O KU - Nussir ASA. Delutredning. Avgangens sedimenteringsegenskaper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "O KU - Nussir ASA. Delutredning. Avgangens sedimenteringsegenskaper"

Transkript

1 O KU - Nussir ASA Delutredning Avgangens sedimenteringsegenskaper Oslo, 15.april 2011 Birger Bjerkeng Eigil Iversen

2 Innhold Sammendrag 3 1. Innledning 4 2. Metode 4 3. Resultater 5 4. Beregninger av sedimenteringsegenskaper Bakgrunn for beregningene Grafisk basert analyse av resultatene fra forsøk 1 og Kvantitativ analyse av utsynking av finfraksjon i forsøk 1 og Analyse av supplerende forsøk Konklusjon 21

3 Sammendrag Det er gjort sedimenteringsforsøk med avgang fra prøveoppredning av malm fra Nussir/Ulveryggen. Avgangen ble sendt NIVA som fuktig avgang fra SGS Research, Lakefield, Canada. Hensikten med forsøkene var å studere hvilken effekt en oppnår vha det syntetiske flokkuleringsmiddelet Magnafloc 10. Flokkuleringsmiddelet ble tilsatt i en anbefalt dose som tilsvarer 30 mg Magnafloc pr. kg tørr avgang. Det er ikke gjennomført forsøk for å finne optimal dose. Laboratorieforsøkene viste at Magnafloc 10 er et velegnet middel for å bedre sedimenteringsegenskapene til avgangen. Det dannes sterke fnokker som tåler en del belastning og en oppnår en rask effekt etter tilsetningen. Forsøkene viste at en oppnår best effekt med økende tørrstoffinnhold i avgangen, noe som betyr at det er viktig at avgangen fortynnes så lite som mulig på veien ned mot deponeringsområdet. Det ble også gjort er forsøk på å etterligne hva som vil hende i praksis. Det ble utført en flokkulering med et høyt tørrstoffinnhold. Deretter ble suspensjonen flokkulert videre i en mer fortynnet suspensjon før sedimenteringen ble startet. Forsøket viste at det er gunstig å starte en flokkulering i en suspensjon med høyt tørrstoff innhold. Den videre flokkuleringen som skjer etter at avgangen har forlatt avgangsledningen vil derved bli mer effektiv. Flokkuleringen som pågår på utslippsledningen fortsetter mens partiklene sedimenterer mot bunnen. Erfaringene fra dette forsøket er benyttet i en annen utreding, 3

4 1. Innledning For å kunne vurdere hvilke egenskaper en fremtidig avgang vil ha ved deponering i fjorden ble det utført 2 kvalitative forsøk i laboratorieskala i en såkalt Long-tube. Forsøkene ble utført med fuktig avgang fra prøveoppredning hos SGS Research, Lakefield, Canada og med innblanding av polymeren Magnafloc 10 i en mengde som ble foreslått av SGS. 2. Metode Forsøkene ble utført i et rør av plexiglass med en diameter på ca 20 cm og en høyde på ca 1 m. Røret hadde et volum på 30 liter. Røret var utstyrt med et røreverk og det var muligheter for prøveuttak like under overflaten og ved dyp på 10 cm, 30 cm, 50 cm, 70 cm og ved 90 cm dyp. Det ble brukt sjøvann fra 60 meters dyp uttatt ved NIVAs forsøksstasjon på Solbergstrand ved Drøbak. Røret ble fylt med vann, og avgang og polymer tilsatt under kraftig omrøring. Etter 5 minutters omrøring for innblanding av polymeren ble røreverket stoppet og det ble tatt ut prøver for analyse av suspendert tørrstoff etter ulike tidsrom. Tørrstoffbestemmelsene er utført ved filtrering gjennom Nuclepore-filter med poreåpning 0,45µ. Prøven fra 90 cm dyp etter 2 minutter var for tykk til å kunne filtreres; den ble i stedet analysert ved å dekantere overskuddsvannet, dampe inn resten av vannet, og veie den tørrede prøven. Det ble gjort forsøk med to suspensjoner med hhv 1 % og 5 % tørrstoffinnhold. Etter vurdering av resultatene ble det gjort et supplerende forsøk der flokkuleringen ble gjort i to trinn. Først ble det laget en suspensjon av 300 g avgang i 6 liter sjøvann som tilsvarer 5 % suspensjon. Det ble tilsatt samme mengde polymer som tidligere (30 mg/kg avgang) og suspensjonen ble rørt om med flokkulering i 5 minutter, dvs. med samme forhold som i forsøk 2. Deretter ble suspensjonen helt over i sedimenteringsrøret som på forhånd var fylt opp med en passende mengde sjøvann, slik at samlet volum ble 30 liter og vannstanden ble det planlagte nivå over øverste uttak (10 cm). En får derved en 1 % suspensjon, dvs. med samme konsentrasjon som i forsøk 1. Etter en ny flokkuleringstid på 5 minutter av denne suspensjonen ble røreverket stoppet. Hensikten med det supplerende forsøket var å se om de fnokkene som dannes ved en gitt konsentrasjon og flokkuleringstid er stabile etter fortynning og ny omrøring med lavere total partikkelkonsentrasjon. Det kan si noe om hvordan avgangen vil oppføre seg når den først tilsettes polymer og røres om i en blandingstank i et oppredningsverk og deretter sendes gjennom rørledningen og fortynnes i en turbulent stråle i resipienten. 4

5 3. Resultater Resultatene fra sedimenteringsforsøkene er samlet i tabell 1, tabell 2 og tabell 3, og vises grafisk i figur 1, figur 2 og figur 3. Tabell 1. Sedimenteringsforsøk med 1 % suspensjon. Tørrstoff i mg/l. Dyp, cm/ tid, min ,7 15,6 14,0 11,5 9, ,2 16,1 11,6 8,64 7, ,4 15,4 10,7 10,3 8, ,3 17,8 10,6 10,5 11, ,0 18,5 8,03 11,1 10, ,8 60,2 22,4 13,6 12,7 10,1 Tabell 2. Sedimenteringsforsøk med 5 % suspensjon. Tørrstoff i mg/l. Dyp, cm/ tid, min ,0 8,50 4,56 2,45 2, ,5 6,59 2,05 2,63 2, ,3 5,82 1,45 2,57 2, ,0 3,86 2,81 1,77 2, ,6 25,0 3,56 2,67 3,30 2, ,8 3,98 1,23 2,18 2,30 Tabell 3. Sedimenteringsforsøk i to trinn med 1 % suspensjon. Tørrstoff i mg/l. Dyp, cm/tid, min ,34 2,88 3,20 1,62 1,01 1, ,5 4,48 4,59 1,08 1,65 3, ,0 4,02 1,85 1,96 2, ,8 4,66 2,04 2,26 2, ,1 4,88 2,12 2,60 1, ,34 2,58 2,56 1,55 5

6 1 % TS 1000 TS mg/l cm 10 cm 30 cm 50 cm 70 cm 90 cm Sed. tid i min. Figur 1. Tørrstoffinnhold ved ulike tider og dyp for 1 % suspensjon. 5 % TS 1000 TS mg/l cm 10 cm 30 cm 50 cm 70 cm 90 cm Sed.tid i min Figur 2. Tørrstoffinnhold ved ulike tider og dyp for 5 % suspensjon. En svært høy verdi for 90 cm dyp etter 2 minutter er ikke med i figuren. 6

7 1 % susp. flokkulering i 2 trinn mg TS/liter cm dyp 10 cm dyp 30 cm dyp 50 cm dyp 70 cm dyp 90 cm dyp Sedimenteringstid i min Figur 3. Tørrstoffinnhold ved ulike tider og dyp for 1 % suspensjon og flokkulering i to trinn. Høyeste verdi er litt utenfor figuren. I figur 4 og figur 5 er resultatene for uttakene ved 10 cm og 70 cm dyp presentert for de to forsøkene. 10 cm dyp % TS 5 % TS TS mg/l Sedimenteringstid i min. Figur 4. Tørrstoffinnhold ved 10 cm dyp ved ulike tider for 1 og 5 % suspensjon. 7

8 70 cm dyp % TS 5 % TS TS mg/l Sedimenteringstid i min Figur 5. Tørrstoffinnhold ved 70 cm dyp ved ulike tider for 1 og 5 % suspensjon. I figur 6 og figur 7 er det gitt en grafisk fremstilling av de to forsøkene med 1 % suspensjon og vist tørrstoff-forløpet ved 10 cm og 70 cm dyp, TSM, mg/l Flokkulering i ett trinn 10 cm dyp Flokkulering i to trinn 10 cm dyp Sedimenteringstid i min Figur 6. 1 % suspensjon. Tørrstoffinnhold ved 10 cm dyp ved ulike tider ved sedimentering i ett trinn og to trinn. 8

9 Flokkulering i ett trinn 70 cm dyp Flokkulering i to trinn 70 cm dyp TSM mg/l Sedimenteringstid i min Figur 7. 1 % suspensjon. Tørrstoffinnhold ved 70 cm dyp ved ulike tider ved sedimentering i ett trinn og to trinn. Erfaringene fra forsøkene er: - Etter at polymeren ble tilsatt, kunne en raskt observere fnokkoppbyggingen. Store og sterke fnokker var synlig selv under kraftig omrøring. Når det gjelder 5 % suspensjonen, var det ikke mulig å holde alt slammet i suspensjon under omrøringen. - Da røreverket stanset, sedimenterte slammet meget raskt. Data for prøveuttak etter 2 minutter blir av den grunn litt unøyaktige da tidspunktet for uttak varierte med noen sekunder. - Forsøkene viser tydelig at 5 % suspensjonen sedimenterte bedre enn 1 % suspensjonen. Dette betyr at det er gunstig at avgangen sedimenterer så konsentrert som mulig, dvs. at det er kort avstand fra enden av avgangsledningen til deponeringsområdet, og utslippet fortynnes så lite som mulig i resipienten etter utslipp. - Flokkuleringsforsøket i to trinn viste at det er gunstig at en får til en god flokkulering før en slipper avgangen ut til sedimentering. Figur 8 og figur 9 viser foto av sedimenteringsrørene etter 5 minutter og 4 timers sedimentering og for de to suspensjonene i de to første forsøkene. 9

10 Figur 8. 1 % suspensjon etter 5 minutter og 4 timers sedimentering (4 timer til høyre). Figur 9. 5 % suspensjon etter 5 minutter og 4 timers sedimentering (4 timer til høyre). 10

11 Det er kanskje vanskelig å se av bildene at 5 % suspensjonen sedimenterte bedre, men alle bildene viser den bemerkelsesverdige effekten av polymertilsetningen. Etter 5 minutters sedimentering ser vannfasen klar ut. 11

12 4. Beregninger av sedimenteringsegenskaper 4.1 Bakgrunn for beregningene De utførte sedimenteringsforsøkene tar sikte på å vise hvordan avgangsmassen fordeler seg mht. synkehastighet, ideelt sett definere en kumulativ fordelingsfunksjon. I beregningene er det ikke korrigert for endringen av vannstanden i røret som følge av at en tapper ut vann for analyse. Ved start av forsøkene inneholdt røret så mye vann at en etter endt forsøk hadde en vannstand som omtrent var like mye under 30-litersmerket som en var over merket ved start av forsøk. For partikler opp til ca. 100 µm som synker ut enkeltvis og uavhengig av hverandre gjelder Stokes lov. Den sier at synkehastigheten varierer proporsjonalt med kvadratet av partikkeldiameteren 1 og med forskjell i densitet (egenvekt) mellom partikler og omgivende medium (dvs. vann). Større partikler vil skape turbulens, og synke langsommere enn Stokes lov skulle tilsi, men fortsatt med økende synkehastighet med økende partikkelstørrelse og densitet. Det ble observert under forsøkene at avgangen danner fnokker under omrøringen. Når omrøringen stopper synker fnokkene ut, og det er rimelig å anta at synkehastigheten for fnokkene vil variere på tilsvarende måte som for enkeltpartikler, dvs. som funksjon av størrelse, form og densitet for fnokkene. Hvis aggregatene inneslutter vann, vil densiteten være mindre enn partiklenes densitet, og det kan også antas å være variasjoner i form mellom fnokkene som påvirker synkehastigheten. Hvis partikler og fnokker synker enkeltvis og uavhengig av hverandre, kan utsynkingsegenskapene for en gitt blanding av partikler og fnokker av forskjellig størrelse beskrives som en veldefinert kumulativ fordelingsfunksjon F(w) over synkehastighet w, dvs. at en vektandel F(w) har synkehastighet w. Hvis partiklene i startfasen etter omrøringen er homogent fordelt over alle dyp med tørrstoffkonsentrasjon C sum, og turbulent og molekylær diffusjon kan neglisjeres, vil restkonsentrasjonen c ik for gitt dyp z i og tid t k tilsvare nettopp den andelen av partikkelmassen som har synkehastighet w z i /t k : c ( z t ) = C F( z t ) i, (1) k sum I så fall skal målt konsentrasjon være en funksjon bare av forholdstallet mellom dyp og tid. Alle datapunktene for ett forsøk skal da falle langs én kurve i et plott av konsentrasjon mot w= z i /t k. En slik kurve vil gi et direkte bilde av fordelingen F(w) når den skaleres mot startkonsentrasjonen. Dette gjelder uansett hvordan partiklene er fordelt mht. synkeegenskaper, og uavhengig av om partiklene er helt eller delvis aggregert i fnokker av forskjellig størrelse, form og densitet, såfremt utsynkingen skjer uten videre interaksjon mellom partikler og fnokker. Dersom resultatene avviker markert fra en slik fordeling langs én kurve, betyr det at partikkelmassen ikke har noen veldefinert fordeling mht. synkehastigheter, men at fordelingen endrer seg med dyp eller tid i løpet av forsøket. Den mest naturlige forklaringen på slike endringer vil være at det i løpet av forsøket skjer en videre interaksjon mellom partiklene og/eller fnokkene som var fordelt i vannsøylen ved starten av forsøket. Det kan skje en videre aggregering i større partikler slik at synkehastigheten øker, men det kan også tenkes at partikkeltettheten nederst etter hvert blir så stor at videre utsynking bremses. Avvik fra det som gjelder for uavhengig utsynking i stillestående vann fra homogen fordeling av partikler og fnokker kan selvsagt også forekomme av andre årsaker. Det kan for eksempel være at det i k 1 Gjelder kuleformedepartikler; hvis partikkelen har en annen form vil det også påvirke synkehastigheten, og det blir da en ekvivalent diameter som evt. må inngå i Stokes lov. 12

13 ikke har lykkes å homogenisere over dyp, slik at raskt synkende partikler er konsentrert nederst når utsynkingen starter, eller at det er turbulens eller konveksjon i vannet som transporterer partikler rundt i forsøksrøret. 4.2 Grafisk basert analyse av resultatene fra forsøk 1 og 2 Måleresultatene fra de to første forsøkene med flokkulering i ett trinn er vist med konsentrasjon mot dyp/tid-forhold z/t i figur 10. Konsentrasjonen er vist langs logaritmisk skala slik at en gitt relativ endring blir like stor visuelt i alle faser av forsøket. Det samme gjelder i hovedsak horisontal akse med dyp/tid-forhold, men her er det brukt en litt forskjøvet logaritmisk skala, slik at startkonsentrasjonene ved t=0 også kan vises. Det fremgår av figuren at resultatene i liten grad stemmer med en antagelse om uavhengig utsynking av partiklene eller fnokker. I stedet er hovedinntrykket at konsentrasjonene ved et gitt tidspunkt varierer relativt lite vertikalt. Dvs. at konsentrasjonen synker like fort i alle dyp og i hovedsak er en funksjon bare av tid og ikke av forholdet dyp/tid. Det er naturlig å se på dette som et tegn på at partiklene flokkulerer eller aggregerer til større partikler i løpet av utsynkingen. Flokkulering skjer ved kollisjoner mellom partikler, fremkalt av Brownske bevegelser, hastighetsgradienter (turbulens) og differensiert utsynking av ulike partikkelfraksjoner (van Leussen 1988) som gir ulik synkehastighet og derved kollisjoner mellom ulike fraksjoner. I det første forsøket, med startkonsentrasjon 10 g/liter, er det en viss tendens til høyere konsentrasjoner med dyp i nedre halvdel av røret (de tre observasjonene til høyre i hver kurve i figur 10) i forhold til den øverste halvdelen av røret, men data fra ulike dyp og tider ligger ikke langs en felles kurve; reduksjonen med tid er mye mer lik i alle dyp enn det en nedsynkning av uavhengige fnokker eller partikler skulle tilsi. Det tyder på at synkehastigheten øker nedover i røret. Det er en viss tendens til økende konsentrasjoner med økende dyp ved gitt tidspunkt i nedre del av røret, mest tydelig etter 5 minutter. I den øvre delen av røret (de tre punktene til venstre i hver kurve, dvs. 0, 10 og 30 cm) er det nesten helt parallell reduksjon på alle tre dyp, og det avviker sterkt fra en antagelse om uavhengig utsynkning uten videre aggregering. I løpet av de siste tre timene av forsøket synker konsentrasjonen fortsatt langsomt i de øverste 30 cm, men med mye mindre relative reduksjonsrater enn i den første timen. Det andre forsøket, med startkonsentrasjon 50 g/l, viser enda klarere resultater som avviker fra det en uavhengig utsynking av enkeltpartikler og fnokker skulle gi. Forløpet er preget av at konsentrasjonene avtar omtrent like fort i alle dyp. Etter 2 minutter er det faktisk slik at den vertikale konsentrasjonsgradienten går motsatt av den en ville vente; konsentrasjonen avtar med en faktor 3 fra 30 til 70 cm dyp. Denne forskjellen kan ikke skyldes tidsforskjellen i uttak av prøver fra ulike dyp som omtalt ovenfor, fordi de nederste prøvene ble tatt ut først. Ved samme tidspunkt bør den negative vertikale gradienten ha vært enda sterkere enn det målingene viser direkte, og resultatene må derfor tolkes slik at økningen i utsynkingshastighet ved videre aggregering er mest effektiv i nedre del av røret. I så fall kan det ikke bare skyldes at de partiklene og fnokkene som synker raskest i større grad er konsentrert i nedre del av vannsøylen når omrøringen stopper. En slik startprofil kan riktignok føre til at konsentrasjonene synker relativt raskest i den nedre delen av vannsøylen, fordi det opprinnelige innholdet i nedre del av kolonnen synker raskere enn det som blir tilført ved nedsynkning ovenfra. Som nevnt ovenfor var sedimenteringen så effektiv at det ikke lyktes å holde hele partikkelmassen i suspensjon under omrøringen, og det betyr at det antagelig var en slik segregering etter synkehastighet. Men utgangspunktet bør da ha vært en situasjon hvor total startkonsentrasjon økte nedover i røret, med noenlunde homogen fordeling av fraksjoner med lav synkehastighet, og større økning i konsentrasjon nedover i røret nedover for fraksjoner med høyere synkehastighet. Det skulle gi en 13

14 gradvis utjevning av konsentrasjonene, men ikke kunne snu gradienten slik at konsentrasjonen avtar med dypet. Bare en videre aggregering som gir økt synkehastighet over tid, og er mer effektiv i nedre del av røret, synes å kunne forklare at konsentrasjonene ved et gitt tidspunkt avtar nedover i røret Test 1: startkonsentrasjon mg/l Konsentrasjon (mg/l) Tid (minutter) Tid: 2 Tid: 5 Tid: 20 Tid: 60 Tid: 120 Tid: Dyp/Tid (cm/minutt) 200 Test 2: startkonsentrasjon mg/l Konsentrasjon (mg/l) Dyp/Tid (cm/minutt) Tid (minutter) Tid: 2 Tid: 5 Tid: 20 Tid: 60 Tid: 120 Tid: 240 Figur 10. Konsentrasjon mot forholdstall dyp/tid fra utsynkingsforsøk. Punktene på hver kurve representerer fra venstre dyp 0, 10, 30, 50, 70 og 90 cm. Kurven for 2 minutter for test 2 har ikke med det avvikende punktet med svært høy konsentrasjon mg/l fra 90 cm. 14

15 Helt nederst, på 90 cm dyp, altså ca. 10 cm over bunnen av røret, er det etter 2 minutter en helt avvikende høy konsentrasjon på 180 gram/liter, altså nesten 4 ganger høyere enn gjennomsnittlig startkonsentrasjon. Det henger nok sammen med det omtalte problemet med å holde hele partikkelmassen i suspensjon. Antagelig har startkonsentrasjonene vært mye høyere i nedre del av røret i det røringen stopper, og dette resultatet er en rest av dette. Hvis vi antar at det meste av partikkelmassen har vært konsentrert i den nederste ¼ av røret (4 ganger høyere konsentrasjon enn ved jevn fordeling), skulle det tilsi synkehastigheter for denne fraksjonen på ca. 7 cm/minutt. Etter 5 minutter er alle spor av denne høye konsentrasjonen borte, og senere i forsøket synker konsentrasjonen ved 90 cm videre nedover til like lave nivåer som lenger opp i røret. Etter 5 minutter er det en tendens til økende konsentrasjon med dypet på samme måte som i det første forsøket, men deretter går det heller motsatt vei, med avtagende konsentrasjoner nedover i vannsøylen ved gitt tidspunkt. I dette forsøket stopper utsynkingen stort sett helt opp etter ca. 1 time; de neste 3 timene skjer det ingen videre reduksjon i restkonsentrasjonene i det meste av røret. De to forsøkene viser altså i liten grad noen tendens til at utsynkingen er preget av at partikler og fnokker synker ut som uavhengige partikler. I stedet synker konsentrasjonen omtrent like fort i alle dyp og avtar til dels også nedover i røret, og det tyder på at gjennomsnittlig synkehastighet øker nedover i kolonnen fordi det skjer en videre aggregering underveis. Den parallelle reduksjonen av konsentrasjoner på ulike dyp er minst like framtredende i den øvre delen av kolonnen som i den nedre delen, og det ser derfor ut til at videre aggregering er viktige for utsynkingsforløpet også av de små partiklene og fnokkene som synker langsomt, og at det ikke bare er den fnokkingen som skjer under omrøringsfasen som avgjør sedimenteringsegenskapene. Når de to forsøkene ses i sammenheng, blir det også klart at det er sterkt avhengig av konsentrasjon hvor effektiv utsynkingen er. Startkonsentrasjon 10 g/l gir en sluttkonsentrasjon på ca. 10 mg/l, altså en restmengde på ca 1 av opprinnelig partikkel mengde som synker ut i svært liten grad. Med startkonsentrasjon 50 g/l blir sluttkonsentrasjonen bare 2-3 mg/l; her er det altså bare ca. 0,05 av den opprinnelige partikkelmengden som henger igjen etter 4 timer. Denne forskjellen skyldes ikke i bare at det er en mindre andel av partikkelmengden som holdes i suspensjon under omrøringen; etter 2 minutter er restkonsentrasjonen fortsatt nesten dobbelt så høy i det forsøket som starter med 5 ganger mer partikler. Det må altså være mer effektiv utsynking i resten av forsøket som gjør at sluttkonsentrasjonen blir 5 ganger lavere i forsøk Kvantitativ analyse av utsynking av finfraksjon i forsøk 1 og 2 Når det gjelder miljøpåvirkningen fra utslippet på vannmassene er finfraksjonen det mest interessante. Vi skal derfor se nærmere på målingene fra øvre del av røret i de to forsøkene. Tabell 4 viser beregnet vektet middelkonsentrasjon i de øverste 60 cm av vannsøylen, både med enhet mg/l og som relativ verdi i forhold til nominell startkonsentrasjon (forutsatt homogen fordeling av hele den tilsatte partikkelmassen). Målingene i 0, 10, 30 og 50 cm er da vektet i forhold til den vannsøylen de antas å representere, dvs. hhv. 5, 15, 20 og 20 cm. 15

16 Tabell 4. Vektet middelkonsentrasjon 0-60 cm (målinger i 0, 10, 30 og 50 cm dyp) som absolutt konsentrasjon og som relative verdier i forhold til nominell startkonsentrasjon for forsøket. Tid (minutter) Forsøk 1 nominell startkonsentrasjon C nom =10 g/l Konsentrasjon C (mg/l) Relativ konsentrasjon R=C/C nom Forsøk 2 nominell startkonsentrasjon C nom =50 g/l Konsentrasjon C (mg/l) Relativ konsentrasjon R=C/C nom Forsøk 2, som hadde høyest startkonsentrasjon, ga i de første 5 minuttene ca. 3 ganger større relativ reduksjonsrate enn forsøk 1, og andelen som er igjen etter 4 timer er 20 ganger mindre i forsøk 2 enn i forsøk 1. Forklaringen på dette kan delvis være at høyere konsentrasjon gir høyere frekvens av kollisjoner mellom partikler og fnokker under omrøring, og derved mer fnokkdannelse. Men som drøftet ovenfor tyder den parallelle reduksjonen i flere dyp på at videre aggregering underveis i utsynkingsfasen er viktig for utsynkingen. Det ser derfor ut til at også den prosessen blir mer effektivt når startkonsentrasjonen er høyere. Virkningen av den høyere startkonsentrasjonen varer også for utsynkingen i tidsrommet fra 5 til 60 minutter. Selv om restkonsentrasjonen i forsøk 2 da er lavere enn i forsøk 1, er den relative utsynkingen fortsatt større. Utsynkingsraten ser altså ut til ikke bare å være bestemt av gjenværende konsentrasjon, men influeres av hvor høye konsentrasjonene har vært tidligere. En mulig forklaring kan kanskje være at en høy startkonsentrasjon kombinert med omrøring gir større og flere fnokker, og at det bidrar til en mer effektiv utsynking og videre aggregering også i den senere fasen. For å se om det er en rimelig forklaring, kunne en gjøre en detaljert modellering av fnokkingen og interaksjonen mellom synkende fnokker og partikler av forskjellig størrelse, men det ligger utenfor rammen av dette prosjektet. Derimot kan det gjøres en empirisk modelltilpasning for å sammenfatte resultatene. Hvis vertikal transport ved utsynkingen betegnes q (mengde pr. tid og flateareal), er integrert konsentrasjon C fra overflaten av sedimenteringskolonnen til dyp z (=samlet mengde over z pr. flateareal) gitt av differensialligningen z ( ζ, t) C dζ = q( z, t) (2) t 0 Hvis C endres parallelt i alle dyp, slik som observert i disse forsøkene, særlig i øvre del av røret, dvs. C(z,t) = C(t) uavhengig av z, blir ligningen: C t ( t) z = q Da må q være proporsjonal med z og ellers bare en funksjon av t og/eller C for å forklare måleresultatene. Midlere synkehastighet for partiklene i dyp z, definert som w=q/c, må da være gitt ved (3) 16

17 w=k(t,c) z. Det vil altså si at midlere utsynkingshastighet øker proporsjonalt med tykkelsen av det partikkelholdige laget ovenfor. Det er ikke urimelig dersom fnokkdannelsen er dominerende under utsynkingsfasen, slik at en har fnokker som vokser i størrelse når de beveger seg nedover i røret og derved synker med økende synkehastighet nedover i vannsøylen. Differensialligningen for C kan da skrives C t = k, ( t C) C (4) altså som en reduksjon over tid, homogent over hele vannsøylen. Koeffisienten k (med dimensjon t -1 ) kan som nevnt variere med tid og/eller partikkelkonsentrasjon, men den kan ikke variere med dyp dersom konsentrasjonene avtar likt i hele vannsøylen ned til et gitt dyp hvor ligningene antas å gjelde. Ut fra en slik modell vil reduksjonen gå like raskt uansett hvor tykk skyen er, dvs. med spesifikke utfellingstider, og kan ikke beskrives enkelt ved synkehastigheter som har dimensjon lengde pr. tid. I virkeligheten vil vi ikke vente at en så enkel beskrivelse av virkningen av aggregering kan være dekkende, men det antyder likevel at de oppnådde resultater kan forklares rimelig av at det skjer aggregering underveis. Utsynking beskrives ofte ved synkehastigheter med dimensjon lengde/tid anvendt på partikkelkonsentrasjonen i hvert dyp, eller innenfor et vertikalsjikt. For utsynking som domineres av aggregering vil slike synkehastigheter gjelde som midlere verdier for utsynking fra den vannsøylen det synker ut fra. Hvis aggregeringsmodellen som er beskrevet ovenfor er riktig, vil den tilsynelatende synkehastigheten avhenge av bl.a. tykkelsen på partikkelskyen, og kan ikke ha almen gyldighet for partikkelsammensetningen i hvert dyp; den vil være en egenskap ved partikkelskyen, og ikke bare være knyttet til enkeltpartikler eller enkeltfnokker. For å estimere k som funksjon av tid og/eller konsentrasjon kan en gå ut fra kurvene for konsentrasjon som funksjon av tid. Ved empirisk prøving er det funnet en enkel modell som beskriver ganske godt den relative restkonsentrasjonen R i øvre halvdel av vannsøylen som funksjon av tid: R t ( t+ a ) = R 0 (5) Modellen er satt opp slik at R=1 for t=0 og går mot en konstant verdi R 0 når t. Koeffisientene R 0 og a bestemmes ved ikke-lineær regresjon for hvert av de to forsøkene, med minimering av summen av kvadratavvik på logtransformerte verdier (dvs. relative avvik). Resultatet er vist i tabell 5. For forsøk 1, hvor det antas at det ble oppnådd homogene konsentrasjoner ved omrøring, er også et startpunkt med relativ konsentrasjon =1 ved t=0 tatt med som grunnlag for kurvetilpasningen. For forsøk 2 er det ikke tatt med noe slikt startpunkt i kurvegrunnlaget, fordi det her ikke var mulig å holde hele partikkelmengden i suspensjon. Modellen er likevel slik at den vil gi relativ konsentrasjon = 1 ved t=0. Tabell 5. Tilpassede modellkoeffisienter for relativ konsentrasjon for de to forsøkene Koeffisient Forsøk 1 startkonsentrasjon C nom =10 g/l Forsøk 2 startkonsentrasjon C nom =50 g/l R a

18 Modellverdien R er altså forholdet mellom målt konsentrasjon og den startkonsentrasjon en ville hatt dersom partiklene da var fordelt likt over hele røret. Antagelig var startkonsentrasjonen i øvre del av røret, i alle fall i forsøk 2, lavere enn det en homogen fordeling ville tilsi, men siden en slik startkonsentrasjon allerede representerer en utskilling av partikler og fnokker med lavere synkehastighet enn gjennomsnittet, og dessuten ikke er målt, er det både riktig og nødvendig å benytte hele partikkelmengden som basis i en modell for hvor stor andel av avgangen som slippes ut som vil henge igjen lenge i vannmassene. 2 Figur 11 viser målte gjennomsnittskonsentrasjoner fra tabell 4 med tilpassede modeller tegnet inn med koeffisientene i tabell 5. Også her er det brukt logaritmiske akser, og tidsaksen er forskjøvet for å få med verdien Test 1, startkonsentrasjon 10 g/l Test 2, startkonsentrasjon 50 g/l Relativ kons. R E Tid (minutter) Figur 11. Vektet gjennomsnittskonsentrasjon 0-60 cm mot tid, vist som andel av startkonsentrasjon. Tilpassede modellforløp for konsentrasjon som funksjon av tid er tegnet inn for de to forsøkene, og asymptisk sluttnivå R 0 er også vist i figuren. I følge modellen er den tidsderiverte av relativ restkonsentrasjon gitt ved: dr dt Det gir et uttrykk for k som funksjon av tid: a = 0 ( t + a) ln R R (6) 2 1 dr a k = = ln R (7) R dt 0 ( t + a) 2 2 Det ble prøvd kurvetilpasning hvor startverdien ved t=0 varierer fritt, men det gir ikke noe bedre resultater. 18

19 Midlere effektive synkehastighet ved tid t og dyp z blir da: z w = kz = ln R a (8) 0 ( t + a) 2 Disse ligningene uttrykker selvsagt ingen fundamental sammenheng, men er bare en ad hoc empirisk tilpasning som sammenfatter hovedtrekk i måleresultatene, og er knyttet til det konkrete forsøksoppsettet. Ligning (5) kan løses mht. t: a ln R t = (9) ln R ln R Når det settes inn i ligning (8) fås effektiv synkehastighet i dyp z som funksjon av konsentrasjon i stedet for tid: 0 ( ln R0 ln R) 2 2 a ( ln R ) 0 2 [ ln( R R0 )] ln( 1 R ) z w = ln R0az = (10) a Det er altså slik at synkehastigheten for gitt dyp z ikke bare er en funksjon av restandelen av partikler i øyeblikket R, men også avhenger av det tidligere forløpet; både a og R 0 avhenger som vi har sett av startkonsentrasjonen. En effektiv utsynkingshastighet som passer med resultatene i den øvre del av røret øker altså omtrent lineært nedover i vannsøylen, og avhenger ellers av både startkonsentrasjon (gjennom R 0 og a) og av gjenværende restandel av partikler. Utsynkingsforløpet ser altså ut til å være en funksjon av det helt konkrete forsøksoppsettet, og kan ikke uten videre generaliseres til bruk i en modellsimulering av partikkelspredning i vannmassene etter utslipp av avgang i en fjord. Det er mulig å avlede ekvivalente synkehastigheter av forsøkene, men resultatet må brukes med forsiktighet. 4.4 Analyse av supplerende forsøk De to første forsøkene som ble gjort viste at høy startkonsentrasjon ga mye mer effektiv utsynking, ikke bare relativt til startkonsentrasjonen, men at det faktisk ble lavere partikkelkonsentrasjoner igjen i vannfasen etter 4 timer. Startkonsentrasjon 10 g/l ga en sluttkonsentrasjon på 10 mg/l med lite videre utsynking, mens 50 g/l startkonsentrasjon reduksjon ned til 2.5 mg/l i løpet av omtrent samme tid. Høy startkonsentrasjon ser ut til å gi en mer effektiv fnokking i en blandefase, og resultatene tyder på at det både gir en raskere utsynking i startfasen, men også mer effektiv utsynking i en senere fase, selv når restkonsentrasjonen har nådd lavere nivåer enn det en vil få med en lavere startkonsentrasjon. Som beskrevet ovenfor ble det derfor gjort et supplerende forsøk hvor elementer av de to forsøkene ble kombinert i en flokkulering i to trinn. Først ble partiklene tilsatt polymer med omrøring under samme forhold som ved forsøk 2, altså med partikkelkonsentrasjon 50 g/l. En vil vente at det gir en suspensjon hvor sammensetning og størrelse av fnokker er omtrent som i forsøk 2. Etterpå ble denne suspensjonen tilsatt røret og blandet ut ved ny omrøring til en partikkelkonsentrasjon 10 g/l. I dette andre trinnet har suspensjonen samme partikkel- og polymer-konsentrasjon som i forsøk 1, men da er partikkelinnholdet allerede fnokket ved den høyere konsentrasjonen

20 Resultatet er vist i figur 12. I dette forsøket er det i starten en mye klarere vertikal gradient med økende konsentrasjoner nedover i røret, spesielt etter 2 minutter, men også etter 5 minutter. I de øverste cm av røret synker konsentrasjonene raskt ned til lavere verdier enn i de to første forsøkene, mens det går langsommere lengre ned i røret. Etter 20 minutter har konsentrasjonen sunket til 3-5 mg/l i alle dyp; det er mye lavere enn i forsøk 1, og omtrent det samme som i forsøk 2. Etter 60 minutter ligger restkonsentrasjonen på 1-2 mg/l, det varierer noe i tid videre utover i forsøket, men viser ingen videre reduksjon Test 3: Flokkulering i to trinn (50 g/l, deretter fortynning til 10 g/l) Konsentrasjon (mg/l) Dyp/Tid (cm/minutt) Tid (minutter) Tid: 2 Tid: 5 Tid: 20 Tid: 60 Tid: 120 Tid: 240 Figur 12. Konsentrasjon mot forholdstall dyp/tid fra supplerende utsynkingsforsøk med flokkulering i to trinn. Punktene på hver kurve representerer fra venstre dyp 0,10,30,50,70 og 90 cm. Dimensjonene på grafen er tilpasset slik at vertikalaksen blir sammenlignbar med figur 10. Sluttkonsentrasjonen er omtrent som i forsøk 2, kanskje til og med litt lavere. Siden konsentrasjonen i starten av forsøket er 5 ganger lavere enn i forsøk 2, betyr det at gjenværende andel av partikler er 4-5 ganger større i det supplerende forsøket sammenlignet med forsøk 2. Startkonsentrasjonen i røret er den samme som i forsøk 1, men sluttkonsentrasjonen er 5 ganger lavere enn i det forsøket. Rest- 20

21 andelen R 0 beregnet som forholdet mellom sluttkonsentrasjon og nominell startkonsentrasjoner er ca , som er omtrent midt mellom de to første forsøkene. Figur 13 viser utviklingen i relativ restkonsentrasjon over tid i de øverste 40 cm av vannsøylen for alle tre forsøkene, og det sees at det supplerende forsøket ligger omtrent midt mellom de to andre mht. relativ restkonsentrasjon som er igjen i vannsøylen etter 2-4 timer. Det ser altså ut til at virkningen av flokkuleringen med høy konsentrasjon i trinn 1 gir mer effektiv utsynking også etter at suspensjonen blir fortynnet og rørt om videre i trinn 2, sammenlignet med om partiklene ble fnokket bare i fortynnet suspensjon. Restandelen av partikler er imidlertid mye høyere enn i forsøk 2. Det kan tenkes å henge sammen med at fnokkingen delvis blir reversert når suspensjonen fortynnes og røres om, men det kan også være bare en bekreftelse på at videre fnokking under utsynking spiller en stor rolle, slik som resultatene fra forsøk 1 og 2 tyder på, og at den videre fnokkingen er mye mer effektiv når partiklene er i en mer konsentrert suspensjon fra starten av utsynkingen Test 1, startkonsentrasjon 10 g/l Test 2, startkonsentrasjon 50 g/l Test 3, Supplerende forsøk (50 --> 10 g/l) Relativ kons. R E Tid (minutter) Figur 13. Vektet gjennomsnittskonsentrasjon 0-40 cm mot tid for alle tre forsøk, vist som andel av startkonsentrasjon. 4.5 Konklusjon Bruken av Magnafloc 10 ser ut til å gi en meget effektiv utsynking av partiklene. Det kan se ut til at fnokkingen blir vesentlig bedre med så høy partikkelkonsentrasjon som mulig, men også at det er gunstig å redusere fortynning i utsynkingsfasen etterpå, hvis en vil ha så stor andel som mulig til å synke ut relativt raskt. Ut fra resultatene ser det ut til at det ikke er mulig å angi noen bestemt synkehastighet som kan brukes til å beregne en grense for hvor langt finfraksjonen av suspenderte partikler kan spre seg. Utsynkingen av de fine partiklene ser ut til å være sterkt avhengig av hvilke partikkelkonsentrasjoner en får i vannmassene etter utslipp, og av hva slags startkonsentrasjon en har i utslippsskyen. For en gitt partikkelmengde vil det være viktig å unngå spredning i store vannmasser, men sørge for så høy konsentrasjon som mulig innenfor et avgrenset volum, for at utsynkingen skal gå raskere. 21

22 Resultatene gir ikke grunnlag for å beregne noen videre utsynking etter at konsentrasjonen er kommet ned i 2 mg/l. Grenseverdien er avhengig av startkonsentrasjon og effektivitet av fnokkingen. Resultatene er oppnådd i laboratoriet med i hovedsak stillestående vann, og kan ikke uten videre overføres til frie vannmasser i resipienten, hvor en har naturlig turbulent strøm. Turbulensen genereres da i stor grad i et sjikt ved bunnen. Det må antas at det kan bidra til å holde sedimentene suspendert over lengre tid enn det laboratorieresultatene tyder på. 22

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining O-27199 WP10 Notat Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining Oslo, 24. mai 2009 Saksbehandler: Bjerkeng, Birger Medarbeider: Sundfjord, Arild 1 Innhold

Detaljer

O-201782. Hydro Aluminium Holmestrand. Felling av prosessvann/sanitæravløp

O-201782. Hydro Aluminium Holmestrand. Felling av prosessvann/sanitæravløp O-201782 Hydro Aluminium Holmestrand Felling av prosessvann/sanitæravløp Forord Forsøkende i denne undersøkelsen er utført etter ønske fra bedriften om å se på hvordan ulike mengder fosforsyre innvirker

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6624-2014. Utsynkingsforsøk med flokkulert avgang fra Engebøfjellet

RAPPORT L.NR. 6624-2014. Utsynkingsforsøk med flokkulert avgang fra Engebøfjellet RAPPORT L.NR. 6624-2014 Utsynkingsforsøk med flokkulert avgang fra Engebøfjellet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim

Brownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim Brownske bevegelser Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å lære grunnleggende statistisk fysikk, mikroskopi, avbilding og billedanalyse. Vi blir her introdusert til den mikroskopiske

Detaljer

Eksamensoppgavehefte 1. MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler

Eksamensoppgavehefte 1. MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler Eksamensoppgavehefte 1 MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler Matematisk institutt, UiO, våren 2010 I dette heftet er det samlet et utvalg av tidligere eksamensoppgaver innenfor

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

SINTEF F26318 - Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye

SINTEF F26318 - Fortrolig. Rapport. Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi. Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye - Fortrolig Rapport Simuleringer av par kkelspredning i Førde orden fra planlagt sjødeponi Forfa er(e) Raymond Nepstad Henrik Rye SINTEF Materialer og Kjemi Miljøteknologi 22. september 21 Historikk DATO

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand RAPPORT LNR 5581 2008 Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen Matematisk institutt Bokmål Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I Mandag 17. desember 2007, kl. 09-14. Oppgave 1 Gitt f(x) = x + x 2 1, 1 x 1. a) Finn og

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet

Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Tiltak for kontroll og håndtering av forurenset vann/slam ved anleggsvirksomhet Fagtreff I Vannforeningen 22.11.2010 Risiko og kontroll med vannforurensning fra anleggsvirksomhet og energibrønner Siv.ing.

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg Bjørn Bjøru, Arfinn Aunsmo, Vidar Moen Turhan Markussen Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Tilsetting av bademiddel

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014 Eksamen MAT1005 Matematikk P-Y Høsten 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,00,0 10,0 4 8 3,0 10 5,0 10 3,0 5,0 4 8 ( 3) 7 3 10 7,5 10 Oppgave (1 poeng) Prisen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01

Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01 Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01 Forside:

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning

Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning MAT-INF1100 Differensiallikninger i MAT-INF1100 Definsjon, litt om generelle egenskaper Noen få anvendte eksempler Teknikker for løsning

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår 2010 14 1 0,86 100

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår 2010 14 1 0,86 100 Delprøve 1 OPPGAVE 1 a) 41,5 liter avrundet til 40 liter. 509,6 kroner avrundet til 500 kroner. 500 50 5 1,5 40 4 Ved å gjøre overslag ser vi at Liv må ha bensinbil. b) 4 3 3 3 1 16 5 4 3 5 16 1 5 5 3

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

5 Uttak av sekundærprøve, merking og konservering av prøve.

5 Uttak av sekundærprøve, merking og konservering av prøve. 5 Uttak av sekundærprøve, merking og konservering av prøve. 5.1 Uttak av sekundærprøve døgnblandprøve Side 1 av 7 Etter avsluttet og godkjent primærprøveuttak skal det tas ut en representativ prøve av

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Funksjoner. Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen. Namsos, 29.03.12

Funksjoner. Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen. Namsos, 29.03.12 Funksjoner Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Namsos, 29.03.12 Lokket Se på hvordan lokket er laget. Lag et lokk av A4-papir etter samme prinsipp. Mulig å lage flere fasonger? Lav Høy Studer volumene.

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Filtrering av luft

Fag STE 6228 Innemiljø Filtrering av luft Fag STE 6228 Innemiljø Filtrering av luft Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN STE 6228 INNEMILJØ NEDSLÅENDE ERFARINGER 4 av 5 barnehager har utilfredstillende ventilasjon Planlegging av innemiljøet

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,00 Oppgave (1 poeng) Prisen for en vare er satt opp med 5 %. Nå koster varen 50 kroner. Hva kostet

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette:

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette: SIK005 Strømning og transportprosesser Kompressibel strømning Rørstrømning Både i forbindelse med vår naturgassproduksjon på kontinentalsokkelen og i miljøsammenheng er strømningsberegninger på gass av

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der: Oppgave a) Si kort hva deriverte til en funksjon forteller oss. Hva handler deriverbarhet om? b) Er f (x) = deriverbar for alle reelle x-verdier? x Bestem deriverte til f i sin definisjonsmengde. c) Tegn

Detaljer

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN 1 EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN Nedenfor Stavnumbrua Under Stavnumbrua Et prosjektarbeid utført av VK1- laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Ruth

Detaljer

Newtons (og hele universets...) lover

Newtons (og hele universets...) lover Newtons (og hele universets...) lover Kommentarer og referanseoppgaver (2.25, 2.126, 2.136, 2.140, 2.141, B2.7) Newtons 4 lover: (Gravitasjonsloven og Newtons første, andre og tredje lov.) GL: N I: N III:

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Innholdsfortegnelse 1Problemstilling... 3 1.1 Valg av forsøk... 3 2 Valg av faktorer

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Testing av tradisjonsbåter i slepetanken

Testing av tradisjonsbåter i slepetanken Testing av tradisjonsbåter i slepetanken Sverre Steen sverre.steen@ntnu.no Institutt for Marin Teknikk, NTNU I juni 2014 luktet det for første gang nyoljet trebåt i de store hydrodynamiske laboratoriene

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Poser som er testet: 1. SwanTech type U1 fleece. 5 lags fleece pose med papp og cellegummi holder. Posens samlede overflate 4800 kvadrat cm. 2. R+M 2839007005 universal

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Statens vegvesen. 14.433 Slemmeanalyse. Omfang. Referanser. Fremgangsmåte. Utstyr. Prinsipp. Definisjoner. Vedlikehold

Statens vegvesen. 14.433 Slemmeanalyse. Omfang. Referanser. Fremgangsmåte. Utstyr. Prinsipp. Definisjoner. Vedlikehold Statens vegvesen 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.433 - side 1 av 7 14.433 Slemmeanalyse Gjeldende prosess (nov. 1996): 14.433 Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av fordelingen

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332298 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 162 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.04.27 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 11.04.27

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt Kapittel Case II: Plastkompositt -1 Kapittel Case II: Plastkompositt.1 Bakgrunn Gaute er revisor og deltidsbonde i et av norges utkantstrøk. Det har vært flere ulykker i bygda med gjødsel på avveie. Gautes

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Miljøovervåking ved utdyping av Svelvikstrømmen

Miljøovervåking ved utdyping av Svelvikstrømmen RAPPORT LNR 53-26 Miljøovervåking ved utdyping av Svelvikstrømmen Fast målestasjon ved Saltskjær. Foto NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer Oppgave 1 To biljardkuler med samme masse m kolliderer elastisk. Den ene kulen er blå og ligger i ro før kollisjonen, den andre er rød og beveger seg med en fart v 0,r = 5 m s mot sentrum av den blå kula

Detaljer

Eksamen. Fag: VG1341 Matematikk 1MY. Eksamensdato: 4. mai 2007. Felles allmenne fag Privatistar/Privatister

Eksamen. Fag: VG1341 Matematikk 1MY. Eksamensdato: 4. mai 2007. Felles allmenne fag Privatistar/Privatister Eksamen Fag: VG1341 Matematikk 1MY Eksamensdato: 4. mai 2007 Felles allmenne fag Privatistar/Privatister Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. / Oppgaven foreligger på begge

Detaljer