Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark"

Transkript

1 Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

2 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i Grenland, med kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, samt NAV, fylkeskommunen og fylkesmannen i Telemark. Målet er at vi gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, skal bidra til at flere unge gjennomfører skolen og blir kvalifisert for arbeidslivet. Et av hovedprinsippene i FN s barnekonvensjon er at barn har rett til medbestemmelse. For å utvikle bedre tjenester til barn og unge er det viktig at barn og unge får anledning til å bli hørt og gi sine innspill. Dette halvåret har vi i Talenter for framtida arbeidet med å finne fram til virkningsfulle tiltak for å øke elevers nærvær i skolen. Vi har lenge savnet ungdommens stemme i utviklingsarbeidet, og tok derfor initiativ til et samarbeid med prosjektet Ungdom i Svevet i Nordland. Ungdom i svevet har utarbeidet en metode for ungdomsmedvirkning ved bruk av dialogkaféer. Våren 2014 ble det holdt dialogkaféer med ungdommer Arne Malme, ass. fylkesmann og leder av styret i Talenter for framtida i alle Grenlandskommunene. Vi opplevde at dette var en virkningsfull metode for å få fram ungdommenes synspunkter og hvor elevene fikk satt ord på utfordringer, håp og forventninger knyttet til skolen og fremtiden. Innspillene fra ungdommene har vært viktige i arbeidet med å finne fram til tiltak for øke elevenes nærvær i skolen. Denne rapporten beskriver hvordan dialogkaféer kan gjennomføres og hvilke erfaringer vi gjorde oss. Vi håper at denne rapporten kan komme til nytte for andre som ønsker å prøve ut metoden. Vi vil gjerne få takke arbeidsgruppene og prosesslederne som organiserte dialogkaféene i Grenland. Takk også til Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik fra Ungdom i svevet/universitetet i Nordland for all veiledning og rådgivning i bruk av metoden, samt for å føre rapporten i pennen. Ikke minst vil vi takke alle de engasjerte ungdommene som deltok på dialogkaféene og som ga oss verdifulle innspill til det videre arbeidet med Talenter for framtida! Ungdom i svevet har et fireårig nasjonalt oppdrag som går ut på å bidra til å styrke lokal innsats og metodisk arbeid med utsatte unge i kommunene. Vi er opptatt av å lære av det som virker, og har gjennom vårt samarbeid med ungdom og voksne utviklet en særlig kompetanse på hva som er virksomt i arbeidet med målgruppa. Vi er opptatt av hvordan dette utfordrer faglige tilnærmingsmåter og organisering, herunder samordnings- og samarbeids utfordringer og -muligheter. Vi er særlig opptatt av hvordan vi som samfunn kan bli bedre til å lære av unge, og ønsker å bidra til å fremme og styrke unges medvirkning og deltakelse i utviklingsarbeid lokalt og nasjonalt. 3

3 Det viktigste er at læreren har trua på deg Elev 17 år, Hjalmar Johansen videregående skole 4

4 2. Temakafé som metode og fremgangsmåten Norge har gjennom lovverk og tilslutning til FNs konvensjon om barnets rettigheter slått fast prinsippet om barn og unges rett til å si sin mening og til å bli hørt. Et av hovedprinsippene er barnets rett til medbestemmelse. I konvensjonens artikkel 12 står det blant annet at «Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som berører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i forhold til dets alder og modenhet». Unge har for det første en selvstendig rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem. I tillegg har de en unik kompetanse om hvordan det er å leve og vokse opp i dagens samfunn. Som nasjon har vi gjennom vår tilslutning til konven sjonen, lovet å utvikle og gjennomføre programmer for å fremme barns, herunder ungdommers, meningsfylte deltakelse i beslutningsprosesser, herunder i familien og på skolen og på lokalt og nasjonalt nivå. FNs barnekomite 1 har slått fast at: «Det er viktig at myndighetene utvikler forbindelser til barna direkte, og ikke bare gjennom frivillige organisasjoner eller menneskerettighetsinstitusjoner.» Det er viktig for oss som samfunn å få innsikt i hvordan unge opplever sin hverdag. Slik kan vi utvikle bedre tjenester. En oppsummering av europeisk ungdomsforskning de siste 20 årene, konkluderer også med at ungdoms aktive deltakelse i planlegging og utforming av tiltak, øker sannsynligheten for at tiltaket fungerer. Det er også en egenverdi knyttet til det å styrke barn og unges aktørskap. Siden FNs barnekonvensjon kom til har det skjedd store endringer i måten vi tenker om barn. Det har vært et økt fokus på humanisering, individualisering, brukertilpasning og demokratisering (Nordisk minister råd, 2009). Samfunnet oppfatter i økende grad barn som aktive og kompetente aktører med unike erfaringer, og som viktige bidragsytere i samfunnet. Synet på barn har endret seg fra å se på dem som objekter og passive mottakere til å betrakte dem som subjekter med rettigheter og tanker som skal respekteres. Dette betyr at unge skal inviteres inn som aktive borgere med egne rettigheter. Harry Shier (2001) 2 beskriver fem nivå i unges medvirkning: 1. Barn og unge blir lyttet til 2. Barn og unge får støtte til å uttrykke sine meninger 3. Barn og unges synspunkter blir tatt i betraktning 4. Barn og unge blir involvert i beslutningstaking 5. Barn og unge deler makt og ansvar for beslutningstaking Det at barn og unge får en «stemme», er ifølge Mary Kellet (2011) 3 en forutsetning for deltakelse. Dette handler om retten til å fritt uttrykke sine synspunkter. Det er påkrevd med tilrettelegging før barn og unge kan bli hørt på måter hvor det de bidrar med får betydning for samfunnet. Lundly (2007) beskriver fire forutsetninger tilknyttet dette: Rom: Barn og unge må bli gitt muligheten for å uttrykke sine meninger Stemme: Barn og unge må fasiliteres til å uttrykke sine synspunkter Publikum: Synspunktene må bli lyttes til Innflytelse: Synspunktene må bli anerkjent/ respondert på som interessante Dette innebærer at de voksne må sørge for at barn og unges stemme skal kunne høres og få betydning (Halås, 2012) 4. En måte å gjøre dette på, kan være ved å invitere unge til å delta på en temakafé. 1 Barnekomiteen er det organet som følger opp de ulike landenes arbeid med konvensjonen 2 Shier, H. (2001). Pathways to participation: openings, opportunities and obligations, Children and Society, 15(2), pp Kellett, M 2011, Engaging with children and young people, Centre for Children and Young People: Background Briefing Series, no Halås, Catrine (2012) Ungdom i svev. Å oppdage muligheter med utsatte unge. PhD avhandling Universitetet i Nordland. 5

5 Hva er en dialogkafé/temakafé? En temakafé/dialogkafé 5 er et uformelt kaféliknende møtested og en lavterskelarena for medvirkning som er avgrenset i tid. Gjestene ønskes velkommen og får noe å bite i mens de sitter rundt småbord. Noen ganger åpner kaféen med en litt lekende tilnærming, med det formål å skape en hyggelig stemning og for at det skal være lettere for alle å delta i samtalen. Dialogkaféen ramme egner seg godt for å få del i ungdoms erfaringer og meninger, og til å involvere dem i utviklingsarbeid. Dialogkaféen er avgrenset i tid, og kan arrangeres i forkant av, underveis og/eller i avslutningen av planarbeid og utviklingsprosesser. I dialogkaféen inviteres deltakerne ikke bare til å høre om, men også til å få snakke om og gi innspill i forhold til det som er dagens tema. På en dialogkafé kan rollene snus på hodet ved at de som vanligvis snakker, blir mer lyttende. Mens de som vanligvis lytter, tør å snakke mer. Bordene kan ledes av kaféverter som passer tiden og sørger for at alle kommer til ordet. Ved hjelp av en form for strukturerte samtaler i en uformell setting forsøker vi å legge til rette for at alle som er tilstede kan delta med sine erfaringer, tanker og perspektiver, og få mulighet til å lytte til andres. Ønsket er at kaféene skal bidra med ny innsikt i de tema som er valgt å snakke om, slik at det på sikt kan bidra til å skape bedre tjenester for de involverte. Det kan være fra deltakere på temakaféene, med 6 8 deltakere på hvert bord. Det er nyttig å plasserer folk med ulik alder og ulik bakgrunn på de ulike bordene. Ved hvert bord diskuteres forskjellige områder innenfor et hovedtema. Kafévertene har ansvar for å notere og påse at alle får anledning til å uttrykke seg. Hvor mange bord man velger å ha, avhenger av tiden som er til rådighet. Vårt råd er å starte med minutter på første bord, og så redusere til 15 minutter på de andre bordene. For å styrke de unges forutsetninger for å delta på kaféen, er det viktig at de voksne tenker gjennom om det trengs noen særskilte forberedelser før kaféen. Den praktiske gjennomføringen Den praktiske gjennomføringen kan beskrives gjennom fire faser: 1) Planlegging/forberedelse, 2) gjennomføring og 3) avslutning/evaluering og 4) oppfølging/tilbakemelding. 1. Planlegging/ Forberedelse 4. Oppfølging/ tilbakemelding 2. Gjennomføing 3. Avslutning/ Evaluering 5 Vi bruker både temakafé og dialogkafé om hverandre 6

6 Planlegging/forberedelser Her er noen spørsmål til hjelp i planarbeidet. 1. Formål: Hva ønsker dere å oppnå med temakaféen? Hva vil dere med å involvere ungdommene i dette innsatsområdet? Hvilken forskjell vil det utgjøre for satsingen å involvere ungdommene i arbeidet? 2. Forankring: Hvordan er temakaféene forankret i planarbeidet og styringsorganene? 3. Tema: Hvilke spørsmål ønsker dere å få vite mer om? Hva vil dere at ungdommene skal hjelpe dere med? 4. D eltakere: Hvem skal inviteres? Hvilke ungdommer skal involveres? Hvilke stemmer er det viktige å få frem? Hva tenker dere omkring representativitet? 5. Rekruttering: Hvordan skal ungdommene rekrutteres? Hva skal ungdommene få beskjed om i forkant? Hvordan invitere? Hvem gjør dette? 6. Informasjon: Hvem trenger informasjon om det som skal skje? Lærere, skolen, foreldrene? Hvordan informerer dere? 7. De voksne: Hvor mange voksne bør være til stede? Hva skal være de voksnes roller? Kan voksne erstattes med unge voksne? Hvem skal være kaféverter? Hva trenger de å vite for å være gode kaféverter? 8. Arbeidsprosessen: Hvordan skal vi gjøre det? Hvordan skal vi få frem stemmene til alle som deltar? 9. Praktiske forhold: Når, hvor, servering. Hvem skal ordne med hva? Hvilke rekvisita trengs? Ark, papirduker, gule lapper og tusjer (Dette bestemmes av hvilke tema og hvordan en arbeider med dette) 10. Oppfølging: Hvordan skal kaféen følges opp i etterkant? Hvordan skal ungdommene få tilbakemelding i ettertid? Skal det lages en rapport? 11. Hva med offentligheten? Hvilken status har dette? Åpent/lukket? Skal media involveres? Spørsmål om anonymitet? 12. Evaluering og læring: Hvordan skal vi evaluere og lære av arbeidet vi har gjort? 13. Rolleavklaring og tidsplan: Hvem gjør hva og når? Formøte med kafévertene Alle voksne som deltar på kaféen bør få en introduksjon om ideen med kafédialog, for å unngå å tre inn i den tradisjonelle voksenrollen. Dette kan gjøres skriftlig på forhånd, ved å delta på en briefing på forhånd, eller ved at temaet gis særlig oppmerksomhet i introduksjonen fra den som leder kaféen. Under et formøte kan kafévertene få hjelp til å forberede seg til oppgaven. Kanskje har noen av gruppelederne erfaringer eller særlig kompetanse som kan nyttiggjøres under dialogkaféen? Formålet med formøtet er å Gi kafévertene en innsikt i formålet og hva en ønsker med kaféen Gi kafévertene innsikt i forventninger til dem: Hva det vil si å være kafévert? Hva er kafévertens rolle og oppgave? Gi en forståelse for spørsmålene som skal diskuteres Få innspill fra kafévertene som kan styrke gjennomføringen av kaféen. Diskutere utfordringer med å være kaféverter. 7

7 Gjennomføring Gjestene må få en følelse av å være nettopp gjester på en hyggelig kafé. Det må ordnes med enkel servering som kan stå fremme hele tiden, eller som serveres midtveis under kaféen. De voksne er kaféverter og tar imot ungdommene, ved at alle blir tatt i hånden og hilst på og ønsket velkommen. En kort oppvarmingsøvelse kan skape en avslappet og hyggelig start på kafébesøket. Det kan for eksempel være å be alle deltakerne om å stille seg i sirkel kronologisk etter fødselsdag, eller etter første bokstav i fornavnet. Når sirkelen er ferdig kan hver og en si fødselsdagen sin og navnet sitt. Et annet alternativ er å be alle si noe om hva de liker å gjøre på fritida. Inndeling i grupper: Kaféverten ber gjestene om å sette seg ned på de ledige bordene i det antall som er best egnet og ofte med en henstilling om spredning i alder, kjønn og arbeidssted der det er viktig for samtalene. Introduksjon: Før gjestene inviteres til samtale om dagens tema, gis en introduksjon om formålet med kaféen og hvorfor nettopp de er invitert som gjester. Informasjon er ofte en forutsetning for å kunne medvirke. Med utgangspunkt i hva som er formålet med kaféen, vurderes hva som er nødvendig informasjon for at gjestene kan delta aktivt i dialogen. Det kan også være en ide å si noe om at alles stemmer er viktige, og at annerledes og nye ideer ønskes velkommen. Ulike måter å samle innspill: For å få frem mest mulig ideer, er det lurt å ha lapper på bordene, og be deltagerne tenke litt og skrive ned momenter for seg selv, før en starter samtalen med alle. Det er mange måter å samle innspill: Dekan skrive eller tegne på papirduken eller tavle som står ved siden av bordet eller sette gule lapper på duken/tavle. Kaféverten kan i tillegg ha et hovedansvar for å notere ned innspill i ei notatbok. I tillegg kan man være kreativ og lage lapper utformet med symbolikk knyttet til temaet: Steiner, epler/pærer, skyer, stjerner, med mer. Se flere ideer i ved å gå inn på nettsiden www. ungdomisvevet.no Avslutning/evaluering Avhengig av tid, kan det være en ide å la hver gruppe presenterer kort noe av det de har snakket om i plenum. Det er ikke nødvendig å presentere alt, men en eller to ideer eller innspill fra hver gruppe. Når denne sesjonen er avsluttet, må de som leder kaféen si noe om hvordan dette skal bli brukt videre og hvordan gjestene skal få tilbakemelding. Et eksempel på en konkret gjennomføringsplan Planen baserer seg her på at det står mat fremme. Det er her lagt opp til at hver deltager får besøkt 4 av bordene. For første bord er det avsatt 25 minutter, deretter 20 minutter og de siste 15 minutter. Alternativt kan man ha tre bord med lengre tid, eller utvide tidsrammen dersom man ønsker flere bord Ordning av rom Formøte med kafévertene Vi gjør oss klare deltakerne kommer Velkommen og introduksjon Kafébesøk første temabord Andre temabord Pause Tredje temabord Fjerde temabord Oppsummering/evaluering/Tilbake melding om hva som skjer videre 8

8 Evaluering med deltagerne Det kan noen ganger være viktig å ta en gjennomgang med gjestene når kaféen er over. Forslag til et enkelt evalueringsspørsmål: Hvordan opplevde du å delta på kaféen? (Evt to delspørsmål: Hva opplevde du som bra? Hva kunne vært annerledes?) Avhengig av tid, kan man spørre i plenum, og så svarer dem som ønsker, eller be alle gjestene om å stille seg i ring og kaste en ball i mellom seg, slik at den som har ballen får svare. Den som har ballen sender den videre til nestemann. Denne aktiviteten egner seg best der gruppen er relativt liten. Det er derfor viktig at en i planleggingsfasen tenker gjennom hvordan en skal følge opp temakaféen. Under avslutningen av kaféen bør en informere om hvilke planer en har for det som skal skje videre: Hvordan skal det som kom frem på kaféen oppsummeres? Hvordan og når skal de unge få tilbakemelding om hva som kom frem? Hvem er mottakere av oppsummering/rapport? Hva skjer og hvordan følges arbeidet opp videre? Kan det være aktuelt å involvere de unge i det videre arbeidet? Oppfølging/tilbakemelding Dersom vi tar ordet medvirkning på alvor, innebærer det at de unge både skal være med, og at det de bidrar med skal få virkning. Fra andre sammenhenger vet vi at det kan være en fare for at medvirkning blir symbolsk på den måten at en gjennomfører aktiviteten fordi det er forventet, uten at en har tenkt ordentlig igjennom på hvilken måte en har tenkt å bruke de innspillene som man får. Dette er viktig for at de unge skal oppleve at de blir tatt på alvor, og at de skal erfare av at det å engasjere seg og delta i slike fora, er av betydning. Dialogkafé ved Porsgrunn videregående skole 9

9 3. Erfaringer fra temakaféene i Grenlandskommunene Formålet med dialogkaféene har vært å få mer innsikt i hva ungdommer i disse kommunene tenker om innsatsområdet: Øke elevers nærvær i skolen, og å få forslag og innspill til konkrete tiltak og ideer til hvordan økt nærvær kan skje. Det var også vært et ønske at å styrke kompetansen i kommunene på ungdomsmedvirkning generelt, og på dialogkafé spesielt. Det har deltatt elever med lite og mye fravær. Elevene kom fra ungdomsskole, videregående skole og arbeidsrettede tiltak. Kaféene ble gjennomført m to voksne kaféverter ved hvert bord. Kafévertenes jobb bestod i å introdusere temaet og stille spørsmål underveis for å få frem de unges tanker. Dette ble notert ned. Hovedfokus i kafémøtene var å lete etter tiltak og løsninger. I Drangedal og Siljan deltok elever fra kommunens ungdomsskoler. I Skien kommune ble det gjennomført 2 dialogkaféer, på VG1 idrett, og i AllService som er en del av NAVsystemet. Her møter ungdom som ikke er i arbeidslivet. Prosessleder har også intervjuet 9 ungdommer på Ung Inn NAV. Det har vært et drøftingsmøte rundt kafédialogspørsmålene med Ungdomsrådet. Ungdomsrådet har i etterkant lagd 10 gode råd til lærere (se baksiden på heftet). I Porsgrunn ble kafédialogen gjennomført på Porsgrunn videregående skole. Studierektor hadde rollen og ansvaret som kaféeier, og så var det et utvalg medlemmer i arbeidsgruppa som var kaféverter ved fem bord i alt. Oppstart i plenum med innledning v/ direktør for NAV Telemark og avslutning i plenum med sluttord fra assisterende fylkesmann. Deltakere i kafédialogen var elever fra Kjølnes ungdomsskole, Porsgrunn vgs. (5 elever fra yrkesfag + 5 elever fra studieforberedende + 5 elever som deltar i VOKS-prosjektet) og deltakere i tiltaket Ung Inn i regi av NAV Porsgrunn. I Kragerø ble kafédialogen gjennomført i en restaurant i Kragerø sentrum, med lokaler tilpasset ungdom. Deltakere i kafédialogen var elever fra Kragerø videregående skole, 2 SAM (2. klasse studiespesialiserende samfunnsfag og språk). NAV leder hadde rollen og ansvaret som kaféeier. Medlemmene i arbeidsgruppa og prosjektleder fra Fylkesmannen var kaféverter (to ved hvert bord 4 bord i alt). Oppstart i plenum med innledning ved ordfører. Kafédialogen ble filmet. I Bamle ble det gjennomført dialogkafé på Croftholmen videregående skole, med to klasser fra TIP-linja, teknologi og industriell produksjon. Kaféen ble ledet av prosessleder, med gruppeledere fra arbeidsgruppa i prosjektet, prosjektleder hos fylkesmannen, samt noen lærere. Eksempler på spørsmål som ble brukt på de ulike bordene Hva er det som gjør at elever slutter å komme og etter hvert slutter helt å gå på skolen? Tenk deg at du i det siste har slitt med å motivere deg for skolen og skolearbeidet. En dag våker du opp og kjenner at du gleder deg til å gå på skolen, hva har skjedd? Hva kan vi voksne og skolen gjøre for å hjelpe og styrke ungdom slik at de blir bedre rustet til å møte motgang og holde ut når livet blir vanskelig? Hva kan lærerne og skolen gjøre for at alle elever skal være tilstede og fullføre skolen? Hva kan foreldre gjøre for at elevene skal være tilstede og fullføre skolen? Hva kan dere selv som elever bidra med for at det skal bli lettere å være tilstede og fullføre skolen både for dere selv og for deres medelever? Hvilke spørsmål skal vi stille til ungdom som synes at det er vanskelig å gå på skolen? 10

10 4. Hvilke erfaringer har de ulike deltakerne i Grenland med gjennomføringen De unges erfaringer De unge gav uttrykk for at de opplevde det positivt å delta, og at de ble tatt på alvor og fikk si sin mening: «Det var faktisk veldig interessant. Jeg følte jeg fikk sagt masse om det jeg følte og mente.», «jeg følte jeg ble hørt og at det vi sa kom fram» og «godt å bli tatt seriøst». Noen elever gav uttrykk for at de opplevde det lærerikt å være med. En pekte på nytten av kaféen: «Det var nyttig for samfunnet siden vi kunne komme med innspill.» Når det gjaldt selve dialogen, ble spørsmålene opplevd som interessante og at de vekket engasjement. Noen kunne noen tenkt seg en litt åpnere dialog: «Det var litt stramt opplegg. Det burde ha vært en dialog hvor vi fikk si hva vi ville og ikke svare på et spørsmål». Andre syntes at enkelte av spørsmålene ble litt like, og noen var litt vanskelige å svare på. Når det gjaldt rammen for kaféen syntes de det var fint å bli servert mat. De var også opptatt av stedet og hvem som ledet kaféene: «Positivt å komme bort fra klasserommet. Positivt at det ikke bare var lærere som «intervjuet», lettere å si det vi mener». Da elevene ble bedt om å beskrive de voksne som deltok tok de i bruk ord som «hyggelige og veiledende», «engasjerte for miljøet og hva ungdommen vil ha» og «interesserte og høflige». Flere gav uttrykk for at dette var noe som burde gjentas: «Dette er noe vi aldri får tenkt over, dette burde vi gjort mer». Prosessledernes erfaringer og refleksjoner Alle prosesslederne har positiv erfaringer med kafédialogene. De opplevde dialogkafé som et godt arbeidsverktøy: «En enkel måte å få innspill, forslag til hvordan ting kan løses». «De gir de unge en opplevelse av å bli hørt.» «Det var en fantastisk dag. Jeg kom hjem med mye energi. Ordene til de unge er så brukbare.» De opplevde at metodikken på brukes på flere områder, noe de også ønsker å gjøre: «Dette vil jeg gjøre mer av. Alle som var med på det hos oss har tatt med dette som en veldig god erfaring.» Mosab, Niklas og Preben i kafédialog ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien. 11

11 «Dette var en nyttig erfaring. Dette burde vi gjøre en gang i året.» «Dialogkaféene har betydd en erfaring for oss med å arbeide på denne måten, som vi ikke hadde tidligere. Metodikken er enkel, den kan tilpasses ulike tema og menneskegrupper. Jeg tror vi alle ser at potensialet er stort for å komme i tettere dialog med ulike brukergrupper gjennom denne. Det er viktig med en rapport som kan selge inn potensialet i dette verktøyet til kommunens ledelse, slik at de blir litt stolte av at vi har gjort det og også bli nysgjerrige på å ta det mer i bruk i forhold til f.eks kommuneplanarbeid, ungdomsarbeid, integreringsarbeid og, bare fantasien setter grenser.» Dialogkaféene har bidratt til: Det er blitt retningsgivende og en plattform for det videre arbeidet i «Talenter for framtida»; mye av kjernen i utfordringene kom fram her. Fått et innblikk i og et «bilde» på hva som er utfordringene knyttet til skole og fravær/frafall Siden ordfører var med er det politiske toppskiktet i kommunen orientert. For arbeidsgruppa har den betydd mye høy informasjonsverdi! Mange har fått opp øynene for kafédialog som møte-/gruppemetodikk Samlet sett har dette gitt mange inntrykk og mye læring. Innledning til en ny «medinnflytelsesarena» for de unge. Det har vært lett å få elever/ungdommer i tale. De er ærlige og personlige og mitt inntrykk er at jo vanskeligere de har det, jo mer personlige blir de. Først og fremst har denne erfaringen bidratt til at jeg har endret mitt syn på ungdomsmedvirkning. Ungdommene fortalte oss ting vi egentlig visste fra før, så jeg tenkte at en slik kafé ville være bortkastet tid. Men når jeg ser hvor vanskelig det er for oss i hverdagen å holde fast på de enkle målene og det menneskelige fokuset på tiltakene vi setter inn, er det viktig å ha med ungdommenes utsagn i argumentasjonen og diskusjonene i ettertid. Kafédialogen har også gjort noe bra med arbeidsgruppa som jobber med temaet, den har virket samlende og kunnskapsgivende, og det er en stor styrke i vårt arbeid. Muligens en økt interesse for medvirkning og forståelse for de unge. Bevisstgjøring i forhold til betydningen av å ta ungdommene selv med på råd Prosesslederne har følgende råd å gi til andre som vil prøve samme metodikk Bruke tid på forberedelse, kanskje også ha med noen utvalgte unge i forberedelsesgruppe Ikke undervurder god forberedelse, betydningen av en god atmosfære ved gjennomføring og sett av tid til etterarbeid! Sørg for bred involvering. Brekk prosjektet opp i deloppgaver det å la noen sørge for bevertningen Ha en plan hvor hvordan man skal bruke innspillene i det videre arbeidet; noe konkret Unngå å tenke for «stort» og ta med for mange tema. Ha et strengere fokus. Unngå at spørsmålene blir for like. Det kunne vært greit med 4 gruppebord. Det ble mange gjentakelser etter fjerde bord. Sørge for at alle deltakerne slipper til og får sagt noe, alle har noe på hjertet Kafévertene må stille åpne spørsmål «hva, hvordan/hvorfor spørsmål» og lytte mer enn man snakker Viktig hvem som er verter (for eksempel ikke bruke lærere hvis det er skole), Anerkjenne underveis (spesielt i forhold til sårbar ungdom; at de ikke sier noe dumt eller feil; alt er lov å si/ta opp) Det handler om å få trent seg og bli bedre. Da kjenner man hvilke spørsmål som fungerer og hva som blir bra. Spørsmålene fungerte bra, men de må til dels tilpasses hensikten og hvilken gruppe en samtaler med. En kan heller ikke ha flere spørsmål enn en har grupper til. Ikke tukle med et ord av de ungdommene sier. Ikke tolk de med de voksnes ord, men skriv ordrett ned Vi brukte gule lapper. Elevene skrev først ned sine tanker, før vi snakket i gruppa. Det fungerte. 12

12 5. Hva forteller de unge oss? I dette avsnittet følger en oppsummering laget på bakgrunn av notater fra kafévertene. Oppsummeringen består av tanker og erfaringer fra elevene, som dels er et resultat av hvilke spørsmål som ble stilt og hva elevene selv var opptatt av. Vi har forsøkt å være tro mot de unges egne beskrivelser, ved å bruke deres ord og formuleringer. Det vil allikevel alltid være mulig at vi har misforstått meningen i enkelte av de setningene som er nedtegnet. Denne delen består av to hovedbolker: Den ene handler om hva elevene mener er årsak til fravær. Den andre om hva elevene mener fremmer nærvær. Vi har samlet deres tanker om hva ulike aktører kan gjøre for å forebygge eller redusere fravær/frafall, og fremme nærvær. Det blir noen gjentakelser mellom beskrivelsen av årsaker og rådene som gis fordi forklaringer og forslag til tiltak ofte henger sammen. Hva kan være årsaker til fravær og frafall? Hvorfor blir elevene borte fra skolen? Hva kan være årsakene til fravær og at noen velger å slutte å gå på skolen? Elevene mener at dette handler om ulike ting: Skolen oppleves som et slit: Noen elever blir det de selv kaller skoleleie. «Dersom det er tungt eller vanskelig skulker jeg men jeg skulker ikke hvis jeg får nok hjelp til skolearbeidet.» Det handler også om at skolen oppleves vanskelig, at det kreves hardt arbeid, at det er mye stress pga press og lekser, vanskelig å holde oversikt og være strukturert og at det er utfordringer i skolemiljøet. Det kan være vanskelig å ta ansvar og holde ut: Det oppleves å være et stort steg over fra ungdomsskolen til videregående. Det er mer ansvar og «du må tenke mer selv». For noen er det vanskelig. Engasjerte elever ved Porsgrunn videregående skole 13

13 «Skolen forventer at de nå er voksne nok til å ta eget ansvar, det er de kanskje ikke.» En sier at fraværet hovedsakelig er pga disiplin: «Gode holdninger må til! Ikke bare fra lærere, men også foreldre og andre» Noen orker ikke så mye og gir opp for fort. «De takler ikke motgang går hjem og sover i stedet for å face utfordringene». En elev mener at noen blir borte fordi de «er rett og slett late». Vaner og døgnrytme: «Det er lett å sluntre unna hvis man først har begynt», og «plutselig kan det bli en dårlig vane», sier elevene. Det begynner med at man gjør det dårlig eller kommer for sent. Noen mister selvtilliten og motivasjonen. Når det faglige gapet blir for stort, er det lettere å slutte enn å prøve å ta alt igjen. «Og når du først har slutta, er det lett å bli borte». Det oppleves kjedelig å skulke alene, og en får derfor med seg andre. Noen elever har dårlig døgnrytme, og søvnproblemer. De får lite søvn og sliter med å komme seg opp om morgenen. For noen er den lange skoleveien utfordrende, noe som gjør det vanskelig å stå opp. Eleven har andre prioriteringer: Noen elever forteller at de har andre interesser enn skolen, og at de heller har lyst til å gjøre noe annet. «Mange spiller mye ut over nettene. De er lenge oppe, og har kanskje vanskelig for å komme seg på skolen.» Enkelte opplever at skolen tar for mye av fritiden, og andre mener man kan få godt betalte jobber uten skolen. Fravær får ikke konsekvenser: Flere elever trekker frem at det er lett å være borte fordi det ikke får konsekvenser om de er borte: «Skolen er ikke obligatorisk, de får ikke kjeft, det har ingen konsekvenser.» «Mange er litt uvitende, de tror det går greit uansett. En kan jo gå på NAV hvis skolen ikke går bra», og de sier «Det er ikke så farlig, for jeg får støtte fra NAV, men det burde ikke være lov!» Eleven skjønner ikke mål og mening: Noen tenker de ikke kan få bruk for det de lærer, mens «noen har ikke noe mål, skolen har ingen mening. De får ikke motivasjon.» «Du lever i nuet og har vanskelig for å tenke fremover», sier en elev, mens en annen er «Lite interessert, syns ikke det er gøy å gå på skolen». Elevene trekker frem at mange unge tenker kortsiktig, og slutter å tenke på hvor viktig skolen er: «De tenker ikke på framtida, men gjør det de har lyst til her og nå». For enkelte kan det være en utfordring at en ikke vet hva en skal bli. Motivasjonsmangel: Elevene mener at mange blir borte på grunn av liten motivasjon. Dette kan handle om at man føler at man ikke mestrer skolen eller ikke har kommet inn på førstevalget. For noen henger det sammen med at de ikke får den hjelpen de trenger fra læreren. Mangel på mestring: For noen henger fraværet sammen med manglende mestringsopplevelser: «Du tenker at det ikke er noen vits i å gå her når du ikke får til noen ting.» Skolen blir for mye og for stort. Noen sliter med at de ikke skjønner noe, og det går ut over selvfølelsen. «Noen føler at de ikke klarer det, har ikke mot til å gå videre.» Det er «lett å legge seg bakpå i timen fordi man ikke kan noe». «Mestring er viktig. Hvis du mestrer i et fag får du motivasjon til å stå opp og gå på skolen». «Lav mestring i ett eller to fag, smitter over på andre fag, og hele skolegangen i verste fall.» Valg og feilvalg: Flere elever trekker frem at noen blir borte for på grunn av at de er på feil linje. Dette handler for noen om at de har fått for dårlig rådgivning og informasjon om de ulike linjene og yrkene. Fysisk og psykisk helse: Noen knytter fraværet til sykdom, og at både lærerne og elevene vet for lite om hvordan elever som sliter kan få hjelp. De mener det er for lite fokus på psykisk helse og at det tar for lang tid å få hjelp fra psykisk helsevern. Organisering av skolen/tilrettelegging av undervisning: Elevene forteller at lange avbrekk med lunsj og fritimer kan gjøre det lett å skulke. Det kan også være en utfordring at skolen starter tidlig. Noen nevner dårlig pensum og at de blir lei den tradisjonelle undervisningen. Andre forteller at de synes det er for mye lekser og prøver. Trivsel/sosialt miljø og forholdet til venner: Mange elever opplever at fravær kan skyldes mangel på venner, mistrivsel, dårlig miljø eller mobbing: «Ikke alle har noen å være sammen med på skolen, noen føler seg utrygge. Hvis du ikke har noen å være sammen med er det ikke gøy å gå på skolen.» Det kan skyldes en krangel eller kanskje «en du ikke orker å møte», eller at du «får alltid skyld for ting». Noen kommer inn i feil miljø som gjør at de tenker på en annen måte i forhold til skolen. De forteller om generelle ungdomsproblemer med festing og sosialt press: «Noen kommer i feil vennegjeng som driver med andre ting, kanskje også ulovlige ting.» Læreren: Flere knytter fraværet til et dårlig forhold til læreren. Noen liker ikke læreren og noen opplever at læreren ikke bryr seg om eller liker dem. «Mange 14

14 opplever at de har dårlige karakterer, og opplever at de ikke blir sett. At ikke alle lærere tar like mye ansvar for elever som sliter, noen driter i at noen av elevene har dårlige karakterer. De har gjort jobben med å undervise.» Noen har opplevd at elever blir «hengt ut» av læreren. Foreldrene/hjemmeforhold: For noen elever kan fravær handle om forholdene hjemme. «Noen har problemer hjemme og vil bare gjemmes seg vekk.» Dette kan handle om krangling, bråk, vold, rus eller mobbing. Dette fører til at «noen ungdommer må bli voksne alt for fort», og føler at de «må være hjemme for å passe på.» Andre opplever lite støtte hjemmefra og at foreldrene ikke bryr seg om de er borte: «Noen blir gitt opp hjemme», og det er «lettere å droppe ut når det ikke er noen hjemme eller ellers som bryr seg om deg». Mangel på samarbeid med hjemmet og oppfølging: Noen mener at elever må følges opp bedre, og at det er for dårlig samarbeid mellom hjem og skole, og for dårlig oppfølging på videregående skole sammenliknet med ungdomsskolen. «Det bør fanges opp bedre om noen elever sliter. Noen opplever at eleven ikke fikk hjelp med matte før foreldrene kom på banen og ba om gruppeundervisning. Det blir ikke oppdaget eller gjort noe hvis en ikke tar initiativ selv. En annen elev som hadde en annen kontaktlærer opplevde at dette ble tatt tak i selv om vedkommende ikke sa fra selv.» Noen er opptatt av at skolen ikke tør å ta opp andre spørsmål enn de faglige: «De spør ikke hvordan du har det hjemme». Hva er betydningsfullt for å fremme nærvær og forebygge frafall? Elevene på temakaféene i Telemark trekker frem flere forhold som er viktige når man skal fremme nærvær og forebygge fravær i skolen. De er opptatt av foreldrene og lærernes betydning, om betydningen av motivasjon, mestring og det å bli sett. De trekker også frem det de oppfatter som betydningsfulle faktorer på skolen: tilrettelegging av undervisning, tilbakemelding og vurdering, samt trygghet og trivsel i et godt sosialt og fysisk miljø. Foreldrenes betydning: «Foreldre må spørre, være interessert og komme med hyggelige tilbakemeldinger.» Foreldre betyr mye for ungdommene. De ønsker foreldre som aktivt bryr seg og støtter dem. Mange elever er samstemte i at foreldre må være strenge. Det er de ikke alltid, men det ønsker ungene deres at de skal være. Med strenge mener de at de passer på at de kommer seg i seng på kvelden, at de spiser riktig mat og ikke minst at de følger med i skolearbeidet og bare gir aksept på å være Ordfører Kåre Preben Hegland i samtale med Isola og Frida. Kafédialog i Kragerø. 15

15 hjemme dersom de har gyldig grunn. Foreldre som engasjerer seg og som spør om mange forhold rundt skolehverdagen, står høyt i kurs hos elevene. Mange har tøffe forhold hjemme, det kan være mye krangel og bråk. Problemer hjemme fører noen ganger til at ungdommene blir borte fra skolen og noen velger å ruse seg som følge av dette. Flere elever mente også at kontakten mellom skolen og hjemmet var for dårlig. Foreldrene fikk for lite informasjon fra skolen, og det kunne føre til at foreldre heller ikke kontaktet lærere eller skoleledelse. Hvis elever skulker, må foreldrene få beskjed slik at de sammen med lærerne kan hjelpe eleven tilbake til skolen så snart som mulig. Lærerens betydning: «En god lærer er hyggelig og imøtekommende. En som bryr seg, som vil lære oss noe. En som brenner for faget sitt og som gir meg mestringsfølelse.» Elevene er opptatt av at lærerne varierer undervisningsformene ved bruk av ulike kreative tilnærminger. Lærere må finne sin måte å presentere faget på og formidle flere synsvinkler på hvordan faget kan forstås. Det innebærer at lærere har kunnskap ut over læreboka og at de inviterer elevene til å reflektere over fagstoffet sammen med hverandre og med lærer. Lærere bør være glade i jobben sin og by litt på seg selv. Elevene ønsker realistiske tilbakemeldinger på arbeidet sitt, men også oppmuntring og fokus på det de mestrer og ideer på hvordan de skal arbeide for å bli enda bedre. En lærer som har tro på og forventninger til eleven sin og som ikke gir opp han eller henne, betyr mye for elevers skolehverdag. Hvis læreren knytter bånd til eleven, vil det være lettere for eleven å si ifra om ting som både tynger og gleder. Det er også viktig for elevene at lærere inviterer til samtale med dem, for eksempel om hvorfor de blir borte fra skolen hvis det skjer. Lærere må spørre elevene hvordan de har det hjemme, ikke bare være opptatt av det faglige. For noen vil opplevelsen av at læreren ikke liker dem, bidra til økt fravær. Å fortelle elever at det vil gå ille for dem hvis de slutter på skolen, har ingen hensikt. Heller det motsatte. «Hvis du har et dårlig forhold til læreren din, får dårlige karakterer, ingen venner, ja da får du lite lyst å komme på skolen». I mye av det elevene formidler går det igjen at lærere både må vise respekt og forvente respekt tilbake. De må være hyggelige, ha humor, kunne faget sitt og bry seg om og vise interesse for alle elevene sine. De må ta seg tid til å prate med de elevene som sliter eller blir mobbet. Lærere må forsøke å finne ut hvem disse elevene er. Elevene merker fort om læreren er engasjert og interessert i dem og i fagene: «Vi Tankefull elev under kafédialogen i Kragerø. 16

16 elevene kjenner det på oss og i oss om læreren «ser oss» og «bryr seg». Hvis en lærer er slik får elever ikke lyst å skuffe han eller henne. For noen blir læreren som en forelder. Noen var også tydelige på at lærere flest gjør en god jobb og at de misliker at lærerne blir hengt ut i media for ikke å være gode nok. En elev satte ord på at også lærere kan trenge en pause i sitt arbeid. Han sa følgende: «Mattelæreren var skolelei. Han hadde nok hatt godt av å gjøre noe annet». Motivasjon, mestring og betydningen av å bli sett «Når læreren har trua på meg, får jeg mer flyt med læreren. Da tenker jeg «Her kan jeg få den hjelpa jeg trenger og det blir mer festlig. Jeg jobber mer når jeg har en god tone med lærer, for da tør jeg spørre og det er lettere. Da føler jeg at dette er læreren min!» Mange elever peker på hvor viktig det er å få tett oppfølging av en lærer som ser akkurat dem. Elevers motivasjon knyttes nært opp til hvordan læreren fremstår, hvordan undervisningen foregår og at hver elev blir en person for læreren. Det kan skje ved at læreren har flere jevnlige samtaler med elevene sine. I slike samtaler må læreren være spørrende til hva eleven mener skolen kan gjøre for bedre for å øke elevers trivsel og læringsutbytte. Blir eleven ikke sett, er det lett å skulke og trekke seg unna sosiale arenaer på skolen. Noen ønsker at læreren ringer og spør etter dem hvis de ikke møter opp på skolen. Det hadde gjort det mye mer vanskelig å skulke. Og elevene ønsker ikke å skulke. De er både klar over og interessert i «å komme seg videre i livet», og da må de ha utdanning. Elevene er også opptatt av betydningen av egen innsats for å øke motivasjon. Det kan handle om å sette seg mål og ta et aktivt ansvar selv for sin situasjon. Læringsmiljøet og skolehverdagen blir også mer meningsfull og hyggelig dersom elever bryr seg om hverandre, og særlig med dem som strever og ikke er godt inkludert i vennegjenger. Vennskap mellom elever og godt miljø i klassen oppleves med andre ord som viktig for å få en god skoletid. Mange var fokusert på betydningen av å få nok søvn og næringsrik mat for å klare å motivere seg og gjøre en god innsats på skolen. Mestring knyttes tett opp til det å få bruke hele seg; både sine praktiske ferdigheter og teoretiske utfordringer. Mange elever ønsker mer fysisk aktivitet i skoletida og læringsrom utenfor klasserommet, gjerne i naturen eller i ulike verksteder der de lærer «teori gjennom hendene». Trivsel er en buffer for den motgangen som alle i større eller mindre grad vil møte på i skoleløpet. Det å være en del av et godt klassemiljø beskrives som en motivasjonsfaktor. «Jeg trives, og liker folk i klassen og læreren» er en uttalelse som dekker det flere sier. «Det er greit å faktisk treffe noen, få venner og bli kjent med nye folk.» Flere elever knytter trivselen til opplevelsen av å være på rett sted: «Jeg har gjort riktig valg», sier en, mens en annen «liker i hvert fall noen fag». Andre beskrivelser er at elevene «liker verksted», «trives» og «har det gøy». Noen trekker frem at de liker friheten på videregående skole. Flere av elevene er opptatt av at de ser på skolen som en del av utdanningen de trenger for å komme seg videre i livet. Det ansees viktig å lykkes på skolen for å kunne stå på egne ben senere. Det er viktig å være tilstede på skolen for å styrke muligheten for å få lærlingplass. Skolegang ansees å styrke jobbmuligheter, og det er viktig å kunne få en jobb å trives i. Framtidsutsikten om å kunne tjene penger er en drivkraft. For noen er det viktig å unngå å måtte gå om igjen, mens andre er opptatt av å unngå å «nave»: «Jeg ønsker ikke å ende opp som de som går på NAV». Noen sier at de går på skolen for å lære noe. Tilrettelegging av undervisning: Elevene er opptatt av at god tilrettelagt undervisning virker motiverende, og forebyggende på fravær: «God undervisning motiverer meg», sier flere av elevene. God undervisning handler for dem om individuell tilpasning, organisering og struktur på timene og variasjon av undervisningen. Individuell tilpasning: Elevene mener at læreren må ha blikk for den enkelte, og skjønne hvordan den enkelte lærer best mulig, slik at den enkelte kan få den hjelpen en trenger. «En skole som tar hensyn til alle elevene og ikke forskjellsbehandler. For eksempel hvis en elev har det vanskelig må han følges opp.» Elevene viser til at de er forskjellige og har ulike behov for tilrettelegging av undervisning. Alle bør få si sin mening, og å få innvirkning på læringsmetoden: «Da får man lyst til å lære mer.» «Jeg har ADHD og sliter med bare bok-undervisning. Fungerer bedre med powerpoint, og at noe skjer.» Det er viktig å forsikre seg om at den enkelte elev forstår før læreren går videre: «Læreren må passe 17

17 på at alle forstår kapittelet. Skjønner vi ikke, mister vi motivasjon.» Det å få de fagene du ønsker kan gjøre det lettere å trives på skolen. Organisering og struktur: Størrelse på grupper, organisering og struktur trekkes frem som viktig: «Noen lærer best i liten gruppe, mange synes det er vanskelig å spørre om hjelp i stor gruppe, de opplever at de får bedre hjelp i mindre grupper, spesielt i fag de sklir ut.» Ved inndeling i mindre grupper, kan elevene også hjelpe hverandre. Noen elever trenger at læreren hjelper dem til å følge opp frister. Variasjon i timer, metoder, tilnærmingsmåter og oppgaver: Variasjon fremmer motivasjon. Dette handler om å variere timene og de undervisningsformer og oppgaver som gis. «Hvis du ikke skjønner, må lærer forklare på ulike måter». Noen elever trekker frem betydningen av praktisk undervisning, og at den knyttes sammen med teori: «Ikke bruk PPT hver time, det må også være praktiske oppgaver». «Jeg synes det er mye unødvendighet ala gå ut og ta et bilde av en blomst. Du lærer ikke mye av det.» Noen mener at en ikke ville bli så fort lei hvis undervisningen var litt gøy: «En morsom og livlig lærer gjør undervisninga mer interessant». Det er også ønske om mer bevegelse og idrett på skolen. Enkelte trekker frem at de ønsker mer fra arbeidslivet inn i skoletiden. Tilbakemelding og vurderinger: Elevene synes det er viktig å få løpende underveisvurderinger fra lærerne om hvordan det går og hva de har gjort bra, samt framovermeldinger om hva en må gjøre for å bli bedre og for at de skal komme seg videre. «Gode tilbakemeldinger fra lærer motiverer meg mest.» Det sies at tilbakemeldingene må være ærlige og positive: «Det er også nødvendig med tilbakemeldinger når jeg har gjort det dårlig det er også gode tilbakemeldinger!» Elevene ønsker klare mål for arbeidet, som gir dem noe å arbeide mot. Flere trekker frem betydningen av at målene deles opp i små mål. Samtale med lærerne oppleves som mest nyttige, og at det følger kommentarer når det blir gitt karakterer. Trygghet og trivsel i et godt fysisk og sosialt miljø: Å føle seg trygg: Elevene fremhever betydningen av å føle seg trygg på skolen: «For meg er det veldig viktig at jeg kan si akkurat hva jeg mener. Tidligere turte jeg ikke å spørre og da gikk karakterene ned. At du er trygg på de rundt deg, og at det er et trygt miljø. Særlig at læreren gjør det og ikke sier at det burde du kunne etc. Da tør man ikke spør, da føler man seg dum.» Mobbing må tas strengere tak i. En elev fremhever at det holder ikke bare med en anmerkning, og en annen sier: «Skolen må være et sted man føler seg trygg. At læreren tar tak i ting, for eksempel ved stygge kommentarer. Lærerne våre har slått veldig ned på det, og det har hjulpet veldig. Det er noe av det viktigste.» Det sosiale miljøet oppleves viktig for læringen: «Venner betyr sykt mye, de betyr alt for trivsel og motivasjon», og «Dersom du kommer i godt skolemiljøet er det liksom mye lettere å lære, hvis det er godt». Elevene trekker frem betydningen av fellesskap og av å ha et inkluderende miljø. Dette oppleves som et ansvar for lærerne og elevene i fellesskap, helt fra starten av året. Å ha en god vennegjeng er viktig: «Hvis en elev trives godt på skolen, bidrar det å øke motivasjonen, hvis det er gøy i timene, elevene blir hørt og sett. Da er det ingenting som hindrer elevene å møte opp.» «Det er viktig å ha venner. Det er vanskeligere å møte opp når du ikke har venner. Det kan føre til fravær. Så friminuttene er viktige.» Det fysiske miljøet: Flere elever trekker også frem betydningen av et godt fysiske miljø: «Det er for mørkt på vår skole, den er litt trist. Jeg synes det burde være rent og fint. Det er bekmørk og skittent», «Jeg synes det er viktig at det fysiske stemmer, og at internett fungerer, og at høyttalere funker. Ha utstyret og vite hvordan det virker er viktig.» På en annen skole opplever de at fine bygninger skaper godt miljø: «Her er det et fantastisk skolemiljø bygningene er flotte!». Rutiner for fraværsoppfølging: Elevene forteller at det er ulike rutiner for oppfølging av fravær, og at lærere ikke håndterer reglementet likt. Mange mener at rutinene på dette området kan bli bedre. Elevens innspill handler i første rekke om hva lærerne gjør og samarbeidet med foreldre. Noen elever opplever at det ikke er lett å være borte, mens andre opplever det motsatt: «Jeg synes det er litt for sløvt, egentlig. Det er nesten alt for lett å være borte fra skolen. Det er veldig individuelt hvordan lærerne følger opp fraværet. Reglementet blir brukt ulikt mellom lærerne. Burde være mer likt. Vi får ingen anmerkning om vi er borte.» De forteller om betydningen av at læreren og foreldre har forventinger om tilstedeværelse, og de sier ting som: «Jeg blir pusha hvis jeg er litt syk» og «Lærerne må være tydelige i forhold til fravær». En elev forteller hvordan timefravær kan oppleves fristende, men 18

18 at vissheten om konsekvensene fører til at han ikke gjør det. I bunnen for fraværsoppfølgingen, må det ligge tydelighet om forventninger og konsekvenser. Elevene er også opptatt av at foreldrene må involveres mer ved fravær: «Foreldre har lite innsyn i hva vi driver med, også fraværet». Elevene mener at bedre kontakt og informasjons flyt mellom hjem og skole kan forebygge fravær. En del elever forteller om lite kontakt mellom hjem og skole, og at foreldre i en del tilfeller får for sent beskjed når de unge har for mye fravær. «Jeg tror det blir mindre fravær hvis foreldrene fikk hyppigere tilbakemeldinger», sier en, mens en annen sier: «14 timer fravær blir stryk. Vi får beskjed ved 12 timers fravær. Det er alt for sent. Jeg tror at fravær ville vært bedre med mer involvering av mamma og pappa». Flere elever gir uttrykk for at det er greit at foreldrene har innsyn, selv når de blir over 18 år. Det foreslås at foreldrene kan få tilgang til Fronter for at de kan følge med. 19

19 6. Hva kan gjøres? Vi har beskrevet hva elevene beskriver som betydningsfulle faktorer. Hva sier de så om hva som konkret kan gjøres fra de mest sentrale aktørene: ungdommene selv, foreldrene, skolen og lærerne? Hva kan ungdommene gjøre for hverandre? Vi har sett at det sosiale miljøet og venner er svært viktig. Elevene blir lett påvirket av omgivelsene. Hva sier de så om ha de kan gjøre for hverandre? Vi kan skape et godt sosialt miljø: Elevene kan bidra ved å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende sosialt miljø og arbeidsmiljø på skolen. Det handler om å se hverandre og «bry seg om medelever» og «være snill med hverandre. Ikke mobbe». Elevene må ha vilje til å bli kjent med andre, hvor «man må føle seg velkommen». Dette kan handle om at de er høflige og at de «hilser på deg». De han også handle om at «vi må være flinkere til å se hverandre», og «man må akseptere hverandre». Elevene kan «være med ekstra den som sliter og vil slutte». Særlig betydningsfulle er de som er likt av mange: «Popularitet har mye å si, det er utrolig viktig at andre sier hei til de som ikke er så populære slik at de får det bedre på skolen». De kan «inkludere andre i samtaler både på skolen og på fritiden. Ikke bare ta med bestevennen men også de andre.» Vi kan snakke med de som sliter: Elevene kan spørre medelever om ha som er galt. De kan «ta kontakt med andre en ikke kjenner på skolen. Smile. Spørre «går det bra?» og «si i fra om det er noe»». «Det er kanskje lettest om det er en kompis som spør.» De kan «lytte til hva andre har å si, og si at det kommer til å gå bra.» Vi kan si i fra: Hvis en ser at noen sliter kan elevene si ifra andre: «Hvis noen blir mobbet så kan vi si fra til læreren eller til foreldre.» «Hvis noen skulker ville jeg sagt fra til læreren. Jeg kjente en som 20

20 skulket. Jeg prøvde å snakke med ham, men han ville ikke høre. Så snakket jeg med læreren. Da fikk eleven anmerkning, og etter en stund flyttet han.» Noen foreslår at elevene kan bidra ved å ta opp fraværsproblematikken i ungdomsrådet. Vi kan motivere hverandre: «Venner kan motivere hverandre. Hvis noen leser på prøve så blir en motivert av det, og vil lese på prøven selv også.» Man kan kanskje «kjøpe en sjokolade til den som har det vanskelig». Og «dersom du er på skolen hver uke får du sjokolade». De kan oppmuntre hverandre og gi hverandre tilbakemeldinger. Elevene er opptatt av at de kan støtte hverandre ved å «være glad på andres vegne når de får en bra karakter», og at de kan «framsnakke hverandre». Vi kan hjelpe hverandre: Elevene kan gjøre mye for å hjelpe hverandre. «Jeg har problemer med et fag men jeg har hjelpa jeg trenger. Spør kompiser og de hjelper». «Å være der for hverandre hindrer fravær». Dette kan handle om å være vennlig og hjelpsom, og «hjelpe hverandre med lekser. Studere til prøver sammen. Hjelpe til med å forklare og motivere» eller å «være der for noen hvis de trenger noen å snakke med». Hva kan ungdommene gjøre for å hjelpe seg selv? Elevene kan også gjøre ting for å hjelpe seg selv. De sier dette om hvordan det kan skje: Finne ut hva som motiverer en selv: Tanken på å ikke få fravær motiverer en elev, mens friheten til å velge, som følger med gode karakterer, motiverer en annen. Elevene er opptatt at den enkelte kan hjelpe seg selv ved å finne ut hva som motiverer han/ henne. For noen handler det om «å tenke at en må ha utdanning for å komme videre i livet», «å tenke på fremtidsplanene og sette seg egne mål», «å si til seg selv at det er snart helg», eller «å gi seg selv en belønning når en har fullført en oppgave». Be om hjelp: Eleven kan spørre om hjelp. «Eleven sjøl må prøve å prate om temaet, søke hjelp for eksempel rådgiver/helsesøster». Eller man kan spørre lærer eller foreldre. Hvis det er vanskelig kan man spørre venner: «Jeg ville fått noen til å sagt det for meg til f.eks. lærer.» Tenke positivt: Noen elever har erfaringer med at det hjelper å tenke positivt, og at elevene kan bidra ved å prøve å gjøre det: «Tenk mer positivt. Det er viktig å se lyspunktene og se det positive.» Ha gode rutiner: Eleven kan selv bidra med å forsøke å innarbeide gode rutiner i forhold til mat og søvn: «Må passe på å være opplagt på morgenen for å ikke ødelegge dagen. Og få i seg nok næring». «Jeg kan legge meg tidlig. Gjøre en fornuftig aktivitet på ettermiddagen/kvelden for da blir man mer naturlig trøtt og sover bedre.» Være tilstede: Noen sier at det viktigste elevene kan gjøre er å ha lite fravær og faktisk være tilstede: «Ingen tar igjen dersom de har vært borte fra skolen. Bruker ikke tid på det lærer har gått videre fra» og at det blir en «ond sirkel viss man først har vært bort mye. Vanskelig å motivere seg når man kjenner at man ligger etter.» Ha en god holdning: Elevene er opptatt av at hvordan de tenker om fravær har betydning for om det er lett å være borte eller ikke, og at de selv må tenke på at det er viktig å være tilstede: «Fravær gir meg dårlig samvittighet», sier en, mens andre sier: «Jeg er stolt over å ha lite fravær». «Det er lett å være borte, men jeg vil det ikke». Det er viktig at de har forståelse for at fravær går ut over dem selv: «Det handler om livet vårt». Oppsøke og omgås venner: Eleven kan selv ta initiativ til kontakt med andre elever, for eksempel ved å «møte venner på skolen, det er der «alt» skjer». Man kan oppsøke arenaer hvor andre elever er: «Alle på gruppa spiser frokost. Noen har med matpakke, de andre har av og til matpakke og spiser av og til i kantina.» Ta ansvar og gjøre innsats: Flere elever er opptatt av at det viktigste de kan gjøre er å ta ansvar selv. De kan «jobbe for å få gode resultater, for gode resultater er motiverende». «Man må bare få det unnagjort», «bare få det overstått, tenke på at man kan slappe av i ferien». Elevene kan ta initiativ og «spørre om å få ekstra oppgaver eller ta prøve på nytt om man er vekk, slik at man ikke blir hengende etter». Eleven kan «holde seg oppdatert på hvordan man ligger an», og «gå igjennom fagmål før hver prøve, vite hva som kreves, og hva som er kriterier for en god karakter». En annen ting som nevnes er at de kan legge kjøretimer til fritimer og ferier. Hva kan foreldrene gjøre? Vi har tidligere lest at de unge opplever foreldrene som mer fraværende på videregående skole enn på ungdomsskolen. Foreldrene er viktige rollemodeller: «Det betyr mye hva foreldre sier og gjør», sier flere. En del er opptatt av den sosiale arven: «Man blir 21

21 slik som foreldrene sine», sier en. De peker på at foreldrenes utdanningsnivå har mye å si. Elevene tror det hjelper å ha foreldre med høy utdanning selv: «De som har foreldre med utdanning får mer hjelp hjemme, og bedre forutsetninger for skolen.» Hva kan så foreldrene gjøre? De unge har mange innspill til hvordan foreldrene kan hjelpe dem for å fullføre skolegangen. Vær engasjerte og følg med: Det punktet som flest er opptatt av er betydningen av at foreldrene bryr seg, at de er engasjerte, viser interesse for skolegangen og følger med. «Jeg vil at de skal spørre!», sier en. Dette kan handle om at de spør om hvordan det går, om prøver og hva som skjer. Noen mener foreldrene bør spørre om de har gjort leksene, og de må høre etter: «Jeg ønsker å fortelle de hjemme om hva jeg gjør på skolen. Da er det viktig for meg at de hører etter, selv om de kanskje ikke alltid er så interessert.» «Foreldre må bry seg mer, ikke la ungene slippe unna», «men ikke så mye at det blir en plage.» Foreldre bør følge med på Fronter 6. De bør holde seg oppdaterte på læringsmål, være med på elevsamtaler og ha dialog med lærer. «Kanskje kan foreldrene oppdage at de unge trenger hjelp, og følge dette opp.» Vær samtale- og diskusjonspartner: Foreldrene fremstår som elevenes viktigste samtalepartner: «Jeg snakker mye med foreldre om jobb og utdanning og konsekvenser ved fravær. Det er meg det går utover hvis det er fravær på vitnemålet.» De kan opplyse om muligheter etter skolen: «Jeg snakker med foreldrene om hva som kreves for å komme inn på det man vil.» Foreldrene kan snakke med deg og diskutere hva som er gode valg, og de kan gi råd. De kan «sette seg ned å snakke med ungdommen ved fravær», og diskutere «hva du skal gjøre hvis du ikke går på skolen». Gi støtte og motiver meg: «Det viktigste foreldre kan gjøre er å motivere». Dette kan for eksempel være: «hjelpe til å se gevinsten av skolearbeid på lang sikt». De kan gi støtte og oppmuntre, for eksempel ved at de sier ifra når noe er bra, at de roser og å snakker om positive ting med deg. Flere sier foreldrene kan bidra med belønninger av ulikt slag: «De gir belønning ved gode resultater». Dette kan for eksempel være penger eller andre goder: «Mamma har lovet meg en tur». Ha forventinger og stille krav: Mange er opptatt av at foreldrene stiller krav og har forventinger til 6 Fronter et en læringsplattform som brukes i undervisningssammenheng i mange skoler. 22

22 dem: «Forventninger fra venner og familie er min motivasjon», sier en. Ungdommene sier at det kan oppleves positivt med press, og flere bruker ord som at foreldrene må «pushe» og «mase». Noen vil at foreldrene skal være strengere: «Hos pappa er det strengere grenser. Jeg ønsker mer oppfølging/ grenser fra mamma». «Det er greit hvis de også er litt strenge på riktig måte.» Det må kun være lov til å være hjemme dersom man har gyldig grunn: «Jeg har lært at jeg må være ordentlig syk før jeg kan være hjemme fra skolen. Hvis jeg blir bedre utover dagen må jeg prøve å gjøre litt lekser.» Brudd på avtaler må få konsekvenser: «Ta fra goder som data ved skulk», og «Hvis ikke jeg har gjort lekser blir det ikke trening». Men forventingene må balanseres: «Man ønsker ikke for mye forventninger fra foreldre heller. Når jeg får 4 på en prøve og mamma maser om at jeg skulle hatt 6, da blir det for mye mas.» Hjelpe til med grenser og struktur: Elevene fremhever betydningen av struktur, rutiner og av planlegging av uka. Foreldrene kan hjelpe til med å få dette på plass: «Foreldrene mine har lært meg å ha struktur. Lekser før noe annet etter skoletid.» Noen uttrykker ønske om å få hjelp til å begrense spilling, data, tv. Mange elever uttrykker at de fortsatt kan trenge hjelp med å komme seg i seng innen rimelig tid, slik at de får nok søvn: «Leggetid er viktig. Det er faktisk bra at foreldrene maser om dette, selv om en ikke alltid vil.» Hjelp til med vekking og kosthold: Mange elever strever med å komme seg opp og sier at foreldrene kan gi «hjelp til å våkne og å stå opp». Noen er opptatt av at det er hjelpsomt at foreldrene også sørger for mat: «Foreldrene må se til at man får nok søvn, godt kosthold og har det bra på fritida.» Lære meg å ta ansvar: En del elever beskriver hvordan de opplever at de har lært gode holdninger fra foreldrene, som bl.a annet handler om å ta ansvar for seg selv: «De har gitt meg alt ansvar, men er interessert», sier en. En annen sier: «De gjør lite. Jeg må stå opp selv, men jeg er gitt gode holdninger fra tidligere, og de følger opp.» Hjelp meg med skolearbeidet: Et annet punkt som mange er opptatt av er det at foreldrene kan gi faglig hjelp, og hjelpe til med leksene. «De må gjerne sitte sammen med dem/hjelpe med lekser/øve på prøver». Noen sier at flere foreldrene kan følge opp at leksene blir gjort: «Foreldre bør spørre mer om lekser og følge opp mer.» Være med å skape et godt miljø: «Noen foreldre finner på ting på fritiden og tar med hele klassen. Som på ishockey, på fritidsparken m.m.» Hva kan skolen gjøre? Skolen må bry seg når elever er borte: Elevene beskriver på ulikt vis at det er viktig at skolen har en nærværsfremmende kultur, og ansatte med gode holdninger. Dette uttrykkes på forskjellige måter: «Skolen bryr seg ikke så mye om hvorfor eleven er borte eller at eleven er borte». «Alle må kunne klare det, vi må være samlet og få alle med. Det er umotiverende å bli hengende etter.» «Alle elever må bli behandlet på samme måte, ikke forskjellsbehandling.» En skole har erfaring som MOT-skole 7 : «MOT fungerer bra. Skolen er allerede ganske inkluderende, og MOT-samlinger hjelper.» Reagere raskere: Et tiltak fra skolens side er at de tar opp fravær med elevene raskere, og at eleven «blir kontaktet tidlig av skolen for å komme tilbake igjen, med informasjon og veiledning». Være strengere: Flere elever mener at skolen kan være strengere, og mener at det trengs «økt grad av forpliktelser/forventninger til tilstedeværelse». «Skolesystemet i Norge er for slapt, se til andre land som har et strengere system, og gjør vårt system strengere.» Noen mener at «skolen må informere tidlig om mål og krav» og «si mer om konsekvenser». Ha mindre klasser: Flere mener at mindre klasser ville hjelpe: «Mindre klasser gir mer fokus på hver enkelt elev før de får fravær», og «klassene bør ikke være for store. Vi må få hjelp når vi trenger det!» Organisere timer og pauser bedre: Noen mener at mindre og kortere pauser, og vil forebygge fravær. Noen mener at skolen ikke bør vare til Noen peker på at bedre kommunikasjon, uten for mye ventetid på bussen, ville fremme nærværet. Andre foreslår at prøver samordnes bedre: «Ofte dårlig planlegging med mange prøver på hverandre. Hvis timene er mer effektive, kan elevene slippe å gjøre alt hjemme». 7 MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Målet er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. De tilbyr et program i skolen, samt tiltak på ungdoms fritidsarena. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. 23

23 Gi bedre tilrettelagt undervisning: Det rådet som flest synes å være opptatt av, handler om bedre tilrettelegging av undervisning og timeplan, basert på hvordan den enkelte elev lærer best. Det handler om «å gi alle en passende utfordring». Hvordan gjør en så det? Elevene foreslår mer variasjon i undervisningen: «Mer praksis i timen, gjøre aktiviteter i timen. Ikke bare skriving og lesing men praktiske øvelser (i naturfag for eksempel). Quiz, konkurranser», å få jobbe med et eller færre fag om gangen: «Hvis noen er i ferd med å droppe ut la de jobbe mye med det de mestrer». Det bør være et «mer tilrettelagt opplegg/praktisk rundt de som ikke mestrer», hvor «skolen bør tilby mer tilpassa hjelp, bl.a. burde faglig hjelp legges inn i storefri». Det kan handle om å skreddersy timeplan i henhold til sykefravær eller mulighet for ekstraundervisning for de som trenger det. Noen foreslår et mer fremtidsrelevant pensum. Noen foreslår mer dialog i undervisningen. Gi tettere oppfølging: Elevene gir råd om at skolen bør være tettere på elever som har fravær: «Gi bedre oppfølging og oftere oppfølging». Noen sier noe om hva dette kan være, og nevner flere elevsamtaler og kontakt med foreldre. En ide kan være «å innføre oppfølgingsgruppe for elever som ikke mestrer, dvs gi bedre tilbud», mens noen kan trenge en-til-enoppfølging. Gi mer informasjon: Elevene sier skolen kan gi mer informasjon, og her nevnes det at det bør gis mer informasjon om hjelpeapparatet og hvor man kan henvende seg hvis man sliter, samt at det bør informeres om konsekvenser: «Alle må gi mer informasjon om konsekvensene ved å droppe ut», og «Det var bra å få besøk av NAV, jeg skjønte at det ikke var mye å tjene på å gå på NAV. Veldig bra!» Skolen bør gi mer informasjon angående konsekvenser av fravær, samt informasjon og veiledning om hva man skal gjøre for å rette opp igjen fravær. 24

24 Bruk hjelpeapparatet: Noen mener skolene burde hatt et bedre støtteapparat tilgjengelig, med skolepsykolog, helsesøster og rådgivere. Det burde være «automatisk time hos helsesøster/rådgiver ved mye fravær». Skole bør kunne henvise til psykiatrien. Gi bedre rådgivning over en lengre periode på ungdomsskolen: Et av rådene som nevnes av flest er at bedre rådgivning på ungdomsskolen, ville kunne hindre feilvalg og forebygge frafall. Det foreslås yrkes- og utdanningsmesse på 9. trinn, og at informasjon og rådgiving bør spres over en lenger tidsperiode. Skap et godt sosialt miljø: Et annet råd som gis av mange elever, handler om at skolen må være med på å legge betingelser for relasjonsbygging og sosiale tiltak, slik at det blir gode forhold i klassen. De foreslår at det avholdes bli-kjent-opplegg i form av aktivitetsdager for klassene og på tvers av trinnene, klasseturer, nyttårsball, og konkrete ting som brettspill i kantina. Skolen kan gi oppmerksomhet til elever som bygger miljøet: «Det må bli mer verdsatt at du bryr deg.» Gi mulighet for arbeidspraksis: Noen elever fremhever at skolen bør vektlegge «mer aktivisering/ praksis/variasjon i undervisningen». Skolen bør «i større grad plassere ut elever med fravær til arbeidsplasser». For eksempel få en tilrettelagt periode som Voks i Skine, som kombinerer både skole og arbeid. Gjøre det lettere å bytte linje: Flere elever er opptatt av at det bør være større fleksibilitet og lettere å bytte linje ved feilvalg. Ingen bør bli tvangsplassert på en linje. Skolen bør ta hensyn til medisinske årsaker. Spør elevene: Skolen bør spørre elevene: «Det er lenge siden lærere og andre voksne har gått på skole, og elevene bør få si noen om hvordan de lærer best. Noen lærer bedre når man samarbeider som ved gruppearbeid, enn ved å bare gjøre oppgaver alene.» Andre råd: Elevene har en del andre ideer og råd: Kultur i skolen, støttekontakt på skolen og i fritiden, mer kontakt med familiene, ei god kantine med sunn og variert mat, god ventilasjon, transport for de mangler noen hundre møter på å få busskort gratis og belønning: «Det hjelper med «stille lys»- metoden. Når det er brent ned for de belønning som kafé, film eller pizza». Hva kan læreren gjøre? Vi har lest om hvor viktig læreren er. Det å ha én lærer kan bety mye: «Vi trenger ikke være «tett på» til alle lærere, men hvis en lærer hadde vært den «gode kontakten», hadde det utretta underverk». Hvilke råd gir så elevene om hva læreren kan gjøre for å forebygge fravær? Vis at du bryr deg!: Elevene råder læreren til å bry seg om eleven, og la den enkelte føle seg sett og velkommen. Dette kan handle om å vise «initiativ til å være mer interessert i hva eleven gjør», for eksempel spørre en gang i uka om det går bra med eleven. En elev er inne på at dette kan kreve engasjement og mot, ved at læreren må våge å involvere seg i elever som mistrives. Reagere på fravær raskt: «Lærere må ta tidlig i de som er umotiverte», og «ta en samtale med eleven som har mye fravær, og finne ut hvorfor det er slik». Være ekstra oppmerksom på de som sliter: Elevene råder læreren til å «følge med og gi hjelp til dem som trenger det». «Lærerne må være mer oppmerksomme. De må leite fram tilbud som passer for de som strever.» «Hvis en lærer ser at de ikke jobber, ikke har prøver etc, så må han ta tak». Tilpasse undervisningen: Det punktet som trekkes frem av flest elever er at læreren kan tilpasse undervisningen. «Det er nyttig med variert undervisning og forskjellige studieteknikker». Læreren må «undervise variert og på en måte så eleven forstår vitsen», og «forklare spørsmålene bedre». Det foreslås at læreren «lager interessante opplegg», og knytter sammen teori og praksis. «Lærerne behøver ikke å stresse med å komme gjennom pensum. Det er bedre å lære noen temaer grundig.» Det handler om tilpasning og sette mål til den enkelte elev, og å «ikke gå for fort fram». Bruke humor: Flere elever sier humor kan gjøre det lettere å komme på skolen. Læreren kan «være blid og ha humor», «må kunne tøyse litt» og «tåle litt «tulling» i timene». Være blid og hyggelig: Lærerne kan «sørge for at eleven er trygg og føler seg velkommen», og det er viktig at «lærerne kan være mer hyggelige og blide når elevene kommer tilbake». Bygge forhold til elevene: Elevene sier at læreren må ta ansvar for å bygge god kontakt og godt forhold til elevene: «Det er viktig å bli godt kjent med læreren, det gir trygghet». «Jo bedre forhold 25

25 du har til læreren dess bedre er det», og «du må bygge opp et vennskap for at noen skal se deg». Være opptatt av hjemmeforhold: Mange elever trekker frem at læreren bør være opptatt av hvordan elevene har det hjemme. Læreren må «undersøke årsaker til hvorfor noen har mye fravær, det kan være familiært», finne løsninger og bidra til at det blir gjort noe med det. Bruke tid: Dette kan kreve at læreren må bruke mer tid på å bli kjent med elevene og forstå deres problem. Være åpen og raus: Elevene sier at læreren må vise raushet og være åpen for ulike spørsmål og diskusjoner. Læreren må «gi elevene frihet og eget ansvar». Gi oppmuntring og motiver: Elevene ber lærerne være positive og oppmuntre til skolegang. Elevene råder læreren til å gi feedback på den jobben de gjør. Læreren må bidra til å skape motivasjon. Dette kan være å gjøre elever klar over konsekvenser, ved å fortelle om hva som skjer om de dropper ut, og informere om at det er viktig å fullføre skolegang. Det kan handle om å få eleven til å forstå at motgang er en del av veien. Og det kan også handle om å premiere, for eksempel «hvis en blir raskt ferdig kan en få gjøre noe av sitt eget» eller gi «belønning med skoletur, skogstur, ha quiz, ikke bare lese og skrive». Være motivert selv: «Lærerne må være motiverte. Ha et godt opplegg og være godt forberedt de må kunne stoffet, og kunne svare på spørsmål fra elevene. Lærerne må ha peiling på det de snakker om.» Følge opp: Elevene sier at det er viktig at læreren er «en du kan stole på» og trekker bla frem viktigheten av oppfølging av elevsamtaler. I Skien kommune har de laget en egen plakat med 10 gode råd til læreren. Denne fins bakerst i heftet. Ass. fylkesmann Arne Malme og Terje Tønnessen, NAV-direktør, deltok aktivt i kafédialogen i Porsgrunn 26

26 7. Å lete etter det som virker Innsatsområdet «Å øke nærvær i skolen» er positivt definert. Det formidler at man er opptatt av å lete etter og fremme aktiviteter og tiltak som er egnet til å nå målet om økt nærvær i skolen. Dette er en tilnærming som kan knyttes til den løsningsfokuserte tradisjonen (Langslet, 1999). Det forbindes også med en mestringsfokusert og helsefremmende tilnærming (Makarenko 2000), samtidig som tilnærmingen også kan virke myndiggjørende på den måten at den kan bidra til å styrke deltakernes egen evne til å gjøre noe med utfordringer de selv opplever i hverdagen. Tilnærmingen innebærer at vi leter etter, forstørrer og forsterker løsningsfremmende atferd i stedet for å fokusere på problematferd (Langslet, 1999). Det bygger på antakelsene om at det er mer hensiktsmessig å studere kjennetegn ved løst konflikt, enn ved konflikt. Samtidig kan det å få innsikt i deltakernes forståelse og fortolkning av utfordringer og situasjoner utfordringene opptrer i, også være en viktig premiss for at vi skal lykkes. Og det er avgjørende at en lykkes med å få frem hvordan deltakerne tenker omkring dette. En arbeidsprosess som tar utgangspunkt i en slik tilnærming, kan bestå av følgende nøkkeltrinn: 1) Identifisere hvordan deltakerne opplever utfordringer på området 2) Identifisere situasjoner og praksis man ønsker å oppnå; I dette tilfellet er dette definert til å være økt nærvær på skolen. 3) Lete etter handlinger, aktiviteter, virkemidler og prosesser som ansees egnet til å oppnå dette, og 4) Identifisere og beskrive de unike situasjonene hvor man har lyktes med dette. 5) Å lete etter rammebetingelser og andre forutsetninger som er til stede når vi lykkes. Rapporten gjenspeiler en slik tenkning, ved at vi har lett etter og løfter frem det de unge har erfart og har ideer på som mulige løsninger på utfordringene. Mange av ungdommene som deltok på kaféene sa at dette var første gang noen spurte dem om hvilke tanker og erfaringer de hadde om sin og medelevers skolegang. De satte stor pris på å bli invitert til dialogkafé. De likte rammen for samtalene og de syns det er viktig at deres meninger og tanker blir verdsatt av lærere og andre fagfolk. Å sitte sammen rundt et bord med litt drikke og mat, slik en gjør på kafé, gjør det lett å snakke med hverandre om erfaringer fra, og ønsker for eget skoleliv. Kafévertene ga uttrykk for mye av det samme. De likte å snakke med og lytte til ungdommene. De opplevde at mange snakket, og de var både glade for, og i noen grad, overrasket over de mange og kloke tankene og meningene som ungdommene formidlet. Felles for både ungdommene og de voksne kafévertene er nettopp den betydningen det har å sitte sammen og snakke om en tematikk som alle ved bordet er engasjert i. Motivasjon Et av de mest sentrale temaene som ungdommene på alle temakaféene var opptatt av handler om motivasjon, enten mangel på motivasjon og grunner til det, eller hva som motiverer og hva det kan føre med seg av positive opplevelser. Også lærere, andre fagfolk og foreldre er engasjert i motivasjon. Deres fokus er ofte knyttet til ungdoms manglende motivasjon og hvordan de som voksne skal klare å motivere ungdom for skolegang, arbeid eller annen aktivitet. Motivasjon som i utgangspunktet kan forstås som en positiv og kreativ tilstand, forbindes altså allikevel ofte med vegring og ulyst. Voksnes spørsmål om hvorfor ungdom ikke er motivert, bidrar ikke til mer motivasjon hos de unge, heller tvert om. Et bedre utgangspunkt for samtaler om motivasjon vil være å starte med å undre seg over hva som må være tilstede for å få til motiverende samtaler med ungdom? Psykolog Morten Hammer viser til tre sentrale forhold: Den voksne og ungdommen må like hverandre litt Det må være høy nok grad av enighet om hva de skal gjøre sammen God nok grad av enighet om hvordan de skal komme dit 27

27 Omgivelser/ lokal kontekst Forsknings basert kunnskap Fagfolks erfaringsbaserte kunnskap Brukerkunnskap/ erfaringer Motivasjon er altså et relasjonelt fenomen, ikke et individuelt anliggende. Når du arbeider med motiverende samtaler er første bud at du ikke stoler på din egen vurdering. Den må alltid sjekkes ut mot den andres vurdering. Det er også hjelpsomt å snakke på en sånn måte at den andre får lyst til å lytte, og å lytte slik at den andre får lyst å snakke. Det er slik for de fleste av oss, at vi lytter og snakker best når vi føler oss noenlunde trygge. Hvis vi derimot utsettes for noe vi opplever som angrep eller anklager, går vi naturlig i forsvar. I endrings/utviklingsarbeid rår det en forestilling om at vi må snakke om årsakene til problemene for å finne løsninger på disse. Denne strategien har mange ungdommer som voksne blir bekymret for, møtt jevnlig. Og like ofte erfart at strategien ikke virker. En annen tilnærming er, ifølge Hammer, å fokusere på selv-motiverende utsagn. Slike samtaler bygger på en forståelse av at meninger skapes i språket. Det betyr at meninger ikke er noe fastlagt og endelig. Vi finner ikke ut meningen om noe, vi finner opp meningen i samtaler der ambivalens, overveielse og refleksjon er rammen. Eksempler på spørsmål som fremmer selvmotiverende utsagn er: Hva er det som får deg til å tenke at det er et problem? Hvor mye bekymrer det deg? Hvordan? Jeg kan forstå at du sitter ganske fast nå. Hva tenker du må bli annerledes? Hva er det som får deg til å tro at du kan gjøre en forandring hvis du først bestemmer deg for det? Når en ungdom (eller andre) hører sine grunner for å ville endre det han/hun gjør, beveger de seg mot en mulig beslutningsfase. For en voksen som blir glad og ivrig på vegne av en «på vei til å bli motivert ungdom», faller lett for fristelsen til å gi ros. Det er som regel en uhensiktsmessig og dårlig egnet handling. Ros avslutter ofte et tema og den unge mister dermed muligheten til å fortsette å utforske sine overveielser og sin ambivalens. Det er langt 28

28 mer hjelpsomt å gjenta noe av det den unge sier og stille spørsmål som får ungdommen til å si mer om det han/hun tenker og hvorfor han/hun tenker nettopp slik. Det er også nyttig å ha i mente at ros ofte gis av en som har makt til å definere situasjonen. Og dersom ros gis der det ikke er etablert en god relasjon, vil rosen lett gjøre mer skade enn gagn. Temakafé som innovativ kraft Vedlagt er en kort oppsummering av nordisk forskning på frafall (side 30), som beskriver individuelle, institusjonelle og strukturelle årsaker til frafall. Når vi ser på det som ungdommene forteller på dialogkaféene, og sammenlikner dette med forskning om fravær, ser vi at ungdommene tanker samsvarer med mye av forskningen. Hvorfor skal vi da spørre de unge? Temakaféene har gitt et bidrag til å forstå hvorfor ungdom slutter å gå på skolen og hva man kan gjøre for å fremme nærvær. Også de unge kan sitte fast i forklaringsmåter og forslag til tiltak. En av prosesslederne opplevde at de ikke fikk så mange nye innspill. Noen av innspillene kan virke enkle, kanskje til og med banale. Men kanskje det er det her «gullet» ligger. Når vi spør dem som er mottakere av tjenester, reiser dette spørsmål om innspillene kan gi svar på de løsningene man skal velge? Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og brukernes kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov i en gitt situasjon. Dette må vurderes og tilpasses lokale forhold. Kunnskap om elevenes ønsker er således ett av flere innspill som man må ha kjennskap til for å finne ut hva som vil være gode tiltak i den enkelte kommune. Gode tiltak for å fremme nærvær og forebygge frafall må skapes lokalt. Det handler om å finne løsninger basert på lokale utfordringer, tilpasset lokale forhold, hvor en tar i bruk de ressurser som finnes lokalt. Som vi så av evalueringen av dialogkaféene fra prosjektlederne opplevde de at dialogkaféene hjalp dem i prioriteringsarbeidet. De ser klarer de utfordringene de står overfor, noe som igjen har hjulpet dem til å prioritere tiltak. Erfaringene fra denne ene temakaféen ga også flere av kafévertene ideer til nye dialogkaféer med andre spørsmål og andre aktører. Det kan være å få innspill i en tidlig fase av planarbeid, innspill til evaluering av tiltak som er gjennomført, temakafé som alternativ til ordinære foreldremøter, osv. Vi kan la oss informere og inspirere av forskning og tidligere erfaringer, men det avgjørende for å lykkes i arbeidet for å fremme nærvær eller forebygge fravær, er at vi evner å lete etter dette i møte med den enkelte unge, på den enkelte skole og i den enkelte kommune. Hva som motiverer den enkelte unge, må oppdages i møte med den enkelte unge. Utfordringene på en skole og i en kommune vil kunne være forskjellig fra en annen. Letingen etter gode og virksomme tiltak må starte lokalt. De må identifiseres, finnes og/eller utvikles i dialog med de som er berørt og involvert på ulike måter. Et annet kjennetegn ved denne formen for kunnskap, er at den stadig må fornyes. De svarene som kommer frem i år, kan se annerledes ut neste skoleår, når nye lærere og nye forutsetninger er på plass. Både de unge og fagfolkene som har deltatt i temakaféene har utrykt et ønske om at dette burde vært gjort oftere. Det å be om råd og spørre de unge, må innføres som en naturlig og selvfølgelig måte å jobbe på. Ikke bare som en engangshendelse, men som en systematisk arbeidsform. På denne måten vil temakafé kunne fungere som et virkemiddel i innovasjonsarbeid, hvor en leter etter bedre måter å møte samfunnsutfordringer. Forskning på prosjektarbeid og innovasjon i offentlig sektor viser at dette øker sannsynligheten for vellykket gjennomføring og oppfølging av tiltaksfasen. Det å ha med fagfolk fra ulike tjenester i gjennomføringen, har et potensiale for å mobilisere de menneskelige ressurser og engasjement som også er nødvendig for å lykkes i et slikt utviklingsarbeid. Kaféene har også vist at denne måten å involvere de unge, kan bidra til å styrke det flerfaglige samarbeidet. Gjennom å involvere både ungdommer og andre fagfolk, muliggjør vi sjansene til å lykkes. Vi får nye ideer og får med aktiverer flere aktører i arbeidet. Ikke minst de unge selv. Dersom en får til å involvering de unge på den måten som man har gjort her, vil dette være et steg i riktig retning av det å ta FN Barnekonvensjonens syn på unge som borgere og samfunnsdeltakere på alvor. 29

29 Vedlegg 1 Hva vet vi om ungdom og frafall? NOVA har på oppdrag av forskningsrådet utarbeidet temanotatet Ungdom, frafall og marginalisering, hvor de oppsummerer nordisk forskning knyttet til frafallsproblematikk. Gjennomgangen deres viser at ungdom utenfor er en heterogen gruppe, og advarer mot å tenke på at der finnes gjennomsnittsungdommer. Notatet fremhever betydningen av å forstå ungdom som individer med ulike historier, i ulike sosiale kontekster og med ulike ressurser. Med dette som bakteppe oppsummerer hva studiene kan fortelle om individuelle, institusjonelle og strukturelle årsaker til frafall: Individuelle årsaker handler om familiebakgrunn (knyttet til de ulike ressursene 8 foreldrene har), tidligere skoleprestasjoner, ungdommens holdninger (herunder skolemotivasjon og framtidsorientering), elevens læringshistorie og elevenes identifikasjon med og engasjement i skolen. Institusjonelle årsaker beskriver faktorer knyttet til selve skolesituasjonen eller i opplæringssystemet. Dette handler blant annet om pedagogikken, undervisningsmåtene og hvordan skolen klarer å møte elevene. Videre fremheves betydningen av studieprogram og organisering av program. Strukturelle årsaker til frafall kan forklares ved strukturelle og konjunkturavhengige forhold ved lærlingordningen og regionale forskjeller knyttet til arbeids markedet, herunder den lokale næringsstrukturen. skolegangen har hatt problemer både faglig og sosialt i forhold til jevnaldrende. En del undersøkelser viser at ungdommene forteller om dårlig selvbilde og lav selvtillit. Videre om opplevelsen av å stå utenfor og det å være usynlig. Noen studier antyder sammenheng mellom mangel på sosiale kontakter og frafall. Notatet peker videre på noen særlig utsatte grupper. Dette er unge med innvandrerbakgrunn, unge med barnevernsbakgrunn og unge med psykiske plager. Tiltak mot frafall beskrives som 1) Omfattende skole og opplæringsreformer 2) Rådgivning og veiledningstiltak for å redusere feilvalg 3) Økt innslag a praksis i yrkesutdanningene 4) Alternative opplæringsløp Tiltak har de siste årene i liten grad handlet om tiltak i ungdomsskolen, men mer om videregående skole, hvor tiltakene særlig har vært rettet mot elever i yrkesfag. Følgende tilnærminger virker særlig lovende: Muligheten til fleksible opplæringsløp, mer praksis for teorisvake elever, tett oppfølging av elever som står i fare for å avslutte opplæringen og et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Notatet sier også noe om hva forskningen viser av ungdoms egne forklaringer på hvorfor de har avbrutt videregående opplæring. Ungdommene forteller om motivasjonsproblemer, feilvalg og ikke innfridd førsteønske. Noen undersøkelser peker på at de unge opplever å ha for liten innflytelse og at de ikke fikk den stimulansen eller kunnskapen de ville ha. En del undersøkelser viser til at de unge forteller om hjem preget av ustabilitet, og at de i 8 Dette handler om materielle goder, genetisk arv, holdninger og verdier, hvor de menneskelige ressursene synes å bety mest. 30

30 Kontakt Elisabeth Holte Prosjektleder Talenter for framtida Fylkesmannen i Telemark Gjerpensgt. 14, 3716 Skien Mobil: / FM: talenterforframtida.no Fylkes mannen i Telemark Nav Telemark Telemark fylkes kommune Bamble kommune Drangedal kommune Kragerø kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune Telemark University College 31

31 10 gode råd til lærere Ungdomsrådet i Skien utformet på bakgrunn av temakaféene 10 gode råd til lærerne: Gi klare beskjeder Vær nøye på klare beskjeder om lekser Vis respekt og krev respekt. Man har respekt inntil man mister den Sørg for at alle trives. Lærer må like alle elevene. Lærer må bry seg om elevene og spørre hvorfor de er borte Vær hyggelig Vær forberedt til timene Ha forventninger til elevene Bruk bakgrunnsinformasjon Ha mer kunnskaper enn læreboka Prøv å reflektere over teksten for elevene Finn din egen måte å presentere stoffet på Bruk tid på muntlig det gir god læringseffekt Bruk åpne spørsmål og gi ut flere synsvinkler på hvordan fagstoffet kan forstås Sørg for at det er flere mulige svar ikke bare de som står i boka Gjør det trygt for elevene å spørre om det de lurer på. Hvis en lurer på noe er det sikkert tre til som lurer på det samme Gi elevene tilbakemeldinger Gi elevene tilbakemelding på godt arbeid Gi elevene tilbakemelding på hvordan de skal jobbe for å komme videre Design: Reklamehuset Wera 84251

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten Tverlandet skole Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten Føringer og ideer utarbeidet av FAU og administrasjon Skolens skal i samarbeid med foreldrekontaktene arrangere to foreldremøter

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken, vedleggene

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer