KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSLIVSUTVIKLING

Transkript

1 16 KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSLIVSUTVIKLING TOR GER REVE er professor ved Institutt for strategi og logistikk på Handelshøyskolen BI. Han er leder for forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, og fagredaktør for Magma AMIR SAS SON er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk på Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser på strategi og ledelse, og har tidligere vært førsteamanuensis ved University College Dublin og gjesteforsker ved Stanford. I den ne ar tik ke len vil vi pre sen te re et nytt per spektiv på kunn skaps ba sert næ rings ut vik ling. Vi lan se rer også et nytt og mer kunn skaps ba sert næringsklyngebegrep, glo ba le kunnskapsnav (glo bal knowledge hubs), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er til fel let i or di næ re næringsklynger. Begrepet er særlig relevant for kunnskapsintensive næringer som er i kontinuerlig omstilling, og som konkurrerer globalt. Ar tik ke len gir en pre sen ta sjon av det teo re tis ke per spek ti vet som er lagt til grunn i det sto re na sjo na le forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (www. ekn.no). En mer omfattende presentasjon finnes i den nylig publiserte boken Et kunnskapsbasert Norge (Reve og Sasson 2012). Der finnes også empiriske resultater for 13 næ rin ger og næ rings klyn ger samt en sam menfattende og sammenlignende analyse av disse næringe ne. Bo ken har også for slag til ny kunn skaps ba sert næ rings po li tikk. I den ne ar tik ke len skal vi be gren se oss til en dis ku sjon av det per spek ti vet som er lagt til grunn i dette forskningsprosjektet. Norsk vel stand er langt på vei bygd på ut nyt ting av våre rike na tur res sur ser, sær lig olje- og gass res sur se ne i Nord sjø en. Vår lang sik ti ge ver di ska ping av hen ger imid ler tid av vår evne til å ta i bruk kunn skaps res surser på en bed re måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høy es te kost nads ni vå har vi ikke så man ge and re al ter na ti ver, der som vi fort satt skal ha næ rin ger og be drif ter som er kon kur ran se dyk ti ge på in ter na sjona le mar ke der. DAGENS NÆRINGSPOLITISKE TENKNING Næ rings liv har gjen nom man ge år vært sett på som sy no nymt med in du stri be drif ter, og det er når in dustri be drif ter som Uni on og Fol lum ned leg ges, at det ropes på næringspolitikk. Ifølge SSB utgjør industrien i dag kun 21 pro sent av to talt an tall sys sel sat te i Nor ge. Hoveddelen av de ansatte jobber altså innenfor tjenestebedrifter. Den dominerende modellen av en bedrift er en input output-modell, hvor råvarer, energi og arbeidskraft er innsatsfaktorene. Disse transformeres til ferdigvarer gjennom en produksjonsprosess, og styringsdata kobles til ba ke for å op ti ma li se re pro duk sjons pro ses sen. Råvarer inn, ferdigvarer ut, røyk opp og feedbacksløyfer tilbake for å optimalisere bedriften. Gjennombruddet fra et alternativt næringsutviklingsperspektiv kom med introduksjonen av næringsklynger (Porter 1990). Begrepet er en videreutvikling av industri el le agglomerasjoner, som ble brukt av den klas sis ke øko no men Al fred Mars hall så tid lig som i Be drif ter som er samlokalisert, drar nytte av et felles spesialisert arbeidsmarked, lavere transportkostnader og en form for taus industriell kunnskap. Den tyske økonomen Alfred Weber (1929) utviklet senere en lokaliseringsteori basert på sam me ten ke sett. I Nor den var det fors ke re in nen økono misk geo gra fi (Dahmén 1950) som var tid ligst ute med å analysere industrielle distrikter. Samfunnsøkonomene klarte imidlertid aldri å popularisere næringsklyngebegrepet på sam me måte som Mic hael Por ter (1990, 2008). I motsetning til andre forskere brukte Porter nærings

2 MAGMA 0112 FAGARTIKLER 17 klyngebegrepet som et stra te gisk og nor ma tivt be grep, hvor hensikten var å utvikle dynamiske næringsklynger, ikke bare forstå næringsutvikling i etterkant. Slik sett har analysen og forståelsen av næringsklynger lagt grunnlaget for mye av den moderne næringspolitikken, selv om det ikke har mang let på kri tis ke røs ter, sær lig fra tradisjonelle samfunnsøkonomer (Holmøy 2001, Finansdepartementet 2004) som har vært tilhengere av en fullstendig næringsnøytral politikk. Det teo re tis ke gjen nom brud det i for stå el sen av næringsklynger kom med den amerikanske økonomen Paul Krug man (1991), som se ne re fikk no bel pri sen i øko no mi for sine ar bei der med geo gra fi og han del. Teorien trekker frem positive kunnskapsmessige eksternaliteter som fin nes in nen næ rings klyn ger, noe som gjør at samlokaliserte bedrifter får kunnskapsmessig dra hjelp fra hver and re på en rek ke om rå der, både gjennom arbeidsmarkedet og gjennom kunnskapsmarkedet. Samtidig kan bedriftene utvikle felles infrastruktur som reduserer kostnadene. Dermed oppnår bedriftene be ty de li ge lokaliseringsfortrinn gjen nom sam lo ka lise ring. Kon sen tra sjo nen av be drif ter be tyr også at kon kur ran sen blir høy ere, noe som sik rer en e f ek tiv sam funns mes sig res surs al lo ke ring. Per spek ti vet har sto re næ rings po li tis ke kon se kven ser både ved at det fremhever fel les go der, og ved at det på pe ker mar kedssvikt gjennom påvisning av eksterne virkninger innen næringsklynger. Her ligger mye av det teoretiske grunnla get for en aktiv næringspolitikk, selv om inn hol det i den ne po li tik ken fort satt kan være noe uklart. Cruz og Teixeira (2010) har gjennomgått litteraturen innen klyngeforskning og funnet over siteringer og over forsk nings rap por ter fra de sis te 40 åre ne. I til legg kom mer tu sen vis av rap por ter av mer prak tisk el ler de skrip tiv art som in ne hol der em pi ri fra erfaringer med ulike klyngeinitiativer. Vi snakker alt så om en mo den og ak tiv forsk nings tra di sjon med et bredt ned slags felt (Krug man 2011). Ut vik lin gen in nen klyn ge forsk ning de se ne re år har en ty dig gått mot mer kunn skaps ba ser te og innovasjonspregede studi er (Malm berg og Maskell 2002, Tallman, Jen kins, Hen ry og Pinch 2004). At trak ti ve næ rings klyn ger i avan ser te øko no mi er blir stadig mer kunnskapsbaserte og mer globale. Dette gjelder ikke bare i såkalt høyteknologiske næringer, men i alle ty per næ rin ger som fort set ter å være lo ka lisert i høy kost land som Nor ge. Der som vi stu de rer de SAMMENDRAG Vår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder. Artikkelen av Reve og Sasson presenterer et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling. Den presenterer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hub), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger. Hvorvidt en næring utgjør et globalt kunnskapsnav er et empirisk spørsmål. Vi introduserer smaragdmodellen som hjelper oss med å analysere næringsattraktivitet. Den bygger på to kunnskapsbegreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk. Kunnskapsallmenning er definert av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdannings- attraktivitet, talent attraktivitet, forsknings- og innovasjons attraktivitet, eierskaps attraktivitet og miljø attraktivitet). Kunnskapsdynamikk handler om å spre, ta i bruk og kommersialisere den eksisterende kunnskapen, slik at det får næringsmessige konsekvenser. Den nye konseptuelle utviklingen baner vei for å takle fremtidig kunnskapsbasertetutfordringer for næringslivet og etablerer et begrepsapparat for kunnskapsbasert offentlig næringspolitikk. internasjonale næringsklyngene innen de mest kunnskapsintensive næringene, som IKT, biotek og farmasi, finner vi en økende konsentrasjon av kunnskapsbaserte virksomheter på noen få sentrale steder i verden. Silicon Valleys rol le in nen IT, Bostons rol le in nen bio tek, Ba sels rol le in nen far ma si er kjen te eks emp ler. Til sva ren de mønst re fin ner en in nen for næ rin ger som olje og gass (Hous ton) og fi nans (New York, Lon don og Hong Kong). De fungerer som globale kunnskapsnav. De in ne hol der de innovasjonsmessige og kunn skapsmes si ge driv kref te ne i næ rin gen og in ne har en unik

3 18 kombinasjon av de mest avanserte kunnskapsbedriftene, de fremste forsknings- og utviklingsmiljøene og de mest kompetente eierne. Globale kunnskapsnav er ikke først og fremst ste der for lo ka li se ring av ho vedkon tor, men næ rings klyn ger hvor et fler tall av de sto re globale aktørene har plassert sine centres of excellence. I globale kunnskapsnav er konsentrasjonen av næringsmes sig kom pe tan se og kom pe tent ei er skap så stor at vi får en rask fremvekst av de uli ke næringssektorene som næ rin gen be står av. På den ene si den har vi de sto re eksemplene på globale kunnskapsnav, fra Silicon Valley til Bos ton, med en kon sen tra sjon av be drif ter og kunnskapsaktører som er umulig å finne andre steder i verden. Vi bruker disse globale kunnskapsmiljøene som idealtyper. På den andre siden har vi mer spesialiserte internasjonale næringsmiljøer som de vi finner i Norge innen områder som o fshore, maritim, sjømat og fornybar energi. Mange av disse næringsmiljøene har en sterk geografisk konsentrasjon til steder som Sunnmøre (maritim o fshore), Kongsberg (systems engineering) og Kristiansand (o fshore boreteknologi), samtidig som de ope re rer glo balt rent mar keds mes sig og be står av både norske og utenlandske aktører. Bedriftene er harde kon kur ren ter i mar ke det, men sam ar bei der om å utvikle lokale faktorforhold. I artikkelen utvikler vi en modell som beskriver en næringslokalisering langs seks attraktivitetsdimensjoner: (1) klyngeattraktivitet, (2) utdanningsattraktivitet, (3) talentattraktivitet, (4) forsk nings- og innovasjonsattraktivitet, (5) eierskapsattraktivitet og (6) miljøattraktivitet. Det te om ta ler vi som kunnskapsallmenningen. Til sammen definerer de seks attraktivitetsdimensjonene handlingsrommet for kunnskapsbasert næringspolitikk. I tillegg må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering. Dette omtaler vi som kunnskapsdynamikk. Kunnskapsdynamikken er et re sul tat av samhandling mellom bedriftene i næringsklyngen, mellom bedrifter og kunder, leverandører, kunnskapsinstitusjoner, og kunnskapsbaserte og finansielle tjenester. Dermed oppstår det positive, kunnskapsmessige, eksterne virk nin ger (Ja f e mfl. 1993, Krug man 1991), noe som i neste omgang skaper innovasjon, omstilling og vekst. Vi har valgt å omtale modellen som smaragdmodellen ut fra dens geometriske uttrykk i seks dimensjoner. Tilsvarende empirisk baserte attraktivitetsanalyser av uli ke næ rin ger har ikke vært gjort tid li ge re. I vår analyse er det kun mulig å sammenligne ulike norske næ rin ger. En mer full sten dig ana ly se bur de ha data for til sva ren de næ rin ger i and re land, slik at det var mu lig å gjennomføre internasjonale sammenligninger av attraktiviteten for de ulike næringer etter samme mønster. Det som i dag er tilgjengelig av internasjonale attraktivitets mål, er uli ke ty per konkurransedyktighetsindekser (World Economic Fo rum Competitiveness Re port 2011, IMD World Competitveness Yearbook 2011), og forsknings- og innovasjonsindekser (OECD, 2010). ATTRAKTIVITETSDIMENSJONER Hvor vidt en næ ring ut gjør et glo balt kunnskapsnav (glo bal knowledge hub), er et em pi risk spørs mål. For å gjen nom fø re en slik ana ly se tren ger vi en mo dell for å kart leg ge om næ rin gen opp fyl ler kra ve ne til kunnskapsmessig og eiermessig attraktivitet, og om næringen har den nødvendige kunnskapsmessige dynamikk. Næringsmessig attraktivitet har vi de fi nert langs seks dimensjoner: klyngeattraktivitet, utdanningsattraktivitet, talentattraktivitet, forsk nings- og innovasjonsattraktivitet, eierskapsattraktivitet, miljøattraktivitet. Til sammen definerer de seks attraktivitetsdimensjonene en nærings kunnskapsallmenning, som er det myndighetene kan påvirke i sin næringspolitikk. Særlig kunnskapspolitikken, kapitalpolitikken og miljøpolitik ken fremstår som vik ti ge i den ne sam men heng. Det betyr ikke at vi skal glemme betydningen av tradisjonell infrastruktur som samferdsel og kommunikasjon, men her er det lite ny vi ten å kom me med. Det er in gen som trenger å overbevises om at god infrastruktur er viktig for næringsutvikling. Det er på det kunnskapsmessige og kan skje på ei er skaps si den at vårt ho ved bi drag til forståelsen av næringsutvikling ligger, og det er her det er nødvendig å flytte noen forståelsesrammer. Klyngeattraktivitet sier noe om hvor vidt en be stemt næ ring i en na sjon el ler re gi on har en kri tisk mas se av be drif ter som gjør det mu lig å for stå næ rin gen som en næringsklynge. En næringsklynge har en horisontal struktur (flere konkurrerende bedrifter på samme nivå i næ rin gen) og en ver ti kal struk tur (be drif ter på uli ke ni vå er i en næ rings verdikjede, verdinettverk eller verdiverksted (Stabell og Fjeldstad, 1998)). Klyngeattraktivitet kan må les gjen nom næringsstørrelse (an tall bedrifter, verdiskaping, sysselsetting), næringsbredde og næringsdybde, grad av internasjonalisering, og normalt vil en også in klu de re uli ke mang folds mål for å fan

4 MAGMA 0112 FAGARTIKLER 19 ge opp ulik teknologi, ulike forretningsmodeller og ulike former for relatert virksomhet. Utdanningsattraktivitet fanger opp utdanningstilbudet som gir til gang til kva li fi sert ar beids kraft til næ ringen, både førstegangsutdanning med spesialisering mot næringen, og etter- og videreutdanning som næringen kan benytte. Det er ikke det generelle utdanningssystemet vi er mest opp tatt av her, men om det fin nes at traktive utdanningsløp og studietilbud som gir spesialisert arbeidskraft til næringen. Maritime næringer har i mange år vært opp tatt av nett opp utdanningsattraktivitet for å sikre fremtidig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det sam me gjel der in nen olje og gass, og in nen bygg og an legg. I det sis te til fel let er det til gan gen på unge med fag brev som er det sen tra le, noe også næ rin gen selv tar ansvar for gjennom tilbudet om lærlingplasser. De virkelig fremragende globale kunnskapsnavene i verden er også utdanningssentre som tiltrekker seg talenter fra hele ver den. Bos ton og San Fran cis co-om rå det står i så måte i en sær stil ling ikke minst når det gjel der frem ragende universiteter. Noen vil hevde at universitetene her representerer selve grunnlaget for det kunnskapsbaserte næringslivet i Massachusetts og California. Talentattraktivitet sier noe om hvor god den ak tuelle næringen er til å tiltrekke seg den best kvalifiserte ar beids kraf ten. Mens utdanningsattraktivitet fan ger opp tilførselen av arbeidskraft fra utdanningssystemet, gir talentattraktivitet en over sikt over den kom pe tansen og hu man ka pi ta len næ rin gen al le re de har in nen uli ke ut dan nings- og er fa rings ka te go ri er. En kunnskaps mes sig at trak tiv næ ring i vekst for ven tes å ta en økende andel av tilgjengelig høykvalifisert arbeidskraft. Det te fremkommer i da ta ene ved at en øken de an del ansatte har fagutdanning, universitetsutdanning eller dok tor grad. Det er for eks em pel van lig i in du stri en å føl ge in gen iør- og sivilingeniørandelen, mens en in nen hel se og bio tek no lo gi ser på til sva ren de an de ler med me di sin og an nen høy ere na tur vi ten ska pe lig ut dannings bak grunn. En an nen di men sjon som sier noe om talentattraktivitet, er hvor stor an del av ar beids kraf ten i en næring som har internasjonal bakgrunn. De fremste kunnskapsnavene i verden tiltrekker seg høykvalifisert arbeidskraft fra hele verden. Arbeidsmarkedene, i hvert fall for høyt kva li fi sert ar beids kraft, er i ferd med å bli globale, noe som gir sterke vekstimpulser i næringslivet. Forsk nings- og innovasjonsattraktivitet sier noe om hvor stor andel av forsknings- og innovasjonsaktiviteten som skjer i næringen relativt til næringens størrelse. Næ rin ger som er glo ba le kunnskapsnav, ut gjør også forsk nings- og innovasjonssentrene i ver den, noe vi kan måle med uli ke mål for vo lum, kon sen tra sjon og kva litet, både på innsatssiden og re sul tat si den. Det enk les te og mest brukte målet i amerikanske studier er patenter, men vi har valgt å bru ke fle re og mer sam men sat te mål. Igjen er det ikke det to ta le forsk nings om fan get i sam fun net vi er opp tatt av, men hvor dan Nor ge kla rer å hevde seg forskningsmessig på sine viktigste næringsom rå der. Når det gjel der in no va sjon, har vi valgt å bru ke det set tet av pa ra me te re som leg ges til grunn i de år li ge innovasjonsundersøkelsene som EU gjen nom fø rer. Enkelte har vært kritiske til bruken av disse parametrene og hevder at de diskriminerer mer ressursbaserte næringer. Både prosessinnovasjon, produktinnovasjon og tjenesteinnovasjon inkluderes i vår analyse. Vi velger å ikke skille mellom høyteknologiske og lavteknologiske næringer. De fleste næringer er i dag kunnskapsbaserte. Det te gjel der ikke minst in nen naturressursbaserte næringer som landbruk og havbruk. Eierskapsattraktivitet legger en økonomisk dimensjon oppå det kunn skaps mes si ge, ved at det er noen som ser de økonomiske mulighetene som kunnskapsallmenningen i næ rin gen gir. Det te går til ba ke til kjer nen i modellen av næringer som globale kunnskapsnav. Det er når kunnskapstrianglet (ut dan ning, forsk ning og innovasjon) blir e f ektivt koblet til kompetent eierskap, at ver di ska pin gen av kunnskapssatsingen rea li se res. Slik sett står kunn skaps ar bei de re og ka pi ta lis ter i et ublidt skjeb ne fel les skap. Det er først når dis se to gruppe ne fin ner hver and re, at det blir nytt næ rings liv av det. Det nyt ter ikke med all ver dens avan sert kunn skap og tek no lo gi der som det ikke er noen som ser de økonomiske og markedsmessige mulighetene. Det nytter heller ikke med milliarder av finanskapital dersom det ikke er gode realprosjekter å investere pengene i. Eierskapsattraktivitet må les ved å se på ei er skapsstruk tu ren i en gitt næ ring. En at trak tiv næ ring til trekker seg ulike typer eierkapital, fra tidlig risikokapital, børs ka pi tal, restruktureringskapital (pri va te equity), fa mi lie ei er skap, in du stri elt ei er skap, fi nan si elt ei erskap og stiftelseseierskap, og vi ser på hvil ke an de ler som ut gjø res av pri vat, o f ent lig og uten landsk ei erskap. Vi vel ger å inn ta et helt ideologinøytralt syn på ei er skap og har in gen mot fore stil lin ger mot pri vat, o f entlig eller utenlandsk eierskap, forutsatt at eierne

5 20 føl ger nor ma le prin sip per for ei er sty ring (cor po rate governance). Eierskapskonkurranse og eierskapsmangfold blir der med po si ti ve be gre per som beg ge dri ver næringsutvikling. De ulike eierformene har ulike roller (Reve 1996, Grün feld og Ja kob sen 2006). Ofte kla ger grün de re og næ rings ak tø rer på at det er for lite ka pi tal til gjen ge lig. In ves to re ne vil ofte sva re ved å si at det er for få gode investeringsprosjekter. Kompetent eierskap vil for bed re al lo ke rin gen av ka pi tal mel lom in ves teringsprosjekter og følgelig stimulere til en god næringsutvikling. Kapitalpolitikk blir dermed like viktig som kunnskapspolitikk for å skape fremtidens næringsliv. Den sjette og siste dimensjonen i vår analysemodell er miljøattraktivitet. Be gre pet hen ger sam men med kravet om et miljørobust næringsliv, det vil si et næ rings liv som kla rer å møte fremtidens mil jø- og kli ma krav, og et næ rings liv som ser på mil jø som et lønn somt om rå de for teknologiutvikling og ny næringsvirksomhet. Fornybar energi har vært nevnt tidligere. Miljøe f ektive bygninger, så kal te pas si ve hus, er et an net eks em pel. Mer energi e f ek ti ve pro duk sjons pro ses ser i me tall in du stri en er et tred je eks em pel. Nor ge har gode mu lig he ter til å hev de seg langt frem me på fle re mil jø om rå der, også innen energiutvinning. Miljøteknologi, eller cleantek, er blitt et av de store innovasjons- og investeringsområ de ne in ter na sjo nalt. Man ge av dis se mar ke de ne er avhengige av o f entlige reguleringer, avgifter eller subsi di er for å kom me i gang, men på sikt vil det kun ne gi et bærekraftig næringsliv av store dimensjoner. Gjennombrud det vil først kom me når ver dens na sjo ner kom mer til enig het om et fel les re gi me for CO 2 -avgifter, men i mel lom ti den vil det som skjer na sjo nalt og på EU-nivå ( jf. EUs stra te gi), har stor be tyd ning. Også Kina vil ven te lig inn ta en o f en siv hold ning til løs ning av miljø- og klimaproblemene. Miljøattraktivitet er den de len av pro sjek tet hvor vi dessverre har dårligst datagrunnlag, noe som typisk er til fel let når en ny sek tor skal in te gre res i stra te gi og po li tikk. Enk lest sett må ler vi en næ rings miljøattraktivitet ved å estimere en endring i miljøprofil. Kra ve ne vil imid ler tid ikke være at en næring skal for eksempel drive uten CO 2 -ut slipp, men at næ rin gen fremstår som mest mu lig miljøvennlig in ter na sjo nalt sett. Norsk olje- og gassproduksjon og norsk metallindustri bør for eksempel vurderes i et slikt perspektiv. Myndighetene vil kunne påvirke en nærings kunnskapsallmenning ved po li tikk som er ret tet mot de seks di men sjo ne ne vi om har om talt. Det te er med på å gi næringspolitikken et nytt innhold. Det myndighetene har små mu lig he ter til å på vir ke, er kunnskapsdynamikken i næringen. Kunnskapsdynamikken i en næ ring vil kun ne må les ved å kart leg ge kunnskapskoblingene mellom aktørene i næringen og med aktører i relaterte næringer. Det er nemlig i skjæringspunktet mellom relaterte næringsklynger at mye av næringsdynamikken normalt ligger. Det er ikke bare kunnskapskoblinger som er vik ti ge i næ rings klyn ger, det er komplementariteten og krysslæringen som skjer når relaterte næringer og kunnskapsfelt møtes. Nye næringer oppstår i skjæringen mel lom gam le næ rin ger, til satt ny kunn skap og nye markedsmuligheter. Fornybar energi er et av de beste eksemplene på dette. O fshorevind burde kunne bli en ny norsk vekstnæring. Kunnskapsdynamikken målt gjennom koblingene mellom aktørene i næringene er selve hovedvariabelen i pro sjek tet ut fra det kunnskapsutviklingsperspektivet vi bru ker. Kunn skap ut vik les, men må spres, tas i bruk og kom mer sia li se res for å få næ rings mes si ge kon se kven ser. Kunnskapskoblinger er langt på vei næringenes eget ansvar, men det er mulig å stimulere kunnskapskoblinger gjen nom uli ke for mer for nettverksprogrammer. Innovasjon Norge har (sammen med Nor ges forsk nings råd og SIVA) to sen tra le nettverksprogrammer som byg ger på sam me ten ke sett. Det er Arena- og NCE-programmene. Særlig NCE-programmet har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet. Må let er å ut vik le sam ar beid og kunnskapsdynamikk, slik at eksterne kunnskapsmessige virkninger utnyttes på en mest mu lig e f ek tiv måte ved en mi ni mal inn sats av o f entlige midler. For å lage en bed re pe da go gisk struk tur og gi et bedre verk tøy for næ rings ut vik ling har vi valgt å pre sente re mo del len for en næ rings kunnskapsallmenning og kunnskapsdynamikk ved hjelp av en geo me trisk fi gur som vi har kalt sma ragd mo del len (The Eme rald Model). Se fi gur 1. Sma rag den er en av na tu rens mest sjeldne edelstener og vår metafor for kunnskapsbasert næ rings ut vik ling. Sma rag den har seks di men sjo ner el ler seks si der. Far gen er selv sagt grønn. Edel ste nen må ses i to dimensjoner. Grunndimensjonen er sekskanten med de seks næringsmessige attraktivitetsdimensjone ne (kunnskapsallmenningen), men ver di en fremstår først med full ty de lig het når det også er kunnskapsdynamikk som gir sma rag den høy de og gjen skinn.

6 MAGMA 0112 FAGARTIKLER 21 FI GUR 1 Smaragdmodellen Miljøattraktivitet KUNNSKAPS- DYNAMIKK Klyngeattraktivitet Eierskapsattraktivitet Utdanningsattraktivitet Forsknings- og innovasjonsattraktivitet Talentattraktivitet I DENNE UTGAVEN Sjømat er Norges tredje sterkeste næringsklynge, men næ rin gen er mye mind re og langt mer spe sia li sert enn olje og gass og ma ri tim virk som het. As che, Roll og Tveterås vi ser at den næ rin gen som en gang var om talt som en lavkompetansenæring, ikke er det len ger. Opp dretts de len av sjø mat næ rin gen kan vise til et høyt tek no lo gisk kunn skaps ni vå som in nen for bestemte områder er verdensledende. Mens produksjo nen har økt dra ma tisk over lang tid samt at nye forskningsbaserte løsninger er introdusert på markedet for ulike problemer som truer næringen, har næringen en del ut ford rin ger når det gjel der å opp rett hol de et høyt nivå på FoU-investeringer, øke produksjonen ytterlige re samt gjø re seg mind re av hen gig av bare laksoppdrett. Stag na sjon i pro duk ti vi tets veks ten vi ser seg å henge sammen med en reduksjon i FoU-intensiteten i næringen. Næringen har vist gode resultater i den første pe ri oden av sin ek si stens og har kom met over man ge hind rin ger, men har ikke råd til å stop pe in ves te rin ger som vil sikre og utvide næringen sin globale posisjon. Næ rin ge ne IT og kunn skaps ba ser te tje nes ter tar rol len som de kom ple men tæ re kunnskapsnæringene. Det te er ster ke kunnskapsnæringer med et godt grep om det norske markedet, men internasjonalt er deres virksomhet stort sett begrenset til forretningsvirksomhet re la tert til de tre glo ba le kunnskapsnavene, olje og gass, ma ri tim og sjø mat. De kom ple men tæ re kunnskapsnæringene er kjen ne teg net ved at de har lav klynge for stå el se og re la tivt lav kunnskapsdynamikk, noe som av gjort er med på å brem se de res ut vik lings kraft. An der sen ser på IT-bran sjen som en for sør ger av universalteknologi (general purpose technology, Basu og Fer nald 2008), som er en tek no lo gi som bru kes av en stor del av be folk nin gen for å opp nå fle re mål. I ho ved sak job ber vi alle i IT-næ rin gen. Men har vi en vel fun ge ren de IT-næ ring? For et lite land som Norge har næ rin gen skapt en grei an del av tek no lo gis ke nyvinninger som benyttes globalt, og næringen skaper ver di er for cir ka 0,9 mil li oner kro ner per an satt (2009), som er høyere enn gjennomsnittet i Norge. Næringen er både mer FoU-in ten siv og mer in no va tiv enn man ge av de and re nor ske næ rin ge ne. I den nor ske IT-nærin gen er det ofte lett å star te en be drift, men det er van ske li ge re å eks pan de re over en viss stør rel se, gitt både markedsforhold og finansiell kompetanse. De få som kla rer å nå en viss stør rel se, blir som of test solgt til utlandet. Kunnskapsdynamikken innen IT-næringen er lav. IT-bran sjen ver ken ser på seg selv som en kunnskapsklynge eller oppfører seg som en. Implikasjoner for næringen og næringspolitikk blir også diskutert. Kvåls hau gen stu de rer en ofte glemt, men vik tig næring: kunnskapsbaserte tjenester. Kunnskapsbaserte tjenesteytere er definert som virksomheter som hjelper andre organisasjoner med å finne løsninger på ulike problemer/utfordringer de står overfor, og vi kaller dem gjerne rådgivere eller konsulenter som samlebetegnelser. Kunnskapsbaserte tjenester er en stor, verdiskapende næring med mange kunnskapsarbeidere, men næ rin gen blir sjel den sett på som en hel het lig næ ring, og næ rin gen er ikke vant til å se på seg selv som en helhetlig næring. De ulike delene av næringen er relativt frem med for hver and re, selv om de gjer ne ar bei der for de samme næringslivskundene. De ansatte innen kunnskapsbaserte tjenester har primært fokus på sin egen pro fe sjon og i noe grad den næ rin gen som er de res

7 22 ho ved mar ked, hvor de for øv rig også er ana ly sert. Det er nett opp den ne klyngeoverlappende rol len som er vik tig ut fra et kunnskapsutviklingsperspektiv, og næ rin gen har der for en vik tig rol le å spil le både når det gjel der in novasjon og omstilling. Kunnskapsbaserte tjenesteyterne har en blekkspruteffekt i norsk næ rings liv, det vil si at de kunnskapsbaserte tjenesteyterne fungerer som meglere og koblere av kunnskap på tvers av organisasjoner, men det er også avgjørende for kunnskapsutviklingen hvor grønne beitemarkene til kunnskapsbaserte tjenesteytere er. Grønne beitemarkeder er en me ta for for kre ven de kunder, konkurrenter og leverandører som gjør det mulig for tjenesteleverandøren å utvikle sin kompetanse. Både Bygballe og Goldeng og Nygaard og Utgård stude rer næ rin ger som sy nes å lyk kes me get godt i Nor ge, men de er nær mest to talt fra væ ren de på in ter na sjona le mar ke der det vil si bygg, an legg og ei en dom og va re han del. Var ner-gruppen og Stat oil Retail er to selska per som også sat ser i Nor den og Østersjø-om rå det, mens sto re de ler av de to næ rin ge ne for blir hjem me. Si tua sjo nen for dis se to næ rin ge ne er en helt an nen om vi bare går over gren sen til Sve ri ge, som er hjem land til internasjonale handelsgiganter som IKEA og H&M. Bygballe og Goldeng diskuterer påstanden om at byggenæringen er lite innovativ. Spørsmålet de stiller, er hvil ke lik he ter og for skjel ler som fin nes mel lom de ulike bransjene som defineres inn under byggenæringen når det gjel der in ves te rin ger i FoU, og når det gjel der kob lin ger mel lom ak tø rer. De tar i bruk fun ne ne fra stu di en En kunn skaps ba sert bygg-, an leggs- og eiendomsnæring (Bygballe og Goldeng 2011) og fokuserer på tre uli ke bran sjer i næ rin gen: pro duk sjon, råd givende og utførende. BAE-næringen bruker totalt bare 0,9 pro sent av om set nin gen på FoU, noe som er la vest av alle næ rin ge ne som ble stu dert i EKN. Men råd giverne investerer dobbelt så mye som utførende og deltar også i mye stør re grad i FoU-sam ar beids pro sjek ter. Det er forskjeller mellom de ulike leddene i næringen når det gjelder FoU. Kunnskapsaktørene i bransjen er mer FoU-intensive enn resten av næringen. De diskuterer videre viktigheten av krevende kunder for innovasjon i næringen. For eksempel oppfatter rådgiverne og den utførende delen av næringen (byggherrene) sin kundegruppe som lite krevende og opptatt av innovasjon. Pris er ofte gjeldende kriterium for å vinne prosjekter, noe som opp fat tes som lite mo ti ve ren de for å sat se på innovative løsninger. Dette kan være en forklaring på hvorfor det tilsynelatende er lite innovasjon i næringen. Ny gaard og Ut gård ser på han dels virk som het (va re han del) fra et kunn skaps per spek tiv og pe ker på ut ford rin ge ne som næ rin gen har. Den føl ger bo setningsmønstret, som i liten grad er samlokalisert. Varehan del er en av de stør ste næ rin ge ne i Nor ge, med mer enn sys sel sat te og rundt be drif ter som om set ter for mil li ar der i 2009, men er lite in tegrert i norsk næringsliv generelt. Norsk varehandel er at trak tiv for uten land ske ak tø rer, mens det er få nor ske varehandelsbedrifter som lykkes i utlandet. Den er en lavkompetansenæring som ba se rer seg på in tern kompetanseutvikling. Hvordan kan denne viktige næringen blomstre? HVORDAN SKAL NORGE BLI ATTRAKTIVT FOR KUNNSKAPSBASERT GLOBALT NÆRINGSLIV? Å dri ve in ter na sjo nalt næ rings liv fra et land med verdens høy es te kost nads ni vå er ikke for ama tø rer. Det kre ver et kunn skaps inn hold i pro duk ter og tje nes ter som er høy ere enn våre kon kur rent land, og det kre ver en om stil lings takt og en innovasjonsgrad i ver densklas se. Det te er ikke det bil det vi har av norsk næ ringsliv. Hel dig vis har vi en næ rings struk tur som sy nes å være re la tivt ro bust selv om kon kur ran sen fra Kina og Asia øker, men også dis se lan de ne øker sine kunnskapsinvesteringer og sine markedsinvesteringer. Da må nor ske be drif ter sva re med å ut vik le nye spiss områder, lære raskere, bevege seg raskere og være bedre på gjen nom fø ring enn kon kur ren te ne. For å få til den om stil lin gen til et mer kunn skaps ba sert næ rings liv trengs en ny for stå el se av de kunn skaps mes si ge og markedsmessige drivkreftene, og en ny kunnskapsbasert næringspolitikk. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge er ment som et bi drag for å rea li se re det te må let. m RE FE RAN SER Stabell, C.B. & Fjeldstad, Ø.D Configuring value for competitive advantage: On chains, shops, and networks. Strategic Management Journal, 19(5): OECD OECD Science, Technology and Industry Outlook Paris: OECD.