Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog

Transkript

1 1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet og hos fylkesmennene om den praktiske hverdagen, regelverk og formidling. Kompetansen skal legge grunnlaget for at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennom sitt arbeid i større grad når fram til målgruppene og bidrar til etterlevelse av regelverket. De sju ulike delprosjektene i Regelverk i praksis henger tett sammen og påvirker hverandre, og er samlet i tre hovedområder: Fokus, forutsetninger og formidling. Fokus Forutsetninger Formidling Fokus handler om hva vi skal gjøre for å få en tydeligere retning på arbeidet vårt, gjennom klare mål og prioriteringer og en tydeligere rolle- og ansvarsdeling. Delprosjektene Mål og prioritering og Roller og ansvar fullføres tidlig i Forutsetninger handler om hva Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene må gjøre for at formidlingen skal bli best mulig. Delprosjektene Kompetanse og Erfaringer fra andre land gir støtte til det øvrige arbeidet i hovedprosjektet, og fullføres i Formidling handler om hvordan Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene når ut til brukerne. Delprosjektet Nettverk og dialog er et prøveprosjekt med dialog og nettverk som implementeringsstrategi, og sorterer under formidling sammen med delprosjektene Bedre formidling og klarere språk og Styrke ekspertrollen. Disse tre delprosjektene fullføres i 2016.

2 2 Slik skal prosjektet oppleves i skolesektoren Skoleledere og skoleeiere får enda bedre veiledning fra fylkesmennene i juridiske spørsmål Skoleledere og skoleeiere opplever at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene er mer samordnet, både internt og seg imellom Kommunikasjon, vedtak og regelverkstolkning er lett å forstå og omsette i praksis, og viser at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene kjenner hverdagen til skolene og skoleeierne Bakgrunn Mål- og resultatstyring i skolesektoren er en utfordrende øvelse: Det er en lang vei fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen via skoleeier til skolen. Formålet med regelverk i praksis er at vi skal gjøre regelverket enklere tilgjengelig slik at elevene skal få en likeverdig og trygg opplæring av høy kvalitet. Evalueringer, rapporter og drøftinger i arbeidet med forprosjektet tilsier at det er sentralt at vi velger perspektiver og strategier for implementering ut hva hvilke problemstillinger vi står ovenfor. Nettverk og dialog som strategi for implementering av regelverk har stor effekt og bør i større grad benyttes fra vår side. Forskning på reformimplementering legger vekt på nettverk og dialog for å skape endring. Ifølge NIFU og ILS er disse samarbeidsformene lite brukt ved innføringen av Kunnskapsløftet. I stedet har sentrale utdanningsmyndigheter hatt en hierarkisk tilnærming til reformimplementeringen. Dette kan ha vært en hindring i innføringen av reformen. Forskerne sier at «nettverk og dialogbaserte relasjoner mellom styrings- og forvaltningsnivåene og mellom politikk, forvaltning og administrasjon å være et svakt punkt og den største utfordringen i implementeringen av Kunnskapsløftet. Vurderingsfeltet synes imidlertid å være et hederlig unntak. Det er derfor interessant at det er på dette området vi finner vi de største endringene på skolenivå.» Vi har også avdekket at korte kurs ikke har den nytteverdien og effekten på praksis som ønsket, jf. evaluering av kompetanseutviklingsstrategien Delprosjektet skal samle erfaringer med en nettverks- og dialogbasert arbeidsform. Tematisk vil delprosjektet ta utgangspunkt i utvalgte prioriterte regelverksområder og gjennomgående tema. Vi ser behov for å - kartlegge hvilke arenaer for økt regelverkskompetanse vi har idag - danne kunnskap om hvilke læringsarenaer som fungerer best for kommunene - øke fylkesmannens og Utdanningsdirektoratets kompetanse om den praktiske hverdagen i kommunene - styrke fylkesmannens formidlings- og veiledningskompetanse på regelverksområdet - synliggjøre og styrke sammenhengen mellom skoleutvikling og jus

3 3 - etablere nye arenaer for økt regelverkskompetanse Tiltak Dette er et praktisk innrettet forsøksprosjekt der vi skal samle erfaringer med en nettverks- og dialogbasert arbeidsform i sammenhenger hvor målet er bedre regelverksetterlevelse. Vi skal ha fokus på prosessresultat, ikke produktresultat. Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, RKK Vesterålen og skoleeiere og skoleledere fra de seks kommunene i Vesterålen vil samarbeide om å utvikle nye måter å formidle regelverket på. Vi skal innom fem prioriterte regelverksområder i prosjektperioden: Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Skolemiljø (psykososialt) Tilpasset opplæring og tidlig innsats Ordensreglementet Vitnemål for videregående opplæring Vi skal innom fire gjennomgående temaer i prosjektperioden: Formålsparagrafen Forvaltningsmessige aspekter Elev- og foreldremedvirkning Ledelse og organisasjonsutvikling Disse områdene er innafor kjernen i skolehverdagen og oppleves som viktige for skolen. Dette er områder der regelverket har stor betydning for å skape gode resultater og utvikling i sektoren. Elevenes læringsutbytte er et overordnet mål. Tiltaket som vil igangsettes gjennom dette delprosjektet vil være: Samspillmodellen Samspillet mellom eierskapet og skolelederskapet i en kommune påvirker hverandre gjensidig. Regelverksforståelse og etterlevelse er sentrale oppgaver på begge nivå, og de er gjensidig avhengig av hverandre for å utvikle kvalitet på dette arbeidet i kommunen/fylkeskommunen samlet. Utfordringen for ansatte hos Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen handler om å kjenne til og forstå variasjonen i praksis og kultur blant kommunene/fylkeskommunene, og dermed også bevissthet om variasjon og tilpasning av formidling, støtte og de virkemidlene vi velger i møte med sektor. Målsettingen for tiltaket vil være å etablere god forståelse for hvordan kommuner/fylkeskommuner og skoler arbeider med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse, hvilke utfordringer de møter i sitt daglige arbeid med dette området, og hvordan Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen kan bidra i det konkrete arbeidet hos skoleeier og skoleledelse på en god måte. Det handler ikke om å lære jobben som skoleeier eller skoleleder, men om at ansatte i Utdanningsdirektoratet og

4 4 fylkesmannen skal finne mer ut av hvordan praksisfeltet jobber i hverdagen med å etterleve regelverket, både på kommune/fylkeskommune- og skolenivå. Samspillmodellen skal blant annet gi deltakerne innsikt i: hvordan skolehverdagen oppleves for skoleeiere (kommuner/fylkeskommuner), skoleledere og lærere hvordan regelverket påvirker skoleeiers hverdag og skolehverdagen hva som fungerer godt når regelverket formidles hva som er de viktigste flaskehalsene for at regelverket skal forstås og etterleves hvilke kilder til informasjon om regelverket som først og fremst benyttes hvordan kommunene, fylkeskommunene og skolene arbeider med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse i den praktiske hverdagen Arbeidet med samspillmodellen igangsettes i løpet av november 2014, med mål om å invitere til oppstartsamling for aktuelle deltakere i løpet av våren Delprosjektet har laget en skisse for gjennomføring av dette tiltaket som innebærer at RKK Vesterålen og nettverket av skoleeiere og skoleledere i Vesterålen får en aktiv rolle. Vi tar utgangspunkt i deltakernes behov ved at nettverket definerer temaer og problemstillinger innafor prioriterte regelverksområder. På denne måten vil vi komme tettere på den praktiske skole- og kommunehverdagen. Faser i arbeidet Fase 1: Mål Fase 2: Kartlegging Fase 3: Behov Fase 4: Utprøving Fase 5: Evaluering Delprosjektplanen er et dynamisk dokument som vil endre seg med behov som avdekkes i prosjektperioden. Avgrensing til andre prosjekter Delprosjektet henger sammen med og avhenger av arbeidet i flere av de andre delprosjektene. Særlig har arbeidet i delprosjektene Mål og prioritering og Roller og ansvar lagt viktige premisser for hva slags grunnlag denne samspillmodellen skal bygge på. Delprosjektet henger også nøye sammen med og vil gi innspill til flere av de øvrige delprosjektene, særlig Bedre formidling og klarere språk og Styrke ekspertrollen. Det er viktig å få til et godt samspill mellom disse ulike tilnærmingene, og også utnytte de arenaene og møteplassene som skapes for å sikre felles tilnærming og felles fokus. Det er etablert arena for månedlige møter mellom prosjektleder for hovedprosjektet og delprosjektlederne for å ivareta dette hensynet. Parallelt med dette prosjektet pågår det andre innsatser som også har som siktemål å styrke regelverksetterlevelsen i opplæringssektoren.

5 5 Organisering Styringsgruppe: Hovedprosjektets styringsgruppe Prosjektleder: Lasse Arntsen, Utdanningsdirektoratet Delprosjektleder: Anita Kristiansen fra Fylkesmannen i Nordland Delprosjektgruppe: Delprosjektleder, en representant fra Fylkesmannen i Nordland, Hilde J. Hansen fra RKK Vesterålen, oppvekstforum (representanter fra Andøy, Sortland, Øksnes, Bø, Lødingen og Hadsel kommuner) og en representant fra Utdanningsdirektoratet. Referansemiljø: KS, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, elevorganisasjonen, Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland ved lærerutdanningen. Aktivitets- og tidsplan Delprosjektgruppa har to møter per halvår. Delposjektgruppas møteplan koordineres med møteplan for oppvekstforum. Referansemiljøet inviteres fortløpende til dialog om arbeidet med samspillmodellen. Invitasjon skjer etter behov. Tidsplan 2014 Oktober 2014 November 2014 Desember 2014 Desember Januar 2015 Januar 2015 Februar 2015 Februar 2015 Mars 2015 Mars 2015 April 2015 Mai 2015 August 2015 Høsten 2015 Aktivitet Tildeling av prosjekt Første inspirasjonsseminar Møte med skoleeierne i oppvekstforum Styringsgruppa behandler utkast til delprosjektplan Skoleeierne involverer skolelederne i regionen Gjennomgang av regelverksområdene i oppvekstforum Oppstartsamling for ordførere, rådmenn, skoleledere og skoleeiere i regionen Prosjektorganisasjonen settes Lansering av prosjektet (medieutspill, informasjon, trykksak) Utarbeide felles digitalt kartleggingsverktøy Kartlegging av dagens arenaer for økt regelverksetterlevelse Kartlegging av behov: Hva trenger sektor? Inspirasjonssamling med Geir Lippestad (medieutspill) Utprøving av nye arenaer og metoder for økt regelverksetterlevelse

6 Våren 2016 Høsten 2016 Utprøving av nye arenaer og metoder for økt regelverksetterlevelse Evaluering og rapportering Evaluering - hvordan vet vi om vi lykkes? Elever og foreldre kan erfare at regelverket blir praktisert mer likeverdig innad og på tvers av kommunene i regionen som deltar i prøveprosjektet. En evaluering av måloppnåelse vil være en viktig oppgave for nettverket å utrede og planlegge. Evalueringstiltak - Spørring blant elever og foreldre - Spørring blant skoleeiere og skoleledere - Spørring blant ansatte i Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen - Referansegruppen for prosjektet kan være et godt utgangspunkt for å evaluere om vi lykkes, både gjennom tilbakemeldinger på om vi treffer med innhold i tiltakene, og hvorvidt tiltakene ser ut til å ha effekt for brukerne i sektor. Kommunikasjonsplan Denne vil bli utviklet når prosjektgruppen har igangsatt arbeidet sitt. Planen vil henge tett sammen med tilsvarende planer for de andre delprosjektene. Aktuelle stikkord: - Nyhetsartikler eller kronikker om Nettverk og dialog - Kronikker eller debattinnlegg om formålet med prosjektet, og tiltakene som er beskrevet i kompetanseplanen - Informasjonsmateriell som retter seg mot skoleeiere og skoleledere som blir bidragsytere i tiltakene - Felles informasjonsmateriell om prosjektet «Regelverk i praksis» rettet mot skoleeiere og skoler over hele landet

7 7 Vurdering av risikofaktorer, med avbøtende tiltak - Tiltaket reflekterer sektors virkelighet i for liten grad - Tiltaket greier ikke å fange bredden i satsingen, eller arbeidet i de øvrige delprosjektene slik at sektor opplever helhet og sammenheng i arbeidet - Tiltaket oppleves som løsrevet fra deltakernes arbeidsinnhold i egen virksomhet, med påfølgende fokus på manglende kapasitet til å gjennomføre planlagte tiltak Avbøtende tiltak: - Tett dialog med skoleeiere og skoleledere i utvikling og gjennomføring av tiltakene - God dialog og informasjonsflyt mellom delprosjektene i satsingen - God forankring hos utdanningsdirektørene og i direktoratet - Aktiv bruk av referansegruppen Økonomi 2014: - Reiseutgifter for del rosjektleder og prosjektdeltakere Anslag kostnader inneværende budsjettår: kroner 2015: - Delprosjektledelse: kroner - Prosjektoppfølging i regionen: kr. - Aktiviteter og reiser i regionen: kroner Totalt: kroner 2016: - Delprosjektledelse: kroner - Prosjektoppfølging i regionen: kr. - Aktiviteter og reiser i regionen: kroner Totalt: kroner