NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

Transkript

1 NOTAT Oppdrag KU Lilleby Dato Notat nr. Støy Til Lilleby Eiendom AS Rambøll Mellomila 79 P.B Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Kopi Fra Asplan Viak v/tone Bjørnhaug Lund Hagem Arkitekter v/per Suul Rambøll v/monica Buran T F Vår ref /MBNTRH STØYVURDERING 1. Bakgrunn I forbindelse med KU-arbeidet for ny utvikling av Lilleby-området må det gjennomføres støyberegninger og vurderes hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende støynivå for nye etableringer innenfor planområdet. 2. Forutsetninger Planområdet ligger nordøst for Trondheim sentrum, se kartutsnitt i figur 1 på neste side. 1/14 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Jarleveien Jernbane Figur 1 Planområde Lilleby markert med rød skravur Området er belastet med støy fra jernbane og vegtrafikk. I tillegg er det et naturgassanlegg innenfor området som må vurderes. Ved utarbeidelse av støysonekart på dette planstadiet bør en ta høyde for utviklingen 20 år fram i tid. 3. Retningslinjer og krav Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, er vedtatt av Miljøverndepartementet. Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. 2/14

3 Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Tabell 1 Kriterier for soneinndeling Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. For innendørs støy fra alle utendørs støykilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift til plan og bygningsloven. NS 8175 Lydforhold i bygninger angir at det skal prosjekteres for å tilfredsstille følgende grenseverdier: Klasse C L Aekv L Amax, natt Oppholdsrom* i boliger, helseinstitusjoner, skoler, barnehager Arbeidslokaler med begrenset bakgrunnsstøy 30 db 45 db 40 db - * Med oppholdsrom menes rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, kjøkken, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende. Tabell 2 Teknisk forskrift 3/14

4 4. Beregning av jernbanestøy Planområdet er belastet med støy fra Meråkerbanen. Støyberegningen er utført med grunnlag i trafikktall mottatt fra Jernbaneverket som vist i tabell 3 under. Togtype Trafikk 2009 Trafikk 2029 Hastighet BM 2022 m/døgn 2234 m/døgn 120 km/t DI4 904 m/døgn 999 m/døgn 120 km/t godsel 1459 m/døgn 3871 m/døgn 90 km/t Tabell 3 Beregningsgrunnlag jernbanestøy Støy fra jernbanen er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NoMeS som er utformet i samsvar med fellesnordiske regnemetoder. Det er beregnet 4,0 meter over terreng, og beregningsresultatene presenteres på støykotekart for ekvivalent utendørs støynivå. Koter for 58 dba er vist med gul farge og koter for støynivå 68 dba er vist med rød farge. Støykotekartet i figur 2 på neste side viser støyutbredelse fra jernbanen før ny etablering, men med fremtidig trafikk (år 2029). Kartet i figur 3 viser støyutbredelse fra jernbanen ved etablering av en støyskjerm med høyde 2,0 meter langs banen. Resultatene viser at uten skjerming mot jernbanen bør det ikke etableres ny bebyggelse innenfor et belte på 50 meter fra sporet. Dersom en etablerer støyskjermen langs jernbanen kan ny bebyggelse legges minimum 20 meter fra sporet og man oppnår et tilfredsstillende utendørs støynivå for ny boligbebyggelse. 4/14

5 N Figur 2 Jernbanestøy før ny etablering 5/14 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

6 N Figur 3 Jernbanestøy med støyskjerm H=2,0m langs banen 6/14 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

7 5. Beregning av vegtrafikkstøy Planområdet er belastet med støy fra flere veger i og rundt området. Støyberegningen er utført med grunnlag i trafikktall fra trafikkanalyser som vist i tabell 4 under. Veglenke ÅDT i dag ÅDT alt. 0 ÅDT alt. A ÅDT alt. B Jarleveien sør Jarleveien midt Jarleveien nord Stjørdalsveien vest Stjørdalsveien øst Ladeveien sør Ladeveien nord 1100/ / Ladebekken Tabell 4 Beregningsgrunnlag vegtrafikkstøy (ÅDT-tall angitt som kjt/døgn) Dagens situasjon er med trafikktall for år Situasjonen i området er preget av at en stor del av trafikk mellom E6 øst og Trondheim sentrum/havn går over Lade på grunn av anleggsarbeider i Innherredsveien og skiltet omkjøring via Lade. Alternativ 0 er definert som dagens vegutforming uten utbygging av Lillebyområdet, men med framtidig trafikk i år Dette er etter at Strindheimtunnelen er tatt i bruk i 2014 og en vesentlig del av gjennomgangstrafikken over Lade er overført til tunnelen. Alternativ A er definert som framtidig situasjon med full turproduksjon, hvor Ladeveien stenges og Jarleveien x Stjørdalsveien blir utformet som et nytt kryss nord for dagens. Dagens kryss vil imidlertid være hovedadkomst til utbyggingsområdet i en lengre periode. Bygging på Koteng-tomta, nærmest Jarleveien, og med det ny adkomst via nytt kryss, ligger sannsynligvis litt lenger fram i tid enn resten av utbyggingen. Alternativ B er definert som framtidig situasjon lik alternativ A, men med en restriktiv turproduksjon. Det vil si at utbyggingen av planområdet vil få parkeringsrestriksjoner som bidrar til en reduksjon i trafikk til/fra planområdet i forhold til utbygging uten slike parkeringsrestriksjoner. Hastigheten er i dag (alternativ 0) 50 km/t på samtlige veglenker. For framtidig situasjon (alternativ A og B) antas at vegene Stjørdalsveien øst samt Ladeveien sør og nord får en skiltet hastighet på 30 km/t. 7/14

8 Det antas at tungtrafikkandelen er 10 % på alle veglenker i alternativ 0. For framtidig situasjon (alternativ A og B) antas tungtrafikkandelen redusert til 5 % inne i planområdet, det vil si for vegene Stjørdalsveien øst og Ladeveien sør. Støy fra vegtrafikk er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NoMeS som er utformet i samsvar med fellesnordiske regnemetoder. Det er beregnet 4,0 meter over terreng, og beregningsresultatene presenteres på støykotekart for ekvivalent utendørs støynivå. Koter for 55 dba er vist med gul farge og koter for støynivå 65 dba er vist med rød farge. Støykotekartet i figur 4 nedenfor viser støyutbredelse fra vegtrafikken i dagens situasjon. Ladebekken Jarleveien Stjørdalsveien Ladeveien Jernbanen N Figur 4 Vegtrafikkstøy i dagens situasjon (år 2010) 8/14 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

9 Støykotekart i figur 5 nedenfor viser støyutbredelse fra vegtrafikk i alternativ 0. N Figur 5 Vegtrafikkstøy alternativ 0; uten utbygging år 2015 For alternativ 0 viser resultatet at det er trafikken langs Jarleveien som er dominerende med dagens utforming. Bebyggelse langs vegen har fasader i rød sone. Også langs Stjørdalsvegen vest og Ladeveien medfører trafikken et utendørs ekvivalent støynivå over retningslinjens grenseverdi og bebyggelsen ligger i gul sone. Det anbefales å etablere hovedmengden av boligbebyggelse østover i planområdet hvor trafikken og støybelastningen avtar. Ved etablering av boliger langs de mest trafikkerte vegene må det sikres at beboerne får tilgang på skjermede utendørs oppholdsarealer. Støykotekartet i figur 6 på neste side viser støyutbredelse fra vegtrafikken i alternativ A med framtidig trafikk (full turproduksjon) og ny utbygging forutsatt at Ladeveien stenges mot nord og Stjørdalsvegen får ny trase mot Jarleveien. 9/14 Arkiv ref.: M:\2010 Oppdr\Samferdsel\ _KULilleby_støy\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\S-not-støy-rev

10 N Figur 6 Vegtrafikkstøy alternativ A; full turproduksjon år 2015 Alternativ A med et framtidig utbyggingsalternativ viser ny kvartalsstruktur både nord og sør for en omlagt Stjørdalsvei. Dette sikrer gode utearealer for både ny og eksisterende boligbebyggelse på begge sider av vegen. Fasadeisolering må benyttes som tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs støynivå for den nye boligbebyggelsen. Boligenes planløsning bør prioritere å legge soverom til stille side. Støykotekartet i figur 7 på neste side viser støyutbredelse fra vegtrafikken i alternativ B med samme kvartalsstruktur og omlagt Stjørdalsvei som alternativ A, men med en restriktiv turproduksjon. Det vil si at utbyggingen av planområdet vil få parkeringsrestriksjoner som bidrar til en reduksjon i trafikk til/fra planområdet i forhold til utbygging uten slike parkeringsrestriksjoner. 10/14

11 N Figur 7 Vegtrafikkstøy alternativ B; restriktiv turproduksjon år 2015 For framtidig utbygging østover i planområdet: planlagte boliger, som ligger nærmest langs Stjørdalsveiens forlengelse innover i området, kan til dels få fasader innenfor gul sone. Her bør det gjennomføres nye støyberegninger i forbindelse med detaljprosjektering av boligene for å vurdere planløsning og eventuelle behov for fasadetiltak. Alle beboere må sikres tilgang til utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. En økning i trafikk langs Ladebekken, som følge av adkomst til nye parkeringskjellere under planlagt bebyggelse, vil kunne gi et høyere støynivå for eksisterende boligbebyggelse nord for planområdet. Det er her viktig å se på hvor nedkjøringsrampene legges, dersom trafikken kan trappes ned østover i området vil dette bedre støyforholdene for boliger både sør og nord for Ladebekken. I forbindelse med den videre planlegging og detaljprosjektering må det beregnes mer nøyaktig hvilke utslag dette kan gi. Her er det nå i første omgang vist full trafikkmengde helt inn (støykotekart for alternativ A) og en mulig nedtrapping med nedkjøringsramper både i vest og i øst (støykotekart for alternativ B). Figur 5 viser tydelig at eksisterende boligbebyggelse nord for Ladebekken vil få gavlvegger mot sør med et utendørs støynivå på over 55 dba noe som kan medføre behov for fasadeisolering og skjerming av evt balkonger i denne sonen. De fleste eksisterende utendørs oppholdsareal vil trolig fortsatt kunne få et støynivå under retningslinjens grenseverdi. Figur 6 viser at en nedtrapping av trafikken inn i området vil kunne gi betydelig bedre forhold, spesielt for eksisterende boligbebyggelse nord for Ladebekken. Boliger inne i planområdet vil få tilfredsstillende støyforhold, godt skjermet fra både jernbanestøy og vegtrafikkstøy. Planlagt barnehage og helse- og velferdssenter vil ikke bli belastet med vegtrafikkstøy over grenseverdiene. 11/14

12 6. Total støybelastning fra jernbane og veg I områder hvor gul sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder gir retningslinjen åpning for at kommunen kan vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 1. Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Som beregningsresultatene viser vil det ikke være områder med overlapp innenfor planområdet ved planlagt utbygging. Dette forutsetter imidlertid en støyskjerm langs jernbanen som omtalt under punkt Støy fra naturgassanlegg Innenfor planområdet ligger det i dag et naturgassanlegg. Naturgassanlegget er et spisslastanlegg som skal håndtere oppvarming av vann i Trondheims fjernvarmenettverk. Figur 8 Kartutsnitt Anlegget er et knutepunkt med 4-5 fjernvarmerør. Anlegget består av 2 kjeler, 3 brennere og 3 skorsteinsløp. Skorsteinsløpene har en høyde på ca 25 meter. Anlegget skal håndtere 300 kubikk pr dag på det meste, og har en total effekt på 30 MW. På vinterstid står anlegget som en ekstra ressurs i forhold til oppvarmingsbehov og fungerer da også delvis som et nødanlegg. 12/14

13 Figur 9 Naturgassanlegget sett mot vest Figur 10 Naturgassanlegget sett mot øst 13/14

14 Et slikt anlegg vil kunne avgi støy både fra bygningskropp (fra prosessene som foregår inne i bygget) og fra andre tekniske installasjoner som er nødvendige for anleggets drift. Dette kan være vifter, tørrkjølere, aggregater, luftinntak til forbrenningsluft etc. Erfaringsdata viser at støy fra denne typen skorsteiner er spesielt viktig å ta hensyn til. Det dreier seg om lavfrekvente støynivå, og det at kildehøyden ligger ca 25 meter over bakkenivå bidrar til en potensiell høy støyeksponering for områdene rundt. I tillegg kommer støy fra eventuelle utendørs maskiner og tungtransport til/fra anlegget. Naturgass leveres med tunge kjøretøy. Det er også indikasjoner som tilsier et vesentlig støynivå på sommeren da det opptrer en høyfrekvent viftestøy ved drift av anlegget i varme perioder. I den videre prosessen bør støy fra anleggets drift kartlegges mer i detalj. Dette kan håndteres ved hjelp av målinger på stedet, eller på lignende anlegg. Støyverdier kan da overføres til dette anlegget for å kunne vurdere om støy fra driften overstiger grenseverdier på nærliggende planlagt bebyggelse. Både utendørs støygrenser og innendørs støygrenser skal være ivaretatt for boliger og annen støyfølsom bebyggelse som ligger i nærområdet til naturgassanlegget. 14/14