Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)"

Transkript

1 Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( ) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens aller minste byggesteiner og de fundamentale vekselvirkningene mellom disse. I 2008 sto endelig denne maskinen ferdig, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda nær Genève, ved grensen mellom Sveits og Frankrike. Den meget vellykkede oppstarten av LHC 10. september genererte enorm oppmerksomhet i allmennheten og media. Alle de fire store eksperimentene detekterte partikkelstrålen som sirkulerte i maskinen, og det Grid-baserte datasystemet ble også benyttet til lagring og analyse av dataene. Dessverre oppsto det et teknisk problem på LHC 19.september under testing med større strømstyrker. Dette medførte en lengre driftsstans med feilsøking, reparasjon og uttesting. Ny oppstart forventes å finne sted i september KJERNPAR-programmet finansierer norsk deltagelse i to av de store eksperimentene på LHC, ATLAS og ALICE, og rundt 70 personer fra miljøer ved UiB og UiO utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer tekniske studenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. I løpet av 2008 er det nedlagt et stort arbeid av norske studenter og forskere for å ferdigstille og teste ATLAS- og ALICE-detektorene, samt utvikling av den elektroniske infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som vil genereres fra eksperimentene. De norske aktivitetene evalueres av et internasjonalt ekspertpanel, som gir anbefalinger for programmets videre innretning. Programmets mål KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig program. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta i CERN-virksomheten inntil Dette inkluderer støtte til ferdigstillelse, drift og vedlikehold av de store eksperimentene ATLAS og ALICE. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det har siden blitt forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling ble forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger for perioden til den norske CERN-virksomheten. Bevilgningene starter på 18 mill. kroner det første året og øker siden med beløp tilsvarende prisstigningen ut Memorandum of Understanding -perioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERNvirksomheten i årene , og dette opplegget ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et seminar og evalueringsmøte mot slutten av hvert år. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging av to av de fire eksperimentene ved LHC - ATLAS og ALICE - som er definert av CERN. Norge har sagt seg villig til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og

2 man ønsker også å forberede norske stipendiater og forskerrekrutter for forskning som ventes å bli aktuell etter at LHC blir operativ. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. I perioden er aktivitetene konsentrert om tre hovedprosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. ATLAS og Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ALICE, ISOLDE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 16,1 MNOK Forbruk i 2008: 16,3 MNOK Programmets finansieringskilder i 2008: KD Antall og type prosjekter i 2008: Totalt 4 forskerprosjekter (tre hovedprosjekter +ISOLDE) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det norske ATLAS-prosjektet ble fullført i Det har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer for eksperimentet. I tillegg har prosjektet finansiert produksjon av store tanker for lagring av flytende gass, ny teknologi var nødvendig for å få dette til. Prosjektet har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. ALICE-prosjektet har også kommet med betydelige bidrag til den internasjonale byggingen av dette eksperimentet. De norske kjernefysikerne har i tillegg vært involvert i et liknende eksperiment i USA (BRAHMS) for å få erfaring med pågående virksomhet, mens LHC settes sammen. Her har de gjort viktige funn om det såkalte kvark-gluon plasmaet, som er en vesentlig, men lite utforsket form for materie. Dette vil spille en rolle ved den fremtidige kjernefysikkforskningen på CERN. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det flere formidlingsaktiviteter hvor våre CERN-forskere deltok, spesielt i forbindelse med oppstarten av LHC 10. september. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, og dette bekreftes i rapportene fra det internasjonale ekspertpanelet. På enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 4 Dr.gradsstipendiater: 3,3 årsverk, alle menn 2

3 Postdoktorstipendiater: 7,9 årsverk, herav 0,4 kvinner Kommentarer til tallene: Det er sterkt ønskelig å øke antallet dr. stipend på prosjektene, spesielt stipender som allokeres fra fakultetene til instituttene ved UiO og UiB. Dette blir spesielt viktig fra 2009 med tanke på mulighetene som byr seg når data fra LHC kommer, for å høste mest mulig av de store investeringer som er gjort i eksperimentene ATLAS og ALICE. Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 1 Vitenskapelige artikler med referee: 61 Vitenskapelige artikler uten referee: 21 Annen publisering/kommunikasjon: 22 publiserte foredrag fra internasjonale møter, 79 andre rapporter/ foredrag, 60 oppslag i massemedia, 16 brukerrettede formidlingstiltak, 36 allmennrettede formidlingstiltak. Kommentarer til tallene: CERN-prosjektene kan vise til betydelig vitenskapelig publisering på høyt internasjonalt nivå og stor utadrettet virksomhet. Dette forventes å øke i forbindelse med ny oppstart av LHC i 2009 og de første fysikkresultater. Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige: Hovedvekten av aktivitetene finansiert av programmet har vært rettet mot å fullføre byggingen av eksperimentene ATLAS og ALICE ved CERN, samt rekruttering av studenter og forskere til analysearbeidet når hele LHC blir operativ og produserer fysikkdata. Dette ventes nå å skje i løpet av 2009, og da er det viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de forventede nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. I 2008 har fem dr. stipendiater (alle menn) og ti postdoc (ni menn og en kvinne) vært finansiert av programmet. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE norske studenter fra NTNU og en rekke høgskoler (HiB, HiST, HiM, HiG) har i løpet av 2008 arbeidet som teknologistudenter ved CERN, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50 % hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I tiden frem mot oppstart av LHC arbeidet de norske CERN-forskningsmiljøene, i samarbeid med informasjonsavdelingene ved UiO og UiB og Forskningsrådet, under en felles strategi for å informere allmennheten og skape publisitet rundt CERN-forskningen, ikke minst med tanke på formidling til barn og ungdom. Driftsrelaterte aktiviteter: 3

4 Det er i 2008 avholdt to møter i styringsgruppen for de norske CERN-aktivitetene. Møtet i november ble avholdt på CERN, og styringsgruppen fikk et meget interessant innblikk i de norske aktivitene og bidragene til eksperimentene. CERNs finanskomite nedsatte i juni 2007, etter initiativ fra blant andre Norges delegater, en arbeidsgruppe som skal vurdere dagens regelverk og policy for innkjøp og foreslå tiltak som kan bidra en jevnere fordeling av leveranser av varer og tjenester fra medlemslandene, spesielt med tanke på at noen land (som Norge) i dag har en meget lav industriretur. Arbeidsgruppen leverte sine anbefalinger i juni 2008, og CERNs Råd godkjente de foreslåtte endringene, som inneholder nye reguleringsmekanismer for å bedre den industrielle returen til dårlig balanserte land i tillegg til nye mekanismer for informasjon om strategisk viktige prototypekontrakter. Det er også opprettet en Norge-CERN arbeidsgruppe med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og ILO, Norges permanente delegasjon i Genève, samt norske CERN-ansatte og brukere. Siktemål med denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av nordmenn til CERN og forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. Høydepunkter og funn Et historisk øyeblikk for LHC var 10. september 2008 da de første strålene ble guidet rundt akseleratoren. Alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, kunne registrere reaksjoner fra partikkelstrålene og viste dermed at detektorene er funksjonelle og klare til å studere de første kollisjonene når de kommer. Forskerne var sterkt involvert i å svare på interessen fra media rundt oppstarten av LHC. Både saker med positiv og negativ vinkling ble håndtert, og resultatet ble mer enn 400 registrete medieoppslag i løpet av noen uker rundt 10. september. Et utstrakt formidlingsarbeid ble gjort både i for- og etterkant av oppstarten, blant annet ved deltakelse med egen bod på Forskningstorget i Oslo september Både ansatte og studenter deltok i å møte folk og svare på spørsmål. Dette kom i tillegg til forskernes vanlige fokus på formidling, med deltakelse i den internasjonale MasterClass for partikkelfysikk, foredrag, omvisninger på CERN, m.m. 4

5 I påvente av oppstart og de første kollisjonene har medlemmene av HEPP-prosjektet hatt ansvar innen flere områder: Klargjøring, operasjon og overvåking av ATLAS indre detektor, kontroll av datakvalitet, distribusjon av data over Grid-nettverkene, og innen fysikkanalyse. Et spesielt sterkt bidrag har vært gitt innen drift og utvikling av datasystemer, produksjon av simulerte data og operasjon av Grid-nettverk. Siden tidlig i 2008 har datanettverkene tilknyttet ATLAS vært i drift slik de vil være under datatagning. Flere internasjonale dataøvelser har vært gjennomført, med sterk norsk deltakelse i flere ledd. HEPP-medlemmer, inkludert studenter, har deltatt i skiftarbeid for eksperimentet innen kvalitetskontroll av data, operasjon av deler av detektoren, Gridovervåkning og brukerstøtte for fysikkanalyse. Det nordiske felles datasenteret NDGF T1 (Nordic Data Grid Facility Tier 1) ble fullt ut operasjonelt i Med kun en femtedel av de ressursene som har vært tilgjengelige for andre Grid i ATLAS oppnådde NDGF T1 å bli ATLAS mest effektive system for prosessering og lagring av data. Effektiviteten for 2008 lå på tett opp til 98%. Figuren under viser vellykkede (grønt) og mislykkede (rødt) prosesser for de ulike datasentra i ATLAS, for en gitt 24-timers periode. Grunnen til denne suksessen ligger for en stor del i Grid-teknologien ARC (Advanced Resource Connector). ARC ble i 2008 valgt som en av tre mulige grid-teknologier for det nyetablerte European Grid Initiative (EGI), som planlegger å utvikle en universell kommunikasjonsprotokoll for Grid Computing (Universal Middleware Distribution). ARC ble også fullt integrert i et av ATLAS' to hovedverktøy for fysikkanalyse på Grid, slik at både nordiske og andre fysikere har sømløs adgang til nordiske Grid-ressurser. 5

6 I 2008 ga ATLAS ut "Expected Performance of the ATLAS Experiment - Detector, Trigger and Physics", den grundigste dokumentasjonen av fysikkanalyse innen eksperimentet siden før byggingen startet. Flere medlemmer av HEPP-prosjektet leverte resultater til og var med i utformingen av denne 1852 sider lange artikkelen. Fulltekst: Det ble også gjort pionerarbeid innen supersymmetri-analyse i ATLAS, ved utarbeidelse av nye benchmark-scenarier som åpner for bedre, mer modell-uavhengige analysestrategier. Prosjektet Avansert instrumentering omfatter fire virksomheter. Hovedvirksomheten er tilknyttet utvikling av nye strålingsharde silisiumsensorer for strålingsdeteksjon. For denne typen sensorer er prosesseringen endret, slik at resultatet er sensorer som er hurtigere, som krever lavere operasjonsspenning og tåler høyere bestråling. Prosesseringen, som utføres i hovedsak ved SINTEF - Oslo, baserer seg på teknikker utvikler for produksjon av mikromekaniske systemer og ikke minst lang erfaring med mer konvensjonelle strålingsdetektorer. Prosjektdeltagerne utvikler, tester, bestråler og integrere sensorer sammen med elektronikk spesielt utviklet for utlesning og kontroll av slike sensorer. Dette er en del av et større internasjonalt utviklingsprosjekt med deltakere fra ca. 10 land. Målet er at denne typen sensorer kan kunne brukes i større skala om 2-5 år, i nye eksperimenter ved CERN. De foreløpige resultatene i 2008 er meget lovende. I tillegg til dette undersøker man nye utlesningsmetoder for kalorimetre, for bruk i partikkelfysikkeksperimenter og ikke minst medisinsk avbildning. Prosjektet støttet norske studenter med teknologibakgrunn som oppholder seg omtrent et år ved CERN i Genève og arbeider med forskjellige typer spissteknologi i det internasjonale forskningsmiljøet der. CERN bidrar med over 50% av støtten til disse studentene.videre inkluderer prosjektet en industriansvarlig som arbeider med å involvere norsk industri i leveranser eller teknologiutviklingsprosjekter ved CERN. Dette omfatter teknologi utviklet innenfor en rekke områder der CERN har spesiell kompetanse, fra IT til superledende magneter. Det siste delprosjektet er tilknyttet deltagelse i CERNs program for å utvikle en ny akselerator for kollisjonen av elektroner og positroner ved ekstremt høye energier. Akselerasjonen er basert på å overføre energi fra en lavenergi intens stråle som går parallelt med høyenergistrålen. Målet er at teknologien skal være etablert om ca. 5 år. I 2008 ble denne typen teknologi testet i en testfasilitet på CERN med gode resultater, og man arbeider nå mot en designrapport i slutten av Dette prosjektet har også en nordisk dimensjon, siden svenske og finske forskere er nære samarbeidspartnere i prosjektet. Forskningen ved CERN er av en slik art at den kontinuerlig genererer ny teknologi som ligger i absolutt front og kan overføres til andre områder. Norge har som andre land utnevnt en teknologioverføringsliaison som arbeider med å hjelpe norske bedrifter og organisasjoner å ta i bruk CERN teknologier. Nytt i 2008 er et samarbeid med NTNU Entreprenørskap. 1. september 2008 inngikk NTNU og CERN en MoU som blant annet inneholder en aktivitet knyttet til syretesting av teknologiprosjekter ved CERN Technology Transfer. På bakgrunn av dette ble det i perioden 2. til 8. november arrangert mulighetsanalyse av 5 teknologiprosjekter med opphav fra forskningssenteret på CERN. I etterkant av dette oppholdet er det blitt etablert en norsk bedrift basert på en av ideene som ble evaluert. MoU-en inneholder også en avtale om at en til to studenter fra NTNU Entreprenørskap skal til enhver tid jobbe i teknologioverføringsgruppen på CERN. I løpet av året har en stor delegasjon fra StatoilHydro besøkt CERN. En rekke teknologier har blitt evaluert og noen er fortsatt under evaluering av dette selskapet. Slike besøk er nyttige da det er mulig å presentere mange CERN teknologier i løpet av noen få dager. 6

7 Norge har i løpet av året bedret sin industrielle retur betraktelig selv om det fortsatt er et stykke igjen til at vi får industrikontrakter tilbake tilsvarende vår medlemskontingent. Den kanskje viktigste kontrakten i løpet av året har vært en rammekontrakt med Tandberg på videokonferanseutstyr. CERN har valgt etter grundig evaluering å kun handle videokonferanseutstyr fra Tandberg i årene som kommer. Eksperter fra CERN har i løpet av året besøkt en rekke norske bedrifter for å finne nye leverandører. Stålverk, maskineringsbedrifter, kabelprodusenter, møbelprodusenter og en stolprodusent har blitt besøkt. 7

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Årsrapport 2008 Nevronor ( )

Årsrapport 2008 Nevronor ( ) Årsrapport 2008 Nevronor (2006 2010) Året 2008 Satsingen NevroNor ble opprettet våren 2006 og ledes av en styringsgruppe bestående av 9 fagpersoner. Nevronor hadde sin tredje utlysning i april 2008. Utlysningen

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV ) Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( )

Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou ( ) Årsrapport 2009 Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning/praksisfou (2005-2010) Året 2009 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning består av

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning 25.10.2016 Horisont 2020 Gull og grønne Fra 2014 må alle H-2020-artikler være tilgjengelig

Detaljer

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( ) Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot

Detaljer

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( )

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( ) Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning (2006-2010) Året 2007 Programmets mål Program for klinisk forskning er viktig for å målrette innsatsen og synliggjøre prioriterte fagfelt og kunnskapsbehov

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen

Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen Årsrapport 2008 Evaluering av NAV-reformen Året 2008 NAV-kontorenes operasjonalisering av «samordnet tjenesteyting» vil være med på å bestemme hva de framtidige NAV-kontorene vil bli som velferdstjeneste.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger. Rolf Skår, Norsk Romsenter

En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger. Rolf Skår, Norsk Romsenter 08.09.2011 En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger Rolf Skår, Norsk Romsenter Fokus på hvordan forskning kan lede til innovasjon, industriell virksomhet og verdiskaping

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012)

Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012) Årsrapport 2008 - IT Funk (2007-2012) IT Funk er et virkemiddel i regjeringens politikk for et informasjonssamfunn for alle og universell utforming av IKT, som nedfelt i St.meld.17 (2006-2007) og den nye

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Årsrapport 2007 IKT SoS ( )

Årsrapport 2007 IKT SoS ( ) Årsrapport 2007 IKT SoS (2003 2008) Året 2007 Basert på utlysningene i 2003 og 2004 ble det bygget opp en prosjektportefølje som dekket budsjettrammene for programmet ut programperioden. Det har derfor

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Du har ideene. Vi hjelper deg videre.

Du har ideene. Vi hjelper deg videre. V Å R 2 0 1 6 ntnu Entreprenørskap TEAM SOM JOBBER INTENST Som gründer får du i programmet et helt team som jobber intenst for å analysere alle sider av ditt forretningskonsept, utfører markedsanalyser,

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Internasjonalisering i tall

Internasjonalisering i tall Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport 2011 GEMINIsentrene Ledelse Styringsgruppen for GEMINIsentrene har i 2011 bestått av: Torstein Haarberg; SINTEF Materialer og Kjemi, Konserndirektør, Ernst

Detaljer

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science- 26. okt 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Open Access infrastruktur

Open Access infrastruktur Open Access infrastruktur Overføringsarkiv: Lette dataflyten fra Cristin til institusjonelle arkiv 40-prosenten: Identifisere de 40 prosentene av datagrunnlaget i Cristin som kan egenarkiveres, men som

Detaljer

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13.

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. september 2013 Presentasjon av prosjektet Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie;

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?

Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU

Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU Institutt for fysikk Strategidokument - Versjon 24.09.2007 1 Dette er IFY Institutt for fysikk ved NT-fakultetet NTNU IFY er et nasjonalt ledende fysikkinstitutt i utdanning av kandidater innen biofysikk

Detaljer

Notat. Universitetsbibliotekets budsjett Innledning

Notat. Universitetsbibliotekets budsjett Innledning Notat Universitetsbibliotekets budsjett 2015 Innledning UB er i hovedsak bevilgningsfinansiert. Bevilgningen til UB er delt i mediekjøp, drift og satsinger. Denne oppdelingen gjenspeiler seg i presentasjonen

Detaljer

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( ) FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) (2007 2011) FUGE Ett av syv Store Programmer i Forskningsrådet. Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske

Detaljer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Innlegg av Margunn Aanestad (UiO, UiT) ved UHR Bibliotekutvalgets lederforum 26. oktober 2016 Bakgrunn I St.meld.nr. 20 (2004-2005), Vilje

Detaljer

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter Kay Gastinger Leder NorFab Hva er NorFab? The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication Fire laboratorier - én infrastruktur

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen. Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger

Detaljer

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Sund, 28.06.2014 Troms Fylkeskommune v/ Anne Hjortdal & Tore Østgård Antall sider 5 inkl 3 med foto. 9450 HAMNVIK postmottak@tromsfylke Prosjektet Mineraler Ibestad Status rapport og nødvendig forslag

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Veiledning til framdriftsrapport

Veiledning til framdriftsrapport Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi

Senter/program for konkurransepolitikk. Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Senter/program for konkurransepolitikk Professor Tommy Staahl Gabrielsen Institutt for økonomi Forhistorie Sterk fagmiljø for næringsøkonomisk forskning i Bergen Aksen NHH, UiB, SNF Mangeårige NFR- prosjekter

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR/TWB Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/RHR/TWB Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 72/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.11.2010 RE/RHR/TWB Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: Satsinger som finansieres over ramme Strategi- og omstillingsmidler Tilråding:

Detaljer

BALANSE kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse Anbefaling fra ekstern ressursgruppe Oktober 2012

BALANSE kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse Anbefaling fra ekstern ressursgruppe Oktober 2012 BALANSE kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse Anbefaling fra ekstern ressursgruppe Oktober 2012 Bakgrunn Kjønnsbalanse i forskning er avgjørende for forskningens kvalitet og samfunnsmessige

Detaljer

Forskerlinjen i medisin

Forskerlinjen i medisin 1 Forskerlinjen i medisin 2 Bakgrunn og hensikt Opprettet i 2002 ved alle 4 medisinske fakulteter, modellen utarbeidet i samarbeid med KD og Forskningsrådet Antall leger med doktorgrad var synkende Alder

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Forskerstøtte. Forskningsseksjon ved Det psykologiske fakultet. colourbox.com

Forskerstøtte. Forskningsseksjon ved Det psykologiske fakultet. colourbox.com Forskerstøtte Forskningsseksjon ved Det psykologiske fakultet colourbox.com Forskningsseksjon som rådgiver Prosjektadministrasjon Kontrakter Søknadsskriving pre-award post-award CV-bygging Prosjektbygging

Detaljer