SOSIALPOLITISK KALENDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOSIALPOLITISK KALENDER 1975 1987"

Transkript

1 SOSIALPOLITISK KALENDER Jon Y. Hippe (red.) Hilde Lorentzen Axel W. Pedersen F A F o Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Lilletorget 1, O184 Oslo 1, Telefon 02/ Bankgironr Postgironr

2 SOSIALPOLITISK KALENDER Jon )d. Hippe (red.) Hilde Lorentzen Axel W. Pedersen F A F O Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Lilletorget 1,0184 Oslo l, Telefon 02/ Bankgironr Postgironr

3 INNHOLD FORORD S. 1 INNLEDNING ", 5. 2 SVANGERSKAPSPERHISJON. BARNETRYGD H. V 5. 5 ALDERSPENSJONER H.V S. 10 SYKELØNNSORDNINGEN S. 13 UFØRHET OG ATTFØRING DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET S. 21 ANDRE STØNADER. FORSØRGERTAP H.V, EGENBETALING FOR HELSETJENESTER STRUKTURELLE ENDRINGER AVGIFTER TIL FOLKETRyGDEN 5. 32

4

5 1 utfører i dag et omfattende utrednings- og forskningsarbeid omkring velferdsstatens utvikling. I dette arbeidet har vi sett et behov for en helhetlig oversikt over hvordan de sosialpolitiske rettigheter endres fra år til år. Denne kalenderen gir en oversikt over endringer av regelverk og satser fra 1975 til januar Kalenderen er utarbeidet som en del av s dokumentasjonsprosjekt. Dette prosjektet er finansiert av Landsorganisasjonen. Den sosialpolitiske kalenderen er ment som et rent oppslagsverk med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser og andre bestemmelser innenfor helse~ og sosialpolitikken, og gir ingen vurdedringerer eller analyse av utviklingen i velferdsstaten. vi håper at kalenderen kan være et nyttig verktøy for alle som på en eller annen måte er knyttet til sosialpolitikk eller er opptatt av sosialpolitiske problemstillinger. Denne utgaven av kalenderen er et førsteutkast. Vi betrakter dette som en oppstart av et slikt dokumentasjonsarbeide, og er derfor svært takknemlige for kommentarer, forslag til utvidelser, endringer m.v. Jon Mathias Hippe

6

7 Soslalpolitisk kalender 3 INNLEDNING Velferdsstatens utvikling har i stadig sterkere grad blitt drøftet i politiske og forskningsmessige sammenhenger. Påstander om nedskjæringer, stagnasjon og opprioritering framsettes om hveranndre. Svært ofte ledsages en slik debatt av opplysninger om endringer i de totale sosiale utgifter eller disse utgiftenes andel av BNP. Data på et så aggregert nivå har imidlertid ofte svært begrenset interesse for både politikere og fagfolk, og ikke minst for den enkelte mottaker av velferdsytelser. En klar Øknin~ ~ sosiale utgifter behøver ikke å innebære en forbedring av mottakernes situajon, det kan rett og slett være et resultat av at antall mottakere har Økt selv om ytelses~ivået har blitt lavere. Utgiftsutviklingen kan forklares ved hjelp av reglene for hvem som har krav på en ytelse, nye stønadsberettigede og endringer i ytelses-nivå. Kunnskap om utviklingen av enkelte detaljvedtak i sosialpolitikken blir dermed avgjørende for å kunne vurdere sosialpolitikkens utvikling. En fokusering på den totale utgiftsutviklingen, som vi ofte ser i den politiske debatt, vil defor lett kunne tilsløre enkeltvedtak av stor betydning for den enkelte mottaker og dermed for velferdsstatens utforming. I tillegg er det relativt få som har en klar oversikt over alle rettigheter i den norske velferdsstaten og hvordan disse har endret seg~ Det ser derfor ut til å være et behov for en mer detaljert "bokføring" over de enkelte sosialpolitiske vedtak. Denne sosialpolitiske kalender er derfor et forsøk på å å gi en samlet oversikt over ulike regler og overføringer. Kalenderen er ment å være et praktisk oppslagsverk som synliggjøring av de "små" politiske vedtak som er fattet på området i perioden 1975 til Relativt små endringer i regelverk og i ytelsesnivå medfører liten oppmerksomhet i det politiske systemet og vil ofte bli fort glemt. Ved å sette mindre endringer i system vil man få nyttig informasjon om, og større innsikt i, enkelte mottakergruppers utviklingstrekk. En

8 In 4 Sosialpolitisk kalender historisk oversikt over endringene vil gjøre oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt den enkelte mottakers stilling er blitt svekket eller forbedret. Vi har i denne sosialpolitiske kalenderen sett på følgende områder: - svangerskapspenger og barnetrygd m.v. - alderspensjon og andre eldrepolitiske tiltak - sykelønnsordningen - attføringspenger - uførepensjon - dagpenger ved arbeidsløshet - andre stønader - egenbetaling for helsetjenester - strukturelle endringer i velferdsstatens oppbygging - avgifter til Folketrygden Vi har i tillegg til alle regelendringene på området tatt for oss endringer i ytelsesnivået. SelvfØlgelig er det ikke bare ytelsesnivået, kriterier for tildeling av ytelser og evt. egenbetalinger som bestemmer den reelle verdi en kan tillegge en ytelse. Ikke minst har de til enhver tid gjeldende skatteregler stor betydning. Vi har derfor også tatt med visse særregler om inntektsfradrag eller skattefradrag som gjelder for enkelte skatteytergrupper. Kalenderen er oppbygd etter tema. Under hvert tema gjengis først i en "ramme" dagens regler og satser. De gjeldende regler blir her belyst under overskriftene "Vilkår for ytelsen", "Varighet" og "Satser". Deretter blir alle endringer foretatt i perioden 1975 til 1987 i tilknytning til disse stikkordene gjennomgått. FØr vi går over til selve kalenderen vil vi nevne en del begreper som ofte brukes i tilknytning til de ytelsene vi har tatt for oss. Svært mange av disse uttrykkene er hentet fra Folketrygdloven: - trygdet: en trygdet person er den som er omfattet av folketrygden. Folketrygden omfatter alle som er bosatt i Norge og enkelte grupper i utlandet med et tilknytningsforhold til Norge,

9 Sosialpolitisk kalender s trygdetid: den tiden en person har vært trygdet i Norge, - full grunnpensjon: krever 40 års trygdetid, - grunnbeløpet: en beregningsfaktor i folketrygden; 1} G bestemmer opptjening av pensjonspoeng, 2) Enkelte delytelser i folketrygden blir beregnet som andeler av G, 3} Når G endres, endres de fleste andre pensjonsytelser tilsvarende. - kompensasjonstillegget: dette tillegget ble innført i 1970 ved innføring av merverdiavgiften. Kompensasjontillegget er ikke knyttet til grunnbeløpet og har ikke blitt endret etter at det ble innført. Tillegget utgj~~ kr.soa pr. år for enslige og kr.37s pr. år pr. person for ektefeller som begge er pensjonister. særtillegget: ytes til per,soner som ikke har (eller har svært liten) tilleggspensjon. pensjonsgivende inntekt: en trygdeds lønnsinntekt eller ervervsinntekt fra fylte 17 år. annen pensjonspoeng: beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Inntekt mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet teller bare med en tredjedel. Utregning av pensjonspoeng gjennomføres ved å trekke grunnbeløpet fra pensjonsgivede inntekt i kalenderåret, deretter divideres den resterende inntekten med gjennomsnittlig grunnbeløp for det\året den er opptjent. - sluttpoengtall: er lik gjennomsnittet at de 20 høyeste poengtall den trygdede har opptjent.

10 6 Sosialpolltisk kalender SVANGERSKAPSPERHI SJON, BARNETRYGD H. V. SVANGERSKAPSPERMISJON - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKAR FOR YTELSEN: trygdet som har vært i arbe~d tilsammen 6 mnd. av de siste 10 mnd. før nedkomsten. VARIGHET: 20 uker. Yrkesaktive får ved flerbarnsfødsler rett til to ekstra uker pr. barn som fødes utover ett. SATSER: beregnes på samme måte som sykepenger (100Z av inntekt). Det blir også gitt fødselspenger til kvinner som ikke fyller vilkårene som yrkesarbeidende, stønaden utgjør i 1987 kr ,-. Det gis også engangsstønad ved hjemmefødsel: kr i Nedkomststønad til enslige mødere er kr. O 282 for 1987 BARNETRYGD - GJELDENE RETTIGHETER 1987 : VILKAR FOR YTELSEN: stønaden ytes for alle barn under 16 år. VARIGHET: ut den måneden barnet fyller 16 år. SATSER: ( For 1. barn: kr kr kr kr Stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere er kr for første barn og for hver av de øvrige pr. år. (1987) Barnetrygd - samlede ytelser, årlig gjennomsnitt:' Antall barn Kroner ,

11 Sosialpolitisk kalender 7 FORSøRGERSrøNAD OG FORSØRGERFRADRAG. Gis som fradrag i skatten. Er skatten lavere enn stønaden/fradraget, utbetales differansen. Er forsørgeren enslig og ikke har barn som det ytes barnetrygd for, gis det forsørgerstønad/forsørgerfradrag for ett barn mer enn det faktiske barnetall. Samme regel gjelder for barn uten forsørger. Barn under 17 år, fra 1983 under 16 år. Forsørgede barn mellom 17 og 20 år, fra 1983 mellom 16 1 og 19 ar ~ kr. kr. 200 pr. barn 700 pr. b~rn 900" For L barn kr og hvert av de følgende kr For 1. barn kr : og ~vert av de følgende kr For L barn kr og hvert av de følgende kr kr pr. barn Ved fastsetting av stønadssatser for det enkelte barn ble i årene 1970 t.o.m barn under 17 år også regnet med.

12 8 Soslalpolitisk kalender SÆRFRADRAG PGA. FORSØRGELSE (Skattelovens paragraf 76) Gis som fradrag i inntekten for skatteytere som forsørger andre enn barn som vedkommende har krav på barnetrygd eller forsørgerstønad (fra 1977 forsørgerfradrag) for kr pr. forsørget kr pr. forsørget kr pr. forsørget Hustrufradrag - fra 1981 FORELDREFRADRAG - og fradrag for enslige forsørgere (Skattelovens paragraf 44, 6. og 7. ledd). Gis som fradrag i inntekten Barn år. 25Z av innt., høyst kr. 600 kr. 600 kr. 600 Ett barn under 14 år. 40Z av innt., høyst To eller flere barn under 14 år. 50Z av innt., høyst Det kan gis fradrag med inntil det dobbelte av de oppgitte beløp dersom de faktiske utgifter til stell og pass av barn er høyere - i 1983 med inntil kr for ett barn og kr for to eller flere barn, for 1984 hevet til hhv. kr og kr. 12 ODD, for 1985 til hhv. kr og kr og for 1986 til hhv. kr og kr For barn over 14 år er forhøyet fradrag betinget av at barnet har særlig behov for omsorg og pleie. Foreldrefradraget (fra 1981 gis den av ektefellene som har lavest inntekt. Fradraget kan også gis når den ene ektefellen er under utdanning. F HO

13 SosIalpolitisk kalender Kvinner kan motta sykepenger i forbindelse med fødsel (svangerskaps-permisjon) hvis de har hatt lønnsarbeid eller var selvstendig næringsdrivende i 6 samenhengende måneder i løpet av de siste 10 måneder før barnefødselen. Retten til sykepenger i forbindelse med fødsel utvides til 18 uker mot tidligere 12 uker (fra 1.juli 1977). Fra 1.juli 1977 blir det gitt fødselspenger også i tilfelle hvor kvinner ikke fyller vilkårene for rett til ytelser som yrkesarbeidende. StØnaden utgjør 20 \ av grunnbeløpet i folketrygden. Svangerskaps-st~naden kan overføres til faren hvis moren går over i arbeid før permisjonstidens utløp. StØnaden beregnes da på grunnlag av hans inntekt og betales i maksimum 12 uker FØdselspenger til hjemmearbeidende løsrives fra grunnbeløpet i folketrygden, og bestemmes ved Stortingsbeslutning Utbetaling av omsorgspenger (tilsvarende svangerskapspermisjonen) i maksimum 12 uker ved adoposjon av barn under ett år Barnetrygden utbetales til og med den kalendermåned barnet fyller 164r (mot før ut kalenderåret barnet fylte 16 år) De som er alene om omsorgen for barn mottar et tillegg fastsatt av Stortinget mot før stønad for et barn mer enn faktisk barnetall Yrkesaktive foreldere får to uker ekstra permisjon pr barn som fødes utover ett. FØdselspenger til hjemmearbeidende og engangsstønad ved hjemmefødsel legges om slik at satsene gjelder for hvert barn ved flerbarnsfødsler.

14 10 Sosialpolitisk kal~nder Det innføres et eget småbarnstillegg i barnetrygden på kr. 168 pr. barn i alderen O 7 år og et flerbarnstillegg på 96 kr. pr. barn for 3.,4. og 5. barn uavhengig av barnets alder. Utvidet rett til sykepenger for foreidere med alvorlig syke barn. Gjelder når barnet er innlagt på sykehus og ved pleie av barnet hjemme i kritiske faser av sykdommen. Yrkesaktive med omsorg for langvarig sykt eller funksjonshemmed barn har rett til sykepenger når vedkommende må delta i kurs/opplæring for å kunne ta seg av barnet Enslige forsørgere får gjeninnført lovfestet rett til barnetrygd for et barn mer enn de faktisk har. Omsorgspenger ved adopsjon utvides med to uker til 14 uker. Svangerskapspermisjon utvides til 20 uker.

15 SOSIalpolitisk kal~nd~r 11 ALDERSPENSJONER H. V. ALDERSPENSJONER - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Må ha vært trygdet i tre år, og fylt 67 år. Man kan vente med å ta ut full pensjon til man har fylt 70 år. Summen av pensjon og arbeidsinntekt for de mellom 67 og 70 år skal lkke utgjøre mer enn 807. av tidligere arbeidsinntekt. VARIGHET: Fra, fylte 67 år til død. SATSER: Alderspensjonister som ikke har tjent opp (eller har opptjent svært liten) tilleggspensjon mottar minstepensjon. Minstepensjonene består av grunnbeløpet, særtillegget og kompensasjonstillegget. For tiden er minstepensjonen for enslige kr.~ , og for ektefeller der begge er minstepensjonister kr Tilleggspensjon beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt og opptjeningsår. Det er pensjonsgivende inntekt som bestemmer størrelsen på tilleggspensjonen. For å få tilleggspensjon må den trygdede ha hatt arbeidsinntekt i mer enn 3 år, og i hvert av disse årene må inntekten ha vært større enn grunnbeløpet. på grunnlag av pensjonsgivende inntekt beregnes pensjonspoeng. For å få full tilleggspensjon kreves det at man har opptjent pensjonspoeng i ~o år. Når pensjonen skal beregnes velges de 20 beste årene ut. og det daværende grunnbeløpet multipliseres med opptjente pensjonspoeng. Full tilleggspensjon skal utgjøre 457. av det beløp som da framkommer. I dag eksisterer det et tak på pensjonsgivende inntekt på 12 ganger grunnbeløpet, mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet regnes det med bare 1/3 av inntekten. Eksempel på beregning av tilleggspensjon: Den trygdede har 40 poengår, sluttpoengtallet er 3,5 (se innledningen for utregning av sluttpoengtall). grunnbeløpet er kr Tilleggspensjonen blir da: kr x 3.5 x 0.45 = kr FAF O

16 12 SosIalpolitisk kalender Utvikling av GRUNNBELØPET, årlig gjennomsnitt i løpende og faste kroner (1979=100), Løpende kroner Faste kroner ' 1 Forutsatt en prisstigning i 1986 på 8L Utvikling av SÆRTILLEGGET i prosent av grunnbeløpet, for enslige og ektepar Enslige Ektepar Utvikling av MINSTEPENSJON for enslige og ektepar, løpende og faste kroner (1979=100). Arlig gjennomsnitt Enslige løp.kr ' faste kr Ektepar løp.kr ' faste kr Fra SÆRFRADRAG PGA. ALDER M.V. (Skattelovens paragraf 77) Gis som fradrag i inntekten. Ektefeller gis til sammen samme fradragsbeløp som enslige ' 1 '7 700 gis fra 1984 med kr.l 475 pr. måned) Fra 1983 skal skatteytere med rett til dette fradraget og inntekter som ikke overstiger folketrygdens grunnytelser med et bestemt beløp, gis et ekstra særfradrag for å sikre at inntektene ikke blir skattlagt. For 1983 ble dette ekstrafradraget gitt når inntekten ikke oversteg gunnytelsene med kr for enslige og kr for ektepar. For 1984 er grensen hevet til hhv. kr og kr.6 000, for 1985 til hhv. kr og kr og for 1966 til hhv. kr og kr (Skattelovens paragraf 78).

17 SosialpolitIsk kalender Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet i alderstrygden flyttes fra 1. januar til 1. mai For pensjonister som er innlagt i helseinstitusjon utbetales full pensjon i en måned etter innleggelse, mot tidligere 3 måneder Muligheten for opptjening av ventetillegg opphører fra 1 april Ventetillegg opptjent før denne dato betales ut til mottakerns død. Særreglene tor beregning av tilleggspensjon for ektefeller avskaffes. Tidligere ble det faktiske poengtall Økt med 1 for den av ektefellene som hadde det laveste antall poengår. ANDRE ELDREPOLITISKE TILTAK For arbeidstakere over 60 år innføres seks dagers forlenget ferie Sosialdepartementet etterlattepensjonister. innfører en bostøtteordning for alders-, uføre- og 1982 Fra'dette året bevilges det et driftstilskudd over statsbudsjettet pensjonistenes organisasjoner. Tilskuddet har i sin helhet gått til Norsk Pensjonistforbund. til 1984 Inntektsgrensen for å få bostøtte fra kommunen fra 100 % av folketrygdens grunnbeløp til fortsatt utgjøre minst 15 % av inntekten). for pensjonister Økes 110 %. (Boutgiftene må

18 1 ry 14 Sosialpolitisk kalender SYKELØNNSORDNINGEN SYKELØNNSORDNINGEN - GJELDENDE RETTIGHETER: VILKÅR FOR YTELSEN: Sykepenger ytes til arbeidstakere som har vært i et arbeidsforhold i minst 14 dager. Vilkåret om 14 dagers ventetid gjelder ikke dersom vedkommende umiddelbart forut har vært trygdet med rett til sykepenger i tilsvarende tid. Selvstendig næringsdrivende mottar først sykepenger 14 dager etter at arbeidsuførhet inntrer. Disse kan imidlertid tegne frivillig trygd for de første 14 dager. For visse grupper eksisterer det egne regler for utbetaling av sykepenger: II militærpersoner (jfr. Folketrygdlovens paragraf sjømenn i utenriksfart (paragraf fiskere (paragraf personer som mottar dagpenger ved arbeidsløyse (paragraf den som er arbeidsufør som følge avenyrkesskade (paragraf yrkesaktive som midlertidig er uten arbeidsinntekt (paragraf VARIGHET: Til arbeidstakere utbetales sykepenger fra første dag arbeidsuførhet inntrer. (Selvstendig næringsdrivende: etter 14 dageri. Arbeidsgiver utbetaler trygden i 14 dager, deretter overtar folketrygden utbetalingen. Sykepenger ytes i inntil 260 dager, 5 dager i 52 uker. SATSER: For arbeidstakere utgjør sykepengene av brutto arbeidsinntekt. Ved fastsettelsen av inntekten legges den gjennomsnittlige arbeidsinntekten i de siste 4 uker til grunn. Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr. år er mindre enn 501. av grunnbeløpet i folketrygden (dvs. kr ,-, nov Haksimumsinntekten som gir rett til sykepenger er 6 ganger grunnbeløpet (dvs kr For selvstendig næringsdrivende utgjør sykepengene 651. av inntektsgrunnlaget Arbeidstakere mottar 100 % av inntekt i tjenesteforhold for alle dager unntatt søndager - fra og med første fraværsdag. Mot tidligere: alle dager untatt søndager, men ikke for de tre første fraværsdager. Sykepenger inklusive forsørgertilleggene måtte ikke overstige 90 % av arbeidsinntekten minus trekk for skatt og medlemspremier/medlemsavgifter.

19 Sosialpolitisk kalender 15 Selvstendig næringsdrivende mottar 65 % av erversinntekt for alle dager untatt søndager, men ikke for de første 14 dager iberegnet søndager. Det er imidlertid adgang til å tegne frivillig tilleggstrygd for de første 14 dager og/eller for sykepenger som svarer til 100 % av erversinntekten. Sykepenger ytes i inntil utbetaler sykepenger i utbetalingen. 312 dager (6 dager i 52 uker). Arbeidsgiveren 14 dager. Deretter overtar folketrygden Det blir ikke ytt sykepenger for den delen av inntekten som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Over 8 ganger G blir bare halvparten regnet med. Ordningen med forsørgertillegg falt bort, og sykepengene inngår i skattepliktig og pensjonsgivende inntekt. Rett til sykepenger for lønnstakere i 10 dager pr. år ved barns (under 10 år). Perioden Økes til 20 dager for enslige forsørgere. sykdom 1979 For fiskere etableres en ordning med 100 % dekning fra 1. dag. på samme måte opprettes en særlig ordning for jordbrukere. Den innebærer 100 % dekning fra den 15. dag Reglene om sykepengetidens lengde endres slik at sykepengeperioder legges sammen uansett diagnose. Opptjeningstiden for ny stønadsperiode settes til 6 måneder. Reglene for sykepenger til selvstendige næringsdrivende endres på to punkter: - Ordningen med unntak for ventetiden ved ulykkestilfeller oppheves. - Inntektsgrunnlaget for selvstendige fastsettes som hovedregel etter pensjonspoengene.

20 16 Sosialpolitisk kalender 1983 Sykepenger blir ikke lenger utbetalt tor lørdager. Gjelder både for arbeidstakere og selvstendige. Det blir ikke ytt sykepenger for den del av inntekten som overstiger 8 ganger folketrygdens grunnbeløp. Minstegrensen for å motta sykepenger heves fra kr. i årsinntekt til kr Antall egenmeldinger reduseres fra 6 til 4 i året. Helgene teller nå med i egenmeldingsperioden. Rett til sykepenger under lovbestemt ferie faller bort. Alderspensjonister over 67 år, som tar ut full pensjon, mister retten til sykepenger fra folketrygden. Rett til sykemelding for donatorer i forbindelse med transplantasjon innføres. OppfØlgingstiltak for langtidssykemeldte igangsettes Minsteinntekt som gir rett til sykepenger heves fra kr. pr. år til 50 % av folketrygdens grunnbeløp. Maksimumsinntekten som gir rett til sykepenger senkes til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (mot før 8 G). Minste inntektsgrunnlag for å kunne regnes som yrkesaktiv med rett til sykepenger i inaktive perioder heves til 1 G, samtidig som ordningen begrenses til 3 måneder. For alderspensjonister som tar ut gradert pensjon reduseres retten til å motta sykepenger til 90 dager mot før 1 år.

21 Sosialpolitisk kalender 17 4 VC~ Krav om sykepenger oppehevs ved avsluttet eller planlagt avsluttet arbeidsforhold. Retten til sykepenger oppheves under permisjon og midlertidig avbrudd i arbeidslivet. Foreldesesfristen for krav om sykepenger reduseres fra 6 til 3 måneder. Begrensning av rett til sykepenger under streik og lockout. Reduksjon av foreldelsesfristen for krav om sykepenger og strengere krav tillegesøking i rett tid som vilkår for sykemelding. FØlgende endringer ble gjort for fiskere og fangstmenn: Innføring av ventetid på inntil 14 dager ved sykemelding. i arbeidsfri periode for fiskere og fangsmenn før sykepenger utbetales. De som er ført på blad B i pensjonsgivende inntekt fra ervervssituasjon, får sykepengene uten bruk av "25.pst.-regelen" og fiskermanntallet og som ikke har tidligere eller er i en endret beregnet etter antatt ervervsinntekt begrenset til 5 ganqer grunnbeløpet. Opphevelse av ordningen med garantert minstegrunnlag for sykepenger (kr ).

22 18 Sosialpolitisk kalender 1987 Sykepenger ved barns livstruende eller annen alvorlig sykdom endres slik at det ytes stønad i 260 dager pr. barn enten fraværet strekker seg over lang eller kort sikt. Tidligere ble sykepenger ved barns sykdom lagt sammen med sykepenger ved egen sykdom. Foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn får utvidet antall stønadsdager ved barns sykdom fra 10 til 20 dager. For enslige forsørgere utvides stønadsdagene fra 20 til 40 dager. Oppdragstakere får adgang til å tegne tilleggstrygd fra første dag.

23 Sosialpolitisk kalender 19 UFØRHET OG ATTFØRING UFØREPENSJON - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Pensjonen ytes til personer over 16 år som pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin ervervsevne varig nedsatt med minst 50 prosent. Det er en forutsetning at uførheten inntraff før fylte 67 år. at medisinsk behandling er gjennomgått og at hensiktsmessig attføringtiltak er forsøkt gjennomført eller vurdert. Den siste forutsetn1ngen kan på bestemte vilkår fravikes for personer mellom 64 og 67 år som pga. alderssvekkelse har krav på uførepensjon. VARIGHET: Tilstått uførepensjon faller bort når vedkommende har rett til alderspensjon. SATSER: Pensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid. pensjonsgivende inntekt og graden av nedsatt uførhet. Uførepensjonen består av de samme delytelsene som alderstrygden. Full uførepensjon skal i prinsippet tilsvare den alderspensjon den trygdede ville fått dersom vedkommende hadde fortsatt i arbeid fram til pensjonsalder. De antatte framtidige pensjonspoeng blir fastsatt enten 1) ved å ta utgangspunkt i den inntekt vedkommende hadde før uførhet, eller 2) ved å bruke gjennomsnittet av pensjonspoengene de siste tre årene før arbeidsevnen ble nedsatt (hvis dette gir høyest,pensjon). Den som blir ufør før fylte 21 år får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 2.

24 20 Sosialpolitisk kalender ATTFØRING - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: Attføringspenger ytes til: al en trygdet som har rett til sykepenger fra det tidspunkt sykepengene har vært tilstått i 260 dager, men bare for den tid vedkommende fortsatt er arbeidsufør og får behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen. Til en trygdet som ikke har rett til sykepenger ytes attføringspenger på sammme vilkår fra det tidspunkt arbeidsuførheten har vart uavbrutt i 52 uker. men tidligst fra fylte 16 år. bl til en trygdet som er under yrkesmessig attføring i den tid attføring pågår, c) i ventetid som oppstår før attføring kan settes i verk, eller i attføringsperioden. ventetid før den trygdede har fått eller er anvist arbeid. under planlegging. iverksetting og opparbeiding av egen virksomhet. samt ventetid som oppstår før spørsmål om rett til uførepensjon er avgjort hvis den trygdede ikke kan attføres. VARIGHET: Utbetaling av attføringspenger er ikke tidsbegrenset så lenge vedkommende er under aktiv attføring (medisinsk eller yrkesmessig attføring). SATSER: Attføringspengene beregnes stort sett på samme måte som uførepensjon. Dvs. at attføringspengenes størrelse avhenger av tidliger arbeidsinntekt og forsørgelsesbyrde. Det ytes ikke særtillegg til attføringspenger Redusert minimums alder for rett til å motta rehabiliserings stønad og uføretrygd fra 18 til 16 år Bortfall av rett til attføringspenger for personer i fengsel. Innkorting av periode for etterbetaling av hovedregel kan etterbetaling høyst skje søknadstidspunktet, mot tidligere tre år. pensjoner og stønader. Som for tre måneder forut for Innstramning av regler for tilskott til kjøretøy for funksjonshemmede GrunnstØnad og hjelpestønad ytes nå uføre etter at de er fylt 70 år. stønad til hjelp i huset. også til personer som er blitt Unntatt er stønad til transport og

25 SosIalpolitIsk kalender InnfØring aven minimum-tilleggspensjon (90 prosent av grunnbeløpet) for trygdede personer som ble uføre før fylte 20 år. Utbetaling av tilleggspensjonen starter i den måneden vedkommende fyller 20 år For pensjonister innlagt på helseinnstitusjon utbetales full pensjon i en måned utover den første innleggelsesmåneden. Tidligere var det ingen avkortning av pensjonen før etter tre måneder. Retten til forhøyet hjelpestønad knyttes til pleiebehovet i stedet for til utgiftene Det innføres inntektsprøving av ordningen med funksjonshemmede. bilag bilutstyr for 1984 Aldersgrensen for rett til garantert tilleggspensjon heves til 21 år. Barnetillegg til pensjonister gjøres delvis avhengig aven evt. yrkesaktiv ektefelles inntekt Utbetalingstidspunktet (virkningstidspunktet) for uførepensjon endres til den kalendermåned sykepengene opphører. Tidligere ble uføretidspunkt satt fra og med den måneden uførheten oppsto. Retningslinjene for vurdering av Mulighetene for overflytning til annet inn i vurderingen og vilkårene for å som mulig yrkesaktive innskrenkes. nedsatt arbeidsevne skjerpes. arbeide skal i høyere grad tas vurdere hjemmearbeidende kvinner 1986 Retningslinjene for vurdering av nedsatt arbeidsevne endres i samsvar med tidligere praksis. Arsak til dette var at Trygderetten satte tilside de nye retningslinjene i en konkret sak.

26 22 Sosialpolitisk kalender Egenandeler på tekniske hjelpemidler etter folketrygdlovens kap.5 C"Ytelser under attføring m.v.") oppheves Bilstønadsreglene for funksjonshemmede i folketrygden endres slik at ektefelles inntekt ikke lenger skal tas med i beregningsgrunnlaget utmåling av stønadens størrelse. ved Personer som ikke er i stand til å kjøre bil vil heretter få full stønad mot tidligere halv stønad. Prisgrensen for stønad til bil er fastsatt til kr

27 SosialpolItIsk kalender 23 DAGPENGER VED ARSEI DSL0SHET. DAGPENGER VED ARBEIDSLØSHET - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: VILKÅR FOR YTELSEN: For å kunne få dagpenger må den trygdede være arbeidsfør, arbeidsløs uten egen skyld og stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Vedkommende må som hovedregel være villig til å ta arbeid som arbeidsformidlingen finner høvelig. Hvorvidt man har krav på dagpenger er også avhengig av tidligere arbeidsinntekt: vedkommende må ha hatt en arbeidsinntekt på minst 75Z av grunnbeløpet, enten i det sist avsluttede kalenderåret, eller i gjennomsnitt for de 3 sist avsluttede kalenderår. VARIGHET: Dagpenger kan tilstås i inntil 00 uker sammenhengende, eller 80 uker sammenlagt i to påfølgende kalenderår. Når stønaden har vært tilstått i et slikt tidsrom, må det gå minst 26 uker før stønad kan tilstås på nytt. SATSER: Dagpengene utgjør pr. dag 2 promille av dagpengegrunnlaget (dvs. summen av arbeidsinntekt, dagpenger under arbeidsløshet og sykepenger som den trygdede har mottatt i det sist ~vsluttede kalenderår). Dagpenger utbetales for alle dager unntatt søndager. Det ytes ikke dagpenger for inntekt som overstiger 6 ganger grunnløpet. Forsørgertillegg utgjør kr.6.- pr dag for hvert forsørget barn under 18 år. Dagpenger inkl. forsørger-tillegg kan ikke utgjøre mer enn 901. av arbeidsinntekt. Nedefor følger noen eksempler på kompensasjonsnivået (dvs. trygden uttrykt som prosent av,tidligere inntekt) ved arbeidsløshetstrygd. 1 Utgangspunktet er en enslig person med en inntekt på kr før arbeidsløshet. Ved utbetaling av arbeidsløshetstrygd vil denne representere 557. av tidligere inntekt (netto arbeidsløshetstrygd mot netto lønn). Tilsvarende vil en person med kr i inntekt motta ~n arbeidsløshetstrygd som utgjør 657. av tidligere netto lønn. En person med kr ,- i inntekt vil motta en trygd på 427. av tidligere netto lønn Satsene for arbeidsløshetstrygd endres så de ikke lengere svarer til satsene for sykepenger. Dagpengene beregnes som kr ,1 promille av årlig arbeidsinntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. For den del av inntekten som overstiger 8 ganger grunnbeløpet medregnes bare 1/3.

28 24 Sosialpolitisk kalender ForsØrgertillegget heves til kr. 6 pr. dag for forsørget ektefelle og hvert forsørget barn under 18 år. Dagpengene må ikke overstige 90% av arbeidsinntekt minus skatt og avgifter til Folketrygden. Minstegrensen for rett til dagpenger settes til til en årsinntekt tilsvarende 75% av grunnbeløbet Perioden en person kan motta dagpenger utvides fra 21 til 40 uker. Dagpenger påløper tidligst når den trygdede har vært arbeidsløs i tre av de siste 10 dager (søndag iberegnet) Satsen for dagpengene endres til 2 promille av arbeidsinntekten. Begrensningene i den tellende arbeidsinntekt fastholdes. ForsØrgertillegg kun for hvert barn under 18. Dagpenger inngår i skattepliktig inntekt Det skjer en utvidelse av perioden man arbeidsløshetspenger. Maksimum endres til 80 uker kalenderår. Når dette tak er nådd må det gå minst 26 uker nytt kan motta dagpenger. kan motta i løpet av to før man på Den del av dagpengegrunnleget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet medregnes ikke lenger Endringer i forskriftene om dagpengeutbetaling under delvis permisjon. Minstekravet for reduksjon av arbeidstid som gir rett til dagpenger fafo

29 Sosialpolitisk kalender 25 heves fra 20 til 40%. StØnadstidens lengde begrenses til i prinsippet maksimalt 20 uker innenfor hvert kalenderår mot tidligere 40 sammenhengende uker. ANDRE STØNADER. FORSØRGERTAP H. V Det innføres en nedkomststønad for enker, som får barn etter sin avdøde ektemann. Ordningen med en engangsstønad på 25 % av grunnbeløpet ved dødsfall bortfaller. Gravferdshjelpen Økes fra 20 til 25 % av grunnbeløpet Det gjennomføres visse forbedringer av krigspensjone~e Reglene for stønad til ugifte mødre utvides til også å gjelde ugifte fedre. Retten til å motta barnepensjon, hvis begge foreidere er frafalt, Økes fra 18 til 20 år hvis barnet fortsatt er under utdanning. FAF o

30 26 Sosialpolitisk kalender EGENBETALING FOR HELSETJENESTER EGENANDELER - GJELDENDE RETTIGHETER 1987: Det er standardiserte satser for egenbetaling av legehjelp, psykologhjelp, viktige medisiner og reiser som trygden betaler for: Almenpraktiker: - konsultasjon med nattillegg sykebesøk med nattillegg kr Spesialist - konsultasjon - med nattillegg sykebesøk med nattillegg kr Psykolog: 65 kr. pr. undersøkelse/behandling Røntgenundersøkelse pr. rekvisisjon kr. 60 Legemidler på blå resept 60 -barn, alders- og utførepensjonister 30 Reiser til behandling pr. tur 17 Utgifter utover 880 kr. pr. år refunderes ved at trygdekontoret utsteder et frikort. Egenandeler for barn under 16 år i en familie kan legges sammen med egen-andelene til en av foreldrene. Reglene for egen-andeler gjelder ikke ved: - undersøkesle og behandling av godkjent yrkes- eller krigsskade kontrollundersøkelser og behandling av sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel behandling og for medisiner på blå resept ved tuberkolose og veneriske sykdommer behandling av innsatte behandling hvor pasientens tilstand hindrer innkreving psykoterapeutisk behandling av personer under 18 år 1978 Det innføres en refusjon på 15 kr. for utgifter til behandling hos kiropraktor Begrensning av refusjon ved bruk av egen bil til og fra sykebehandling. Skal kun dekke utgifter til olje og bensin, kr. 0,40 pr km. Fraværet må nå overstige 12 timer før man kan gjøre krav på kostgodtgjørelse i forbindelse med behandling/konsultatsjon. FHO

31 Sosialpolitisk kalender 27 Refusjon av ledsagers utgifter gis kun for dokumenterte ekstrautgifter. Det innføres en egenandel på ortopedisk skotøy på 150 kr InnfØring av pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (3 kr. pr. reise). InnfØring av egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon (kr. 30) Økt pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (4 kr. pr. reise). GodtgjØrelsen i forbindelse" med bruk av egen bil til og fra behandlingssted forhøyes til 0,50 kr. pr. km. med fradrag for kr. 8 ved tur/retur reise. InnfØring av egenandeler på viktige medisiner (blå resept). Hovedregel: 40 kr. pr. resept. Pensjonister og barn under 16 år unntas ForhØyet egenandel på røntgenundersøkelser pr. rekvisisjon (fra kr.) Nye'egenandeler på laboratorieprøver (10 kr. pr. prøve). ForhØyet egenandel for behandling (10 kr. pr. behandlingstakst). Økt pasientbetaling for transport til og fra behandlingssted (10 kr. pr.reise) Egenandelen ved kjøp av ortopedisk skotøy Økt til 250 kr.

32 28 Sosialpolitisk kalender 1984 InnfØring av nytt system for egen-andeler på helsetjenester utenfor institusjon: Almenpraktiker: konsultasjon 48 kr., med nattillegg 75, sykebesøk 58, med nattillegg 80. Spesialist: konsultasjon 60 kr., med nattillegg 80, sykebesøk 65, med nattilegg 95. RØntgenundersØkelse pr rekvisijon: 60 kr. Legemidler på "blå resept": Reiser til behandling: 50 kr. 15 kr. Endringen av tilskuddsordningen til privatpraktiserende leger betyr at egenandelen ved legebesøk hos lege uten avtale med kommunen kan bestemmes av den enkelte lege. "To-prissystem" innføres dermed. Det nye system innebærer samtidig, at den tidligere ordning med 100 % refusjon av tredje og senere konsultasjoner oppheves. Egenandelen på reise til og fra behandling heves til 15 kr. pr. tur. Egenandelen på medisiner heves til 50 kr. For barn og pensjonister innføres en egenandel på 25 kr. Det innføres et tak på betaling av egenandeler til helsetjenester og medisiner. Utgifter utover 800 kr. på årsbasis refunderes av Folketrygden (dvs. 600 kr for de gjennværende 9 måneder av 1984) Det innføres egenandel ved psykoterapi (kr. 60 pr. behandling). Egenandelene på viktige medisiner (blå resept) heves til kr. 55. Egenandel til transport til og fra behandling heves til kr. 16. Utgiftstaket for egen-andeler settes til kr 840 for Overstiges

33 Sosialpolitisk kalender 29 dette beløpet, refunderes de overskytende utgiftene i sin helhet over folketrygden Satsene i egen-andelssystemet forhøyes: Almenpraktiker: Spesialist - konsultasjon kr konsultasjon kr. 65 med nattillegg 80 med nattillegg 85 sykebesøk 60 sykebesøk " 70 med nattillegg " 90 med nattillegg 95 Enkel legekontakt kr. 10 Psykologhjelp: 65 kr. pr. behandling. RØntgenundersØkelse pr. rekvisisjon: Legemidler på blå resept: -(barn, alders- og uførepensjonister): Reiser til og fra behandling: kr Taket på egenbetaling til helsetjenester forhøyes til 880 kr. GodtgjØrelsen for transport i med fradrag av kr. 34 for reise tur/retur. egen bil heves til 0,75 kr. pr kilometer 1987 Utgiftstaket på egenandeler holdes uforandret på 880 kr. pr. år. Egenandel på medisiner på blå resept holdes uforandret. Egenandel til reise til lege eller sykehus holdes uforandret. FHO

34 30 Sosialpolitisk kalender STRUKTURELLE ENDRINGER Overgang til rammetilskott fra staten til kommunene for Økonomisk sosialhjelp og drift av aldershjem Nytt finansieringssystem rammetilskudd fra staten fylkeskommunen. for institusjonshelsetjenesten ved overføring av ansvaret til PrØveordningen med stønad til skilte og separerte forsørgere overføres fra kommunene til Folketrygden. Tidligere dekket Folketrygden bare 50 pst. av kommunenes utgifter En rekke ytelser "frigjøres" fra den automatiske regulering via grunnbeløpet. - engangsstønad ved hjemmefødsel - fødselspenger til hjemmearbeidende - grunnstønad ved uførhet - hjelpestønad ved uførhet - nedkomsstønad til enslige forsørgere - stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere - gravferdshjelp Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet Hensikten er at reguleringen skal skje slik at pensjonene ikke henger etter. endres fra den 1/1 til den 1/5. samtidig med lønnsoppgjørene, 1984 Tilskudd til "hjelpe-ordninger for hjemmene" går inn i det statlige rammetilskuddet til sosialtjenesten i kommunene. Lov om helsetjenesten i kommunene trer i kraft fra Kommunene får ansvaret for primærhelsetjenesten. Fylkeskommunene får etter F AF o

35 ansvaret for spesialisttjenesten utenfor institusjon. Omlegging av finansiering og styring av primærhelsetjenesten: - Folketrygdens refusjon av privatpraktiserende legers driftsutgifter reduseres fra \ - Leger som inngår avtale med kommunen vil få dekket ytterligere 40\ av driftsutgiftene. Samtidig oppheves begrensningene i privatpraktiserende legers rett til fri etablering. - Privatpraktiserende leger uten avtale med kommunen kan selv fastsettte pasientens egen-betaling - "to-prissystemet". Kommunene har ansvaret for: - hjemmehjelp - hjemmesykepleie - alarmsentraler - eldreboliger - aldershjem - somatiske sykehjem(1988) Fylkene har ansvaret for: - institusjonshelsetjenesten - spesialisttjenesten utenfor institusjon - barnevernsinstitusjoner. - forsterhjemssentraler - offentlig tannhelsetjeneste Den offentlig tannhelsetjenesten er lovbestemte direkte statstilskuddet folketannrøkt bortfaller fra rammetilskuddsystemet. fylkeskommunalt til lønnsutgifter og inngår som ansvar. i skoleen del Det og av 1985 Somatiske sykehjem vedtatt overført fra fylkeskommunen til kommunene fra'1988. Ansvaret for alkoholist-institusjonene legges til fylkeskommunene. Statlige tilskudd inngår i rammetilskuddet fra Regjeringen gir Sosialdepartementet fullmakt til å godkjenne privat sykehusdrift ( ) Det første private sykehus får endelig godkjennelse av

36 32 Sosialpolitisk kalender Sosialdepartementet (4.3-86). Klinikk-8 med plass til tre pasienter. overnattende Innføring av nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner fra De fleste spesielle tilskuddsordninger avløses av et generelt tilskudd (inntektsutjamning) og fire sektorvise tilskudd (utgiftsutjamning). FØlgende tilskudd inngår fra i rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten: -Ansvaret for støttekontaktordningen for funksjonshemmede barn forutsettes overført til kommunene fra Bevilgningene under folketrygden til formålet overføres til rammetilskuddet til helseog sosialtjenesten i kommunene. -Ordningene med statsrefusjoner for sosialhjelp til bostedsløse, utlendinger m.v. og barnevernsutgifter for barn av utlendinger og omstreifere inngår i rammetilskuddet. Tilskudd til mødre med kommuner til tiltak for vanskeligstilte gravide og små barn inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til fylkeskommunene til drifts av barnevernsinstitusjoner inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til kommuner og fylker til styrking av barne- og ungdomsvernet inngår i rammetilskuddet. - Tilskudd til sosialtjenesten i kommunene inngår i rammetilskuddet.

37 Sosialpolitisk kalender 33 AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN AVGIFTER TIL FOLKETRYGDEN 1987: MEDLEMSAVGIFTENS PENSJONSDEL er 6.7 % av lønnsinntekt og 11.6 % av inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet. Avgiften svares av pensjonsgivende inntekt. Også av inntekt over 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (f.t. kr ) svares det avgift med 6.7%. MEDLEMSAVGIFTENS HELSEDEL er fastsatt til 4.7 % av lønnsinntekt som er pensjonsgivende og pensjoner som overstiger kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklase 2. Tidligere ble sykedelen beregnet på grunnlag av netto-inntekt ved statsskatteligningen. ARBEIDSGIVERAVGIFTEN er fastsatt til: - 17 I O % av lønn og godtgjørelse i sone % av lønn og godtgjørelse i sone % av lønn og godtgjørelse i sone % av lønn og godtgjørelse i sone 4. Satsene for frivillig syketrygd for selvstendig næringsdrivende er ikke endret. FHO

38 34 Sosialpolitisk kalender MEDLEMSAVGIFT. PENSJONSDEL OG PREMIE FOR SYKETRYGD (HELSEDEL). Medlems- Medlemsavgift pensjons. del: 2 avgift LØnns- Annen ervers Minste- Maksimumssykedell inntekt m.v. inntekt grense grense Ingen (7.4) Beregnes Beregnes på grunnlag av netto-inntekt ved statsskatteligningen. på grunnlag av pensjonsgivende lønnsinntekt.

39 Sosialpolltisk kalender 35 t Folketrygdavgift, arbeidsgiver: Beregnes av det beløp arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godgjøreise for arbeid i og utenfor tjensteforhold. Fra og med 1975 er satsene for arbeidsgiveravgift diferensiert etter arbeidstakers bostedkommune (Laveste sats gjelder i Finmark, deler av Troms og Svalbard). I fiskerinæringen er avgiften erstattet aven særlig avgift på næringens produkter. Folketrygdavgift, arbeidsgiver. Avgiftssats / /

40 36 Sosialpolitisk kalender NOTER: 1 Kåre Hagen: A prelininary Documentation of The Social Security Regime Variables., prosjektet "Welfare State Exit/Entry Patterns". Nordie Arbeidsnotat fra LI TTERATUR : Folketrygdloven av 17. juni nr NOU 1984:10, Trygdefinansiering Aksel Hatland: Folketrygdens framtid, Universitetsforlaget Rapporter 86/12: Skatter og overføringer til private, Historisk oversikt over satser m.v. Arene Statistisk Sentralbyrå. Stortingsproposisjon nr. 1: Sosialdepartementet, ulike år. F AF o

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

JON M. HIPPE SOSIAL POLITISK KALENDER FAFO-RAPPORT NR. 082

JON M. HIPPE SOSIAL POLITISK KALENDER FAFO-RAPPORT NR. 082 JON M. HIPPE SOSIAL POLITISK KALENDER FAFO-RAPPORT NR. 082 Jon M. Hippe SOSIALPOLITISK KALENDER Oversikt over endringer av regelverk, satser og andre bestemmelser innenfor helse- og sosialpolitikken FAFO-RAPPORT

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) DATO: LOV-2010-02-19-5 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Folketrygdloven. Lovdata

Folketrygdloven. Lovdata Folketrygdloven Tittel: Lov om folketrygd Dato: 01.05.1997 Sist endret: 07.01.2005 Publikasjon: 82-022-4731-4 Departement: Arbeids- og sosialdepartementet Kilde: Lovdata INNHOLD Hvordan folketrygdloven

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Forskrift om alderspensjon i folketrygden Forskrift om alderspensjon i folketrygden DATO: FOR-2009-12-22-1810 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 1 s 74 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01, 2011-01-01 ENDRER:

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Folketrygden Bokmål 1998 2004 Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Du finner mer informasjon om ytelser fra trygdeetaten på Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810 NRK1 Tekst-TV side 808 internettsider

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven, lov om

Lov om endringer i folketrygdloven, lov om Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON

Detaljer

INNHOLD. LOV 1997-02-28 nr 19: Lov om folketrygd (folketrygdloven).

INNHOLD. LOV 1997-02-28 nr 19: Lov om folketrygd (folketrygdloven). LOV 1997-02-28 nr 19: Lov om folketrygd (folketrygdloven). DATO: LOV-1997-02-28-19 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE: 1997-05-01 SIST-ENDRET: LOV-2011-06-24-18 fra 2011-07-01

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Vedlegg 10 168 VEDLEGG 10. Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP)

Vedlegg 10 168 VEDLEGG 10. Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP) 168 VEDLEGG 10 Vedlegg 10 Utdrag av vedtektene for Avtalefestet pensjon (AFP) Vedlegg 10 Hovednr. 62 Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) Sist endret 13. desember 2002, ajour pr.

Detaljer

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016)

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) Lovvedtak 28 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) I Stortingets møte 11. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Det norske trygdesystemet

Det norske trygdesystemet Oversikt Det norske trygdesystemet Januar 2014 INNHOLD Side 1. MEDLEMSKAP I FOLKETRYGDEN 3 2. FOLKETRYGDENS YTELSER 4 3. FINANSIERING AV FOLKETRYGDEN 4 4. ALDERSPENSJON 5 4.1 Alderspensjon gamle regler

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3.

Ferieloven. Lov om ferie. Jfr. lov 16 juni 1972 nr. 43. - Jfr. tidligere lover 19 juni 1936 nr. 8 23, 14 nov 1947 nr. 3. Ferieloven Tittel: Lov om ferie Dato: 29.04.1988 Sist endret: 01.07.2003 Publikasjon: ISBN 82-504-1497-7 Departement: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kilde: Lovdata INNHOLD Kap I. Alminnelige

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett -

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Denne brosjyren er

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) DATO: LOV-2008-12-19-106 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER Av Sissil Haugen I dette kapitlet vil kun rettigheter og ytelser tilknyttet våre diagnosegrupper bli omtalt. Det er en forutsetning at man er pliktig medlem av folketrygden

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven].

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. DATO: LOV-1957-07-06-26 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1126-9 IKRAFTTREDELSE: 1959-01-01

Detaljer

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv.

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. august 2013 1. Føremål Føremålet med tilskot etter denne forskrifta er å medverke til å dekkje kostnadene til avløysing i jordbruket.

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften)

Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften) Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX.XX 2010 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY 84/6

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY 84/6 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY 84/6 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 8416 FOLKETRYGDEN. KORTTIDSYTELSER OG STØNAD VED YRKESSKADE AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer