Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 Veigrøfter langs kommunale veier Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs kommunale veier i boligområder i Ås skal etableres i tråd med «Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier». Der lokale forhold tilsier at det ikke er forsvarlig eller hensiktsmessig å følge normen må avvik påregnes. 2. Veigrøftenes hovedfunksjon er å sikre en forsvarlig bortledning av veivann, sørge for tilfredsstillende drenering av veigrunnen og bidra til trygge flomveier. 3. I tettbebygde områder skal stell av grøftene kunne foretas av lokale grunneiere og det skal i hovedsak legges til rette for at grøftene kan klippes med vanlig gressklipper. 4. Nedbør med høy intensitet vil skape avrenning som må håndteres via lokale drenssystemer og trygge flomveier. 5. Det skal legges til rette for god informasjon og en tett kommunikasjon mellom, kommunen, utførende entreprenør og lokale grunneiere. 6. Grøfter langs kommunale veier, utenfor boligområdene og der trafikken har tilsvarende preg, kan etableres som dype (50 cm) grøfter. Muligheter for parkering for adkomst til friluftsområder skal sikres. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: HTM Vedlegg: Dimensjonering av grøfter langs kommunale boligveier Vedtak i saken sendes til: Etatsjef teknikk og miljø Enhetsleder vei, idrett og natur 16/ Side 1 av 8

2 Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsledninger må vei og veigrøfter reetableres. Veigrøftenes primære funksjon er å sikre en forsvarlig bortledning av veivann, sørge for tilfredsstillende drenering av veigrunnen og bidra til trygge flomveier. Grøftene skal også kunne benyttes som areal til snøopplag. Flere beboere er misfornøyde med utformingen av de nylig etablerte grøftene i området rundt Sentralholtet og har overlevert til ordfører og leder av HTM en henvendelse vedrørende dette. Ved prosjektering av grøftene er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra i sak nr. 12/06 «Drenering av veioverbygning»: 1. Drenering av veioverbygging og etablering av veigrøfter tilpasses lokale forhold basert på «Håndbok 018 Vegbygging» utgitt av Statens vegvesen. 2. Ved valg av grøftetype settes det krav om landskapstilpasning, etableringskostnad og funksjonalitet. I boligfelt benyttes vanligvis lukket drenering. Saken var oppe til behandling i HTM og HTM vedtok følgende: «Saken utsettes da den ikke er godt nok opplyst. Ved fornyet behandling skal andre aspekter så som trafikkavvikling (smale veier), parkering, trafikksikkerhet (fotgjengere og barn har mulighet til å gå på gresset), løpende vedlikehold (plenklipp) og så videre også vurderes, slik at det kan gjøres en avveining. HTM viser til vedtak fra 2007.» 23. august 2007 behandlet HTM sak nr. 07/1709 «Veigrøfter Kaja», og følgende vedtak ble gjort: «I forbindelse med omlegging av kommunale hovedledninger for vann og avløp på Kajaområdet reoppbygges kommunale veier og veigrøfter i samsvar med kommunestyrets vedtak i sak 12/06. I den forbindelse vises det til beskrivelse i informasjonsbrev av Det gjøres følgende presiseringer: 1. Det anlegges ikke grøfter på vegstrekninger der eksisterende terreng gir tilstrekkelig avrenning. 2. For vegstrekninger innenfor eller inntil områder regulert til bevaring gjennomføres løsninger og arbeider slik at de ikke kommer i konflikt med reguleringsbestemmelser eller intensjonene bak disse. 3. Tilsvarende gjelder strekninger der andre kulturminner kan bli berørt (eksempelvis hulvei ved Skogveien, tidligere jernaldergrav ved Grinda, strekningen langs Kirkeveien Kongeveien fram mot Ås kirke). 4. Det anlegges ikke grøfter langs veistrekninger innenfor områder med morene med tilstrekkelig infiltrasjonsevne.» Rådmannen vurderer dette til å være et vedtak som er spesielt knyttet til forholdene på Kaja og dermed ikke grunnlag for en generell beskrivelse av veigrøfter i Ås. 16/ Side 2 av 8

3 Eksisterende veinorm, samt den nylig vedtatte overvannsnormen inneholder også momenter som er hensyntatt. Statens vegvesens håndbok N200 (tidligere håndbok 018) omhandler i hovedsak større veianlegg enn boligfeltsveier. Illustrasjonen for lukkede drensgrøfter i denne håndboken viser at topp grøft skal ligge minimum 0,4 m under topp vei. I eksisterende veinorm (fra 1984, ny veinorm er under utarbeidelse) stilles det krav om stikkrenner under innkjøringer til eiendommer som ligger inntil kommunal vei. Det er eier av avkjørselen som er ansvarlig for etablering av stikkrenna. Stikkrenna skal ha en diameter på 200 mm og en overdekning på min. 10 cm. Dersom dette skal følges kreves det en grøftedybde på minimum 0,3 m fra topp grøft til topp vei. I overvannsnormen som ble vedtatt av kommunestyret i 2015 er det lagt inn et klimatillegg på 50 %, etter føringer fra fylkesmannen. Dette betyr at det skal dimensjoneres og prosjekteres med en sikkerhetsmargin på 50 % for å håndtere stadig større regnskyll, med økt intensitet og hyppigere frekvens. I tillegg er det et mål at mest mulig vann skal dreneres lokalt og ikke ledes inn på kommunens overvannsnett. Det er uenighet i fagmiljøet om 50 % klimatillegg er tilstrekkelig og flere tar til orde for at dette må økes. Enkelte hevder at det vil være behov for 400 %. Rådmannen har i sine beregninger forholdt seg til fylkesmannens anbefaling. På bakgrunn av ovennevnte har man ved prosjektering av grøfter i flate boligområder benyttet drenerende grøfter med en høyde på ca. 0,25 m fra topp grøft til topp vei og samtidig gått ned på dimensjon på stikkrennene til 160 mm for å få grøftene så grunne som mulig. I de bratte partiene i boligfeltene er det prosjektert åpne grøfter for å sikre tilstrekkelig avrenning og unngå at veivann trenger inn på tilliggende eiendommer. Vurdering: Rådmannen har foretatt en gjennomgang av praksis, foreliggende erfaringsgrunnlag og faglitteratur på området. Med bakgrunn i dette er det foretatt beregninger av nødvendig grøftetverrsnitt og anbefalt oppbygging. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Grøften skal ivareta oppsamling og rensing av vann som renner av veibanen under normale nedbørsforhold tillagt en sikkerhetsfaktor på 50%. Normale nedbørsforhold er definert som regn med 10 års frekvens (10-års regn) med en varighet på 20 minutter. Dette medfører at grøften må ha et minimumsvolum som er tilstrekkelig til å samle opp hele vannvolumet som kommer fra veien uten noen form for avrenning. Basert på IVF (intensitet-varighet-frekvens) kurver fra målestasjonen på Rustadskogen gir dette følgende dimensjoner for veigrøften tilknyttet en 4, 5 og 6 m vei med normalt takfall (verdier pr meter vei): 16/ Side 3 av 8

4 Bredde vei [m] Bredde tilrenning [m] Bredde grøft [m] Htot [m] Hnet [m] Volum [m3] Grøftevolum til overs [m3] 4,00 2,00 1,25 0,625 0,300 0,29 0,20 5,00 2,50 1,50 0,75 0,300 0,36 0,25 6,00 3,00 2,00 1,00 0,300 0,51 0,38 Tabellen viser at med en netto grøftedybde på 30 cm vil det være et brukbart buffervolum i grøfta (200/250/380 l pr meter vei) under normale nedbørsforhold. Det er dermed kapasitet til å lagre tilført veivann. Det er nødvendig med en rimelig grad av sikkerhet da det i enkelte tilfeller ikke er mulig med ensidig takfall og lokale forhold tilsier at det også vil tilføres vann fra områder utenfor selve veioverflaten. For å sikre rensing av veivannet før det ledes bort bør vannet filtreres gjennom et vekstjordlag før det samles opp i underliggende drensrør og ledes inn på overvannsnettet. Dette gir følgende anbefalte tverrsnitt for en 4 m vei: Veigrøften skal bygges opp med et drensrør i bunn. Drensrøret omfylles med pukk. Over pukklaget legges en fiberduk og et filtrerende lag med vekstjord som tilsås med gress. Ved utkjøringer anlegges en forsenkning på 5 cm. Forsenkingen erstatter stikkrennen og utgjør en mer robust vannvei ved regnintensiteter som overgår det som infiltreres ned i grøfta. I fallende terreng vil det være behov for å etablere terskler i grøfta for å holde tilbake vannet tilstrekkelig til at infiltrasjon oppnås, samt benytte stikkrenner under avkjørsler. 16/ Side 4 av 8

5 Prinsipp for etablering av terskler i veggrøfter i hellende terreng. Tersklene skal bygges opp med pukk og anlegges i områder med fall på 5% eller mer. Terskel for reduksjon av vannhastighet Det er viktig å påpeke at beskrivelser og skisser er beregnet på «ideelle forhold» hvor det kun er vann fra veibanen som tilføres grøfta. Dette er sjelden tilfelle og lokale tilpasninger må påregnes. Tilgjengelig areal for grøft vil variere og der det ikke er tilstrekkelig bredde til en ordinær grøft må dette kompenseres med økt dybde for å opprettholde det samme volumet. Over tid vil overflaten i grøftene slemmes igjen med finstoffer og infiltrasjonskapasiteten reduseres. Dette medfører at det vil ta lengre tid for tilført vannvolum drenerer ned i drenssystemet og avrenningen over terskler og innkjøringer vil øke. Det er da avgjørende at det er frie og kontrollerte strømningsveier for vannet. Tersklene vil uansett redusere vannets hastighet og dermed erosjonsfaren. Systemet fordrer jevnlig vedlikehold i form av grøfterensk (5-8 års mellomrom). 16/ Side 5 av 8

6 Det må også påregnes at det i perioder etter nedbør blir stående vann i grøftene inntil dette får drenert ned i grunnen. Det er ved rehabiliteringsprosjekter som berører veien et mål at veiene kan bygges opp igjen i henhold til gjeldende reguleringsplan. Det er ønskelig å benytte hele det aktuelle arealet som er avsatt til veiformål. Smale veier fører til at kantene kjøres i stykker når biler møtes og vedlikeholdsbehovet øker. Bredere veier er også mer oversiktlige enn smale veier. I Parallellen/Grusveien er det regulert 8 m til veiformål, hvorav 5 m kjørevei og 1,5 m veigrøft på hver side. En kjørevei med bredde på 5 m er tilstrekkelig for en boligfeltsvei. Tilstrekkelig bredde på veigrøftene er en forutsetning for å få slake kanter som muliggjør gressklipping med ordinær plenklipper. Det er periodevis utbredt med parkering langs veikantene og delvis i grøftearealet. Dette skaper et uoversiktlig trafikkbilde og medfører ofte hindringer for andre trafikanter. Spesielt er dette utfordrende for barns ferdsel i trafikken. Rådmannen ønsker i denne sammenheng å presisere at enhver grunneier skal ha tilstrekkelig parkering på egen eiendom for den daglige faste parkeringen. Det settes krav til parkering i kommuneplan og reguleringsplaner for både hovedbolig og sekundærbolig. Parkerte biler langs veien fører også til utfordringer i forbindelse med veivedlikehold, spesielt vinterstid. Det er episoder hver vinter hvor brøytebilen ikke har kommet gjennom på grunn av parkerte biler langs veien. Fast parkering langs veier er mer utbredt i noen boligområder enn andre, og kommunens veiavdeling erfarer til stadighet at det er en utfordring med flere biler som benytter veigrøfta som fast parkeringsplass. At besøkende benytter deler av veigrøftene til parkering kan i enkelte tilfeller aksepteres, men ellers oppfordres beboere til å benytte garasjer og biloppstillingsplasser. Parkering langs vei er i enkelte områder såpass problematisk på grunn av trafikksikkerhet at det bør vurderes å skilte med parkering forbudt. Veien er til for både gående, syklende og kjørende. Det er meningen at alle disse trafikantgruppene skal benytte veien og ikke veigrøfta, da veigrøfta har en annen funksjon. De ulike trafikantene må forholde seg til hverandre, og det er viktig at barn lærer å forholde seg til trafikk. Det er også viktig å presisere at kjøreveier ikke er lekeplasser. En boligfeltsvei er som regel ganske lite trafikkert sammenlignet med samleveier og fylkesveier, og med en utforming av vei og grøfter i tråd med denne anbefalingen vurderer rådmannen at trafikksikkerheten er godt ivaretatt for normal ferdsel langs veien. Et moment som er fremkommet i debatten går på sikkerheten for de som ferdes langs veikantene og faren for at barn og andre kan skade seg om de faller ut i grøfta. Med anbefalt utforming av grøftene, vil helningen bli relativt slakk, og sjansen for alvorlig personskade anses liten. Rådmannen vurderer at det uoversiktlige trafikkbildet med mange parkerte biler i veien utgjør en større trafikkfare enn at et barn skal falle i grøfta. 16/ Side 6 av 8

7 Løpende vedlikehold som plenklipping av grøfteareal i kommunal regi er det ikke ressurser til. Den enkelte grunneier, som er nabo til veigrøftareal, har imidlertid ofte et ønske om å stelle dette arealet selv, og i noen områder er dette nedfelt i grunneieravtaler. Det er derfor ønskelig at grøftene i hovedsak utformes slik at dette kan stelles med normal hageredskap. Det påhviler kommunen å gjennomføre jevnlig grøfterensk (grøfting) ved å fjerne masser (blant annet strøsingel og gress/annen vegetasjon) som havner i grøftene over år. Kommunen har begrenset med ressurser til å foreta grøfting, og med grunnere grøfter vil det bli et behov for hyppigere grøfting for å ivareta den tiltenkte funksjonen. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved etablering av veigrøfter vil øke som følge av en mer omfattende oppbygging og etablering av terskler. Dersom ikke veigrøftene dimensjoneres og utformes slik at de kan håndtere den økte vannmengden på en forsvarlig måte, vil vann strømme inn i hager og hus med tilhørende skader. Skader som følge av feil i dimensjonering eller utførelse på kommunale anlegg, vil kunne føre til at kommunen blir erstatningspliktig Grøftene vil over tid gro igjen og fylles opp med organisk materiale, strøsingel m.m. Det er derfor nødvendig med jevnlig vedlikehold. Grunne grøfter medfører hyppigere vedlikehold enn dype. Grøfter med terskler er mer krevende å vedlikeholde enn åpne grøfter. Omfanget av kostnadsøkningen vil først avdekkes etter noe driftstid. Veiavdelingen i Ås kommune har i dag ikke tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tilfredsstillende vedlikehold på veigrøftene. Miljømessige konsekvenser: Det må forventes kraftigere nedbørsepisoder i tiden som kommer. Intensitet og frekvens vil øke og med det mer avrenning, større erosjon og fare for flom og ødeleggelser. Konklusjon med begrunnelse: Dagens praksis med etablering av dype grøfter skaper mye frustrasjon blant beboere og oppleves som utrygge. Rådmannen har gjennomført beregninger og anbefaler en noe justert grøfteprofil som ivaretar behovet for mottak av regnvann ved normalnedbør (10 års regn i 20 minutter med 50 % klimatillegg). Profilet ivaretar også behovet for rensing av veivannet. Forslaget medfører at stikkrenner under private innkjørsler utgår til fordel for en nedsenkning (u-profil) i toppdekket som muliggjør en styrt avrenning på overflaten. Ved helningsgrad på 5% eller mer opprettholdes stikkrennen i kombinasjon med u-profil. 16/ Side 7 av 8

8 Dype grøfter erstattes i sin helhet med grunne, drenerende grøfter og terskler. Det anbefales ikke å etablere grunnere grøfter enn 30 cm da dette vil utgjøre en økt risiko for flomavrenning, samt øke vedlikeholdsbehovet. I områder med spredt boligbebyggelse bør dype grøfter (50cm) benyttes for å redusere vedlikeholdsintervallet og sikre avrenning av overflatevann fra tilgrensende områder. 16/ Side 8 av 8