DETALJREGULERINGSPLAN 1160, TRELASTVEGEN 1, NÆRBØ Vurdering av utendørs støynivå fra veitrafikk og jernbane

Transkript

1 RAPPORT : R01 Dato : Antall sider : 14 Antall vedlegg : 3 (4 sider) DETALJREGULERINGSPLAN 1160, TRELASTVEGEN 1, NÆRBØ Vurdering av utendørs støynivå fra veitrafikk og jernbane Oppdragsgiver: Utført: Kontrollert: Sjofasting AS v/ Kristine Meidell Hafsøe Henning Severson Petter A. Haver SAMMENDRAG Det er planlagt en utbygging med tre nye boligblokker i Trelastveien 1, Nærbø. Totalt planlegges ca. 52 leiligheter i forskjellige størrelser og romløsninger. Leilighetene vil ha felles uteareal mellom blokkene. I tillegg vil hver leilighet få en privat uteplass/balkong. Støynivået på utearealene er vurdert mot grenseverdi for gul sone, definert i T-1442 Blokkene gir god skjerming både mot veitrafikk- og jernbanestøy. Støynivået på felles uteareal anses å være innenfor intensjonen i T-1442 uten skjermingstiltak. Balkonger er vendt mot felles uteområde. Disse vil også få støy under gul sone (unntaket er balkonger i leiligheter lengst øst blokk C). For inntrukne takterrasser må en trolig påregne tette rekkverk. Noen leiligheter på endene har kun soverom vendt mot vei. Disse vil ikke ha minst ett soverom mot stille side, slik T-1442 anbefaler. Det bør vurderes å legge soverom mot lokalt skjermet område, evt. svalgang. I denne omgang er innendørs støy og krav til fasadeisolasjon ikke vurdert, men kommentert på et overordnet nivå HS PAH Rev. Dato Endring Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører - MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy - Vibrasjoner Tlf./Fax.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLD 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER UTENDØRS STØY - T M-128 (2014): VEILEDEREN TIL T INNENDØRS STØY - NS MÅLSETTING OM TRAFIKKSTØYBEREGNINGENE METODE - TRAFIKKSTØY TRAFIKKFORHOLD OM JERNBANESTØYBEREGNINGENE METODE - JERNBANESTØY TRAFIKKFORHOLD - JERNBANE BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMODELLEN METODE KOTEHØYDER RESULTATER OG VURDERINGER STØY PÅ UTEPLASS PÅ BAKKEPLAN STØY FORAN FASADE KOMMENTAR TIL STØY PÅ BALKONGER OG TAKTERRASSER KOMMENTAR TIL SOVEROM MOT STILLE SIDE KOMMENTAR TIL FASADETILTAK REFERANSER VEDLEGG Utskrift av støysonekart Lden [db], beregningshøyde 2,0 m over kotehøyde bakkeplan. Mål 1:750 (A4): Vedlegg 1A: Sumstøy Lden veitrafikk og jernbane. Nedre grenseverdi gul sone: Lden = 57 db. Vedlegg 1B: Sumstøy Lde veitrafikk og jernbane. Nedre grenseverdi gul sone: Lde = 57 db. Vedlegg 2: Kun støy fra jernbane. Nedre grenseverdi gul sone: Lden = 58 db. Vedlegg 3: Kun støy fra veitrafikk. Nedre grenseverdi gul sone: Lden = 55 db. Side 2 av 14

3 1 INNLEDNING Det er planlagt en utbygging med tre nye boligblokker i Trelastveien 1, Nærbø. Totalt planlegges ca. 52 leiligheter i forskjellige størrelser og romløsninger. Figur 1.1 viser kopi fra situasjonsplan med synlig første etasje. A B Felles uteområde C Figur 1.1: Kopi av tegning «Kartgrunnlag 1. etasje», tegningsnr. A105 av , Sjofasting AS. Røde tekstbokser er påført. Blokkene har følgende etasjeinndeling over felles parkeringsanlegg/boder: - Blokk A: 1. etasje: Næring og en leilighet, etg.: 9 leiligheter. - Blokk B: 1. etasje: Næring og 3 leiligheter, etg.: 21 leiligheter. - Blokk C: etasje: leiligheter. Felles uteområdet er planlagt mellom leilighetene. I tillegg vil hver leilighet ha privat uteplass utenfor stuen. Side 3 av 14

4 Denne rapporten tar for seg utendørs støynivå fra veitrafikk og jernbane i området. Støy på utearealer og foran fasade er beregnet og vurdert. I denne omgang vurderes ikke innendørs støy og krav til fasadeisolasjon. Dette, sammen med høyder på eventuelle tette rekkverk på balkonger, må vurderes i en detaljerende fase av prosjektet. 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Utendørs støy - T-1442 T-1442/2012 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for gul og rød sone etter T Alle tall i db. GUL SONE RØD SONE Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Støyverdiene Alle støygrenser gjelder i såkalt innfallende lydtrykknivå, dvs. uten refleksjon fra eget bygg. Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. For normal trafikkfordeling vil Lden LA,eq,24, der LA,eq,24 er døgnekvivalent støynivå. L5AF angir et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser målt med tidskonstant Fast. Verdien man får, angir det nivået som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en periode. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tidsperioder: Dag: , Kveld: , Natt: I følge T-1442 skal støynivået på uteplasser beregnes i en høyde på minimum 1,5 meter og støysonekartet i 4 meters høyde. Side 4 av 14

5 Retningslinjen vektlegger at alle boenheter bør få minst en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende sol- og støyforhold. Mer om dette under. 2.2 M-128 (2014): Veilederen til T-1442 M-128 (2014) Veileder til støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleging gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Stille side Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ifølge veilederen er viktige kvaliteter for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i rapport). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK). Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen som må stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. Flerkildeproblematikk Retningslinjens kapittel sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 1 over. Hensikten er å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støy i NS 8175 tilfredsstilles. 2.3 Innendørs støy - NS 8175 I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det gitt en del generelle krav til lydforhold i bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (juni 2012). Bygningsklassene A-C gjelder for nybygg, og som et minimum skal alle nye bygg tilfredsstille standardens klasse C. Side 5 av 14

6 Døgnekvivalent lydnivå fra utendørs kilder skal i henhold til klasse C i NS 8175 ikke overstige 30 dba innendørs i boligens oppholdsrom (soverom, stue og kjøkken). Videre stilles det krav til at maksnivå fra utendørs lydkilder på natt (kl ) ikke skal overstige 45 dba i soverom. 3 MÅLSETTING 1. Uteareal I utgangspunktet skal utendørs støynivåer ned mot og helst under grenseverdien for gul sone, Lden 58 db, på uteområder og lekearealer der jernbanestøy dominerer. I dette tilfellet er det en stor andel av godstogtrafikken på nattestid. Ettersom nattnivået vektes 10 db strengere enn støynivået på dagtid, vil nattrafikken påvirke Lden-verdien kraftig. Vi vurderer det som mer naturlig å bruke støynivå på dag og kveld ved dimensjonering av eventuell skjerming av uteplasser og lekeplasser ettersom brukstiden for disse hovedsakelig er på dag- og kveldstid. Vi har derfor valgt å presentere beregning av Lde, dvs. dag-kveld-nivå, uten å hensynta hendelser i nattperioden. Det understrekes imidlertid at for vurdering av innendørs støynivå vil hendelser på natt bli hensyntatt. I dette prosjektet er situasjonen slik at støy fra jernbane er dominerende flere steder. For uteareal på bakkeplan samt balkonger og terrasser på tak anbefales det derfor at en tar hensyn til defineringen av sonen for jernbanestøy når en beregner sumstøy (fra jernbane og veitrafikk). Dette gir følgende støysoneinndeling på bakkeplan og på takterrassene: Nedre grense gul sone for Lde (sumstøy jernbane og veitrafikk) < 57 db. For private balkonger er det vanlig praksis å ha som målsetting at støynivået er under gul sone. I dette tilfellet anbefales her støysoner for veitrafikkstøy, dvs. at målsettingen er Lden = 55 db fra veitrafikk. Videre skal alle nye boliger ha minst én utendørs oppholdsplass med gode solforhold der støynivået er ned mot og aller helst under nedre grense for gul sone. Dette gjelder også for eventuelle områder på bakkeplan satt av til lek. 2. Stille side Alle boliger bør i tillegg ha tilgang til en stille side. I forbindelse med utarbeidelse av planløsninger bør det vektlegges at minst ett soverom vendes mot denne siden. 3. Innendørs Innendørs er målsettingen at støynivå i boligene samlet for alle utendørs støykilder skal minimum oppfylle krav i NS 8175 klasse C. Grenseverdien er LpAeq,24h = 30 db. Det legges også til grunn at maksimalt innendørs støynivå i soverom for den tiende mest støyende hendelsen ikke skal overstige Lp,AF,max = 45 db i nattperioden. Side 6 av 14

7 4 OM TRAFIKKSTØYBEREGNINGENE 4.1 Metode - trafikkstøy Trafikkstøyberegningene er utført etter Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy. 4.2 Trafikkforhold I tabell 2 er trafikktall for Opstadvegen, Jadarvegen og Torggata gitt. Trafikktall for Opstadvegen er hentet fra Statens vegvesen sin database ( Trafikktall derfra er ÅDT = 2500 for år Det er lagt til grunn ca. 2,5 % årlig vekst 10 år frem i tid. For Jadarvegen har vi antatt en ÅDT. Trafikken i Jadarvegen antas å være vesentlig lavere enn Opstadvegen, blant annet fordi denne veien har tilkomst til færre boliger. Tabell 2: Trafikktall prognoser år Trafikkdata Opstadvegen Jadarvegen Torggata Trafikk [ÅDT] biler/døgn Skiltet hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] I beregningene er det ikke lagt inn trafikk i Trelastvegen (antatt ÅDT under 1000 biler/døgn). Trafikktall for Jadarvegen og eventuelt Trelastvegen kan gjerne kontrolleres ved en trafikktelling da disse er antatt. Trafikkfordelingen for alle veiene antas å tilsvare en vei for «By og bynære strøk», gruppe 2, M-128: - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07). Side 7 av 14

8 5 OM JERNBANESTØYBEREGNINGENE 5.1 Metode - jernbanestøy Beregningene av støy fra jernbane er utført i tråd med "Beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk", SFT-NSB Trafikkforhold - jernbane For Jærbanen er det benyttet trafikkmengder for lokaltog som beskrevet i Scenario 2 i utviklingsplan for Jærbanen (Jernbaneverkets dokument IUP-00-A-0190 datert ), Dette innebærer kvartersavganger hver veg mellom Stavanger og Nærbø. For regiontog er det benyttet planlagte rutetider for regiontog mellom Kristiansand og Stavanger. Rutetidene er tilsendt av Jernbaneverket. Antall godstog tar utgangspunkt i Cargonets tidtabell slik den foreligger nå. Følgende trafikktall for Jærbanen er benyttet i vurderingene: Tabell 3: Trafikktall for jernbane. Togtype Antall tog Dag Kveld Natt Typisk lengde [m] Hastighet [km/t] Ekspress (B73) * Passasjertog (Npas) * Lokal (B72) * Godstog *Fart som benyttet i beregningene for å ivareta økt støy som følge av akselerasjon og nedbremsing i forbindelse med nærhet til stasjonsområder. Side 8 av 14

9 6 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMODELLEN 6.1 Metode Til støyberegningene er programmet CadnaA, versjon 4.6 benyttet. Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt digitalt kart av området, samt skisser for nye bygg i reguleringsområdet. I beregningene er det benyttet myk mark for areal utenfor planområdet og hard mark i planområdet. Støysonekart er beregnet i en høyde på 2,0 m over terreng. Støy på terrassene er beregnet i 1,5 m høyde over golv. Denne høyden representerer normalt lyttehøyde for en sittende, voksen person. I tillegg til støy (Lden) på uteområder er det beregnet døgnekvivalent støynivå (L PA,24h). Denne støyverdien er ikke vektet på kveld (+5 db) og natt (+10 db) slik som Lden foran fasadene. Videre er også maksimalnivåer (Lp,AF,max) fra tungtrafikk foran fasade beregnet. 6.2 Kotehøyder Følgende kotehøyder er benyttet i beregningene: Kotehøyde fellesareal mellom blokkene: +31,2 m. Kotehøyde jernbane: m Kotehøyde Opstadvegen sør for blokk C: +27,0 m +27,3 m. Kotehøyde Jadarvegen nord for blokk A: +31,5 m. Blokkene som bygges har varierende kotehøyder tak: Blokk A: Kotehøyde tak over fjerde etasje: + 45,5 m. Blokk B: Kotehøyde tak over 6. etasje: +51,8 m. Blokk C: Kotehøyde tak over fjerde etasje: + 44,0 m. Side 9 av 14

10 7 RESULTATER OG VURDERINGER 7.1 Støy på uteplass på bakkeplan Vedlegg 1A viser Lden sumstøy jernbane og veitrafikk på bakkeplan. Beregningene viser at støy fra jernbane er dominerende de fleste stedene, bortsett fra områder nær Jadarveien og Opstadvegen hvor veitrafikkstøy bidrar mest. Vedlegg 1B viser Lde sumstøy jernbane og veitrafikk på bakkeplan. Lde er ca. 3 db lavere enn Lden pga. en ser vekk fra vektingen av støy fra godstrafikk på natt. På felles oppholdsareal mellom de tre blokkene er støynivået Lde under gul sone. Et lite område mellom blokk B og C har en gul sone, men dette anses å være akseptabelt uten støyskjermingstiltak, dette særlig siden deler av området her forventes å brukes som adkomstsone til resten av fellesarealet. 7.2 Støy foran fasade Døgnekvivalente fasadenivåer er utgangspunkt til å vurdere innendørs støy og krav til fasadeisolasjon (hovedsakelig lydisolasjon til vinduer) i en detaljerende fase av prosjektet. Figur 7.1: Døgnekvivalent støy (L PAeq,24h) foran fasader øverste etasjer. Side 10 av 14

11 Figur 7.1 viser døgnekvivalent støy (LPAeq,24h) foran fasader i alle de øverste etasjene for hver blokk (fjerde etasje for blokk A, fjerde, femte og sjette etasje for blokk B, tredje og fjerde etasje for blokk C). I figur 7.2 er det vist beregnede maksimalnivåer fra tungtrafikk L5AF [db] (som feks. busser) og jernbane (lokaltogene). arve Jad gen A B , C dve sta Op gen Figur 7.2: Maksimale støynivåer (L5AF) foran fasader øverste etasjer. Side 11 av 14

12 7.3 Kommentar til støy på balkonger og takterrasser Under er det gitt en innledende vurdering av aktuelle tiltak på balkonger. For alle tre blokkene anbefales det å vurdere utforming og høyder på skjermingstiltak i en detaljerende fase av prosjektet. Blokk A: Balkonger er planlagt mot sør samt hjørne mot nordvest. Balkonger mot sør vil ha tilfredsstillende støynivå uten videre skjermingstiltak. For balkonger mot nordvest må en sannsynligvis påregne tette rekkverk. Rekkverket kan gjerne bestå av glass. Blokk B: Balkonger er planlagt mot vest. Alle balkonger mot vest har støy under gul sone med god margin uten skjermingstiltak. På inntrukket takterrasser over fjerde etasje kan det bli aktuelt med et tett rekkverk. Blokk C: Balkonger er planlagt mot nord. Alle balkonger mot vest har støy under gul sone med god margin uten skjermingstiltak. På takterrasse over tredje etasje må det påregnes tett rekkverk mot sør, vest og øst for å skjerme støyen ned mot og eventuelt under gul sone. 7.4 Kommentar til soverom mot stille side Ifølge T-1442 og veileder M-128 bør minst ett soverom være orientert mot stille side, dvs. mot en side med eksternstøy lavere enn Lden = 57 db i dette tilfellet. Vi har mottatt plantegninger for prosjektet datert fra Sjofasting AS. Med utgangspunkt i fasadenivåer i figur 7.1 og planløsninger, er det foretatt en vurdering av om alle leilighetene har soverom mot stille side: Side 12 av 14

13 Tabell 4: Rom mot stille side. Blokk Stille side Soverom? A Mot sør, vest og øst Noen leiligheter har kun soverom mot nord. B C Mot vest eller mot svalgang mot øst så sant svalgangen skjermes Mot nord, eventuelt mot skjermet svalgang mot sør De fleste utenom de nordligste leilighetene. Da er det forutsatt skjermet svalgang mot øst. De fleste. Østre leiligheter har imidlertid ikke soverom mot nord eller eventuelt skjermet svalgang mot sør. Trafikktallet i Jadarvegen kan gjerne kontrolleres med en trafikktelling for ny vurdering av stille side mot denne vegen. Ved lave trafikkmengder som her er antatt (ÅDT 1000 biler/døgn), kan det være hensiktsmessig å vurdere sjenansen ved å ha eventuelle soverom mot vei. 7.5 Kommentar til fasadetiltak Målsettingen er at ingen oppholdsrom skal ha støy over LpAeq,24h = 30 db fra eksterne kilder. For soverom er grensen i tillegg Lp,AF,max < 45 db om natten. Behov for fasadetiltak er i tillegg til utendørs støy avhengig av parametere som romvolum, størrelsen på vinduer og type vegg. Normalt må det vurderes behov for fasadetiltak når døgnekvivalent støy er over ca db på fasadene. Da forutsettes det en fasadeisolasjon på minst R'w = 30 db. Det er da forutsatt balansert ventilasjon i alle oppholdsrom, dvs. ikke ytterveggsventiler eller spalteventiler i vinduer. Maksimalnivåene fra tungtrafikk som er beregnet i figur 7.2 kan bli dimensjonerende for fasadetiltak i soverom mot Jadarvegen, Opstadvegen, og også Trelastvegen for situasjoner når maksimalnivåene er mer enn 15 db høyere enn ekvivalentnivåene. Her vil også antall hendelser i nattperioden være avgjørende. For rom mot svalgang (og trapperom) er det i NS 8175 egne krav til fasadeisolasjon. Disse fasadekravene er så strenge at de ofte også vil gi tilstrekkelig lydisolasjon mot eksternstøy. Samlet behov for fasadetiltak må vurderes i forbindelse med detaljprosjektering/søknad om rammetillatelse. Side 13 av 14

14 REFERANSER [1] «UTREDNINGS UTVIKLINGSPLAN FOR JÆRBANEN, Intern utgave pr , dokument nr. IUP-00-A Den støyfaglige vurderingen er basert på følgende dokumenter: - Retningslinje T-1442:2012 (Miljøverndepartementet). - M-128:2014 Veileder til støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleging - Norsk Standard NS 8175:2012, grenseverdier i lydklasse C. Side 14 av 14

15 Jadarvegen A B , C Opstadvegen Vedlegg 1A Nærbø, Hå kommune Detaljreguleringsplan nr Trelastvegen 1 - Nye leiligheter Med planlagt bebyggelse Støyutbredelse Lden [db]. Støykilder: Jernbane og veitrafikk Beregningshøyde: 2,0 m. Målestokk: 1:750 (A4). Nedre grense gul støysone: Lden = 57 db. > 47.0 db db > 52.0 db db > 57.0 db db > 62.0 db db > 67.0 db db > 72.0 db db > 77.0 db db Dato: Road Railway Building Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Sjo Fasting AS v/ Kristine Meidell Hafsøe Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: HS Kontrollert av: PAH

16 Jadarvegen A B , C Opstadvegen Vedlegg 1B Nærbø, Hå kommune Detaljreguleringsplan nr Trelastvegen 1 - Nye leiligheter Med planlagt bebyggelse Støyutbredelse Lde [db]. Støykilder: Jernbane og veitrafikk Beregningshøyde: 2,0 m. Målestokk: 1:750 (A4). Nedre grense gul støysone: Lde = 57 db. > 47.0 db db > 52.0 db db > 57.0 db db > 62.0 db db > 67.0 db db > 72.0 db db > 77.0 db db Dato: Road Railway Building Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Sjo Fasting AS v/ Kristine Meidell Hafsøe Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: HS Kontrollert av: PAH

17 ar ve Jad Vedlegg gen Nærbø, Hå kommune Detaljreguleringsplan nr Trelastvegen 1 - Nye leiligheter A B Med planlagt bebyggelse , Støyutbredelse Lden [db]. Støykilder: Jernbane. 58 Beregningshøyde: 2,0 m. Målestokk: 1:750 (A4) db db 53.0 db db 58.0 db db 63.0 db db 68.0 db db Dato: > > > > > C Road Railway Building Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area ge dve a t s Op Oppdragsgiver: Sjo Fasting AS v/ Kristine Meidell Hafsøe Nedre grense gul støysone: Lden = 58 db. n Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: HS Kontrollert av: PAH

18 Jadarvegen A B , C Opstadvegen Vedlegg 3 Nærbø, Hå kommune Detaljreguleringsplan nr Trelastvegen 1 - Nye leiligheter Med planlagt bebyggelse Støyutbredelse Lden [db]. Støykilder: Veitrafikk Beregningshøyde: 2,0 m. Målestokk: 1:750 (A4). Nedre grense gul støysone: Lden = 55 db. 45 <=... < 50 db 50 <=... < 55 db 55 <=... < 60 db 60 <=... < 65 db 65 <=... < 75 db 75 <=... db Dato: Oppdragsgiver: Sjo Fasting AS v/ Kristine Meidell Hafsøe Road Railway Building Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Dok. ref.: Rapport R01 Utarbeidet av: HS Kontrollert av: PAH