av vår eigen Studieplan for trinnet. Gjennom teori- og praksisopplæring skal studentane bli kjent med utfordringar og krav som vert stilt til lærar. Forskriftene understrekar at studentane skal utvikle fagleg-, didaktisk- og sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Læringsarbeidet i profesjonsutdanninga skjer på tre arenaer: 1. Praksisfeltet som læringsarena 2. Fagstudiet som læringsarena 3. Samhandling, utforsking og refleksjon som læringsarena Praksisopplæringa skal vere rettleidd. Utbyttet av praksis er avhengig av kyndig rettleiing som igjen byggjer på praksisskulen og praksislærarens evne til å gi rom for studenten si erfaring, undring og refleksjon. Dei nasjonale retningslinene for lærarutdanningane peikar spesielt på at faget pedagogikk og elevkunnskap har eit overordna ansvar for heilskap og yrkesretting i utdanninga, med ei særleg fagleg kopling til praksisopplæringa. Det er vidare presisert at alle faga i utdanninga har eit samla ansvar for praksis. Samstundes må utdanninga sjå alle studiefaga i samanheng med fagområda i skulen. Lærarstudentane skal i studiet tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som kan leggje grunnlag for personleg vekst og danning, og fungere som reiskap i yrkesutøvinga. 2 Praksisplan for lærarutdanning, årstrinn, deltid Praksisopplæringa skal ha ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga med eit nært samarbeid mellom praksislærarar, studentar og faglærarar. Praksisopplæringa skal sikra ei yrkesretta grunnutdanning og danna ei heilskapleg yrkesopplæring. Praksisopplæringa skal vera ein arena for systematisk læring. Praksisskule og praksislærar i samarbeid med lærarutdanningsinstitusjonen har ansvar for tilrettelegging for læring og øvingssituasjonar for studentane. Faget pedagogikk og elevkunnskap har det overordna ansvaret for koordineringa i utdanninga, og det skal vere ei nær kopling mellom innhald og arbeidsmåtar i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringa. Pedagogikk- og elevkunnskap har eit særleg ansvar for å leggja til rette for integrasjon av teori og praksis i grunnskulelærarutdanninga. Profesjonsperspektivet er tydeleg i alle delar av utdanninga. Praksis skal byggje på forsking, erfaring frå skuleverket og Læreplanverket Kunnskapsløftet 06. 5

6 Praksisopplæringa skal ha ein tydeleg fagleg progresjon. Studentane skal gjennom dei ulike praksisperiodane utvikla fagleg og didaktisk kompetanse. Hovudfokus på dei ulike tema i utdanninga skal gradvis gje studentane innføring i ulike sider ved læraryrket. Praksisperiodane skal samla sett dekkja ei breidde og variasjon i arbeidsoppgåvene i dagleg arbeid i skulen. Vurderingsprosessen i praksis skal omfatta vurdering og tilbakemelding undervegs og sluttvurdering. Det skal liggja føre tydelege vurderingskriterium. For å kunne nå måla om ei heilskapleg utdanning må praksisskulane, praksislærarane og faglærarane i lærarutdanninga vera involverte i praksisopplæringa og samarbeida om studenten sitt læringsutbyte. Samarbeidet må formaliserast som eit trepartsamarbeid der fagmiljø på lærarutdanningsinstitusjonen, praksisskulane og studentane er aktive partar. Samarbeidet må sikra ei utveksling av kunnskap og kompetanse gjennom at praksisfeltet trekkast inn i ulike læringsaktivitetar og praksisførebuinga i lærarutdanningsfaga. Sentrale element i praksisperiodane Variasjon: Øving på årstrinna på med planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisninga, klasseleiing, kollegasamarbeid, foreldresamarbeid, elevsamtalar. Praksis på dei første årstega skal også gje kunnskap om skulen sitt samarbeid med barnehage. Rettleiing: Tett oppfølging og samarbeid mellom studenten, faglærar og praksislærar. Vurdering: Rettleiing og vurdering av studentane er eit felles ansvar for faglærarane, både lærarar i undervisningsfag, pedagogikk og elevkunnskap, praksislærarane og rektor. Vurderinga skal skje i samsvar med mål for den gitte praksisperioden og studentane sine individuelle læringsmål knytt til desse. Mål og læringsutbyte Kjenna, reflektera rundt og bruka elevane sine føresetnadar som grunnlag for å leggja til rette for tilpassa opplæring Planleggja, gjennomføra og vurdera undervising Kunna analysera og vurdera praksiserfaring i lys av teori Sjå samanheng mellom eiga personleg utvikling og fagleg kompetanse Utvikla ferdigheit i samhandling med kollegaer, elevar og foreldre Kunna ta i bruk varierte arbeidsformer Kunna leggja til rette for foreldremedverknad gjennom foreldremøte/-samtale Kunna bruka ulike kartleggingsverktøy Delta i eit lærande kollegafellesskap, der deltaking på teammøte og andre samarbeidsmøte inngår Leia ulike læringsaktivitetar i kollegagruppa Kunna arbeida med mangfald i den fleirkulturelle skulen Dei Nasjonale retningslinene formulerer formalisert læringsutbytte for praksis på dei ulike nivåa for faga. Desse skal følgjast. 6

7 Organisering, omfang og innhald i praksisopplæringa Praksisplan skal brukast av studentane, praksislærar og faglærar for å få ein progresjon og ei retning på læringsarbeidet. Generelle læringsmål skal konkretiserast for å oppnå fagleg progresjon og utvikla læringsstrategiar. Praksisopplæringa skal ha eit omfang på minimum 100 dagar, og 60 av desse skal avviklast på dei to første åra. Førebuing og etterarbeid kjem i tillegg til dei 100 dagane. Praksis er obligatorisk. Praksis skal gjennomførast på skular som Høgskulen i Sogn og Fjordane har samarbeidsavtalar med. Den nasjonale malen for samarbeidsavtalar dannar det formelle grunnlaget for samarbeidet om praksisopplæringa. Rektor på praksisskulen har det overordna ansvaret for praksisopplæringa ved skulen og har såleis ansvaret for å leggja gode rammer for praksisopplæringa. Rektor tek del i dei etablerte fora der tema er å leggja rammene godt til rettes for eit optimalt samarbeid. Det er høgskulen som tildeler praksisplass. Studentane må førebu seg på kostnader i samband med praksis. Refusjon vert gitt i samsvar med HiSF sitt gjeldande reglement: "Felles reglement for bu- og reiseutgifter". Ein student kan trekkja seg frå praksis seinast 2 veker før praksis tek til. Den som trekkjer seg frå praksis etter fastsett frist utan gyldig grunn, har brukt opp eitt forsøk på å greia den aktuelle praksisperioden. Undervisning og rettleiing per veke Kvar praksisgruppe omfattar inntil 4 studentar. Gjennom ei veke skal studentgruppa vera med i og ha ansvar for 20 timar undervisning kvar veke og motta 10 timar rettleiing individuelt eller gruppevis. (Ved ein student: 6 t rettleiing) Praksislærar og rektor har ansvar for at kravet om variasjon og måloppnåing i praksis vert ivareteken. Det er frammøteplikt Fråver, teieplikt og politiattest Praksislæraren kan gje permisjon for einskild-aktivitetar. Permisjon utover to dagar må avklarast med instituttleiar. Dersom ein student blir sjuk i ein praksisperiode, pliktar han eller ho straks å gje praksislæraren melding om fråveret. Etter ein dags fråver treng studenten til vanleg ikkje å ta att denne dagen. Etter to dagar fråver avgjer praksislæraren om det er naudsynt å ta att desse dagane. Dersom fråveret er lengre, må heile praksisperioden eller deler av han takast opp att. Sjukmelding skal liggja føre. Studenten har teieplikt når det gjeld elevar i grunnskulen, familietilhøvet deira og personaltilhøva. Studenten er informert om gjeldande reglar for teieplikt og skikkavurdering i undervisninga og skriv under på eige skjema ved studiestart. Studentar skal levera gyldig politiattest ved studiestart. 7

8 Tabell 1: Modell for praksis studieår, deltid - for meir opplysningar, sjå Studieplan under lenka «for studentar». Studieår Semester Steg Dagar Profil Ansvarsfag 1 Haust Hovudtema: Lærarrolla/identitet. PEL og fag 1 har 1 Vår Begynnaropplæring. Observasjon. arbeidskrav knytt til praksis 2 Haust Hovudtema: Eleven og elevmangfaldet. PEL og fag 2 har 2 Vår Eleven sitt møte med skule og fag. arbeidskrav knytt til praksis 3 Haust Hovudtema: Skulen som organisasjon, PEL og valfag har 3 Vår det profesjonelle fellesskapet og arbeidskrav knytt til samarbeid med føresette og andre aktørar utanfor skulen. praksis 4 Haust Fordjupingsfag har 4 Vår arbeidskrav knytt til praksis Gjennomgåande for praksis alle åra Studentane skal arbeida med individuelle læringsmål, og desse måla skal relaterast til læringsformuleringane i dei ulike emneplanane for faga. Studentane sitt arbeid med individuelle læringsmål skal visa ein fagleg progresjon, og faglege vurderingar skal relaterast til dei. Innhaldet i dei individuelle skal spegla læringsutbytte-formuleringar i dei nasjonale retningslinene. Studentoppgåver skal vera knytte til aktivitetane i skulen der dei er i praksis. Gjennom aktiv deltaking i undervisninga og observasjon av medstudentar, vil studenten tileigna seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som skal leggja grunnlag for personleg vekst og danning, og fungera som reiskap i yrkesutøvinga. Praksis første året Praksis skal gjennomførast på klassesteg. Studentane sine aktivitetar skal vera knytt til leiing av elevane sin læringsprosess. Dette omfattar mellom anna at studenten skal: Utvikle læraridentitet og etiske vurderingar knytt til arbeid med elevar på desse stega i grunnskulen. Utvikle lærarkompetanse i møte med enkeltelevar, grupper og klasse på klassesteg. Utvikle ferdigheiter i leiing av læringsaktivitetar. Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervising. Kunne bruke læringsretta vurdering. Ha kjennskap til kartleggingsverktøy. Ta i bruk estetisk fagkunnskap og metode i møte med elevane og lærestoffet. Ha kunnskap om og ferdigheit i observasjon som metode. Kunne legge til rette for samarbeid med førskule. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærarkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. 8

9 Praksis andre året Praksis andre året skal gjennomførast på klassesteg. Fokus skal vere elevmangfaldet og eleven sitt møte med skule og fag. Gjennom arbeid med individuelle læringsmål skal studentane arbeide vidare med utviklinga av eigen læraridentitet, og få ein progresjon i forhold til arbeidet med måla første året. Fagleg tyngde i praksis andre året skal liggja på elevvariasjonar og tilpassa opplæring. Målet er å gjera lærarrolla tydeleg gjennom arbeid med: Eleven si faglege, sosiale, kulturelle og personlege læring og utvikling på trinn Inkluderande læringsfellesskap Variert og tilpassa opplæring, ulike arbeidsmåtar Lærararbeid og læringsleiing i det fleirkulturelle klasserommet og i møte med elever med særskilde behov Klasseromskunnskap/ kunnskap om ulike læringsarenaer Dette omfattar mellom anna at studenten har: kunnskap om eleven si utvikling og bakgrunn, og kan utvikla mål for opplæringa og vurdera eleven si måloppnåing på desse klassestega. kunnskap om elevvariasjonar og tilpassa opplæring, og kan møta mangfaldet og elevvariasjonen gjennom differensiert opplæring. kunnskap om kulturelt mangfald og fleirspråklegheit, og kan planleggja, gjennomføra og vurdera undervising i eit fleirkulturelt læringsfellesskap. kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosessar, og kan vera aktiv deltakar i eit lærande fellesskap. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærarkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. Praksis tredje og fjerde året I praksis tredje og fjerde året skal studenten arbeida vidare med hovudtema frå dei to førre åra. Nye hovudtema for tredje og fjerde studieåret er skulen som organisasjon og det profesjonelle fellesskapet, samarbeidet med føresette og andre instansar utanfor skulen. Praksis tredje året skal gjennomførast på klassesteg, og fjerde året klassesteget. Dette omfattar mellom anna at studenten har: kunnskap om kvalitetstenking og kvalitetssystem som verktøy for læring og skuleutvikling, og kan bruka dette aktivt i lokalt læreplanarbeid didaktisk fagkunnskap og kan reflektera over, planleggja, gjennomføra og vurdera undervising av elevgrupper av ulik storleik. kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid i skulen, og kan samhandle med kollegaer, skuleleiing, føresette og andre aktørar i skulen kunnskap om skulen som organisasjon og samfunnsinstitusjon, inkludert læraren sine rettar og plikter. Kunnskap og dugleik i entreprenørskap som del av læringsaktivitetane Kunnskap om og kan leggja til rette for overgangar mellom ulike klassesteg Studenten skal ha utvikla læraridentitet basert på profesjonelle yrkesetiske perspektiv, og i praksisperioden utvikla kommunikasjon og relasjonskompetanse. Studenten skal utarbeida eigne individuelle læringsmål med utgangspunkt i desse måla. Når studenten vurderer eigen lærarkompetanse og eigne læringsbehov skal det relaterast til eigne mål. 9

10 Samarbeid om praksis Versjon 3.1 Praksis skal ha ein integrerande funksjon i grunnskulelærarutdanninga med studenten i fokus med samhandling mellom praksisskule og høgskule. Dei sentrale oppgåvene er knytte opp mot heilskap, samanheng, organisering, samhandling, variasjon og progresjon. Samarbeidet skal skje i tre fasar både før, i og etter praksis der utviklingsaspektet står sentralt. Bruk av Fronter Fronter er kommunikasjonsplattform mellom studentane, faglærarane, instituttleiarane og praksiskoordinator. E-post blir nytta for informasjon til praksislærarane. Fronter skal nyttast til å leggja ut planar for praksis, meldingar og til å gjera oppgåver knytte til praksis både før, under og mellom praksisperiodane. Studentane deler den informasjonen som blir lagt i Fronter med praksislærarane. Praksisførebuande møte Før praksis møtest studentar, faglærarar og praksisskule der temaet blir førebuing framføre praksis. Hovudtema blir eit opplegg som involverer aktørane i det som særmerkjer den praksisen studentane skal inn i. Faglærarane gir ei innføring i viktige punkt som skal prøvast ut i perioden. Studentar og praksislærar skal drøfta forventingane som studentane har. Praksisførebuande møte er obligatorisk. Samarbeid i praksisperioden Det skal vera tett kontakt i sjølve praksisperioden der studentgruppene får rettleiing av faglærar frå høgskulen i samarbeid med praksislærar. Den faglege kontakten oppretta på praksisførebuande møte blir oppretthalden og ført vidare. Rettleiing Studentane skal følgje den daglege arbeidsrytmen på ein skule og ta del i dei aktivitetane som går føre seg til ei kvar tid. Studentane følgjer praksislæraren sitt arbeid gjennom skuledagen. Praksislærar vurderer kva studentane skal bruka tida på. Rettleiing vert gjeve individuelt og i grupper til saman 10 timar pr. veke. (6t ved ein student) I førrettleiing kan ein ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (rammefaktorar, elevføresetnader, mål, innhald, læreprosess, vurdering). I den daglege etterrettleiinga er det viktig at studentane vert utfordra i høve til didaktisk tenking og observasjon. Rettleiingstimane kjem i tillegg til 20 timar undervisning per veke som studentane deltek i og har ansvar for. Tid til m.a. planlegging, møte med rektor og andre kjem i tillegg til undervisning og rettleiing. Vurdering i praksis Det er eit obligatorisk arbeidskrav å vera med på å førebu, gjennomføra og gjera etterarbeid i høve til praksis. Med tilvising til dei nasjonale retningslinene skal studenten ved slutten av kvart studieår få ei vurdering etter skalaen Greidd eller Ikkje greidd. Sluttevalueringa av studenten etter avslutta periode er eit felles ansvar for praksisskulen og høgskulen. Ein praksisperiode er definert til all praksis i løpet av eitt studieår. Studentar som får vurderinga Ikkje greidd må ta andre og siste forsøk i praksis før neste praksisperiode. Vurderinga frå praksisskulen skal støtta opp om læring og utvikling hjå den enkelte student Elles gjeld Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HSF av Praksislæraren skal senda inn vurderinga seinast 14 dagar etter avslutta praksis. Studenten skal også skriva ei eigenvurdering av praksis knytt til dei ulike individuelle læringsmåla for praksis. 10

11 Desse punkta skal vega særleg tungt i vurderinga i praksis: Studenten si evne til å planleggja, gjennomføra og reflektera over undervisninga Evne til samarbeid og kommunikasjon Fagleg og didaktisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Undervegsvurdering/Midtvegssamtale Det skal vera tett kommunikasjon mellom student, praksislærar og faglærar gjennom heile praksisperioden. Om lag midt i praksisperioden skal det setjast av tid til ein midtvegssamtale mellom student og praksislærar. Utgangspunktet for samtalen er grad av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse) og fagleg progresjon. Midtvegssamtalen skal dokumenterast ved å sette dato for gjennomføring inn i sluttvurderinga. Praksislærar skal arkivere eit notat frå samtalen til endeleg vurdering er gjennomført. Tvilsmelding Dersom det er tvil om ein student skal få godkjent ein praksisperiode, skal praksislærar straks ta kontakt med praksiskoordinator. Viser til dokumentet Rutinar ved fare for ikkje greidd praksis og Varsel om fare for ikkje greidd praksis på «for praksisfeltet» Skikkavurdering Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil, melda frå om tvilen til institusjonsansvarleg med kopi til instituttleiar. Skikkavurdering skal føregå gjennom heile studiet. Omfang av praksis i studiet (i prosent) 12,5 % 11

12 3 Mål, organisering og innhald i praksis Mål for praksisopplæringa Målsetjingane for praksis er uttrykt i Forskrift om rammeplan 3, 4. ledd og Nasjonale retningsliner kap 3. 7 og kap. 7. Dei skal vera overordna for all praksisopplæring i studiet. Studentar skal i samarbeid med praksislærar planleggje, gjennomføre og evaluere undervisninga. I praksisopplæringa skal studenten møte dei krav og forventningar som vert stilte til læraren og yrket. Utdanninga skal vera praksisbasert og yrkesretta, og det er difor viktig å utvikla eit samspel mellom erfaringsbasert, verdibasert og teoribasert kunnskap. Å utvikle evne til å sjå samanhengar mellom praksis og pedagogisk teori er med på å gje ein heilskapleg kompetanse for pedagogisk arbeid og utvikling av lærarprofesjonalitet. Studentane skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide eigne faglege og didaktiske kunnskapar. Organisering av praksis I Forskrift om rammeplan er følgjande formuleringar styrande for praksis: I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år: minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Frå hausten 2010 er lærarutdanninga ei differensiert utdanning med to val: Ei line er retta mot årsstega 1. 7 i grunnskulen, den andre mot årssteg. Høgskulen i Sogn og Fjordane sin modell for trinnet på deltidsstudiet ser slik ut: Tabell 2: Studiemodell for lærarutdanninga deltid For meir informasjon om studieplan, sjå Studieplan under lenka «for studentar». År Fag Haust Vår 1.år Fag 1 15 sp 15 sp PEL 15 sp. 2.år Fag 2 15 sp. 15 sp. PEL 15 sp 3. år Valfag 15 sp. 15 sp. PEL 15 sp 4. år Påbygging av fag 15 sp 15 sp. PEL Bacheloroppgåve, utgjer 15 sp 5. år Mastermodular/Valfag 60 sp eller sp Eller undervisningsfag og skulerelevant fag Studentane skal ha rettleidd praksis i eit omfang av minimum 100 dagar. Innanfor denne ramma ligg skuleovertaking / trinnovertaking/ klasseovertaking i eit omfang av 10 dagar. Praksis i grunnskulelærarutdanninga årssteg 1. 7.deltid viser til Tabell1 side 8. 12

13 Innhaldet i praksis Studieplanen for grunnskulelærarutdanninga legg føringar for målsetjingar og innhaldet for kvar praksis. Planen viser i tillegg kva praksisoppgåver studentane skal ha i dei ulike praksis-periodane Lenkjer til studieplanar/programplanar både for heiltids- og deltidsutdanningane finn de m.a. her: under lenka «for praksisfeltet». Studieplanen er eit naudsynt dokument for praksislærar i førebuinga til praksis. 4 Samhandling om studentane i praksis Høgskulen skal legge til rette for at studentane kan oppleve god samanheng mellom teori og praksis. Dette vert gjort ved at høgskulen organiserer felles møteplassar for studentar, praksislærarar og faglærarar der dei i lag kan planlegge det faglege innhaldet i praksis. Dette skjer i hovudsak på eit praksisførebuande møte nokre veker før praksisperioden tek til. I tillegg har studentar og faglærarar eit eige praksisrom på Fronter der dei kan kommunisere og finne informasjon som er relevant for praksis. Praksislærar får nødvendig informasjon på e-post og på nettsida for praksisfeltet. Samhandling med høgskulen vil først og fremst skje via nettmøter, telefon- og e-postkontakt. Ansvar for praksis Instituttleiaren er: fagleg ansvarleg for praksisopplæringa teamleiar ansvarleg for å følgje opp enkeltstudentar i praksis Instituttleiaren i samarbeid med praksiskoordinator: har ansvar for å informere om praksisopplæringa har ansvar for å gjere avtalar om praksisskular skal kalle inn til praksisførebuande møte har ansvar for å sjå til at planar for praksis vert lagt ut på Fronter i god tid før praksisperioden tek til Rektor: har hovudansvar for praksisopplæringa i praksisskulen har ansvar for å informere studentane om dei punkta som er sette opp under mål for kvart år i studieplanen og dei generelle måla som ligg til praksis Praksislærarane: har hovudansvar for praksisopplæringa i praksisskulen, inkludert rettleiing skal vurdere studentane i praksisopplæringa og skrive praksisrapport har ansvar for å vere med på møte og kurs som er ein del av tilsetjingsforholdet deira, mellom anna praksisførebuande møte Faglærarane: har ansvar for å leggje planar for fag og praksis ut på Fronter i god tid før det praksisførebuande møtet har ansvar for kontakt med praksisskular i praksisperioden og praksisdeltaking på praksisskulen ved til dømes å: - delta på praksisførebuande møte og presentere arbeidskrav knytta til praksis - kommentere undervisningsopplegg - vere til stades i undervisninga eller i deltakande observasjon 13

14 - vere med på etterrettleiing - ha samtale med studentane - ha samtale med praksislærarane - gå aktivt inn i praksissituasjonen om mogleg og ynskjeleg - har ansvar for å vere med på eller leie regionssamlingar - har ansvar for å synleggjere praksisrelaterte og fagdidaktiske sider ved faget Studentane: har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæringa har ansvar for å ha løpande kontakt med praksislærar har ansvar for si eiga praksismappe. PEL-faget følgjer dette opp. Rektor sitt ansvar og oppgåver Rektor har eit informasjonsansvar i kvar praksisperiode i tillegg til det organisatoriske ansvaret for studentpraksisen (sjå kap.7.0). For informasjonen som rektor skal gje, har vi utarbeid følgjande progresjon: Rektor sine oppgåver: Legge til rette for studentane sin praksis ved praksisskulen. Ha kontakt med høgskulen om organisering og tilrettelegging. Informere studentane (med praksislærar til stades) om skulen som organisasjon ut i frå progresjonen i deltidsutdanninga: 1. studieår med hovudfokus på lærarrolla og lærararbeidet: Forventningar praksisskulen har til studentane Kort informasjon knytt til tema i studieplan for praksis: lærarrolla, begynnaropplæring Organiseringa av skuledagen Kva kjenneteiknar småskulesteget Samarbeidspartnarar Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane 2. studieår med hovudfokus på eleven og elevmangfaldet: Tilpassing av skuledagen for elevar med særskilte behov. Planar og planarbeid, inkludert utviklingsplanar Elev og læringsmiljø Kva kjenneteiknar mellomsteget (ved praksisskulen) Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane 3. og 4. studieår med hovudfokus på skulen som organisasjon: Forventningar praksisskulen har til studentane Elev og oppvekstmiljø Heim skule samarbeid Elevmedverknad Orienteringar og eventuell drøfting av spørsmål frå studentane Organisering av lærarar i team Utfordringar knytt til eventuell overtaking All organisering av studentane sin praksis og tilrettelegging av studentane sin praksis skal praksislærarane avklare med rektor. Rektor skal signere praksisvurderingane frå praksislærar etter å 14

15 ha gått gjennom vurderingane, sikra at alle punkt er fylt ut på rett måte og at aktuelle vedlegg ligg ved vurderinga. Praksislærarteam eller ein praksislærar Presiseringa av ansvar for å legge til rette praksis slik at studentane får undervise i dei faga dei studerer det aktuelle studieåret har generert ønskje frå rektorar om å knytte studentane til fleire klassar og fleire lærarar. Grunnen er at praksislæraren kanskje ikkje har klassen i alle prioriterte fag i praksisperioden. Isolert sett er ei løysing der studentane har praksis i fleire klassar ikkje å føretrekke (Haara, 2004). Eit alternativ er å nytte eit praksislærarteam. I praksisen er studentane då del av teamet som praksislæraren er del av, men har tilgang til teamets elevgruppe i alle fag. Det er mykje å vinne på å utnemne eit praksislærarteam. Det vert eit tettare nett av faglege relasjonar og eit større spekter av meiningar og erfaringar knytt til alle sidene ved studentane sin praksis, og praksislærar vert ikkje åleine om avgjersler. Praksislærar har nokon å diskutere med og i noko grad dele ansvar med. Men samstundes må det vere heilt tydeleg at det nettopp er ein praksislærar som har det primære ansvaret for studentane. Dei skal ha rettleiing med progresjon (og observasjon av studentane sin progresjon i rettleiing og undervisning) gjennom praksisperioden, og dei skal gjere ei vurdering der kvar student vert omhandla individuelt. Det er difor naudsynt med eit tett ansvarsavklart samarbeid mellom lærarane i praksislærarteamet, og at denne ansvarsdelinga tidleg vert kjend for studentane. Praksislærar sine oppgåver Ei hovudoppgåve vil vere å samarbeide med faglærarar og studentar om førebuing av praksis og leggje til rettes for at studentane kan få prøve ut oppgåver knytt til praksis. Saman med studentane skal praksislærar reflektere over oppgåvene i rettleiingstimane Fordele rettleiingstid med dei andre praksislærarane slik at rettleiing vert gjeve individuelt og i grupper i til saman 10 timar pr. veke (6t/v med ein student) Fordele undervisningstid med evt. andre praksislærarar slik at gruppa med studentar er med i og har ansvar for 20 timar undervisning pr. veke Ha det overordna ansvaret for at det vert gjennomført ein individuell samtale midtvegs i praksisperioden. Ha det overordna ansvaret for den løpande tvilsmelding og skikkavurderinga av studentane Skrive praksisrapport/vurdering for kvar student der den signerte eigenvurderinga frå studenten er inkludert. Levere vurderinga til rektor for signering. Sende rapporten til høgskulen innan 14 dagar etter praksis. Praksislærar skal ikkje gje studenten kopi av praksisrapporten/vurderinga. Praksislærarrolla Ei klargjering av roller, ansvar og forventningar er føresetnader for ein god praksis. Som praksislærar er du ein medutdannar av lærarstudentar, og har såleis eit ansvar for at studentane opplever samanheng i opplæringa. Det kan til dømes vere naudsynt å vise/påpeike/drøfte samanhengar mellom praksis og teori. Før første praksisperiode er det berre undervist i nokre få emne. Det første møtet (Besøk på skulen og praksisførebuande møte) Rolleavklaring og forventingar bør vere tema allereie ved første møte mellom praksislærar og studentar. Praksisskulane er særs ulike med omsyn til storleik og organisering. Det er difor ein fordel at studentane vert noko kjent med praksisskulen før praksisperioden startar. Det praksisførebuande møtet HiSF arrangerer før kvar praksisperiode gir høve til dette. Denne dagen besøker også studentgruppa klassen. Hovuddelen av det praksisførebuande møtet er sett av til møte mellom praksisgruppe og praksislærar. 15

16 Innhaldet i første møte mellom praksislærer og studentgruppe bør vere: A: Bli kjent med studentane Presentasjonsrunde (namn, bakgrunn, tidlegare erfaringar, sosial status, osb.) Noter ned studentane sitt mobiltelefonnummer og e-postadresser - Litt om forventingane deira (praksislærar og studentar skriv ned sine forventningar før møtet) - Timeplan inkludert samtaletimar (Sjå også avsnitt 5.1) - Rutinar i klasserom (opning, avslutning, eting, ordenselevar osb.) - Klassekart (korleis klassen er organisert i praksisperioden) - Halvårsplan (ev. andre planer) - Mal for timeplanlegging - Vurderingsskjema - Læreverk Gå saman gjennom planane/emna i dei ulike faga for praksisperioden, og sjå i den samanheng til praksisoppgåvene studentane har med seg, og dei læreverk elevane nyttar B: Presentere hefte om praksisskolen (utarbeidd av rektor) Målet med å dele ut eit hefte om praksisskulen er å gi studentane kjennskap til skulen før praksisperioden startar. Sjølv om det vil vere naudsynt med lokale variantar meiner vi at heftet skal ta med: - Mål, visjon, plattform eller satsingsområde ved skulen - litt om skulen (tal elevar, lærarar, assistentar, kart, vitale rom osb.) - Adresser og nyttige telefonnummer, faks, praksislærar sitt private telefonnummer, e- postadresser, osb. - Pauserom, garderobe, etc. Eventuell ordning med kaffi/te- pengar. Om kaffi/te vert drukke av felleskasse, korleis vert dette betalt? - Kort skildring av vitale klasserom - Ringetider ved skulen - Inspeksjonsplan. (gjerne med reglar for inspeksjon og friminutt: kven får vere inne?, snøballkasting, studentar skal aldri gå inspeksjon åleine, men saman med praksislærar ) - Skulen sine ordensreglar - Branninstruks C: Klargjer forventingane dine Jo klarare du som praksislærar er, jo tydelegare vert studentane si forståing av kva som vert kravd. Ver tydeleg på kva du forventar av studentane (kva klassen, kollegaer og foreldre/føresette forventar) Dette er ei høgskuleutdanning, og som praksislærar er du lærarutdannar. Kva krav stiller du til ein lærar? I dette første møtet vil dei store linene vere nok. Noko kan vente til praksisperioden tar til. D: Lekser til studentane Det første møtet kan gjerne avsluttast med å gje studentane ei lekse eller oppgåve til praksisperioden tar til: - Eigenmålsetjing for praksis Studentane skal skrive ei eigenmålsetjing for praksis der dei fører opp ønskjer og mål (4-5 stk.) som dei vil gje høgste prioritet i perioden. Det er ønskjelig at eigenmålsettinga vert relatert til den rettleiande progresjonsplanen i studieplanen for praksis. Eigenmålsettinga vert godkjent av praksislærar og nytta gjennom praksisperioden. Den er også del av grunnlaget for einesamtalar i perioden. 16

17 Studentane skal gje ei skriftleg evaluering av eigenmålsettinga ved praksisslutt: Korleis gjekk det med dei måla eg hadde? Kvifor gjekk det som det gjorde? Kva har eg tenkt å jobbe vidare med, og på kva måte? Eigenmålsettinga vert levert til praksislærar første dag i praksisperioden Retningslinjer for studenten i praksis Etter det første møtet mellom praksislærar og studentar, vil studentane sitje med mykje informasjon om skulen og korleis dei kan organisere undervisninga. Dei har og reflektert over eigne læringsmål knytt til praksis. Praksisperioden er ein særs viktig og naudsynt læringsstad i utdanninga. Det er då viktig at kvar student, åleine og i gruppe, klarar å nytte perioden til å hauste optimale erfaringar. Studentgruppa skal vera med i og ha ansvar for 20 timar undervisning pr. veke, og delta i praksislæraren si 100 % stilling. Studentane skal ha 10 timars rettleiing pr. veke, individuelt og gruppevis. Det er frammøteplikt til alle timane. Praksislærar kan gje permisjon for enkelttimar. Ved sjukdom i praksisperioden pliktar studenten straks å melde frå til praksislærar og sende eventuell sjukmelding til instituttleiar Studentar og praksislærar si deltaking på møter med rektor, foreldremøte, teammøte, lærarmøte, osb. vert ikkje rekna som rettleiing. Tida som vert nytta til dette kjem dermed i tillegg til dei 30 timane som skal nyttast til undervisning og rettleiing Kor mykje skal studentane undervise? Progresjon i mengde og omfang av undervisningsoppgåver er eit sentralt prinsipp i studieplanen. Det er difor viktig at studentane i andre, tredje og fjerde praksisperiode får stadig større ansvar, og fleire og lengre undervisningsøkter. Vi tenkjer oss progresjonen slik: - 1. semester Studentane bør vera med å ta ansvar for undervisning så snart dei føler seg klar og i samråd med praksislærar, men slik at alle studentar har ansvar for 6 undervisningsøkter - 2.semester: Studenten bør minst ha hatt hovudansvar for 10 undervisningsøkter åleine. - 3.semester (2.studieår): Studenten bør ved avslutta periode minst ha hatt hovudansvar for tolv (10-12) undervisningsøkter/- timar, og fleire av øktene/timane bør vere rett etter kvarandre. - 4.semester (2.studieår): Studenten bør ved avslutta periode minst ha hatt hovudansvar for tolv (10-12) undervisningsøkter/- timar, og kvar student bør så langt det er mogleg, få ansvaret for ein hel dag. - 3.studieår: Studenten bør i kvart semester minst ha hatt hovudansvar for undervisningsøkter/-timar, og kvar student bør så langt det er mogleg, få ansvaret for to heile dagar. - 4.studieår: Denne praksisperioden er det praksis i fordjupingsfaget og andre fag praksislærar har. Studenten bør i kvart semester minst ha hatt hovudansvar for undervisningsøkter/-timar i valfaget 17

18 Meir undervisning vil gi betre grunnlag for studentens utvikling og breiare grunnlag for praksislærar si studentvurdering. Praksisførebuande møte Praksislærarar møter faglærarar, praksisadministrasjonen og studentar til eit praksisførebuande møte i forkant av praksisperioden. Målet med møtet er: - å førebu det faglege samarbeidet og innhaldet i komande praksisperiode - å klargjere praksisoppgåvene som høyrer til semesteret/praksisperioden - å klargjere forventningane til praksis frå studentane og praksislæraren Møtet er obligatorisk for studentar, praksislærarar, rektorar og faglærarar. Samarbeid i praksiperioden. Det skal vera tett kontakt mellom studentar, faglærarar og praksislærarar i praksisperiodane. Samarbeidet kan ha ulik form etter kor ein er i utdanninga. Første studieåret kan praksisbesøk vere ei kontaktform. Nettsamling kan også vera eit godt eigna diskusjonsforum for studentgrupper med sine praksislærarar og faglærarar. Målet er at samlingane skal opne for refleksjon over tema som er initiert av studentar og praksislærar. Tema skal vere av både praktisk og teoretisk art, slik at dei kan hjelpe studentane til å sjå samanhengen mellom teori og praksis. Ein faglærar leiar møtet. Organiseringsmåten vert nærare informert om i eige innkallingsbrev. Praksisevaluering Praksisopplæringa skal evaluerast undervegs i studieåret og kvart år ved slutten av studieåret både med omsyn på innhald og rammer. Praksis skal evaluerast av studentar og praksislærar. Eit spørjeskjema blir sendt ut etter at praksis er avslutta. 5 Om rettleiing og rettleiarrolla Utdanninga skal vera praksisbasert og yrkesretta, og det er difor viktig å utvikla eit samspel mellom erfaringsbasert, verdibasert og teoribasert kunnskap. Å utvikla evna til å sjå samanhengar mellom praksis og pedagogisk teori er med på å gje ein heilskapleg kompetanse for pedagogisk arbeid og utvikling av eigen profesjon. Utbytte av praksis er avhengig av kyndig rettleiing, som byggjer på praksisstaden og praksislæraren si evne til å gje studentane erfaring, som kan skapa undring og refleksjon. Tidsramme for rettleiing Rettleiingstida er ein viktig ressurs i utdanninga, og må nyttast så systematisk og godt som mogleg. I praksisplanen heiter det: Studentane har krav på 10 rettleiingstimar pr. veke.(6t/v ved ein student) Desse timane kjem i tillegg til 20 timar undervisning pr. veke i gjennomsnitt som studentane skal vera med i og ha ansvar for. Tid til planlegging, møte med rektor og andre møter kjem i tillegg til timar til undervisning og rettleiing. I sum vil ein her sjølvsagt komme over 30 timar 18

19 Omgrepet rettleiing Praksisopplæringa byggjer på handlings- og refleksjonsmodellen som vektlegg rettleiing og dialog mellom student og rettleiar. Å utvikla evna til kritisk refleksjon og vurdera eigen praksis er difor ei sentral målsetjing for alle praksisperiodane. Taus kunnskap er ei form for erfaringsbasert kunnskap som det kan vera vanskeleg å verbalisera. For å utvikla erfaringsbasert kunnskap er det difor viktig å vera i eit samspel med andre yrkesutøvarar der erfaringar vert drøfta. Samstundes kan forholdet mellom praksislærar og student fungera som eit meister svenn forhold, der dugleik og kunnskapar er asymmetrisk fordelt. Den erfarne læraren si oppgåve vert på den eine sida å fortelja og visa, og på den andre sida å korrigera og vurdera studentane sine arbeidsoppgåver. På same tid er det viktig å stimulera til refleksjon også rundt den praksisen som praksislæraren utøver. Ulike rettleiingssekvensar Etablering av ein rettleiingsrelasjon I starten av rettleiingsforholdet er det viktig å bruka tid på ei samtale, der det vert avklart kva forventningar både rettleiar og studentar har til seg sjølve, kvarandre og til rettleiingsperioden generelt. Førrettleiing Før undervisninga skal studenten levera eit rettleiingsdokument som utgangspunkt for samtale om mål, innhald og arbeidsmåtar. Studenten har også ansvar for å setja ord på kva ho ønskjer rettleiing i. I førrettleiing kan ein ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (rammefaktorar, elevføresetnader, mål innhald, læreprosess, vurdering). Førrettleiinga skal sikra at studenten får rettleiing i førekant av undervisninga si og at rettleiinga vert gjeven på bakgrunn av studenten sine føresetnader. Rettleiinga gjev moglegheiter for utvikling av refleksjon, og skal såleis vera ei hjelp i førebuinga til undervisninga. Gjennomføring av undervisninga / observasjon Når det gjeld gjennomføring av undervisninga er det viktig at rettleiar si rolle er avklart på førehand. Rettleiar kan gå inn i rolla som observatør, og kan sjå etter spesielle ting etter avtale med studenten. I andre samanhengar kan det vera viktig at rettleiar kan inn og undervisa saman med studenten, og på den måten fungera som ein rollemodell. Etterrettleiing I den daglege etterrettleiinga er det viktig at studentane vert utfordra i høve til didaktisk tenking og observasjon. Studenten si eigenvurdering og eigenutvikling er viktige mål. Å reflektera over erfaringar og utvikla evna til kritisk refleksjon i høve til pedagogisk teori er sentralt i utvikling av profesjonen som lærar. Praksislærar har ei viktig rolle i høve til å retta fokus mot samanhengar mellom praksis og teori, og bidra til analyse av praksiserfaringar med utgangspunkt i pedagogisk teori. Vedlegg 1 viser ei gjennomføring av etterrettleiing med praksisgruppa. I denne fasen vert planar og førebuing vurdert i høve til det som verkeleg skjedde i praksis. Gjekk undervisninga som planlagt, måtte noko endrast, kva og kvifor? Innhaldet i undervisninga i høve til målsetjingar, Var undervisninga tilpassa kvar einskild elev, nådde elevane læringsmåla? Læreprosessar, læringsmiljø, lærarrolle, elevrolle m.m. 19

20 Midtvegssamtale Om lag midt i praksisperioden skal student og praksislærar gjennomføra ei midtvegssamtale, ut frå kriterium i avsnitt 6.0 og 6.1, som såleis skal inkludera ei midtvegsvurdering. På deltid med to praksisperiodar skal samtalen finne stad på slutten av 1.periode. Her skal studenten ha førebudd seg ved å skriva ned ei vurdering av seg sjølv på bakgrunn av både individuelle og generelle læringsmål for den aktuelle praksisperioden (dei generelle måla står under avsnittet vurdering i studieplanen). Praksislærar skal og ha førebudd seg skriftleg ut frå dei same kriteria. I midtvegssamtalen skal også praksislærar og student gje kvarandre ei tilbakemelding i høve til den rettleiinga som har gått føre seg: Korleis opplever studenten rettleiinga og bruk av rettleiingstimane? Synspunkt på rettleiar si rolle og si eiga rolle. Framlegg til endringar? Eventuelt nye forventningar? Korleis opplever praksislærar at studenten brukar rettleiingstimane? Aktivitetsnivå? refleksjonsnivå? Framlegg til endringar? Eventuelt nye forventningar framover? Det er naturleg å sjå midtvegssamtalen i samanheng med forventningssamtalen som student og praksislærar har gjennomført tidlegare i etableringsfasa av rettleiingsforholdet. Som dokumentasjon for gjennomført midtvegssamtale skriv datoen inn i sluttvurderinga. Praksislærar arkiverer eit notat til endeleg vurdering er skriven. Verktøy i rettleiinga Praksismappe Logg Verktøy Faget Pedagogikk og elevkunnskap har ein viktig rolle med å sjå til at samanhengen mellom undervisninga på skule og praksisfeltet heng i hop, og dette faget har eit særskilt ansvar med sikte på å gå gjennom rettleiingsverktøyet i lag med studentane. Studentane bør allereie i første periode planleggja undervisninga ved hjelp av timedisposisjonar. Skjema Planlegging av undervisning 1 og 2 og skjema for Punkt som kan nyttast i rettleiingssamanheng finn du på under lenka «for praksisfeltet» - Skjema Planlegging av undervisning. Til dei første påhøyringstimane kan det for praksislærar vere lurt å fylle ut nokre disposisjonsskjema for eigen undervisning, som kan nyttast i rettleiinga etterpå. Gjerne eit skjema med Kva, Korleis, Kvifor som praksislærar gjev studentane som døme til påhøyringstimar. Fyll også ut eit skjema med berre KVA, og gje studentane i oppgåve å fylle ut Korleis og Kvifor. Studentane bør i alle periodane ha både før- og etterrettleiing knytt til undervisninga. Praksismappe Før første praksisperiode lagar studentane ei individuell praksismappe der dei kan dokumentera refleksjon over si eiga læring i praksis frå første til fjerde/femte studieåret. Praksismappa kan til dømes innehalda observasjonar, loggar, oppgåver, undervisningsopplegg eller tankar rundt det, inntrykk frå rettleiingssamtalar, referat frå møte og liknande. Det er eit mål at praksismappa skal støtta opp om den personlege utviklinga. Innhaldet er eit godt grunnlag for individuell rettleiing og progresjon. 20

21 Korleis involvere alle studentane? For at medstudentar skal vere aktive i rettleiinga, er det ein fordel at dei får konkrete observasjonsoppgåver i samband med timane dei har observatørrolla. Til dømes observasjon av lærar sin kommunikasjon, samspelet mellom lærar og elevar, klasseleiing, elevaktivitet, einskildelevar, osb. Etter kvart vert det kanskje også aktuelt at studenten som underviser fortel kva han eller ho ønskjer at observasjonen skal fokusere på. Ved systematisk observasjon vil samtalen lettare kunne bli ein rettleiingssamtale, meir enn ein vurderingssamtale. Døme: Då du sa. Kva tenkte du då, Øyvind.? Korleis vurderer du dette no i ettertid? Korleis stemte dette med det du hadde planlagt? Då du gjorde. Kvifor endra du framgangsmåten?... Ved å reflektere på denne måten kan studenten lettare bli merksame på sin egen praksisteori. Ved at studentane må engasjere seg aktivt i rettleiinga vert også deira eigen rettleiingskompetanse utvikla. (Sjå Vedlegg 1 for døme). CASE-baserte refleksjonsøkter Ofte kan ulike Case vere eit greitt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon rundt skulerelaterte problemstillingar. Ein framgangsmåte kan til dømes vere: Studentane vert presentert for ei problemstilling. Dei diskuterer (5-10 minutt) korleis ein kan/bør/skal gå fram i høve til problemet. Dei kjem med forslag til løysing. Praksislæraren er tilhøyrar, men stiller gjerne oppklarande spørsmål undervegs. Når summinga er ferdig og studentane sin konklusjon er klar, kan praksislæraren ta ei kort oppsummering og kome med sitt forslag til løysing. Korleis grunngjev ein sine handlingsval? Fasitsvar fins ikkje. Døme på nokre skulerelaterte Case Frode har gong på gong ikkje gjort leksene sine. Noko må gjerast. Forslag? Mor til Bente har den siste tida fleire gonger ringt deg privat og klaga over lærer Jenssen som er timelærar i klassen din. Korleis vil du takle problemet? På personalrommet er det diskusjon - Kva er ein god lærer? Kva for kriteria meiner du er viktige? Klassen har nytta sakser i ein time. Når timen sluttar, ser du at det manglar ei saks. Du gjer klassen merksam på dette, og elevane byrjar å leite. Saksa vert ikkje funnen. Kva vil du gjere når saksa framleis ikkje er kommen til rette? Kor langt er du villig til å gå? To gutar byrjar å slåss. Kva gjer du? Kvifor? Ein elev skriv grove ord og rablar i eit leksikon som tilhøyrer skulen. Kva gjer du? Det byrjar ein ny elev i klassen. Kva vil du som lærar gjere for å ta i mot ein ny elev i din klasse? Nokre forslag til emne til diskusjon i samtaletimane: Arbeidsmåtar -lærarrolla - klassestyrar sitt ansvar - dagbok -skulen sine rådsorgan lekser - arbeidsplan - ordensreglar - klassereglar - gløyming - retting tavlearbeid/digitaltavle - tilpassa undervisning elevsamarbeid uteskule inspeksjon friminutta - skulen sitt verdigrunnlag - bruk av lærebøker stemmebruk klasseleiing - læreplanar - samarbeid heim/skule - integrering av framandspråklege teamarbeid - bruk av IKT i undervisninga - observasjonar elevvurdering - klassens time elevråd samarbeid elevmedråderett - klasserutinar - organisering av klasserom - likestilling: gutar og jenter m.m 21

22 6 Vurdering Versjon 3.1 Vurdering av studenten skal gjevast undervegs og på ein slik måte at studenten kan utvikle seg. Vurderinga skal framheve dei framsteg studenten gjer, vere ei hjelp til å styrke studenten sine sterke sider og gjere studenten klar over dei område han/ho må arbeide vidare med. Til sluttvurdering av studenten er det utarbeidd ein mal for praksisvurdering. Denne er å finne på: under lenka «for praksisfeltet», Vurdering av gjennomført praksis. Malen lagrar du som fil på eige område og fyller ut med pc. (Rapportar som nyttar ein annan mal, eller er handskrivne vert returnert). I vurderingsrapporten skal alle punkt fyllast ut. Det betyr at alle studentar skal ha både ein individuell midtvegssamtale, få med seg forbetringsdokument mellom praksisperiodane og ein individuell sluttsamtale. Studenten skal ha lese gjennom sluttvurderinga før praksis er avslutta, men skal ikkje ha kopi av vurderinga. Praksislærar leverer vurderingane til rektor for signering og innsending til HSF, saman med studenten si eigenvurdering. Kriterium for vurdering m/ utfyllande kommentarar Praksisskulen har medansvar for å hjelpe studenten til å utvikle seg som lærar. Studentane skal vurderast i høve til dei ulike kompetansemåla i utdanninga: Fagleg kompetanse Didaktisk kompetanse, Sosial kompetanse, Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse. Kompetansemåla i rammeplanen for grunnskulelærarutdanninga: fagleg kompetanse: kjenne innhald, teoriar og metodar i dei enkelte basisfaga, ha kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planleggje og gjennomføre tilpassa opplæring for barn med og utan særskilde behov og evne til å setje i verk førebyggjande tiltak sosial kompetanse: ha evne til å observere, lytte, forstå og respektere andre sine handlingar og synspunkt, kunne samarbeide med elevar, heim, kollegar og andre samarbeidspartnarar, og ha kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing endrings- og utviklingskompetanse: evne til å vurdere eigen og skulen si verksemd, til å initiere og takle endringar, til å kunne prege utviklinga i yrket, og å styrke eigen kompetanse yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over verdigrunnlaget for skulen, over eigne verdiar, haldningar og veremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studenten skal i si eigenvurdering vurdere seg sjølv ut frå dei same kompetansemåla. 22 Praksislærar tek straks kontakt med instituttleiar: Ved for høgt fråver Om ein student har meir enn to (2) dagar fråver skal instituttleiar orienterast. Sjå Studieplanen for nærare avklaring av reglementet knytt til fråver.

PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA

PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Versjon 4.0 Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Heiltid 5.-10. trinn Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Revidert 12.01.2017 Innhaldsliste Versjon 3.0 1 Innleiing...

Detaljer

PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA

PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Heiltid 1 7. trinn Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Revidert 12.01.2017 Innhaldsliste Versjon 4.0 1 Innleiing... 5 2 Praksisplan

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA

PRAKSISHEFTE PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA PRAKSISHEFTE Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I GRUNNSKULELÆRAR- UTDANNINGA Deltid 1.-7. trinn Gardermoen kull 2015 Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Revidert august 16 Innhaldsliste 1 Innleiing...

Detaljer

Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal

Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal Velkomen til PPU- allmenne fag- heiltid på campus Sogndal. I studieheftet finn du relevant informasjon om innhald

Detaljer

Organisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne:

Organisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne: Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal (Dokumentet vil bli kontinuerleg oppdatert og informasjonen som ennå ikkje er fylt ut vil bli klar i tida fram

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga Praksishefte for barnehagelærarutdanninga Gjeldande frå 24.10.2018 1 Innhald 1.0 Retningslinjer for praksis i barnehagelærarutdanninga... 3 1.1 Arbeidstid i praksisperiodar... 3 1.2 Grunnskulepraksis...

Detaljer

PRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING

PRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING Vedlegg til studieplan: PRAKSIS I PRAKTISK-PEDAGOGSIK UTDANNING Fagleg ansvar og oppgåver i samband med praksis Innhald 1.0 Innleiing s.4 2.0 Organisering av praksis. s.5 2.1 Praksisorganisering PPU-heiltid

Detaljer

GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret

GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret Plan for praksis HVL GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret 2017 18 Studieprogramplanane for GLU 1-7 og 5-10 viser målsettinga for praksisopplæringa og vidare omfang og modell for organisering av praksis i utdanninga.

Detaljer

NOTAT TITTEL NOTATNR. DATO. Ein lærer av den skulen ein går i Om progresjon i praksis og øvingslærar si rolle PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER

NOTAT TITTEL NOTATNR. DATO. Ein lærer av den skulen ein går i Om progresjon i praksis og øvingslærar si rolle PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL NOTATNR. DATO Ein lærer av den skulen ein går i Om progresjon i praksis og øvingslærar si rolle 7/05 06.06.05 PROSJEKTTITTEL TILGJENGE

Detaljer

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer Emneplanarbeid Ny grunnskulelærarutdanning, HVL Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer 1. september 2016 Ann Karin Sandal Ny grunnskulelærarutdanning

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 1.-7. TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA. Pr. august

PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 1.-7. TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA. Pr. august PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 1.-7. TRINN DELTID, DESENTRALISERT OG NETTSTØTTA Pr. august 2015 Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 2 Grunnskulepraksis og samfunnspraksis... 3 3 Omfang... 4 4 Organisering...

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA

Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA 5.11.2018 Praksisførebuande møte Praksis 3 BLUBVA Informasjon frå HVO til praksisfeltet: Praksisbolk 1 Praksisbolk

Detaljer

Skulebasert praksisplan Kyrkjeberget 2, 4364 SIREVÅG Tlf: E-post:

Skulebasert praksisplan Kyrkjeberget 2, 4364 SIREVÅG Tlf: E-post: Skulebasert praksisplan 2018-2019 Kyrkjeberget 2, 4364 SIREVÅG Tlf: 51 43 60 60 E-post: post.ogna.skule@ha.kommune.no Innhald Innhaldsliste s. 2 Velkommen til Ogna skule s. 3 Praksisparti 2018-2019 s.

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Praktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid

Praktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid Bachelor i vernepleie, Sogndal Praktisk gjennomføring av praksis i miljøarbeid Informasjonshefte til praksisfeltet Kontakt høgskulen Praksiskoordinator Siv Kjersti Schmidt e-post: siv.kjersti.schmidt@hvl.no

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016

Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 SANDNES KOMMUNE Høle Barne- og Ungdomsskule Skulebasert praksisplan for Høle Barne- og Ungdomsskule 2016 1 Innhald Velkomen til Høle skule som student!... 2 Fakta om Høle Barne- og Ungdomsskule... 3 Kva

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no Telefon: 55 54 07 00 Telefaks: 55 54 07 01 E-post: post@nla.no Org. nr. 995 189 186 TEKNISK NOTAT KNYTT TIL LÆRARUNDERSØKING VÅREN 2016 Til: Høgskulen Sogn

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for. Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Gimle skule 1 Lovverk Opplæringslova Føremålet med denne planen Rutinane skal

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA TRINN

PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA TRINN 2015 PRAKSISPLAN FOR GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGA 5.-10. TRINN 02.06.2015 Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 2 Grunnskulepraksis... 3 3 Omfang... 4 4 Organisering... 4 5 Progresjon... 5 6 Vurdering... 6 7 Innhald

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 18/16 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 14.11.2016 116213/2016/062 - Retningslinjer for

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Handlingsplan ved urovekkande fråvær 13.09.2017 Handlingsplan ved urovekkande fråvær Definisjonar og prosedyrar GRANVIN BARNE- OG UNGDOMSSKULE Innhald Handlingsplan ved urovekkande fråvær ved Granvin barne- og ungdomsskule... 3 Føremål...

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager høst (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7

2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 2NK171-3 Norsk 2 i GLU 1-7 Emnekode: 2NK171-3 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Norsk 1 for GLU 1.-7.trinn eller tilsvarande må være fullført og bestått. Læringsutbytte I norsk 2 skal

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Praktisk gjennomføring av praksis i helsefag

Praktisk gjennomføring av praksis i helsefag Bachelor i vernepleie Praktisk gjennomføring av praksis i helsefag Informasjonshefte til praksisfeltet Kontakt høgskulen Praksiskoordinator Siv Kjersti Schmidt e-post: sivksc@hisf.no Tlf: 57 67 63 90 Fagansvarlege

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

INSTRUKS FOR LOKALT GITT EKSAMEN 2013

INSTRUKS FOR LOKALT GITT EKSAMEN 2013 FJELL ASKØY SUND ØYGARDEN INSTRUKS FOR LOKALT GITT EKSAMEN 2013 YTRE MIDTHORDLAND BAKGRUNN OG RAMMER...2 FASAR I EKSAMENSAVVIKLINGA...3 1. Førebuing og oppmelding til lokal gitt eksamen...3 2. Førebuing

Detaljer