Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode"

Transkript

1 Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene mellom dem. CERN 1 -laboratoriet nær Genève er verdensledende innenfor høyenergi partikkel- og kjernefysikk og gir forskerne mulighet til å bygge forskningsinfrastruktur og utføre eksperimenter som de enkelte landene ikke ville ha mulighet til å realisere hver for seg. Norge har vært medlem av CERN siden organisasjonen ble dannet i Norges årlige medlemskontingent til CERN betales av Kunnskapsdepartementet (i 2011 er kontingenten ca. 180 mill. kr). I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda og med fire store detektorer plassert i områder der de to partikkelstrålene bringes til å kollidere. Forskningsrådets program for CERN-relatert forskning har i de tidligere programperioder finansiert norske forskningsgruppers deltagelse i oppbygning og drift av to av LHC-detektorene, ATLAS og ALICE. I tillegg har Forskningsrådet bidratt med ekstraordinær finansiering til utvikling av den elektroniske Grid-infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som genereres fra LHC-eksperimentene personer fra miljøer ved UiB, UiO, NTNU og en rekke høgskoler utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer teknologistudenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. Hovedmålet for programmet i perioden er å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges CERN-medlemskap og investeringene som er gjort gjennom deltagelse i ATLAS og ALICE. Dette innebærer fortsatt finansiering av Norges andel av utgifter til drift og vedlikehold av ATLAS- og ALICE-detektorene, samt støtte til analyse av fysikkdataene. Programmet vil også bidra til finansiering av norsk deltagelse i nordisk felles datasenter (Tier- 1/Tier-2), som komponent i CERNs datanettverk Worldwide LHC Computing Grid (WLCG). Programmet støtter også utviklingsarbeid innenfor akseleratorteknologi og ny detektorteknologi. I siste halvdel av programperioden vil det bli aktuelt å bidra til oppgraderinger av ATLAS og ALICE for å utnytte høyere luminositet på LHC, mens de første fire årene er oppgraderingene kun begrenset til noen mindre systemer. 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver I Forskningsmeldingen Klima for forskning (2009) understrekes betydningen av moderne infrastruktur og internasjonalisering av forskningen. Internasjonalt samarbeid om infrastruktur fremheves som et viktig tiltak for å sikre høy kvalitet i forskningen. CERN 2 -laboratoriet nær Genève er verdensledende innenfor høyenergi partikkel- og kjernefysikk og gir forskerne mulighet til å bygge forskningsinfrastruktur og utføre eksperimenter som de enkelte landene ikke ville ha mulighet til å realisere hver for 1 European Organization for Nuclear Research 1

2 seg. Norge har vært medlem av CERN siden organisasjonen ble dannet i Norges årlige medlemskontingent til CERN betales av Kunnskapsdepartementet (i 2011 er kontingenten ca. 180 mill. kr). CERNs nyeste partikkelakselerator LHC (Large Hadron Collider) startet opp i LHC er verdens kraftigste partikkelakselerator, lokalisert i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda og med seks store detektorer plassert i områder der de to partikkelstrålene bringes til å kollidere. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig grunnforskningsprogram. Forskningsrådets program for CERN-relatert forskning har i de tidligere programperioder finansiert norske forskningsgruppers deltagelse i oppbygning og drift av to av LHC-detektorene, ATLAS og ALICE. I tillegg har Forskningsrådet bidratt med ekstraordinær finansiering til utvikling av den elektroniske Grid-infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som genereres fra LHC-eksperimentene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. I tillegg arbeider studenter fra NTNU og en rekke høgskoler som teknologistudenter ved CERN. Forskningsrådet har etablert retningslinjer for finansiering av følgeforskning, som slår fast at behovet for strategisk finansiering av følgeforskning skal vurderes etter et gitt sett kriterier. Norsk medlemskap i CERN oppfyller alle de generelle vurderingskriteriene for storskala forskningsinfrastruktur. Deltakelse i CERNeksperimentene medfører at forskningsprosjektene må være av lang varighet og krever derfor forutsigbarhet i finansieringen. Data fra ATLAS og ALICE er nå tilgjengelige, og det er derfor viktig å videreføre programmet i en ny periode for best mulig å utnytte de betydelige investeringer som er gjort gjennom Norges årlige CERN-kontingent og deltagelse i oppbygging av ATLAS og ALICE. Således er to kriterier for allokering av strategiske følgeforskningsmidler klart oppfylt. CERN har etablert en europeisk strategi for partikkelfysikk, som utgjør en integrert del av ESFRIs veikart for europeisk forskningsinfrastruktur. Sentrale elementer i denne strategien er fremtidige oppgraderinger av LHC-eksperimentene og utvikling av teknologi for et globalt lineær-akseleratorprosjekt. Programplanen er basert på forskningsmiljøenes plandokumenter for programperioden og anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel, som gjennomfører regelmessige evalueringer av de norske CERN-prosjektene. De norske CERN-miljøenes planer er i samsvar med en rekke av prioriteringene i den europeiske strategien for partikkelfysikk. For å få størst mulig utbytte av CERN-medlemskapet og programmets bevilgninger er avgjørende at institusjonene som deltar i CERN-eksperimentene gir høy prioritet til dette forskningsfeltet, både med tanke på stipendiater og ved tilsettinger i faste stillinger. 2

3 2.2 Faglige perspektiver Gjennom bevilgninger fra tidligere programperioder og institusjonenes egenbidrag har de norske CERN-forskningsgruppene gitt viktige bidrag til oppbygging, drift og vedlikehold av ATLAS og ALICE, og man har også forberedt norske studenter og stipendiater for forskningen som LHC nå gir mulighet til å utføre. De norske CERNprosjektene har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. Programmet har også gitt støtte til at norske teknologistudenter kan arbeide på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO)/Technology Transfer Officer (TTO) som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt til deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. Etter oppstarten av LHC i 2009 er det samlet inn en stor mengde data fra alle de store detektorene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, og dette har allerede resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. De norske forskningsgruppene deltar i store internasjonale konsortier, både i oppbygging, drift og vedlikehold av ATLAS og ALICE og i analyse av fysikkdataene. De norske gruppenes bidrag har fått meget gode evalueringer av det internasjonale ekspertpanelet. Disse gruppene fikk også meget høyt score i Fysikkevalueringen som ble gjennomført i 2009/2010. Fysikkevalueringen fremhever også CERN-forskningen som et eksempel på god nasjonal koordinering og arbeidsdeling. CERN-prosjektene kan vise til stor produksjon av vitenskapelige publikasjoner, mange uteksaminerte studenter, meget stor formidlingsvirksomhet og mediefokus. Fysikkevalueringen og den etterfølgende nasjonale oppfølgingsplanen understreker at det er avgjørende å videreføre og styrke program for CERN-relatert forskning og at høyeste prioritet må være å sikre utnyttelse av investeringene i ATLAS og ALICE. De teknologiske nyvinningene ved CERN har også gitt mange praktiske gevinster, for eksempel World Wide Web. CERN-deltagelsen har gitt bidrag til flere norske satsinger, bl.a. innen silisium-halvlederteknologi, detektorsystemer og kuldeteknologi. 3. Mål for programmet a. Hovedmål: Sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges CERN-medlemskap og investeringene som er gjort gjennom deltagelse i ATLAS og ALICE. Analyse av fysikkdataene skal gi fundamental ny innsikt i materiens minste byggesteiner og deres vekselvirkninger. b. Delmål: Bidra til sentral norsk deltakelse i ATLAS- og ALICE-konsortiene. Bidra til finansiering av forskning av høy internasjonal kvalitet. Bidra til i gjennomsnitt vitenskapelige publikasjoner årlig i anerkjente internasjonale tidsskrifter med peer review-ordning. Sikre rekruttering til fagfeltet ved årlig finansiering av minst 10 årsverk (PhD- og postdoktorstipend) i forskerutdanning. 3

4 Arbeide for større kvinneandel i rekrutteringsstillinger. Støtte internasjonalisering av norsk forskning gjennom deltagelse i detektorkonsortiene og utenlandsopphold for stipendiater. Vektlegge populærvitenskapelig presentasjon i media av prosjekter og oppnådde resultater. Bidra til utnyttelse av CERN-medlemskapet gjennom økt norsk industriell retur og indirekte til økt antall norske fast ansatte ved CERN gjennom rekruttering til fagfeltet. Finansiere norsk representasjon i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. 4. Prioritering av forskningsoppgaver a. Tematiske prioriteringer Sikre utnyttelse av investeringene i ATLAS og ALICE og bidra til drift og vedlikehold av disse eksperimentene, hvilket er regulert i Memorandum of Understanding (MoU) mellom Forskningsrådet og CERN. Analyse av data fra ATLAS og ALICE, med vekt på sentrale problemstillinger som f,eks. Higgs-mekanismen, mørk materie, kvark-gluon plasma og supersymmetri. Oppgraderinger av ATLAS og ALICE for å utnytte høyere luminositet på LHC vil være aktuelt i siste del av programperioden, og det forventes at de norske forskningsgruppene bidrar gjennom de respektive detektorkonsortiene. Finansiering av deltagelse i nordisk felles datasenter (Tier-1/Tier-2), som komponent i CERNs datanettverk Worldwide LHC Computing Grid (WLCG), må inkluderes innenfor programmets ramme fra Deltagelse i WLCG er regulert i Memorandum of Understanding (MoU) mellom Forskningsrådet og CERN. Utviklingsarbeid innenfor akseleratorteknologi og ny detektorteknologi. Dette er viktig for teknologiutnyttelse og rekruttering til CERN (inkludert teknologistudentprogram) og vil også være viktig som forberedelse til deltagelse i et eventuelt fremtidig lineær-akseleratorprosjekt og i European Spallation Source (ESS) som skal bygges i Lund. Teoriaktiviteter som støtter opp om analyse av data fra ATLAS og ALICE. Medfinansiering av teknologistudenter fra NTNU og en rekke høgskoler. Denne ordningen bidrar til at Norge har et forholdsvis høyt antall teknologistudenter ved CERN. På sikt kan dette bidra til rekruttering av nordmenn til faste stillinger ved CERN. Finansiering av norsk Industry Liaison Officer/Technology Transfer Officer (ILO/TTO, pålagt av Kunnskapsdepartementet), som skal arbeide for at norsk industri er informert om CERNs innkjøpsbehov og leverer anbud. Forskningsmiljøenes planer i perioden omfatter også økt norsk deltagelse i CERN-eksperimentet ISOLDE (kjernefysikk) og oppbygging av nasjonal aktivitet innenfor astropartikkelfysikk. Innenfor en begrenset budsjettramme må programmet først og fremst sikre best mulig utnyttelse av de investeringer som er gjort og der det er inngått forpliktelser gjennom MoU. Prosjekter relatert til ISOLDE eller astropartikkelfysikk vil således ha lavere prioritet ved tildelinger fra programmet. 4

5 Det er lagt til grunn at programmet også i fremtiden skal være avgrenset til å støtte forskning rettet mot utnyttelse av CERN-medlemskapet. En konsekvens av dette er at forskning som benytter andre fasiliteter for kjerne- og partikkelfysikk, f. eks. i USA eller Japan, ikke støttes av programmet. b. Strategiske prioriteringer Programmet prioriterer deltagelse i internasjonal infrastruktur gjennom detektorkonsortiene og bidrar således til internasjonalisering av forskningen. Programmet bidrar til rekruttering til forskningsområdene partikkel- og kjernefysikk, men også indirekte til økt antall nordmenn i stillinger ved CERN. Prosjektsamarbeidet bidrar til nasjonal koordinering og arbeidsdeling, samt nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt. Programmet prioriterer forskerstyrte prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet. Utvikling av ny teknologi til CERN-eksperimentene har stort potensiale for innovasjon, og Norges ILO vil arbeide for at norsk industri skal delta i teknologioverføring fra CERN. 5. Internasjonalt samarbeid CERN-forskningen er i sin natur internasjonal og tiltrekker seg de beste forskerne fra mange land, og de norske forskningsgruppene deltar i store internasjonale konsortier for oppbygging, drift og vedlikehold av detektorene. Dette gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et internasjonalt forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene i konsortiene. Norske CERNforskere bør oppfordres til å delta i søknader til EUs rammeprogrammer, noe som allerede skjer i økende grad i forbindelse med Grid-teknologi og detektor- og akselerator FoU. 6. Kommunikasjon og formidling De fundamentale spørsmålene som CERN-forskningen søker å besvare har appell i allmennheten, og oppstarten av LHC i 2009 fikk betydelig dekning i media. De norske CERN-forskerne har tatt ansvar for en rekke formidlingsaktiviteter, både gjennom massemedia og ved å arrangere nasjonale Master Classes for elever i videregående skole. Dette bidrar også til å øke interessen for naturvitenskap generelt. Det er viktig at informasjon og formidling konkretiseres i prosjektplanleggingen, og at det stilles konkrete og oppfølgbare krav til forskningsgruppenes formidling. Den faglige formidling må skje ved publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og presentasjoner i faglige internasjonale fora. Det skal gjennomføres regelmessige nasjonale seminarer og evalueringsmøter, der både forskere og studenter presenterer sine resultater. 7. Budsjett Programmet vil gi norske forskere mulighet til å delta med tyngde i CERN-forskningen, ved å følge opp forpliktelsene i forbindelse med ATLAS og ALICE og ved å delta aktivt i planlegging, utforming og implementering av oppgraderingen av disse. Programmet får en varighet på 8 år ( ) for å gi norske forskningsmiljøer mulighet for langsiktig deltagelse i CERN-forskningen. Det bør gjennomføres en midtveisevaluering av programmet etter 4 år som bør kunne gi grunnlag for budsjettjusteringer. 5

6 Ved oppstart av ny periode er årlig budsjett 22,5 mill. kr. Som i tidligere programperioder skal den økonomiske rammen dekke MoU-relaterte kostnader til drift og vedlikehold av ATLAS og ALICE. Programmet dekker kostnader til delegatreiser for deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. Norges deltagelse i nordisk felles datasenter (Tier-1/Tier-2) skal også inkluderes innenfor rammen. Det forventes at disse kostnadene vil øke i de kommende år, grunnet ny nordisk fordelingsnøkkel basert på antall brukere i de respektive nordiske landene. Det bør søkes løsninger for de økte kostnadene til Tier-1/Tier-2 gjennom optimal utnyttelse av, og samspill med, universitetenes øvrige dataressurser. Videre bør det utarbeides retningslinjer for hvordan en passende andel av slike driftsutgifter kan synliggjøres i alle relevante prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet, også de finansiert utenfor CERN-programmet. 8. Forholdet til andre relaterte virkemidler i Forskningsrådet CERN-forskningens behov for finansiering av tungt vitenskapelig utstyr er relevant for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskningsgruppene bør aktivt søke finansiering av stipendiatstillinger gjennom virkemidlet Fri prosjektstøtte. 9. Organisering Søknader til programmet vurderes av et internasjonalt fagpanel. Divisjonsstyret for Vitenskap fatter vedtak om bevilgninger til nye prosjekter. Det er nedsatt en styringsgruppe med strategisk og rådgivende funksjon, som bidrar til at CERN-prosjektene er forankret i ledelsen ved institusjonene som deltar i ATLAS og ALICE. Komiteen består av dekanene og instituttlederne fra UiB og UiO, samt representanter for prosjektlederne. 6

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt : Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner

Detaljer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016: Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.

Detaljer

Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg

Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet 18/11-16 Anders Hanneborg FRIPRO: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen FRIPRO skal fremme: Vitenskapelig

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Konsentrasjon for kvalitet Jeg skal si noe om: Utfordringen Forskningsrådets bidrag

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012

Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til SHP Målsettinger for satsingen Rammer og viktige føringer i denne utlysningen

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Dagens FME-ordning skal bidra til kompetanseutvikling og innovasjon gjennom satsing på langsiktig

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Universitetskommunen Trondheim 3.0 Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Konferanse om Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 12. februar 2015 To formål, todelt konferanse 1. Få synspunkter på

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

UiBs samarbeid med BFS -

UiBs samarbeid med BFS - U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiBs samarbeid med BFS - Anne Lise Fimreite, prorektor UiB #UiB2022 God rekruttering et avgjørende tilretteleggende tiltak for å oppfylle strategien «For et universitet

Detaljer

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet. Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Orientering 24.09.09 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr

Detaljer