1 Innledning Dimensjoneringsgrunnlag stigning og universell utforming Stigningsforhold Krav til fri høyde...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Sør Oppdrag: Fv.35 Syrbekk - Ås Dato: Skrevet av: Ole Thorleif Bommen Kvalitetskontroll: Harald Hovi, Bjørg Wethal, Astrid Storøy VURDERING AV PLANSKILTE KRYSNINGER INNHOLD 1 Innledning Dimensjoneringsgrunnlag stigning og universell utforming Stigningsforhold Krav til fri høyde Kulturmiljø og kulturlandskap Fv 35 ved kommunal vei Broen Eksisterende forhold Kryssing i plan Planskilt kryssing Krysset fv. 35 og fv Eksisterende forhold Kryssing i plan Planskilt kryssing med bru Planskilt kryssing med undergang...17 Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 1

2 1 INNLEDNING NOTAT I forbindelse med reguleringsplan med KU for gang- og sykkelvei langs fv. 650/308 og fv. 35 ønsker Statens vegvesen å vurdere kryssingsalternativer, deriblant planskilte kryssinger av fv. 35 Syrbekk - Ås og fv. 650/308 Barkåker Kjelle. Dette notatet omhandler 2 steder der dette er aktuelt å vurdere: Fv. 35 ved kommunal vei Broen Krysset fv. 35 og fv. 308 øst for Jarlsberg Hovedgård. Stigningsforhold, krav til universell utforming og fri høyde er sentrale parametre for dimensjonering av gang- og sykkelveier samt over- og underganger. I tillegg ligger fv. 308 og fv. 35 i et nasjonalt og regionalt viktig kulturmiljø i Vestfold. Dette legger sentrale føringer for utforming og gjennomføring av tiltak. Figur 1. Vurdering av planskilte kryssinger på fv. 35 i kryss med fv, 308 og ved kommunal vei Broen Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 2

3 2 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG STIGNING OG UNIVERSELL UTFORMING 2.1 Stigningsforhold Generelle stigningskrav for gangveier utenom sentrumsområder er (samme krav gjelder for over- og underganger): Lengde under 35 meter: 1:12/8 % Lengde meter: 1:15/7 % Lengde over 100 meter 1:20/5 % Repos på 150 cm lengde bør det være for hver 60 cm stigning, men dette er ikke et krav. (kilde: Hb 278 Universell utforming av veger og gater) 2.2 Krav til fri høyde Undergang gir kortere ramper enn bru, fordi krav til fri høyde er mindre. Krav til fri høyde under bru over kjørevei er 4,90 m. (kilde: Hb017 Veg- og gateutforming). Med selve brukonstruksjonen vil gang- og sykkelveien på brua ligge ca. 5,5 m over kjøreveien. Krav til fri høyde i gang- og sykkelundergang er 3,10 m. Med konstruksjonshøyde og dekker på kjørevei, vil gang- og sykkelveien ligge ca. 4,0 m under kjøreveien. Differansen i krav om fri høyde mellom undergang og bru er 1,8 m og dette gir ca. 27 m kortere ramper for undergang enn for bru. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 3

4 3 KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP NOTAT I forbindelse med regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) har virksomhet for Kulturarv utarbeidet et kart som viser nasjonalt og regionalt viktige kulturmiljøer i Vestfold, jf. kart figur 1. Kriteriene for utvalg av områder tar utgangspunkt i kulturminneloven og internasjonale konvensjoner. Sentralt står kulturminneloven 1 og 2: 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse trivsel og virksomhet. 2: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Fem kriterier er anvendt i utvalget av områder: 1. Kulturminner og landskapsrom utgjør et helhetlig miljø. 2. Kulturmiljøet har høyt potensial for funn av flere kulturminner. 3. Kulturmiljøet har høy kildeverdi. 4. Kulturmiljøet har høy opplevelsesverdi og gir grunnlag for regional identitet. 5. Kulturmiljøet har tidsdybde, egenart og eller variasjon. Figur 2 Jarlsberg Hovedgård, område 12. Kulturmiljø i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 4

5 Jarlsberg Hovedgård i Tønsberg kommune tilfredsstiller alle de fem kriteriene. Gården og landskapet rundt er unikt i norsk sammenheng. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Jarlsberg Hovedgård ligger der tidligere Sem Kongsgård lå, slik at den historiske kontinuiteten i landskapet er meget lang. Dagens anlegg tilhører etableringen av grevskapene i Vestfold (1670-årene) og er et av landets best bevarte barokkanlegg. Jarlsberg Hovedgård ligger i et kulturlandskap som er karakteristisk for Vestfold, preget av store og middels store åkerflater i svakt bølgende terreng brutt opp av åkerreiner, frodige bekkedrag og skogspartier. Det er god visuell kontakt til Slottsfjellet, noe som forsterker den historiske dimensjonen i landskapet. Jarlsberg Hovedgård og omkringliggende miljø med husmannsplassene, jordveier, gamle veiløp forteller ikke bare grevenes historie, men omfatter også fortellingen om husmenn, arbeidsplikt og en annen samfunnsoppbygning. Figur 3 Nasjonalt viktig kulturlandskap. Herregårdslandskap, Stamhuset Jarlsberg-Ilen. Kilde: Vegg-i-vegg med Jarlsberg Hovedgård ligger Sem kirke som ble reist rundt Kirke tett ved gården var et kjent syn i middelalderen ettersom mange gårder eide egen kirke. Rundt kirken ligger den gamle kirkegården. Sem middelalderske kirke, senere tilbygd våpenhus, sakristi og gravkapell, og Sem middelalderske kirkested er automatisk fredete kulturminner. Kirkegården på nordsiden av fv. 35 er ikke fredet. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 5

6 4 FV 35 VED KOMMUNAL VEI BROEN 4.1 Eksisterende forhold Kommunal vei Broen ble stengt for biltrafikk for et par år siden. Det ble da etablert busslomme for østgående trafikk i kryssområdet. Selv om det verken er gang- og sykkelvei på nordsida av fv. 35 eller tilrettelagt for kryssing av fv. 35 er det skiltet for gående og syklende retning Tønsberg og til Hof via kommunal vei Broen i dette punktet. Krysningspunktet ligger i dag i en kurve med dårlig sikt pga. støyskjermingstiltak langs fylkesveien. Figur 4. Krysningspunkt ved kommunal vei Broen sett mot vest. Skilt skimtes i bakgrunnen, busslommen til venstre i bildet Figur 5. Skilting av ruter for gående og syklende. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 6

7 Figur 6. Busslommen og krysningspunktet sett fra Broen mot nord I forhold til nasjonalt og regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap ligger Broen helt i utkanten av området, jf. kartutsnitt under. Regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap Nasjonalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap Figur 7 Kartutsnitt av fv. 35 ved kommunal vei Broen. Rød strek viser avgrensning av nasjonalt og regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap. Gul sirkel viser område for kryssing. Kilde: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Askeladden. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 7

8 4.2 Kryssing i plan NOTAT Det er vurdert kryssing for fotgjengere og syklister i plan ved å etablere en midtrefuge med min bredde 2 m. Breddeutvidelsen er lagt på nordsida av fylkesveien. Ellers lå busslommen i det opprinnelige forslaget slik som i dag. Da ble det tilrettelagte krysningspunktet lagt i bakkant av holdeplassen slik at både lommen og østgående kjørefelt måtte krysses på sydsiden av veien. Støyskjermen på nordsida av veien blir flyttet 8 til 10 m mot nord slik at sikten fremover i linja mot krysningspunktet blir bedre. På risikosamlingen som ble arrangert den ble det foreslått følgende tiltak: Busslommen og lehuset skyves ca. 30 m mot øst slik at det blir kryssing av ett kjørefelt av gangen. (tiltaket er lagt inn på skissen under). Det ble også diskutert fartsreduserende tiltak, rumlefelt, nedsatt fartsgrense, humper. Figur 8. Alternativ med kryssing i plan ved Broen. Fv. 35 breddeutvides mot nord for å etablere refuge. (rapport fra Risikosamlingen foreligger ikke ennå så det må tas forbehold om det er korrekt oppfattet) Tiltaket kan gjennomføres uten omlegging av kabler og linjer samt vann- og avløpsledninger. Kryssing i plan vil i liten grad påvirke kulturmiljø og kulturlandskapet. Det antas at tiltaket vil koste et sted mellom 1,0 og 1,5 mill. kr eks mva. Tiltaket kan gjennomføres innenfor varslingsgrensen. Tiltaket krever ikke endring av planprogrammet. Tiltaket vil ikke hindre fremtidig løsning med undergang. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 8

9 4.3 Planskilt kryssing Bru Planskilt kryssing med bru over fv. 35 er vurdert. Krysningspunktet kommer på et høybrekk og man får ikke noe hjelp av terrenget for å kunne redusere rampelengden. Ramper inklusiv bru blir ca. 290 m, rampelengder mellom 80 og 95m med stigning 1:15. Det blir særlig vanskelig å komme ned på sydsiden av fylkesveien der rampen må trekkes langt mot vest med tilhørende lengre omlegging av kommunal vei Broen. Hvor mye av rampene som kan bygges som fylling er ikke vurdert. Brualternativet vil kunne få stor avvisningseffekt da det er fare for lekkasje og villkryssing av fotgjengere og syklister ved busslommene. Det antas at kostnadene vil ligge på ca mill. kr eks mva. Tiltaket utredes ikke videre i dette notatet Undergang Planskilt kryssing med undergang synes å være et mer realistisk alternativ enn bru over fylkesveien. Skissene viser 2 alternativer med undergang. Undergangene blir ca 35 m i alternativ 1, med vinkelrett kryssing og ca 45 m lang i alternativ 2 med skrå kryssing. Det blir noe mer støttemursareal i alternativ 2 enn 1. Rampene fra undergangen til terreng blir 45 til 60 m lange med stigning 1:15. Skissen under viser dimensjonerende bredder og fri høyde på undergangen. Utforming av bunnplate og trau på ramper er vist for situasjon med høy grunnvannstand. Da må man dimensjonere kulvert og ramper for oppdrift og konstruksjonene må være vanntette. Grunnundersøkelser som skal gjennomføres i området må blant annet avdekke behov for dette. Figur 9. Prinsipp. Normalprofil for undergang med trau. Vist for tilfelle med høy grunnvannstand. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 9

10 Alternativ 2 understreker bedre Broen som prioritert overordnet rute for sykling, enn alternativ 1. Busslommen ved Ås foreslås lagt nærmere undergangen i begge alternativer, slik at det blir en kompakt bussholdeplass. Adkomstvei til eiendommene langs kommunal vei Broen må legges om. Undergangen er forlenget slik at adkomstveien kan legges over. Tiltaket kan gjennomføres uten omlegging av kabler og linjer. En 110mm vannledning som krysser Broen må senkes pga. rampe sydvest. En undergang ved Broen vil i mindre grad påvirke kulturmiljø og kulturlandskapet. Undergang med tilhørende skjæringer vil likevel være et fremmedelement i nærområdet til gården Kjærnes nordre. Det må legges vekt på en god utforming og tilpasning i landskapet. Det antas at kostnadene vil ligge på ca. 7 mill. kr for alternativ 1 og ca. 8,5 mill. kr eks mva. for alternativ 2. Tiltaket ligger på grensen av varslingsgrensen på nordsiden av veien. På sørsiden av veien, ved Broen er det ikke varslet romslig nok til å få med seg starten av rampe syd og omlegging av Broen. Tiltaket krever endring av planprogrammet der det er sagt at kryssing skal skje i plan. Figur 10. Alternativ 1 med undergang vinkelrett på fv. 35 Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 10

11 Figur 11. Alternativ 2 med undergang - skråkryssing av fv. 35. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 11

12 5 KRYSSET FV. 35 OG FV Eksisterende forhold Eksisterende rundkjøring er ca 55 m i diameter og ligger på ca cote 11 11,5. Fv. 308 stiger svakt mot nord (2 m på 290 m). Mot Syrbekk øst er fv. 35 tilnærmet flat de første 70 m fra rundkjøringen, deretter stiger veien med ca 1m på 30 m. Fv. 35 mot hovedgården stiger med 1 m på 20 m til bakketoppen ved kirkegården. Grunnforholdene i området er dårlig. Da rundkjøringen ble etablert på 80 - tallet ble det foretatt grunnundersøkelser som viser at det er for lav sikkerhet mot utglidning i nordøstre kvadrant mot bekken, men at stabiliteten kan sikres med oppfylling av lette masser til underkant av ny overbygning. Løsmassene har stor mektighet og består hovedsakelig av siltig leire. Øverst er det et lag av tørrskorpe og under det bløt siltig leire (Su KN/m2). En tidligere rapport fra 1965 betegner også leira i området som kvikk. Figur 12. Rundkjøringen sett fra Hovedgården mot øst Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 12

13 Figur 13. Rundkjøringen sett i retning hovedgården Figur 14. Stikkrenne for bekk under fv. 35 og fv. 308 øst for rundkjøringen Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 13

14 I forhold til nasjonalt og regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap ligger rundkjøringen i sin helhet innenfor nasjonalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap og grenser opp til regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap, jf. kartutsnitt under. Regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap Nasjonalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap Figur 15 Kartutsnitt av fv. 35 og fv Rød strek viser avgrensning av nasjonalt og regionalt viktig kulturmiljø og kulturlandskap. Gul sirkel viser område for kryssing. Kilde: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Askeladden. Bildet under viser at rundkjøringen ligger i et landskap som er sårbart for inngrep. Figur 16 Rundkjøringen sett fra fv. 35 i retning Sem kirke. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 14

15 5.2 Kryssing i plan NOTAT I dette alternativet tilrettelegges det for kryssing av fv. 35 og fv. 308 i plan. Kryssingen er lagt ca. 10 m fra rundkjøringen. Deleøyene bygges om i de to armene som skal krysses. Den fysiske bredden på deleøyene ved krysningspunktene bør være min 2,0m. Alle 4 deleøyene bør bygges om samtidig. Det bør legges inn kantstein i ytterkanten av rundkjøringen fram mot krysningspunktene. Kantstein vil til en viss grad virke fartsreduserende i kryssområdet. På grunn av ustabile grunnforhold inn mot bekken i nordøstre kvadrant av krysset må det påregnes oppfylling med lette masser i dette området. Tiltaket kan gjennomføres uten omlegging av kabler og linjer samt vann- og avløpsledninger. Kryssing i plan vil i liten grad påvirke kulturmiljø og kulturlandskapet forutsatt at det legges vekt på god utforming av rabatter, grøfteprofil, vegetasjon og belysning og øvrig veiutstyr. Det antas at tiltaket kan gjennomføres for mellom 0,5 og 1 mill. kr eks mva. Tiltaket kan gjennomføres innenfor varslingsgrensen. Tiltaket krever ikke endring av planprogrammet. Tiltaket vil ikke hindre fremtidig løsning med undergang. Figur 17. Alternativ tilrettelagt kryssing i plan. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 15

16 5.3 Planskilt kryssing med bru Det er lagt opp til UU-standard med stigning 1:15. Rampelengden blir 80 til 100 m fram til det flate partiet (rosa farge) på illustrasjonen under. Bru inklusive ramper vil få en total lengde på ca 430 m. Føringsbredde på brua er på illustrasjonen vist med 4 m + 2*0,5 vanger til rekkverk, som gir en total brubredde på 5 m, eller m2. Kostnad for bruer ligger i området kr/m eks mva og byggherrekostnader. Dette gir en totalkostnad på ca mill kr eks mva. dersom også rampene bygges som bru. Her er grunnforholdene dårlige og man kan forvente kostbar fundamentering. En geoteknisk vurdering må til for å finne ut om noe av rampene kan legges opp med lette fyllinger opp til en viss høyde, for å redusere brulengde og kostnader. Kostnadene blir uansett store. I utgangspunktet er det tenkt betongbruer. Dersom man velger stålbrukonstruksjon må disse ligge ca 0,5 m høyere enn betongbruene. Betongbruene er dimensjonert for påkjøringskrefter, men det er ikke stålbruene. Rampelengden for stålbruer blir dermed 7 8 m lenger enn for betongbruene. Tiltaket kan gjennomføres uten omfattende omlegging av kabler og linjer samt vann- og avløpsledninger. Planskilt kryssing med bru vil i stor grad påvirke kulturmiljø og kulturlandskapet. Ramper og brukonstruksjon vil være forstyrrende fremmedelement i dette nasjonalt viktige kulturlandskapet og vil i stor grad bidra til forringelse av opplevelsen av det historiske kulturmiljøet og det nasjonalt viktige kulturlandskapet. Tiltaket kan gjennomføres innenfor varslingsgrensen. Tiltaket krever endring av planprogrammet der det er sagt at kryssing skal skje i plan. 5 m 4 m Figur 18. Planskilt kryssing - brualternativ Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 16

17 5.4 Planskilt kryssing med undergang NOTAT I dette alternativet er det forutsatt at fylkesveien ligger slik som i dag (ikke heving av kjøreareal). Ved krysningspunktene ligger fv. 308 på omtrent cote 11,5 og fv. 35 på cote 11,0. Med fri høyde i undergangen på 3,1 m vil gs-veien i kulverten ligge på ca cote 7 og 7,5. Bunnen av bekken ligger på ca cote 6,5 og målt vannspeil høsten 2013 var ca 7,4 m. Kulverten vil på det dypeste ligge i eller under vannspeilet. Grunnvannsspeilet er ikke målt, men det antas at det ligger høyt i området. Det antas derfor at rampene må bygges som vanntette trau. Hvor langt opp disse må trekkes må avklares etter måling av grunnvannsspeilet. Da konstruksjonene blir liggende under grunnvannstanden må det kompenseres for oppdrift ved å trekke bunnplata ut på utsiden av konstruksjonen (se illustrasjonen under). Hvor langt disse må trekkes ut må beregnes. Figur 19. Prinsipp. Normalprofil for undergang med vanntette trau. Vist for tilfelle med høy grunnvannstand. De største høydeutfordringene vil man få på nordsida av fv. 35. Her er utfordringen å krysse over bekken og avstand til kryssing av fylkesveiene. Rampen fra kulvert under fv. 35 til kryssing av bekk må være ca. 30 m og avstanden fra kulvert under fv. 308 til kontakt med gjennomgående gs-vei langs fv. 308 må være ca. 23 m. Det er denne avstanden som er mest kritisk. Bekken legges i rør der gs-veien krysser. Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 17

18 I begge kulverter må det legges inn pumpekummer som pumper overvannet til utslipp i bekk. Det ligger en 225 mm vannledning på nordsida av fv. 35 som må legges om (vist med rød stipla strek på illustrasjonen under). Tiltaket vil også kreve omlegging av kabler, deriblant høyspentkabel, i sydøstre og nordøstre kvadrant av krysset. Planskilt kryssing med undergang vil i mindre grad påvirke kulturmiljø og kulturlandskapet forutsatt at det legges vekt på god utforming av kulvert, rabatter, grøfteprofil, vegetasjon og belysning. Kulvert med tilhørende skjæringer vil likevel være et fremmedelement i kulturlandskapet som kan virke forstyrrende på opplevelsen av det historiske kulturmiljøet og det nasjonalt viktige kulturlandskapet. Det antas at kulvertene vil koste ca. 5 mill. kr og trauene ca. 8 mill. kr og sekundære tiltak ca. 1 mill. kr. Det antas videre at det må spuntes på begge sider av byggegrop for kulvert. Foreløpige beregninger tilsier ca m 2 spunt. Med en enhetspris på ca kr pr m 2 vil spuntarbeidene komme på ca. 5 mill. kr eks mva. Til sammen antas kostnadene å ligge på ca.19 mill. kr eks mva. Tiltaket kan gjennomføres innenfor varslingsgrensen. Tiltaket krever endring av planprogrammet der det er sagt at kryssing skal skje i plan. Figur 20. Planskilt kryssing underganger under fv.35 og fv.308 Notat: Vurdering av planskilte krysninger Side 18