MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø NB! Befaring i Tårnveien med oppmøte ved Ås stadion kl Dato: kl. 18:00 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orienteringer Delegerte vedtak Drøfting Saker til behandling 39/16 16/ Veigrøfter langs kommunale veier 12 40/16 15/ R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien /16 13/ R-282 Områdereguleringsplan for Solberg Øst 23 42/16 15/ Gnr 99 Bnr 1 - Sundbyveien 50 - Fradeling - Klage på avslag 32 43/16 16/ Ny selskapsavtale for Follo Ren IKS 41 44/16 15/ Gnr 12 Bnr 1 og 7 - Myrerveien Ombygging av hønsehus til boenhet- Klage på vedtak 45/16 16/ Beregningsmetode - Møne- og gesimshøyde - Anmodning om prinsipputtalelse /04008

2 Ås, Live Holck Johannessen Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer Follo Ren orienterer Teknisk sjef orienterer om status i diverse saker Plan- og utviklingssjef orienterer om status Delegerte vedtak Arkivsak 14/ Delegerte vedtak byggesak, mai og juni 2016 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 2 av 53

3 Drøfting Handlingsprogram : Drøfting og konkretisering av utfordringer innenfor hovedutvalgets område sett opp mot etatens ramme. Vedlegg: Saksutskrift av F-sak 55/16 Planrammer - Handlingsprogram Saksutskrift Vedlegg til drøftingssak Planrammer - Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Arkivsak-dok.16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Saknr Formannskap /16 Formannskapets behandling : På grunn av tidspress drøftet formannskapet seg frem til følgende forslag: Saken settes opp som drøftingssak på Formannskapets møte , og for øvrig slutter Formannskapet seg til Rådmannens innstilling. Votering: Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : Saken settes opp som drøftingssak på Formannskapets møte , og for øvrig slutter Formannskapet seg til Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i vedlegg De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønnsvekst. 3. Tiltak fra budsjettreguleringer 1. og 2. tertial 2016 videreføres ikke automatisk til 2017, men skal vurderes på nytt som nye tiltak med helårseffekt i Prisvekst må etatene som hovedregel ta innenfor egne rammer som en del av etatenes innsparingskrav. Det vurderes særskilt om enkelte enheter må ha kompensasjon for prisvekst. 5. Nye tiltak i 2017 må begrenses til nødvendige konsekvensjusteringer, da økning i frie inntekter må disponeres til helårseffekt av tidligere vedtatte tiltak og økte finansutgifter på grunn av høyt investeringsnivå. 6. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 3 av 53

4 Saksutskriften bekreftes Ås, Vibeke Berggård Førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i vedlegg De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønnsvekst. 3. Tiltak fra budsjettreguleringer 1. og 2. tertial 2016 videreføres ikke automatisk til 2017, men skal vurderes på nytt som nye tiltak med helårseffekt i Prisvekst må etatene som hovedregel ta innenfor egne rammer som en del av etatenes innsparingskrav. Det vurderes særskilt om enkelte enheter må ha kompensasjon for prisvekst. 5. Nye tiltak i 2017 må begrenses til nødvendige konsekvensjusteringer, da økning i frie inntekter må disponeres til helårseffekt av tidligere vedtatte tiltak og økte finansutgifter på grunn av høyt investeringsnivå. 6. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Vedlegg: Framdriftsplan for arbeid med handlingsprogram med økonomiplan docx Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 4 av 53

5 Fakta i saken: Ås kommune har høy befolkningsvekst. Dette stiller store krav til en balansert utvikling av tjenesteproduksjon i takt med befolkningsveksten. Utviklingen av tjenestene må skje innenfor disponible rammer. Med vedtatte store investeringer må veksten i frie inntekter gå til økte finanskostnader og økte driftsutgifter knyttet til nye investeringer. I 2017 vil en økning i frie inntekter i stor grad måtte prioriteres til driftskonsekvenser av nytt demenssenter. Med et høyt investeringsnivå og tydelige føringer i statsbudsjettet på hvordan økte inntekter skal disponeres, er handlingsrommet for nye tiltak i 2017 begrenset. Det politiske handlingsrommet for prioriteringer er derimot større fremover i tid. Politikerne kan planlegge nye fremtidige investeringer og med dette prioritere for fremtiden. For å kunne gjennomføre nye tiltak og sette organisasjonen i stand til å møte nye behov og utfordringer, kreves det en justering av tjenestenivåer på enkelte områder. Ved bruk av KOSTRA og andre nøkkeltall vil rådmannen fremme forslag til justeringer av tjenestetilbudet for å sette kommunen i stand til å møte befolkningsveksten. Prosjekt for kartlegging av inntekter er i startfasen og videreføres inn i Investeringsbehov Det er behov for større investeringer i kommende planperiode. Rådmannen vil innarbeide vedtatte investeringer fra Handlingsprogram i kommende handlingsprogram. Prosjekter som går utover 2019 ajourholdes med forventet kontantstrøm i 2020 Rådmannen vil presisere at rammene som er innarbeidet for flere av prosjektene er planrammer med usikkerhet i endelige finansieringsbehov. Hensikten med å angi investeringsrammer i tidlig fase er først og fremst for å synligjøre de økonomiske effektene. Rådmannen vil måtte foreslå justeringer av tidsplanen for enkelte vedtatte prosjekter. Dette fordi investeringstakten må tilpasses kommunens økonomiske handlingsrom. Videre må investeringstakten vurderes i forhold til oppdaterte befolkningsprognoser målt mot kapasitet. Rådmannen legger opp til en tett dialog med formannskapet om hvilke justeringer som innarbeides Handlingsprogrammet Eiendomsskatt Det er i handlingsprogram vedtatt taksering av boliger i 2016 med sikte på innføring av eiendomsskatt på bolig på 2 promille i Rådmannen legger til grunn eiendomsskatt på bolig fra og med 2017 i planarbeidet. Endeling vedtak om innføring av eiendomsskatt på bolig foretas av kommunestyret ved behandling av handlingsprogram Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 5 av 53

6 Nye tiltak, konsekvensjusteringer og kutt-tiltak I Rådmannens forslag til handlingsprogram vil det være tre ulike typer tiltak, konsekvensjusteringer, nye tiltak og kutt tiltak. Hensikten med denne inndelingen er å gi en oversikt over hvilke tiltak som gir endringer i nivået på tjenestetilbudet og hvilke tiltak som er nødvendige for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer defineres som tiltak som er nødvendig for å opprettholde tjenestetilbudet på eksisterende nivå, driftskonsekvenser av nyinvesteringer, samt tiltak som må gjennomføres på grunn nye krav i forskrifter eller øremerking av midler. Eksempel på konsekvensjusteringer vil være: - Lønnsjustering som følge lønnsoppgjøret - Økte finanskostnader som følge av vedtatte investeringer - Forvaltning, drift og vedlikehold knyttet til økte arealer. Nødvendige tiltak for at kostnader per kvadratmeter skal opprettholdes. - Helårseffekt av tidligere vedtatte nye faste stillinger - Lovpålagt oppfølging av nye satsinger i statsbudsjettet, herunder rus og psykiatri. Nye tiltak Nye tiltak defineres som tiltak som gir en forbedring i tjenestetilbudet. På grunn av store konsekvensjusteringer av tidligere tiltak, er det lite rom for å foreslå nye tiltak. Eksempel på nye tiltak kan være: - Økt satsing på vedlikehold, gjennom økte kostnader per kvadratmeter - Nye stillinger som ikke er definert gjennom krav i nye forskrifter. Kutt-tiltak Kutt tiltak defineres som tiltak som gir en reduksjon i tjenestetilbudet Eksempel på tilak kan være: - Nedleggelse av en ikke lovpålagt tjeneste - Reduksjon i standard på en lovpålagt eller ikke lovpålagt tjeneste, f. eks gjennom redusert bemanning. Prioriterte innsatsområder De økonomiske rammebetingelsene legger premissene for mål og tiltak i handlingsprogrammet. Med utgangspunkt i kommuneplan , gjeldende handlingsprogram og politiske signaler fra budsjettkonferansen 25. mai 2016, foreslår rådmannen at følgende innsatsområder blir prioritert innenfor de ulike tjenesteområdene: Oppvekst og kultur Følge opp kommunestyrets vedtak om fremtidig skolestruktur i Ås kommune Utnytte de digitale fagsystemene Gode og samordnede tilbud til barn og unge med psykiske problemer Vurdere barnehagetilbudet til funksjonshemmede barn Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 6 av 53

7 Helse og sosial Sikre at lovpålagte tjenester fortsatt kan gis, samtidig med stor befolkningsvekst Sikre godt nok og - samordnet helsetilbud til barn og unge Oppstart av Demenssenteret Gjøre kommunene klar for å overta ansvaret for utskrivningsklare og øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer Tekniske tjenester Gjennomføre kommestyrets vedtatte tidsplan for store investeringer innen bygg og VA. Redusere forfallet av bygninger, veier og gatebelysning gjennom styrket vedlikehold. Redusere lekkasjer på VA ledningsnettet. Forutsigbar og godt dokumentert saksbehandling. Rådmannens stab og støttefunksjoner Lokalsamfunnsutvikling Utvikle Ås kommune videre til en mer miljøvennlig kommune med fokus på bærekraftig ressursbruk Skape gode rammer for den videre utviklingen av Ås sentrum og tilrettelegge for at sentrum utvikles i retning av et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter. Økt fokus på næringsutvikling Styrke samarbeidet med NMBU Medarbeidere Videreføre arbeidet med helse som satsningsområde Økonomi Bruke KOSTRA-data til å avdekke potensialet for effektivisering av tjenester Videreføre et høyt fokus på økonomistyring Utnytte inntektspotensialet med fokus på større inntektsposter Forbedre og videreutvikle innkjøpsprosessen Service og kommunikasjon. Digitalisere byggesaksarkivet, i samarbeid med nabokommuner Etablere effektive integrasjoner mellom ulike datasystemer i kommunen / Follo Implementere løsninger som kan forenkle den digitale dialogen med innbyggere og næringslivet Utbygging og oppgradering av dagens infrastruktur, herunder utbygging av trådløst nett i kommunale bygg Oppgraderinger for å sikre stabilitet og kapasitet i det interne nettet Innbyggerne i Ås kommune skal være godt informert om kommunens tjenester Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 7 av 53

8 Vurdering: Et netto driftsresultat på 2 % bør være en målsetting for Ås kommunes budsjetter. Dette vil gi noe buffer mot uforutsette hendelser, samt legge til rette for oppbygging av disposisjonsfond. Oppsparte fondsmidler kan sikre at en andel av investeringene kan finansieres med egenkapital. Med innføring av eiendomsskatt på bolig i 2017 vil det være mulig å nærme seg et 2 % netto driftsresultat, samtidig med betydelig investeringsvekst. Årlige driftsoversku dd kan da gå til egenfinansiering av nye investeringer. Dette vil redusere Ås kommunes oppbygging av lånegjeld og dermed gjøre kommunen mer økonomisk robust frem i tid. Uten eiendomsskatt må tjenestetilbudet reduseres for å oppnå tilfredsstillende netto driftsresultat. Politisk deltakelse i arbeidet I arbeidet med handlingsprogram er det lagt opp til ett møte med hovedutvalgene og ett møte med formannskapet før politisk behandling av handlingsprogrammed økonomiplan. Møte med hovedutvalgene gjennomføres i august. Formålet med møtene er å prioritere og konkretisere etatenes utfordringer sett opp mot etatenes rammer. I tillegg legges det opptil et miniseminar med et utvidet formannskap der signaler fra statsbudsjettet l egges fram og viktige faktorer som styrer rammen vil bli diskutert, samt gapet mellom inntekter og utgifter. Resultatene fra møtet er et viktig grunnlag i arbeidet med forslag til handlingsprogram og økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Rådm annens prognose etter oppdatert informasjon fra 1. tertial 2016, RNB 2016 og Kommuneproposisjonen 2017 antyder følgende forventede resultatutvikling: Alle vedtatte driftstiltak fra Handlingsprogram er her innarbeidet med helårseffekt fra og med Videre er årlige driftsutgifter økt med 10 mill. kr som følge av nye behov som er identifisert etter 1. tertial, hovedsakelig innen barnevern og so sialtjenesten. Alle vedtatte investeringer er innarbeidet med nødvendige driftskonsekvenser. Det er i stiplet linje forutsatt inntekter fra eiendomsskatt på bolig på 25 mill. kr fra og med Uten eiendomsskatt vil kommunen gå med underskudd, dersom de t ikke foretas reduksjoner i tjenestetilbud og/eller utsatte investeringer. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 8 av 53

9 Kommuneproposisjonen 2017 Regjeringen varsler en vekst i frie inntekter på mellom 3 ¾ og 4 mrd. kroner for kommunesektoren i kommuneproposisjonen Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,1 og 1,2 %. Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av demografikostnader på 2,1 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,85 mrd. kroner. Videre må kommunene sette av deler av veksten til opptrappingsplanen på rusfeltet. Rådmannen legger til grunn at veksten i frie inntekter for Ås kommune må gå til å finansiere lønns- og prisvekst, opptrapping på rusfeltet og økte finanskostnader som følge av nye investeringer. Alternativer: Kutt og omprioriteringer Rådmannen foreslår ikke nye rammekutt for etatene for Kommunen har stor befolkningsvekst, og rådmannens vurdering er at fokus bør være på kostnadskontroll og tiltak for å møte vekst i tjenestebehov fremfor nye kutt tiltak. Etatene kan imidlertid foreslå nye tiltak gjennom kutt- og effektiviseringstiltak. Rådmannen vil oppfordre enhetene til å komme med forslag til nye måter å løse oppgaver på som setter kommunen i stand til å møte befolkningsveksten uten økte ressurser. Vedtatt drifts- og investeringsnivå gjør det nødvendig å innføre eiendomsskatt på bolig for å sikre økonomisk balanse. Skal Rådmannen legge frem et budsjett uten eiendomsskatt på bolig må kostnader reduseres. Dette krever at tjenester legges ned og investeringer utsettes. Flate ostehøvel-kutt er ikke anbefalt. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen foreslår at de økonomiske planrammer for arbeidet med handlingsprogram blir som beskrevet i denne saken. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 9 av 53

10 Vedlegg 1 Framdriftsplan for arbeid med handlingsprogram med økonomiplan DATO BESKRIVELSE 26.4 Framdriftsplan behandles endelig i ledergruppa Utarbeide plan/budskap/ansvarsfordeling for budsjettkonferanse 11.5 Revidert Nasjonalbudsjett for 2016 legges fram 25.5 Budsjettkonferanse, Ås kulturhus, Lille sal. 1.6 Skrivefrist og utsending av sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan 7.6 AMU 15.6 Sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan behandles i formannskapet Juni 2016 Rundskriv og milepæler presenteres og sendes lederforum Drøftingsmøte mellom arbeidstakerorganisasjonene (ATO) og arbeidsgivers forhandlingsutvalget (FHU) gjennomføres denne dagen, jfr ny hovedtariffavtale Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene Obligatorisk kurs i budsjettering 2017 for enhetsledere 24.8 Dialogmøte Formannskap 26.8 Investeringsprogrammet ajourholdes mellom økonomi og TM, nye behov identifiseres Etatssjefer/stabsledere har kommet med innspill til kap. 4 som omhandler kommunens satsninger. Innspillene utarbeides på grunnlag av diskusjonene i hovedutvalgene og ledermøtene i de respektive etater. Ledere med budsjettansvar skal ha gitt innspill til investeringsbehov til etatssjef og økonomi. Ledere med budsjettansvar skal være ferdig med alt budsjettarbeid i Agresso Ledere med budsjettansvar skal ha levert eventuelle innspill til nye tiltak, besparelser og endret behov, til etatssjef og økonomi. Arbeidet skjer i egne maler Lederforum 3.9 Etatssjefer og stabsledere har på grunnlag av dialogmøte med formannskapet kommet med endelig innspill til kap. 4 som omhandler kommunens hovedsatsninger. Innspillene koordineres av plan- og utviklingssjef AMU Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene 6.10 Forslag til statsbudsjett 2017 legges fram, møte hos Fylkesmannen 7.10 Innspill og forslag til investeringsbudsjett skal være ferdigstilt Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 10 av 53

11 Drøfting i utvidet Formannskapsmøte: Statsbudsjettet er lagt fram og viktige faktorer som styrer rammen diskuteres, bl. a skattenivå og rentenivå. Rådmannen presenterer en foreløpig prognose for netto driftsresultat for perioden. Gapet mellom inntekter og utgifter belyses Økonomi utarbeider konsekvensjusteringer jf. KST-vedtak for 2.tertial Enhetslederforum Møte med ATO, status framdrift og økonomi Rådmannen presenterer muntlig handlingsprogram og budsjett for formannskapet. Budsjettet legges frem Skrivefrist saksframlegg 1.11 AMU 2.11 Handlingsprogram og økonomiplan behandles i hovedutvalgene Handlingsprogram og økonomiplan behandles 1. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett behandles 2. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett ligger ute til offentlig ettersyn ATO/LG-møte Handlingsprogram og budsjett behandles av kommunestyret. (heldagsmøte) Vedtatt handlingsprogram og budsjett legges ut til offentlig ettersyn. Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 11 av 53

12 Saker til behandling HTM-39/16 Veigrøfter langs kommunale veier Til sakslisten Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 39/ Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs kommunale veier i boligområder i Ås skal etableres i tråd med «Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier». 2. Det legges til grunn at grøftene skal kunne håndtere et 10-års regn med 20 min varighet, tillagt 50% klimatillegg, uten avrenning. 3. Det legges opp til en endret utførelse og konsekvenser for etablering og drift skal evalueres underveis. 4. Nedbør med høyere intensitet enn beskrevet vil skape avrenning som må håndteres via lokale drenssystemer og trygge flomveier. 5. Der det med bakgrunn i dokumenterte flomberegninger er behov for spesielle tiltak skal dette faglig begrunnes og berørte oppsittere skal informeres spesielt. 6. Grøfter langs kommunale veier, utenfor boligområdene, kan etableres som dype (50 cm) og åpne grøfter. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Vedlegg: Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsledninger må vei og veigrøfter reetableres. Veigrøftenes primære funksjon er å håndtere vannavrenning fra vei og være areal til snøopplag. Flere beboere er misfornøyde med utformingen av de nylig etablerte grøftene i området rundt Sentralholtet og har overlevert til ordfører og leder av HTM en henvendelse vedrørende dette. Ved prosjektering av grøftene er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets vedtak fra : Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 12 av 53

13 1. Drenering av veioverbygging og etablering av veigrøfter tilpasses lokale forhold basert på «Håndbok 018 Vegbygging» utgitt av Statens vegvesen. 2. Ved valg av grøftetype settes det krav om landskapstilpasning, etableringskostnad og funksjonalitet. I boligfelt benyttes vanligvis lukket drenering. Eksisterende veinorm, samt den nylig vedtatte overvannsnormen inneholder også momenter som er hensyntatt. Statens vegvesens håndbok N200 (tidligere håndbok 018) omhandler i hovedsak større veianlegg enn boligfeltsveier. Illustrasjonen for lukkede drensgrøfter i denne håndboken viser at topp grøft skal ligge minimum 0,4 m under topp vei. I eksisterende veinorm (fra 1984, ny veinorm er under utarbeidelse) stilles det krav om stikkrenner under innkjøringer til eiendommer som ligger inntil kommunal vei. Det er eier av avkjørselen som er ansvarlig for etablering av stikkrenna. Stikkrenna skal ha en diameter på 200 mm og en overdekning på min. 10 cm. Dersom dette skal følges kreves det en grøftedybde på minimum 0,3 m fra topp grøft til topp vei. I overvannsnormen som ble vedtatt av kommunestyret i 2015 er det lagt inn et klimatillegg på 50 %, etter føringer fra fylkesmannen. Dette betyr at det skal dimensjoneres og prosjekteres med en sikkerhetsmargin på 50% for å håndtere stadig større regnskyll, med økt intensitet og hyppigere frekvens. I tillegg er det et mål at mest mulig vann skal dreneres lokalt og ikke ledes inn på kommunens overvannsnett. Det er uenighet i fagmiljøet om 50% klimatillegg er tilstrekkelig og flere tar til orde for at dette må økes. Enkelte hevder at det vil være behov for 400%. Rådmannen har i sine beregninger forholdt seg til fylkesmannens anbefaling. På bakgrunn av ovennevnte har man ved prosjektering av grøfter i flate boligområder benyttet drenerende grøfter med en høyde på ca. 0,25 m fra topp grøft til topp vei og samtidig gått ned på dimensjon på stikkrennene til 160 mm for å få grøftene så grunne som mulig. I de bratte partiene i boligfeltene er det prosjektert åpne grøfter for å sikre tilstrekkelig avrenning og unngå at veivann trenger inn på tilliggende eiendommer. Vurdering: Rådmannen har foretatt en gjennomgang av praksis, foreliggende erfaringsgrunnlag og faglitteratur på området. Med bakgrunn i dette er det foretatt beregninger av nødvendig grøftetverrsnitt og anbefalt oppbygging. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Grøften skal ivareta oppsamling og rensing av vann som renner av veibanen under normale nedbørsforhold tillagt en sikkerhetsfaktor på 50%. Normale nedbørsforhold er definert som regn med 10 års frekvens (10-års regn) med en varighet på 20 minutter. Dette medfører at grøften må ha et minimumsvolum som er tilstrekkelig til å samle opp hele vannvolumet som kommer fra veien uten noen form for avrenning. Basert på IVF (intensitet-varighet-frekvens) kurver fra målestasjonen på Rustadskogen gir Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 13 av 53

14 dette følgende dimensjoner for veigrøften tilknyttet en 4, 5 og 6 m vei med normalt takfall (verdier pr meter vei): Bredde vei [m] Bredde tilrenning [m] Bredde grøft [m] H tot [m] H net [m] Volum [m 3 ] Grøftevolum til overs [m 3 ] 4,00 2,00 1,25 0,625 0,300 0,29 0,20 5,00 2,50 1,50 0,75 0,300 0,36 0,25 6,00 3,00 2,00 1 0,300 0,51 0,38 Tabellen viser at med en netto grøftedybde på 30 cm vil det være et brukbart buffervolum i grøfta (200/250/380 l pr meter vei) under normale nedbørsforhold. Det er dermed kapasitet til å lagre tilført veivann. Det er nødvendig med en rimelig grad av sikkerhet da det i enkelte tilfeller ikke er mulig med ensidig takfall og lokale forhold tilsier at det også vil tilføres vann fra områder utenfor selve veioverflaten. For å sikre rensing av veivannet før det ledes bort bør vannet filtreres gjennom et vekstjordlag før det samles opp i underliggende drensrør og ledes inn på overvannsnettet. Dette gir følgende anbefalte tverrsnitt for en 4 m vei: Veigrøften skal bygges opp med et drensrør i bunn. Drensrøret omfylles med pukk. Over pukklaget legges en fiberduk og et filtrerende lag med vesktjord som tilsås med gress. Ved utkjøringer anlegges en forsenkning på 5 cm. Forsenkingen erstatter stikkrennen og utgjør en mer robust vannvei ved regnintensiteter som overgår det som infiltreres ned i grøfta. I fallende terreng vil det være behov for å etablere terskler i grøfta for å holde tilbake vannet tilstrekkelig til at infiltrasjon oppnås. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 14 av 53

15 Prinsipp for etablering av terskler i veggrøfter i hellende terreng. Tersklene skal bygges opp med pukk og anlegges med innbyrdes avstand som er tilpasset vegens helning. Terskel for reduksjon av vannhastighet Det er viktig å påpeke at beskrivelser og skisser er beregnet på «ideelle forhold» hvor det kun er vann fra veibanen som tilføres grøfta. Dette er sjelden tilfelle og lokale tilpasninger må påregnes. Tilgjengelig areal for grøft vil variere og der det ikke er tilstrekkelig bredde til en ordinær grøft må dette kompenseres med økt dybde for å opprettholde det samme volumet. Over tid vil overflaten i grøftene slemmes igjen med finstoffer og infiltrasjonskapasiteten reduseres. Dette medfører at det vil ta lengre tid for tilført vannvolum drenerer ned i drenssystemet og avrenningen over terskler og innkjøringer vil øke. Det er da avgjørende at det er frie og kontrollerte strømningsveier for vannet. Tersklene vil uansett redusere vannets hastighet og dermed erosjonsfaren. Systemet fordrer jevnlig vedlikehold i form av grøfterensk (5-8 års mellomrom). Det må også påregnes at det i perioder etter nedbør blir stående vann i grøftene inntil dette får drenert ned i grunnen. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 15 av 53

16 Miljømessige konsekvenser: Det må forventes kraftigere nedbørsperioder i tiden som kommer. Intensitet og frekvens vil øke og med det mer avrenning, større erosjon og fare for flom og ødeleggelser. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved etablering av veigrøfter vil øke som følge av en mer omfattende oppbygging og etablering av terskler. Dersom ikke veigrøftene dimensjoneres og utformes slik at de kan håndtere den økte vannmengden på en forsvarlig måte, vil vann strømme inn i hager og hus med tilhørende skader. Skader som følge av feil i dimensjonering eller utførelse på kommunale anlegg, vil kunne føre til at kommunen blir erstatningspliktig Grøftene vil over tid gro igjen og fylles opp med organisk materiale, strøsingel m.m. Det er derfor nødvendig med jevnlig vedlikehold. Grunne grøfter medfører hyppigere vedlikehold enn dype. Grøfter med terskler er mer krevende å vedlikeholde enn åpne grøfter. Omfanget av kostnadsøkningen vil først avdekkes etter noe driftstid. Veiavdelingen i Ås kommune har i dag ikke tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tilfredsstillende vedlikehold på veigrøftene. Konklusjon: Dagens praksis med etablering av dype grøfter skaper mye frustrasjon blant beboere og oppleves som utrygge. Rådmannen har gjennomført beregninger og anbefaler en noe justert grøfteprofil som ivaretar behovet for mottak av regnvann ved normalnedbør (10 års regn i 20 minutter med 50 % klimatillegg). Profilet ivaretar også behovet for rensing av veivannet. Forslaget medfører at stikkrenner under private innkjørsler utgår til fordel for en nedsenkning (u-profil) i toppdekket som muliggjør en styrt avrenning på overflaten. Dype grøfter erstattes i sin helhet med grunne, drenerende grøfter og terskler. Det anbefales ikke å etablere grunnere grøfter enn 30 cm da dette vil utgjøre en økt risiko for flomavrenning, samt øke vedlikeholdsbehovet betydelig. I områder med spredt boligbebyggelse bør dype grøfter (50cm) benyttes for å redusere vedlikeholdsintervallet og sikre avrenning av overflatevann fra tilgrensende områder. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 16 av 53

17 HTM-40/16 R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10 Til sakslisten Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 40/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar Ås kommunestyre R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10, med bestemmelser datert og kart datert Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarslet: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang: Offentlig ettersyn: / Hovedutvalg for teknikk og miljø, 3. gang: Kommunestyret: Vedlegg: 1. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Illustrasjoner, datert ROS-analyse, datert Trafikkanalyse, datert Geotekniske vurderinger, datert Sol- og skyggestudier 9. Saksutskrift - R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10, datert Saksutskrift - R-296 Detaljreguleringsplan for Moerveien 10, datert Øvrige dokumenter som ligger i saken: Høringsuttalelser Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge liste Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 17 av 53

18 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Planforslaget legger til rette for å oppføre et nytt næringsbygg i Ås sentrum i Moerveien 10. Forslag til reguleringsplan angir rammer for et næringsbygg med mulighet for forretning eller bevertning i næringslokaler på grunnplan. Kvartalet ble i 2012 regulert til bolig, forretning og kontor, der ubebygd område ut mot Brekkeveien ble regulert til næring i 1. etasje og boliger fra 2. etasje og oppover, med en tilbaketrukket 5. etasje. Nytt forslag til reguleringsplan har ligget ute til offentlig ettersyn og har blitt bearbeidet på en rekke punkter, etter innkomne bemerkninger fra overordnede myndigheter og andre berørte parter. Planforslaget er utarbeidet av Hille Melbye Arkitekter AS på vegne av tiltakshaver Hathon Holding AS. Fakta i saken: Nytt forslag til reguleringsplan for Moerveien 10 erstatter gjeldende plan for området. I planområdet er det i dag et forretningsbygg (Posten) langs Moerveien og en parkeringsplass inntil Brekkeveien. Planområdet er avsatt til sentrumsformål i gjeldende kommuneplan og er innenfor planavgrensningen for Områdereguleringsplan for Ås sentralområde, som er under arbeid. Planområdet er på ca kvadratmeter. Formålet med reguleringen er å oppføre ny sentrumsbebyggelse med forretning, kontor og tjenesteyting, samt mulighet for å etablere bevertning, forsamlingslokale og undervisning. Planforslaget redegjør for planene i vedlagte reguleringsplan med bestemmelser og planbeskrivelse. Forslaget er i tråd med gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt Tidligere behandling av saken: Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet med planavgrensning Planen ble behandlet i Hovedutvalg for teknikk og miljø i møte og Planforslaget ble deretter sendt til offentlig ettersyn og , med endringer redegjort for i vedlagte saksutskrift(er). Det ble mottatt 7 bemerkninger som er gjengitt og kommentert nedenfor. Hovedutvalgets forslag til endringer er innarbeidet i revidert planforslag (vedlegg 1, 2, 3 og 4). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 18 av 53

19 Innkomne høringsuttalelser: 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslagets parkeringsnormer. Planområdet ligger i et kollektivknutepunkt med god kollektivdekning og bestemmelser for maksimumsnorm for parkering må gjenspeile dette. Strengere maksimumsnormer for parkering vil bidra til å øke andelen reiser som tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Det vil være i tråd med nasjonale klimamål og retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Rådmannens kommentar til uttalelsen Innsigelsen imøtekommes ved at antall parkeringsplasser reduseres fra 120 til Akershus fylkeskommune ( ) Gjør oppmerksom på at det det kan være ukjente fornminner i området, og i så fall skal arbeidet straks stanses og rette myndighet, Akershus fylkeskommune skal varsles, i henhold til kulturminnelovens 8, 2. ledd. Fylkesrådmannen mener tiltaket er i samsvar med gjeldende kommuneplan og har ingen ytterligere merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Opplysningen tas til orientering. 3. Statens vegvesen ( ) Statens vegvesen er positiv til at det legges opp til høy utnyttelse og til publikumsrettede aktiviteter på gateplan. De mener imidlertid at det er uheldig med tverrgående parkeringsplasser langs Moerveien, siden Moerveien ville kunne bli en viktig trase for syklende i framtiden. Det oppfordres til å vurdere andre løsninger, som vil ivareta trafikksikkerheten og sykkelframkommeligheten bedre. De ber kommunen generelt vurdere strengere maksimumsnormer for parkering. Rådmannens kommentar til uttalelsen I stedet for tverrgående parkering er det foreslått færre parkeringsplasser langs Moerveien og antall parkeringsplasser er totalt redusert fra 120 til 92. I arbeidet med Områdereguleringsplanen for Ås sentralområde vil det bli vurdert strengere maksimumsnormer for parkering. 4. Jernbaneverket ( ) Jernbaneverket har ingen merknader. Rådmannens kommentar til uttalelsen Bemerkningen tas til orientering. 5. Sameiet Nylundkvartalet ( ) Sameiets bemerkninger fremmes på vegne av 52 eiere i Nylundkvartalet. De viser til at de fleste kjøpte sine leiligheter i 2012, samme år som gjeldende reguleringsplan for Moerveien ble vedtatt. De gikk derfor ut i fra at det ville bli rammene for eventuelt ny bebyggelse i kvartalet. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 19 av 53

20 I 2015 fikk de varsel om oppstart av ny regulering for Moerveien 10. De mener dette er uheldig, og at det ikke bør gjennomføres regulering eller utbygging på denne eller tilstøtende eiendommer før Områdereguleringsplan for Ås sentralområde blir vedtatt. De mener at en gjennomføring av nytt forslag til detaljreguleringsplan for Moerveien 10 vil ha betydelige skadevirkninger for beboerne i Nylundkvartalet. De viser til at det ikke er gjennomført grunnundersøkelse og har innhentet egen uttalelse fra tidligere professor i geologi ved NMBU, Johan Petter Nystuen. Han mener det bør foretas grunnundersøkelser for hele Ås sentrumsområde, siden det er økende andel av store bygg. Sameiet mener også at ny bebyggelse kommer for tett på leilighetene i Nylundkvartalet, og at den blir alt for høy og vil sterkt forringe bokvaliteten ved en massiv skyggelegging og redusert dagslys. Planene vil medføre økt støy, direkte innsyn og redusert utsikt fra de sørvendte leilighetene. Utnyttelsesgraden er ekstremt høy. Det stilles også spørsmål for hvordan parkering og varelevering skal håndteres på en god måte. De mener det vil bli trafikkork i Brekkeveien i rushtiden og at det vil skape stor risiko for ulykker. Rådmannens kommentar til uttalelsen Nåværende eier av Moerveien 10 ønsker å utvikle sin eiendom til næringsformål. Det er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan. En såpass stor endring av planens formål krever en ny regulering, som blant annet gir mulighet for en god medvirkningsprosess fra overordnede myndigheter og berørte parter. Ås kommune ønsker å legge til rette for næringsutvikling i sentrum og planarbeidet er i henhold til ny kommuneplan for Ås. Pga arealets svært sentrale beliggenhet, ikke minst til buss og tog, er det ønskelig med høy utnyttelse. Høyden på bebyggelsen i opprinnelig forslag er redusert med en etasje og toppetasjene mot Moerveien og Brekkeveien er trukket fire meter tilbake mot nord og sør, og to meter tilbake mot øst og vest. Dette gir bedre lys- og solforhold for omkringliggende bebyggelse. Trafikkanalyse, geoteknisk vurdering og sol- og skyggestudier er blitt revidert (vedlegg 6, 7 og 8). Trafikkanalysen konkluderer med at økningen i trafikk er såpass liten at den ikke utløser avbøtende tiltak. I geoteknisk vurdering er global stabilitet funnet å være tilfredsstillende og at setningsproblematikken vil ivaretas ved geoteknisk prosjektering. 6. Toril N. Kilde og Otto Fiske ( ) Eierne av gnr 42 bnr 66 og gnr 42 bnr 70 er sjokkert over den økte utnyttelsesgraden sammenlignet med gjeldende plan for kvartalet. De mener at ny bebyggelse blir alt for høy, at det vil føre til alt for mye biltrafikk (og mangel på parkeringsplasser) og dermed gjøre det utrygt for gående og syklende. Grunnforhold og setningsskader er det også bekymring for, og de mener at det burde vært gjort grunnundersøkelser på tomten. Høringsfristen er for kort og avslutningsvis påpeker de at det er svært lite miljøvennlig å rive et bygg fra 80-tallet. De mener at ny plan bør avvises inntil Områdereguleringsplanen for Ås sentralområde foreligger. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 20 av 53

21 Rådmannens kommentar til uttalelsen Det vises til rådmannens kommentar ovenfor (til nr 5). Høringsfristen ble utvidet og ble totalt på 9 uker. Planforslaget vurderes til å være i tråd med vedtatt planprogram for Områdereguleringsplan for Ås sentralområde. 7. Kjell Aksnes ( ) Han har kommentarer til trafikktallene i trafikkanalysen. Rådmannens kommentar til uttalelsen Trafikken i Brekkeveien og Moerveien er dokumentert ved trafikktellinger, jfr. revidert trafikkanalyse (vedlegg 6). Vurdering: Planprosess Detaljreguleringsplan for Moerveien 10 er i tråd med gjeldende kommuneplan for Ås , og for statlige og regionale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Berørte offentlige og private parter har gjennom offentlig ettersyn kommet med bemerkninger, derav en innsigelse. Forslagsstiller har i stor grad imøtekommet bemerkningene og innsigelsen, og planforslaget er blitt revidert. Forslagsstiller har også kommentert øvrige parter og hensynstatt bemerkningene i stor grad. Endringer i planforslaget Etter offentlig ettersyn er det gjort følgende endringer: - I tillegg til tidligere reduksjon med en etasje, er toppetasjene mot Moerveien og Brekkeveien trukket 4 meter tilbake mot nord og sør, og 2 meter tilbake mot øst og vest. - Areal avsatt til bebyggelse og anlegg er flyttet mot vest slik at fortauet mot Brekkeveien økes fra 2,5 til 4,5 meter. Dette muliggjør sykkelparkering, møblering og beplantning på deler av arealet som er avsatt til fortau. - Det er avsatt et 4 meter bredt fortausareal i nord (mot Nylundskvartalet), dvs at avstanden mellom bygningene blir minst 9 meter. - Parkeringsplassene langs fortauet i Moerveien er snudd 90 grader, slik at oppstillingsplassene vil ligge langs med og ikke vinkelrett på fortauet. - Parkeringsnormen er endret for å tilfredsstille krav fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Statens vegvesen. - Bestemmelsene sikrer tilrettelegging av ladepunkter for el-bil på minimum 10 % av parkeringsplassene. - I bestemmelsene er det medtatt at tekniske installasjoner på tak kun skal omfatte helt nødvendige objekt. I planbeskrivelsen gjengis og kommenteres innkomne bemerkninger mer detaljert, enn i denne saksframstillingen (se side 14-21, vedlegg 3). Planprosessen med involvering av berørte parter vurderes som tilfredsstillende og endringene som er listet opp ovenfor, viser også at mange av bemerkningene er tatt til følge. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 21 av 53

22 Konklusjon med begrunnelse: Det reviderte planforslaget vurderes som tilfredsstillende utarbeidet, og har i stor grad hensynstatt bemerkninger som er kommet inn. Reguleringsplanen vurderes som et godt rammeverk for utvikling av kvartalet. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Moerveien 10 vedtas. Kan vedtaket påklages? Ja Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 22 av 53

23 HTM-41/16 R-282 Områdereguleringsplan for Solberg Øst Til sakslisten Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 41/ Rådmannens innstilling: R-282 Områdereguleringsplan for Solberg øst, som vist på kart datert , med reguleringsbestemmelser datert , vedtas i medhold av plan- og bygningslovens 12-12, med følgende tillegg: BYA for B4 økes fra 32 til 35 prosent og B2 økes fra 25 til 26 prosent. Det innarbeides et avsnitt om etablering av en frivillig gjennomføringsavtale for å sikre trygg skolevei langs Nordbyveien i planforslagets planbeskrivelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Plan- og utviklingssjef Ellen Grepperud Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Oppstartsvarsel Hovedutvalg for teknikk og miljø første gang Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø annen gang Hovedutvalg for teknikk og miljø tredje gang Kommunestyret Hovedutvalg for teknikk og miljø fjerde gang Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskrivelse for Solberg øst, datert Reguleringskart for Solberg øst, datert Reguleringsbestemmelser for Solberg øst, datert Støyutredning, datert Snitt A1 - M Illustrasjonsplan B1 og B2, datert Trafikknotat ROS-analyse Tidligere behandling - Saksutskrift HTM-sak 116/13, Tidligere behandling - Saksutskrift HTM-sak 15/16, Tidligere behandling - Saksutskrift K-sak 31/16, Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 23 av 53

24 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Foreløpige uttalelser Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte i behandling av områdereguleringsplan for Solberg øst at rådmannen skulle vurdere forslag til rekkefølgekrav om at gangbro over Søndre Tverrvei skal opparbeides før det gis brukstillatelse for bebyggelse i området. Rådmannen har i denne saksutredningen vurdert forslaget. Status i saken: Forslag til områdereguleringsplan for Solberg øst har vært under utarbeidelse siden 2013, med varsel om oppstart Forslaget ble førstegangsbehandlet og ble sendt til offentlig ettersyn i perioden Planforslaget med endringer ble behandlet annen gang , og tredje gang Saken ble sendt til kommunestyret for behandling i møte I behandlingen ba Kommunestyret om en vurdering av foreslått rekkefølgekrav om gangbro over Søndre Tverrvei. Tidligere behandlinger av saken med grundig beskrivelse av planforslaget er lagt ved som vedlegg 9, 10 og 11. Fakta i saken: I korte trekk omfatter planforslaget 8 felter avsatt til boligbebyggelse, samt ett felt avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting mellom Søndre Tverrvei og Tamburbakken ved Solberg i Ås kommune. I tillegg omfatter forslaget arealer avsatt til grønnstruktur og teknisk infrastruktur i området. For foreslått rekkefølgekrav om gangbro over tverrveien, er Rådmannen bedt om å gjennomgå punkter som inkluderer behov for høring, mulighet for å stille rekkefølgekrav for tiltak utenfor planområdet, samt muligheter for finansering av tiltaket. Som del av dette vurderes områdets helhetlige gang- og sykkelveistruktur og gangbroens hensiktsmessighet sett opp mot dette, samt forhold til tilgrensende reguleringsplans avsatte viltkorridor og mulighet for overgang som også omfatter vilt. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 24 av 53

25 Planområdet med utsnitt av kommuneplanens arealdel Reguleringsforslaget med tilgrensende reguleringsplaner Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 25 av 53

26 Behov for ny høring Berørte parter bør høres før det fattes endelig vedtak om forslag til rekkefølgebestemmelse som omfatter infrastruktur over Søndre Tverrvei. Rådmannen vurderer at det bør være tilstrekkelig med begrenset høring, der Statens Vegvesen er viktigste høringspart som veiholder. Videre bør berørte grunneiere både innenfor planområdet, tilgrenset planområdet, og på motsatt side av Søndre Tverrvei høres. I tillegg vil uttalelse fra foreldrerådets arbeidsutvalg og ledelse ved Solberg skole være relevante med tanke på vurdering av behov. Rådmannen har mottatt foreløpige uttalelser fra relevante parter i perioden Juni-Juli Partenes synspunkter er redegjort for nedenfor. Rekkefølgekrav utenfor planområdet Plan- og bygningsloven gir anledning til å stille rekkefølgekrav for tiltak utenfor en reguleringsplans planområde, jfr. pbl Slike forhold nevnes konkret i regjeringens veileder T-1490 om utarbeidelse av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, pkt Planbestemmelser kan bare brukes som hjemmel for forbud eller påbud innenfor planavgrensningen, med unntak av rekkefølgebestemmelser som også kan gjelde forhold utenfor planområdet. Med 12-7 sitt begrep «nødvendig utstrekning» menes at hver bestemmelse må gjennomgås kritisk slik at det ikke etableres restriksjoner som ikke har hjemmel og/eller et saklig begrunnet behov. Etablering av gangbroer nevnes som særskilt eksempel på tiltak som vil kunne omfattes av rekkefølgekrav utenfor et planområde. En vurdering av behovet for tiltaket vil være nødvendig for at rekkefølgekravet skal kunne være gyldig etter Oppsummering av foreløpige uttalelser: Rådmannen har mottatt foreløpige uttalelser fra relevante parter i perioden Juni-Juli Partenes synspunkter er redegjort for nedenfor. 1. Statens vegvesen Statens vegvesen sitt foreløpige svar er at de er positivt til at kommunen ønsker å styrke muligheten for gående og syklende i dette området, og vil ikke motsette seg tiltaket. De uttaler seg ikke konkret om hensiktsmessighet med tanke på sikker skolevei, og skriver videre kommunen ikke kan regne med finansiering fra fylkeskommunen ettersom tiltaket ikke er en del av det regionale sykkelveinettet. Vegvesenet understreker videre at det som grunnlag for behandling av reguleringsplan for gangbro over Søndre Tverrvei må utarbeides teknisk detaljplan for bruas utforming. 2. FAU Solberg skole Foreldrerådets arbeidsutvalg mener det er positivt at kommunen er opptatt av trafikksikkerhet for barn i området, men ser ikke at gangbro over tverrveien bør være et prioritert tiltak. De har ikke registrert et eneste tilfelle av ulovlige kryssinger over Søndre Tverrvei, og understreker at dette ville det blitt tatt tak i umiddelbart om det skulle oppstå. Hovedfokus for Solberg FAU er å sørge for at dagens skolevei langs Nordbyveien forbedres sikkerhetsmessig, og har vært opptatt av trafikksikkerhetsmessige Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 26 av 53

27 utfordringer i forbindelse med anleggsarbeid i Nordbyveien. De er blant annet opptatt av planfri overgang over veien, og har tidligere uttrykt bekymring for utkjørselen ved R-274 (Møller bil) og i den forbindelse etableringen av flere rundkjøringer i Nordbyveien de ser som uoversiktlige og utrygge for barn. 3. Rektor Solberg skole Rektor ved Solberg skole er positiv til tiltaket og mener det kan bli en noe tryggere skolevei for elevene med gangbro over tverrveien fra de nye byggefeltene ved Solberg øst. 4. Skitunet boligsameie Styreleder skriver at de ikke har registrert ulovlige kryssinger av Søndre tverrvei og at det ikke er et akutt behov for gangbro. 5. Tiltakshaver Hans Peter Sverdrup representerer flertallet i Solberg sameie som er blant grunneierne i Solberg øst. Det er sameiets oppfatning at det ikke foreligger rettslig grunnlag for å stille rekkefølgekrav for gangbro under behandling av områdereguleringsplan for Solberg øst. De er opptatt av tiltakets lokalisering utenfor fastsatt planavgrensning, samt usikkerhet knyttet til eiendomsforhold utenfor tiltakshavers råderett. Videre påpeker han at dersom behov for gangbro skulle finnes, må spørsmålet avklares i egen planbehandling som omfatter det aktuelle arealet. Dette bør etter deres oppfatning ikke sammenblandes med behandling av områdeplanen. De oppfatter rekkefølgekravet som meget urimelig og ikke overensstemmelse med formålet bak rekkefølgebestemmelsene i plan- og bygningsloven. Særlig pekes det på bestemmelser om forskjellsbehandling, og at det må foreligger klar hjemmel for innførsel av rekkefølgekrav. Som følge er de bekymret for at rekkefølgekravet i praksis vil kunne innebære at området ikke blir utviklet, og kan bli liggende brakk i påvente av ytre forhold verken kommunen eller grunneiere kan påvirke. Følgelig anmoder de kommunen om å vedta det opprinnelige forslaget til områdereguleringsplan i henhold til innstillingen fra HTMs møte med foreslåtte endringer. 6. Landbrukskontoret i Follo Foreløpig uttalelse er redegjort for i rådmannens vurdering av sammenhengende grønnstruktur. Vurdering: Forslagets sammenheng med veinett i området sett under ett Reguleringsforslagets veinett for gående og syklende i området er utformet for å bygge opp om og styrke bruken av Nordbyveien som lokal hovedfartsåre. Nordbyveien er blitt en miljøgate med redusert hastighet og trafikkbegrensende tiltak, samt utvidede tosidige fortau, egne sykkelfelter og sykkelvei med fortau i tillegg til Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 27 av 53

28 forbedret busstilbud langs strekningen. Veinettet for gående og syklende slik reguleringsforslaget ble presentert til behandling har vært vurdert som tilstrekkelig både trafikksikkerhetsmessig og med tanke på avstander og lengde på skoleveier. Et konkret forslag om skolevei med gangbro over tverrveien har ikke vært vurdert og hensiktsmessigheten av et slikt tiltak må vurderes opp mot det tidligere foreslåtte alternativet. Rådmannens vurdering av gangbro sett opp mot gang- og sykkelveinettet i forslag til reguleringsplan datert er at en gangbro vil gi bedre sammenheng og et mer finmasket veinett i området. Dette vil kunne gjøre det enklere og mer attraktivt å gå og sykle i området. Videre vil en gangbro bidra til å sikre god tilgang til friområder på vestsiden av tverrveien. Behov for bedre sammenheng i veinettet på tvers av tverrveien vil sannsynligvis bli nødvendig dersom det også legges opp til økt boligbebyggelse på vestsiden av Søndre Tverrvei, slik det kom innspill om under høringen av kommuneplanens arealdel (se skisse under). Rådmannen vil ikke anbefale slik arealutvikling før fortettingspotensialet i området er utnyttet. Skisse av mulig gang- og sykkelvei over Søndre Tverrvei med gangbro i lilla. Målte avstander i hvitt. Tidligere foreslått utbyggingsområde i lys gult. Sikker skolevei Rådmannen mener at forslag til gangbro ikke er nødvendig for å sikre trygg skolevei til Solberg skole. Foreslåtte tiltak i gjeldende reguleringsplan er å betrakte som tilstrekkelige. Ulovlig kryssing av tverrveien virker lite sannsynlig da det ikke er lagt opp til direkte gangveiforbindelse langs tverrveien videre til skolen, det er fysiske Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 28 av 53

29 landskapsmessige begrensninger, og tverrveiens utforming inviterer på ingen måte til kryssinger. Videre er det heller ikke registrert ulykker eller nesten-ulykker i Statens Vegvesens databaser, og heller ikke beboere på Skitunet melder om ulovlige kryssinger her. Foreldrerådets arbeidsutvalg mener utbedringer av skoleveien langs Nordbyveien bør prioriteres framfor bro, og kjenner heller ikke til tilfeller av kryssinger av veien i dag. Tverrveien kan om nødvendig også sikres ytterligere med fysiske stengsler i tillegg til dagens etablerte støyvoll. Rådmannen anbefaler derfor at eventuelle tiltak for å sikre trafikksikkerhet for gående og syklende på Nordbyveien bør prioriteres. Fra Granheimtunet til etablert undergang ved Solbergkrysset er det regulert to-felts sykkelvei med fortau som del av reguleringsplan for området øst for Solbergkrysset. Det er imidlertid ikke sikret finansering for denne strekningen som er på om lag 200 meter, da gjennomføringsavtale for denne strekningen ble oppfattet som urimelig av tiltakshaver. Opparbeidelse av utbedret gang- og sykkelvei for denne strekningen bør prioriteres fremfor gangbro hvis absolutte behov synes usikkert. Sammenhengende grønnstruktur og viltovergang i tilknytning til regulert viltkorridor Det er regulert viltkorridor langs planområdets planavgrensning i vest. Korridoren ble regulert etter forslag fra landbrukskontoret i Follo i forbindelse med reguleringsplan for et område øst for Solbergkrysset (R-274). Når øvrig bebyggelse på Solberg og Søndre Tverrvei ble planlagt ble det ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til etablert vilttrekk i området. Den regulerte viltkorridoren er et beskjedent forsøk på sikre en viss mulighet for gjennomtrekk av vilt i området. Landbrukskontoret i Follo betrakter i dag denne viltkorridoren som lite egnet. Korridoren er for svakt dimensjonert, og det er få muligheter for en fornuftig videreføring i området i den målestokk som gjør slike overganger anvendelige for vilt. Kryssinger over Nordbyveien virker også uhensiktsmessig. Det er derfor lite sannsynlig at den avsatte grønnstrukturen vil fungere optimalt som viltkorridor. Hovedtrekkruten for vilt i området er over det etablerte næringsområdet langs E-18 ved Nygård, hvor det heller ikke er tilrettelagt for vilttrekk. Sikring av forsvarlige viltruter i området er uheldig og har vært forringet over lang tid. Alt tatt i betraktning vil Landbrukskontoret ikke anbefale å legge til rette for kryssing av vilt over tverrveien i forlengelse av den avsatte viltkorridoren som er regulert. Tidsperspektiv og fremdrift Rådmannen vurderer at forslag til rekkefølgebestemmelse om krav til gangbro vil utsette realiseringen av boligbygging i planområdet betydelig. Tiltaket vil kreve prosjektering, regulering og oppførelse av bro før det kan gis brukstillatelse for boligbebyggelse. Anslagsvis vil utarbeidelse og behandling av reguleringsplan ta om lag 1 til 2 år. Prosjektering av gangbro bør gjennomføres i forkant eller parallelt med utarbeidelse av reguleringsforslag for å sikre hensiktsmessig regulering. Oppføring av bro kan ta Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 29 av 53

30 mellom 1 til 2 år i etterkant av vedtatt reguleringsplan. Detaljregulering av enkeltfelter i områdeplan for Solberg øst kan utarbeides og behandles parallelt. Med disse forutsetningene anslår Rådmannen at det vil ta om lag 2-4 år før ny boligbebyggelse i planområdet kan tas i bruk. Dette er ikke i tråd med kommunens boligprogram og bør vurderes opp mot ambisjoner om vekst i området. Finansiering Etablering av gangbro ligger ikke inne som en del av det overordnete regionale sykkelvegnettet. Kommunen kan derfor ikke påregne finansiering fra Akershus fylkeskommune. Finansiering vil derfor i all hovedsak måtte bekostes av private berørte parter eller av kommunen. Anslagsvis vil prosjektering, regulering og oppførelse kreve om lag 4-5 millioner kroner. Vedlikeholdsansvar er ikke avklart. Samlet vurdering Gangbro over Søndre Tverrvei ved enden av Granheimtunet vil bidra til et enda mer finmasket veinett for gående og syklende i området, og styrke attraktiviteten for gående og syklende i området sett under ett. Videre vil forbindelsen øke tilgjengelighet til tilgrensende friområder. Etablering av gangbro bør vurderes i sammenheng med muligheten for at områdene på vestsiden av Søndre Tverrvei på sikt omdisponeres til bolig- eller næringsbebyggelse. Tilrettelegging for nye utbyggingsområder på jomfruelig mark er å betrakte som byspredning og bør ikke skje før fortettingspotensialet i Ski og Solberg er utnyttet. Det er uklart om tiltaket er strengt tatt nødvendig for tilfredsstillende trygg skolevei. Dagens regulerte løsning gir i underkant av 200 meter lengre skolevei i en allerede etablert og velbrukt undergang under tverrveien. Gangavstanden for beboere i området vil variere, men etablering av gangbro vil for de fleste beboerne i område ikke bidra til en vesentlig kortere skolevei. En bekymring om ulovlige kryssinger av tverrveien får ikke vesentlig støtte fra relevante høringsparter. Statens vegvesen har gjennom høringsbrev og dialogmøter på tidlig stadium av planprosessen ikke anbefalt broovergang, men har anbefalt en løsning der gang- og sykkeltrafikken ledes mot Nordbyveien. I sin foreløpige uttalelse er positive til gangbro som ledd i å øke attraktiviteten for gående og syklende i området. De har ikke uttalt seg konkret om tiltakets hensiktsmessighet med tanke på sikker skolevei. Samlet sett vurderer rådmannen at gang- og sykkelnettet i forslag til reguleringsplan datert som tilstrekkelig trygt. Nordbyveien bør prioriteres ved eventuelle ytterligere tiltak for å trygge skoleveien. Rådmannen anbefaler at det utarbeides en frivillig avtale med berørte parter for å sikre at opparbeidelse av sykkelvei med fortau langs sydsiden av Nordbyveien mellom Granheimtunet og undergang ved Søndre tverrvei gjennomføres slik gjeldende regulering legger til grunn. Konklusjon med begrunnelse: Behovet for etablering av gangbro over tverrveien synes uklart. Det øvrige gang- og sykkelnettet i planforslaget vurderes som tilstrekkelig med tanke på trafikksikkerhet. Rådmannen anbefaler derfor at rekkefølgekrav om gangbro ikke vedtas. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 30 av 53

31 Rådmannen anbefaler videre at det legges inn et eget avsnitt i forslagets planbeskrivelse om trafikksikkerhet mot Solberg skole, der det stilles krav om at det skal utarbeides en frivillig gjennomføringsavtale med berørte parter om opparbeidelse av regulert sykkelvei med fortau langs Nordbyveien. Dersom rekkefølgekrav opprettholdes må det gjennomføres en formell begrenset høring før det fattes endelig vedtak i kommunestyret. Rådmannen anbefaler at HTM opprettholder sin innstilling fra møte , med et tillegg om nytt avsnitt i planbeskrivelsen om en frivillig gjennomføringsavtale for å sikre opparbeidelse av regulert sykkelvei med fortau lang Nordbyveien. Kan vedtaket påklages? Ja Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 31 av 53

32 HTM-42/16 Gnr 99 Bnr 1 - Sundbyveien 50 - Fradeling - Klage på avslag Til sakslisten Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 42/ Formannskap 65/ Rådmannens innstilling: Formannskapet finner at klagers anførsler utgjør momenter som må medføre en annen vurdering av saken enn det som fremkommer av rådmannens opprinnelige vedtak av Formannskapet omgjør rådmannens vedtak av sak nr. 15/ og klagen tas således til følge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 innvilger Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og LNF-formålet for fradeling av boligtomt på gnr. 99, bnr. 1. Dispensasjon gis under forutsetning av at Landbrukskontoret i Follo også innvilger tillatelse til deling etter jordlova 12. Dispensasjon gis under forutsetning av at Statens Vegvesen i medhold av vegl. 40 godkjenner nye avkjørsler på situasjonskart mottatt Fremtidig byggesak på nordsiden av Sundbyveien vil bli gjenstand for nærmere vurdering etter gjeldende regelverk, inkludert jordlova 9 om omdisponering. Byggesøknaden vil også bli oversendt statlige og regionale myndigheter for ny uttalelse. Et vilkår for en eventuell byggesaksdispensasjon skal være at det kun tillates oppføring av én ny boenhet på nordsiden og at avkjørsler opparbeides i tråd med godkjenningen fra Statens Vegvesen. Eiendommene tillates ikke ytterligere oppdelt. Begrunnelse for delesøknaden var at gården skal reetableres på nordsiden med nye driftsbygninger. I fremtidig byggesak bør bygningsmyndigheten derfor i samråd med Follo Landbrukskontor vurdere om dette skal settes som et vilkår for en eventuell byggesaksdispensasjon, og om ny bolig dermed kun bør tillates dersom den oppføres i egenskap av nytt våningshus knyttet til gården. Dette vil bli gjenstand for nærmere vurdering i en eventuell byggesak. Med hjemmel i pbl jf bokstav m) gir Formannskapet tillatelse til fradeling av boligtomt på gnr. 99, bnr. 1. Tillatelsen gis på grunnlag av innkommet søknad. Vurdering fremkommer av saksutredningen. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 32 av 53

33 Vedlegg: 1. Deletillatelse Uttalelse Statens Vegvesen Region Øst 3. Makeskifte/ felles avkjørsel 4. Følgebrev søknad om fradeling 5. Søknad om fradeling 6. Søknad om dispensasjon fra deleforbudet i LNF-A område 7. Situasjonskart søknad om fradeling 8. Uttalelse Akershus Fylkeskommune 9. Uttalelse Fylkesmannen i Oslo og Akershus 10. Uttalelse Statens Vegvesen Region Øst 11. Avslag på søknad om fradeling Klage på avslag om fradeling Situasjonskart eksisterende atkomster Situasjonskart fradeling Situasjonskart alternativ biloppstillingsplass sørparsell Kart samordning av atkomster Bilder avkjørsler 14. Uttalelse Statens Vegvesen Region Øst 13. Kart endret atkomst Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Vedtak i saken sendes til: Morten Støen Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 33 av 53

34 SAKSUTREDNING: Bemerkning om behandlingsprosessen: Det er Formannskapet som har den avgjørende myndighet og som skal fatte vedtak i kommuneplansaker i Ås kommune. Denne saken fremmes derfor primært for Formannskapet. Saken vil likevel bli fremmet også for Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM). Dette fordi saken er av svært sammensatt art, og berører områder som også faller inn under HTM sitt myndighetsområde. I tillegg er delesaker i dette området tidligere blitt behandlet i HTM. Sammendrag: Parsell på sørsiden av Sundbyveien søkes fradelt parsell på nordsiden av Sundbyveien. Tomta ble tillatt fradelt i 2008 på nærmere angitte vilkår fra Statens Vegvesen. Tiltakshaver ønsker ikke å følge disse vilkårene og søker derfor nå på nytt om fradeling på andre premisser. De omsøkte atkomstløsninger bryter med de opprinnelige vilkårene som Statens Vegvesen satte for fradeling i Statens Vegvesen kunne i utgangspunktet ikke akseptere disse. Sammen med klage på avslag er det imidlertid nå utarbeidet et nytt forslag til atkomst, som Statens Vegvesen finner å kunne godkjenne. Rådmannen mener dette er et nytt moment i saken som må medføre en annen vurdering enn det som fremkommer av rådmannens opprinnelige vedtak om avslag av Rådmannen mener derfor at dispensasjon og deletillatelse bør innvilges. Sakens bakgrunn: Gnr./bnr. 99/1 består av to parseller som er fysisk delt av Sundbyveien, Fv.56. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 34 av 53