Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter"

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det har siden blitt forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling er blitt forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger for perioden til den norske CERN-virksomheten. Bevilgningene starter på 18 mill. kroner det første året og øker siden med beløp tilsvarende prisstigningen ut Memorandum of Understanding -perioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERN-virksomheten i årene , og dette opplegget ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et seminar og evalueringsmøte mot slutten av hvert år. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. I den nye perioden vil aktiviteten være konsentrert om tre prosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ISOLDE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi Programmets finansieringskilder: KD Disponibelt budsjett i 2006: 20,1 mill kroner Forbruk i 2006: 17,3 mill kroner (+ avsetning til å dekke økt budsjett i 2007 ut fra profil for hele programperioden) Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2006 Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging av to av de fire eksperimentene ved LHC - ATLAS og ALICE - som er definert av CERN. Norge har sagt seg villig til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og man ønsker også å forberede norske stipendiater og forskerrekrutter for forskning som ventes å bli aktuell etter at LHC blir operativ. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en

2 norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. Støtten fra Forskningsrådet benyttes i det vesentlige for to formål: Oppbygging, drift og vedlikehold av instrumentering til CERNs eksperimenter og til rekruttering av forskere til fagfeltene kjerne- og partikkelfysikk. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. I 2006 har fem dr. stipendiater (alle menn) og seks postdoc (alle menn) vært finansiert av programmets midler. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene.13 norske studenter har hatt såkalt teknologistudentfinansiering, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50% hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 4 (inkludert ett Grid-relatert postdoc-stipend) Antall dr.grads.stipendiater: 5 (menn) Antall postdoktorstipendiater: 6 (menn) Administrasjon Antall møter i styringsgruppen i 2006: 2 Administrative kostnader i 2006: (delegatreiser, assosierte komiteer, evalueringsmøte) Administrativ organisering av KJERNPAR består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe (prosjektlederne) og et internasjonalt evalueringspanel (tre internasjonale eksperter innen partikkel- og kjernefysikk). Styringsgruppen består av dekaner og instituttledere ved de relevante institusjonene samt leder for prosjektgruppen. Resultater Høydepunkter og funn Høyenergi partikkelfysikk - ATLAS Prosjektet har oppfylt målsetningen om å bygge, installere og teste elementer i ATLASdetektoren. Hovedelementet i Silicon Tracker (SCT) er ferdigstilt, inkludert 320 moduler som er bygget i Skandinavia og som utgjør 15% av dette elementet. SCT er blitt testet med kosmisk stråling, med meget gode resultater, og SCT er nå integrert i ATLAS Inner Detector (ID). Deretter er ID installert og koblet opp med stort antall kabler inne i kryostatsystemet, som skal holde deler av detektoren på meget lav temperatur. Beholderne for flytende nitrogen og helium er installert og brukes nå i testingen av detektoren. ATLAS vil snart være klar til å 2

3 ta de første dataene i testkjøringene som er planlagt ved slutten av Tolv masterstudenter vil ta del i analysen av de første data fra ATLAS. Mange av de planlagte milepæler innen utviklingen av Grid-systemene for dataprosessering er nådd, med viktige bidrag og stor innsats fra medarbeidere på partikkelfysikk-prosjektet. Dette gjelder dataproduksjon, management og analyse, samt utvikling og testing av ATLAS offline programvare. Det nordiske datasenteret (NDGF Tier 1) tar nå form, og maskinvare som skal utgjøre deler av dette distribuerte senteret er installert ved UiO. NorduGrid har tatt aktivt del i kontinuerlig produksjon av ATLAS testdata siden desember Med bare en femtedel av ressursene som andre Grid-systemer disponerer har Nordugrid oppnådd det mest effektive produksjonssystemet, som håndterer opptil 4000 jobber daglig med nær 98% effektivitet. NDGF Tier 1-senteret er nå en del av det globale Grid-systemet for LHC og i fase med de andre Tier 1-sentrene som er spredt rundt i store deler av verden. Høyenergi kjernefysikk - ALICE ALICE-eksperimentet er et av de fire store eksperimentene på LHC. Detektorkomponentene installeres og testes nå, slik at ALICE vil være klar til å ta de første dataene sent i ALICEs vitenskapelige mål er å studere egenskapene til det såkalte kvark-gluon plasmaet, som er sentralt i forståelsen av hvordan materien er oppstått. Universitetene i Bergen og Oslo bidrar til byggingen av tre hovedsystemer på ALICE: Time Projection Chamber (TPC), som har hovedansvar for å følge de ladde partiklenes bane; electromagnetisk kalorimeter PHOS, som skal detektere gammastrålingen; og High Level Trigger (HLT), som skal velge ut data som spesielt skal analyseres. TPC er nå installert i ALICE (Fig. 1) og har startet å registrere data (fra kosmisk stråling) som så analyseres online ved hjelp av HLT. Den første PHOSmodulen (Fig. 2) har også tatt data i teststrålen. Alle systemene vil således være klare når LHC starter og de første kollisjonene finner sted. Figur 1. TPC-detektoren inne i ALICE-magneten (venstre) og sporene etter ladde partikler som går gjennom TPC (høyre). 3

4 Figur 2. Den første PHOS-modulen i fish-eye perspektiv. Dataene vil bli analysert ved hjelp av det verdensomspennede Grid-datasystemet. Grensesnittet mellom ALICEs Grid manager AliEn og Nordic Data Grid Facility (NDGF) - systemet ARC har blitt utviklet og installert i Bergen. Systemet har vært i drift siden september 2006 (masselagringsmedia er ennå ikke på plass). Grensesnittet skal også settes i drift på de andre nordiske datasentrene, men disse har ennå ikke oppnådd stabil drift. Det forventes at NDGF i framtiden vil bidra med betydelig beregnings- og lagringskapasitet i det globale Grid-systemet. Avansert instrumentering for høyenergi partikkel- og kjernefysikk Prosjektet omfatter fire virksomheter. Hovedvirksomheten er tilknyttet utvikling av nye strålingsharde silisiumsensorer for strålingsdeteksjon. For denne typen sensorer er prosesseringen endret slik at resultatet er sensorer som er hurtigere, som krever lavere driftsspenning og tåler høyere bestråling. Prosesseringen, som utføres i hovedsak ved SINTEF Oslo, baserer seg på teknikker utviklet for produksjon av mikromekaniske systemer og ikke minst lang erfaring med mer konvensjonelle strålingsdetektorer. Prosjektdeltagerne vil utvikle, teste, bestråle og integrere sensorer sammen med elektronikk spesielt utviklet for utlesning og kontroll av slike sensorer. Dette er en del av et større internasjonalt utviklingsprosjekt med deltakere fra ca. 10 land. Målet er at denne typen sensorer skal kunne brukes i større skala om 2-5 år. De foreløpige resultatene er meget lovende. Prosjektet støttet også norske studenter med teknologibakgrunn som oppholder seg omtrent et år ved CERN og arbeider med forskjellige typer spissteknologi i det internasjonale forskningsmiljøet der. CERN bidrar med over 50% av støtten til disse studentene. Videre inkluderer prosjektet en industriansvarlig som arbeider med å involvere norsk industri i leveranser eller teknologiutviklingsprosjekter ved CERN. Dette omfatter teknologi utviklet innenfor en rekke områder der CERN har spesiell kompetanse, fra IT til superledende magneter. Det siste delprosjektet er tilknyttet deltagelse i CERNs program for å utvikle en ny akselerator for kollisjon av elektroner og positroner ved ekstremt høye energier. Akselerasjonen er basert 4

5 på å overføre energi fra en intens lavenergistråle som går parallelt med høyenergistrålen. Målet er at teknologien skal være etablert om ca. 5 år. Mer informasjon om CERN-prosjektene: Resultatindikatorer for 2006 Avlagte doktorgrader: ingen (ny programperiode) Vitenskapelig publisering: 30 Annen publisering/formidling: 20 fra de tre prosjektene, samt en rekke bidrag rundt bruk av thorium som energikilde. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Det norske ATLAS-prosjektet nærmer seg fullføring. Det har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer for eksperimentet. I tillegg har prosjektet finansiert produksjon av store tanker for lagring av flytende gass, ny teknologi var nødvendig for å få dette til. Prosjektet har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. ALICE-prosjektet berømmes også for å ha kommet med betydelige bidrag til den internasjonale byggingen av eksperimentet. De norske kjernefysikerne har i tillegg vært involvert i et liknende eksperiment i USA (BRAHMS) for å få erfaring med pågående virksomhet, mens LHC settes sammen. Her har de gjort viktige funn om det såkalte kvarkgluon plasmaet, som er en vesentlig, men lite utforsket form for materie. Dette vil spille en rolle ved den fremtidige kjernefysikkforskningen på CERN. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det flere formidlingsaktiviteter hvor våre CERN-forskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, noe som også er de internasjonale ekspertenes mening, og på enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Planer for 2007 og utfordringer framover I 2007 vil vekten være på å fullføre byggingen av eksperimentene ATLAS og ALICE ved CERN, samt å fortsette rekrutteringen til arbeidet når hele LHC blir operativ og produserer fysikkdata. Dette ventes å skje tidlig i 2008, og da er det viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de forventede nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta i CERN-virksomheten inntil Dette inkluderer støtte til 5

6 ferdigstillelse, drift og vedlikehold av ATLAS og ALICE. En ny MoU for LHC Computing Grid skal undertegnes i løpet av 2007, der Norge inngår i et nordisk samarbeid om et distribuert Grid-senter (Tier 1) med forpliktelser overfor CERN hva angår beregningskapasitet, lagringsplass, kapasitet for dataoverføring og tilgjengelighet. I tiden frem mot oppstart av LHC vil de norske CERN-forskningsmiljøene, i samarbeid med informasjonsavdelingene ved UiO og UiB og Forskningsrådet, arbeide under en felles strategi for å informere allmennheten og skape publisitet rundt CERN-forskningen, ikke minst med tanke på formidling til barn og ungdom. 6

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Ny utlysning Ny FME utlysning foreløpig tidsplan Høsten 2014: Årsskiftet 2014/15: Første halvår 2015: Annet halvår 2015: Første halvår 2016: Mai 2016: Utlysningstekst

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

ENERGIX Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer

ENERGIX Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer ENERGIX 2013-2022 Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer Innhold EnergiX bakgrunn Forarbeidet til utlysningen «Nye Konsepter» Kriteriene og søknadsbehandlingsprosessen Resultatet nye

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen. cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Veiledning til framdriftsrapport

Veiledning til framdriftsrapport Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av

Detaljer

Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen

Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen Bakgrunn De sju SFI-II startet sin virksomhet i løpet av 2011. SFI-ordningen forutsetter

Detaljer

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( )

Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi ( ) Årsrapport 2009 ELSA - Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi, og nevroteknologi (2008-2014) Året 2009 Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved

Detaljer

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

Midtveisevalueringen av SFFene i hovedkonklusjoner. Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17.

Midtveisevalueringen av SFFene i hovedkonklusjoner. Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17. Midtveisevalueringen av SFFene i 2006 - hovedkonklusjoner Spesialrådgiver Gro E M Helgesen, Norges forskningsråd SFF-forum 17. januar 2008 Formål Kontraktsfestet grunnlag for å vurdere andre femårsperiode

Detaljer

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Norwegian Outreach Activities EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Farid Ould-Saada University of Oslo University of Oslo Farid idould-saada: d HEPP and ATLAS, Grid, Teaching Particle physics and Physics

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Steinar Stapnes og Erik Adli 5. april 2006 05 Novembre 2003 1 CERN-området CERN fransk

Detaljer

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV ) Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.

Detaljer

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB

Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Realistiske mål og påtrengende krav for UMB Forhold styret ikke kan gjøre noe med: Eierstruktur og overordnede rammevilkår Frihetsgrader for disponering av ressurser lik for universitetene Konkurransearenaene

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen

Gender Equality in Norway. - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Gender Equality in Norway - Rudiments of the situation, as seen from Bergen Statistics Norway (Statistisk Sentralbyrå (SSB)) Key figures on Women 2006 Nøkkeltall: 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler

Detaljer

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk.

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk. KHIB og GA, bakgrunnsdata (Alle data fra DBH) Del 1 Stillinger: Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015

KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB-UiB Nytt kunstnerisk fakultet? KHiB seminar 10.11.2015 KHiB styrevedtak 29.10.2015 Styret er tilfreds med arbeidsgruppens utredning à KHiB-UiB fase 1. Styret slutter seg til anbefalingene som er gitt

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Robert Bjerknes Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Seminar, UHRs forskningsutvalg, Oslo 28. januar, 2015 Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer