JON M. HIPPE SOSIAL POLITISK KALENDER FAFO-RAPPORT NR. 082

Transkript

1 JON M. HIPPE SOSIAL POLITISK KALENDER FAFO-RAPPORT NR. 082

2

3 Jon M. Hippe SOSIALPOLITISK KALENDER Oversikt over endringer av regelverk, satser og andre bestemmelser innenfor helse- og sosialpolitikken FAFO-RAPPORT NR. 082

4 Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 2. utg ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi" og "Avtale mellom staten og rettighetshavernes oganisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet". Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Omslag og trykk: Otto Falch NS

5 INNHOLD Forord 5 1 Innledning 7 2 Alderspensjoner Historisk oversikt Rettigheter Inntektsutvikling for pensjonister - Utvikling av grunnbeløp, særtillegg, og særfradrag p.g.a. alder 17 - Regelendringer minstepensjon 3 Andre tiltak - bostøtteordninger, gravferdshjelp, forlenget ferie 20 4 Uførhet og attføring 23 - Historisk oversikt 23 - Rettigheter uførepensjon, grunn- og hjelpestønad 24 - Utviklingen av grunn- og hjelpestønadene fra 1967 til Rettigheter attføring 26 - Regelendringer 27 5 Sykelønnsordningen 30 - Historisk oversikt 30 - Rettigheter Regelendringer 32 6 Dagpenger ved arbeidsløshet 36 - Historisk oversikt 36 - Rettigheter 36 - Regelendringer 38 7 Forsørgertap m.v. - enker, barn, familiepleiere og enslige forsørgere 42 - Historisk oversikt 42 - Rettigheter etterlatte 43 - Regelendringer 47 3

6 8 Svangerskapspermisjon, barnetrygd m.v Historisk oversikt 48 - Rettigheter fødselspermisjon 48 - Rettigheter ved barns sykdom 49 - Rettigheter og utviklingen i barnetrygden 49 - Utvikling av skatte- og inntektsfradrag ved forsørgelse 49 - Regelendringer 53 - Samleoversikt: Rettigheter for enslige forsørgere 55 9 Egenbetaling for helsetjenester 57 - Rettigheter Regelendringer Samleoversikt, egenbetaling i helse- og sosialsektoren pr Strukturelle endringer 64 - Oversikt over hovedendringer Avgifter til Folketrygden 68 - Gjeldende regler 68 - Utviklingen av medlemsavgiftene til Folketrygden 69 - Utviklingen av arbeidsgiveravgiften til Folketrygden Oversikt over antall mottakere av trygd og sosialhjelp Offentlige og private tjenestepensjoner en oversikt Oversikt over offentlige utredninger 77 Tabell og figurregister 82 Referanser 83 4

7 FORORD Denne sosialpolitiske kalenderen er et rent oppslagsverk med detaljert oversikt over endringer av regelverk, satser og andre beste~~elser innenfor helse- og sosialpolitikken. Den gir ingen vurdering eller analyse av utviklingen i velferdsstaten. Vår målsetting har vært å lage en kalender som kan være et verktøy for de som ønsker en enkel oversikt over de viktigste endringer i norsk sosialpolitikk i vid forstand. Dette er 2. utgave av kalenderen. Det er foretatt en rekke utvidelser i forhold til førsteutgaven. Kalenderen gir nå også en oversikt over de viktigste historiske begivenhetene innenfor de enkelte områdene, og den er tematisk betydelig utvidet. Vi er fortsatt svært takknemlige for kommentarer og forslag til endringer. Kalenderen er utarbeidet som en del av FAFOs dokumentasjonsprosjekt Prosjektet er i sin helhet finansiert av Landsorganisasjonen og har som målsetting å gi en fortløpende beskrivelse av utviklingen i velferdsstaten. En takk skal rettes til Bente Bakken, Hilde Lorentzen og Axel Pedersen som har bidratt med nyttige kommentarer og praktisk bistand i arbeidet med kalenderen. Jon Mathias Hippe 5

8 6

9 1 INNLEDNING 1.1 BEHOVET FOR EN KALENDER Det utføres i dag et omfattende forsknings- og utredningsarbeid omkring velferdsstaten på FAFO. I tilknytning til dette arbeidet har vi sett et behov for en mer helhetlig oversikt over hvilke sosialpolitiske rettigheter vi har, og ikke minst når og hvordan disse har endret seg. De offentlige velferdsordninger utgjør et så omfattende ~g komplisert system at det kan være svært vanskelig å holde oversikt over de ulike ordninger, og raskt få tak i informasjon om hvordan disse har utviklet seg. Kunnskap om de enkelte detaljvedtak er likevel svært avgjørende for å kunne vurdere sosialpolitikkens utvikling. Mange endringer i regelverk og i ytelsesnivå gjennomføres uten særlig oppmerksomhet, og går lett i glemmeboka. Ved å sette informasjon om mindre endringer i system kan vi få større innsikt i velferdsstatens utvikling. Denne sosialpolitiske kalender er derfor et forsøk på å møte behovet for en mer detaljert "bokføring". Kalenderen er ment å være et rent oppslagsverk som synliggjør også de "små" politiske vedtak, og som dermed gjør oss bedre i stand til å vurdere både den enkelte mottakers situasjon og velferdsstatens samlede utvikling. I løpet av BO-tallet har velferdsstatens utvikling i stadig sterkere grad blitt drøftet i politiske og forskningsmessige sammenhenger. Påstander står ofte mot hverandre, og debatten kan virke svært forvirrende for både politikere, fagfolk og ikke minst den enkelte mottaker av velferdsytelser. På den ene siden fokuseres det på en sterk vekst i de offentlige utgiftene til helse- og sosialformål. på den andre siden angripes myndighetene for brutte løfter om regulering av de trygdedes inntekter og pressproblemer innenfor helse- og sosialtjenestene. At det i denne debatten vises til ulike opplysninger om endringer i de totale 7

10 offentlige helse- og sosialutgifter, bidrar i liten grad til å klargjøre hvor den norske velferdsstaten er på vei. En økning i sosiale utgifter behøver ikke å innebære en forbedring av mottakernes situasjon, men kan rett og slett være et resultat av at antall mottakere har økt. Utgiftsutviklingen kan forklares ved hjelp av reglene for hvem som har krav på en ytelse, nye stønadsberettigede og endringer i ytelsesnivå. Fokusering på den totale utgiftsutviklingen vil derfor lett kunne tilsløre vedtak av stor betydning. Denne kalenderen kan være et hjelpemiddel for de som ønsker en mer detaljert kunnskap om velferdsstaten, eller for de som bare ønsker å få oversikt over sine egne rettigheter. 1.2 VELFERDSSTAT OG VELFERDSSAMFUNN Vi har i denne kalenderen konsentrert oss om de offentlige velferdsordningene ~ Det er i norsk sammenheng naturlig å legge hovedvekten på det offentlige velferdsapparat. Norge betraktes gjerne som et typisk eksempel på en særlig gruppe av velferdsstater, først og fremst kjennetegnet ved at man satser på å løse sosiale behov gjennom politiske mekanismer, ikke gjennom arbeidsmarkedsbaserte ordninger eller i det individuelle markedet. Det man ofte kaller den institusjonelle velferdsstatsmodellen er kjennetegnet av at man søker å utforme sosialpolitiske ordninger som omfatter hele befolkningen: Universalisme erstatter selektive ordninger, ulike grupper behandles likt og det finansielle ansvaret ligger på samfunnet som helhet. Helse- og sosialpolitikken knyttes til spørsmålet om behov og fordeling, ikke arbeidsmarkedsposisjon og individuell kjøpekraft. Andre land har imidlertid valgt andre velferdsløsninger hvor familien, markedet eller arbeidsplassen spiller en langt mer betydningsfull rolle som arenaer for produksjon og fordeling av velferdsgoder. på tross av dette utgangspunktet kan det også i Norge være 8

11 grunn til å vie velferdssystemene utenfor det offentlige apparatet større oppmerksomhet. For det første spiller disse fordelingsarenaene allerede en betydelig rolle i norsk helse-og sosialpolitikk. Innenfor husholdningene utføres det et omfattende omsorgsarbeid for syke og pleietrengende, en omsorgsinnsats som har vært anslått til over årsverk (Lingsom 1985). Velferdsordninger knyttet til arbeidsplassen har også stor betydning for vår velferd i form av tjenestepensjoner, bedriftshelsetjeneste, barnehager m.v. Rundt l million arbeidstakere er med i en tjenestepensjonsordning (Hippe & Pedersen 1988). I det individuelle marked omsettes velferdsordninger fra pensjonsforsikringer til sykehusopphold. Disse tjenestene har imidlertid pr. i dag ikke noe stort omfang. For det andre ser vi en økende interesse for velferdsordninger utenfor velferdsstaten. Det kan vokse fram en ny balanse mellom universelle offentlige velferdssystemer og arbeidsmarkedsbaserte systemer: Det er en sterk vekst i tjenestepensjonsordninger, offentlig ansatte har forhandlet seg fram til lengre svangerskapspermisjon enn andre arbeidstakere, i forbindelse med tarriffoppgjøret 1988 ble man enige om å innføre 65 års pensjonsalder, en rekke arbeidsplasser tilbyr sine ansatte og deres familier helsetjenester og barnehager m.v. Kombinasjonen av stagnasjonstendenser i de offentlige velferdsytelser og framveksten av alternative løsninger er i ferd med å endre det norske velferdssamfunnet. En ensidig fokusering på det offentlige velferdstilbud kan derfor gi et ufullstendig bilde av det norske velferdssamfunn. Vi har derfor på enkelte punkter valgt å ta med opplysninger om velferdsrettigheter også utenfor de offentlige ordningene. 9

12 1.3 HVA OMHANDLER KALENDEREN? Vi har i denne sosialpolitiske kalenderen sett på følgende områder: - alderspensjon og andre eldrepolitiske tiltak - uførepensjon -grunn- og hjelpestønad - attføringspenger - sykelønnsordningen - dagpenger ved arbeidsløshet - forsørgertap og enslige forsørgere - svangerskapspermisjon og barnetrygd m.v. - egenbetaling i helse- og sosialsektoren - strukturelle endringer i velferdsstatens oppbygning - avgifter til Folketrygden - mottakere av trygd og sosialhjelp - tjenestepensjoner - offentlige utredninger om velferdsstatsproblematikk Kalenderen er bygd opp etter temaene gjengitt over. Under hvert av disse områdene presenteres først en historisk oversikt over de sentrale reformer med utgangspunkt i det året vedtaket ble fattet. Den historiske oversikten skal gi et kort bilde av hovedtrekkene i utviklingen fram til i dag. Under punktet regelendringer gjennomgås derimot i detalj alle årlige endringer foretatt etter Det kan derfor være visse overlappinger mellom den historiske oversikten og gjennomgangen av regelendringer. De gjeldende rettigheter pr blir presentert under overskriftene "vilkår for ytelsen", "varighet" og "satser". For de ulike stønadssatsene har vi inkludert en oversikt tilbake til Det er imidlertid ikke bare ytelsesnivået, kriterier for tildeling av ytelser og eventuell egenbetaling som bestemmer den reelle verdi aven ytelse. Ikke minst har de til enhver tid gjeldende skatteregler stor betydning. vi har derfor også tatt med visse særregler om inntektsfradrag eller skattefradrag som gjelder for enkelte skatteytergrupper. I tillegg til beskrivelsen av hvordan de enkelte velferdsytelser har utviklet seg, har vi tatt med oversikter på enkelte andre områder med stor sosialpolitisk betydning: Egenbetalingsregler i he1se- og sosialsektoren, avgifter 10

13 til folketrygden, de viktigste strukturelle endringer i velferdsstatens organisering, stønadsmottakere og offentlige utredninger. Dette er gjort for å gjøre kalenderen til et verktøy for de som i sammenheng med jobb eller i faglig og politisk aktivitet raskt trenger en del sentrale opplysninger om velferdsstatens utvikling. 1.4 NYE FORSLAG Når denne kalenderen går i trykken avsluttes arbeidet med en del svært viktige helse- og sosialpolitiske saker: Folketrygdens framtid, nytt system for egenbetaling i helse- og sosialsektoren og ny lov om sosialomsorg. Det vil derfor relativt raskt kunne komme vesentlige endringer innenfor disse feltene. Kalenderen bygger imidlertid bare på de vedtak som er fattet. Forslagene til nye egenbetalingssatser er derfor f.eks. ikke tatt med under oversikten over egenbetalinger. 1.5 BEGREPER, ORD OG UTTRYKK Før vi går over til selve kalenderen vil vi nevne en del begreper som ofte brukes i tilknytning til de ytelsene vi har tatt for oss. Svært mange av disse uttrykkene er hentet fra Folketrygdloven: - TRYGDET: En trygdet person er den som er omfattet av Folketrygden. Trygdet i folketrygden er - med få unntakalle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Personer som er lønnede arbeidstakere i Norge uten å være bosatt i landet, er også trygdet. - TRYGDETID: Den tiden en person har vært trygdet i Norge. For å få rett til de fleste kontantstønader fra folketrygden må man ha en viss minste trygdetid. I de fleste tilfeller tre år. Trygdetiden tjener dessuten som grunnlag for utmåling av grunnpensjonens størrelse. For å få fulle 11

14 grunnytelser i folketrygden må man ha 40 års trygdetid. Trygdetid er den tid en person har vært trygdet etter folketrygdloven fra fylte 16 år. Er man bosatt i landet når krav om stønad settes fram, blir også botid i Norge før 1. januar 1967 regnet som trygdetid. Inntreffer stønadstilfellet før den trygdede fyller 67 år, skal dessuten tiden fram til vedkommende fyller 67 år regnes som trygdetid. Er trygdetiden kortere reduseres ytelsen tilsvarende. En innvandrer som flytter til Norge 40 år gammel vil ved 67 års alder få 27/40 av full grunnpensjon. - GRUNNPENSJON: Rett til grunnpensjon har personer som har vært trygdet i tilsammen tre år. Full grunnpensjon krever 40 års trygdetid. For en pensjonist som ikke er gift, eller som er gift med en ektefelle som ikke er pensjonist i folketrygden tilsvarer full årlig grunnpensjon grunnbeløpet. To pensjonister som er gift får hver en full årlig grunnpensjon på 75% av grunnbeløpet. Forsørges ektefelle som ikke er pensjonist i folketrygden gis det et tillegg som tilsvarer 50% av grunnpensjonen som vedkommende har rett til. Det gis også tillegg for forsørgede barn under 18 år tilsvarende 25% av grunnbeløpet for hvert barn. - GRUNNBELØPET (kalt G): For å sikre at stønadssatsene blir regulert er folketrygden bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp. G er en beregningsfaktor i folketrygden: 1) G bestemmer opptjening av pensjonspoeng, 2) Enkelte delytelser i folketrygden blir beregnet som andeler av G, 3) Når G endres, endres stønader som beregnes på grunnlag av G. Dette gjelder de fleste pensjonsytelser. - KOMPENSASJONSTILLEGGET: Dette tillegget ble gitt som en kompensasjon til de trygdede for innføring av merverdiavgiften i Kompensasjonstillegget er ikke knyttet til grunnbeløpet og har ikke blitt endret siden innførin- 12

15 gen. Tillegget utgjør kr. 500 pr. år for enslige og kr. 375 pr. år pr. person for ektefeller som begge er pensjonister. - SÆRTILLEGGET: Ytes til personer som ikke har (eller har svært liten) tilleggspensjon. Særtillegget fastsettes årlig av Stortinget i forbindelse med regulering av grunnbeløpet. - MINSTEPENSJON: Summen av grunnbeløp, kompensasjonstillegg og særtillegg. - PENSJONSGIVENDE INNTEKT: En trygdets lønnsinntekt eller annen ervervsinntekt fra fylte 17 år. - PENSJONSPOENG: Beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Inntekt mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet teller bare med en tredjedel. Utregning av pensjonspoeng gjennomføres ved å trekke grunnbeløpet fra pensjonsgivende inntekt i kalenderåret, deretter divideres den resterende inntekten med gjennomsnittlig grunnbeløp for det året den er opptjent. Resultatet blir poengtallet. - SLUTTPOENGTALL: Gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall den trygdede har opptjent. - FULL TILLEGGSPENSJON: Den trygdede må normalt ha hatt en arbeidsinntekt større enn grunnbeløpet i minst 40 år etter 1966 fra vedkommende fyller 17 år til fylte 69 år. I en overgangsperiode gjelder visse særregler om pensjonsopptjening for inntekt inntil 5 ganger grunnbeløpet. Den som var under 50 år, men over 30 år pr. l/l 1967, får rett til full tilleggspensjon hvis arbeidsinntekten var større enn grunnbeløpet i alle år fra og med 1967 til og med fylte 69 år. Den som var over 50 år i 1967 må ha over 20 opptjeningsår for å få rett til full pensjon. Full tilleggspensjon utgjør 45 prosent av det beløp som framkommer når det gjeldende grunnbeløp multipliseres med sluttpoengtallet. 13

16 2 ALDERSPENSJONER HISTORISK OVERSIKT 1916 Den første kommunale trygdeordning "for personer over 65 år som er ute av stand til å forsørge seg selv" iverksatt. I 1922 omfattet slike kommunale ordninger 40% av befolkningen. Pensjonen var behovsprøvd og ytelsene utmålt etter skjønn Stortinget vedtok en nasjonal alderstrygd. Trygden var behovsprøvd og finansiert gjennom generelle skatter. Vedtaket ble av økonomiske årsaker aldri gjennomført Nasjonal alderspensjon innført. Dette forslaget ble første gang fremmet i Stortinget i Pensjonen var behovsprøvd med 70 års pensjonsalder. Ordningen ble finansiert aven pensjonsavgift på 1% av inntekten innenfor en øvre og nedre inntektsgrense Egen pensjonstrygd for sjømenn ble vedtatt. Senere innførtes også egen pensjonstrygd for skogsarbeidere (1951), fiskere (1959) og reindriftssamer (1970). Etter at folketrygden ble innført er pensjonstrygdenes hovedoppgave å yte alderspensjon til personer under 67 år. Ordningene inneholder også særregler for opptjeningstid Behovsprøving av alderstrygden falt bort. Alderstrygden for et ektepar tilsvarte 32% av gjennomsnittlig bruttolønn for mannlig industriarbeider Lov om folketrygd. Inntektsavhengig tilleggspensjon ble innført i forbindelse med Folketrygden. Det ble satt en felles øvre grense for avgiftsbetaling og pensjonsopptjening på 8 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Nivået på minsteytelsene ble hevet til 36% av gjennomsnittlig bruttolønn for mannlig industriarbeider for ektepar. Folketrygdloven hadde som forutsetning at minsteytelsene (grunnbeløpet) for fremtiden skulle reguleres ved endring i det alminnelige inntektsnivå Det blir innført en spesiell tilleggspensjon for de som ikke har kunnet opptjene rettigheter eller har tjent opp få pensjonspoeng: Særtillegg. Særtillegget ble i praksis en garantert minste tilleggspensjon Midlertidig lov om førtidsalderspensjon med rett til pensjon mellom 67 og 70 år. Det var et vilkår at den trygdede hadde nedsatt arbeidsevne, og den pensjonen som ble tatt ut ble varig redusert. Tallet på førtidspensjonister kom aldri over

17 1970 Avgiftsgrunnlaget for innbetaling til Folketrygden ble hevet til 12 ganger grunnbeløpet. Også taket for pensjonsopptjening ble hevet til 12 G. Men for opptjening talte bare 1/3 av inntekten mellom 8 og 12 G med Pensjonsalderen ble satt ned fra 70 til 67 år, men med mulighet for å vente til 70 år. Den førtidige alderspensjonen ble opphevet og ytelsene fra denne ordningen ble omregnet til full alderspensjon Taket på 12 ganger grunnbeløpet på innbetalinger til folketrygden ble fjernet, mens taket på inntekt som ga grunnlag for pensjonspoeng ble oppretthold Det ble innført en avtalefestet rett til å gå av med pensjon ved 65 år (AFP). I privat sektor ga AFP arbeidstakere rett til å gå av ved 65 år etter Pensjonen tilsvarer folketrygdens ytelser. I offentlig sektor ble partene derimot enige om at pensjonen skulle tilsvare full tjenestepensjon fra 65 år. ALDERSPENSJONER - RETTIGHETER 1988 VILKAA FOR YTELSEN: Omfattet av Folketrygden i minst tre år, og fylt 67 år. Man kan vente med å ta ut full pensjon til man har fylt 70 år. Summen av pensjon og arbeidsinntekt for de mellom 67 og 70 år skal ikke utgjøre mer enn 80% av tidligere arbeidsinntekt. VARIGHET: Fra fylte 67 år til død. SATSER: Alderspensjonister som ikke har tjent opp (eller har opptjent svært liten) tilleggspensjon mottar minstepensjon. Minstepensjonene består av grunnbeløpet, særtillegget og kompensasjonstillegget. Etter reguleringen 1/4-88 er minstepensjonen for enslige kr og kr for ektefeller der begge er minstepensjonister. Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt og antall opptjeningsår og grunnbeløpets størrelse. Det er pensjonsgivende inntekt som bestemmer størrelsen på tilleggspensjonen. For å få tilleggspensjon må den trygdede ha hatt arbeidsinntekt i mer enn 3 år, og i hvert av disse årene må inntekten ha vært større enn grunnbeløpet. på grunnlag av pensjonsgivende inntekt beregnes pensjonspoeng. For å få full tilleggspensjon kreves det at man har opptjent pensjonspoeng i 40 år. Når pensjonen skal beregnes velges de 20 best~ årene ut, og det daværende grunnbeløpet multipliseres med opptjente pensjonspoeng. Full tilleggspensjon skal utgjøre 45% av det beløp som da framkommer. I dag eksisterer det et tak på pensjonsgivende inntekt på 12 ganger grunnbeløpet, mellom 8 og 12 ganger 15

18 beregnin grunnbeløpet regnes bare 1/3 av inntekten med i gen. EKSEMPEL PÅ. BEREGNING AV TILLEGGSPENSJONEN: En enslig trygdet har 40 poengår, sluttpoengtallet er 4 (se innledningen for utregning av sluttpoengtall), grunnbeløpet er kr Tilleggspensjonen blir da: x 4 x 0,45 =. kr Samlet pensjon pr. 1/4-88 blir: Grunnpensjon (G). kr Kompensasjonstillegg. kr. 500 Tilleggspensjon ~k&r~.~5~5~.~8~o~o Samlet pensjon. kr Figur 1: Inntektsutvikling før skatt for enslig minstepensjonist og tilleggspensjonist fra 1970 til kr. Tilleggspensjonen er beregnet ut fra et sluttpoengtall på 4. PENSJONER ~ , T ggap. on M P , , , ,-.-..-, :

19 Tabell 1: Utvikling av GRUNNBELØPET, årlig gjennomsnitt i løpende og i 1987-priser Løpende priser: Kilde: Rikstrygdeverket * Antatt prisstigning på 5% i Faste priser: * Tabell 2: Utvikling av SERIILLEGGET i, av grunnbeløpet, for enslige oc] ektepar hvor begge er pensjonister Arlig gjennomsnitt i parentes. Enslige: Ektepar: 1975 pr (18.6) (17.3) 1980 pr ,0 (43.3) 41,0 (41.0) 1981 pr ,0 (46.7) 45,0 (43.7) 1982 pr. 1/5 49, O (48.7) 46,0 (45.7) 1983 pr ,5 (50.7) 47,5 (47.0) 1984 pr ,5 (52.2) 48,5 (48.2) 1985 pr. 1/5 53, O (52.8) 49,0 (48.8) 1986 pr. 1/1 54,5 (54.5) 49,75 (49.75) ,5 (54.5) 49,75 (49.75) 1988 pr. 1/1 55,0 50, pr. 1/ (56.5) (51.75) Kilde: SSB, Skatter og overføringer til private, Rapporter 86/12 og Rikstrygdeverket for

20 Tabell 3: Utvikling av MINSTEPENSJON for enslige og ektepar hvor begge er pensjonister. Tabellen viser minsteytelser pr. år for alderspensjonister med full trygdetid og uførepensjonister med full uførepensjon. Minstepensjon til enslig består av grunnbeløpet, særtillegget og kompensasjonstillegget (500 kr). For ektefeller består minstepensjonen av 75% grunnbeløpet, særtillegget og 375 kr. i kompensasjonstillegg for hver av ektefellene. Tabellen viser løpende og faste priser (1987 kr.) Arlig gjennomsnitt : ENSLIGE EKTEPAR løpende faste løpende faste Kilde: Egne beregninger basert på tabell 1 og 2. Tabell 4: SÆRFRADRAG PGA. ALPER H.y. (Skattelovens paragraf 77). Gis som fradrag i inntekten. Ektefeller gis til sammen samme fradragsbeløp som enslige. Fra 1988 gis fradraget bare ved kommuneskatteligningen. Fradragets betydning blir dermed sterkt redusert Fra 1983 skal skatteytere med rett til dette fradraget og inntekter som ikke overstiger Folketrygdens grunnytelser medet bestemt beløp, gis et ekstra særfradrag for å sikre at inntektene ikke blir skattlagt. Dette ekstrafradraget ble gitt når inntekten ikke oversteg grunnytelsene med følgende beløp (Skattelovens paragraf 78 nr. 2): 1983: kr for enslige og kr for ektepar kr for enslige og kr for ektepar kr for enslige og kr for ektepar kr for enslige og kr for ektepar kr for enslige og kr for ektepar kr for enslige og kr for ektepar. Kilde: SSB, som tabell 2. 18

21 REGELENDRINGER 1981 Reguleringstidspunktet for grunnbeløpet i alderstrygden flyttes fra 1. januar til 1. mai For pensjonister som er innlagt i helseinstitusjon utbetales full pensjon i en måned etter innleggelse. Tidligere var det ingen avkorting av pensjonen før etter 3 måneder Muligheten for opptjening av ventetillegg (dersom man mellom 67 og 70 år valgte å ikke ta ut deler av sin pensjon) opphører fra 1. april Ventetillegg opptjent før denne dato betales ut til mottakerens død. Særreglene for beregning av tilleggspensjon for ektefeller avskaffes. Tidligere ble det faktiske poengtall økt med 1 for den av ektefellene som hadde det laveste antall poengår Særfradrag p.g.a. av alder m.v. gis ikke lenger ved fastsettelse av nettoinntekt ved statsskatteligningen. Fradraget gis ikke ved beregning av den nye toppskatten. 19

22 3 ANDRE TILTAK FERIE FOR ARBEIDSTAKERE OVER 60.AR - RETTIGHETER 1988 Arbeidstakere over 60 år har rett til 6 dager lengre ferie pr. år. BO-STØTTEORDNINGER - RETTIGHETER 1988 STATEN VED HUSBANKEN gir bostøtte for å minske boutgiftene for husstander som har lav inntekt i forhold til boutgiftene. vrlkar FOR YTELSEN: Husstanden* må ha enten: - barn under 18 år, person over 65 år, person med uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven, person som har attføringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven, eller person med yrkesskadetrygd eller krigspensjon. Det kan også søkes bostøtte dersom et medlem i husstanden mottar stønad etter lov om sosialomsorg. * Enslig blir også regnet som husstand. Boligen må enten: - være bygd ferdig etter l. januar 1978, - eller om den er eldre, ha lån i Husbanken eller i Landbruksbanken. Utbedringslån fra kommunen gjør også at huset kommer inn under ordningen. Skal husstanden få bostøtte må minst et av vilkårene for husstanden og et av vilkårene for boligen være oppfylt. Tildeling av bostøtte er også avhengig av at husstandens inntekt ikke overstiger en øvre grense avhengig av antall personer i husstanden. SATSER: Hovedregelen er: Hvis husstandens boutgifter er større enn det som er rimelig, får husstanden dekket 70% av denne forskjellen i bostøtte. Boutgift beregnes som summen av renter og avdrag på lån, avgifter til kommunen, driftsutgifter på boligen, eiendomsskatt og festeavgift. Utgifter til f.eks. lys og oppvarming blir ikke regnet med. Minste rimelig boutgift utgjør omlag 20% av inntekten for en enslig minstepensjonist. Prosentandelen for rimelig boutgift øker ved økende inntekt. Ved flere personer i husstanden reduseres rimelig boutgift. KOMMUNENE YTER TILSKUDD TIL REDUKSJON AV BOUTGIFTER FOR ELDRE OG UFØRE. Denne bostøtten fordeles gjennom de kommunale sosialkontorene. 20

23 VILKiR FOR YTELSEN: For å få tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: - være alders, uføre- eller etterlattepensjonist, - ikke ha andre inntekter enn summen av folketrygdens minstepensjon og andre inntekter med inntil 10% av minstepensjonen, eller være uføretrygdet før fylte 21 år. - ha boutgifter som overstiger 15% av inntekten. Pensjonist som bor sammen med ektefelle som ikke er pensjonist, har ikke krav på støtte dersom ektefellenes samlede inntekter overstiger 110% av folketrygdens minsteytelser. SATSER: Dersom midlene strekker til skal alle tilskuddsberettiqede søkere få dekket differansen mellom reelle boutgifter og 15% av minstepensjonen fullt ut. GRAVFERDSHJELP - RETTIGHETER 1988 Når en trygdet dør, gis det gravferdshjelp. Gravferdshjelpen gis også hvis en forsørget ektefelle eller et barn under 18 år dør mens de oppholder seg i landet, selv om de ikke er trygdet hvis forsørgeren er trygdet. Gravferdshjelpen er kr REGELENDRINGER 1976 For arbeidstakere over 60 år innføres forlenget ferie på 6 dager Sosialdepartementet innfører en bostøtteordning for alders-, uføre- og etterlattepensjonister som et ledd i det kombinerte inntektsoppgjøret. Ordningen ble innført som et alternativ til generell pensjonsopptrapping. Tilskuddet til reduksjon av boutgiftene fordeles gjennom de kommunale sosialkontorene Gravferdshjelpen frikobles fra automatisk regulering etter grunnbeløpet, og fastsettes ved årlige Stortingsvedtak. 21

24 1982 Fra dette året bevilges det et driftstilskudd over statsbudsjettet til pensjonistenes organisasjoner. Tilskuddet har i sin helhet gått til Norsk Pensjonistforbund Inntektsgrensen for å få bostøtte fra kommunen for pensjonister økes fra 100% av Folketrygdens grunnbeløp til 110%. (Boutgiftene må fortsatt utgjøre minst 15% av inntekten) 1987 Husbankens bostøtteordning endres på to punkter. Det ble strammet inn på reglene for privatfinansierte boliger. For å komme med i ordningen må disse boligene være bygd ferdig etter 1 januar 1978, mot tidligere 1. januar For barnefamiliene ble reglene gunstigere ved at prosentsatsen som brukes ved utregningen av bostøtten ble økt til samme nivå som for husstander med pensjonister. 22

25 4 UFØRHET OG ATIFØRING HISTORISK OVERSIKT 1894 Den første norske trygdelov. Lov om ulykkesforsikring ble vedtatt av Stortinget. Loven omfattet industriarbeidere og enkelte andre grupper. Nye grupper ble etterhvert inkludert i loven: Skogsarbeidere, fiskere, jordbruksarbeidere og sjømenn. Premien ble betalt av arbeidsgiver Enkelte kommuner innførte behovsprøvd uføre- og alderspensjon i perioden etter Iverksettingen av uføretrygden i disse ordningene tok imidlertid svært lang tid Midlertidig lov om hjelp til blinde og vanføre. Ytelsene var behovsprøvde og det ble stilt strenge medisinske krav til blindhet eller uførhet. Stønaden ble gitt mellom 19 og 70 år. Av finansielle årsaker ble stønad til blinde bare gitt mellom 19 og 65 år Satsene for blinde og vanførehjelpen ble koordinert med alderstrygden. Det ble også gjennomført en viss oppmyking av adgangskriteriene. Aret etter ble invaliditetsgraden for mottagelse av stønad satt ned fra 90 til 80% invaliditet Lov om hjelp til blinde og vanføre ble revidert. Aldersgrensen ble senket fra 19 til 16 år. Det viktigste var imidlertid at det ble gitt blindehjelp også når blindhet inntrådte mellom 65 og 70 år Ulykkesforsikringen omfattet alle lønnstakere. Ordningen kalles yrkesskadetrygd, og begrepet arbeidsulykker ble utvidet til også å omfatte yrkessykdommer Det ble innført uførepensjon ved tap av 2/3 av arbeidsevnen. ytelsene var de samme som ved alderspensjon. Langt flere uføre fikk med denne ordningen rett til pensjon enn fra den gamle blinde- og vanførehjelpen. Samme år ble også lov om attføringshjelp vedtatt. Målsettingen var å bygge opp et attføringsapparat som kunne gi opplæring og trening til de uføre som var omfattet av den nye loven om uførepensjon med sikte på tilbakeføring til en yrkesaktiv tilværelse Uføretrygd og attføringshjelp ble innlemmet i Folketrygden. Uføretrygden utvides dermed med en inntektsavhengig tilleggspensjon. 23