UniverS. Språk. gir muligheter. Tema side 3 11

Transkript

1 LEDER Side 2 SPRÅK Gi språkfagene et kunnskapsløft. Side 4 Ansvarlig statsråd er bekymret. Side 6 Språk gir muligheter. Side 8 Norsk er også eit framandspråk. Side 10 Trenger engelsklærere. Side 11 FORSKNING Kielland ideologisk forbilde i DDR. Side 12 Vondt blod mellom utvandra skandinavar. Side 14 UiS-forskere vurderer sikkerhet på sokkelen. Side 16 Kritisk til kommuners håndtering av risiko. Side 18 Økt samfunnsansvar blant bedrifter. Side 20 Behandlar elevane ulikt. Side 22 Vanskeleg å vere «seg sjølv». Side 23 Lesesvake kan vere reknesterke. Side 24 Mobbar for å få vener. Side 26 KRONIKK: Sorteringssamfunn med stamcelleforskning?. Side 27 PORTRETT Aslaug Mikkelsen: På plass 1. august. Side 28 UNDERVISNING Pris til studentbedrift frå UiS. Side 31 FORMIDLING En vakker vårblomst til et tre hundre års jubileum. Side 32 Ein stad å vere ein stad å lære. Side 34 SAMARBEID Nytt professorat i sjømatledelse. Side 36 Vann for verden. Side 38 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Språk gir muligheter Tema side 3 11

2 Et varsko for fremmedspråkene Det er grunn til å rope et varsko for fremmedspråkene i Norge. Kvalifiserte fremmedspråklærere i videregående skole er en mangelvare. Andelen elever som søkte programområde språk i videregående skole, gikk ned fra 10,9 prosent i 2006 til 5,9 prosent i Fremmedspråkmiljøene i høyere utdanning er små og sårbare. På landsbasis var nedgang i søknaden til alle språkfag i høyere utdanning 7,3 prosent i år og åtte prosent året før. Heldigvis peker pilen oppover for realfagene, som også støttes av bonusordninger i videregående skole. Tilsvarende politiske insentiver finnes ikke for språkfagene. I 2005 foreslo partiet Det Radikale Venstre å gjøre engelsk til offisielt språk i Danmark, sammen med dansk. Partiet mente at det var en logisk og effektiv måte å håndtere globaliseringen på. Forslaget fikk ikke tilslutning fra de andre partiene. Norsk næringsliv er for dårlig i engelsk, konkluderte Nasjonalt senter for fremmedspråk i en undersøkelse i fjor. En fersk EUstudie viser at sjansen for å sikre seg gullkantede kontrakter, øker dramatisk hvis europeiske bedrifter investerer i bedre språkkunnskaper. Blant de 2000 selskapene som var med i undersøkelsen, har 195 av dem mistet kontrakter verdt opp til 25 millioner euro (over 200 millioner kroner) på grunn av dårlige språkkunnskaper. Også norske bedrifter deltok i studien. Problemet er at mange tror det holder med morsmål og engelsk for å hevde seg i næringslivet. Men økende grad av samhandling over grensene krever mer. Vi forstår røster i EU som sier at studenter i EU bør snakke minst tre språk flytende. Det vil gjøre unge europeere mer konkurransedyktige på det globale jobb - markedet. Elendighetsbeskrivelser for fremmedspråk kan være effektive som et politisk varsko, men de er ikke like bra som markedsføring. Her gjelder de gode eksemplers makt både for læreryrket, undervisningen og samfunnet utenfor. Gode kunnskaper i fremmedspråk gir konkurransefortrinn både for arbeidstakere og bedrifter. Men språk er også viktig i kulturelle og sosiale sammenhenger i stadig mer flerkulturelle samfunn. Sjansen for å forstå hverandre, øker når vi snakker samme språk. Og gjensidig forståelse er det beste virkemiddel for å redusere risikoen for kriser både i sosiale sammenhenger, i arbeidslivet og i stor politikken. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør Takk for meg Dette er siste leder jeg skriver for UniverS. Første august er min periode som rektor slutt etter fire år i rektorstolen. Fire år er ingen lang periode i et universitets liv, men denne har antagelig vært den viktigste perioden for denne institusjonen. 29. oktober 2004 vedtok kongen i statsråd at Høgskolen i Stavanger skulle bli Universitetet i Stavanger fra 1. januar Dette var oppfyllelsen av en 40 år gammel visjon og resultatet av et langvarig strategisk arbeid som har omfattet avsetting av landarealer, institusjonsbygging, regional mobilisering politisk og finansielt, målbevisst faglig utvikling og endring av nasjonal universitetspolitikk. Utviklingen i denne fireårsperioden har vært sterk; fra 12 masterprogrammer i 2003 til 27 i dag, fra fire doktorgradsprogrammer med 46 doktorgradsstudenter til åtte programmer med 150 studenter i dag. I 2003 hadde vi to doktorgradsdisputaser på egne programmer. I år forventer vi 20. Den vitenskapelige publiseringen har i perioden vokst med 265 prosent. Denne utviklingen vil imidlertid stoppe opp om årets hvileskjærsbudsjett fortsetter. For å styrke vår forskningskapasitet og vår konkurranseposisjon, har vi gått sammen med stiftelsen Rogalandsforskning om etablering av forskningsselskapet IRIS International Research Institute of Stavanger, som vi eier sammen på basis. IRIS vil i fremtiden organisere mye av vår eksternt finansierte forskning. Selskapet Prekubator er etablert som vårt organ for å ta frem og kommersialisere forskningsresultater. Prekubator har allerede markert seg på landsbasis med sine resultater. UiS er i dag i ferd med å finne sin plass i det norske universitetssystemet. Vi er et ungt og friskt universitet med en egen profil bestående av tilbud som ikke er vanlig ved de andre universitetene i Norge og med spissområder som både har en regional forankring og som gjør seg sterkt gjeldende internasjonalt. Vi er blitt universitet, men det er en større utfordring å være et anerkjent universitet i en globalisert verden, hvor vi må konkurrere om finansiering, de beste studentene og de beste forskerne. Universitetsstatus har ikke gitt oss en bedre grunnfinansiering fra staten. Med et svakere finansielt utgangspunkt skal vi konkurrere på likefot med de andre. Det betyr at vi må være mulighetsorienterte og endringsvillige, utnytte de mulighetene vi har sammen med IRIS i en internasjonalt orientert og innovativ region og prioritere våre ressurser på områder hvor vi er eller kan bli sterke. Til slutt vil jeg takke de mange jeg har hatt kontakt med som rektor, for godt samarbeid. Det har vært en spennende, men også en krevende tid. Ivar Langen rektor UniverS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Eivind Biering-Strand, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset. Opplag: Kontakt redaksjonen: univers@uis.no Forside: Elisabeth Tønnessen MILJØMERKET Side 2 UniverS NR Trykksak

3 Interessen for språkfag er urovekkende lav i Norge, og kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for fremmedspråkenes utvikling. Samtidig er språkkunnskaper viktigere enn noen gang for å gjøre karriere i arbeidslivet. Språk er tema for denne utgaven av UniverS >>> Språk Side 3 UniverS NR

4 TEMA SPRÅK Gi språkfagene et kunnskapsløft Fremmedspråkmiljøet ved UiS mener den dalende interessen for språk kan få svært negative konsekvenser for Norge. Førsteamanuensis Alexandre Dessingué og instituttleder Marie Smith-Solbakken etterlyser tiltak for å snu den negative språktrenden. Side 4 UniverS NR

5 SPRÅK TEMA Interessen for språkfag er urovekkende lav i Norge. Under seks prosent av landets elever på videregående skole velger i år språkfag, og universitetene sliter med rekruttering. Flere videregående skoler står i fare for å måtte legge ned sine språktilbud. Språkfagene trenger et kunnskapsløft nå! Flere undersøkelser de siste årene viser at det er et skrikende behov for personer med god språkkunnskap, men interessen for språkfag synker for hvert år som går. Fremmedspråkmiljøet ved Universitetet i Stavanger mener den dalende interessen for språk kan få svært negative konsekvenser for Norge dersom noe ikke gjøres straks. Norge er et lite land. Vi trenger språkkunnskap for å hevde oss internasjonalt i arbeidslivet, i kulturelle sammenhenger og ikke minst for å forstå hverandre i et stadig mer flerkulturelt samfunn, sier førsteamanuensis i fransk Alexandre Dessingué ved UiS. Dessingué og hans språkkolleger ved UiS er bekymret for utviklingen. I Rogaland er tallenes tale klar bare 3,5 prosent av en samlet søkergruppe på ca 1500 elever ønsker å ta programfag i språk. Flere språkklasser er blitt nedlagt som følge av den lave interessen. Antall søkere til språkfagene er under halvparten av det Rogaland Fylkeskommune hadde forventet. Dette er svært uheldig. Det skremmer meg at stadig flere velger realfag for å samle poeng, ikke fordi de trenger kompetansen i videre studier, sier seksjonssjef Ståle Vold i Rogaland Fylkeskommune. Utviklingen for resten av landet er tilsvarende, og det forplanter seg videre. Rekrutteringsgrunnlaget for universiteter og høgskoler skrumper inn. Negativ trend I april i år la Samordna opptak (SO) fram tall som viser en nedgang på 7,3 prosent i søknad til alle språkfag i 2007 det siste året. Dette gjelder antall førsteprioritetssøkere til høyere utdanning og tallene omfatter alle språkfag. Året før var nedgangen på åtte prosent. Ser en kun på fremmedspråkene, viser beregninger Senter for fremmedspråk har gjort en kraftig nedgang på samtlige språk de siste to årene med unntak av spansk. Tysk er det språket som taper mest terreng. Faget hadde en reduksjon i antall søkere de siste to årene på hele 29 prosent. Deretter følger fransk med en nedgang på 22 prosent og engelsk med 14 prosent. Spansk svingte seg opp i fjor etter en kraftig nedgang i søkertallene fra 2005 til 2006, og ender på en svak oppgang i antall førsteprioritetssøkere på to prosent de to siste årene. Disse tallene kan tyde på at dagens elever ikke forstår hvor viktig fremmedspråkkompetanse er for fremtidens Norge, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS. Kunnskap må få status Smith-Solbakken mener det er på høy tid at det gjøres noe for å øke statusen til språkfagene, som i lang tid er blitt betraktet som mindre viktige fag. Vi bør få et system der fremmedspråkopplæring i skolen står på lik linje med realfag. Enten må bonusordningen for realfagene avskaffes eller så bør ordningen også innføres for språkfagene, mener hun. Instituttlederen tror dagens ordning må ta noe av skylden for den dårlige søkningen til språk. Hun mener det trengs et kunnskapsløft i språkfagene, slik at statusen til fagene heves. La oss gjøre som i Finland der er det ikke nok med et grunnfag i fremmedspråk for å undervise i skolen. Lærerfaget har status. Nå har vi nådd bunnen i Norge. Vi må tenke nytt og gi kunnskap status, sier Smith-Solbakken. EU satser på språk Europarådet står bak en omfattende strategi for språkopplæringen. EU har valgt å ikke bare satse på engelsk, men på flerspråklighet. Dette har også Unesco gjort gjennom sin «Universal declaration on cultural diversity» (nov. 2001) og ved å utvikle et omfattende forskningsprosjekt «Linguapax». Konklusjonen er at det er en direkte forbindelse mellom språk og fred. De kommer med en sterk anbefaling for å styrke flerspråklighet, der man skal kunne sitt eget språk, et nabolandsspråk i tillegg til et internasjonalt fremmedspråk, sier Alexandre Dessingué som frykter at Norge vil sakke akterut i forhold til satsingen på språk hvis det ikke skjer en bevisstgjøring også her. Selv om nordmenns språk kompetanse, spesielt i engelsk, kanskje er høyere enn i mange andre EU-land, er det god grunn til å bekymre seg for utviklingen av spisskompetansen og rekrutteringen til fagene, mener han. Vektlegg didaktikk En av grunnene til denne utviklingen er manglende faglig språkkompetanse og fagdidaktisk kompetanse blant lærere. Språk er ikke blitt tatt på alvor, og flere forskere, blant annet ved UiS, har etterlyst krav til formell språkkompetanse og arbeidet for å få en oversikt over situasjonen i den norske skolen. Dessingué mener det er særlig viktig at lærere i ungdomsskolen har formell faglig kompetanse. I tillegg må det legges mer vekt på fagdidaktikk, altså at språklærerne må få mer tid til å reflektere over faget sitt. Å lære et språk, er et livsprosjekt. Det er vanskelig og tar tid. Dersom en kommer skjevt ut i begynnelsen, er det svært vanskelig å endre på dette senere, sier Dessingué. Han har tro på et tettere samarbeid mellom ungdomsskolen, videregående skole og utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning for å bedre kompetansen og øke interessen for språkfagene. Den nye læreplanen etter kunnskapsløftet definerer språk som et praktisk fag, men den mangler tydelig mål. Hva er det elevene egentlig skal kunne, spør Dessingué. Sammen med lærere i ungdomsskolen og videregående skole i Rogaland er Dessingué og UiS derfor i gang med et prosjekt som arbeider for å få definert slike mål. Prosjektet er basert på det europeiske rammeverket for språkopplæring i skolen og den europeiske språkpermen. Språk er et redskapsfag, og vi må vektlegge de kommunikative ferdighetene, men selvfølgelig også ha med de tradisjonelle delene av faget som lingvistikk, grammatikk og kultur. Ved å samarbeide på tvers av utdanningsnivåene, tror Dessingué at nivået på språkkunnskap og ferdigheter vil øke. Forskere må ut i skolen, og lærere må bli forskere. Hovedfokus må legges i begynneropplæring, det vil si for fremmedspråk i ungdomsskolen, sier Dessingué. Norge trenger språk Norge trenger bred språkkompetanse, og det er ikke bare lærere som må kunne språk. Elevene trenger språkkunnskap når de skal studere. Mye av undervisningen og materiell i høyere utdanning er på engelsk, og språkkunnskaper som holder til en ferietur, er ikke tilstrekkelig når det skal forhandles om viktige avtaler med andre land, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved UiS. TEKST: Cecilie Wathne FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 5 UniverS NR

6 TEMA SPRÅK Ansvarlig statsråd er bekymret Kunnskapsminister Øystein Djupedal synes utviklingen for fremmedspråk er bekymringsfull og vil se på tiltak for å bedre situasjonen. likestilt med realfag, som gir ekstra poeng i videregående skole? Ordningen med tilleggspoeng ser ut til å ha hatt en positiv virkning for realfagene, men så langt har det ikke vært aktuelt å gi dette for språkfag. Det må vi vurdere nærmere. UniverS har bedt statsråd Øystein Djupedal kommentere utviklingen for språkfagene. Hva er din vurdering av situasjonen for språkfagene? Situasjonen i videregående opplæring er bekymringsfull og står i kontrast til den gledelige utviklingen i grunnskolen, hvor om lag flere elever i 2006 valgte andre fremmedspråk i forhold til Hva betyr språkkunnskap for Norge som land? For å kunne delta i internasjonale sammenhenger, trenger Norge personer med språkkompetanse. Både i offentlig sektor, privat næringsliv og akademia er gode språkferdigheter en forutsetning for deltakelse i internasjonale fora. Språkferdigheter har også betydning for den enkelte i privatlivet. Hva vil regjeringen gjøre for å øke interessen for språkfagene? Flere tiltak bør etter min mening vurderes for å snu den negative trenden språkfagene i videregående opplæring er inne i. Det er behov for å gjennomgå strukturen i videregående opplæring for å se om det er strukturelle forhold som hindrer elevene i å velge språkfag. Vi bør også vurdere om fagtilbudet i programområdet for språkfag er relevant i forhold til elevenes og samfunnets behov. Andre tiltak som styrket internasjonalisering og spesialisering av skoler bør også drøftes. Hva tror du den negative trenden skyldes? En undersøkelse foretatt av Fremmedspråksenteret peker på flere mulige forklaringer for nedgangen i videregående opplæring: strukturelle årsaker, innholdsmessige årsaker og realfagspoengene. Men det kan også være andre årsaker, som jobbmuligheter. Videregående opplæring må legge til rette for å dekke individets og samfunnets behov for språkferdigheter for deltakelse i en globalisert verden. I noen grad vil det være arbeidsmuligheter for spesialiserte filologer innen utdanning, forskning og translatørvirksomhet. Men det største behovet vil ventelig være for arbeidstakere som kombinerer gode språkferdigheter med annen kompetanse, som for eksempel medie- og realfag. Næringslivet og skolen etterlyser språkkompetanse hvorfor kan ikke språkfag bli Hva er din kommentar til den negative utviklingen for språkfagene i videregående skole? Situasjonen i videregående opplæring er særlig bekymringsfull fordi den på relativt kort sikt kan føre til en nedbygging av skolenes tilbud. Dette kan igjen føre til at kunnskapsløftelever som har valgt andre fremmedspåk på ungdomstrinnet, vil få færre muligheter til språklig fordypning når de begynner i videregående opplæring. Departementet vil som sagt se på hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Men skolene må også ta et ansvar. De kan for eksempel profilere seg med bestemte språktilbud og markedsføre disse aktivt. Jeg vet at noen skoler har gjort dette når det gjelder det nye programfaget «Kommunikasjon og kultur». I 2000 ble det gjort en undersøkelse som viste at 50 prosent av engelsklærerne på småskoletrinnet, og 70 prosent på mellomtrinnet, ikke var utdannet i faget. Det er lite som tyder på at situasjonen er betydelig endret i dag. Hva er din kommentar til dette? På barnetrinnet er cirka tre av fire lærere rekruttert fra allmennlærerutdanningen. Denne utdanningen kvalifiserer for tilsetting i grunnskolen, ifølge den forskriften vi har om dette. Dette vil jeg vurdere å endre i tida som kommer. Engelsk er et av de sentrale fagene i skolen, og jeg vil ta hensyn til dette når jeg setter i gang revidering av forskriftsbestemmelsene om kompetanse for tilsetting. Denne prosessen vil ta tid og gjennomføres i flere trinn, første trinn vil bli sendt på høring sommeren Deler du fagfolks bekymring for den lave interessen for språkfag her i landet? Ja, det gjør jeg. Regjeringen vil derfor drøfte blant annet disse spørsmålene samlet i en stortingsmelding om språkpolitikk som legges frem i høst. TEKST: Cecilie Wathne Side 6 UniverS NR

7 SPRÅK TEMA Maiken Skadberg (14) 8. klasse på Sola ungdomsskule Tek spansk valfag Kvifor studerer du språk? Vi var det fyrste årskullet som fekk velje spansk, og eg tykte det høyrtes kjekt ut. Spansk er eit utbreidd språk, som eg også vil ha større praktisk nytte av ettersom eg ganske ofte er i Spania. Allereie i haust fekk eg testa nokre av kunnskapane på ein ferie der nede. Kva skal du bruke språket til seinare? Dersom det fortset å vere så kjekt med spansk som det har vore hittil, kan eg godt tenkje meg å fortsette. Det hadde vore veldig spennande å studere spansk i Spania seinare. Uansett kva eg går vidare med, vil eg alltid få bruk for spanskkunnskapane i praktisk kommunikasjon og på feriar.! Marianne Bore (19) 3. året på Kongsgård vidaregåande skule Tek fransk og engelsk som studieretningsfag Kvifor studerer du språk? Eg bytta frå matematikk til fransk og engelsk, fordi eg ville ha ekstrapoenga og fordi språk er lettare og meir spennande. Fransk er eit interessant språk, som eg også har bruk for på fritida og på reiser. Ikkje minst er det kjekt å kunne noko ikkje alle andre kan. Det er fint å beherske eit tredjespråk. Kva skal du bruke språket til seinare? Planen er å gå vidare med realfagstudium innan biokjemi, gjerne på fransk, kor eg kan nytte kunnskapane mine og bruke språket i praksis. Eg trur også du stiller sterkare i arbeidsmarknaden med eit gjennomarbeidt tredjespråk. Arne Trodahl 1. året på bachelor i fransk ved Universitetet i Stavanger Kvifor studerer du språk? Fordi eg jobba ved ein internasjonal organisasjon i Sveits nokre månader og blei kjend med fransk. Eg syntest det var eit fint språk og bestemde meg for å lære meir. Det fine med å lære språk, er at du lærer å sjå ting på nye måtar. Du får eit nytt inntrykk av kulturen og korleis folka i landet er. I tillegg er det fantastisk å beherske eit ekstra språk. Kva skal du bruke språket til seinare? Det har eg eigentleg ikkje teke stilling til enno. Språk er ein stor disiplin, som vil kome til nytte på fleire måtar. Om eg ikkje hadde nytta språket i selskapet eg jobbar for, så ville det uansett vore nyttig for meg personleg, som når eg reiser. Og så gir det meg høve til å jobbe i eit fransktalande land seinare. Fem av seks elevar på 8. trinn vel i dag å lære eit anna framandspråk. Det betyr at fleire elevar enn tidlegare får opplæring i eit framandspråk, i tillegg til engelsk. Regjeringa har øyremerkt 3 millionar kroner til eit etterutdanningstilbod for lærarar i framandspråk. Strategien Språk opnar dører skal skape auka interesse og motivasjon for språkopplæring, og inneheld meir enn 40 ulike tiltak som skal gjennomførast i perioden Eit av tiltaka i strategien er å motivere fleire skular til å tilby morsmål som framandspråk. Over elevar i norsk skule har i dag eit anna morsmål enn norsk eller samisk, og i Oslo-skulane blir det snakka 125 språk. Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn representerer ein viktig språkressurs. Eit anna nytt tiltak tek sikte på å betre engelskopplæringa for yrkesfaglege elevar. Strategien Språk opnar dører har seks hovudmål: 1. Større mangfald og breidde i opplæringa i framandspråk 2. Betre kvalitet på opplæringa i framandspråk 3. Auka rekruttering og kompetanseheving av lærarar i framandspråk 4. Auka kunnskap om behovet for kompetanse i framandspråk 5. Styrka internasjonalisering i opplæringa i framandspråk 6. Auka forsking og forsøks- og utviklingsarbeid innan framandspråk Talet førsteprioritetssøkjarar på språk innan høgare utdanning går likevel kraftig ned. I 2007 var det berre 4309 søkjarar på språkfag, mot 5095 søkjarar i 2005 (tal frå Samordna Opptak) I samband med Kunnskapsløftet fekk vidaregåande opplæring nye nemningar på ein del fag, fagsamansetningar og studieretningar frå Det som tidlegare heitte «studieretningar» får no nemninga «utdanningsprogram», og det som tidligare heitte «studieretningsfag», kor framandspråka ligg under, heiter no «programfag». Elevane søkjer seg inn på et utdanningsprogram, kor dei etter kvart vel programfag. Side 7 UniverS NR

8 TEMA SPRÅK Språk gir muligheter Mer enn noen gang er gode språkkunnskaper viktig for å gjøre karriere i arbeidslivet. Språk gir også muligheter, for eksempel for de som ønsker å ha hele verden som arbeidsplass. UniverS har snakket med næringslivsledere i internasjonale bedrifter om hvordan de jobber med språk. Siv Oftedal, direktør i Statoil HR Services, Global Business Services I Statoil er språk i økende grad viktig. Internasjonalisering av virksomheten har en sentral plass i selskapets forretningsstrategi. Dette var blant annet bakgrunnen for at vi i fjor sommer innførte engelsk som konsernspråk. Ønsket om mer internasjonal virksomhet er også den viktigste drivkraften bak fusjonen mellom Statoil og Hydro. Vi bygger i øyeblikket en global organisasjon for forretningsstøttetjenester og er derfor inne i en stor endringsprosess, sier Oftedal. Hun mener det er naturlig at de som nå ansettes i selskapet, må ha gode språkkunnskaper. En av våre store utfordringer er at mange av de talentene vi har behov for, ikke finnes på det norske arbeidsmarkedet. Derfor får vi stadig større innslag av utenlandsk personell, sier hun og nevner Internasjonal avdeling, teknologiavdelingen og prosjektavdelingen som eksempler på forretningsområder hvor gode språkkunnskaper er spesielt viktig. Oftedal, som opprinnelig er utdannet filolog, forteller at stadig flere norske arbeidssøkere kan vise til bred internasjonal erfaring, tross ung alder, og at søkerne generelt sett har svært gode språkkunnskaper. Nylig gjennomførte vi en rekrutteringsprosess rettet mot trainees med inntil fem års erfaring. Resultatet er at vi har ansatt 20 med ikke-norsk opprinnelse og 30 med norsk opprinnelse, opplyser hun. Selskapet legger stor vekt på språkopplæring. Selv om engelsk er konsernspråk, tilbys det også norskundervisning for utenlandske ansatte som jobber i Norge. I løpet av mine mer enn 20 år i olje- og gassbransjen har jeg sett hvor viktig det er at utenlandske ansatte i Norge lærer seg et minimum av norsk, blant annet for å kunne lese aviser, se nyheter på TV og forstå litt bedre det samfunnet de er en del av. Når du arbeider som medlem av et team, er språket en viktig bærer av den kulturelle forståelsen. Det handler om å forstå hele konteksten. Statoil er i øyeblikket representert i 35 land og tilbyr derfor opplæring i alle aktuelle språk i samarbeid med undervisningsinstitusjoner i Norge og andre land. Som ett eksempel har selskapet en stor operasjon i Algerie, hvor kommunikasjon på fransk er vesentlig. Våre ansatte i Algerie får derfor tilbud om franskopplæring, sier Oftedal. Wenche Sandsundet-Hanssen, personal dir. i TOTAL E&P Norge AS Vi er et internasjonalt selskap, og arbeidsspråket er engelsk. Alle våre ansatte må kunne snakke engelsk, forteller Sandsundet-Hanssen. Det franske TOTAL-konsernet har kontorer i 130 land. Ved Stavanger-kontoret er 14 nasjonaliteter representert. Elementære språkkunnskaper er viktig for å kunne delta i dagliglivet og i sosiale sammenhenger, sier personaldirektøren. Norske ansatte som skal arbeide i utlandet, får grundig språkopplæring. For de som skal til et fransktalende land, starter franskopplæringen ett år i forveien. Noen av våre søkere har hatt fransk som valgfag på videregående skole, mens andre kanskje har studert språket i utlandet. De som ikke har noen språkbakgrunn, får tilbud om ukentlige ettermiddagskurs. Vår erfaring er at nordmenn er fleksible til å lære nye språk. Det handler om å ha vilje til å lære noe nytt. Sandsundet-Hanssen legger til at ansatte med annen språkbakgrunn som kommer til Norge, får tilsvarende tilbud om norskundervisning. Det språklige mangfoldet skaper en kultur som preger vår organisasjon. Vi blir rett og slett litt frankofile, vi som jobber i TOTAL, sier hun. Alex Obach, administrerende direktør i Skretting Aquaculture Research Centre Engelsk er vårt forretningsspråk, og det viktigste språket blant de globale selskapene vi samarbeider med, sier Alex Obach, som selv Side 8 UniverS NR

9 SPRÅK TEMA kommer fra Barcelona i Spania. Han legger til at andre utbredte språk i selskapet, foruten norsk, er fransk, spansk, italiensk og japansk. Skretting er fellesnavn på fiskefôrvirksomheten i det nederlandske dyre- og fiskefôrkonsernet Nutreco. Skretting har til sammen rundt ansatte globalt, fordelt på fabrikker i 10 land og salgskontor i 12, mens Nutreco har ansatte i 20 land. På grunn av Nutrecos store virke innen akvakultur i spansktalende land, er spansk det mest utbredte språket blant de ansatte i konsernet, etterfulgt av fransk og norsk. Den lokale forankringen er viktig i Skretting, men en må likevel beherske engelsk. For eksempel er vår avdeling i Chile selskapets nest største og en viktig del av selskapet. På høyere administrativt nivå i Chile kommuniseres det på engelsk, men ellers i landet kommuniseres det mye på spansk. Derfor er det viktig også å kunne dette språket, sier Obach. Skretting Aquaculture Research Centre er Skrettings FoU-avdeling og betjener selskapet globalt innen forskning og utvikling. Selv om forskningssenteret er basert i Norge, foregår den offisielle kommunikasjonen på engelsk og den uformelle på norsk. Skretting i Stavanger har et internasjonalt miljø. Utenlandske ansatte som kommer til Norge for å jobbe, får norskopplæring, og norske ansatte er tilbudt spanskkurs, opplyser Alex Obach. Haakon Haaland, viseadministrerende direktør i E.ON Ruhrgas Norge AS Vi har engelsk som arbeidsspråk, og all skriftlig kommunikasjon skjer på engelsk. Det er ingen tvil om at engelsk er et viktig språk, sier Haaland. Det Stavanger-lokaliserte selskapet E.ON Ruhrgas Norge AS eies av E.ON Ruhrgas AG, et av verdens største gasselskaper, som har sitt hovedkvarter i den tyske byen Essen. Moderkonsernet E.ON Group har ansatte i over 20 land og jobber med en rekke energityper. Stavanger-kontoret ble etablert i 2003 og har 21 ansatte. Uten gode språkkunnskaper vil man oppleve mange barrierer. Til syvende og sist er det en karrierehindring, tror Haaland. Han har inntrykk av at det generelt sett står veldig bra til med nordmenns engelskkunnskaper, men at vi uttrykker oss bedre muntlig enn skriftlig. Når vi søker etter nye folk, forventer vi å få cv på engelsk. Dessuten prater vi litt engelsk under intervjuene og får dermed et inntrykk av språkkunnskapene. Det er imidlertid et mål for oss å ansette personer som har lett for å lære, og vi gir derfor folk en sjanse til å utvikle kunnskapene sine også når det gjelder språk, sier Haaland. Han forteller at tysk kun brukes i uformelle sammenhenger, selskapets tyske tilknytning til tross. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Statoil, Total E&P Norge AS, Skretting og Fotograf Kallen Fransk holder stand Årsstudier i språk ved Universitetet i Stavanger er fortsatt etterspurt. Fransk årsstudium holder stand med like mange primærsøkere som i fjor. Det er litt flere søkere til fransk årsstudium ved UiS enn ved UiB og dobbelt så mange søkere som ved HiA. Engelsk har en mindre nedgang, men likevel flere søkere enn studieplasser. Tysk har like mange søkere ved UiS som tysk ved NTNU og dobbelt så mange som tysk ved HiA. Nordisk har nedgang på 28 prosent, men også her dobbelt så mange primærsøkere som HiA. Nedgangen i søkningen til språkfagene er en nasjonal trend. Å få snudd denne trenden, er ikke bare en utfordring for UiS, men også en nasjonal utfordring. Europeisk undersøkelse om språkkunnskaper Europakommisjonen har besluttet at det skal gjennomføres en undersøkelse av år gamle elevers kunnskaper i første og andre fremmedspråk i Undersøkelsen vil blant annet vise hvor nær man er målet om å gjøre EUs befolkning mer flerspråklig ved å innføre undervisning i minst to fremmedspråk fra ung alder. Innføring av fremmedspråk Luxemburg er det landet i Europa som begynner tidligst med et obligatorisk 2. fremmedspråk. Elevene begynner med 1. fremmedspråk når de er 6 år gamle, og med 2. fremmedspråk allerede året etter. I Sveits er det flere ulike ordninger, men det er besluttet at et 2. fremmedspråk blir obligatorisk for alle elever i Da vil 1. fremmedspråk innføres senest i 3. klasse og 2. fremmedspråk i 5. klasse. I Norge har det vært noen enkeltforsøk med 2. fremmed språk før ungdomstrinnet, men det finnes svært lite dokumentasjon av erfaringer. Noen private norske skoler har lang erfaring med tidlig start av 2. fremmedspråk. Eksempelvis begynner Steinerskolen med to fremmedspråk fra 1. trinn. Delrapport1: Heike Speitz og Torill Simonsen, Evaluering av prosjektet «Forsøk med tidlig start i 2. fremmedspråk». Side 9 UniverS NR

10 TEMA SPRÅK Norsk er eit framandspråk for kinesiske Xiaofeng Pu, russiske Olesya Chayko, israelske Eran Deutsch og kamerunske Ninga Papi Oumarou. Dei studerer norsk språk og kultur for internasjonale studentar ved UiS. Norsk er også eit framandspråk Vårt eige språk er eit framandspråk for nokre. Kinesiske Xiaofeng Pu studerer norsk for internasjonale studentar ved Universitetet i Stavanger. I Kina har vi ikkje lyder som r, så for kinesarar er det vanskeleg å lære norsk. Men det går betre no, seier Pu. Ti norske universitet og høgskular byr på norsk som framandspråk i denne samanheng kalla andrespråk. Det finst eit fag for utanlandske studentar og personar med minoritetsspråkleg bakgrunn som skal lære norsk, og eit fag for dei som sjølv ynskjer å undervise i faget. Som ein konsekvens av globaliseringa får vi eit stort behov for å lære fleire språk, men andre treng også å lære seg norsk, seier Lars Anders Kulbrandstad, nestleiar i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk. Dette er eit svært viktig fag. Forståing, respekt og kunnskap om kvarandre er viktigare enn nokon gong, seier leiar Else Ryen i fagrådet. Obligatorisk fag Kinesiske Xiaofeng Pu er ein av 46 studentar på norsk språk og samfunnskunnskap for internasjonale studentar ved UiS. Faget er obligatorisk for å få studere i Noreg, og studentane kjem mellom anna frå Kina, Japan, USA, Polen, Ukraina, Etiopia, Kamerun og Israel. All undervisninga er på norsk. Når året er omme, skal studentane halde eit nivå som gjer det mogleg å studere andre fag på norsk. Det kan ta mellom fire og ni år å lære seg eit nytt språk, men våre studentar klarer det på eit år fordi dei har god skulebakgrunn og er flinke i engelsk, forklarer universitetslektor Elisabeth Egeli ved Institutt for kulturog språkvitskap ved UiS. Saman med kollega Wenche Thomassen lærer ho studentane kvardagsnorsk, samt eit litterært og akademisk språk. Studentane får både kommunikativ kompetanse og ei innføring i delar av norsk kultur og samfunnsliv. Treng språk Etter 18 månader i Noreg er Xiaofeng Pu over den verste kneika og kan både forstå og gjere seg forstått på norsk. Det kjem godt med når han skal ta fatt på studium i økonomi. Heldigvis har eg norske vener som eg kan snakke med utanom skulen, seier Pu Russiske Olesya Chayko har budd i Noreg i tre år, men har for det meste nytta engelsk. No lærer ho seg norsk fordi ho ynskjer å bli petroleumsingeniør og meiner det er naudsynt å kunne språket for å jobbe i Noreg. Samstundes ynskjer eg å lære meir om Side 10 UniverS NR

11 SPRÅK TEMA det norske samfunnet, så undervisinga her ved UiS er svært nyttig, seier Chayko. Har lært mykje Ninga Papi Oumarou frå Kamerun og Eran Deutsch frå Israel har også planar om å studere ingeniørfag i Noreg og prøver å få norskkunnskapane på plass før dei byrjar på utdanninga. Oumarou har fått stort utbytte av å studere norsk språk og samfunnskunnskap. Eg har lært mykje om norsk litteratur og kultur. Det er lærerikt å vite noko om norsk historie og korleis Noreg har utvikla seg sidan krigen, seier Oumarou. Eg synest det går greitt å lære norsk. Studieopplegget er veldig kjekt og lærarane er flinke, fortel Deutsch. Eit fag i vekst Norsk som andrespråk blei etablert som fag kring På dei 27 åra som har gått, har faget vakse både i talet på studentar og tilsette, vitskapleg produksjon og internasjonalt kontaktnett. Det er blitt etablert både tidsskrift og forskingskonferansar. Studentmassen tel meir enn tusen studentar årleg, opplyser Else Ryen i Fagrådet. Av desse vel mange å ta eit årsstudium, sjølv om det også er moglegheiter for å ta kortare kurs. For dei som vil undervise i faget, er det mogleg å studere norsk som andrespråk opp til mastergradsnivå. TEKST: Ragnhild Thomsen FOTO: Eivind Biering-Strand Trenger engelsklærere Liten interesse for språkfag fører til at det utdannes for få engelsklærere ved Universitetet i Stavanger. Resultatet er at mange elever i den rogalandske grunnskolen ikke får kvalifiserte lærere i engelskfaget. Vi har et enormt kompetanseunderskudd på et av skolens mest sentrale fag, sier Brian Oliver. Situasjonen er beskrevet i rapporten «Choosing the Path to Excellence», som er utarbeidet av Brian Oliver, nylig pensjonert universitetslektor ved UiS. Han har selv mange års undervisningserfaring fra grunnskolen og kjenner derfor problemet fra flere sider. Men situasjonen er nå verre enn noensinne, ifølge Oliver. Manglende kompetanse Siden 2000 har kun 4,7 prosent av de 100 allmennlærerkandidatene som UiS utdanner årlig, hatt engelsk i sine fagporteføljer. Det finnes ingen statistikk på hvor mange som underviser i engelsk etter studiene, men det er vanlig at klasselærere på grunntrinnet også er engelsklærere. Det er dermed ikke usannsynlig at minst 50 prosent må undervise i engelsk, og at 90 prosent av disse mangler kompetanse til å gjøre det. En undersøkelse som ble gjort i 2000, viste at 70 prosent av engelsklærerne på småskoletrinnet og 50 prosent på mellomtrinnet ikke hadde utdannelse i faget. På ungdomsskolen var det tilsvarende tallet en av fem lærere. Vi har et enormt kompetanseunderskudd på et av skolens mest sentrale obligatoriske fag. Vi opplever en stadig svekking av engelskfaget og fremmedspråk generelt i grunn-, videre-, og etterutdanningen. Som et resultat av dette ser vi at de færreste av lærerstudentene velger språkfag, til tross for at flertallet kommer til å trenge denne kompetansen i skolen, sier Oliver. Konsekvenser Jeg mener ikke at engelsk bør bli obligatorisk for lærerstudentene, men at vi trenger en strategi som kan sikre at vi får nok språkkompetente lærere, understreker Brian Oliver. Han peker på at den lave interessen for språkfag kan få samfunnsmessige konsekvenser i fremtiden. Det gjelder for studenter generelt, som møter store krav til engelskkunnskaper under utdanningen, og også i forhold til arbeidslivet og kontakt med utlandet. Han mener at det trengs et felles krafttak for å øke interessen for faget og skaffe nok kvalifiserte lærere i fremtiden. Europeisk standard Siden 1995 har Oliver deltatt i et nasjonalt nettverk av lærere som arbeider for heving av engelskkompetansen i grunnskolen. Nettverkets medlemmer har blant annet gjennomført fjernundervisningskurs for engelsklærere, og med utgangspunkt i disse har Oliver utarbeidet et multimedia-kompendium til nye etterutdanningskurs. Nå er Europarådet i ferd med å lage en standard for hvilke krav språklærerutdanningen bør tilfredsstille. Det handler om kunne gjennomføre hele undervisningen på målspråket. Europarådets arbeid kommer også til å prege fremtidens språklærerutdanning i Norge, mener Brian Oliver. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 11 UniverS NR

12 FORSKNING Kielland ideologisk forbilde i DDR Alexander L. Kiellands bøker ble solgt som kiosklitteratur i det gamle Øst-Tyskland. Sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie var han en del av den ideologiske folkeopplysningen i DDR. Førsteamanuensis Benedikt Jager ved Institutt for kultur- og språkvitenskap har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i Øst-Tyskland. Totalt har han funnet 82 norske utgivelser i de statlige arkivene, som etter Berlinmurens fall er tilgjengelige for offentligheten. Han er en av få som har sett nærmere på materialet, som strekker seg fra 1950-tallet til Før en bok var klar for østtyske lesere, måtte den gjennom en grundig sensurprosess. Hver bok måtte ha to sensuruttalelser, en fra forlaget og en fra departementshold. I DDR var man opptatt av å fremheve arbeidernes liv. Derfor ble blant annet skjønnlitteratur som beskrev hverdagen i jordbruket prioritert, men tekstene ble først godkjent for utgivelse etter at bøndenes fagforening hadde kommet med en høringsuttalelse. Tilsvarende retningslinjer gjaldt når for eksempel militæret ble omtalt, forklarer Jager. Kielland på riktig vei Det gjaldt å finne litteratur som kunne bygge opp under den østtyske kommunistiske ideologien. Stavangers store dikter Alexander L. Kielland var en av dem som ble funnet riktige for østtyske lesere. Fire av bøkene hans ble gitt ut i DDR: Garman & Worse, Skipper Worse, Else, samt debutverket Noveletter. Kielland belyser problemstillinger i samfunnet fra flere synsvinkler og var en samfunnsskeptiker. Derfor passet han godt inn. Man tenkte nok også at han ideologisk sett var på vei dit DDR hadde kjempet seg til, og at han var en kime til dem selv. Dette skaper en legitimitet som sier «vi har videreført det arbeidet som de beste i andre kulturer startet», mener Jager og fortsetter: I sensurmaterialet ble forfatterne målt Side 12 UniverS NR

13 FORSKNING opp mot sin egen historie. Hos Kielland som person fremheves det at han, til tross for sin bohemaktige tilværelse, ideologisk sett var på riktig vei. Det nevnes også at presset fra hans samfunnskretser etter hvert ble så stort at han endte opp som embetsmann. Kiosklitteratur Kielland ble, i likhet med en annen nordmann, Johan Bojer, gitt ut på Berlin-forlaget Verlag Volk und Welt i serien Roman-Zeitung, hvor det ukentlig ble lansert bøker fra hele verden. Litteraturen kom ut i hefteform og ble solgt på jernbanestasjoner og i kiosker. Totalt besto serien av over 500 utgivelser i et gjennomsnittlig opplag på eksemplarer. Den solgte samlet sett i hele 45,5 millioner eksemplarer. Litteraturen ble planlagt i et pedagogisk øyemed og skulle fremstå som et ønskebilde av Øst-Tyskland. Derfor var det viktig at den nådde ut til flere målgrupper, også de som normalt ikke leste. Bøkene fra denne perioden må ellers ses i sammenheng med landets materielle tilstand. Folks reisemuligheter var begrenset, men lesing hadde en høy stjerne, og bøkene kostet bare noen få skilling. All utenlandsk litteratur hadde derfor en sterk stilling blant folk. Når det gjelder den norske litteraturen, domineres den tidlige DDR-perioden av de kritiske realistene og den moderne gjennombruddslitteraturen. Jager ser ellers en klar tendens til at forfattere med kommunistisk holdning ble prioritert i det tidlige DDR. Dette gjelder Nordahl Grieg og Rudolf Nielsen, men også Øivind Bolstad, som i dag er nokså ukjent her hjemme. Hamsun uaktuell Jonas Lie var større enn Kielland i DDR. Mange av Lies bøker ble oversatt, noe som overrasker meg, siden Lie nærmest er glemt her hjemme i Norge. Alt som kunne lukte av nasjonalsosialisme var helt utelukket, og det ble ikke skilt mellom forfatter og person. Derfor ble Knut Hamsuns bøker, på grunn av hans nasjonalsosialistiske sympatier, først tilgjengelige i Det var etter at Pan og Sult kom på det sovjetiske bokmarkedet noen år tidligere. I vest ble han imidlertid utgitt og lest igjen allerede i 1949, sier Jager. Andre norske forfattere som ble utgitt i årene før murens fall, var Knut Faldbakken, Johan Borgen og Sigurd Hoel. To av Aksel Sandemoses bøker ble gitt ut, men hans betraktninger om psykoanalyse ble dysset ned. Sigmund Freud ble nemlig ansett som borgerlig og dekadent og ble først tilgjengelig i landet i 1982 med boken Trauer und Melancholie. De vesttyske leserne kunne, i motstetning til østtyskerne, kaste seg over Jens Bjørneboes Uten en tråd og Haiene. Sammenblandingen av ideologi og litterær kvalitet var alltid der, men balansen varierte. Plutselig kunne en bok bli gitt ut, som tidligere ville blitt stoppet i sensuren. I starten vokste sensurmaterialet gradvis, før sensuren begynte å komme på gli tidlig i 1980-årene. Mot slutten av tiåret er det tydelig at systemet står for fall. Den ideologiske kampen er tapt. Jager legger til at sensurproblematikken, med sitt fyldige arkivmateriale, gir en god dokumentasjon av østtysk litteratur. Hendte det at myndighetene gjorde endringer i tekstene? Så vidt jeg vet skjedde det aldri med noen av de norske forfatterne, men derimot med den svenske forfatteren Sara Lidmann, riktignok etter at hun selv godkjente dette. Det var her snakk om en diskusjon om Stalin som myndighetene likte dårlig, forteller Jager. Lange etterord Myndighetene måtte forsikre seg om at folk leste bøkene «riktig». Derfor kunne de oversatte utgivelsene gjerne være utstyrt med etterord på rundt 35 sider. Jo mer problematisk teksten var, desto lengre var etterordene. Etterordene var rettet mot de med høyere utdanning og hadde til hensikt å begrense meningspotensialet. Lengden er iøynefallende sett i sammenheng med landets papirmangel. Og hvem leser etterord på 35 sider, undrer Jager. I løpet av 40 år ble det kun gitt ut tre norske barnebøker i DDR. Ikke engang Torbjørn Egners populære tanntroll Karius og Baktus, som ble trykket opp i ni opplag i Vest- Tyskland, fantes på markedet. Norsk barnelitteratur er nærmest fraværende på grunn av mangel på valuta til å kjøpe dyre, utenlandske lisenser. Dette var med på å påvirke utvalget. Men DDR hadde veldig gode barnebøker selv, sier Jager. Førsteamanuensis Benedikt Jager ved UiS har forsket på norsk litteratur som ble utgitt i DDR. All utenlandsk litteratur hadde en sterk stilling blant folk, og lesing hadde en høy stjerne. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 13 UniverS NR

14 FORSKNING Vondt blod mellom utvandra skandinavar Den bitre strida om unionsoppløysinga strakte seg heilt over Atlanteren. I ein ny artikkel fortel førstelektor Olav Tysdal ved UiS om strida som førde til hat og mistillit mellom for lengst utvandra svenskar og nordmenn busette i USA. Dei emigrerte skandinavane i USA hadde stort sett budd i fredeleg sameksistens heilt sidan midten av 1800-talet. Felles kulturell og språkleg bakgrunn førde til omfattande samarbeid og vennskap mellom dei norske, svenske og danske samfunna i USA. Men den stadig eskalerande konflikten omkring den svensknorske unionen, som toppa seg i det dramatiske lausrivingsåret 1905, utgjorde ein alvorleg trussel mot dei gode relasjonane som var bygd opp i skandinavane sitt nye heimland. Kvass konflikt Uvennskap og motsetningar kom sterkt til uttrykk i lausrivingsåret, særleg i dei store byane, kor det var busett titusenvis av skandinavar. Avisene rapporterte om trakassering og ufin behandling, og på sitt mest intense blei det oppfordra til valdshandlingar og krig, seier Olav Tysdal, universitetslektor ved UiS. Han har studert konflikten, slik den blei presentert i fire svenskamerikanske aviser i perioden november 1904 til desember Han fortel korleis den eskalerande heimlandskonflikten blei behandla og opplevd i USA, som var det mest populære emigrasjonsmålet for skandinavar. Sterke bindingar Noko av det mest påfallande er korleis konflikten framkalla dei sterke bindingane mellom utvandrarane i USA og heimlandet. Eit fenomen med fleire parallellar i historia kor folk har busett seg i framande land, seier Tysdal. Frå slutten av 1800-talet var det tendensar til kjedemigrasjon, fortel Tysdal. Denne forma for migrasjon er kjenneteikna av at utflyttarane held sterk kontakt med heimlandet. For nokre kan konfliktar i heimlandet vere årsaka til at dei flytter. Historia viser at dei fleste ofte tek med seg nasjonalisme og andre konfliktar til sitt nye land, seier Tysdal og viser til historiene om irane i England og polakkane i Tyskland, som fekk forbod mot å drive med nasjonalisme. Det verkar å vere eit allmenngyldig fenomen. Dei fleste vil alltid ha ei sterk binding til heimlandet, same kor dei hamnar. Konsulatfeiden Sjølv om konflikten mellom svensk- og norskamerikanarar hadde ulma ei stund, med forsterka effekt etter 1880 og ved parlamentarismen i 1884, var den såkalla konsulatfeiden i 1905 ein direkte utløysande faktor. Fleire i Noreg meinte Sverige hadde brote lovnaden frå 1903 om at Noreg skulle få opprette eit eige konsulat. Dei hevda at det då kunne vere like greitt å trekkje seg ut av unionen. Svenskane strekte seg langt og var imøtekomande, sjølv om dei var godt nøgde med status quo. Dei meinte unionen framleis hadde sterk legitimitet, ikkje minst som ein mektig allianse mot framande makter. Det er interessant å studere retorikken i dei svenskamerikanske avisene på denne tida. Nordmenn blir mellom anna omtalt som sytepavar og galningar, og politikarane får høyre at dei har ein feil i sjela. Korrespondentar i Stockholm meinte deira norske brør ikkje visste sitt eige beste, seier han. Ein revolusjon Men det som verkeleg sette dei svenskamerikanske sinna i kok, var det dramatiske norske stortingsvedtaket om lausriving, som kom den 7. juni I overskrifta på leiarartikkelen i den svenskamerikanske avisa Nordstjernan stod det «Revolusjonen i Norge». Same formulering kom også til uttrykk i amerikanske aviser, som i The New York Times. Den svenske korrespondenten i Nordstjernan, C.A. Sachs, var ein av dei mest tonegivande skribentane under konflikten. Han raljerte omsynslaust med den svenske regjeringa. I fleire av breva sine frå Stockholm om bruk av militærmakt mot Noreg formidla Sachs argument for å setje den bortskjemde og trassige naboen på plass. Sverige var militært mykje sterkare, og mange meinte landet burde gjere kort prosess, fortel Tysdal og held fram: Fleire av dei svenskamerikanske avisene kom også med rasande utbrot mot si eiga regjering, som dei meinte var for ettergivande og milde mot nordmennene. Grasrota tek fyr Den hardaste retorikken fanst i lesarbreva, både i dei svenske- og norskamerikanske Side 14 UniverS NR

15 avisene. I tillegg til den generelle misnøya med at Noreg var eit slags B-lag, underlagt eit anna land, meinte norskamerikanarane at svenskane oppførde seg som eit herrefolk også i USA. Biletbruken i fleire av lesarinnlegga er svært interessant. Svenskamerikanarane meinte nordmennene oppførde seg som ein foruretta veslebror, at dei var arrogante og leid av mindreverdskompleks. Det saklege nivået var ikkje alltid like høgt, seier Tysdal, som fortel at svenskamerikanarane kom med mange sterke karakteristikkar av nordmenn. Krigsmetaforar blei hyppig nytta. Motsetningane og den hatske stemninga i Skandinavia blei spegla på andre sida av Atlanteren. I lesarbreva kunne ein mellom anna lese at «These darned Norwegians! Now they have thought up some new tomfoolery», og vidare «The only thing the Norwegians should have had was a good thrashing. Nothing else works», «Good Lord, dear friends! How cosy and pleasant and agreeable the country will be when we get rid of the Norwegians and no longer have to see and hear them.» Tysdal fortel at det stadig vekk kom nye skandinaviske innflyttarar, som tok med seg sine synspunkt og haldningar frå heimlanda, og som nørde endå meir opp under den bitre strida. Forsoning til slutt Folkerøystinga om unionsoppløysinga den 13. august enda med eit knusande nederlag for tilhengarane av unionen. Tonen blei derfor mildare etter kvart, sjølv om somme stadig hevda at både «revolusjonsvedtaket» den 7. juni og folkerøystinga ikkje spegla folkemeininga i Noreg. C.A. Sachs hevda til og med at nordmennene var tvungne til å stemme nei, sjølv om berre 150 personar faktisk røsta nei, sier Tysdal og konstaterer: Dette til trass, det blei utbasunert i alle verdas horn at unionsoppløysinga var <<< I den nordamerikanske immigrantpressa var det eit stort engasjement i strida rundt unionsoppløysinga. Blant dei som sterkast gav uttrykk for synet sitt, var redaktør Emil Nielsen i den norskspråklege avisa Nordisk Tidende. Den kom ut i New York, og desse to karikaturteikningane blei trykte i juli det energiske uttrykket for eit edelt og fritt folks energiske vilje, seier han og avsluttar: I ettertid var svenskamerikanarane også nøgde med utfallet slik det blei. Det som hadde vore ein bitter og langvarig konflikt, med reell krigsfare, enda heldigvis med forsoning. Fleire amerikanske aviser berømte til og med skandinavane for deira evne til å løyse den vonde konflikten på ein diplomatisk måte. Olav Tysdal sin artikkel, The dissolution of the union between Norway and Sweden and the Scandinavian Americans, er teken inn til trykking i det amerikanske tidsskriftet Scandinavian Studies. TEKST: Eivind Biering-Strand FOTO: Elisabeth Tønnessen Førstelektor Olav Tysdal ved UiS har studert striden om unionsoppløysinga slik den arta seg i USA. Økonomistudiene øker mest på UiS Det er stor økning i søkningen til økonomistudier ved Universitetet i Stavanger. Primærsøkertallet går opp med 30 prosent samlet for økonomifagene. Også studier i teknologi og realfag fortsetter veksten fra i fjor, mens de fleste humanistiske studiene går ned. Dette går fram av søkertallene fra Samordna opptak. UiS har stabile totalsøknadstall med en liten økning fra søknader på dette tidspunktet i fjor mot i år. Det er primærsøkere til studieplasser ved UiS. Dette er en nedgang på 126 søkere (2,7 prosent) fra i fjor. Primærsøkertallet forteller hvor studentene primært ønsker å studere. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon øker primærsøkertallet med 30 prosent, mens revisjonsstudiet går opp med nærmere 40 prosent. De fleste samfunnsvitenskapelige fagene har også i år stor søknad. Journaliststudiet har 15 prosent flere søkere. Søkermassen til real- og teknologifag øker med åtte prosent. Søkningen til studieprogrammene i offshoreteknologi, hvor det er foretatt endringer i spesialiseringsretningene, har samlet økt med nærmere 80 prosent fra i fjor. Bachelorstudiet i petroleumsteknologi holder stand. Vi gleder oss over fremgangen innen økonomi, realfag og teknologifagene og at våre mest populære studier, de fleste innen samfunnsfag, har gode søkertall, sier Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved UiS. Søkermassen til de fleste studiene ved Det humanistiske fakultet går ned. For språkfagene er dette en trend som fortsetter fra i fjor. Førskolelærerutdanningen har stabil søkermasse. Allmennlærerutdanningen har 217 primærsøkere til 135 studie plasser. Bachelorstudiet i idrett øker med 11,5 prosent. UiS størst økning i publisering Universitetet i Stavanger har landets største økning i forskningspublisering. Antall publikasjonspoeng økte med 38,8 prosent fra 2005 til Det fremgår av en artikkel i Forskerforum. Også Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Agder er på frammarsj, med økninger på henholdsvis 31,8 og 31 prosent. God forskning skal publiseres, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved UiS til Forskerforum. Jeg kan ikke peke på noen konkrete tiltak som har ført til økningen, men vi har satset på å styrke forskningen generelt. Målet er stadig å skaffe flere forskningsmidler, forteller Selnes. Side 15 UniverS NR

16 UiS er en viktig bidragsyter i et risikoprosjekt i regi av Petroleumstilsynet. Prosjektet uttrykker effekten av HMS-arbeidet i petroleumssektoren. UiS-forskere vurderer sikkerhet på sokkelen Risikonivået i norsk oljevirksomhet endret seg lite i Antall tilløp til hendelser med potensial til storulykker går ned, men alvorlighetsgraden øker noe. Det går frem av Petroleumstilsynets risikonivåprosjekt som nylig ble presentert. Forskere fra Universitetet i Stavanger er sentrale bidragsytere i prosjektet. Risikonivåprosjektet ble startet av Oljedirektoratet og ble siden overtatt av Petroleumstilsynet da det ble etablert i Prosjektet uttrykker effekten av det totale arbeidet innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumssektoren. Dette har ikke bare stor betydning for norsk oljevirksomhet, men har også innflytelse på andre næringer. Helt siden prosjektets første rapport kom ut i 2001 har professorene Terje Aven og Jan Erik Vinnem ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS, vært viktige bidragsytere på området risikostyring. Vinnem har spilt en sentral rolle også i årets rapport, som er utarbeidet av en gruppe på rundt 15 fagpersoner. Dette er et prosjekt som gir forskerne i risikostyring på UiS et godt inngrep i å analysere risikobildet i en viktig næringsgren. Det er nå syvende gang at prosjektet blir presentert, og den utstrakte bruken av vår forsker- og fagkompetanse ser vi på som en stor anerkjennelse av vårt fagmiljø. Vi er veldig glade for at Oljedirektoratet tok dette initiativet i 1999, og at vi har fått ha en så sentral rolle så langt, sier Jan Erik Vinnem. Det gir oss først og fremst en anledning til å implementere en interessant metode i en hel næring for testing i storskala. Analysemetoden Metoden ble opprinnelig foreslått av Jan Erik Vinnem og Terje Aven. Metoden er i samsvar med den som brukes på UiS i risikostyring. Metoden innebærer at en vurdering av risikonivået ikke bare kan begrunnes med tall, men det må også gi en bred vurdering der tall og kvalitative forhold trekkes inn for å gi en totalvurdering, sier Vinnem og forklarer metoden i praksis: Det spesielle med dette prosjektet er at risikoutviklingen vurderes ut fra et sett med komplementære datakilder og metoder. For eksempel vil en vurdering av risiko for storulykker på innretninger søkes å forklares ut fra en basis som inkluderer forhold som antall alvorlige personskader og informasjon samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer og samfunnsvitenskapelige feltstudier. Dette er en referansemetode med utgangspunkt i risiko styringsmiljøet på UiS som er brukt siden 2000 for all virksomhet på sokkelen. Fra 2006 er den utviklet også for de åtte petroleums anleggene på land som Petroleumstilsynet har ansvar for. Det gjelder anlegg som Kårstø, Mongstad, Slagentangen, Tjeldbergodden og Melkøya. Side 16 UniverS NR

17 FORSKNING Denne måten å skape et nasjonalt risikobilde på for en næring er enestående på verdensbasis, sier Vinnem. Doktorgradsstipendiat Bjørnar Heide Knudsen ved UiS ser nå på muligheten for å overføre samme metodiske tankegang til andre næringer og aktiviteter i det norske samfunn. Paradoks Risikonivåprosjektet som nå gis ut årlig har et paradoksalt utgangspunkt. Det startet på slutten av 1990-tallet med en meningsutveksling mellom fagforeningene og OLF om risikobildet på norsk sokkel. Fagforeningene hevdet at risikonivået aldri hadde vært så høyt. OLF på sin side hevdet at situasjonen aldri hadde vært bedre. Ut fra denne divergensen tok myndighetene, den gang representert ved Oljedirektoratet, ansvar for å gi en objektiv fremstilling av risikoen på norsk sokkel, sier Vinnem. Hensikten var å gi et så riktig bilde som mulig av risikonivået. Prosjektet har derfor fylt en viktig rolle, og for egen del er det godt å se at næringen har tatt tak i problemet og satt fokus på forbedringer. Et av de viktigste initiativene som myndighetene har tatt de senere år, etter min mening. Prosjektleder i Petroleumstilsynet er fagleder Torleif Husebø, som i flere år har jobbet tett med Vinnem og de andre i prosjektet. Vi er spesielt fornøyd med den anerkjennelsen prosjektet har fått blant partene i næringen. Det er med på å danne en felles plattform for diskusjoner relatert til prioritering av innsats for å forbedre HMS-forholdene. Tillit til metodikken er helt avgjørende for prosjektets suksess. Vi har oppnådd dette for aktiviteten på sokkelen, nå jobber vi intenst med å oppnå det samme for landanleggene, sier Husebø. Et forbedret risikobilde Hvordan er utviklingen i risikonivået i 2007? I hovedsak er risikobildet bedre, men det kunne vært gjort mer. I 2002 definerte næringen et fellesprosjekt for å få ned hydrokarbonlekkasjer. I løpet av perioden fram til utgangen av 2005 ble antallet lekkasjer halvert når det gjelder lekkasjer som kan forårsake alvorlige eksplosjoner eller brann. Dette er områder som kan få katastrofale konsekvenser for petroleumsvirksomheten. Men det er klart at noen selskaper har potensial for å bli bedre. Det er nå en ny målsetting om ytterligere halvering innen utgangen av Stabil nettoeffekt Årets prosjekt viser at antall tilløp til hendelser med storulykkespotensial på innretningene går ned, men alvorlighetsgraden går litt opp. Den generelle nedgangen kompenseres av alvorlighetsgraden. Nettoeffekten er dermed stabil, og det er i praksis ingen bedring, og næringen må jobbe for å bli bedre, forklarer Vinnem. Helikopterulykker på vei til feltet er et viktig område. I 2002 satte luftfartsmiljøet et mål om å halvere risikoen over de neste ti årene. I realiteten har det imidlertid vært en viss økning, som tilsier at en ikke er på god vei til å nå målet, sier Vinnem. Antall personskader har gått jevnt ned de siste fem årene. Det skyldes at myndighetene og næringen har hatt stort fokus på dette Professor Jan Erik Vinnem ved UiS er med på å vurdere risikonivået på norsk sokkel. området. Det har gitt resultater. Mange ulykker har med menneskelige faktorer og organisasjonsmessige forhold å gjøre. På dette området har vi ikke lykkes helt, sier Vinnem. TEKST: Egil Rugland FOTO: Hydro/Terje S. Knudsen Risikostyring som forskningsområde Forskningsområdet risikostyring omfatter prinsipper, metoder og modeller for å identifisere, analysere, beskrive, kommunisere og styre risiko. Anvendelsesområdene er industri - spesielt oljevirksomheten, bank/ finans, infrastruktur, transport, mat og helse. Fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger har utmerket seg med høy publiseringsfrekvens og har satt spor etter seg både nasjonalt og internasjonalt i forskningssammenheng. Miljøet spiller også en viktig rolle i forbindelse med den årlige samfunnssikkerhetskonferansen på UiS. I år arrangeres også den internasjonale konferansen ESRL 2007 Safety and Reliability Conference på UiS i juni. Hensikten med konferansen er å publisere vitenskapelige papers på områdene risikostyring, pålitelighet og samfunnssikkerhet. Nye bøker UiS-professorene Jan Erik Vinnem og Terje Aven har i løpet av kort tid gitt ut tre bøker om risikostyring knyttet til oljevirksomheten offshore. Det gjelder bøkene «Risk Management with Applications from the Offshore Petroleum Industries», forfattet av begge og «Offshore Risk Assessment» av Jan Erik Vinnem. Terje Aven har tidligere i år gitt ut boken «Risikostyring». I den tar han et oppgjør med oppfatningen om at tradisjonelle kost-nytte-analyser er en egnet måte å vurdere effekten av sikkerhetstiltak. Side 17 UniverS NR

18 FORSKNING Kritisk til kommuners håndtering av risiko Norske kommuner er pålagt å foreta sårbarhetsvurderinger. Men analyseverktøyet som anbefales av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fanger ikke godt nok opp risikofaktorer knyttet til dagliglivet og den kommunale hverdagen. Det fremgår av et doktorgradsarbeid utført ved Universitetet i Stavanger. Aud Solveig Nilsen har studert to risikoverktøy og sett på følger ved bruken av dem i to kommuner. Hun peker på svakheter ved begge verktøyene og anbefaler en kombinasjon av dem. Å bruke bare et av verktøyene gir en ufullstendig risikovurdering i en kommune, sier Nilsen. ROS og DagROS Kommunal risikohåndtering handler om å kartlegge og forebygge uønskede hendelser, som større ulykker, flom, ras og bortfall av strøm over tid. For å gjøre kommunene bedre i stand til dette, utarbeidet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en veileder i Den fikk navnet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og er fortsatt gjeldende. Ifølge tall fra direktoratet blir ROS benyttet av tre av fire kommuner. I 2002 ble det også utviklet et alternativt risikoverktøy på initiativ fra Klepp kommune, fordi ROS ble funnet lite egnet i en kommunal hverdag. Verktøyet fikk navnet DagROS og ble laget av kommunen i samarbeid med DSB og Sosial- og helsedirektoratet. Ulikt fokus De to verktøyene har ifølge Aud Solveig Nilsen ulikt fokus. Mens ROS fokuserer på store kriser og katastrofer, har DagROS fokus på risikofaktorer i dagligdagse situasjoner. ROS gir et oversiktsbilde over risikoforhold i en kommune og bruker mye tallmateriale og ekspertuttalelser i analysene. DagROS handler derimot om hverdagslige aktiviteter, som graving av en grøft eller en barnehage som skal på tur. Kontekstene er mindre, utøverne er selv involvert i analysene, og det brukes i liten grad tall og eksperter. Utøverne skal tenke selv og sette sin egen erfaring i system, forklarer Aud Solveig Nilsen og legger til: Samtidig har DagROS svakheter med tanke på langtidsplanlegging, og verktøyet gir ingen overordnet oversikt over risiko i en kommune. Side 18 UniverS NR

19 FORSKNING Nilsen har sett på bruken av de to verktøyene i kommunene Time og Klepp. Undersøkelsene ble foretatt i Hun peker på sammen hengen mellom valg av verktøy og hvilke strategier kommunene har for sitt risikoarbeid. Ulike strategier Time kommune, som bruker ROS, har ifølge Nilsen en tilnærming som er ovenfra og ned. Time har laget en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse på toppnivå i kommunen. Det var også intensjoner om å lage analyser i hver kommunal avdeling, men det er ikke blitt gjort, sier Nilsen. Klepp kommune, som bruker DagROS, har en tilnærming til risiko som går nedenfra og opp. I Klepp blir risiko vurdert på alle nivåer, og de som møter på risikofaktorer i hverdagen, er involvert i arbeidet. Styreren i en barnehage foretar en risikoanalyse sammen med de ansatte før ungene skal på tur, forklarer Nilsen. Beredskapsplaner Beredskapskoordinator Helge Herigstad i Time bekrefter at kommunen tar utgangspunkt i ROS-analyser i sitt risikoarbeid. Vi har prioritert annerledes enn Klepp. En overordnet ROS-analyse ligger til grunn for beredskapsarbeidet. Ut fra denne er det bortfall av strøm og tildels vann som kan skape de største problemene for kommunen. Derfor arbeides det for tiden mest med konsekvensanalyser på disse områdene. Helseog sosialberedskap blir også utviklet på samme måte, forteller Herigstad. Risiko- og konsekvensanalysene utføres av en beredskapsgruppe bestående av ham selv, kommunelegen, en kommunaltekniker og leder for internt sekretariat i kommunen. En ekspert fra sivilforsvaret har gitt veiledning. Arbeidet tar utgangspunkt i en omfattende kartlegging innen blant annet barnehager, skoler og avdelinger innen helse- og omsorgstjenester. Herigstad avviser at ROS-analysene i kommunen foretas ovenfra og ned. Han peker på at beredskapsgruppen starter på et lavt nivå for å kartlegge konsekvenser av uheldige hendelser. Deretter lages tiltak på flere nivå som skal forebygge og redusere konsekvenser hvis en situasjon skulle oppstå. Hva med hverdagslige risikofaktorer? Vi bruker ikke direkte en DagROSmetode, men alle barnehager og skoler har egne beredskapsplaner ifølge forskrifter om miljørettet helsevern. Disse dekker først og fremst brannberedskap og beredskap ved turer og lignende. Men det er selvsagt mer som kunne vært gjort, sier Herigstad. Verktøy for dagliglivet Rådgiver Ragnhild Aanestad i Klepp mener at ROS ikke er enkelt nok for dagliglivet. Dette er årsaken til at kommunen i sin tid tok initiativ til å få utviklet DagROS. Vi ønsket å utvikle et verktøy som var selvinstruerende og som vanlige folk kunne bruke, sier Aanestad og fortsetter: De fleste ulykker skjer i hverdagen, og det er disse vi har størst sjanse til å forebygge. Aanestad forteller at målet var å lage et verktøy som var egnet i enhver sammenheng og som alle kunne bruke uten å ha spesiell kompetanse innenfor risikohåndtering. Men ROS er absolutt egnet til sitt formål, og også vi bruker det i noen sammenhenger, understreker Aanestad. Praktiske likheter På tross av at Time og Klepp har ulike strategier for risikoarbeid, er det mange likheter i kommunenes praktiske risikohåndtering. Dette skyldes at kommunene er underlagt de samme reguleringene, forskriftene og kravene til kontrollrutiner, sier Nilsen og peker på ytterligere to årsaker: Institusjonelle faktorer og profesjonalitet er også faktorer som forklarer likheter. Å ivareta sikkerhet, inngår som en naturlig del av mange yrker, forklarer Nilsen. En viktig forskjell på kommunene er Aud Solvig Nilsen ved UiS anbefaler norske kommuner å ha ulike tilnærminger til risikoarbeid. imidlertid at bruken av DagROS gir økt bevissthet rundt risiko og sikkerhet. Nilsen har konfrontert ansatte i Time og Klepp med påstander om sikkerhet. Svarene fra Klepp viser større grad av samsvar og en felles tankegang om risikoarbeid. Dette har særlig vært synlig i barnehager og hos teknisk etat i kommunen. Trenger begge verktøyene Aud Solveig Nilsen understreker at kommuner bør ha flere tilnærminger til risikoarbeidet og anbefaler derfor bruk av både DagROS og ROS. Hun får støtte fra professor i samfunnssikkerhet, Odd Einar Olsen ved UiS. Disse to måtene å håndtere risiko på, er komplementære. Sammen gir de et mye bedre grep om risikohåndtering i en kommune, sier Olsen, som har veiledet Nilsen i forskningen. ROS-analyser er viktige for å få en oversikt over farer og store risikofaktorer, men de er til liten nytte for barnehageansatte, lærere og andre på grasroten, som trenger et enklere og mer jordnært verktøy i sin hverdag. Kritisk til direktoratet UiS-forskerne er kritiske til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kun sender ut ROS som en veileder til norske kommuner i deres risikoarbeid. DagROS er mer tilpasset virkelig heten på grasroten. De som er på toppen i en kommune, har en planmessig, byråkratisk tilnærming til risiko og prøver å forebygge store katastrofer. Men på grasrota er det ikke de store katastrofene som står i fokus, sier Olsen. Aud Solveig Nilsen mener det er et problem at ROS ikke involverer utøverne i stor nok grad. For å skape trygge lokalsamfunn, må alle nivåer involveres. De fleste ulykker skjer tross alt i hjemmet og lokalt, sier Nilsen. Kommunenes ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) støtter synspunktet om at kommuner bør ha flere tilnærminger til risikoarbeidet. Det er likevel viktig å presisere at det er kommunene som har ansvar for risikoarbeidet. DSB bidrar, i likhet med en rekke andre statlige myndigheter, med ulike former for veiledningsmateriell. I risikoarbeidet finnes en rekke ROS-verktøy som kommunene kan velge mellom, herunder de som er utgitt av DSB, opplyser avdelingsleder Kari Jensen i DSB. TEKST: Ragnhild Thomsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 19 UniverS NR

20 FORSKNING Stipendiat Bjørn-Tore Blindheim ved UiS påpeker at få klesbedrifter ser ut til å ha gjort etikk og samfunnsansvar til en integrert del av virksomheten. Økt samfunnsansvar blant bedrifter Som forbrukere blir vi stadig minnet om at hverdagslige ting som klær, sko og trevarer produseres under dårlige arbeidsforhold i fjerne strøk. De lages kanskje av barn eller har sin opprinnelse i regnskogen uten at vi vet det. Sett fra et forbrukerståsted synes det nærmest umulig å helgardere seg mot dette. I ett års tid har en forskergruppe ved Universitetet i Stavanger jobbet med å kartlegge hvordan samfunnsansvar utøves innenfor klesbransjen og blant klesbedrifter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Nå foreligger de første resultatene av undersøkelsene. De viser at det er stor usikkerhet knyttet til hva det innebærer å vise samfunnsansvar, og hvordan aktørene skal innfri det økende kravet om å opptre etisk. En lang vei å gå Få klesbedrifter ser ut til å ha gjort etikk og samfunnsansvar til en integrert del av virksomheten. Bare et fåtall av aktørene stiller for eksempel sosiale og miljømessige krav ved inngåelse av kontrakter med l everandører. Stipendiat Bjørn-Tore Blindheim ved UiS tror det er en lang vei frem til systematiske tiltak, både på bedriftsnivå og i form av mer bindende nasjonale eller internasjonale retningslinjer. Så langt viser undersøkelsen at ledere fra små- og mellomstore klesbedrifter først og fremst definerer samfunnsansvar ut i fra bedriftenes tradisjonelle rolle i samfunnet: å skape profitt og dermed et grunnlag for ny virksomhet og arbeidsplasser. Økt handel blir også oppfattet å kanskje være det fremste virkemiddelet til på lang sikt å bedre de sosiale og miljømessige utfordringene hos leverandører lokalisert i utviklingsland, sier Blindheim. Bedriftslederne i klesbransjen definerer i første rekke barnearbeid og miljøforhold i leverandørkjeder som sine sentrale utfordringer. Mangler retningslinjer Blindheim sier at debatten om bedriftenes samfunnsansvar først og fremst er viktig i forhold til situasjonen i mange utviklingsland. I dag er det nesten ingen norsk klesproduksjon igjen. Det meste er flyttet til land med større sosiale og miljømessige utfordringer enn de vi har her hjemme. I tillegg mangler utviklingsland ofte lover og retningslinjer, som for eksempel ivaretar arbeidernes rettigheter og verner om miljøet. Der hvor det er god lovgivning på disse områdene, følges den ikke Side 20 UniverS NR