UniverS. Språk. gir muligheter. Tema side 3 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UniverS. Språk. gir muligheter. Tema side 3 11"

Transkript

1 LEDER Side 2 SPRÅK Gi språkfagene et kunnskapsløft. Side 4 Ansvarlig statsråd er bekymret. Side 6 Språk gir muligheter. Side 8 Norsk er også eit framandspråk. Side 10 Trenger engelsklærere. Side 11 FORSKNING Kielland ideologisk forbilde i DDR. Side 12 Vondt blod mellom utvandra skandinavar. Side 14 UiS-forskere vurderer sikkerhet på sokkelen. Side 16 Kritisk til kommuners håndtering av risiko. Side 18 Økt samfunnsansvar blant bedrifter. Side 20 Behandlar elevane ulikt. Side 22 Vanskeleg å vere «seg sjølv». Side 23 Lesesvake kan vere reknesterke. Side 24 Mobbar for å få vener. Side 26 KRONIKK: Sorteringssamfunn med stamcelleforskning?. Side 27 PORTRETT Aslaug Mikkelsen: På plass 1. august. Side 28 UNDERVISNING Pris til studentbedrift frå UiS. Side 31 FORMIDLING En vakker vårblomst til et tre hundre års jubileum. Side 32 Ein stad å vere ein stad å lære. Side 34 SAMARBEID Nytt professorat i sjømatledelse. Side 36 Vann for verden. Side 38 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Språk gir muligheter Tema side 3 11

2 Et varsko for fremmedspråkene Det er grunn til å rope et varsko for fremmedspråkene i Norge. Kvalifiserte fremmedspråklærere i videregående skole er en mangelvare. Andelen elever som søkte programområde språk i videregående skole, gikk ned fra 10,9 prosent i 2006 til 5,9 prosent i Fremmedspråkmiljøene i høyere utdanning er små og sårbare. På landsbasis var nedgang i søknaden til alle språkfag i høyere utdanning 7,3 prosent i år og åtte prosent året før. Heldigvis peker pilen oppover for realfagene, som også støttes av bonusordninger i videregående skole. Tilsvarende politiske insentiver finnes ikke for språkfagene. I 2005 foreslo partiet Det Radikale Venstre å gjøre engelsk til offisielt språk i Danmark, sammen med dansk. Partiet mente at det var en logisk og effektiv måte å håndtere globaliseringen på. Forslaget fikk ikke tilslutning fra de andre partiene. Norsk næringsliv er for dårlig i engelsk, konkluderte Nasjonalt senter for fremmedspråk i en undersøkelse i fjor. En fersk EUstudie viser at sjansen for å sikre seg gullkantede kontrakter, øker dramatisk hvis europeiske bedrifter investerer i bedre språkkunnskaper. Blant de 2000 selskapene som var med i undersøkelsen, har 195 av dem mistet kontrakter verdt opp til 25 millioner euro (over 200 millioner kroner) på grunn av dårlige språkkunnskaper. Også norske bedrifter deltok i studien. Problemet er at mange tror det holder med morsmål og engelsk for å hevde seg i næringslivet. Men økende grad av samhandling over grensene krever mer. Vi forstår røster i EU som sier at studenter i EU bør snakke minst tre språk flytende. Det vil gjøre unge europeere mer konkurransedyktige på det globale jobb - markedet. Elendighetsbeskrivelser for fremmedspråk kan være effektive som et politisk varsko, men de er ikke like bra som markedsføring. Her gjelder de gode eksemplers makt både for læreryrket, undervisningen og samfunnet utenfor. Gode kunnskaper i fremmedspråk gir konkurransefortrinn både for arbeidstakere og bedrifter. Men språk er også viktig i kulturelle og sosiale sammenhenger i stadig mer flerkulturelle samfunn. Sjansen for å forstå hverandre, øker når vi snakker samme språk. Og gjensidig forståelse er det beste virkemiddel for å redusere risikoen for kriser både i sosiale sammenhenger, i arbeidslivet og i stor politikken. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør Takk for meg Dette er siste leder jeg skriver for UniverS. Første august er min periode som rektor slutt etter fire år i rektorstolen. Fire år er ingen lang periode i et universitets liv, men denne har antagelig vært den viktigste perioden for denne institusjonen. 29. oktober 2004 vedtok kongen i statsråd at Høgskolen i Stavanger skulle bli Universitetet i Stavanger fra 1. januar Dette var oppfyllelsen av en 40 år gammel visjon og resultatet av et langvarig strategisk arbeid som har omfattet avsetting av landarealer, institusjonsbygging, regional mobilisering politisk og finansielt, målbevisst faglig utvikling og endring av nasjonal universitetspolitikk. Utviklingen i denne fireårsperioden har vært sterk; fra 12 masterprogrammer i 2003 til 27 i dag, fra fire doktorgradsprogrammer med 46 doktorgradsstudenter til åtte programmer med 150 studenter i dag. I 2003 hadde vi to doktorgradsdisputaser på egne programmer. I år forventer vi 20. Den vitenskapelige publiseringen har i perioden vokst med 265 prosent. Denne utviklingen vil imidlertid stoppe opp om årets hvileskjærsbudsjett fortsetter. For å styrke vår forskningskapasitet og vår konkurranseposisjon, har vi gått sammen med stiftelsen Rogalandsforskning om etablering av forskningsselskapet IRIS International Research Institute of Stavanger, som vi eier sammen på basis. IRIS vil i fremtiden organisere mye av vår eksternt finansierte forskning. Selskapet Prekubator er etablert som vårt organ for å ta frem og kommersialisere forskningsresultater. Prekubator har allerede markert seg på landsbasis med sine resultater. UiS er i dag i ferd med å finne sin plass i det norske universitetssystemet. Vi er et ungt og friskt universitet med en egen profil bestående av tilbud som ikke er vanlig ved de andre universitetene i Norge og med spissområder som både har en regional forankring og som gjør seg sterkt gjeldende internasjonalt. Vi er blitt universitet, men det er en større utfordring å være et anerkjent universitet i en globalisert verden, hvor vi må konkurrere om finansiering, de beste studentene og de beste forskerne. Universitetsstatus har ikke gitt oss en bedre grunnfinansiering fra staten. Med et svakere finansielt utgangspunkt skal vi konkurrere på likefot med de andre. Det betyr at vi må være mulighetsorienterte og endringsvillige, utnytte de mulighetene vi har sammen med IRIS i en internasjonalt orientert og innovativ region og prioritere våre ressurser på områder hvor vi er eller kan bli sterke. Til slutt vil jeg takke de mange jeg har hatt kontakt med som rektor, for godt samarbeid. Det har vært en spennende, men også en krevende tid. Ivar Langen rektor UniverS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Eivind Biering-Strand, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset. Opplag: Kontakt redaksjonen: Forside: Elisabeth Tønnessen MILJØMERKET Side 2 UniverS NR Trykksak

3 Interessen for språkfag er urovekkende lav i Norge, og kunnskapsminister Øystein Djupedal er bekymret for fremmedspråkenes utvikling. Samtidig er språkkunnskaper viktigere enn noen gang for å gjøre karriere i arbeidslivet. Språk er tema for denne utgaven av UniverS >>> Språk Side 3 UniverS NR

4 TEMA SPRÅK Gi språkfagene et kunnskapsløft Fremmedspråkmiljøet ved UiS mener den dalende interessen for språk kan få svært negative konsekvenser for Norge. Førsteamanuensis Alexandre Dessingué og instituttleder Marie Smith-Solbakken etterlyser tiltak for å snu den negative språktrenden. Side 4 UniverS NR

5 SPRÅK TEMA Interessen for språkfag er urovekkende lav i Norge. Under seks prosent av landets elever på videregående skole velger i år språkfag, og universitetene sliter med rekruttering. Flere videregående skoler står i fare for å måtte legge ned sine språktilbud. Språkfagene trenger et kunnskapsløft nå! Flere undersøkelser de siste årene viser at det er et skrikende behov for personer med god språkkunnskap, men interessen for språkfag synker for hvert år som går. Fremmedspråkmiljøet ved Universitetet i Stavanger mener den dalende interessen for språk kan få svært negative konsekvenser for Norge dersom noe ikke gjøres straks. Norge er et lite land. Vi trenger språkkunnskap for å hevde oss internasjonalt i arbeidslivet, i kulturelle sammenhenger og ikke minst for å forstå hverandre i et stadig mer flerkulturelt samfunn, sier førsteamanuensis i fransk Alexandre Dessingué ved UiS. Dessingué og hans språkkolleger ved UiS er bekymret for utviklingen. I Rogaland er tallenes tale klar bare 3,5 prosent av en samlet søkergruppe på ca 1500 elever ønsker å ta programfag i språk. Flere språkklasser er blitt nedlagt som følge av den lave interessen. Antall søkere til språkfagene er under halvparten av det Rogaland Fylkeskommune hadde forventet. Dette er svært uheldig. Det skremmer meg at stadig flere velger realfag for å samle poeng, ikke fordi de trenger kompetansen i videre studier, sier seksjonssjef Ståle Vold i Rogaland Fylkeskommune. Utviklingen for resten av landet er tilsvarende, og det forplanter seg videre. Rekrutteringsgrunnlaget for universiteter og høgskoler skrumper inn. Negativ trend I april i år la Samordna opptak (SO) fram tall som viser en nedgang på 7,3 prosent i søknad til alle språkfag i 2007 det siste året. Dette gjelder antall førsteprioritetssøkere til høyere utdanning og tallene omfatter alle språkfag. Året før var nedgangen på åtte prosent. Ser en kun på fremmedspråkene, viser beregninger Senter for fremmedspråk har gjort en kraftig nedgang på samtlige språk de siste to årene med unntak av spansk. Tysk er det språket som taper mest terreng. Faget hadde en reduksjon i antall søkere de siste to årene på hele 29 prosent. Deretter følger fransk med en nedgang på 22 prosent og engelsk med 14 prosent. Spansk svingte seg opp i fjor etter en kraftig nedgang i søkertallene fra 2005 til 2006, og ender på en svak oppgang i antall førsteprioritetssøkere på to prosent de to siste årene. Disse tallene kan tyde på at dagens elever ikke forstår hvor viktig fremmedspråkkompetanse er for fremtidens Norge, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS. Kunnskap må få status Smith-Solbakken mener det er på høy tid at det gjøres noe for å øke statusen til språkfagene, som i lang tid er blitt betraktet som mindre viktige fag. Vi bør få et system der fremmedspråkopplæring i skolen står på lik linje med realfag. Enten må bonusordningen for realfagene avskaffes eller så bør ordningen også innføres for språkfagene, mener hun. Instituttlederen tror dagens ordning må ta noe av skylden for den dårlige søkningen til språk. Hun mener det trengs et kunnskapsløft i språkfagene, slik at statusen til fagene heves. La oss gjøre som i Finland der er det ikke nok med et grunnfag i fremmedspråk for å undervise i skolen. Lærerfaget har status. Nå har vi nådd bunnen i Norge. Vi må tenke nytt og gi kunnskap status, sier Smith-Solbakken. EU satser på språk Europarådet står bak en omfattende strategi for språkopplæringen. EU har valgt å ikke bare satse på engelsk, men på flerspråklighet. Dette har også Unesco gjort gjennom sin «Universal declaration on cultural diversity» (nov. 2001) og ved å utvikle et omfattende forskningsprosjekt «Linguapax». Konklusjonen er at det er en direkte forbindelse mellom språk og fred. De kommer med en sterk anbefaling for å styrke flerspråklighet, der man skal kunne sitt eget språk, et nabolandsspråk i tillegg til et internasjonalt fremmedspråk, sier Alexandre Dessingué som frykter at Norge vil sakke akterut i forhold til satsingen på språk hvis det ikke skjer en bevisstgjøring også her. Selv om nordmenns språk kompetanse, spesielt i engelsk, kanskje er høyere enn i mange andre EU-land, er det god grunn til å bekymre seg for utviklingen av spisskompetansen og rekrutteringen til fagene, mener han. Vektlegg didaktikk En av grunnene til denne utviklingen er manglende faglig språkkompetanse og fagdidaktisk kompetanse blant lærere. Språk er ikke blitt tatt på alvor, og flere forskere, blant annet ved UiS, har etterlyst krav til formell språkkompetanse og arbeidet for å få en oversikt over situasjonen i den norske skolen. Dessingué mener det er særlig viktig at lærere i ungdomsskolen har formell faglig kompetanse. I tillegg må det legges mer vekt på fagdidaktikk, altså at språklærerne må få mer tid til å reflektere over faget sitt. Å lære et språk, er et livsprosjekt. Det er vanskelig og tar tid. Dersom en kommer skjevt ut i begynnelsen, er det svært vanskelig å endre på dette senere, sier Dessingué. Han har tro på et tettere samarbeid mellom ungdomsskolen, videregående skole og utdanningsinstitusjonene innenfor høyere utdanning for å bedre kompetansen og øke interessen for språkfagene. Den nye læreplanen etter kunnskapsløftet definerer språk som et praktisk fag, men den mangler tydelig mål. Hva er det elevene egentlig skal kunne, spør Dessingué. Sammen med lærere i ungdomsskolen og videregående skole i Rogaland er Dessingué og UiS derfor i gang med et prosjekt som arbeider for å få definert slike mål. Prosjektet er basert på det europeiske rammeverket for språkopplæring i skolen og den europeiske språkpermen. Språk er et redskapsfag, og vi må vektlegge de kommunikative ferdighetene, men selvfølgelig også ha med de tradisjonelle delene av faget som lingvistikk, grammatikk og kultur. Ved å samarbeide på tvers av utdanningsnivåene, tror Dessingué at nivået på språkkunnskap og ferdigheter vil øke. Forskere må ut i skolen, og lærere må bli forskere. Hovedfokus må legges i begynneropplæring, det vil si for fremmedspråk i ungdomsskolen, sier Dessingué. Norge trenger språk Norge trenger bred språkkompetanse, og det er ikke bare lærere som må kunne språk. Elevene trenger språkkunnskap når de skal studere. Mye av undervisningen og materiell i høyere utdanning er på engelsk, og språkkunnskaper som holder til en ferietur, er ikke tilstrekkelig når det skal forhandles om viktige avtaler med andre land, sier instituttleder Marie Smith-Solbakken ved UiS. TEKST: Cecilie Wathne FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 5 UniverS NR

6 TEMA SPRÅK Ansvarlig statsråd er bekymret Kunnskapsminister Øystein Djupedal synes utviklingen for fremmedspråk er bekymringsfull og vil se på tiltak for å bedre situasjonen. likestilt med realfag, som gir ekstra poeng i videregående skole? Ordningen med tilleggspoeng ser ut til å ha hatt en positiv virkning for realfagene, men så langt har det ikke vært aktuelt å gi dette for språkfag. Det må vi vurdere nærmere. UniverS har bedt statsråd Øystein Djupedal kommentere utviklingen for språkfagene. Hva er din vurdering av situasjonen for språkfagene? Situasjonen i videregående opplæring er bekymringsfull og står i kontrast til den gledelige utviklingen i grunnskolen, hvor om lag flere elever i 2006 valgte andre fremmedspråk i forhold til Hva betyr språkkunnskap for Norge som land? For å kunne delta i internasjonale sammenhenger, trenger Norge personer med språkkompetanse. Både i offentlig sektor, privat næringsliv og akademia er gode språkferdigheter en forutsetning for deltakelse i internasjonale fora. Språkferdigheter har også betydning for den enkelte i privatlivet. Hva vil regjeringen gjøre for å øke interessen for språkfagene? Flere tiltak bør etter min mening vurderes for å snu den negative trenden språkfagene i videregående opplæring er inne i. Det er behov for å gjennomgå strukturen i videregående opplæring for å se om det er strukturelle forhold som hindrer elevene i å velge språkfag. Vi bør også vurdere om fagtilbudet i programområdet for språkfag er relevant i forhold til elevenes og samfunnets behov. Andre tiltak som styrket internasjonalisering og spesialisering av skoler bør også drøftes. Hva tror du den negative trenden skyldes? En undersøkelse foretatt av Fremmedspråksenteret peker på flere mulige forklaringer for nedgangen i videregående opplæring: strukturelle årsaker, innholdsmessige årsaker og realfagspoengene. Men det kan også være andre årsaker, som jobbmuligheter. Videregående opplæring må legge til rette for å dekke individets og samfunnets behov for språkferdigheter for deltakelse i en globalisert verden. I noen grad vil det være arbeidsmuligheter for spesialiserte filologer innen utdanning, forskning og translatørvirksomhet. Men det største behovet vil ventelig være for arbeidstakere som kombinerer gode språkferdigheter med annen kompetanse, som for eksempel medie- og realfag. Næringslivet og skolen etterlyser språkkompetanse hvorfor kan ikke språkfag bli Hva er din kommentar til den negative utviklingen for språkfagene i videregående skole? Situasjonen i videregående opplæring er særlig bekymringsfull fordi den på relativt kort sikt kan føre til en nedbygging av skolenes tilbud. Dette kan igjen føre til at kunnskapsløftelever som har valgt andre fremmedspåk på ungdomstrinnet, vil få færre muligheter til språklig fordypning når de begynner i videregående opplæring. Departementet vil som sagt se på hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Men skolene må også ta et ansvar. De kan for eksempel profilere seg med bestemte språktilbud og markedsføre disse aktivt. Jeg vet at noen skoler har gjort dette når det gjelder det nye programfaget «Kommunikasjon og kultur». I 2000 ble det gjort en undersøkelse som viste at 50 prosent av engelsklærerne på småskoletrinnet, og 70 prosent på mellomtrinnet, ikke var utdannet i faget. Det er lite som tyder på at situasjonen er betydelig endret i dag. Hva er din kommentar til dette? På barnetrinnet er cirka tre av fire lærere rekruttert fra allmennlærerutdanningen. Denne utdanningen kvalifiserer for tilsetting i grunnskolen, ifølge den forskriften vi har om dette. Dette vil jeg vurdere å endre i tida som kommer. Engelsk er et av de sentrale fagene i skolen, og jeg vil ta hensyn til dette når jeg setter i gang revidering av forskriftsbestemmelsene om kompetanse for tilsetting. Denne prosessen vil ta tid og gjennomføres i flere trinn, første trinn vil bli sendt på høring sommeren Deler du fagfolks bekymring for den lave interessen for språkfag her i landet? Ja, det gjør jeg. Regjeringen vil derfor drøfte blant annet disse spørsmålene samlet i en stortingsmelding om språkpolitikk som legges frem i høst. TEKST: Cecilie Wathne Side 6 UniverS NR

7 SPRÅK TEMA Maiken Skadberg (14) 8. klasse på Sola ungdomsskule Tek spansk valfag Kvifor studerer du språk? Vi var det fyrste årskullet som fekk velje spansk, og eg tykte det høyrtes kjekt ut. Spansk er eit utbreidd språk, som eg også vil ha større praktisk nytte av ettersom eg ganske ofte er i Spania. Allereie i haust fekk eg testa nokre av kunnskapane på ein ferie der nede. Kva skal du bruke språket til seinare? Dersom det fortset å vere så kjekt med spansk som det har vore hittil, kan eg godt tenkje meg å fortsette. Det hadde vore veldig spennande å studere spansk i Spania seinare. Uansett kva eg går vidare med, vil eg alltid få bruk for spanskkunnskapane i praktisk kommunikasjon og på feriar.! Marianne Bore (19) 3. året på Kongsgård vidaregåande skule Tek fransk og engelsk som studieretningsfag Kvifor studerer du språk? Eg bytta frå matematikk til fransk og engelsk, fordi eg ville ha ekstrapoenga og fordi språk er lettare og meir spennande. Fransk er eit interessant språk, som eg også har bruk for på fritida og på reiser. Ikkje minst er det kjekt å kunne noko ikkje alle andre kan. Det er fint å beherske eit tredjespråk. Kva skal du bruke språket til seinare? Planen er å gå vidare med realfagstudium innan biokjemi, gjerne på fransk, kor eg kan nytte kunnskapane mine og bruke språket i praksis. Eg trur også du stiller sterkare i arbeidsmarknaden med eit gjennomarbeidt tredjespråk. Arne Trodahl 1. året på bachelor i fransk ved Universitetet i Stavanger Kvifor studerer du språk? Fordi eg jobba ved ein internasjonal organisasjon i Sveits nokre månader og blei kjend med fransk. Eg syntest det var eit fint språk og bestemde meg for å lære meir. Det fine med å lære språk, er at du lærer å sjå ting på nye måtar. Du får eit nytt inntrykk av kulturen og korleis folka i landet er. I tillegg er det fantastisk å beherske eit ekstra språk. Kva skal du bruke språket til seinare? Det har eg eigentleg ikkje teke stilling til enno. Språk er ein stor disiplin, som vil kome til nytte på fleire måtar. Om eg ikkje hadde nytta språket i selskapet eg jobbar for, så ville det uansett vore nyttig for meg personleg, som når eg reiser. Og så gir det meg høve til å jobbe i eit fransktalande land seinare. Fem av seks elevar på 8. trinn vel i dag å lære eit anna framandspråk. Det betyr at fleire elevar enn tidlegare får opplæring i eit framandspråk, i tillegg til engelsk. Regjeringa har øyremerkt 3 millionar kroner til eit etterutdanningstilbod for lærarar i framandspråk. Strategien Språk opnar dører skal skape auka interesse og motivasjon for språkopplæring, og inneheld meir enn 40 ulike tiltak som skal gjennomførast i perioden Eit av tiltaka i strategien er å motivere fleire skular til å tilby morsmål som framandspråk. Over elevar i norsk skule har i dag eit anna morsmål enn norsk eller samisk, og i Oslo-skulane blir det snakka 125 språk. Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn representerer ein viktig språkressurs. Eit anna nytt tiltak tek sikte på å betre engelskopplæringa for yrkesfaglege elevar. Strategien Språk opnar dører har seks hovudmål: 1. Større mangfald og breidde i opplæringa i framandspråk 2. Betre kvalitet på opplæringa i framandspråk 3. Auka rekruttering og kompetanseheving av lærarar i framandspråk 4. Auka kunnskap om behovet for kompetanse i framandspråk 5. Styrka internasjonalisering i opplæringa i framandspråk 6. Auka forsking og forsøks- og utviklingsarbeid innan framandspråk Talet førsteprioritetssøkjarar på språk innan høgare utdanning går likevel kraftig ned. I 2007 var det berre 4309 søkjarar på språkfag, mot 5095 søkjarar i 2005 (tal frå Samordna Opptak) I samband med Kunnskapsløftet fekk vidaregåande opplæring nye nemningar på ein del fag, fagsamansetningar og studieretningar frå Det som tidlegare heitte «studieretningar» får no nemninga «utdanningsprogram», og det som tidligare heitte «studieretningsfag», kor framandspråka ligg under, heiter no «programfag». Elevane søkjer seg inn på et utdanningsprogram, kor dei etter kvart vel programfag. Side 7 UniverS NR

8 TEMA SPRÅK Språk gir muligheter Mer enn noen gang er gode språkkunnskaper viktig for å gjøre karriere i arbeidslivet. Språk gir også muligheter, for eksempel for de som ønsker å ha hele verden som arbeidsplass. UniverS har snakket med næringslivsledere i internasjonale bedrifter om hvordan de jobber med språk. Siv Oftedal, direktør i Statoil HR Services, Global Business Services I Statoil er språk i økende grad viktig. Internasjonalisering av virksomheten har en sentral plass i selskapets forretningsstrategi. Dette var blant annet bakgrunnen for at vi i fjor sommer innførte engelsk som konsernspråk. Ønsket om mer internasjonal virksomhet er også den viktigste drivkraften bak fusjonen mellom Statoil og Hydro. Vi bygger i øyeblikket en global organisasjon for forretningsstøttetjenester og er derfor inne i en stor endringsprosess, sier Oftedal. Hun mener det er naturlig at de som nå ansettes i selskapet, må ha gode språkkunnskaper. En av våre store utfordringer er at mange av de talentene vi har behov for, ikke finnes på det norske arbeidsmarkedet. Derfor får vi stadig større innslag av utenlandsk personell, sier hun og nevner Internasjonal avdeling, teknologiavdelingen og prosjektavdelingen som eksempler på forretningsområder hvor gode språkkunnskaper er spesielt viktig. Oftedal, som opprinnelig er utdannet filolog, forteller at stadig flere norske arbeidssøkere kan vise til bred internasjonal erfaring, tross ung alder, og at søkerne generelt sett har svært gode språkkunnskaper. Nylig gjennomførte vi en rekrutteringsprosess rettet mot trainees med inntil fem års erfaring. Resultatet er at vi har ansatt 20 med ikke-norsk opprinnelse og 30 med norsk opprinnelse, opplyser hun. Selskapet legger stor vekt på språkopplæring. Selv om engelsk er konsernspråk, tilbys det også norskundervisning for utenlandske ansatte som jobber i Norge. I løpet av mine mer enn 20 år i olje- og gassbransjen har jeg sett hvor viktig det er at utenlandske ansatte i Norge lærer seg et minimum av norsk, blant annet for å kunne lese aviser, se nyheter på TV og forstå litt bedre det samfunnet de er en del av. Når du arbeider som medlem av et team, er språket en viktig bærer av den kulturelle forståelsen. Det handler om å forstå hele konteksten. Statoil er i øyeblikket representert i 35 land og tilbyr derfor opplæring i alle aktuelle språk i samarbeid med undervisningsinstitusjoner i Norge og andre land. Som ett eksempel har selskapet en stor operasjon i Algerie, hvor kommunikasjon på fransk er vesentlig. Våre ansatte i Algerie får derfor tilbud om franskopplæring, sier Oftedal. Wenche Sandsundet-Hanssen, personal dir. i TOTAL E&P Norge AS Vi er et internasjonalt selskap, og arbeidsspråket er engelsk. Alle våre ansatte må kunne snakke engelsk, forteller Sandsundet-Hanssen. Det franske TOTAL-konsernet har kontorer i 130 land. Ved Stavanger-kontoret er 14 nasjonaliteter representert. Elementære språkkunnskaper er viktig for å kunne delta i dagliglivet og i sosiale sammenhenger, sier personaldirektøren. Norske ansatte som skal arbeide i utlandet, får grundig språkopplæring. For de som skal til et fransktalende land, starter franskopplæringen ett år i forveien. Noen av våre søkere har hatt fransk som valgfag på videregående skole, mens andre kanskje har studert språket i utlandet. De som ikke har noen språkbakgrunn, får tilbud om ukentlige ettermiddagskurs. Vår erfaring er at nordmenn er fleksible til å lære nye språk. Det handler om å ha vilje til å lære noe nytt. Sandsundet-Hanssen legger til at ansatte med annen språkbakgrunn som kommer til Norge, får tilsvarende tilbud om norskundervisning. Det språklige mangfoldet skaper en kultur som preger vår organisasjon. Vi blir rett og slett litt frankofile, vi som jobber i TOTAL, sier hun. Alex Obach, administrerende direktør i Skretting Aquaculture Research Centre Engelsk er vårt forretningsspråk, og det viktigste språket blant de globale selskapene vi samarbeider med, sier Alex Obach, som selv Side 8 UniverS NR

9 SPRÅK TEMA kommer fra Barcelona i Spania. Han legger til at andre utbredte språk i selskapet, foruten norsk, er fransk, spansk, italiensk og japansk. Skretting er fellesnavn på fiskefôrvirksomheten i det nederlandske dyre- og fiskefôrkonsernet Nutreco. Skretting har til sammen rundt ansatte globalt, fordelt på fabrikker i 10 land og salgskontor i 12, mens Nutreco har ansatte i 20 land. På grunn av Nutrecos store virke innen akvakultur i spansktalende land, er spansk det mest utbredte språket blant de ansatte i konsernet, etterfulgt av fransk og norsk. Den lokale forankringen er viktig i Skretting, men en må likevel beherske engelsk. For eksempel er vår avdeling i Chile selskapets nest største og en viktig del av selskapet. På høyere administrativt nivå i Chile kommuniseres det på engelsk, men ellers i landet kommuniseres det mye på spansk. Derfor er det viktig også å kunne dette språket, sier Obach. Skretting Aquaculture Research Centre er Skrettings FoU-avdeling og betjener selskapet globalt innen forskning og utvikling. Selv om forskningssenteret er basert i Norge, foregår den offisielle kommunikasjonen på engelsk og den uformelle på norsk. Skretting i Stavanger har et internasjonalt miljø. Utenlandske ansatte som kommer til Norge for å jobbe, får norskopplæring, og norske ansatte er tilbudt spanskkurs, opplyser Alex Obach. Haakon Haaland, viseadministrerende direktør i E.ON Ruhrgas Norge AS Vi har engelsk som arbeidsspråk, og all skriftlig kommunikasjon skjer på engelsk. Det er ingen tvil om at engelsk er et viktig språk, sier Haaland. Det Stavanger-lokaliserte selskapet E.ON Ruhrgas Norge AS eies av E.ON Ruhrgas AG, et av verdens største gasselskaper, som har sitt hovedkvarter i den tyske byen Essen. Moderkonsernet E.ON Group har ansatte i over 20 land og jobber med en rekke energityper. Stavanger-kontoret ble etablert i 2003 og har 21 ansatte. Uten gode språkkunnskaper vil man oppleve mange barrierer. Til syvende og sist er det en karrierehindring, tror Haaland. Han har inntrykk av at det generelt sett står veldig bra til med nordmenns engelskkunnskaper, men at vi uttrykker oss bedre muntlig enn skriftlig. Når vi søker etter nye folk, forventer vi å få cv på engelsk. Dessuten prater vi litt engelsk under intervjuene og får dermed et inntrykk av språkkunnskapene. Det er imidlertid et mål for oss å ansette personer som har lett for å lære, og vi gir derfor folk en sjanse til å utvikle kunnskapene sine også når det gjelder språk, sier Haaland. Han forteller at tysk kun brukes i uformelle sammenhenger, selskapets tyske tilknytning til tross. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Statoil, Total E&P Norge AS, Skretting og Fotograf Kallen Fransk holder stand Årsstudier i språk ved Universitetet i Stavanger er fortsatt etterspurt. Fransk årsstudium holder stand med like mange primærsøkere som i fjor. Det er litt flere søkere til fransk årsstudium ved UiS enn ved UiB og dobbelt så mange søkere som ved HiA. Engelsk har en mindre nedgang, men likevel flere søkere enn studieplasser. Tysk har like mange søkere ved UiS som tysk ved NTNU og dobbelt så mange som tysk ved HiA. Nordisk har nedgang på 28 prosent, men også her dobbelt så mange primærsøkere som HiA. Nedgangen i søkningen til språkfagene er en nasjonal trend. Å få snudd denne trenden, er ikke bare en utfordring for UiS, men også en nasjonal utfordring. Europeisk undersøkelse om språkkunnskaper Europakommisjonen har besluttet at det skal gjennomføres en undersøkelse av år gamle elevers kunnskaper i første og andre fremmedspråk i Undersøkelsen vil blant annet vise hvor nær man er målet om å gjøre EUs befolkning mer flerspråklig ved å innføre undervisning i minst to fremmedspråk fra ung alder. Innføring av fremmedspråk Luxemburg er det landet i Europa som begynner tidligst med et obligatorisk 2. fremmedspråk. Elevene begynner med 1. fremmedspråk når de er 6 år gamle, og med 2. fremmedspråk allerede året etter. I Sveits er det flere ulike ordninger, men det er besluttet at et 2. fremmedspråk blir obligatorisk for alle elever i Da vil 1. fremmedspråk innføres senest i 3. klasse og 2. fremmedspråk i 5. klasse. I Norge har det vært noen enkeltforsøk med 2. fremmed språk før ungdomstrinnet, men det finnes svært lite dokumentasjon av erfaringer. Noen private norske skoler har lang erfaring med tidlig start av 2. fremmedspråk. Eksempelvis begynner Steinerskolen med to fremmedspråk fra 1. trinn. Delrapport1: Heike Speitz og Torill Simonsen, Evaluering av prosjektet «Forsøk med tidlig start i 2. fremmedspråk». Side 9 UniverS NR

10 TEMA SPRÅK Norsk er eit framandspråk for kinesiske Xiaofeng Pu, russiske Olesya Chayko, israelske Eran Deutsch og kamerunske Ninga Papi Oumarou. Dei studerer norsk språk og kultur for internasjonale studentar ved UiS. Norsk er også eit framandspråk Vårt eige språk er eit framandspråk for nokre. Kinesiske Xiaofeng Pu studerer norsk for internasjonale studentar ved Universitetet i Stavanger. I Kina har vi ikkje lyder som r, så for kinesarar er det vanskeleg å lære norsk. Men det går betre no, seier Pu. Ti norske universitet og høgskular byr på norsk som framandspråk i denne samanheng kalla andrespråk. Det finst eit fag for utanlandske studentar og personar med minoritetsspråkleg bakgrunn som skal lære norsk, og eit fag for dei som sjølv ynskjer å undervise i faget. Som ein konsekvens av globaliseringa får vi eit stort behov for å lære fleire språk, men andre treng også å lære seg norsk, seier Lars Anders Kulbrandstad, nestleiar i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk. Dette er eit svært viktig fag. Forståing, respekt og kunnskap om kvarandre er viktigare enn nokon gong, seier leiar Else Ryen i fagrådet. Obligatorisk fag Kinesiske Xiaofeng Pu er ein av 46 studentar på norsk språk og samfunnskunnskap for internasjonale studentar ved UiS. Faget er obligatorisk for å få studere i Noreg, og studentane kjem mellom anna frå Kina, Japan, USA, Polen, Ukraina, Etiopia, Kamerun og Israel. All undervisninga er på norsk. Når året er omme, skal studentane halde eit nivå som gjer det mogleg å studere andre fag på norsk. Det kan ta mellom fire og ni år å lære seg eit nytt språk, men våre studentar klarer det på eit år fordi dei har god skulebakgrunn og er flinke i engelsk, forklarer universitetslektor Elisabeth Egeli ved Institutt for kulturog språkvitskap ved UiS. Saman med kollega Wenche Thomassen lærer ho studentane kvardagsnorsk, samt eit litterært og akademisk språk. Studentane får både kommunikativ kompetanse og ei innføring i delar av norsk kultur og samfunnsliv. Treng språk Etter 18 månader i Noreg er Xiaofeng Pu over den verste kneika og kan både forstå og gjere seg forstått på norsk. Det kjem godt med når han skal ta fatt på studium i økonomi. Heldigvis har eg norske vener som eg kan snakke med utanom skulen, seier Pu Russiske Olesya Chayko har budd i Noreg i tre år, men har for det meste nytta engelsk. No lærer ho seg norsk fordi ho ynskjer å bli petroleumsingeniør og meiner det er naudsynt å kunne språket for å jobbe i Noreg. Samstundes ynskjer eg å lære meir om Side 10 UniverS NR

11 SPRÅK TEMA det norske samfunnet, så undervisinga her ved UiS er svært nyttig, seier Chayko. Har lært mykje Ninga Papi Oumarou frå Kamerun og Eran Deutsch frå Israel har også planar om å studere ingeniørfag i Noreg og prøver å få norskkunnskapane på plass før dei byrjar på utdanninga. Oumarou har fått stort utbytte av å studere norsk språk og samfunnskunnskap. Eg har lært mykje om norsk litteratur og kultur. Det er lærerikt å vite noko om norsk historie og korleis Noreg har utvikla seg sidan krigen, seier Oumarou. Eg synest det går greitt å lære norsk. Studieopplegget er veldig kjekt og lærarane er flinke, fortel Deutsch. Eit fag i vekst Norsk som andrespråk blei etablert som fag kring På dei 27 åra som har gått, har faget vakse både i talet på studentar og tilsette, vitskapleg produksjon og internasjonalt kontaktnett. Det er blitt etablert både tidsskrift og forskingskonferansar. Studentmassen tel meir enn tusen studentar årleg, opplyser Else Ryen i Fagrådet. Av desse vel mange å ta eit årsstudium, sjølv om det også er moglegheiter for å ta kortare kurs. For dei som vil undervise i faget, er det mogleg å studere norsk som andrespråk opp til mastergradsnivå. TEKST: Ragnhild Thomsen FOTO: Eivind Biering-Strand Trenger engelsklærere Liten interesse for språkfag fører til at det utdannes for få engelsklærere ved Universitetet i Stavanger. Resultatet er at mange elever i den rogalandske grunnskolen ikke får kvalifiserte lærere i engelskfaget. Vi har et enormt kompetanseunderskudd på et av skolens mest sentrale fag, sier Brian Oliver. Situasjonen er beskrevet i rapporten «Choosing the Path to Excellence», som er utarbeidet av Brian Oliver, nylig pensjonert universitetslektor ved UiS. Han har selv mange års undervisningserfaring fra grunnskolen og kjenner derfor problemet fra flere sider. Men situasjonen er nå verre enn noensinne, ifølge Oliver. Manglende kompetanse Siden 2000 har kun 4,7 prosent av de 100 allmennlærerkandidatene som UiS utdanner årlig, hatt engelsk i sine fagporteføljer. Det finnes ingen statistikk på hvor mange som underviser i engelsk etter studiene, men det er vanlig at klasselærere på grunntrinnet også er engelsklærere. Det er dermed ikke usannsynlig at minst 50 prosent må undervise i engelsk, og at 90 prosent av disse mangler kompetanse til å gjøre det. En undersøkelse som ble gjort i 2000, viste at 70 prosent av engelsklærerne på småskoletrinnet og 50 prosent på mellomtrinnet ikke hadde utdannelse i faget. På ungdomsskolen var det tilsvarende tallet en av fem lærere. Vi har et enormt kompetanseunderskudd på et av skolens mest sentrale obligatoriske fag. Vi opplever en stadig svekking av engelskfaget og fremmedspråk generelt i grunn-, videre-, og etterutdanningen. Som et resultat av dette ser vi at de færreste av lærerstudentene velger språkfag, til tross for at flertallet kommer til å trenge denne kompetansen i skolen, sier Oliver. Konsekvenser Jeg mener ikke at engelsk bør bli obligatorisk for lærerstudentene, men at vi trenger en strategi som kan sikre at vi får nok språkkompetente lærere, understreker Brian Oliver. Han peker på at den lave interessen for språkfag kan få samfunnsmessige konsekvenser i fremtiden. Det gjelder for studenter generelt, som møter store krav til engelskkunnskaper under utdanningen, og også i forhold til arbeidslivet og kontakt med utlandet. Han mener at det trengs et felles krafttak for å øke interessen for faget og skaffe nok kvalifiserte lærere i fremtiden. Europeisk standard Siden 1995 har Oliver deltatt i et nasjonalt nettverk av lærere som arbeider for heving av engelskkompetansen i grunnskolen. Nettverkets medlemmer har blant annet gjennomført fjernundervisningskurs for engelsklærere, og med utgangspunkt i disse har Oliver utarbeidet et multimedia-kompendium til nye etterutdanningskurs. Nå er Europarådet i ferd med å lage en standard for hvilke krav språklærerutdanningen bør tilfredsstille. Det handler om kunne gjennomføre hele undervisningen på målspråket. Europarådets arbeid kommer også til å prege fremtidens språklærerutdanning i Norge, mener Brian Oliver. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 11 UniverS NR

12 FORSKNING Kielland ideologisk forbilde i DDR Alexander L. Kiellands bøker ble solgt som kiosklitteratur i det gamle Øst-Tyskland. Sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie var han en del av den ideologiske folkeopplysningen i DDR. Førsteamanuensis Benedikt Jager ved Institutt for kultur- og språkvitenskap har forsket på norsk litteratur som ble gitt ut i Øst-Tyskland. Totalt har han funnet 82 norske utgivelser i de statlige arkivene, som etter Berlinmurens fall er tilgjengelige for offentligheten. Han er en av få som har sett nærmere på materialet, som strekker seg fra 1950-tallet til Før en bok var klar for østtyske lesere, måtte den gjennom en grundig sensurprosess. Hver bok måtte ha to sensuruttalelser, en fra forlaget og en fra departementshold. I DDR var man opptatt av å fremheve arbeidernes liv. Derfor ble blant annet skjønnlitteratur som beskrev hverdagen i jordbruket prioritert, men tekstene ble først godkjent for utgivelse etter at bøndenes fagforening hadde kommet med en høringsuttalelse. Tilsvarende retningslinjer gjaldt når for eksempel militæret ble omtalt, forklarer Jager. Kielland på riktig vei Det gjaldt å finne litteratur som kunne bygge opp under den østtyske kommunistiske ideologien. Stavangers store dikter Alexander L. Kielland var en av dem som ble funnet riktige for østtyske lesere. Fire av bøkene hans ble gitt ut i DDR: Garman & Worse, Skipper Worse, Else, samt debutverket Noveletter. Kielland belyser problemstillinger i samfunnet fra flere synsvinkler og var en samfunnsskeptiker. Derfor passet han godt inn. Man tenkte nok også at han ideologisk sett var på vei dit DDR hadde kjempet seg til, og at han var en kime til dem selv. Dette skaper en legitimitet som sier «vi har videreført det arbeidet som de beste i andre kulturer startet», mener Jager og fortsetter: I sensurmaterialet ble forfatterne målt Side 12 UniverS NR

13 FORSKNING opp mot sin egen historie. Hos Kielland som person fremheves det at han, til tross for sin bohemaktige tilværelse, ideologisk sett var på riktig vei. Det nevnes også at presset fra hans samfunnskretser etter hvert ble så stort at han endte opp som embetsmann. Kiosklitteratur Kielland ble, i likhet med en annen nordmann, Johan Bojer, gitt ut på Berlin-forlaget Verlag Volk und Welt i serien Roman-Zeitung, hvor det ukentlig ble lansert bøker fra hele verden. Litteraturen kom ut i hefteform og ble solgt på jernbanestasjoner og i kiosker. Totalt besto serien av over 500 utgivelser i et gjennomsnittlig opplag på eksemplarer. Den solgte samlet sett i hele 45,5 millioner eksemplarer. Litteraturen ble planlagt i et pedagogisk øyemed og skulle fremstå som et ønskebilde av Øst-Tyskland. Derfor var det viktig at den nådde ut til flere målgrupper, også de som normalt ikke leste. Bøkene fra denne perioden må ellers ses i sammenheng med landets materielle tilstand. Folks reisemuligheter var begrenset, men lesing hadde en høy stjerne, og bøkene kostet bare noen få skilling. All utenlandsk litteratur hadde derfor en sterk stilling blant folk. Når det gjelder den norske litteraturen, domineres den tidlige DDR-perioden av de kritiske realistene og den moderne gjennombruddslitteraturen. Jager ser ellers en klar tendens til at forfattere med kommunistisk holdning ble prioritert i det tidlige DDR. Dette gjelder Nordahl Grieg og Rudolf Nielsen, men også Øivind Bolstad, som i dag er nokså ukjent her hjemme. Hamsun uaktuell Jonas Lie var større enn Kielland i DDR. Mange av Lies bøker ble oversatt, noe som overrasker meg, siden Lie nærmest er glemt her hjemme i Norge. Alt som kunne lukte av nasjonalsosialisme var helt utelukket, og det ble ikke skilt mellom forfatter og person. Derfor ble Knut Hamsuns bøker, på grunn av hans nasjonalsosialistiske sympatier, først tilgjengelige i Det var etter at Pan og Sult kom på det sovjetiske bokmarkedet noen år tidligere. I vest ble han imidlertid utgitt og lest igjen allerede i 1949, sier Jager. Andre norske forfattere som ble utgitt i årene før murens fall, var Knut Faldbakken, Johan Borgen og Sigurd Hoel. To av Aksel Sandemoses bøker ble gitt ut, men hans betraktninger om psykoanalyse ble dysset ned. Sigmund Freud ble nemlig ansett som borgerlig og dekadent og ble først tilgjengelig i landet i 1982 med boken Trauer und Melancholie. De vesttyske leserne kunne, i motstetning til østtyskerne, kaste seg over Jens Bjørneboes Uten en tråd og Haiene. Sammenblandingen av ideologi og litterær kvalitet var alltid der, men balansen varierte. Plutselig kunne en bok bli gitt ut, som tidligere ville blitt stoppet i sensuren. I starten vokste sensurmaterialet gradvis, før sensuren begynte å komme på gli tidlig i 1980-årene. Mot slutten av tiåret er det tydelig at systemet står for fall. Den ideologiske kampen er tapt. Jager legger til at sensurproblematikken, med sitt fyldige arkivmateriale, gir en god dokumentasjon av østtysk litteratur. Hendte det at myndighetene gjorde endringer i tekstene? Så vidt jeg vet skjedde det aldri med noen av de norske forfatterne, men derimot med den svenske forfatteren Sara Lidmann, riktignok etter at hun selv godkjente dette. Det var her snakk om en diskusjon om Stalin som myndighetene likte dårlig, forteller Jager. Lange etterord Myndighetene måtte forsikre seg om at folk leste bøkene «riktig». Derfor kunne de oversatte utgivelsene gjerne være utstyrt med etterord på rundt 35 sider. Jo mer problematisk teksten var, desto lengre var etterordene. Etterordene var rettet mot de med høyere utdanning og hadde til hensikt å begrense meningspotensialet. Lengden er iøynefallende sett i sammenheng med landets papirmangel. Og hvem leser etterord på 35 sider, undrer Jager. I løpet av 40 år ble det kun gitt ut tre norske barnebøker i DDR. Ikke engang Torbjørn Egners populære tanntroll Karius og Baktus, som ble trykket opp i ni opplag i Vest- Tyskland, fantes på markedet. Norsk barnelitteratur er nærmest fraværende på grunn av mangel på valuta til å kjøpe dyre, utenlandske lisenser. Dette var med på å påvirke utvalget. Men DDR hadde veldig gode barnebøker selv, sier Jager. Førsteamanuensis Benedikt Jager ved UiS har forsket på norsk litteratur som ble utgitt i DDR. All utenlandsk litteratur hadde en sterk stilling blant folk, og lesing hadde en høy stjerne. TEKST: Thomas Bore Olsen FOTO: Elisabeth Tønnessen Side 13 UniverS NR

14 FORSKNING Vondt blod mellom utvandra skandinavar Den bitre strida om unionsoppløysinga strakte seg heilt over Atlanteren. I ein ny artikkel fortel førstelektor Olav Tysdal ved UiS om strida som førde til hat og mistillit mellom for lengst utvandra svenskar og nordmenn busette i USA. Dei emigrerte skandinavane i USA hadde stort sett budd i fredeleg sameksistens heilt sidan midten av 1800-talet. Felles kulturell og språkleg bakgrunn førde til omfattande samarbeid og vennskap mellom dei norske, svenske og danske samfunna i USA. Men den stadig eskalerande konflikten omkring den svensknorske unionen, som toppa seg i det dramatiske lausrivingsåret 1905, utgjorde ein alvorleg trussel mot dei gode relasjonane som var bygd opp i skandinavane sitt nye heimland. Kvass konflikt Uvennskap og motsetningar kom sterkt til uttrykk i lausrivingsåret, særleg i dei store byane, kor det var busett titusenvis av skandinavar. Avisene rapporterte om trakassering og ufin behandling, og på sitt mest intense blei det oppfordra til valdshandlingar og krig, seier Olav Tysdal, universitetslektor ved UiS. Han har studert konflikten, slik den blei presentert i fire svenskamerikanske aviser i perioden november 1904 til desember Han fortel korleis den eskalerande heimlandskonflikten blei behandla og opplevd i USA, som var det mest populære emigrasjonsmålet for skandinavar. Sterke bindingar Noko av det mest påfallande er korleis konflikten framkalla dei sterke bindingane mellom utvandrarane i USA og heimlandet. Eit fenomen med fleire parallellar i historia kor folk har busett seg i framande land, seier Tysdal. Frå slutten av 1800-talet var det tendensar til kjedemigrasjon, fortel Tysdal. Denne forma for migrasjon er kjenneteikna av at utflyttarane held sterk kontakt med heimlandet. For nokre kan konfliktar i heimlandet vere årsaka til at dei flytter. Historia viser at dei fleste ofte tek med seg nasjonalisme og andre konfliktar til sitt nye land, seier Tysdal og viser til historiene om irane i England og polakkane i Tyskland, som fekk forbod mot å drive med nasjonalisme. Det verkar å vere eit allmenngyldig fenomen. Dei fleste vil alltid ha ei sterk binding til heimlandet, same kor dei hamnar. Konsulatfeiden Sjølv om konflikten mellom svensk- og norskamerikanarar hadde ulma ei stund, med forsterka effekt etter 1880 og ved parlamentarismen i 1884, var den såkalla konsulatfeiden i 1905 ein direkte utløysande faktor. Fleire i Noreg meinte Sverige hadde brote lovnaden frå 1903 om at Noreg skulle få opprette eit eige konsulat. Dei hevda at det då kunne vere like greitt å trekkje seg ut av unionen. Svenskane strekte seg langt og var imøtekomande, sjølv om dei var godt nøgde med status quo. Dei meinte unionen framleis hadde sterk legitimitet, ikkje minst som ein mektig allianse mot framande makter. Det er interessant å studere retorikken i dei svenskamerikanske avisene på denne tida. Nordmenn blir mellom anna omtalt som sytepavar og galningar, og politikarane får høyre at dei har ein feil i sjela. Korrespondentar i Stockholm meinte deira norske brør ikkje visste sitt eige beste, seier han. Ein revolusjon Men det som verkeleg sette dei svenskamerikanske sinna i kok, var det dramatiske norske stortingsvedtaket om lausriving, som kom den 7. juni I overskrifta på leiarartikkelen i den svenskamerikanske avisa Nordstjernan stod det «Revolusjonen i Norge». Same formulering kom også til uttrykk i amerikanske aviser, som i The New York Times. Den svenske korrespondenten i Nordstjernan, C.A. Sachs, var ein av dei mest tonegivande skribentane under konflikten. Han raljerte omsynslaust med den svenske regjeringa. I fleire av breva sine frå Stockholm om bruk av militærmakt mot Noreg formidla Sachs argument for å setje den bortskjemde og trassige naboen på plass. Sverige var militært mykje sterkare, og mange meinte landet burde gjere kort prosess, fortel Tysdal og held fram: Fleire av dei svenskamerikanske avisene kom også med rasande utbrot mot si eiga regjering, som dei meinte var for ettergivande og milde mot nordmennene. Grasrota tek fyr Den hardaste retorikken fanst i lesarbreva, både i dei svenske- og norskamerikanske Side 14 UniverS NR

15 avisene. I tillegg til den generelle misnøya med at Noreg var eit slags B-lag, underlagt eit anna land, meinte norskamerikanarane at svenskane oppførde seg som eit herrefolk også i USA. Biletbruken i fleire av lesarinnlegga er svært interessant. Svenskamerikanarane meinte nordmennene oppførde seg som ein foruretta veslebror, at dei var arrogante og leid av mindreverdskompleks. Det saklege nivået var ikkje alltid like høgt, seier Tysdal, som fortel at svenskamerikanarane kom med mange sterke karakteristikkar av nordmenn. Krigsmetaforar blei hyppig nytta. Motsetningane og den hatske stemninga i Skandinavia blei spegla på andre sida av Atlanteren. I lesarbreva kunne ein mellom anna lese at «These darned Norwegians! Now they have thought up some new tomfoolery», og vidare «The only thing the Norwegians should have had was a good thrashing. Nothing else works», «Good Lord, dear friends! How cosy and pleasant and agreeable the country will be when we get rid of the Norwegians and no longer have to see and hear them.» Tysdal fortel at det stadig vekk kom nye skandinaviske innflyttarar, som tok med seg sine synspunkt og haldningar frå heimlanda, og som nørde endå meir opp under den bitre strida. Forsoning til slutt Folkerøystinga om unionsoppløysinga den 13. august enda med eit knusande nederlag for tilhengarane av unionen. Tonen blei derfor mildare etter kvart, sjølv om somme stadig hevda at både «revolusjonsvedtaket» den 7. juni og folkerøystinga ikkje spegla folkemeininga i Noreg. C.A. Sachs hevda til og med at nordmennene var tvungne til å stemme nei, sjølv om berre 150 personar faktisk røsta nei, sier Tysdal og konstaterer: Dette til trass, det blei utbasunert i alle verdas horn at unionsoppløysinga var <<< I den nordamerikanske immigrantpressa var det eit stort engasjement i strida rundt unionsoppløysinga. Blant dei som sterkast gav uttrykk for synet sitt, var redaktør Emil Nielsen i den norskspråklege avisa Nordisk Tidende. Den kom ut i New York, og desse to karikaturteikningane blei trykte i juli det energiske uttrykket for eit edelt og fritt folks energiske vilje, seier han og avsluttar: I ettertid var svenskamerikanarane også nøgde med utfallet slik det blei. Det som hadde vore ein bitter og langvarig konflikt, med reell krigsfare, enda heldigvis med forsoning. Fleire amerikanske aviser berømte til og med skandinavane for deira evne til å løyse den vonde konflikten på ein diplomatisk måte. Olav Tysdal sin artikkel, The dissolution of the union between Norway and Sweden and the Scandinavian Americans, er teken inn til trykking i det amerikanske tidsskriftet Scandinavian Studies. TEKST: Eivind Biering-Strand FOTO: Elisabeth Tønnessen Førstelektor Olav Tysdal ved UiS har studert striden om unionsoppløysinga slik den arta seg i USA. Økonomistudiene øker mest på UiS Det er stor økning i søkningen til økonomistudier ved Universitetet i Stavanger. Primærsøkertallet går opp med 30 prosent samlet for økonomifagene. Også studier i teknologi og realfag fortsetter veksten fra i fjor, mens de fleste humanistiske studiene går ned. Dette går fram av søkertallene fra Samordna opptak. UiS har stabile totalsøknadstall med en liten økning fra søknader på dette tidspunktet i fjor mot i år. Det er primærsøkere til studieplasser ved UiS. Dette er en nedgang på 126 søkere (2,7 prosent) fra i fjor. Primærsøkertallet forteller hvor studentene primært ønsker å studere. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon øker primærsøkertallet med 30 prosent, mens revisjonsstudiet går opp med nærmere 40 prosent. De fleste samfunnsvitenskapelige fagene har også i år stor søknad. Journaliststudiet har 15 prosent flere søkere. Søkermassen til real- og teknologifag øker med åtte prosent. Søkningen til studieprogrammene i offshoreteknologi, hvor det er foretatt endringer i spesialiseringsretningene, har samlet økt med nærmere 80 prosent fra i fjor. Bachelorstudiet i petroleumsteknologi holder stand. Vi gleder oss over fremgangen innen økonomi, realfag og teknologifagene og at våre mest populære studier, de fleste innen samfunnsfag, har gode søkertall, sier Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved UiS. Søkermassen til de fleste studiene ved Det humanistiske fakultet går ned. For språkfagene er dette en trend som fortsetter fra i fjor. Førskolelærerutdanningen har stabil søkermasse. Allmennlærerutdanningen har 217 primærsøkere til 135 studie plasser. Bachelorstudiet i idrett øker med 11,5 prosent. UiS størst økning i publisering Universitetet i Stavanger har landets største økning i forskningspublisering. Antall publikasjonspoeng økte med 38,8 prosent fra 2005 til Det fremgår av en artikkel i Forskerforum. Også Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Agder er på frammarsj, med økninger på henholdsvis 31,8 og 31 prosent. God forskning skal publiseres, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved UiS til Forskerforum. Jeg kan ikke peke på noen konkrete tiltak som har ført til økningen, men vi har satset på å styrke forskningen generelt. Målet er stadig å skaffe flere forskningsmidler, forteller Selnes. Side 15 UniverS NR

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april)

REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast barneskulen innan 10.april) TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no Konfidensielt REGISTRERINGSSKJEMA FOR PERSONOPPLYSNINGAR SKULEÅRET 2015/2016 (leverast

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Har tysk og fransk en framtid innen norsk utdanning? Førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Alternativ tittel: Holder det med dårlig engelsk? Studenter

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 2007, tall fra Samordna opptak (SO) Søkning til høyere utdanning i fremmedspråk våren 20, tall fra Samordna opptak (SO) Generelt om søkningen til høyere utdanning i år Samordna opptak (SO) har i april 20 registrert cirka 92 500 søkere til

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16:

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: - Fremmedspråk, fordypningsfag og arbeidslivsfag - Valgfag Når elevene begynner i 8.klasse må de gjøre et valg mellom fremmedspråk

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer