Delprosjekt 3: Kompetanse
|
|
- Bjørg Rønning
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Prosjektplan Delprosjekt 3: Kompetanse Hensikt: Hvorfor gjør vi dette? Målet for satsingen er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet og hos fylkesmennene om den praktiske hverdagen, regelverk og formidling. Kompetansen skal legge grunnlaget for at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennom sitt arbeid i større grad når fram til målgruppene og bidrar til etterlevelse av regelverket. De ulike delprosjektene i Regelverk i praksis henger tett sammen og påvirker hverandre, og er samlet i 3 hovedspor: Fokus, forutsetninger og formidling. Fokus Forutsetninger Formidling Fokus handler om hva vi skal gjøre for å få en tydeligere retning på arbeidet vårt, gjennom klare mål og prioriteringer og en tydeligere rolle- og ansvarsdeling. Arbeidet i dette sporet fullføres tidlig i Delprosjekt Kompetanse handler om nivået Forutsetninger, og dermed om hva Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene må gjøre for at formidlingen skal bli best mulig. I dette delprosjektet inngår ikke kompetanseheving av eiere, ledere, og ansatte i skoler og fagopplæring. Kompetanseheving av disse aktørene skjer gjennom en rekke eksisterende tilbud, som førskolelærer- og lærerutdanningen, etter- og videreutdanning, rektor- og styrerutdanningen og «Den gode skoleeier» i regi av KS i samarbeid med fylkesmennene. Selv om denne satsingen ikke inneholder kompetanseheving av disse aktørene, skal Utdanningsdirektoratet likevel jobbe for at de eksisterende tilbudene innebærer kompetanseheving i relevant regelverk. Slik skal prosjektet synes i Utdannings-Norge - Ledere og -eiere får enda bedre veiledning fra fylkesmennene i juridiske spørsmål. - Ledere og -eiere opplever at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene er mer samordnet, både internt og seg imellom.
2 2 - Kommunikasjonen, vedtakene og regelverkstolkning er lett å forstå og omsette i praksis, og viser at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene kjenner skole- og skoleeierhverdagen. Bakgrunn Riktig kompetanse i alle ledd av utdanningssektoren er en viktig forutsetning for å formidle regelverket på en måte som når fram til målgruppene, og for å sikre at regelverket blir fulgt i alle ledd. Denne satsingen skal være internt rettet og kompetansetiltakene skal konsentrere seg om målgruppene Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene. Evalueringer, rapporter og drøftinger i arbeidet med forprosjektet tilsier at følgende kompetanseområder må forsterkes i Utdanningsdirektoratet og hos fylkesmennene: Kompetanse om den praktiske skolehverdagen, formidlingskompetanse og juridisk kompetanse (hos fylkesmennene og de deler av Utdanningsdirektoratet som ikke har juridisk arbeid som spesialoppgave). Det er også kommet forslag på flere aktuelle kompetanseområder, for eksempel statistikk og økonomi. Disse prioriteres ikke i prosjektet, men tiltak vurderes i andre sammenhenger. Vi ser imidlertid behov for å gå gjennom eksisterende kompetanse opp mot kompetansen vi ønsker. Denne delsatsingen starter derfor med en kartlegging av kompetansebehov i direktoratet og embetene. I kartleggingen er det viktig å trekke inn ressurser fra skoleeiere og skoleledere for å få tilbakemeldinger fra brukerne om dagens kompetansenivå og forventet kompetanse. Spørsmålet som vi retter til dem må være «Hva trenger dere av oss for at vi skal kunne bidra til deres arbeid med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse?», og dermed utfordre direktoratet og embetene til å tenke målgruppe og målgruppens behov i sitt arbeid også på dette området. Kompetansehevingstiltakene må gjøres gjennom kontinuerlig dialog mellom Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene om hvilke fagområder det er behov for kompetanseheving innenfor. Dette må også sees i sammenheng med prioritert område i langtidsplan : Kompetanseheving i sektor. Tiltakene som vil igangsettes gjennom dette delprosjektet vil være en mix av: Rekrutteringspolitikk og -tiltak (Dette er antakelig det viktigste tiltaket, men avhenger av turn-over, og vil ta noe tid) Vridning av direktoratets og fylkesmennenes ressursbruk mot bestemte satsings- og kompetanseområder (jf delprosjekt 1 Mål og prioritering) Krav til systematisk samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner i Utdanningsdirektoratet, samt innenfor regionsamarbeidene mellom embetene, for å trekke på ulik kompetanse i ulike deler av organisasjonene Kompetanseheving gjennom kurs og større kompetanseprogram, med vekt på regelverkforståelse, kjennskap til den praktiske hverdagen i kommuner/fylkeskommuner og på skolene, og formidling Trekke inn ekstern kompetanse i spesielle satsinger og prosjekter Kompetansetiltak «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» Uavhengig av kartleggingen og framdriften som er beskrevet ovenfor, igangsettes et første kompetansetiltak: «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen». Målgruppen for tiltaket er ansatte i direktoratet og i embetene uten eller med begrenset erfaring fra sektor, og som jobber med å tilrettelegge for regelverksetterlevelse i sitt daglige arbeid.
3 3 Tiltaket skal blant annet gi deltakerne innsikt i: hvordan skolehverdagen oppleves for kommuner, fylkeskommuner, skoleledere og lærere hvordan regelverket påvirker skoleeiers hverdag og skolehverdagen hva som fungerer godt når regelverket formidles hva som er de viktigste flaskehalsene for at regelverket skal forstås og etterleves hvilke kilder til informasjon om regelverket som først og fremst benyttes hvordan kommunene, fylkeskommunene og skolene arbeider med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse i den praktiske hverdagen Delprosjektet har valgt å vektlegge skoleeiernivået i større grad enn forprosjektet for å sikre at medarbeidere i direktoratet og embetene utvikler en grunnleggende forståelse for skoleeierskapet, 13-2 i Opplæringsloven, og hvordan samspillet mellom eierskapet og skolelederskapet i en kommune påvirker hverandre gjensidig. Regelverksforståelse og etterlevelse er sentrale oppgaver på begge nivåer, og er gjensidig avhengig av hverandre for å utvikle kvalitet på dette arbeidet i kommunen/fylkeskommunen. Utfordringen for ansatte i direktoratet og embetene handler om å kjenne til og forstå variasjonen i praksis og kultur blant kommunene/fylkeskommunene, og dermed også bevissthet om variasjon og tilpasning av formidling, støtte og de virkemidlene vi velger i møte med disse nivåene. Arbeidet med programmet «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» igangsettes i løpet av oktober 2014, med mål om å invitere til oppstartsamlinger for aktuelle deltakere våren Målsettingen for tiltaket vil være å etablere god forståelse for hvordan kommuner/fylkeskommuner og skoler arbeider med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse, hvilke utfordringer de møter i sitt daglige arbeid med dette området, og hvordan vi som aktører kan bidra til det konkrete arbeidet hos skoleeier og skoleledelse på en god måte. Det handler ikke om å lære jobben som skoleeier eller skoleleder, men det handler om at ansatte i direktoratet og embetet uten erfaring fra sektor skal finne mer ut av hvordan praksisfeltet jobber i hverdagen med å etterleve regelverket, både på kommune/fylkeskommune og skolenivå. Som en foreløpig skisse til gjennomføring av dette tiltaket vil vi foreslå å gjennomføre tiltaket med utgangspunkt i de 4 regionene embetene er organisert i for regionalt samarbeid. Forslaget innebærer at vi tar utgangspunkt i en region av gangen, og at et av embetene i hver region får et faglig og organisatorisk hovedansvar for gjennomføringen i samarbeid med delprosjektgruppa i direktoratet. Tiltaket gjennomføres over en periode på ca. et år med 3 samlinger i regionen, og arbeid mellom samlingene for grupper av deltakerne der de skal være i tett kontakt med utvalgte skoleeiere og skoleledere for å arbeide med aktuelle problemstillinger knyttet til regelverksetterlevelse, opplevd hverdag i sektoren og formidling av regelverk. En slik gjennomføring vil anslagsvis kunne gi et tilbud til ca. 50 deltakere i hver region, halvparten ansatte i embetene i regionen og halvparten ansatte i direktoratet. Gjennom en rullering mellom regionene vil vi i løpet av en fire års periode kunne gi tilbudet til omtrent 200 deltakere fra embetene og direktoratet til sammen. Estimert kostnad for et slikt tilbud til ca. 1 mill. kroner per år for å dekke kostander til reise, faglig innhold og prosessledelse på samlinger, administrative kostnader for embetet som er faglig ansvarlig, og eventuelle kostnader knyttet til samlinger og deltakernes besøk i kommuner/fylkeskommuner. Avgrensing til andre prosjekter
4 4 Delprosjektet henger sammen med og avhenger av arbeidet i flere av de andre delprosjektene. Særlig legger arbeidet i delprosjekt 1 og 2 viktige premisser for hva slags grunnlag denne kompetansesatsingen skal bygge på, og det vil derfor være en fordel at mye av dette arbeidet er kommet på plass før endelig utforming av kompetansetilbudet rettet mot ansatte i direktoratet og embetene. Imidlertid vil dette ikke være til hinder for at arbeidsgruppa kan starte arbeidet med en kartlegging av kompetansebehov parallelt med arbeidet i de nevnte delprosjektene. Delprosjektet henger også sammen med og vil spille inn til flere av de øvrige delprosjektene, særlig 5 Klart språk og bedre formidling, 6 Forsøk med dialog og nettverk og 7 Forsterke og utvikle ekspertrollen. Det er viktig å få til et godt samspill mellom disse ulike tilnærmingene, og også utnytte de arenaene og møteplassene som skapes for å sikre felles tilnærming og felles fokus. Blant annet vil det avholdes månedlige møter mellom prosjektleder for hovedprosjektet og delprosjektlederne. Faser i prosjektet Fase 1: Etablere arbeidsgruppe for delprosjektet Arbeidsgruppa må ta utgangspunkt i arbeidet i delprosjekt 1 og 2 som grunnlag for en kartlegging av kompetansebehovene hos ansatte i direktoratet og embetene. Kartleggingen må gjennomføres i tett samarbeid med de ulike avdelinger i direktoratet og embetene, gjerne gjennom egen spørring hos direktørene i de ulike avdelinger og embeter om opplevde kompetansebehov hos egne ansatte. Resultatet av denne spørringen må også sammenstilles med erfaringer fra skoleeiere og skoleledere, og arbeidsgruppa bør derfor vurdere behovet for ekstern bistand til denne sammenstillingen som et grunnlag for valg av kompetanseområder i tilbudet. Arbeidsgruppa må også konkretisere og planlegge gjennomføring av tiltaket «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen». Dette innebærer rask avklaring av hvilket embete som kan stå som arrangør av den første samlingsrekken innenfor dette tiltaket, og en avklaring med dette embetet om faglig innretning, ansvars- og oppgavefordeling. Denne avklaringen innebærer også drøftinger rundt aktuelle kommuner og fylkeskommuner som informanter og samarbeidspartnere for deltakerne i arbeidet i mellomperiodene mellom samlingene. Arbeidet med tiltaket må fortløpende avstemmes med innspill fra delprosjekt 1 og 2, og evalueres i lys av kompetansekartleggingen og utviklingen av helhetlige tiltak for kompetanseutvikling basert på denne analysen. Fase 2: Kartlegging av kompetansebehov Med utgangspunkt i prioriterte områder for satsingen fra delprosjekt 1 og beskrivelser av roller og ansvar i delprosjekt 2, skal arbeidsgruppa utarbeide en kartlegging av kompetansebehov i direktoratet og embetene. Kartleggingen gjennomføres i tett samarbeid med embetene og de ulike avdelingene i direktoratet, og skal lede fram til en prioritering av kompetansebehov og en plan for gjennomføring av kompetansetiltak i forhold til behov som avdekkes. Kompetansetiltakene vil omfatte tilbud som iverksettes og gjennomføres i 2015 og 2016, men også gi anbefalinger for rekrutterings- og kompetansehevingstiltak utover denne perioden. Fase 3: Utvikling av plan for kompetansetiltak Arbeidsgruppa skal med utgangspunkt i kartleggingen utarbeide forslag til kompetansetiltak for målgruppen. Planen skal også inneholde forslag til konkrete tiltak utover «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen», og forslagene må inneholde beskrivelse av hvilke aktører som er aktuelle som bidragsytere til tiltakene, og i hvilken grad gjennomføringen av tiltakene bør ivaretas av eksterne aktører. Et viktig innspill fra flere av utdanningsdirektørene er at et tettere samarbeid mellom
5 5 direktoratet og embetene vil føre til økt kompetanse. Det handler både om tett dialog i hverdagen og at direktoratet vil være den beste kompetansetilbyderen på enkelte regelverksområder. Dette vil blant annet kunne bidra til å styrke en omforent juridisk forståelse, og at sektoren opplever at direktoratet og fylkesmennene er mer samordnet både internt og seg imellom. Aktuelle tiltak kan dermed også være en kursrekke i særskilte regelverksområder der ansatte i direktoratet og embetene sammen kan tilegne seg bredere kompetanse i regelverket, kjennskap til sektorens opplevde behov for støtte og oppfølging på området, og direktoratets og embetenes egen formidling av regelverk og regelverksforståelse i lys av sektoren opplevde hverdag. Plan for kompetansetiltak skal også foreslå mer permanente tiltak og føringer for kompetanseutvikling hos målgruppa utover prosjektperioden. For eksempel kan dette være permanente grunnkurs for alle nyansatte i embetene og i direktoratet som ikke har egen praksis fra skoleeierskap og/eller skoleledelse, og egne introduksjonskurs for nytilsatte utdanningsdirektører. Fase 4: Gjennomføring av kompetansetiltak Arbeidsgruppa får ansvar for gjennomføring av kompetansetiltak i henhold til plan for kompetansetiltak og samarbeid med eventuelt eksterne leverandører av programmer eller bidrag til programmer beskrevet i planen. I arbeidet er delprosjektene Klart språk og bedre formidling, Forsøk med dialog og nettverk og Forsterke og utvikle ekspertrollen viktige samarbeidspartnere og premissleverandører for innhold og organisering av tilbudene. Organisering Styringsgruppe: Hovedprosjektets styringsgruppe Prosjektleder: Lasse Arntsen Delprosjektleder: Håvard Lunnan, ASK Prosjektdeltakere: Det etableres en prosjektgruppe med deltagelse fra fylkesmannsembetene, fra ulike avdelinger i direktoratet. Forslag til sammensetning av arbeidsgruppa: Fra embetene: Ragnhild Svarstad Lyng, FMNTR Maiken Messel, FMVA Fra direktoratet: 3 representanter fra Styring, Juridisk og Læreplanimplementering (min. 1 fra VGO) Fra sektor: Merethe Hygen Pilodden, Porsgrunn kommune Eksterne aktører som KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet inviteres inn til dialog om kompetanseutviklingsplanen underveis. Dette bør skje gjennom opprettelsen av en referansegruppe for å sikre forankring og dialog om måloppnåelse for tiltakene i planen. Aktivitets- og tidsplan Okt 2014 Oppnevnelse av prosjektgruppe
6 6 Etablere felles fokus på prosjektet - inspirasjonsseminar 31.oktober Nov 2014 Møte i arbeidsgruppa: Starte arbeid med kompetansekartlegging Utvikle program for «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» i samarbeid med utvalgt embete. Nov-febr 2015 Gjennomføre kompetansekartlegging, samarbeide med utvalgt embete om oppstartsamling «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen Mars 2015 Utarbeide plan for kompetanseutvikling m utgangspunkt i kompetansekartleggingen. Planlegge dialog med berørte parter om tiltakene, organisering og innhold. Hvordan vet vi om vi lykkes? Kriterier for måloppnåelse: Kommuner/fylkeskommuner og skoleledere opplever at de blir møtt med respekt og forståelse for deres utfordringer av ansatte i direktoratet og hos embetene. Tilsatte i direktoratet og embetene implementerer analyse av sektors kompetanse og behov som en naturlig del av regelverksarbeid i egen organisasjon En evaluering av måloppnåelse vil være en viktig oppgave for arbeidsgruppa å utrede og planlegge. Forslag til tilnærming kan være: - Spørring blant skoleeiere og skoleledere som har bidratt i ulike kompetansetiltak med ansatte i direktoratet og embetene - Spørring blant ansatte i direktoratet og embetene om utbyttet av egen deltagelse i kompetansetiltakene, og om bruken av analyser av sektors behov og kompetanse i sitt arbeid med regelverksarbeid Referansegruppen for prosjektet kan være et godt utgangspunkt for å evaluere om vi lykkes, både gjennom tilbakemeldinger på om vi treffer med innhold i kompetansetiltakene, og hvorvidt tiltakene ser ut til å ha effekt for brukerne i sektor. En utredning av evalueringen bør også omfatte hvorvidt dette skal settes ut som et forskningsoppdrag til eksterne miljøer og/eller løses internt, og skje i nært samarbeid med hovedprosjektleder og styringsgruppa. Kommunikasjonsplan Denne vil bli utviklet når prosjektgruppen har igangsatt arbeidet sitt som henger tett sammen med tilsvarende planer for de andre delprosjektene. Eksempel på tiltak kan være presentasjon av «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» i form av nyhetsartikler eller kronikker i utvalgte media, felles informasjon fra prosjektet som retter seg mot skoleeiere og skoler vi ønsker å henvende oss til i løpet av prosjektperioden, og felles materiell utviklet for å presentere hele bredden i prosjektet for sektor. Aktuelle stikkord:
7 7 - Nyhetsartikler om «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» - Kronikker eller debattinnlegg om formålet med prosjektet, og tiltakene som er beskrevet i kompetanseplanen - Informasjonsmateriell som retter seg mot skoleeiere og skoleledere som bidragsytere i kompetansetiltakene - Felles informasjonsmateriell om prosjektet «Regelverk i praksis» rettet mot skoleeiere og skoler over hele landet. Vurdering av risikofaktorer, med avbøtende tiltak - Kompetansetiltakene reflekterer sektors virkelighet i for liten grad - Kompetansetiltakene greier ikke å fange bredden i satsingen, eller arbeidet i de øvrige delprosjektene slik at sektor opplever helhet og sammenheng i arbeidet - Kompetansetiltakene oppleves som løsrevet fra deltakernes arbeidsinnhold i egen virksomhet, med påfølgende fokus på manglende kapasitet til å gjennomføre planlagte tiltak Avbøtende tiltak: - Tett dialog skoleeiere og ledere i utvikling og gjennomføring av tiltakene - God dialog og informasjonsflyt mellom delprosjektene i satsingen - God forankring hos Utdanningsdirektørene og i direktoratet - Aktiv bruk av referansegruppen Økonomi 2014: - Reiseutgifter prosjektgruppa samarbeid med embete om utvikling av «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» - Samlinger i forbindelse med kompetansekartleggingen Anslag kostnader inneværende budsjettår: ,- kr. 2015: - Gjennomføring av første runde med programmet «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» 1 mill. kroner - Oppstart av kursrekker i regelverksforståelse for nyansatte og andre med begrenset erfaring fra sektor ca ,- kr. Totalt: 1,5 mill. kroner : - «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen 1 mill. kroner per år
8 8 - Kursrekke for nyansatte i regelverksforståelse 1.mill. kroner per år. Totalt: 2 mill. kroner per år
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog
1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerRegelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk
DetaljerDelprosjekt 2: Roller og ansvar
1 Prosjektplan Delprosjekt 2: Roller og ansvar Hensikt: Hvorfor gjør vi dette? Målet med dette delprosjektet er å beskrive rolle- og ansvarsdeling i utdanningssektoren. Dette delprosjektet er i første
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis
Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos
DetaljerProsjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis
1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles
DetaljerRammeverk seminarrekke
Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerØkt kompetanse i NAV. // Kl ; Økt kompetanse i NAV
Økt kompetanse i NAV // Kl. 1015 1115; Økt kompetanse i NAV NAV Langtidsplan 2018-2021 Godt forankret i langtidsplanen Økt kompetanse er ett av tre innsatsområder i Langtidsplanen for NAV (2018-20121).
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerBarnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet.
Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet. Bergen 4.juni 2013 Stabsdirektør Torill Eskeland FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerProsjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den
Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerBarnehage- og skoleeiersamling Utviklingsstrategier og satsninger
Barnehage- og skoleeiersamling Utviklingsstrategier og satsninger 7. Mai 2014 Oppvekst og utdanningsavdelingen Utdanningsprogram for folkevalgte og administrative skoleeiere i Hedmark og Oppland September
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerVeilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerVeilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015
Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK15 2.-3.juni 2015 Mål for samlingen Formålet med samlingen er å gi faglige innspill, dele erfaringer og stimulere til refleksjon - som grunnlag for skoleeierne
DetaljerPILOTPROSJEKT. Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter
PILOTPROSJEKT Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter 03.02.2014 St. mld. 24 Kap 7.2 System for kompetanseutvikling Pilotprosjekt Utvikling
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerIndre Østfold kommune
Mandat for NAV Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: Fellesnemnda 13.03.2018 Bjørn Sjøvold Askim Signatur ved godkjenning (BP1): Bjørn Sjøvold, Sverre Jespersen Basert
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerVeilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerBarnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom
DetaljerVeilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerProsjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen
Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6
DetaljerFagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter
Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel
DetaljerRegional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling i Viken - etablering av tematiske arbeidsgrupper og samarbeidsforum
Barnehage- og utdanningsavdelingen Eiere av kommunale barnehager i Akershus, Buskerud og Østfold Eiere av private barnehager i Akershus, Buskerud og Østfold Barnehagemyndigheter i Akershus, Buskerud og
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerDrammen - Norges beste barnehage
Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerMål med regional ordningen for kompetanseutvikling i barnehage
Mål med regional ordningen for kompetanseutvikling i barnehage Statlige midler skal bidra til å sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud i tråd med rammeplanen For store kvalitetsforskjeller mellom
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerKompetanse for fremtidens barnehage Revidert strategi for kompetanse og rekruttering Bergen, 22. november 2017 Kjersti Okkelmo,
Kompetanse for fremtidens barnehage Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Bergen, 22. november 2017 Kjersti Okkelmo, Utdanningsdirektoratet Bakgrunn for revisjon av strategien Ny rammeplan
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerPROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:
Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål
DetaljerKOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016
KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL 2014-2016 1. BAKGRUNN /INNLEDNING Kommunene i Nord Østerdal samarbeider om kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på barnehageområdet. Nord-Østerdal består
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerPROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK
PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen
DetaljerFLERE UNGE I FAST ARBEID
FLERE UNGE I FAST ARBEID Innhold Bakgrunn Tidsplan Suksessfaktorer Prosjektleders bidrag Oppsummering 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Verdiskaping Vestfold (VSV) Samarbeidsavtale Erkjennelse av behov for handling
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4
Saksbehandler: Are Solstad Vår dato: 17.10.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/22948 Deres referanse: Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø.
DetaljerPROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:
Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: MÅLTALL, NØKKELINDIKATORER OG RAPPORTERING Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2010 1. Mål med delprosjektet
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kunnskapsløftet. Revidert plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2007-2008 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref:
DetaljerSluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen
Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet
DetaljerSkoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket
Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket Denne delen av tilsynet omhandler skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller styret for friskolene) sitt ansvar for å vurdere
DetaljerVelkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015
Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov
DetaljerKompetanseutvikling og rekruttering
Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket
DetaljerMålgruppe. Barnehage- og skoleeier Rektor og styrere Pedagoger i barnehage og skole
Målsetting I denne pakken skal kommuner få økt kunnskap om overgangen og utarbeide rutiner som ivaretar språk, lese- og skriveutvikling på best mulig måte i overgangen fra barnehagen til skolen. Arbeid
DetaljerStørre endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre
Større endringer i barnehage og skole som påvirker hverandre Kompetanse for fremtidens barnehage Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 Strategien ble revidert på bakgrunn av ny rammeplan
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerOverordnet prosjektplan:
Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4
DetaljerEVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL
PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerSamarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i
Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i forslag til tiltak Januar 2009 Forord I barnehagenettverkets forstudie er et av fokusområdene for felles samarbeid i Knutepunktet Felles oversikt over
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerUtlysning av midler til språkkommuner
Til kommuner og fylkeskommuner Utlysning av midler til språkkommuner Søknadsfrist 15. mars 2016 Innledning Utdanningsdirektoratet inviterer med dette barnehagemyndigheter og skoleeiere til å søke om økonomisk
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerProsjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte
Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerSTRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene
STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE Informasjon til departementene Til departementsråden Difi har satt i gang et kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere. Målgruppen er departementsrådens
DetaljerProsjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»
Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Regionrådet for Fjellregionen, Tynset, april 2013 BAKGRUNN Næringssamarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert.
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Målgruppe... 2 1.3 Målsetting... 2 1.4 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 3 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 3 3.1 Beslutningspunkter... 3 3.2 Oppfølging...
DetaljerSAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg
DetaljerImplementering av reformer i barnehagen
Implementering av reformer i barnehagen Felles forståelser og utgangpunkt Mulighet for diskusjon og erfaringsutveksling Utgangspunkt for å utvikle kunnskap og handlingsrom Samlinger Første samling 3. 4.
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerProsjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse
Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag
Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter
DetaljerSTRATEGI FOR NORMENS KURS- OG KOMPETANSEVIRKSOMHET
STRATEGI FOR NORMENS KURS- OG KOMPETANSEVIRKSOMHET Godkjent i Styringsgruppemøtet 07.03.2019 Side 1 INNHOLD Bakgrunn Det store og det litt mindre bilde Nåsituasjon Mål Prioritering Evaluering og korrigering
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerDESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe
DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerForsvarlige barnevernstjenester!
1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet
DetaljerBarnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir
Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø
Detaljer