AREAL- OG REGIONALE SAMLINGAR EIGEDOMSFORVALTNING. Jæren 19. okt Hotel Residence, Sandnes Anfinn Rosnes ass landbruksdirektør

Transkript

1 AREAL- OG EIGEDOMSFORVALTNING REGIONALE SAMLINGAR Jæren 19. okt Hotel Residence, Sandnes Anfinn Rosnes ass landbruksdirektør 1

2 Fylkesmannen skal ivareta rettstryggleik for enkeltindividet, forvalte nasjonale mål i fylket, handtere spenning mellom statleg styring og lokalt sjølvstyre 2

3 3

4 Kvifor denne samlinga? 4

5 Nasjonal politikk 5

6 Rogaland er landets spiskammer Rogaland har om lag 10% av jordbruksareal i landet, om lag 1 million dekar 2,3 dekar pr innbyggar Her blir det produsert (om lag % av landet): 20 % av mjølk, storfekjøt og lammekjøt 30 % av svinekjøt, egg og fjørfekjøt 85 % av tomater og 32 % av agurk 13 % av frilandsgrønsaker 3,5 % av landets fruktproduksjon Her har vi landets mest moderne og effektive foredlingsindustri Sterkt matfagleg miljø Måltidets Hus NCE Culinology 6

7 7

8 Landbruk er verdiskaping Landbruksfylket Rogaland (2014) årsverk i jordbruket og sysselsette i den landbruksbaserte industrien Verdiskaping på vel 5,6 milliardar kroner (i tillegg kjem indirekte effektar) 8

9 Hovudutfordringane Oppretthalde og auke bærekraftig matproduksjon Sikre arealgrunnlaget Sikre bærekraftig og klimatilpassa landbruk Sikre aktive og robuste bruk i heile fylket Rekruttering Auka verdiskapinga Plante og dyresjukdomar 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 Tre hovedpilarer i norsk landbrukspolitikk Grensevernet Jordbruksavtala Sektorlovgivninga (landbruk; areal/eigedom) 16

17 Kommunen er vedtaksmynde 1. instans (innan areal/eigedom/drift) Jordlova Konsesjonslova Skogbrukslova Landbruksvegforskrifta Nydyrking 17

18 Planlegging av gode samfunn God forvalting av landbruksareala i den store samfunnsplanlegginga Kommunen er planmynde Det som skjer skjer alltid i ein kommune 18

19 Regionalplan Jæren - viktig fundament for langsiktig arealbruk 19

20 20

21 Landbruksareala er næringsareal For bøndene For matindustrien Og landbruksareala er også mykje meir. 21

22 22

23 KOMMUNEN SOM LANDBRUKSMYNDIGHEIT Jordlov og konsesjonslov v/ Iris-Adele Berg Jess 23

24 Tema for timen Jordlova: Verkeområde Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Deling av landbrukseigedom Konsesjonslova: Føremålet med ervervet av eigedom er landbruk Vilkår for konsesjon Lovbestemt buplikt og vurdering der ervervar ikkje skal oppfylle buplikta 24

25 Jordlova sitt verkeområde - 2 Utgangspunktet er at lova gjeld for heile landet. Unntak om at 9 og 12 ikkje gjeld i utgangspunktet i områder: I kommuneplanen er lagt ut til «bebyggelse eller anlegg», eller avsett til «spredt bebyggelse» og reguleringsplan blir kravd før deling og utbygging I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk 25

26 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Norge: > 4000 dekar dyrka jord årlig Rogaland: dekar i

27 Omdisponeringsforbodet - 9 Forbod mot å nytte dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn jordbruksproduksjon Føremålet er jordvern, altså å sikre matproduserande areal Terskelen for å gi dispensasjon frå forbodet skal vere høg! 27

28 Vurderinga av om det kan gis dispensasjon frå forbodet i 9 «Særlege høve» Samla vurdering der det blant anna skal bli tatt omsyn til: Godkjente planar etter plan og bygningslova Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket Kulturlandskapet Samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi 28

29 Døme omdisponering areal til lagerplass 29

30 Deling av landbrukseigedom Sikre og samle ressursane for å gi moglegheit for driftsmessige gode løysingar på lang sikt Endringa i føresegna i 2013 skal ikkje føre til eit svekkja jordvern eller langsiktige dårlege løysningar med omsyn til driftsgrunnlaget Lettare å dele frå tilleggsjord Busettingsomsynet kan grunngi frådeling i større grad enn før 30

31 Om kommunen kan gi samtykke til deling - 12 tredje ledd Legg delinga til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket? Heilskapleg vurdering av blant anna: Omsynet til vern av arealressursane Driftsmessig god løysing Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Andre omsyn som fell inn under jordlova 31

32 Vern av arealressursane Omfattar jord, skog, bygningar og ulike former for rettigheiter o.l. Vil hindre at: det oppstår einingar som er vanskeleg å drive rasjonelt og oppretthalde som aktive bruk det oppstår einingar som i neste omgang er utsatt for seinare omdisponering, typisk små einingar 32

33 Ei driftsmessig god løysing Får eigedommen ei utforming som kan føre til ein kostnadseffektiv drift? typisk korte avstandar og samla teigar Kan bygningsmassen og driftsapparatet utnyttast på ein god måte? Fører oppbygging mot større bruk til reduksjon i driftskostnadane? 33

34 Drifts- og miljømessige ulemper Driftsmessige ulemper: Dårlig arrondering av dyrka jord, vanskelig åtkomst til areal eller bygningar, tråkk og slitasje på jordbruksareal, forstyrring av dyr på beite mv. Miljømessige ulemper: Konflikt mellom landbruksdrift og bustad/fritidseigedom. Støv, støy, lukt, bruk av driftsveier mv. Konkret vurdering av pårekneleg driftsform. Må vere ulemper av ein viss storleik og omfang 34

35 Vektlegging av omsyna 35

36 Døme frådeling av bustadparsell 36

37 Konsesjonslova Føremålet er å regulere å kontrollere omsetninga av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern om landbruket sine produksjonsareal og slike eigar- og brukstilhøve som er mest gagnleg for samfunnet 37

38 Føremålet med ervervet av eigedommen er landbruk - 9 Skal legge særleg vekt på: Om den avtalte prisen tilgodeser ein samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling Om ervervar sitt føremål vil ivareta omsynet til busettinga i området Om ervervet inneberer ei driftsmessig god løysing Om ervervar er skikka til å drive eigedommen Om ervervet tek vare på omsynet til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet 38

39 Samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling Føremålet med prisvurderinga er å bidra til å realisere mål i landbrukspolitikken, som til dømes å sikre rekruttering til næringa og gi yrkesutøvarane økonomisk og sosialt tilfredsstillande vilkår. I vedtaket skal det vises korleis prisvurderinga er føretatt i forhold til eigedommen sine enkelte deler, jf. forskrift om saksbehandling mv. i kommunen 1 anna ledd. 39

40 Driftsmessig god løysing Nasjonalt mål om å skape eit robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsemd. Konkret vurdering av blant anna: Driftsform som er pårekneleg for området Arronderingsmessige tilhøve, til dømes fleire teigar og avstand Lang avstand i seg sjølv ikkje tilstrekkeleg til å avslå søknad om konsesjon Må bygge på ein vurdering av blant anna pårekneleg driftsopplegg og transportbehov, auka driftsutgifter og trafikkmessige ulemper 40

41 Døme driftsmessig god løysing? 41

42 Oppsummering føremålet med ervervet er landbruk Søkar sitt føremål må vurderast opp mot dei samfunnsinteressane som gjer seg gjeldande. må gå fram av vurderinga at kommunen har føretatt ei konkret vurdering av dei aktuelle omsyna og kva tyngde dei har. 42

43 Vilkår for konsesjon - 11 Kan setje vilkår som finnes påkravd av omsyn til dei formål lova skal fremje Plikt til å vurdere om buplikt skal fastsetjast som vilkår og om buplikta skal vere personleg eller ikkje i lys av: Omsynet til busetting Heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet 43

44 Lovbestemt buplikt - 5 andre ledd Buplikt kan oppstå dersom: eigedommen er «bebygd» med bygning som er eller har vore brukt som heilårsbustad, eller det er gitt løyve til bygging av huset med sikte på bustadformål og bygning er under oppføring, og eigedommen består av meir enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller meir enn 500 dekar produktiv skog Ervervar må busette seg på eigedommen innan 1 år, og sjølv bu der i minst 5 år 44

45 Ervervar skal ikkje oppfylle den lovbestemte buplikta - 9 fjerde ledd Legge særleg vekt på om ervervs formål vil ivareta omsynet til busettinga i området, om ervervet inneberer ei driftsmessig god løysing og om ervervet tek vare på omsynet til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet Legge vekt på eigedommen si storleik, avkastningsevne og bustadtilhøve Korrigerande moment: søkar si tilknyting til eigedommen og søkar sin livssituasjon 45

46 46

47 JORDVERN OG AREALBRUK V/ KNUT HARALD DOBBE 47

48 Jordbruksareal Rogaland Dyrka og innmarksbeite: Rogaland nr. 3 ( daa jordbruksareal) Rogaland Hedmark Oppland Dyrka aleine: Rogaland nr. 7 ( daa) Nord- Trøndelag Hedmark Oppland Kilde: NIBIO....Rogaland (nr. 7) 48

49 Beitefylket Rogaland Beitefylke (innmarksbeite) nr 1: Rogaland dekar Sogn og Fjordane dekar Rogaland dekar Hordaland dekar 49

50 Grasfylket Rogaland 55/45 Dyrka/innmarksbeite 50

51 Jordbruksareal Jæren - dekar (2015) Jæren: 46 % av jordbruksarealet i Rogaland 55 % av den fulldyrka jorda 34 % av beitet Sandnes Stavanger Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Dyrka Innmarksbeite 51

52 Jordbruksareal Jæren - dekar Jordbruksareal Dyrka Beite 52

53 Mangfald og alt areal viktig 53

54 Dekar Omdisponering dyrka jord pr. fylke Rogaland: dekar siste 10 år 17,6 % av Norge

55 Dekar Omdisponering dyrka jord pr. år i Rogaland

56 Dekar Omdisponering dyrka jord pr. kommune Jæren: 9516 dekar siste 10 år 77,4 % av Rogaland 13,6 % av Norge

57 Omdisponering dyrka jord i Rogaland fordelt på formål Offentlig/privat tjenesteyting 6 % Grøntstruktur 13 % Annet 9 % Næring 28 % Samferdsel 20 % Bolig 24 % 57

58 100 % Omdisponering dyrka jord i Rogaland fordelt på formål % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Næring Bolig Samferdsel Grøntstruktur Offentlig/privat Annet 58

59 59

60 Dobbeltspor Store samferdselsprosjekt på gang Transportkorridor vest E 39 60

61 Nasjonal jordvernstrategi Nasjonalt jordvernmål frå 2004: «Halvere den årlege nedbygginga innan 2015 til maks 6000 dekar dyrka jord» Stortinget Vedtak 140: «Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.» 61

62 Nasjonal jordvernstrategi Vedtak Stortinget ber regjeringen om: Positive virkemidler for kommunene i revidert nasjonalbudsjett 2016 Skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere Større rolle i planarbeidet relatert til jordvern for fylkeskommunen? Meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka jord? Utrede mer åpenhet og lovgivning som begrense opsjonsavtaler Jordloven gjelde inntil dyrka marka faktisk er bygd ned? Vernebestemmelsene i jordloven? Virkemidler som øker nydyrkingen 62

63 Regionalt jordvernmål for Rogaland? 1200 dekar? 400 dekar? Vi gjør så godt vi kan så ser vi? 0-visjon? 800 dekar? Som i dag? 63

64 Styrking av vernebestemmelsene i jordloven Landbruksdirektoratet har: Vurdert forsterking av vernebestemmelsene i jordloven Utredet endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging 64

65 Opsjonsavtaler om utbygging av dyrka og dyrkbar jord hvordan sikre åpenhet og begrense bruken? anbefaler innføring av bestemmelse i jordloven om at opsjonsavtaler om rett til utbygging av dyrka og dyrkbar jord er forbudt regulering i jordloven vil være bedre egnet til å begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler enn dagens regulering i konsesjonsloven. forvaltningen vil være helt avhengig av at partene selv informerer om opsjonsavtalen for at det skal bidra til et styrket jordvern. 65

66 66

67 67

68 Jordvernet sin «metodepyramide» 68

69 Korleis nå nasjonalt jordvernmål i Rogaland? Optimalisering i alle ledd Godt samarbeid landbruk, plan, miljø og byggesak i kommunen Landbruksforvaltningen deltar aktivt i kommuneplanarbeidet Mer kunnskap og økt bruk av kunnskap vi har om jorda Gode (bedre) konsekvensutredninger for landbruk, inkl sumvurderinger Gode og reelle vurderinger av 0-alternativ i KU 69

70 Korleis nå nasjonalt jordvernmål i Rogaland? Gode lokaliseringsval for landbruket sin egen byggevirksomhet (alternativvurderinger) Landbruk er næring jordvern er ikkje vern, men bruk God bruk av særlovene jordlov og konsesjonslov, nydyrkingssaker m.m. God Kostra- rapportering for landbruk 70

71 Korleis nå nasjonalt jordvernmål på Jæren? 71

72 KORLEIS BRUKE PLAN- OG BYGNINGSLOVA TIL BESTE FOR LANDBRUKET? V/ Knut Harald Dobbe 72

73 Landbruk i kommuneplanlegginga «Kommuneplanlegging er den viktigste arena for planlegging, både når det gjelder å sikre produksjonsgrunnlaget og for å skaffe forståelse for landbrukets betydning og rolle i lokalsamfunnet. Verdiskaping, sysselsetting og bosetting er for mange kommuner noen av hovedutfordringen de står ovenfor. Det er derfor viktig å integrere landbruket i kommuneplanleggingen og sette landbruket på dagsorden i kommunepolitikken.» 73

74 Landbruk i kommuneplanlegginga Kommuneplan? Kommunedelplan landbruk? Tematisk landbruksplan? 74

75 Kommunens rolle som planmyndighet Landbruk bare en av mange interesser.. 75

76 Rammeverk - planhierarki 76

77 Forventninger knytta til tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 77

78 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Sikrer viktige jordbruksområder, og legge til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi. 78

79 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Fastsette regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken og trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende lnf -områder. Sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 Hva er LNF(R)? «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag». men selvfølgelig også natur og friluftsliv «LNF-spredt» Alle tre bokstavene er i utgangspunktet «likestilte» 84

85 Næringsareal jordbruk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Dyrka jord 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sandnes Time Gjesdal Stavanger Hå Klepp Sola Randaberg Rogaland 85

86 Næringsareal jordbruk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Beite Dyrka jord 30 % 20 % 10 % 0 % Sandnes Time Gjesdal Stavanger Hå Klepp Sola Randaberg Rogaland 86

87 Næringsareal landbruk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Prod. skog Beite Dyrka jord 30 % 20 % 10 % 0 % Sandnes Time Gjesdal Stavanger Hå Klepp Sola Randaberg Rogaland 87

88 Øvrig LNF næringsareal landbruk, friluftsliv, naturmangfold osv. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % "Øvr. LNF" Prod. skog Beite Dyrka jord 30 % 20 % 10 % 0 % Sandnes Time Gjesdal Stavanger Hå Klepp Sola Randaberg Rogaland 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 Hva kjennetegner landbruket? Arealkrevende kan ikke sammenlignes med noen annen næring Langsiktighet både bakover og framover Trenger forutsigbarhet Arbeidsplass = bosted Flere generasjoner 98

99 «Verktøy» Differensiering mellom L og N og F Langsiktig grense /kjerneområde Gode dispensasjonsvurderinger håndheving av dele- /byggeforbud «Reindyrke» landbruksområder God/kompakt planlegging og utvikling i tettstedene 99

100 «Verktøy» Samordna arel- og transportplanlegging Bestemmelser/retningslinjer Snakke opp landbruket 100

101 Kunnskapsgrunnlag Bruk landbrukskompetansen i kommunen! «LNF-kompetanse» viktig - ikke bare på landbrukskontoret Styrke landbruksdelen av konsekvensutredninger Involvere næringa i planarbeid Mye god kartinformasjon 101

102 Bruk kunnskapen vi har om jorda - jordsmonnkart 102

103 DISPENSASJONAR V/ Trond Olav Fiskå 103

104 Utgangspunkt: pbl 19-2, 2. ledd «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» 104

105 Langsiktig perspektiv -Er det sannsynleg at konfliktar mellom bustad- og landbruksinteressene kan oppstå på kort eller lengre sikt? -Fokus på sumverknader. -Jordvern handlar om å sikre grunnlag for matproduksjon i eit langsiktig perspektiv og at spreidd busetnad gir ei uheldig fragmentering av landskapet og produksjonsareala. 105

106 Viktige omsyn i dispensasjonsvurderinga. - Konkret vurdering av søknaden og forholda på den aktuelle staden. - Kva type landbruksområde blir berørt? - Plassering i nærleik til driftssenter eller dyrka jord? 106

107 Miljømessige ulemper (bustad- landbruk) Rundskriv M-1/2013: «Konflikter mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Dette gjelder særlig i områder med husdyrproduksjon. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt fra store fjøs, beitedyr, helge- og nattarbeid, men også bruk av driftsveier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner i driften ved offentlige påbud, eller fra en som utsettes for ulempen. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av så vel de driftsmessige som de miljømessige ulempene. Bare ulemper som er konkret påregnelige og som har en viss styrke og et visst omfang kan trekkes inn. Ved vurderingen av om ulempene er påregnelige må det blant annet tas hensyn til hvordan tomta ligger i forhold til jordbruksareal, tun også videre. Det må også tas hensyn til hva som er påregnelig driftsform på eiendommen, eventuelt i området. 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 113

113 114

114 115

115 Forslag til dispensasjonsføresegn Ny pbl. 19-2, 2. ledd: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dersom andre viktige samfunnshensyn tilsier det, og det foreligger særskilte behov, kan det likevel gis dispensasjon. Det må i tilfelle gå fram av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det da er lagt avgjørende vekt på.» -målsetting frå departementet om å øke det lokale handlingsrommet i dispensasjonssaker. -mest aktuelt i saker av lokalpolitisk art det nasjonale interesser ikkje gjer seg gjeldande. 116

116 Plassering av landbruksbygg 117

117 NIBR-rapport: Spredt utbygging og jordvern «Litt under halvparten av denne spredte utbyggingen på jordbruksarealer var til primærnæringsformål. Dette er et lovlig formål etter plan- og bygningsloven. Omfanget av denne utbyggingen er altså relativ stor, men er et fenomen som er lite problematisert i den offentlige debatten.» 118

118 Forvaltningsrevisjon jordvern Hå kommune 119

119 Kommuneplanbestemmelser om plassering av landbruksbygg «PBL Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6 Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i 11-7 andre ledd nr. 5» Kan ikkje bruke slike føresegner til å hindre nødvendige tiltak der det er lite valg når det gjeld plasseringa. 120

120 Eksempel på føresegner -Nødvendige driftsbygningar skal ikkje legge beslag på dyrka mark så lenge alternativ lokalisering er mogleg. -Kårhus/bustadhus nr. 2 skal bli plassert i tilknyting til tunet, utan forbruk av dyrka mark, dersom det er mogleg. 121

121 Plassering av landbruksbygg i byggesak «PBL Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen» Er ikkje ein avslagsheimel, men kommunen kan bruke føresegna til å kreve anna plassering enn søkar sitt ønske dersom relevante samfunnsinteresser tilseier det. Prinsipputtale frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet slår fast at jordvern er eit relevant omsyn ved vurderinga av pbl

122 123

123 Case 1 124

124 søknad om frådeling av tun til bustadføremål i samband med bruksrasjonalisering (sal av tilleggsjord til nabobruk). søkar ønsker å dele frå heile tunet på 8,8 dekar som inkluderer 2 bustadhus, driftsbygning og maskinhus. driftsbygningen skal vere nokså godt vedlikehalden og blir i dag brukt av eigaren til kjøparbruket til storfé, men han ønsker likevel ikkje å ta over driftsbygningen. driftsbygningen og maskinhuset har separat tilkomst i nord. -I retningslinene for bruksrasjonalisering under pkt i Regionalplan Jæren ( ) står det mellom anna at: -storleiken på frådelte tun skal skal avgrensast til bustadhus med tomt. -driftsbygningar skal som hovudregel følgje tilleggsjorda. 125

125 Case 2 126

126 Case 2 Saken gjelder søknad/ dispensasjonssøknad fra LNF formålet for oppføring av bolig. Søknaden begrunnes med at grunneier ønsker å drive et lite småbruk på eiendommen. Det søkes om oppføring av bolig for å bedre nærhet til etableringen. Tiltakshaver viser til at han har drevet potetproduksjon i to år og at det har vært beitende dyr på udyrket mark. Tiltakshaver skriver at han ser for seg å dyrke ca 15 da av eiendommen og etter hvert sette opp driftsbygning for drift med småfe. Eiendommen er ca 24 dekar stor, der 9 dekar er fulldyrka, og 15 dekar er registrert som innmarksbeite. 127