Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)"

Transkript

1 Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( ) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens aller minste byggesteiner og de fundamentale vekselvirkningene mellom disse. I september 2008 sto LHC endelig ferdig, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda nær Genève, ved grensen mellom Sveits og Frankrike. Etter en meget vellykket oppstart oppsto et teknisk problem på LHC under testing med større strømstyrker. Dette medførte en lengre driftsstans med feilsøking, reparasjon og uttesting. LHC har nå startet opp igjen, og de første kollisjonene ble registrert 23. november I de påfølgende to ukene med datatagning lagret alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, data fra over en million kollisjoner. LHC forventes å gi viktige data i mange år. KJERNPAR-programmet finansierer norsk deltagelse i ATLAS og ALICE, og personer fra miljøer ved UiB, UiO, NTNU og en rekke høgskoler utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer tekniske studenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. I løpet av 2009 er det nedlagt et stort arbeid av norske studenter og forskere for å teste ATLAS- og ALICEdetektorene, samt utvikling av den elektroniske infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som vil genereres fra eksperimentene. De norske aktivitetene evalueres av et internasjonalt ekspertpanel, som gir anbefalinger for programmets videre innretning. Evalueringen av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i 2009 bekreftet også at de norske CERN-miljøene holder meget høy vitenskapelig kvalitet. Gjennom målrettet ILO-arbeid har Norges industrielle retur for leveranser til CERN gradvis økt fra et bunnivå i 2005 på 2% av medlemskontingenten til 22% i Det har i 2009 vært gjennomført idésøkseminar på CERN i samarbeid med NTNUs Entreprenørskapsskole, med formål å identifisere egnede teknologier som utgangspunkt for bedriftsoppstart. Programmets mål KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig program. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta i CERN-virksomheten inntil Dette inkluderer støtte til ferdigstillelse, drift og vedlikehold av de store eksperimentene ATLAS og ALICE. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det oppsto forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling ble forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger til den norske CERN-virksomheten for perioden Bevilgningene startet på 18 mill. kroner det første året og øker deretter med beløp tilsvarende prisstigningen ut Memorandum of Understanding -perioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERNvirksomheten i årene , og dette ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og

2 forskerne til et årlig seminar og evalueringsmøte. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til oppbygging av to av de fire eksperimentene ved LHC - ATLAS og ALICE - som er definert av CERN. Norge har sagt seg villig til å bygge enkelte detektormoduler, og man ønsker også å forberede norske stipendiater og forskerrekrutter for forskning som ventes å bli aktuell når LHC er operativ. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. I perioden er aktivitetene konsentrert om tre hovedprosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. ATLAS og Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ALICE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 20,15 MNOK Forbruk i 2009: 19,1 MNOK Programmets finansieringskilder i 2009: KD Antall og type prosjekter i 2009: Totalt 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det norske ATLAS-prosjektet ble fullført i Det har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer for eksperimentet. Prosjektet har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. ALICE-prosjektet har også kommet med betydelige bidrag til den internasjonale byggingen av dette eksperimentet. De norske kjernefysikerne har i tillegg vært involvert i et liknende eksperiment i USA (BRAHMS) for å få erfaring med pågående virksomhet, mens LHC settes sammen. Her har de gjort viktige funn om det såkalte kvark-gluon plasmaet, som er en vesentlig, men lite utforsket form for materie. Dette vil spille en rolle ved den fremtidige kjernefysikkforskningen på CERN. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det også flere formidlingsaktiviteter hvor norske CERNforskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, og dette bekreftes i rapportene fra det internasjonale ekspertpanelet. På enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. De norske CERN-miljøene har fått meget gode evalueringer ved tre anledninger i 2009: i rapporten fra det årlige ekspertpanelmøtet, under 2

3 RECFA-komiteens besøk i Norge og i evalueringen av grunnleggende forskning innen fysikkfagene i den sistnevnte kom gruppen innen høyenergi partikkelfysikk ved UiO ut med høyeste karakter. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 3 Dr.gradsstipendiater: 7,0 årsverk, herav 0,7 kvinner Postdoktorstipendiater: 9,6 årsverk, herav 1,0 kvinner Kommentarer til tallene: Det er sterkt ønskelig å øke antallet dr. stipend på prosjektene, spesielt stipender som allokeres fra fakultetene til instituttene ved UiO og UiB. Dette blir spesielt viktig fra 2010 med tanke på mulighetene som gis når data fra LHC kommer, for å høste mest mulig av de store investeringene som er gjort i eksperimentene ATLAS og ALICE. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 8 Vitenskapelige artikler med referee: 100 Vitenskapelige artikler uten referee: 15 Annen publisering/kommunikasjon: 52 publiserte foredrag fra internasjonale møter, 184 andre rapporter/ foredrag, 26 oppslag i massemedia, 24 brukerrettede formidlingstiltak, 20 allmennrettede formidlingstiltak. Kommentarer til tallene: CERN-prosjektene kan vise til betydelig vitenskapelig publisering på høyt internasjonalt nivå og stor utadrettet virksomhet. Dette forventes å øke i forbindelse med de første fysikkresultater i Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: Hovedvekten av aktivitetene finansiert av programmet har vært testing og kommisjonering av eksperimentene ATLAS og ALICE ved CERN, samt rekruttering av studenter og forskere til analysearbeidet når hele LHC blir operativ og produserer fysikkdata. Dette ventes nå å skje i løpet av 2010, og da er det viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de forventede nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. I 2009 har 8 dr. stipendiater (1 kvinne og 7 menn) og 12 postdocs (1 kvinne og 11 menn) vært finansiert av programmet. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar i eksperimentet ALICE. 11 norske studenter fra NTNU og en rekke høgskoler (Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Gjøvik) har i løpet av 2009 arbeidet som 3

4 teknologistudenter ved CERN, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50 % hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: De norske CERN-miljøene har tatt del i en rekke tiltak rettet mot formidling av denne forskningen, blant annet Master Classes i partikkelfysikk for elever i videregående skoler og egne aktiviteter under Forskningsdagene. Driftsrelaterte aktiviteter: Det er i 2009 avholdt to møter i styringsgruppen for de norske CERN-aktivitetene. Norge-CERN-arbeidsgruppen (med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og ILO, Norges permanente delegasjon i Genève, samt norske CERN-ansatte og brukere) hadde to møter i De viktigste oppgavene for denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av nordmenn til CERN og forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. Høydepunkter og funn LHC hadde en imponerende rask og problemfri oppstart 20. november 2009 og påfølgende kommisjonering av partikkelstrålene og avsluttet 2009 på en formtopp. De første kollisjonene ble registrert 23. november, og i de påfølgende to ukene med datatagning lagret alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, data fra over en million kollisjoner mellom protonstråler med en energi på 900 GeV 1. Jubel i ATLAS kontrollrom, CERN. Prosjektleder Prof. Farid Ould-Saada og Prof. Alex Read (begge fra Fysisk Institutt, UiO) feirer første partikkelkollisjon sammen med lederen av ATLAS-kollaborasjonen. Den 30. november 2009 ble det også registrert kollisjoner med en energi på 2.36 TeV, som gjør LHC til verdens kraftigste partikkelakselerator noensinne. 1 En elektronvolt (ev) er mengden energi som tilføres et elektron når det akseleres gjennom en spenning på en volt. GeV= et tusen millioner ev, TeV= en million millioner ev. 4

5 LHC starter opp igjen i mars 2010 etter en planlagt kort teknisk stans, der målet var å gjøre maskinen klar for kollisjoner ved 7 TeV. Dette er energien som skal brukes for de første delene av eksperimentenes fysikkprogram. LHC er den første partikkelakseleratoren som direkte kan studere fysikk på TeV-skala, et helt nytt energiregime. Ved å kollidere stråler med protoner og blykjerner vil LHC se dypere inn i naturen enn vi før har kunnet, og vil gjenskape de rådende forholdene i de første nanosekundene av universets levetid. Alle komponentene av ALICE som Norge er involvert i (Photon Spectrometer PHOS, Time Projection Chamber TPC og High Level Trigger HLT) ble testet og kommisjonert i løpet av 2009 og deltok i de første LHC-kjøringene. Etter at LHC startet opp 23.november registrerte ALICE 284 kollisjoner mellom protonstråler. Disse målingene ble analysert umidddelbart og har allerede resultert i den første ALICE-publikasjonen (Eur. Phys. J. C65: , 2010). ALICE hadde medio april 2010 allerede akkumulert 10 millioner protonkollisjoner ved 7 TeV. Medlemmer av HEPP-prosjektet har hatt ansvar innen flere områder: Klargjøring, operasjon og overvåking av ATLAS indre detektor, kontroll av datakvalitet, distribusjon av data over Gridnettverkene og innen fysikkanalyse. Et spesielt sterkt bidrag har vært gitt innen drift og utvikling av datasystemer, produksjon av simulerte data og operasjon av Grid-nettverk. Figuren under viser en partikkelkollisjon registrert i den indre ATLAS-detektoren, som HEPP-prosjektet har bidratt sterkt til. 5

6 I 2009 ble de nordiske Grid-ressursene fullt integrert i PANDA-systemet som benyttes av ATLAS-eksperimentet, via et spesialskrevet mellomlag som lar PANDA kommunisere med ARC (Advanced Resource Connector, som er systemet som benyttes i det nordiske Gridsamarbeidet NorduGrid). Dette gjorde at alle standard Grid-verktøy for ATLAS-fysikere nå også kan brukes på ARC-ressurser, og bruken av disse til analyse har økt kraftig som følge. De første dataene fra kollisjoner i ATLAS i november og desember 2009 var tilgjengelige på NorduGrid 30 minutter etter at de var registrert ved CERN og ble analysert i Norden ved hjelp av normale fysikkverktøy. Analyser av disse dataene har fortsatt i de første månedene av 2010 og resultatene herfra er blant de som nå gjøres klar for publikasjon av ATLAS-kollaborasjonen. ARC ble valgt som en av tre mulige Grid-teknologier for det nyetablerte "European Grid Initiative" (EGI), som planlegger å utvikle en universell kommunikasjonsprotokoll for Grid computing (Universal Middleware Distribution). NorduGrid deltar i EMI-prosjektet (European Middleware Initiative) som skal starte i Innen formidlingsarbeid var det i 2009 rekordhøyt deltakerantall i EPPOGs årlige MasterClasses: Hands-On-Cern (EPPOG: European Particle Physics Outreach Group). Hele 155 elever fra 7 videregående skoler i Oslo og Østlandsområdet deltok på arrangementet ved Universitetet i Oslo. Dette var første året hendelsen også ble filmet, med tanke på en utvidelse av opplegget og for rekruttering de neste årene. Nasjonale CERN MasterClasses ved de regionale Vitensentrene er planlagt i

7 Under Forskningsdagene i Bergen deltok 60 skoleelever i 6. klasse i jakten på kosmiske partikler i et tåkekammer plassert ved Universitetet i Bergen og ute ved sin egen skole. Dette resulterte i flere artikler i lokalpressen og noen veldig ivrige og entusiastiske partikkeldetektiver! Industrikontrakter Norge har i løpet av året bedret sin industrielle retur. I 2005 hadde Norge en industriell retur for leveranser på 2 %. Siden den gang har Norge gradvis økt sin industrielle retur, og i 2009 var den norske industrielle returen for leveranser 22 %. Tatt i betrakting lang fysisk avstand til CERN og Norges høye kostnadsnivå vil det være utfordrende å øke dette tallet i betydelig grad. Til sammenligning har land som Sverige en industriell retur for leveranser på 23 %, Danmark på 3 % og UK på 30 %. Økningen i den industrielle returen skyldes målrettet arbeid over flere år, hvor norsk industri er blitt kontaktet om aktuelle leveranser, og hvor både eksperter fra CERN har besøkt Norge og norske bedrifter har besøkt CERN. I tillegg har en arbeidsgruppe som består av representanter fra CERNs ledelse, den norske CERN-delegasjonen, norske CERN-ansatte og brukere og Norges permanente delegasjon i Genève, blant annet sett på tiltak for å forbedre den norske industrielle returen. Et annet viktig område denne arbeidsgruppen har jobbet med er tiltak for å øke antallet norske ansatte på CERN. Arbeidsgruppen ble etablert i 2008 og vil fortsette sitt arbeide i Et norsk konsortium bestående av Lyse Energi, IBM, Smedvig Eiendom, Ipark og UNINETT har i løpet av året arbeidet med å utrede mulighetene for å legge et stort datasenter for CERN til Norge. Dette arbeidet fortsetter i Utgangspunktet for denne utredningen er at CERN innen kort tid må gå til anskaffelse av et nytt datasenter. Norge er en aktuell plassering siden landet har lave energipriser og fordi kalde fjorder muliggjør energieffektive kjøleløsninger. Teknologioverføring I 2008 ble det gjennomført et pilotprosjekt hvor en gjennomførte et 7 dagers intensivt idésøkseminar på CERN i samarbeid med NTNUs Entreprenørskapsskole. Tilbakemeldingene fra denne gjennomføringen var så gode at en konkluderte med at aktiviteten burde videreføres. Et tilsvarende arrangement ble derfor gjennomført i Idésøkseminaret går ut på at studenter i samarbeid med forelesere og forretningsutviklere identifiserer egnede teknologier som utgangspunkt til å starte opp en bedrift. Det utføres teknologiundersøkelser og markedsundersøkelser, og resultatene sammenfattes i en rapport. For gjennomføringen høsten 2009 ble det innvilget prosjektstøtte til denne Screening Week på CERN fra Forskningsrådets Innovasjonsdivisjon. Totalt reiste 24 studenter og fasilitatorer til CERN. Gjennom idésøkseminaret gis et av Norges viktigste teknologimiljøer tilgang til å bruke CERN som læringsarena. Erfaringene så langt tyder på at dette vil kunne få langtidsvirkninger for norsk involvering i kommersialisering av fremragende forskning. 7

8 Rekruttering og teknisk studentprogram I 2009 var det 14 norske faste ansatte på CERN. Dette tallet er lavt i forhold til det norske medlemsbidraget. Hovedstrategien for å øke antallet faste ansatte er å få et forholdsvis høyt antall tekniske studenter og fellows (trainees) til CERN og etter hvert få noen av disse over i faste stillinger. Norge har avsatt noe midler for å øke antallet tekniske studenter. Dette innebærer at en del av studentenes opphold ved CERN dekkes fra Norge. I 2009 hadde Norge 11 tekniske studenter, 3 doktorgradsstudenter og 8 fellows ved CERN. For disse programmene får Norge en langt høyere uttelling enn vårt medlemsbidrag skulle tilsi. CERN har i løpet av året deltatt på rekrutteringsarrangementer ved NTNU, UiO, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Oslo. 8

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Universet som forsvant. Are Raklev

Universet som forsvant. Are Raklev Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet

Detaljer

Årsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC

Årsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC Årsrapport 2007 Global helse- (2004-2010) og vaksinasjonsforskning (2006-2011) / GLOBVAC Året 2007 GLOBVAC har i 2007 arbeidet langs tre hovedlinjer: i) stimulering til og igangsetting av nye forskningsprosjekter,

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi Professor Bjørn Tore Hjertaker Institutt for fysikk og teknologi i et nøtteskall Subatomær fysikk Romfysikk Teori, energi og prosessteknologi Akustikk Optikk

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )

Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( ) Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Orientering 24.09.09 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Norwegian Outreach Activities EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Farid Ould-Saada University of Oslo University of Oslo Farid idould-saada: d HEPP and ATLAS, Grid, Teaching Particle physics and Physics

Detaljer

UiBs samarbeid med BFS -

UiBs samarbeid med BFS - U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiBs samarbeid med BFS - Anne Lise Fimreite, prorektor UiB #UiB2022 God rekruttering et avgjørende tilretteleggende tiltak for å oppfylle strategien «For et universitet

Detaljer

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( )

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( ) Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning (2006-2010) Året 2007 Programmets mål Program for klinisk forskning er viktig for å målrette innsatsen og synliggjøre prioriterte fagfelt og kunnskapsbehov

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Årsrapport 2008 Nevronor ( )

Årsrapport 2008 Nevronor ( ) Årsrapport 2008 Nevronor (2006 2010) Året 2008 Satsingen NevroNor ble opprettet våren 2006 og ledes av en styringsgruppe bestående av 9 fagpersoner. Nevronor hadde sin tredje utlysning i april 2008. Utlysningen

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV ) Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2009 Året 2009 er programmets andre fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er uteblitt

Detaljer

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport 2011 GEMINIsentrene Ledelse Styringsgruppen for GEMINIsentrene har i 2011 bestått av: Torstein Haarberg; SINTEF Materialer og Kjemi, Konserndirektør, Ernst

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen. cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for

Detaljer

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016: Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport 2013 GEMINIsentrene Ledelse Styringsgruppen for GEMINIsentrene har i 2013 bestått av: Torstein Haarberg; SINTEF Materialer og Kjemi, Konserndirektør, Ernst

Detaljer

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte

Detaljer

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000

Detaljer

Å rsplan for Økonomisk institutt

Å rsplan for Økonomisk institutt Å rsplan for Økonomisk institutt 2017-2019 Vedtatt i instituttstyret 31.01.17 Planen tar utgangspunkt i Økonomisk institutts strategi, og viser tiltak som instituttet vil gjennomføre for å nå målene i

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no

Detaljer

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene

Detaljer

Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen

Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen Året 2008 NAV-kontorenes operasjonalisering av «samordnet tjenesteyting» vil være med på å bestemme hva de framtidige NAV-kontorene vil bli som velferdstjeneste.

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )

Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( ) Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi (2008-2014) Året 2009 Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved

Detaljer

Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF og foreløpig langtidsbudsjett for HF

Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF og foreløpig langtidsbudsjett for HF Vedlegg 1 - Innmeldte måltall fra HF 2009-13 og foreløpig langtidsbudsjett for HF 2009-13 Måltall for HF 2009-13 Det inngår i UiOs styringskart at fakultetene skal angi måltall innenfor definerte måleindikatorer.

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Utviklingstrekk, perspektiver og utfordringer Ragnar Audunson, Bergen 6.mars 2008 Høgskolen i Oslo Utdanning - avgjørende for bibliotekfagets framtid Digitaliseringen

Detaljer

Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO

Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO Programmets hovedmål: Å bidra til økt verdiskaping i norsk prosess- og biomedisinsk industri

Detaljer

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler

Detaljer

Årsrapport Året 2014

Årsrapport Året 2014 Årsrapport 2014 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Året 2014 En oppdatert versjon av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur ble offentliggjort 30.april 2014. Det ble avholdt

Detaljer

Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes

Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes Infrastrukturlandskapet Kategorier? Internasjonal Nasjonal Regional Institusjonell Fakultær Institutt Enkeltforskerbehov

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

GÅTE TEKNISK UKEBLAD FINNER IKKE SVAR PÅ UNIVERSETS. Utviklet slangerobot etter brann. Stor test: Batteridriller. Årets nye teknologistudier

GÅTE TEKNISK UKEBLAD FINNER IKKE SVAR PÅ UNIVERSETS. Utviklet slangerobot etter brann. Stor test: Batteridriller. Årets nye teknologistudier TEKNISK UKEBLAD 0217 FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN 164. ÅRGANG 21. FEB 2017 PROFILEN Utviklet slangerobot etter brann SIDE 70 FORBUKER Stor test: Batteridriller SIDE 60 UTDANNING Årets nye teknologistudier

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

THE NORWEGIAN PROJECT FARID OULD-SAADA, UIO

THE NORWEGIAN PROJECT FARID OULD-SAADA, UIO THE NORWEGIAN HIGH ENERGY PARTICLE PHYSICS PROJECT 2006-11 FARID OULD-SAADA, UIO The CERN-related High Energy Particle Physics Research Project HEPP NFR Projectnr. 173664/V30 2006-2011 Budget: 7-8 MNOK/year

Detaljer

Hovedtrekk i HFs utvikling frem til 2016 underlag for fordeling 2017 og langtidsbudsjettet frem mot 2020

Hovedtrekk i HFs utvikling frem til 2016 underlag for fordeling 2017 og langtidsbudsjettet frem mot 2020 Hovedtrekk i HFs utvikling frem til 216 underlag for fordeling 217 og langtidsbudsjettet frem mot 22 HFs resultatutvikling de siste årene har vært preget av en oppbygging av ubrukte midler. Ved utgangen

Detaljer

En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger. Rolf Skår, Norsk Romsenter

En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger. Rolf Skår, Norsk Romsenter 08.09.2011 En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger Rolf Skår, Norsk Romsenter Fokus på hvordan forskning kan lede til innovasjon, industriell virksomhet og verdiskaping

Detaljer

Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester

Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester Åpen konkurranse om levering av kurs- og kompetansetjenester Forenklet konkurransegrunnlag Innledning Lofotrådet, ved ungdomsprosjektet, arbeider med å opprette en traineeordning for Lofoten. Ordningen

Detaljer

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU Institutt for fysikk Strategidokument - Versjon 24.09.2007 1 Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU IFY er et nasjonalt ledende fysikkinstitutt i utdanning av kandidater innen biofysikk

Detaljer

NORSK KJEMISK SELSKAP

NORSK KJEMISK SELSKAP NORSK KJEMISK SELSKAP FAGGRUPPE FOR KATALYSE Årsrapport 2014 Styrets sammensetning for 2014 (valgt i mars 2014): Leder: Stian Svelle UiO Nestleder: Silje Fosse Håkonsen SINTEF-Oslo Sekretær: Hilde Bjørkan

Detaljer