Teknologi som redskap til inklusjon og arbeid Et teknologisk blikk på fremtidens spesialpedagogikk

Transkript

1 Teknologi som redskap til inklusjon og arbeid Et teknologisk blikk på fremtidens spesialpedagogikk Avdelingsdirektør Niels-Erik Mathiassen Statped, Læringsressurser og teknologiutvikling Statped konferansen Mars 2016

2 Inklusjon i skole og i arbeid Tilgang til inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring er nedfelt i artikkel 24 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Konvensjon om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2013) Inkludering er et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspolitikk Det er et mål, at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge. (St. Meld. 18 ( ). Forskere peger på, at et segregert opplæringstilbud reduserer elevens muligheter for at være en del av et faglig og sosialt fellesskap (Jensen, R. (2007) «Tilpasset opplæring i en lærende skole» Niels-Erik Mathiassen, Mars

3 Inklusjon for alle Forskning viser også at inkludering under gitte forutsetninger gir best læringsutbytte for alle elever. (St. Meld. 18 ( ). Adskillige forskere er tydelige på, at elever som får spesialundervisning i ordinære klasser, i gjennomsnitt får bedre karakterer og kompetanseoppnåelse enn elever som får opplæringen i mindre grupper. (Gjertsen, H. & Olsen, T. (2013) «broer inn i arbeidslivet») Niels-Erik Mathiassen, Mars

4 Hvorfor lykkes vi ikke bedre? I overkant av 8 % av alle elever i grunnskolen, eller omtrent elever hadde spesialundervisning for skoleåret (Buf-dir, 2015) Tre av fire elever med spesialundervisning får spesialundervisning utenfor den ordinære klassen (Utdanningsspeilet (2014) En fjerdedel av elevene med sansetap får undervisning helt eller delvis utenfor klasserommet (Patrick Kermit, NTNU) Der er mye der tyder på, at når en elev først har fått vedtak om spesialundervisning, får vedkommende dette resten av skoleløpet. (Utdanningsspeilet, 2014) 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 75 % i befolkningen generelt. Niels-Erik Mathiassen, Mars

5 Potensialet Inkludering på et tidligt stadium i livet øker sjansen for å bli inkludert i arbeids- og samfunnsliv senere Personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid, dersom de har tatt høyere utdanning (Buf-dir 2015) Sysselsettingsgraden øker markant med utdanningsnivå, og utdanningsnivå er enda viktigere for denne gruppen enn for befolkningen for øvrig. (Buf-dir 2015)...og i tillegg har vi den menneskelige gevinsten! Niels-Erik Mathiassen, Mars

6 Teknologien endrer verden! Niels-Erik Mathiassen, Mars

7 Den digitale revolusjon Underholdning Musikk Film Computerspill Home banking Google translate You tupe Wikipedea ehandel Delingsøkonomi UBER AirBnB Selvkjørende biler... Niels-Erik Mathiassen, Mars

8 Teknologiens hastighet og forutsigbarhet Radioen brukte 20 år på at nå 5 millioner lyttere TV brukte 10 år Facebook tok bare 2, Twitter bare ½ år ipad kom på markedet for bare 5 år siden På 1920 tallet så amerikanerne på trenden for kinovekst og konkluderte med at antallet kinoer ville bli begrenset av mangel på pianister På 1960-tallet så nordmenn på trenden for telefonvekst og konkluderte med at sentralbordoperatør ville bli den vanligste jobben Niels-Erik Mathiassen, Mars

9 Skolen er ikke hele verden Arbeidslivet er digital og stiller krav om digital kompetanse! Studielivet stiller krav om digital kompetanse! Informasjon og nyheter er digitale Hverdagen er digital Venner er digitale! Kunnskapsløftet og digital kompetanse Digital kompetanse er definert som basiskompetanse I samfunner er bruk av teknologi en selvfølge - Det må det også blive i skoler og barnehager Niels-Erik Mathiassen, Mars

10 Niels-Erik Mathiassen, Mars

11 Et svensk studie viser... Unge med funksjonsnedsettelser hadde signifikant mindre adgang til PC i undervisningen i forhold til deres medelever Minst elever med ADHD I fritiden brukte elever med funksjonsnedsettelser PC og internett i høyere grad enn deres medelever Større variasjon av aktiviteter: Søkning på internett, lekser, sosiale nettverk, osv. Forklaring: Skolen hadde ikke teknologien Lærene manglet kompetanse Foreldrene støttet barnets PC-bruk Større sosiale muligheter Niels-Erik Mathiassen, Mars

12 Spesialundervisningens utfordring Fra spesialinstitusjoner... Spesialprodusert læremidler, ofte på insstitusjonen Spesialinnrettede lokaler og omgivelser Spesialkompetanser på stedet (både om elever og læremidler)... Til inkludering Standard materialer som eventuelt skal tilpasses (universell utforming) Allminnelige lokaler (tilgjengelighet) Alm. lærerkompetanser med spes.ped. bistand fra PPT og Statped Niels-Erik Mathiassen, Mars

13 Den nye krav til skole og lærer Hvem har kjennskap til relevante produkter (det er ofte standard produkter) Hvem har kunnskap om spesialfunksjoner og muligheter for tilpasninger? Hvem har kompetanse til å tilrettelegge undervisningen for alle? Niels-Erik Mathiassen, Mars

14 Nye muligheter for læring og mestring Undervisningen kan tilrettelegges mere fleksibelt: Hva eleven lærer Hvordan eleven lærer Hvor eleven lærer Når eleven lærer Teknologien kan endre alle aspekter i utdanningen! Niels-Erik Mathiassen, Mars

15 Det spesialpedagogiske potensiale Tilrettelegge for alternativ betjening Universel utforming Ikke-stigmatiserende teknologier Sosiale nettverk for små og spredte grupper av funksjonshemmede Undervisning kan foregå uavhengig av tid og sted Niels-Erik Mathiassen, Mars

16 Forskningen viser (eleven) 1 Læreboken og kateterundervisning dominerer undervisningspraksis i norsk skole. Forskning viser at bruk av digitale læringsressurser kan bidra til positive endringer i forutsetningene for læring: øker den skriftlige aktiviteten og dermed den skriftspråklige kompetansen (dypere syntaks, større ordvalg) konstruerer sin egen kunnskap fremfor å reprodusere kunnskap. lærer å se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige fenomener lærer seg å lese og nyttiggjøre seg vitenskapelige data og statistisk informasjon Niels-Erik Mathiassen, Mars

17 Forskningen viser (eleven) 2 utfordres til å håndtere et mangfold av informasjonskilder og multimodale tekster ved hjelp av simuleringer tilegner seg kunnskap om komplekse fagområder som f.eks jordskorpas bevegelser eller indre organers funksjon gjennom samhandling foran og via skjermen utvikler man samarbeidskompetanse som er av stor betydning i dagens samfunn. Niels-Erik Mathiassen, Mars

18 Forskningen viser (differensiering) Arbeidsmetoder som innebærer bruk av digitale læringsressurser understøtter differensiering ved: elevene møter et større mangfold av virkemidler. Elever som har problemer med lærebokens tekstlige formidling kan ha større læringsutbytte av digitale læringsressurser som også formidler visuelt og ved hjelp av lyd undervisningen er mer individualisert og variert elever med lese- og skriveproblemer mestrer digitale verktøy like godt som sine medelever og dermed får en digital selvtillit som de tar med seg inn i faget. Niels-Erik Mathiassen, Mars

19 Forskningen viser (læreren) 1 Norske lærere har i liten grad integrert digitale læringsressurser i sine arbeidsmetoder: De bruker mest tid til kateterundervisning med læreboka som dominerende læremiddel De benytter hovedsakelig IKT til forberedelser. Niels-Erik Mathiassen, Mars

20 Forskningen viser (læreren) 2 Flere studier viser at bruk av digitale læringsressurser fører til at: læreren bruker mindre tid på tavleundervisning, og kan derfor bruke mer tid til å veilede elevene det er enklere for læreren å følge opp enkeltelever Niels-Erik Mathiassen, Mars

21 Hvem? Bruk av IKT i en inkluderende undervisning er til gavn for alle,..men især til gavn for elever og studerende med handicap og særlige undervisningsmessige behov. (European Agency for Special Needs and Inkluseive Education, 2014) Elever med læse-skrive vansker Elever, som har vanskelig heter med at betjene utstyr Elever med synsvansker blinde Elever med hørselsvansker døve Barn med konsentrasjonsvansker - ADHD Multifunksjonshemmede barn Niels-Erik Mathiassen, Mars

22 Eksempler Smartboard og Ipad Myrene skole i Porsgrunn Øyestyring Linea (5) Tussilago barnehage i Stjørdal Elever som bruker ASK (Video) - ASK i tilpasset undervisning og inkludering. Niels-Erik Mathiassen, Mars

23 Framtidens skole Ludvigsenutvalget 2015: Skal elevens potensiale realiseres, må fagene fornyes og skolen videreutvikles. Da kan nye vilkår for elevenes læring skapes, og fremtidsrettede kompetanser utvikles. Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv New Horizon-rapporten 2015: Basert på 60 eksperter og hundrevis av relevante artikler, nyheter, blogger, forskningsresultater og prosjekter som ekspertene mener viser hva som vil påvirke skandinavisk skole i de neste fem årene.

24 Adaptive læremidler 24

25 3D-print Niels-Erik Mathiassen, Mars

26 Utprøving av taktil skjerm Niels-Erik Mathiassen, Mars

27 Roboter Utviklet for trening av språk og sosial atferd, f.eks. ansiktsmimikk for å trene på sosial forståelse for autister med gjentatte repetisjoner Teknologi-motivasjon Niels-Erik Mathiassen, Mars

28 Teknologi alene er ikke nok Etter to tiår med store datainvesteringer i skolen har vi ikke sete tydelige positive resultater. PCer og digitale læremidler fører ikke i seg selv til bedre læring, men krever en bevist pedagogisk strategi. (Tennøe, 2015) Niels-Erik Mathiassen, Mars

29 Niels-Erik Mathiassen, Mars

30 Bekymringer og usikkerhet Niels-Erik Mathiassen, Mars

31 Teknologi er ikke en tryllestav Praktiske utfordringer i hverdagen: Implementeringen av teknologien og alle problemene som følger med, stjal verdifull undervisningstid elevene brukte teknologien til alt annet enn læring, slik det nødvendigvis blir når man bruker en teknologi som egentlig er laget til underholdning. Mobbing, krenkelser og uønskede hendelser på nett en del av virkeligheten for mange barn. «Teknologien distraherer elevene fra nødvendig anstrengelse, med fete belønninger og kognitivt sukkertøy» Niels-Erik Mathiassen, Mars

32 Hvorfor er det vanskelig? 1 Mange lærere velger bort digitale læringsressurser på grunn av: manglende IKT-kompetanse de opplever at det er begrenset tilgang til digitale læringsressurser liten kjennskap til tilgjengelige digitale læringsressurser dårlig og lite hensiktsmessig plassert maskinpark elevgruppene er for store til at de kan være på datarommet skoletimer på 45 minutter gir for lite tid til å sette i gang aktiviteter på datarommet Niels-Erik Mathiassen, Mars

33 Hvorfor er det vanskelig? 2 Det er ildsjeler, som bærer uutviklingen Kunnskaps oppbygging er vanskelig på grunn av den hastige teknologiske utviklingen Systematisk innsamling av erfaringer må gjøres mens man går Ny kunnskap skapes «baklengs»!! Fange vilde kaniner "Livet må forstås baglæns, men må leves forlæns." Søren Kierkegaard Niels-Erik Mathiassen, Mars

34 Det teknologiske potensiale Fremtidens spesialundervisning må utnytte det teknologiske potensiale. Vi vet at bruk av digitale læringsressurser bidrar til: 1. Økt motivasjon 2. at elevene forholder seg mer aktivt til stoffet 3. at de konstruerer sin egen kunnskap fremfor å rekonstruere 4. gir en rikere presentasjon av kunnskap ved hjelp av visualisering og simulering 5. understøtter differensiering 6. bidrar til at læreren får frigjort tid til å følge opp og veilede enkeltelever Niels-Erik Mathiassen, Mars

35 Den svenske studien viser at Elever med funksjonsnedsettelser og andre særskilte opplæringsbehov har for dårlig adgang til digitale muligheter Skolene må prioritere disse elevene, da de har det største potensialet for økt læring og mestring Mange av disse elevene møtes i dag med for lave forventninger til læring og får ikke gode nok muligheter for å utvikle seg. (Meld. St. 18 ( ) Læring og felleskap, 2011) Niels-Erik Mathiassen, Mars

36 Vi må utnytte det teknologiske potensiale! Vi vet, at de digitale teknologier er gode og nyttige redskaper til at sikre inklusjon i skolen vi vet at inklusjon og deltakelse i skolen styrker utviklingen av både de faglige og de sosiale kompetansene vi vet at gode karakterer og gode sosiale kompetanser er viktige for at fullføre skolen og komme seg i jobb. Vi må satse på teknologien: Strategisk satsing Krav om universell utformning Pedagogisk teknologikompetanse Niels-Erik Mathiassen, Mars

37 Derfor er det viktigt! Teknologi er ikke et mål i seg selv, men et middel til at fremme den enkeltes mulighet for læring. Vi har en forpliktelse til å ta de teknologiske mulighetene i bruk slik at elever med særskilte behov får utnyttet sitt potensial - Ellers svikter vi elevene! Niels-Erik Mathiassen, Mars

38 Niels-Erik Mathiassen, Mars

39 SPOT (SPesialundervisning Og Teknologi) 31. oktober 1. november 2016 Niels-Erik Mathiassen, Mars