MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og sosial

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og sosial Dato: kl. 18:30 Sted: Moer sykehjem, 1. etasje Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Orientering Referatsaker Drøfting Saker til behandling: Side 21/16 Åpning av Ås Demenssenter s.12 22/16 Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem s.17 Ås, Wenche Berg leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 16/00073

2 Orientering Orientering ved helse- og sosialsjef Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 57/16 16/ Melding om delegert vedtak (delegert helse- og sosialsjef) - Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Nofima 58/16 16/ Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef - Endring av serveringsbevillingstider Nye Dus Kafé 59/16 13/ Melding om delegert vedtak fattet av Helse- og sosialsjef: Serveringsbevilling - Tusenfryd AS 60/16 14/ Melding om delegert vedtak av helse- og sosialsjef - Prikktildeling til Tre Glass AS etter avvik på alkoholloven 61/16 16/ Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Enkelt anledning - Liahøi's Venner 62/16 16/ Melding om delegert vedtak - Skjenkebevilling - Norsk Motorklubb Follo 63/16 16/ Melding om delegert vedtak fattet av Helse- og sosialsjef - Utvidet tilvirkningsbevilling for Bringebærlandet for salg av egenprodusert vin, gruppe 2. Drøfting Handlingsprogram Drøfting og konkretisering av utfordringer innenfor utvalgets område sett opp mot etatens ramme. Vedlegg: Saksutskrift av F-sak Planrammer - Handlingsprogram (s.3-11) Hovedutvalg for helse og sosial Side 2 av 22

3 Vedlegg til drøftingssak Saksutskrift Planrammer - Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Arkivsak-dok.16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Saknr Formannskap /16 Formannskapets behandling : På grunn av tidspress drøftet formannskapet seg frem til følgende forslag: Saken settes opp som drøftingssak på Formannskapets møte , og for øvrig slutter Formannskapet seg til Rådmannens innstilling. Votering: Det omforente forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : Saken settes opp som drøftingssak på Formannskapets møte , og for øvrig slutter Formannskapet seg til Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i vedlegg De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønnsvekst. 3. Tiltak fra budsjettreguleringer 1. og 2. tertial 2016 videreføres ikke automatisk til 2017, men skal vurderes på nytt som nye tiltak med helårseffekt i Prisvekst må etatene som hovedregel ta innenfor egne rammer som en del av etatenes innsparingskrav. Det vurderes særskilt om enkelte enheter må ha kompensasjon for prisvekst. 5. Nye tiltak i 2017 må begrenses til nødvendige konsekvensjusteringer, da økning i frie inntekter må disponeres til helårseffekt av tidligere vedtatte tiltak og økte finansutgifter på grunn av høyt investeringsnivå. 6. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud. Saksutskriften bekreftes Ås, Vibeke Berggård Førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent Hovedutvalg for helse og sosial Side 3 av 22

4 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med handlingsprogram gjennomføres som beskrevet i vedlegg De foreløpige økonomiske rammene for etatene er en videreføring av rammene for , justert for lønnsvekst. 3. Tiltak fra budsjettreguleringer 1. og 2. tertial 2016 videreføres ikke automatisk til 2017, men skal vurderes på nytt som nye tiltak med helårseffekt i Prisvekst må etatene som hovedregel ta innenfor egne rammer som en del av etatenes innsparingskrav. Det vurderes særskilt om enkelte enheter må ha kompensasjon for prisvekst. 5. Nye tiltak i 2017 må begrenses til nødvendige konsekvensjusteringer, da økning i frie inntekter må disponeres til helårseffekt av tidligere vedtatte tiltak og økte finansutgifter på grunn av høyt investeringsnivå. 6. Etatene kan fremme nye tiltak ved omprioriteringer eller reduksjon i eksisterende tjenestetilbud. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Vedlegg: Framdriftsplan for arbeid med handlingsprogram med økonomiplan docx Hovedutvalg for helse og sosial Side 4 av 22

5 Sammendrag: Fakta i saken: Ås kommune har høy befolkningsvekst. Dette stiller store krav til en balansert utvikling av tjenesteproduksjon i takt med befolkningsveksten. Utviklingen av tjenestene må skje innenfor disponible rammer. Med vedtatte store investeringer må veksten i frie inntekter gå til økte finanskostnader og økte driftsutgifter knyttet til nye investeringer. I 2017 vil en økning i frie inntekter i stor grad måtte prioriteres til driftskonsekvenser av nytt demenssenter. Med et høyt investeringsnivå og tydelige føringer i statsbudsjettet på hvordan økte inntekter skal disponeres, er handlingsrommet for nye tiltak i 2017 begrenset. Det politiske handlingsrommet for prioriteringer er derimot større fremover i tid. Politikerne kan planlegge nye fremtidige investeringer og med dette prioritere for fremtiden. For å kunne gjennomføre nye tiltak og sette organisasjonen i stand til å møte nye behov og utfordringer, kreves det en justering av tjenestenivåer på enkelte områder. Ved bruk av KOSTRA og andre nøkkeltall vil rådmannen fremme forslag til justeringer av tjenestetilbudet for å sette kommunen i stand til å møte befolkningsveksten. Prosjekt for kartlegging av inntekter er i startfasen og videreføres inn i Investeringsbehov Det er behov for større investeringer i kommende planperiode. Rådmannen vil innarbeide vedtatte investeringer fra Handlingsprogram i kommende handlingsprogram. Prosjekter som går utover 2019 ajourholdes med forventet kontantstrøm i 2020 Rådmannen vil presisere at rammene som er innarbeidet for flere av prosjektene er planrammer med usikkerhet i endelige finansieringsbehov. Hensikten med å angi investeringsrammer i tidlig fase er først og fremst for å synligjøre de økonomiske effektene. Rådmannen vil måtte foreslå justeringer av tidsplanen for enkelte vedtatte prosjekter. Dette fordi investeringstakten må tilpasses kommunens økonomiske handlingsrom. Videre må investeringstakten vurderes i forhold til oppdaterte befolkningsprognoser målt mot kapasitet. Rådmannen legger opp til en tett dialog med formannskapet om hvilke justeringer som innarbeides Handlingsprogrammet Eiendomsskatt Det er i handlingsprogram vedtatt taksering av boliger i 2016 med sikte på innføring av eiendomsskatt på bolig på 2 promille i Rådmannen legger til grunn eiendomsskatt på bolig fra og med 2017 i planarbeidet. Endeling vedtak om innføring av eiendomsskatt på bolig foretas av kommunestyret ved behandling av handlingsprogram Hovedutvalg for helse og sosial Side 5 av 22

6 Nye tiltak, konsekvensjusteringer og kutt-tiltak I Rådmannens forslag til handlingsprogram vil det være tre ulike typer tiltak, konsekvensjusteringer, nye tiltak og kutt tiltak. Hensikten med denne inndelingen er å gi en oversikt over hvilke tiltak som gir endringer i nivået på tjenestetilbudet og hvilke tiltak som er nødvendige for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer defineres som tiltak som er nødvendig for å opprettholde tjenestetilbudet på eksisterende nivå, driftskonsekvenser av nyinvesteringer, samt tiltak som må gjennomføres på grunn nye krav i forskrifter eller øremerking av midler. Eksempel på konsekvensjusteringer vil være: - Lønnsjustering som følge lønnsoppgjøret - Økte finanskostnader som følge av vedtatte investeringer - Forvaltning, drift og vedlikehold knyttet til økte arealer. Nødvendige tiltak for at kostnader per kvadratmeter skal opprettholdes. - Helårseffekt av tidligere vedtatte nye faste stillinger - Lovpålagt oppfølging av nye satsinger i statsbudsjettet, herunder rus og psykiatri. Nye tiltak Nye tiltak defineres som tiltak som gir en forbedring i tjenestetilbudet. På grunn av store konsekvensjusteringer av tidligere tiltak, er det lite rom for å foreslå nye tiltak. Eksempel på nye tiltak kan være: - Økt satsing på vedlikehold, gjennom økte kostnader per kvadratmeter - Nye stillinger som ikke er definert gjennom krav i nye forskrifter. Kutt-tiltak Kutt tiltak defineres som tiltak som gir en reduksjon i tjenestetilbudet Eksempel på tilak kan være: - Nedleggelse av en ikke lovpålagt tjeneste - Reduksjon i standard på en lovpålagt eller ikke lovpålagt tjeneste, f. eks gjennom redusert bemanning. Prioriterte innsatsområder De økonomiske rammebetingelsene legger premissene for mål og tiltak i handlingsprogrammet. Med utgangspunkt i kommuneplan , gjeldende handlingsprogram og politiske signaler fra budsjettkonferansen 25. mai 2016, foreslår rådmannen at følgende innsatsområder blir prioritert innenfor de ulike tjenesteområdene: Oppvekst og kultur Følge opp kommunestyrets vedtak om fremtidig skolestruktur i Ås kommune Utnytte de digitale fagsystemene Gode og samordnede tilbud til barn og unge med psykiske problemer Vurdere barnehagetilbudet til funksjonshemmede barn Hovedutvalg for helse og sosial Side 6 av 22

7 Helse og sosial Sikre at lovpålagte tjenester fortsatt kan gis, samtidig med stor befolkningsvekst Sikre godt nok og - samordnet helsetilbud til barn og unge Oppstart av Demenssenteret Gjøre kommunene klar for å overta ansvaret for utskrivningsklare og øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer Tekniske tjenester Gjennomføre kommestyrets vedtatte tidsplan for store investeringer innen bygg og VA. Redusere forfallet av bygninger, veier og gatebelysning gjennom styrket vedlikehold. Redusere lekkasjer på VA ledningsnettet. Forutsigbar og godt dokumentert saksbehandling. Rådmannens stab og støttefunksjoner Lokalsamfunnsutvikling Utvikle Ås kommune videre til en mer miljøvennlig kommune med fokus på bærekraftig ressursbruk Skape gode rammer for den videre utviklingen av Ås sentrum og tilrettelegge for at sentrum utvikles i retning av et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter. Økt fokus på næringsutvikling Styrke samarbeidet med NMBU Medarbeidere Videreføre arbeidet med helse som satsningsområde Økonomi Bruke KOSTRA-data til å avdekke potensialet for effektivisering av tjenester Videreføre et høyt fokus på økonomistyring Utnytte inntektspotensialet med fokus på større inntektsposter Forbedre og videreutvikle innkjøpsprosessen Service og kommunikasjon. Digitalisere byggesaksarkivet, i samarbeid med nabokommuner Etablere effektive integrasjoner mellom ulike datasystemer i kommunen / Follo Implementere løsninger som kan forenkle den digitale dialogen med innbyggere og næringslivet Utbygging og oppgradering av dagens infrastruktur, herunder utbygging av trådløst nett i kommunale bygg Oppgraderinger for å sikre stabilitet og kapasitet i det interne nettet Innbyggerne i Ås kommune skal være godt informert om kommunens tjenester Hovedutvalg for helse og sosial Side 7 av 22

8 Vurdering: Et netto driftsresultat på 2 % bør være en målsetting for Ås kommunes budsjetter. Dette vil gi noe buffer mot uforutsette hendelser, samt legge til rette for oppbygging av disposisjonsfond. Oppsparte fondsmidler kan sikre at en andel av investeringene kan finansieres med egenkapital. Med innføring av eiendomsskatt på bolig i 2017 vil det være mulig å nærme seg et 2 % netto driftsresultat, samtidig med betydelig investeringsvekst. Årlige driftsoversku dd kan da gå til egenfinansiering av nye investeringer. Dette vil redusere Ås kommunes oppbygging av lånegjeld og dermed gjøre kommunen mer økonomisk robust frem i tid. Uten eiendomsskatt må tjenestetilbudet reduseres for å oppnå tilfredsstillende netto driftsresultat. Politisk deltakelse i arbeidet I arbeidet med handlingsprogram er det lagt opp til ett møte med hovedutvalgene og ett møte med formannskapet før politisk behandling av handlingsprogrammed økonomiplan. Møte med hovedutvalgene gjennomføres i august. Formålet med møtene er å prioritere og konkretisere etatenes utfordringer sett opp mot etatenes rammer. I tillegg legges det opptil et miniseminar med et utvidet formannskap der signaler fra statsbudsjettet legges fram og viktige fa ktorer som styrer rammen vil bli diskutert, samt gapet mellom inntekter og utgifter. Resultatene fra møtet er et viktig grunnlag i arbeidet med forslag til handlingsprogram og økonomiplan Økonomiske konsekvenser: Rådmannens prognose etter oppdatert informasjon fra 1. tertial 2016, RNB 2016 og Kommuneproposisjonen 2017 antyder følgende forventede resultatutvikling: Alle vedtatte driftstiltak fra Handlingsprogram er her innarbeidet med helårseffekt fra og med Videre er årlig e driftsutgifter økt med 10 mill. kr som følge av nye behov som er identifisert etter 1. tertial, hovedsakelig innen barnevern og sosialtjenesten. Alle vedtatte investeringer er innarbeidet med nødvendige driftskonsekvenser. Det er i stiplet linje forutsa tt inntekter fra eiendomsskatt på bolig på 25 mill. kr fra og med Uten eiendomsskatt vil kommunen gå med underskudd, dersom det ikke foretas reduksjoner i tjenestetilbud og/eller utsatte investeringer. Hovedutvalg for helse og sosial Side 8 av 22

9 Kommuneproposisjonen 2017 Regjeringen varsler en vekst i frie inntekter på mellom 3 ¾ og 4 mrd. kroner for kommunesektoren i kommuneproposisjonen Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,1 og 1,2 %. Inntektsveksten må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av demografikostnader på 2,1 mrd. kroner og økte pensjonskostnader på 0,85 mrd. kroner. Videre må kommunene sette av deler av veksten til opptrappingsplanen på rusfeltet. Rådmannen legger til grunn at veksten i frie inntekter for Ås kommune må gå til å finansiere lønns- og prisvekst, opptrapping på rusfeltet og økte finanskostnader som følge av nye investeringer. Alternativer: Kutt og omprioriteringer Rådmannen foreslår ikke nye rammekutt for etatene for Kommunen har stor befolkningsvekst, og rådmannens vurdering er at fokus bør være på kostnadskontroll og tiltak for å møte vekst i tjenestebehov fremfor nye kutt tiltak. Etatene kan imidlertid foreslå nye tiltak gjennom kutt- og effektiviseringstiltak. Rådmannen vil oppfordre enhetene til å komme med forslag til nye måter å løse oppgaver på som setter kommunen i stand til å møte befolkningsveksten uten økte ressurser. Vedtatt drifts- og investeringsnivå gjør det nødvendig å innføre eiendomsskatt på bolig for å sikre økonomisk balanse. Skal Rådmannen legge frem et budsjett uten eiendomsskatt på bolig må kostnader reduseres. Dette krever at tjenester legges ned og investeringer utsettes. Flate ostehøvel-kutt er ikke anbefalt. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen foreslår at de økonomiske planrammer for arbeidet med handlingsprogram blir som beskrevet i denne saken. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: umiddelbart Hovedutvalg for helse og sosial Side 9 av 22

10 Vedlegg 1 Framdriftsplan for arbeid med handlingsprogram med økonomiplan DATO BESKRIVELSE 26.4 Framdriftsplan behandles endelig i ledergruppa Utarbeide plan/budskap/ansvarsfordeling for budsjettkonferanse 11.5 Revidert Nasjonalbudsjett for 2016 legges fram 25.5 Budsjettkonferanse, Ås kulturhus, Lille sal. 1.6 Skrivefrist og utsending av sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan 7.6 AMU 15.6 Sak om arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan behandles i formannskapet Juni 2016 Rundskriv og milepæler presenteres og sendes lederforum Drøftingsmøte mellom arbeidstakerorganisasjonene (ATO) og arbeidsgivers forhandlingsutvalget (FHU) gjennomføres denne dagen, jfr ny hovedtariffavtale Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene Obligatorisk kurs i budsjettering 2017 for enhetsledere 24.8 Dialogmøte Formannskap 26.8 Investeringsprogrammet ajourholdes mellom økonomi og TM, nye behov identifiseres Etatssjefer/stabsledere har kommet med innspill til kap. 4 som omhandler kommunens satsninger. Innspillene utarbeides på grunnlag av diskusjonene i hovedutvalgene og ledermøtene i de respektive etater. Ledere med budsjettansvar skal ha gitt innspill til investeringsbehov til etatssjef og økonomi. Ledere med budsjettansvar skal være ferdig med alt budsjettarbeid i Agresso Ledere med budsjettansvar skal ha levert eventuelle innspill til nye tiltak, besparelser og endret behov, til etatssjef og økonomi. Arbeidet skjer i egne maler Lederforum 3.9 Etatssjefer og stabsledere har på grunnlag av dialogmøte med formannskapet kommet med endelig innspill til kap. 4 som omhandler kommunens hovedsatsninger. Innspillene koordineres av plan- og utviklingssjef AMU Drøfting og konkretisering av utfordringer i de enkelte hovedutvalgene innenfor de respektive ansvarsområdene 6.10 Forslag til statsbudsjett 2017 legges fram, møte hos Fylkesmannen 7.10 Innspill og forslag til investeringsbudsjett skal være ferdigstilt Hovedutvalg for helse og sosial Side 10 av 22

11 Drøfting i utvidet Formannskapsmøte: Statsbudsjettet er lagt fram og viktige faktorer som styrer rammen diskuteres, bl. a skattenivå og rentenivå. Rådmannen presenterer en foreløpig prognose for netto driftsresultat for perioden. Gapet mellom inntekter og utgifter belyses Økonomi utarbeider konsekvensjusteringer jf. KST-vedtak for 2.tertial Enhetslederforum Møte med ATO, status framdrift og økonomi Rådmannen presenterer muntlig handlingsprogram og budsjett for formannskapet. Budsjettet legges frem Skrivefrist saksframlegg 1.11 AMU 2.11 Handlingsprogram og økonomiplan behandles i hovedutvalgene Handlingsprogram og økonomiplan behandles 1. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett behandles 2. gang i formannskapet Handlingsprogram og budsjett ligger ute til offentlig ettersyn ATO/LG-møte Handlingsprogram og budsjett behandles av kommunestyret. (heldagsmøte) Vedtatt handlingsprogram og budsjett legges ut til offentlig ettersyn. Hovedutvalg for helse og sosial Side 11 av 22

12 Saker til behandling HHS-21/16 Åpning av Ås Demenssenter Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Eldrerådet 6/ Hovedutvalg for helse og sosial 21/ Formannskap 70/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar hjemler for åpning av 12 senger og nye 6 dagsenterplasser fra jfr. vedlegg Kommunestyret vedtar hjemler for åpning av 12 senger fra jfr. vedlegg Kommunestyret vedtar hjemler for reåpning av 6 senger fra jfr. vedlegg Ås kommune sier opp kjøp av 8 sykehjemsplasser hos Vestby kommune innen med 6 måneders oppsigelse. (Virkning fra ) Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Eldreråd Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyre Vedlegg (Ettersendes) 1. Ås Demenssenter, hjemler med oppstart Ås Demenssenter, hjemler med oppstart Moer sykehjem, hjemler med oppstart Hovedutvalg for helse og sosial Side 12 av 22

13 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I handlingsprogrammet er det avsatt budsjettmidler for oppstart av Ås Demenssenter fra 2017, men midlene er ikke spesifisert i hjemler. Kommunestyret må derfor vedta hjemler slik at rekruttering av personell kan iverksettes. Det beregnes oppstart av de 12 første rommene samt 6 nye dagsenterplasser fra Det beregnes oppstart av de siste 12 nye plassene fra Åpning av Ås Demenssenter fører til at det frigjøres 6 rom ved Moer sykehjem. Dette på grunn av at forsterket skjermet avdeling (4 pasienter) flytter fra Moer sykehjem og inn i det nye demenssenteret, hvor det er laget en egen enhet for dette. Rådmannen anbefaler at det etableres ordinære somatiske langtidsplasser ved disse 6 rommene på Moer sykehjem, da det er dette Ås kommune er i behov av nå. Bakgrunn for saken: Kommunen forventer å kunne overta Ås demenssenter i november / desember Desember og januar må benyttes til teknisk innkjøring av bygget, samt få på plass alt av personell, rutiner, inventar og diverse utstyr. I HP ligger det ,- hvert år fra 2017 for bemanning av Ås demenssenter, men hjemlene er ikke spesifisert. Rådmannen beregner oppstart av de 12 første rommene fra I tillegg til dette skal dagsenter for personer med demens (6 dagplasser) og forsterket skjermet enhet (4 plasser) flyttes fra Moer sykehjem (i dag avd 1 E) og til Ås demenssenter med pasienter, ansatte og diverse utstyr etc. Ved å åpne 12 nye plasser i demenssenteret , samt det andre dagsenteret med 6 dagplasser (ikke turnus) kreves det følgende årsverk / kompetanse for å dekke opp en 24 timers turnus: Se vedlegg 1 Rådmannen ber kommunestyret vedta hjemlene i vedlegg 1, med oppstart for å kunne iverksette tilsettinger. Bemanningen er tilsvarende bemanningen i kommunens skjermede enheter frem til i dag. (samme pleiefaktor) I de resterende 12 nye plassene (2 etg) anbefaler rådmannen at pasientene fra skjermet enhet i Tunveien 5 flytter inn. Tunveien 5 sto ferdig i 1999, og er veldig slitt. Dette bygget har parkett-gulv som er lite slitesterkt og lite forenlig med sykehjemsdrift for øvrig. Rådmannen anbefaler derfor at dette bygget tømmes og gjennomgår en helt nødvendig oppussing. (Skifte gulv, male flater etc.) Arbeidet dekkes av inneværende vedlikeholds / oppgraderingsbudsjett i teknisk etat, og krever ikke nye bevillinger. Når denne oppussingen er ferdig, foreslår rådmannen at man åpner de siste 12 nye plassene, fra Dette er også hensiktsmessig med tanke på rekruttering. Kommunen opplever det som meget utfordrende å rekruttere tilstrekkelig helsepersonell med rett / ønsket Hovedutvalg for helse og sosial Side 13 av 22

14 kompetanse. At rekrutteringen deles opp i 2 bolker på denne måten ser rådmannen som en fordel. Ved å åpne de 12 neste plasser i demenssenteret kreves det følgende årsverk / kompetanse for å dekke opp resterende med 24 timers turnus: Se vedlegg 2. Det ligger midler i budsjettet til dette, men hjemlene er ikke spesifisert. Rådmannen ber kommunestyret vedta disse hjemlene med oppstart Moer sykehjem: Moer sykehjem har frem til hatt 99 pasientsenger. 20 korttidsplasser (alle i dobbeltrom) og 79 langtidsplasser, hvorav 18 av plassene er i dobbeltrom = 9 dobbeltrom langtid. I tillegg har Ås kommune kjøpt 7-8 langtidsplasser i andre kommune i hele 2016 (Vestby og Skiptvet), og har i perioder måtte betale for overliggende pasienter på Ahus pga kapasitetsutfordringer / mangel på plasser. Når demenssenteret åpner og forsterket skjermet avdeling flytter med pasienter og personell fra Moer sykehjem og til demenssenteret, fristilles 6 rom / senger ved Moer sykehjem. Her anbefaler rådmannen å opprette 6 ordinære (somatiske) langtidsplasser. For dette trengs det følgende hjemler: Se vedlegg 3 Det ligger midler i budsjettet til dette, men hjemlene er ikke spesifisert. Rådmannen ber kommunestyret vedta disse hjemlene med oppstart Vurdering: Kommunestyret i Ås har vedtatt en dekningsgrad på sykehjems kapasitet på 20 %. Nasjonale anbefalinger er på 25 %. Follokommunene så slik ut på dette dekningsfeltet i utgangen av 2015: Kommune: Antall eldre over 80 år pr 2015: Antall sykehjemsplasser pr 2015: Dekningsgrad 2015: Enebakk enerom (et rom beregnet på palliativ pleie) 5 dobbeltrom (i korttidsavd.) Antall plasser omsorgsbolig m 24 t bemanning: 20,3 % 0 (32 omsorgsboliger hvor hj.tj. gir tjenester) Frogn Alle enerom 19,6 % 24 (omsorgsboliger for demente) Nesodden ,1 % 0 Oppegård plasser totalt, pluss 16 disponible plasser) Ski plasser (5 dobbeltrom som avvikles i løpet av 2016) 17,7 % sykehjem, inkl. omsorgsboliger m bemanning 23,8 % 69 boenheter for eldre i omsorgsboliger med heldøgns bemanning 22,2 % 32 heldøgns omsorgsboliger Hovedutvalg for helse og sosial Side 14 av 22

15 Vestby plasser i drift, pluss 16 plasser disponibel. Ås uten dobbeltrom 128 med dobbeltrom 20,2 % 0 18,3 % uten dobbeltrom 19,6 % med dobbeltrom 0 I kommuneplanen beskrives befolkningsveksten i Ås kommune som følgende: Endring Endring i % år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % 80 år % Alle aldre % %-vis vekst 1,4 % 2,3 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % Tab 1: Befolkningsutviklingen i Ås kommune for alle aldersgrupper ved 2 % befolkningsvekst i gjennomsnitt pr år i perioden Data er pr hvert år. Brutt ned pr år vil dette med dekningsgrad på 20 % bety følgende for Ås kommune i årene frem til 2021: År: Antall over 80 år: Antall plasser med 20 % dekningsgrad: Antall plasser ved å beholde alle dobbeltrommene på Moer sykehjem og alle nye plasser i demenssenteret: Antall plasser ved å kun beholde dobbeltrom på korttidsplasser (10 dobbeltrom): Antall plasser med å avslutte alle dobbeltrom v/ Moer sykehjem / i Ås kommune: Dette viser at ved å åpne alle de nye plassene i demenssenteret, og fortsette med alle dobbeltrom på Moer som Ås kommune har, vil kommunen gå «i butt» med antall plasser med en 20 % dekningsgrad allerede i 2018/2019. Økonomiske konsekvenser: Midler for oppstart av Ås Demenssenter ligger inne i handlingsprogrammet, slik at dette fører ikke til endrede økonomiske konsekvenser enn det som allerede er planlagt og vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosial Side 15 av 22

16 Alternativer: Alternativt kan kommunen utsette å åpne alle de nye plassene i 2017, og fortsette å kjøpe plasser «utenbys». En av ulempene med dette er at da får ikke Ås kommune tilbake Husbanktilskuddet i 2017.Det fordrer at alle de nye plassene er tatt i bruk. Konklusjon: Ås kommune er i mangel av sykehjemsplasser. Ås Demenssenter er ferdig og klart til oppstart i årsskiftet 2016 / Det er satt av midler til oppstart i handlingsprogrammet, men midlene er ikke spesifisert. Det er derfor viktig at kommunestyret vedtar hjemlene slik at rekruttering kan igangsettes. Rådmannen har lagt opp til en turnus og bemanning tilsvarende den bemanning kommunen har i demensomsorgen i dag. Rådmannen anbefaler at hjemler jfr. vedlegg 1, 2 og 3 vedtas. Hovedutvalg for helse og sosial Side 16 av 22

17 HHS-22/16 Endringer i lovverket - Økt behov for iverksettelse av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Eldrerådet Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Forprosjekt for utbygging av Moer sykehjem, jfr mulighetsstudien må iverksettes. Midler i investeringsprogrammet må omarbeides i HP Kommunestyret tar til orientering: Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister. 3. Rådmannen vil legge fram for kommunestyret forslag til kommunale forskrifter innen slik lovendringen krever. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Eldrerådet Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyret Vedlegg: Ingen Hovedutvalg for helse og sosial Side 17 av 22

18 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Ås kommune har i 2016 utviklet et mulighetsstudie i forbindelse med en mulig utvidelse av Moer sykehjem. Mulighetsstudien er behandlet politisk. Etter ferdigstillelse av mulighetsstudie er forprosjekt neste stadiet i en utbyggingsprosess. Rådmannen ser at det i vedtatt investeringsprogram ikke er tilstrekkelig med midler til å gjennomføre et for-prosjekt i Kommunen må derfor beslutte om å utsette oppstart av forprosjekt for utvidelse av Moer sykehjem, eller forsøke å innarbeide investeringsmidler i forbindelse med arbeidet med handlingsprogram Vurdering: Kommunestyret i Ås har vedtatt en dekningsgrad på sykehjems kapasitet på 20 %. Nasjonale anbefalinger er på 25 %. Follokommunene så slik ut på dekningsfeltet i utgangen av 2015: Kommune: Antall eldre over 80 år pr 2015: Antall sykehjemsplasser pr 2015: Dekningsgrad 2015: Enebakk enerom (et rom beregnet på palliativ pleie) 5 dobbeltrom (i korttidsavd.) Antall plasser omsorgsbolig m 24 t bemanning: 20,3 % 0 (32 omsorgsboliger hvor hj.tj. gir tjenester) Frogn Alle enerom 19,6 % 24 (omsorgsboliger for demente) Nesodden ,1 % 0 Oppegård plasser totalt, pluss 16 disponible plasser) Ski plasser (5 dobbeltrom som avvikles i løpet av 2016) Vestby plasser i drift, pluss 16 plasser disponibel. Ås uten dobbeltrom 128 med dobbeltrom 17,7 % sykehjem, inkl. omsorgsboliger 23,8 % 69 boenheter for eldre i omsorgsboliger med heldøgns bemanning 22,2 % 32 heldøgns omsorgsboliger 20,2 % 0 18,3 % uten dobbeltrom 19,6 % med dobbeltrom 0 Hovedutvalg for helse og sosial Side 18 av 22

19 I kommuneplanen beskrives befolkningsveksten i Ås kommune som følgende: Endring Endring i % år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % 80 år % Alle aldre % %-vis vekst 1,4 % 2,3 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % Tab 1: Befolkningsutviklingen i Ås kommune for alle aldersgrupper ved 2 % befolkningsvekst i gjennomsnitt pr år i perioden Data er pr hvert år. Brutt ned pr år vil dette med dekningsgrad på 20 % bety følgende for Ås kommune i årene frem til 2021: År: Antall over 80 år: Antall plasser med 20 % dekningsgrad: Antall plasser med å beholde alle dobbeltrommene på Moer sykehjem og alle nye plasser i demenssenteret: Antall plasser med å kun beholde dobbeltrom på korttidsplasser (10 dobbeltrom): Antall plasser med å avslutte alle dobbeltrom v/ Moer sykehjem / i Ås kommune: Dette viser at ved å fortsette med alle dobbeltrommene på Moer som Ås kommune har, vil kommunen allikevel gå «i butt» med antall plasser med en 20 % dekningsgrad i 2018/2019. Alle de 19 dobbeltrommene er aldri i bruk som dobbeltrom samtidig, da det stadig er pasienter som må ha enerom ut i fra kriteriene kommunestyret har vedtatt. Det bor mange på sykehjem som er under 80 år (som prognosene beregnes fra). Prognosene framover og det antall sykehjemsplasser som Ås kommune har i dag, tilsier at kommunen umiddelbart må jobbe videre med forprosjekt på utbygging av Moer sykehjem, jfr mulighetsstudien. Midler i investeringsprogrammet må derfor flyttes nærmere i tid. En stikkprøve viser at kommunen pr har 25 pasienter på sykehjemsplass i Ås kommune som er i aldersgruppen år, altså under 80 år. Hovedutvalg for helse og sosial Side 19 av 22

20 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto dr.utg Andel ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Netto driftsutgifter 80+ Sett i sammenheng med dette styrkes også innbyggernes rettigheter i forhold til opphold i sykehjem, fra 2017 med en lovendring som følger: Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og Hovedutvalg for helse og sosial Side 20 av 22

21 omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunen å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helseog omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene trådte i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få i krafttredelse av hele ordningen i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Hovedutvalg for helse og sosial Side 21 av 22

22 Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Alternativer: Kommunen kan alternativt utsette utvidelse av Moer sykehjem, og kjøpe sykehjemsplasser i nabokommunene ved behov/ når en innbygger har rett på sykehjemsplass etter ny lov. Økonomiske konsekvenser: En fremskynding av utvidelsen av Moer sykehjem vil få økonomiske konsekvenser i form av tidspunkt / år for låneopptak og derav kapitalkostnader ved dette. Det må derfor sees i sammenheng med og prioriteres samtidig med alle de andre investeringer som Ås kommune skal gjennomføre de neste år. Konklusjon: Prognosene og det antall sykehjemsplasser som Ås kommune har i dag, tilsier at kommunen umiddelbart må jobbe videre med forprosjekt på utbygging av Moer sykehjem, jfr mulighetsstudien. Midler i investeringsprogrammet må derfor forsøkes å flytte frem i tid. Prognosene viser at ved å fortsette ha 19 dobbeltrommene på Moer som Ås kommune har, vil kommunen allikevel fylle antall plasser med en 20 % dekningsgrad i 2018/2019 etter at alle de nye plassene ved Ås demenssenter også har åpnet. Rådmannen anbefaler derfor at det uten opphold jobbes videre med forprosjekt for utbygging av Moer sykehjem, jfr mulighetsstudien. Miidler i investeringsprogrammet omarbeides i HP Hovedutvalg for helse og sosial Side 22 av 22