Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Transkript

1 Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner alle ll fkt faktoren. Jeg vil være mer anonym, og kunne gjøre noe jeg normalt ikke ville gjøre. Selvsagt har jeg visse moralske og etiske leveregler, men i byen står vi friere enn på bygda. På bygda føler jeg meg bevoktet 24- timer i døgnet. De kjenner meg, og jeg kjenner dem i alle fall kjenner de meg, og de husker godt hva onkelen min hadde begitt seg ut på tidlig på 70-tallet. I byen kan man være både sosial og anonym på samme tid. Jeg vil si id det så sterkt kt ærlighet finnes i byen og bygda er korrupt. Med det mener jeg at byen tillater at man uttrykker seg på bygda er personlige uttrykk forbudt! For min del er ikke dette til å leve med. (prosjektoppgave videregående skole) 1

2 Ulikhetens magre kår Eksempel II: Å flytte hadde mye med min homofile legning å gjøre. Jeg ville selvsagt ha utdanning og, men jeg flyttet før jeg måtte, for å si det sånn. Det begynte å gå meg på nervene at jeg ikke kunne være den jeg var. Jeg hadde jo fått et glansbilde stempel, var flink i idrett, på skolen, drakk ikke, gjorde alt etter boka ikke noe unormalt med den jenta! Men sannheten var jo at jeg var livredd for å avsløre hvem jeg var. Å flytte innebar å starte med blanke ark, kunne starte på nytt liksom.. Ein del innvandrarar fra Europeiske land buset seg i norske bygder for å finne alternative liv. Dei kan utgjere ei relativt stor gruppe menneske i enkeltbygder, men relativt få i ein større samanheng (St.meld.nr : 2006: 76). 2

3 3

4 Ulikhetens magre kår Eksempel III: Det (flyktninger, asylsøkere og immigranter) blir ein påtvinga del av plassen. Men lokalbefolkningen vil ikkje ha det slik, dei fleste, trur eg. Mange syns sikkert det er greit og, men det er ikkje sikkert at dei som synst det kan sei det høgt, dei er i mindretal. Den gruppa som vil ta imot dei er mykje mindre enn dei som ikkje vil det (...) Det ultimate for mange hadde nok vore at det berre var lokalbefolkning. Det er ikkje rom til fleire. Eg har ein del vener som ikkje er født og oppvaksne i Norge, men som har budd her i mange år. Dei har problem med å skaffe seg/leige bustad, rett og slett fordi folk ikkje ønsker å leige ut til nokon dei høyrer og ser ikkje er ifrå Norge. Dette irriterer meg! Folk har for mange fordommar, noko eg sjølv har følt på kroppen. Eg syns allikevel dette har bedra seg den siste tida, men mange har fortsatt ein lang veg å gå i forhold til å opna seg for menneske og ting som er litt annleis enn seg sjølv og det ein er vant med. 4

5 Hva forbinder lokalungdommen med mangel på mangfold på bygda? Arbeidsplasser tilpasset utdanning Boliger unge vil og skape seg et hjem Tilbud på fritida men det er tross alt bra Alle kjenner alle (+/-) Bygd = omtanke For å få omtanke må man tilpasse seg bygda Uskrevne regler og normer må læres Møt bygda med åpent sinn, da får man oppleve mye fint Innvandrerne har problem med å tilpasse seg bygda, kulturene blir for ulike, de flytter videre 5

6 Kan de tenke seg å bo på bygda? Ja! Hvorfor? Trygghet Å være inkludert et stort trekkplaster Røtter Familie Fredelige omgivelser ro og fred Det må være behov for oss Hva sier denne teksten noe om? Bygdeerfaringen er god. Bygd betyr omtanke: For dem som tilpasser seg bygda De som kommer inn må lære bygdas uskrevne regler - ha et åpent sinn Hvorfor flytter til bygda? Trygghet Å være inkludert Røtter, Familie, venner Ro og fred Må være bruk for oss 6

7 Hvem flytter til en utkantkommune? 13 FLY YTTEHIS % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Nyinnflyttere og bygda: Den eneste grunnen til at vi bor her i dag er det trygge oppvekstmiljøet t for barna og den fine naturen som vi liker å ferdes i. I tillegg har jeg en interessant jobb. Men miljøet her er lite inkluderende, det tar lang tid å komme inn i det sosiale miljøet. Før var jeg aktiv med tanke på å skape noe lokalt, men mange skuffelser har redusert engasjementet. Her er både kommunen og folket seg selv nok 7

8 Vurdert å flytte videre? 21 VURDFLYTT 13 FLYTTEHIS 80 % 70 % Ja Nei 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innflyttar Tilbakeflyttar Hvorfor flytte videre? Dette er et flott sted, bevare meg vel. Eg, eller vi har begge en jobb vi trives med. Særlig han kommer nok til å savne arbeidskollegaene sine. Men han har heller ikke nære venner her. Det er svært vanskelig med tilpasning i et lukket samfunn,.. som lever etter egne regler fra generasjon til generasjon og er lite åpent til alt annet.de er så forferdelig lukka, forsiktige. De tørr ikke å satse, og jeg opplever det litt slik at de støtter ikke opp under andre enn sine egne. Dersom andre enn lokalbefolkningen lager revy, f.eks. da kommer de ikke bare dersom de kjenner de. De som har prøvd kafé, restauranter,.. slike steder blir bare besøkt dersom eieren er likt. Det er liksom ingenting som funker. I alle fall opplever vi det slik. Så for oss var dette enkelt. Vi har fått nye jobber, solgt huset her og kjøpt nytt hus. Flyttelasset går i helga! 8

9 La ulikskapen sleppe til! Me har mange forskjellige typar folk her. Me har bygdisane; dei som alltid har budd i bygda, aldri har villa flytta ut. Og så har me ein del innflyttarar, dei er mykje av årsaka til at me trivast så godt som me gjer. Det er viktig å få folk med nye impulsar. Nokre av dei har vore ildsjeler, virkeleg vore miljøskaparar. Konsertar, mållag, kunstskule sånne ting finn dei på.. Det er ingenting som er umogleg for dei!! Men det er veldig avhengig av denne ildsjela.. Det skal ikkje meir enn eit par personar til for å få noko i stand. Kanskje me kan tvangsflytta nokre ildsjeler til. Det er så sunt for ei bygd med litt nytt blod og, det er mykje innavl her. Du ser det på oss! Me treng nye folk, kunnskapsrike og bevisste folk. Det spiller ingen rolle kor dei er ifrå, dei kan snakka engelsk for min del! 9