OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/04. Dommer: Tingrettsdommer Halvard Hauge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLO TINGRETT DOM. 31.07.2013 i Oslo tingrett, 10-089382TVI-OTIR/04. Dommer: Tingrettsdommer Halvard Hauge"

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/04 Dommer: Tingrettsdommer Halvard Hauge Saken gjelder: Krav om premieinnbetaling til Overføringsavtalens Sikringsordning Overføringsavtalens Sikringsordning Advokat Ingeborg Moen Borgerud Advokat Sven Iver Steen (rettslig medhjelper) mot Frelsesarmeen Advokat Anne Marie Due, Advokat Henning Harborg (rettslig medhjelper) Partshjelper: Hovedorganisasjonen Virke Advokat Jon Fors-Skjæveland Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder premie-/regresskrav for ikke-forsikringsbare ytelser i kommunal pensjonsordning. Frelsesarmeen har i mange år drevet sosiale institusjoner med lønnsrefusjon eller annen finansiering fra det offentlige. Blant andre gjelder dette Bjørklund Alderspensjonat i Tromsø, som var et aldershjem, og Bestumhjemmet i Oslo, som var et sykehjem, og hvor kravet i denne saken vedrører de to institusjonene. Disse institusjonene ble nedlagt i henholdsvis 1997 og Der var det ansatte som hadde opparbeidet pensjonsrettigheter. Tvisten gjelder ikke ordinær årspremie, men premien for deres krav på ikkeforsikringsbare pensjonsytelser, som normalt består av lønns- og G-regulering, 85- årsregelen og bruttogarantiordningen, hvorav G-regulering i nærværende sak utgjør den vesentlige utgiftsposten (reguleringspremien). Fordi disse ytelsene ikke kan forsikres, blir premien innkrevd når ytelsene oppstår. Frelsesarmeen har nektet å betale denne premien, først overfor Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og senere overfor Overføringsavtalens Sikringsordning (Sikringsordningen), som har dekket premien overfor KLP. Premien utgjør kr for årene 2005 til 2012, men Sikringsordningen har også krevd dom for at Frelsesarmeen må dekke fremtidige premier, som vil påløpe så lenge det er tidligere ansatte som lever eller det er ektefeller/etterkommere som er berettiget til slike ytelser. En slik forpliktelse kan derfor løpe i år fremover. Det er også opplyst i saken at Frelsesarmeen har ytterligere 14 institusjoner med tilsvarende tvist, men beløpsmessig er kravene klart de største vedrørende de to institusjonene i nærværende sak. Ettersom de to institusjonene var knyttet til offentlig pensjonsordning, er det nødvendig som bakgrunn for tvisten å gå noe inn på ordningen vedrørende offentlig pensjon. For de ansatte i staten er pensjonen regulert i lov om Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjonen her er finansiert ved en viss prosent i trekk i de ansattes lønn og resten fra fond og statskassen. Innenfor kommunesektoren har den enkelte kommune enten egen pensjonskasse, avtale med kommunenes eget selskap, KLP, eller etter hvert også mulighet for avtale med et privat pensjonsforsikringsselskap. Her finansieres pensjonen ved arbeidsgivers premieinnbetaling til pensjonsleverandøren, normalt i tillegg til en viss prosent trekk i de ansattes lønn. Alle leverandører av offentlig pensjon innen kommunesektoren har i dag en avtale med SPK som skal sikre at arbeidstakere kan skifte mellom arbeidsgivere med offentlig pensjonsordning uten at dette får betydning for pensjonen. Prinsippet er at de som har rett til offentlig tjenestepensjon fra flere arbeidsgivere får beregnet sin pensjon som om hele pensjonsopptjeningen hadde foregått hos den siste av disse arbeidsgiverne. Det utstedes derfor ikke fripoliser ved skifte av arbeidsgiver. For at denne ordningen skal fungere, betyr det at alle kommunalt ansatte har tilnærmet like gode vilkår som i SPK. Denne avtalen betegnes Overføringsavtalen og er opprettet i medhold av lov om Statens Pensjonskasse. Også virksomhet som blir drevet i kommunal eller interkommunal regi kan være med i ordningen. Dessuten kan private arbeidsgivere/virksomheter med lønnsrefusjon eller annen finansiering fra det offentlige bli med. Disse må da inngå avtale med en leverandør av offentlig pensjon. Den helt dominerende leverandør av offentlig pensjon innen kommunal sektor har vært det kommuneeide KLP. Her var det etablert det som ble betegnet Felles kommunal pensjonsordning med forsikringsvilkår og vedtekter (Fellesordningen). Det var også her i KLP de to aktuelle institusjonene hadde sin pensjonsdekning og derfor var med i TVI-OTIR/04

3 Fellesordningen. Vilkårene her var i overensstemmelse med SPK s vilkår og dessuten i overensstemmelse med tariffavtaler. Men det sentrale element i denne ordningen for nærværende sak er fordelingen av premiebelastningen. Før 2003 var ordningen at all premiebetaling til KLP i Fellesordningen ble fastsatt i prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen). Det ble således betalt premie i prosent av den samlede lønnsutbetalingen til enhver tid hos den enkelte forsikringstaker/virksomhet. Denne premien (inklusive avkastningen av denne) skulle i utgangspunktet dekke alle pensjonsforpliktelser, ikke bare den ordinære pensjonen, hvor utgiftene ble beregnet på grunnlag pensjonsgrunnlaget, men også utgiftene til de ikkeforsikringsbare pensjonsytelsene, som ble beregnet på grunnlag av den enkeltes premiereserve (de faktiske utgiftene). Sistnevnte utgifter måtte dekkes hvert år ettersom de oppsto. Den nevnte premien som ble innbetalt skulle således også dekke utgiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene til de ansatte som hadde sluttet, inklusive ansatte som hadde vært i virksomheter som hadde opphørt. Dette gjaldt for øvrig også der en forsikringstaker trådde ut av ordningen og de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene lå i igjen i Fellesordningen. For disse ansatte/tidligere ansatte var det ikke lønn å beregne premie av. Det var derfor i realiteten de resterende forsikringstakere/virksomheter med lønnsberettigede ansatte som dekket alle utgiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene. I den grad den ordinære fastsatte premien/avkastningen ikke var tilstrekkelig til å dekke de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene, måtte det innkreves tilleggspremie, også dette ut fra pensjonsgrunnlaget. Fellesskapet dekket således all premie, selv for tidligere ansatte i virksomhet som hadde opphørt, og premiebelastningen ble som nevnt fordelt ut fra hver forsikringstakers/virksomhets andel av den totale lønnsutbetalingen fra de som var med i ordningen til enhver tid. Denne måten å fordele premien på i Fellesordningen bygget på dispensasjon for KLP, det eneste selskapet med dispensasjon for en slik ordning. Flere av de siste årene før 2003 måtte KLP innkreve tilleggspremie for å dekke ugiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene, noe som i det vesentlige skyldtes sterk nedgang i avkastning på fondsmidlene fra innbetalt premie. Det kom dessuten en utredning om økt konkurranse i kommunal pensjon og som foreslo en endring av forsikringsvirksomhetsloven, slik at det ikke lenger ville være anledning til å utligne utgiftene til ikkeforsikringsbare pensjonsytelser på fellesskapet. Dette førte til at KLP fra og med 2003 belastet hver forsikringstaker/virksomhet disse utgiftene. KLP sendte ut informasjonsskriv om dette til forsikringstakerne/virksomhetene, henholdsvis og I forsikringsvilkårene for Fellesordningen av november 2003 ble det gjort endring i overensstemmelse med dette. Det skulle således nå innkreves særskilt tilleggspremie overfor den enkelte forsikringstaker/virksomhet for dekning av utgiftene til disse ikkeforsikringsbare ytelsene, i den grad utgiftene her ikke kunne dekkes gjennom den enkeltes premiereserve. Med virkning fra ble også forsikringsvirksomhetsloven av 1988 endret tilsvarende, slik at det ble egen årlig premiesetting for ikke-forsikringsbare pensjonsytelser for den enkelte forsikringstaker, jf 8b-5 og med tilsvarende bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven av For å øke konkurransen ble også Overføringsavtalen åpnet for private pensjonsforsikringsselskaper. Det er denne endringen fra at fellesskapet dekker utgiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene til at hver forsikringstaker/virksomhet blir belastet egne utgifter til dette, som er bakgrunnen for tvisten i saken TVI-OTIR/04

4 I forsikringsvirksomhetsloven ble det også bestemt at pensjonsytelsen bortfaller, dersom premien ikke blir betalt, jf 8b-9, jf 10-9 i den nye loven. Ved at fellesskapet ikke lenger kunne dekke premien for ikke-forsikringsbare pensjonsytelser og derfor ikke sikre at premien ble betalt, måtte det innføres en ny garantiordning. Av denne grunn ble Sikringsordningen etablert i 2005, men med virkning fra , for å kunne dekke opp manglende premie fra endringen av loven. Sikringsordningen ble først etablert som en del av Overføringsavtalen, (som for øvrig trådte i kraft ), og da administrert av SPK. Fra 2008 ble ordningen utskilt som egen institusjon med egne vedtekter, godkjent av departementet, egen administrasjon, eget styre og eget regnskap, som en kommunalt administrert ordning. I vedtektenes 5 fremgår hva Sikringsordningen dekker: Sikringsordningen skal, så langt det er midler i ordningen, finansiere premie for ikkeforsikringsbare ytelser i kommunal pensjonsordning med Overføringsavtale, dersom slike premier ikke betales av arbeidsgiver i følgende tilfelle: a) virksomheten er opphørt eller er under avvikling, enten ved konkurs eller på annen måte (gjelder også opphør før 1. januar 2004), b) virksomheten eksisterer, men har brakt den kommunale pensjonsordning til opphør før 1. januar c) Virksomheten eksisterer, men arbeidsgiver betaler ikke premiene etter minst to skriftlige purringer fra motparten. Av 7 fremgår det at når Sikringsordningen dekker premier som nevnt i 5, skal den så langt som mulig kreve regress av arbeidsgiver. Sikringsordningen blir finansiert ved årlige tilskudd, tilslutningstilskudd og avviklingstilskudd fra arbeidsgivere som i henhold til Overføringsavtalen skal være tilsluttet Sikringsordningen. Det årlige tilskuddet er en viss prosent av det samlede pensjonsgrunnlaget for aktive medlemmer av pensjonsordningen. De tilsvarende bestemmelsene i Overføringsavtalen inntil vedtektene for Sikringsordningen ble vedtatt er noe annerledes. Det fremgår av 8 første ledd: Overføringsavtalens sikringsordning skal bidra til å sikre pensjonsrettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører ved konkurs/akkord eller ved annet opphør, eller som ikke betaler premie ved forfall, så langt det er midler i sikringsordningen. I 10 andre ledd fremgår det: Sikringsordningen kan kreve at avtalepartene inndriver manglende premie fra misligholdende arbeidsgiver før manglende premie dekkes av sikringsordningen. Sikringsordningen kan videre inntre i pensjonsinnretningens krav overfor arbeidsgiveren, ved at premien inndrives på vanlig måte eller ved at sikringsordningen melder krav i konkursboet. I den endrede Overføringsavtalen ble det også inntatt bestemmelser om arbeidsgivers ansvar og tilslutning til den endrede avtalen. I 5 fremgår det: Arbeidsgivere tilsluttet Overføringsavtalen innestår for oppfyllelse av alle pensjonsrettigheter etter Overføringsavtalen som er opparbeidet, også de rettigheter som ikke er forsikret. Dette er tilfellet også etter at avtalen er sagt opp, så lenge det løper pensjoner eller noen har rett til pensjon på vilkår som er regulert i Overføringsavtalen, jf 3 siste ledd. Arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning undertegner en erklæring om TVI-OTIR/04

5 tilslutning til Overføringsavtalen, som sendes sin avtalepart. Erklæringen er en forutsetning for tilslutning til Overføringsavtalen, og følger som vedlegg til denne avtalen. Alle arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning etter lov om forsikringsvirksomhet kapittel 8b må i tillegg være tilsluttet Overføringsavtalens sikringsordning, jf 8 og 9. Etter 22 er det satt en frist til for å avgi tilslutningserklæring. Hvis dette ikke skjer, vil de bli sagt opp fra Overføringsavtalen. I 2004 startet KPL med å sende ut Erklæring om tilslutning til Overføringsavtalen og Sikringsordningen. Innledningsvis fremgår følgende i erklæringen: Det bekreftes at arbeidsgiver er kjent med og påtar seg det fulle ansvaret for tilslutningen til Overføringsavtalen. Arbeidsgiver vil dekke de økonomiske forpliktelser som følger av den offentlige tjenestepensjonsordningen og av Overføringsavtalen, herunder regulering og andre ikke-forsikringsbare ytelser. Arbeidsgiver vil innen forfall betale premier, inklusive krav som følger av refusjonsordningen i Overføringsavtalen, til pensjonsinnretningen. Arbeidsgiver måtte også påta seg å betale administrasjonsutgifter til SPK og Sikringsordningen. Det måtte bekreftes at man var innforstått med at manglende innbetaling var å anse som brudd på Overføringsavtalen og at manglende betaling av premie og/eller tilskudd til Sikringsordningen kunne inndrives av Sikringsordningenkunne inndrives av Sikringsordningen. Ved styrt avvikling, virksomhetsovertakelse og konkurs hos arbeidsgiver ville det bli beregnet og innkrevd et engangskrav. Når det gjelder Frelsesarmeen spesielt er Frelsesarmeen i Norge (med ansvar også for Island og Færøyene) en del av den internasjonale Frelsesarmeen med hovedkontor i London. Virksomheten i Norge ledes av en territorialleder, som utpeker et styre. Frelsesarmeen driver mange typer virksomhet som menigheter og korps, slumstasjoner og fengselsarbeid, utleie av fast eiendom, Fretex som arbeidstreningsinstitusjon, og sosiale institusjoner innenfor eldreomsorg, barnehage, barne- og familievern og rusomsorg. Det er de sistnevnte sosiale institusjonene som har lønnsrefusjon fra det offentlige eller annen finansiering fra det offentlige og derfor har offentlig pensjon. Fretex er organisert som eget aksjeselskap i motsetning til de nevnte institusjonene. I følge en fremlagt regnskapsoppstilling for 2011 for Frelsesarmeen som konsern hadde de et resultat på drøye kr 32 mill av driftsinntekter på drøye 1,1 milliard kroner. Av inntektene utgjorde drøye kr 237 mill gaver, innsamlinger og kollekter. Den vesentlige delen av salgsinntektene på drøye kr 300 mill var inntekter i Fretex, som bare kan disponeres innenfor Fretex. Den største inntektsposten på drøye kr 500 mill kom fra offentlige tilskudd og salg til det offentlige. I følge det offisielle regnskapet var sum anleggsmidler i 2011 ca kr 750 mill og innestående på bankkonto ca kr 320 mill. Frelsesarmeens kundeforhold i KLP startet med en rammeavtale (Rammeavtalen) om medlemskap i Fellesordningen. Denne ble inngått Den gjaldt for institusjoner med lønnsrefusjon fra det offentlige. Den gjaldt ikke for frelsesoffiserer, som hadde egen ordning, og heller ikke for sykepleiere, som hadde annen lovbestemt ordning. Premien skulle utgjøre en viss prosent av pensjonsgrunnlaget. Det var leder av Frelsesarmeens TVI-OTIR/04

6 Sosialtjeneste som underskrev avtalen. De enkelte institusjonene ble hos KLP registrert med egne nummer, hvor for eksempel Bjørklund Alderspensjonat fikk nr ( ), hvor tallet var felles for alle institusjonene. Hver institusjon hadde egen ledelse med styre og hadde eget regnskap. Premiekrav ble sendt til hver institusjon og betalt av disse. Det var også hver enkelt institusjon som meldte ansatte inn og ut av pensjonsordningen. Når det spesielt gjelder Bjørklund Alderpensjonat ble denne institusjonen innmeldt i 1982, etter tidligere å ha vært et barnehjem. Bjørklund ble da gitt nevnte nummer, som var nytt i forhold til det som gjaldt for barnehjemmet tidligere. Avtalen med Tromsø kommune var ikke lønnsrefusjon, men betaling av en pensjonspris per døgn, i motsetning til Bestumhjemmet, hvor det var lønnsrefusjon. Før nedleggelsen av de to institusjonene hadde Frelsesarmeen bidratt med premie beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget for de ansatte i deres institusjoner, inklusive de to aktuelle institusjonene. For perioden mellom nedleggelsen av de to institusjonene og til og med 2002 hadde Frelsearmeen ikke betalt noen premie for de tidligere ansatte i de to institusjonene ved at disse ikke hadde lønn og det ikke var noe pensjonsgrunnlag å beregne premie av. Frelsesarmeens premiebidrag i denne perioden var derfor kun fra deres aktive institusjoner som fortsatt var med i Fellesordningen. Fra og med 2003 krevde KLP at Frelsesarmeen skulle betale alle omkostningene knyttet til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene vedrørende de tidligere ansatte i de to institusjonene. Retten antar at disse utgiftene i 2003 og 2004 ble dekket gjennom premiereservene vedrørende Bestumhjemmet, mens de ble dekket av Tromsø kommune vedrørende Bjørklund Alderspensjonat. Det var derfor først fra 2005 at Frelsesarmeen mottok innbetalingskrav vedrørende utgiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene vedrørende de to institusjonene. Tromsø kommune ville da ikke lenger dekke utgiftene. Etter at KLP sendte ut tilslutningserklæringer, og da til den enkelte institusjon hos Frelsesarmeen, ble denne underskrevet av noen av de institusjonene som fortsatt var i virksomhet. Sentralt reagerte imidlertid Frelsesarmeen på erklæringen og var usikre på konsekvensene. Dette fremgår blant annet av en e-post av fra Frelsesarmeen. Det ble holdt et møte mellom KLP og Frelsesarmeen , hvor problemstillinger ble tatt opp og svar gitt av KLP. Spesielt vedrørende Bestumhjemmet tilbød KLP å bistå med å rette kravet videre mot Oslo kommune. Ellers var svaret at Frelsesarmeen var ansvarlig for pensjonsforpliktelsene vedrørende de nedlagte virksomhetene så lenge det var pensjonsberettigede tidligere ansatte. De virksomheter som ennå var i drift underskrev etter hvert erklæringen, i motsetning til de nedlagte, hvor Frelsesarmeen ikke avga erklæring. På dette tidspunkt var det 26 aktive institusjoner og 16 var nedlagt før Frelsesarmeen gjennomgikk en reorganisering fra , hvor det ble opprettet en sosialavdeling og innenfor denne, grupper av like virksomheter, slik som organiseringen i dag er angitt ovenfor. Dette medførte at institusjonene innenfor samme gruppe fikk samme registreringsnummer hos KLP, i motsetning til tidligere, hvor hver institusjon hadde sitt nummer. Det fortsatte med korrespondanse mellom Frelsesarmeen og KLP, hvor KLP holdt på betalingsplikten, men viste stor forståelse for den spesielt vanskelige situasjon Frelsesarmeen og andre sosiale/frivillige organisasjoner er kommet opp i som følge av endringen. Problemet er at de ikke lenger har inntekter av den nedlagte virksomheten. KLP ga uttrykk for at de arbeidet aktivt for å få en politisk løsning på problemet og tilbød fortsatt å bistå med videre krav overfor Oslo kommune. Oslo kommune og noe senere TVI-OTIR/04

7 Tromsø kommune nektet å betale kravene fra KLP og Frelsesarmeen var ikke villige til å reise sak mot kommunene. I brev av sa Frelsesarmeen opp avtalen med KLP med virkning fra , og ba om at premiereserve og fonds ble overført nytt selskap, som var Vital Forsikring ASA, senere DNB Liv. I brev av aksepterte KLP oppsigelsen og informerte om visse regler ved oppsigelse, blant annet at hele pensjonsordningen måtte flyttes over, jf forsikringsvirksomhetsloven 11-2 annet ledd. Det gjaldt også oppsatte pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettigheter. Resultatet ble imidlertid at premiereservene vedrørende tidligere ansatte ved institusjoner som var lagt ned før ble liggende igjen i KLP. Ettersom Frelsesarmeen ikke betalte de fremsatte kravene vedrørende nedlagte virksomheter før , rettet KLP i brev av krav mot Sikringsordningen. Der skrev KLP blant annet følgende: Frelsesarmeen har drevet en rekke forskjellige virksomheter med pensjonsordning i KLP, men det har ikke vært opprettet eget forsikringsnummer for de enkelte virksomheter som derfor har hatt underavtaler under Frelsesarmeens hovedavtale. De virksomheter som det nå meldes krav for er alle opphørt før 1. januar 2004, og avtaleforholdet med KLP har også vært sagt opp for de aktuelle ansatte før dette tidspunkt. Selv om disse virksomheter ikke har vært organisert som egne juridiske enheter, har de vært organisert som særskilte virksomheter atskilt fra Frelsesarmeens øvrige drift og administrasjon. Alle disse virksomheter har hatt en egen administrasjon og eget regnskap. Vi legger derfor til grunn at disse virksomheter faller inn under vedtektene for Sikringsordningen 5 a), og at det dermed uansett ikke er noen å rette et regresskrav mot. Sikringsordningen gjorde opp kravet overfor KLP og tok ut forliksklage mot Frelsesarmeen. Den ble saken innstilt hos forliksrådet. Den ble stevning tatt ut og et kort tilsvar inngitt I felles prosesskriv av 27/ meddelte partene at de stanset saken etter tvisteloven i påvente av en politisk løsning for de frivillige organisasjonene. Sikringsordningen tok da et initiativ overfor Finansdepartementet i dette spørsmålet, men de politiske myndigheter var ikke villige til å gjøre noen endringer som kunne gi en løsning. Det ble funnet lite aktuelt å begrense de ansattes rettigheter som følge av manglende betaling av premie og det ble også ansett uheldig, dersom Sikringsordningen skulle belastes for reguleringskostnader for opptjente pensjonsrettigheter som knytter seg til fortsatt oppegående virksomheter. Det ble også vist til at utgiftsdekning burde være et forhold mellom de frivillige organisasjonene og oppdragsgiverne (kommunene). I prosesskriv av ble saken begjært igangsatt igjen av Sikringsordningen. I prosesskriv av erklærte Hovedorganisasjonen Virke partshjelp.til støtte for Frelsesarmeen. Grunnen var at Frelsesarmeen er medlem av organisasjonen og at saken kunne få betydning for flere medlemmer av organisasjonen. Hovedforhandling ble avholdt i tiden 22. til 26. april Sikringsordningens påstandsgrunnlag Saken reiser følgende hovedspørsmål: Er Frelsesarmeen forpliktet til å betale de omstridte premiene? Her oppstår spørsmål om de tidligere ansatte ved de to opphørte institusjonene har rett til regulering av pensjoner og oppsatte rettigheter mv og om Frelsesarmeen er TVI-OTIR/04

8 forpliktet til å betale kostnadene knyttet til dette. Har Frelsesarmeen én eller flere pensjonsordninger i Fellesordningen? Hva er tidspunktet for oppsigelse av pensjonsavtale og utmelding av Fellesordningen? Var pensjonsrettighetene til de tidligere ansatte omfattet av Overføringsavtalen før 2004? Hva er rekkevidden av Frelsesarmeens forpliktelser etter Overføringsavtalen fra 2004? Frelsesarmeen er forpliktet til å betale de omstridte premiekravene. Det kan ikke være noen andre enn Frelsesarmeen - som arbeidsgiver og forsikringstaker - som er forpliktet til dette. De tidligere ansatte har krav på regulering mv. Frelsesarmeen har én pensjonsordning i Fellesordningen, ikke én for hver institusjon. Ansatte ble inn- og utmeldt fortløpende. Første oppsigelse overfor KLP var i 2008, hvor de gikk over til Vital fra Frelsesarmeen er ikke utmeldt av Fellesordningen. De tidligere ansattes pensjonsrettigheter var og er omfattet av Overføringsavtalen. Betydningen av at det foreligger kommunal tjenestepensjon med Overføringsavtale er at Sikringsordningen ved manglende betaling fra arbeidsgivers side - i henhold til vedtektenes 5 - betaler premien. Det innebærer at premien ikke skal betales av Sikringsordningen, dersom arbeidstaker ikke er omfattet av slik pensjonsordning. Forskutteringen bygger på at alle kommunale tjenestepensjonsordninger i Fellesordningen i KLP er omfattet av Overføringsavtalen, på at Frelsesarmeen også før 2004 hadde kommunal tjenestepensjonsordning med Overføringsavtale og på at fakturaer er sendt fra KLP om reguleringspremie for perioden 2005 til Derfor fremmet også KLP krav overfor Frelsesarmeen. Overføringsavtalen av 1986 gjelder uansett for de to institusjonene. Frelsesarmeen var arbeidsgiver og forsikringstaker. De to nedlagte institusjonene var ikke egne rettssubjekter og det er ikke bestridt at Frelsesarmeen var arbeidsgiver. Selv om institusjonene hadde stor grad av selvstendighet ved at de hadde delegert myndighet med eget styre, fakturerte og betalte pensjonspremien og foretok inn- og utmeldinger av ansatte i pensjonsordningen, hadde ikke hver institusjon egen pensjonsordning. Det er Frelsesarmeen som er forsikringstaker og medlem av Fellesordningen, og det er de ansatte ved Frelsesarmeens sosiale institusjoner som omfattes av ordningen. Selvstendigheten skyldtes den offentlige finansieringen av institusjonene. Hovedytelsen i Frelsesarmeens kommunale pensjonsordning er løpende pensjoner og oppsatte rettigheter med premie beregnet på pensjonsgrunnlag. I tillegg kommer regulering av disse ytelsene og dekning av andre ikke-forsikringsbare ytelser som 85-årsregelen og bruttogarantiordningen. Ytelsene er i henhold til de til enhver tid gjeldende vedtekter. Det gjelder et gjensidighetsprinsipp ved at alle ansatte som omfattes av ordningen har like vilkår for pensjon. Det har hele veien vært G-regulering, enten det har stått direkte i vedtektene eller vist til tariffavtale. Det har også hele veien vært 85-årsregel og bruttogarantiordning. Finansieringen av premien for ikke-forsikringsbare ytelser ble endret i 2003, slik at ikke fellesskapet, men hver arbeidsgiver blir ansvarlig for premien for sine ansatte vedrørende disse ytelsene. De omtvistede pensjonsrettighetene var omfattet av Overføringsavtalen av 1977 og Det vises til deltakelse i Fellesordningen gjennom Rammeavtalen, til tariffavtaler, til forklaringer, til gjensidighetsprinsippet og til Overføringsavtalen av og TVI-OTIR/04

9 Frelsesarmeen er bundet av Overføringsavtalen av 2004 vedrørende de to institusjonene, da Frelsesarmeen har avgitt tilslutningserklæring vedrørende sin virksomhet. Frelsesarmeen har avgitt tilslutningserklæring vedrørende igangværende sosiale institusjonene med refusjonsrett fra det offentlige og er derfor gjennom disse tilslutningserklæringene direkte bundet av Overføringsavtalen fra 2004 vedrørende disse institusjonene. Dette er ikke bestridt. For de nedlagte institusjonene har Frelsesarmeen valgt ikke å avgi tilslutningserklæring, men Frelsesarmeen kan ikke fri seg fra ansvaret etter Overføringsavtalen av 2004 ved ikke å underskrive på tilslutningserklæringer for disse institusjonene. Reguleringsforpliktelsene er uansett ikke bortfalt. Etter Overføringsavtalen av 2004 forblir ansvaret for ikke-forsikringsbare ytelser i pensjonsordninger vedrørende allerede opptjente pensjonsrettigheter hos den opprinnelige arbeidsgiver. Etter både avtalen av 1986 og 2004 kan avtalen bare sies opp med virkning for dem som fremtidig blir omfattet av ordningen. Frelsesarmeen har valgt ikke å si opp tilslutningen til Overføringstalen. Bakgrunnen for tilslutningserklæringene var å sikre informasjon til arbeidsgiverne om deres fulle ansvar etter den nye Overføringsavtalen. Dette gjaldt også de økonomiske forpliktelsene etter offentlig tjenestepensjonsordning og etter Overføringsavtalen. Den nye Overføringsavtalen avløste den gamle. Etter den nye avtalen innestår arbeidsgiver for oppfyllelse av alle pensjonsrettigheter som er opparbeidet og også de rettigheter som ikke er forsikret. Det er etter 4 i avtalen begrenset hvilke arbeidsgivere som kan være tilsluttet avtalen. Arbeidsgiver i Sikringsordningens vedtekter er den med kommunal pensjonsordning etter forsikringsloven 10 og som er omfattet av Overføringsavtalen. Arbeidsrettslig er arbeidsgiver den som ansetter noen til å utføre arbeid i sin tjeneste og virksomhetsbegrepet angir arbeidsmiljølovens virkeområde. I Sikringsordningens vedtekter 5 må "virksomhet" forstås som arbeidsgivers virksomhet. Overføringsavtalen omfatter etter 6 alle medlemmer av pensjonsordningen. Den har tilbakevirkende kraft i forhold til pensjonsrettigheter opptjent før den nye avtalen trådte i kraft. Avtalen gjelder for både personer med oppsatte pensjonsrettigheter for de som har fratrådt og personer med løpende pensjoner. Arbeidsgiver innestår for regulering og andre ikke-forsikringsbare ytelser. Pensjonsleverandøren kan endre reglene for ikke opptjent pensjon. Arbeidsgiver har plikt til å dekke slik ytelse. Ordningen i KLP er ikke sagt opp. Frelsesarmeen er bundet av pensjonsregelverket til enhver tid. Frelsesarmeen har akseptert vedtektene og ikke protestert mot bestemmelsene i kap 2 i hovedtariffavtalen. Det at det dreier seg om løpende og langvarige ytelser tilsier at reglene kan endres. Det må skilles mellom KLP's adgang til å gjøre endringer (det forsikringsrettslige) og det arbeidsrettslige. Når arbeidstaker ikke har grunnlovsvern mot endringer i fremtidig opptjening av pensjon, kan ikke arbeidsgiver ha noe større vern mot endringer. Endringen vedrørende betaling av premien ble varslet i god tid (i 2002). I prinsippet er det ikke noen endring på dette når pensjonsforsikringen nå er i DNB. Forsikringsvirksomhetsloven 10-9 regulerer forholdet til fellesskapet og forsikringsselskapet, mens Overføringsavtalen/Sikringsordningen skal sikre arbeidstakerne. Samlet utgjør de et finmasket system. Pensjonsytelsen faller bort, dersom ikke premien betales. Premien inntektsføres så snart den er fastsatt og manglende innbetaling blir derfor et tap. Premiekravet anses regnskapsmessig som en vanlig fordring TVI-OTIR/04

10 Frelsesarmeen har kun én pensjonsordning. Opprinnelig hevdet Frelsesarmeen at de to institusjonene var egne rettssubjekter. Etter at dette ble frafalt, hevdes det at hver institusjon hadde egen pensjonsordning. Det er Frelsesarmeen som inngikk pensjonsavtalen (i entall) i 1977 som arbeidsgiver og da for sine sosiale institusjoner. De enkelte institusjonene hadde kun gruppenummer under denne avtalen. Det var ingen skriftlig oppsigelse av pensjonsavtale, da de to institusjonene opphørte. Standerholen i KLP har forklart at han anså det som at Frelsesarmeen hadde én avtale hele tiden. Standerholens brev av må forstås slik at det var Frelsesarmeens synspunkt som her ble gjort gjeldende. Standerholen var ikke overrasket over utfallet i Sikringsordningen. Først i 2006 ble det pålagt med pensjonsordninger i privat virksomhet. Etter foretakspensjonsloven og forskrift av nr 3 må en pensjonsordning omfatte alle ansatte. Det var tilsvarende for pensjonsordninger for kommunalt ansatte. Frelsesarmeen måtte derfor ha dispensasjon for å utelate frelsesoffiserene ved tilslutningen til Fellesordningen. Ved flytting av pensjonsforsikringen nå må alle ansatte under ordningen følge med. Her lå de ansatte ved de opphørte institusjonene igjen i KLP ved flytting til Vital, nå DNB. Brudd på loven her har ingen betydning for arbeidstakernes rett og arbeidsgivers plikt. Premiekravet fra KLP er en vanlig fordring. Det påberopes fire grunnlag for regress overfor Frelsesarmeen. I grunnlag 1 har KLP et alminnelig krav overfor Frelsesarmeen. I følge Rt 1997/1039 trenger ikke et regresskrav ha særlig hjemmel. KLP og Sikringsordningen er bundet sammen gjennom Overføringsavtalen. I grunnlag 2 har også KLP et alminnelig krav overfor Frelsesarmeen. Frelsesarmeen er bundet sammen med KLP og Sikringsordningen gjennom Overføringsavtalen, og Frelsesarmeen anses å ha sluttet seg til Overføringsavtalen av Her er Overføringsavtalen grunnlaget. I grunnlag 3 er det en ren intervensjonsbetaling. Det forelå en aktverdig grunn for å betale premien. Det er avskjæring av regress som må begrunnes. I grunnlag 4 er det et rettslig solidarforhold mellom Sikringsordningen og Frelsesarmeen. Sikringsordningen er et sikringsinstitutt. Mellom solidarskyldnere er det normalt regressrett. Det foreligger regressbestemmelse i vedtektene for sikringsordningen 7 og forutsetningene for at bestemmelsen kommer til anvendelse er oppfylt. Kravet i påstandens pkt 2 har aktualitet. Sikringsordningen har tilknytning til kravet. Det gjelder fremtidige forhold hvor krav forfaller hvert år. Sikringsordningen har behov for avklaring. I Oslo tingretts dom av ble det gitt dom for fremtidige krav. Sikringsordningens påstand 1. Frelsesarmeen dømmes til å betale kr til Overføringsavtalens Sikringsordning med tillegg av lovens forsinkelsesrente a. fra forfallstidspunkt og frem til 26. april 2013 beregnet å utgjøre kr , og b. fra 26. april 2013 og frem til betaling skjer. 2. Frelsesarmeen er forpliktet til å betale Overføringsavtalens Sikringsordning fremtidige premier regulering av løpende pensjoner og oppsatte pensjonsrettigheter og premier for andre ikke forsikringsbare ytelser knyttet til arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger ved Bjørklund Alderspensjonat og Bestumhjemmet og som TVI-OTIR/04

11 omfattes av Frelsesarmeens kommunale pensjonsordning, i det omfang Frelsesarmeen ikke betaler slike fremtidige premier til pensjonsinnretningen. 3. Frelsesarmeen dømmes til å betale sakens omkostninger. Frelsesarmeens påstandsgrunnlag Saken reiser to hovedspørsmål: Har Frelsesarmeen overfor KLP påtatt seg en langvarig forpliktelse til å betale premien for ikke-forsikringsbare ytelser vedrørende ansatte ved de nedlagte institusjonene? Hvis ja, kan Sikringsordningen tre inn i KLP's krav og gjøre regress gjeldende mot Frelsesarmeen? Spørsmålet om Frelsesarmeen er bundet av/har tilsluttet seg Overføringsavtalen av 2004, kan ha betydning for begge hovedspørsmålene. Dersom Frelsesarmeen skal kunne anses å ha en betalingsforpliktelse som varer år lenger enn inntektsstrømmen til de to institusjonene, må det kreves et klart rettslig grunnlag i en avtaleforpliktelse. Det må foreligge et dispositivt utsagn ved aksept eller stilltiende samtykke. Det er ikke nok å vise til et system. Sikringsordningen har ikke kunnet tidfeste når bindingen til en slik langvarig forpliktelse inntrådte. Det forhold at de vitner Sikringsordningens har ført, bortsett fra ett, kun har forklart seg om systemet viser at det er nødvendig for Sikringsordningen å gå ut over det skriftlige avtalegrunnlaget for å hevde Frelsesarmeens langvarige forpliktelse. En slik langvarig forpliktelse kan ikke bygges på avtale mellom KLP og Frelsesarmeen mens institusjonene var i drift. Rammeavtalen, vedtektene og vilkårene for Fellesordningen knyttet Frelsesarmeens premieforpliktelser til pensjonsgrunnlaget, og inneholdt ingen indikasjoner om et mulig langsiktig finansieringsansvar. Frelsesarmeen hadde heller ikke ansvaret for reguleringsforpliktelsene etter den tidligere Overføringsavtalen. Det er enighet om at arbeidstakerne hadde og har tariffestet rett til å få pensjoner utmålt til 66 % av inntektsnivået på fratredelsestidspunktet. Det er også enighet om at det skal være G- regulering av opptjente rettigheter og de har krav på andre ikke-forsikringsbare ytelser. Men det må skilles mellom arbeidstakernes rett til regulering og finansieringsansvaret. Før 2002/2003 lå finansieringsansvaret hos fellesskapet i Fellesordningen, ikke hos arbeidsgiver. Finansieringen ble dekket av finansoverskuddet, og hvis dette ikke var tilstrekkelig, ble det foretatt innkreving på pensjonsgrunnlag. Det lå således en sikringsordning i dette systemet. Poenget med endringen i 2002/2003 var å overføre finansieringsansvaret for G-regulering mv til den enkelte arbeidsgiver. Etableringen av Sikringsordningen var en konsekvens av at finansieringsansvaret ble overført til den enkelte arbeidsgiver, som for eksempel kunne gå konkurs, og dette underbygger at ansvaret ikke tidligere lå hos arbeidsgiver. Frelsesarmeen bestrider således ikke arbeidstakernes rettigheter, men at den har påtatt seg det langsiktige finansieringsansvaret for dem mens de to institusjonene var i drift. Sikringsordningen forutsetter at partene tenkte på arbeidsgiverfinansiering allerede ved inngåelse av rammeavtalen. Langvarig forpliktelse kunne ikke påføres i kraft av endring av vedtektene (forsikringsvilkårene) i november Skal en kunne pålegge Frelsesarmeen en slik langvarig forpliktelse, må det bygge på at KLP i avtalegrunnlaget med tilstrekkelig tydelighet har forbeholdt seg slik adgang. Fellesordningens vedtekter og forsikringsvilkår fra 2002 inneholder ikke adgang til en slik endring. KLP kunne således ikke ensidig pålegge et langsiktig finansieringsansvar gjennom vedtekts-/vilkårsendringer. Tilslutning til det nye regimet forutsatte aksept av nye forpliktelser. Dette følger av TVI-OTIR/04

12 Overføringsavtalen 5 første ledd, hvor underskrift av tilslutningserklæring er en forutsetning for tilslutning til Overføringsavtalen. Langvarig forpliktelse er ikke påført gjennom Overføringsavtalen av Det foreligger ikke tilslutningserklæring fra Frelsesarmeen som dekker de to institusjonene, da de avgitte tilslutningserklæringene bare gjelder institusjoner i drift. Frelsesarmeen har klart overfor KLP kommunisert at de ikke ville slutte seg til for de nedlagte virksomhetene. Frelsesarmeen har som sådan ikke avgitt tilslutningserklæring. Det er ikke avgjørende om hver institusjon hadde egen pensjonsavtale med KLP. Spørsmålet er om de enkelte institusjonene har sluttet seg til Overføringsavtalen. Det er ikke grunnlag for Sikringsordningens synspunkt om at tilslutningen må gjelde alle institusjonene eller ingen. Det er ingen reell grunn til at ikke institusjonene kan behandles individuelt, slik de hele veien er blitt behandlet. Ved etableringen var det kun de institusjonene innenfor sosialtjenesten som hadde lønnsrefusjon fra det offentlige som ble omfattet av Rammeavtalen. Departementet samtykket i de institusjonene som drev lignende virksomhet som Blå Kors' institusjoner kunne omfattes av den felles kommunale pensjonsordningen. Tilsvarende samtykket Forsikringsrådet. I vedtektene for Fellesordningen 1 nr 1 åpnes det for at ordningen kan begrenses til et utvalg av arbeidstakere. I driftsperioden til de to institusjonene hadde de egne nummer hos KLP, inn- og utmelding skjedde direkte overfor den enkelte institusjon, fakturering av premien skjedde overfor den enkelte institusjon og premien ble beregnet på grunnlag av den enkelte institusjons pensjonsgrunnlag. Ved overgangen til nytt system ble informasjonsbrev og tilslutningserklæringer sendt den enkelte institusjon. Ved overføring av pensjonsavtalen til Vital godtok KLP at de nedlagte institusjonene ble igjen i KLP. I brev av fremmet KLP nettopp at de to institusjonene gikk under 5 a) i Sikringsordningens vedtekter. KLP har aldri behandlet Frelsesarmeens institusjoner som gruppe. KLP har med bindende virkning akseptert at tilslutningen ikke omfatter de to institusjonene og at tilslutningserklæringen kunne innsendes per institusjon. Frelsesarmeen har ikke pådratt seg det langsiktige finansieringsansvaret ved passivitet etter endringen i 2003/2004. Så snart Frelsesarmeen mottok tiltredelseserklæringer og fakturaer gjorde de det klart overfor KLP at de ikke påtok seg et slikt ansvar vedrørende de to institusjonene, og KLP hadde ikke innvendinger. Frelsesarmeen må etter dette frifinnes på det grunnlag at de aldri er blitt bundet til noen langsiktig finansiering av premien for ikke-forsikringsbare ytelser i pensjonsordningen for ansatte i de to institusjonene. Uansett har ikke Sikringsordningen regressrett for sitt krav. Det er ikke grunnlag for dette etter alminnelige rettsgrunnsetninger utenfor solidarforhold. Regressrett her forutsetter som et minimum at det gjelder et krav som kan inndrives. Virkningen av manglende premieinnbetaling er ikke at premien inndrives, men at økningen TVI-OTIR/04

13 i pensjonsforpliktelsene, som premien skulle dekke, bortfaller og at arbeidstakerne skal varsles, jf forsikringsvirksomhetsloven Et slikt bortfall må eventuelt arbeidstakeren forfølge arbeidsrettslig. Skjer det fortsatt ingen betaling etter varsling, skal pensjonsordningen opphøre når premien ikke kan dekkes av midler i premiefondet. Dersom Sikringsordningen skulle ha regress, ville resultatet være at pensjonsavtalen fortsetter i strid med lovens bestemmelse. KLP mener selv at kravet ikke kan inndrives, jf prosesskriv av fra KLP og brevet av til Sikringsordningen. Sikringsordningen kan ikke påberope regress "i forståelse med KLP". Det er ikke grunnlag for regress etter Overføringsavtalens 10 annet ledd. Frelsesarmeen er ikke bundet av denne avtalen vedrørende de to institusjonene, ettersom det ikke er underskrevet noen tilslutningserklæring vedrørende disse. Det er heller ikke rett til regress på grunnlag av solidarforhold mellom Frelsesarmeen og Sikringsordningen. Solidaransvar her forutsetter også at Frelsesarmeen er bundet av Overføringsavtalen, noe de ikke er vedrørende de to institusjonene. Frelsesarmeen må etter dette også frifinnes på det grunnlag at Sikringsordningen ikke har regressrett. Dersom Sikringsordningen skulle nå frem med sitt krav, vil det ha uheldige virkninger. Da vil langvarige forpliktelser på grunnlag av virksomhet drevet for det offentlige bli pålagt uten korresponderende inntekter. Det som ble drevet til selvkost, blir i realiteten et tapssluk. Kostnader til offentlig helsevesen belastes ideelle organisasjoner og må finansieres av gaver fra private ment til bruk i den ideelle virksomheten. Det er urimelig å kreve at Frelsesarmeen skulle ha betalt kravet og rette dette mot kommunen, så lenge det ikke er avklart om det foreligger en betalingsforpliktelse og kommunen har bestridt ansvar. Dessuten kan det stilles spørsmål om det er naturlig at de aktuelle kommunene skal dekke premien fremfor kommunefelleskapet i Sikringsordningen. Konsekvensen av at Sikringsordningen dekker premien er den samme som under den tidligere Fellesordningen. Premien dekkes av finansoverskuddet så langt det rekker og resten av fellesskapet ut fra pensjonsgrunnlaget. Det er ikke i strid med Sikringsordningens vedtekter og formål at ordningen dekker premien, da de to institusjonene må anses som opphørte virksomheter etter 5 a). "Virksomheten" kan ikke leses som "Arbeidsgiver", jf 2 a) og 13 første ledd. Dersom de to institusjonene hadde vært organisert som selvstendige rettssubjekter, ville Sikringsordningen klart blitt sittende med reguleringsansvaret. Det er neppe tvil om at Frelsesarmeen ville ha organisert institusjonene som egne rettssubjekter, dersom mulig langvarig finansieringsforpliktelser var blitt kommunisert ved inngåelse av avtalen med KLP i Det er bare Frelsesarmeens tilgang på gaver/arv som gjør dem i stand til å betale premien, mens andre ville gått konkurs og Sikringsordningen måtte ha dekket premien. Kravet i Sikringsordningens påstand pkt 2 må avvises. Dette er et betinget krav og aktualitetskravet i tvisteloven 1-3 er ikke oppfylt. Det er ikke noe praktisk behov for dom på dette nå. Rettsvirkningene av en dom her vil være uklare. Betalingsplikten vil ikke bli endelig fastslått. Rettskrav kan prøves, ikke underliggende rettsspørsmål TVI-OTIR/04

14 Selv om saken er kronglete faktisk sett, er det rettslige ikke komplisert, da det kun er et spørsmål om det er inngått avtale Frelsesarmeens påstand Prinsipalt: 1. Frelsesarmeen frifinnes for saksøkerens påstand punkt Saksøkerens påstand punkt 2 avvises. Subsidiært 1. Frelsesarmeen frifinnes. I begge tilfeller: 3.Frelsesarmeen tilkjennes saksomkostninger. Hovedorganisasjonen Virkes påstandsgrunnlag: De ideelle organisasjonene har hatt en pionerrolle i helse- og sosialsektoren. Bakgrunnen for at private organisasjoner fikk kommunal tjenestepensjon var etter krav fra den offentlige oppdragsgiver. Samarbeidsavtalen mellom myndighetene og de ideelle organisasjonene løser ikke pensjonsspørsmålet, men det er politiske signaler om at ideelle organisasjoner skal prioriteres fremfor private aktører. Det er svært vanskelig å prise anbud for oppdrag i 6-8 år, når man risikerer forpliktelser i 80 år. Den kommunale pensjonsordning passer her egentlig ikke for de ideelle organisasjonene. Utredningen vedrørende endringen i 2003/2004 behandlet ikke virkningene for de ideelle organisasjonene. Sakens problemstilling har ikke aktualitet for kommunene. Når det gjelder spørsmålet om Frelsesarmeen har påtatt seg en langsiktig forpliktelse som kravet innebærer, vises det til Frelsesarmeens anførsler i saken. Det fremsto for Frelsesarmeens som ingen mulighet for at det kunne oppstå en slik langsiktig forpliktelse da avtale ble inngått i Tvil på grunn av manglende notoritet må gå ut over Sikringsordningen. Vedtekter/vilkår kan endres, men her oppstår en ny forpliktelse og da er det nødvendig med aksept av denne. Det er tilfeldig hvordan en virksomhet er organisert og en urimelig virkning, dersom det i dette tilfellet skal være avgjørende at institusjonene ikke var selvstendige rettssubjekter. Hovedorganisasjonen Virkes påstand: 1. Frelsesarmeen frifinnes. 2. Overføringsavtalens Sikringsordning dømmes til å betale Hovedorganisasjonen Virke sine saksomkostninger. Rettens vurdering Retten vil først behandle kravet vedrørende det Sikringsordningen har betalt av premie til KLP for årene 2005 til 2012 (påstandens post 1). Retten tar som utgangspunkt at Sikringsordningen har betalt premien til KLP, fordi de mente Frelsesarmeen for de to nedlagte institusjonene var bundet av Overføringsavtalen og da også av avtalen av , hvor som nevnt både den nye fordelingen av utgiftene til ikke-forsikringsbare pensjonsytelser og opprettelsen av Sikringsordningen fremgår. Retten ser det da slik at det er et helt sentralt spørsmål i saken om Frelsesarmeen må anses å ha sluttet seg til den nye avtalen for de to institusjonene (eller for de tidligere ansatte der) TVI-OTIR/04

15 Retten legger til grunn at de to institusjonene hele tiden har vært tilsluttet Overføringsavtalen gjennom Frelsesarmeens rammeavtale og at de tidligere ansatte fortsatt er omfattet av denne. Spørsmålet er derfor om dette også gjelder den endrede Overføringsavtalen av Etter 5 i denne Overføringsavtalen er det lagt opp til at arbeidsgivere aktivt må slutte seg til avtalen, dersom de fortsatt skal være tilsluttet Overføringsavtale. Underskrift på tilslutningserklæringen er således etter ordlyden i avtalen en forutsetning for fortsatt tilslutning. Dette var første gang det ble stilt et slikt krav for tilslutning og bakgrunnen var nettopp at det ble innført en annen fordeling av utgiftene til de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene og at det derfor også ble innført et nytt garantisystem ved opprettelsen av Sikringsordningen. Dette hadde stor betydning for iallfall noen forsikringstakere, noe som også nærværende sak viser. Sikringsordningen har anført at kravet om tilslutningserklæring må ses på som en bestemmelse som kun skulle sikre informasjon om den nye avtalen. Etter rettens oppfatning kan ikke kravet om aktiv tilslutning reduseres til kun å sikre informasjon. Retten ser tilslutningserklæringen som et rettslig krav, avgjørende for tilslutningen. Dette blir enda klarere når konsekvensen av manglende underskrevet tilslutningserklæring er oppsigelse fra Overføringsavtalen, jf avtalens 22. Det er også like klart at Frelsesarmeen bevisst ikke har undertegnet erklæringen vedrørende de to aktuelle institusjonene, og derfor har ment ikke å ville godta den nye Overføringsavtalen for de to institusjonene, nettopp på grunn av den nye fordelingen av premien for utgiftene til ikke-forsikringsbare pensjonsytelser. Dette ble også klargjort overfor KLP, som håndterte tilslutningserklæringen og Overføringsavtalen i forhold til Frelsesarmeen og de andre som var med i Fellesordningen.. Spørsmålet er så om Frelsesarmeen for de to institusjonene allikevel må anses bundet av den nye Overføringsavtalen. Det er anført at det er i strid med bestemmelser å la noen institusjoner være omfattet av ordningen og andre ikke, og å ha forskjellige vilkår for institusjonene. Ut fra dette er det hevdet at Frelsesarmeen må anses å ha avgitt tilslutningserklæring for alle institusjonene når de har avgitt for noen. Det er også anført at hele avtalesystemet tilsier at Frelsesarmeen er bundet av den endrede avtalen, også for de to institusjonene, og dessuten at en forsikringstaker er bundet av de vilkår som til enhver tid gjelder. Med et så klart krav om avgivelse av tilslutningserklæring, kan ikke retten se at de nevnte forhold kan medføre at Frelsesarmeen for de to institusjonene allikevel er bundet av den nye avtalen. Retten vil ytterligere bemerke at når Sikringsordningen ser det slik at Frelsesarmeen, som arbeidsgiver og forsikringstaker, har sluttet seg til avtalen for alle institusjonene når de har gjort det for noen, hevder de i realiteten at Frelsesarmeen er enheten som avgir tilslutningserklæring og ikke de enkelte institusjonene. Retten ser det i tilfelle da slik at Frelsesarmeen, ved ikke å avgi tilslutningserklæring for noen av institusjonene, har avgitt en mangelfull erklæring, som i tilfelle kunne gitt grunnlag for oppsigelse av Frelsesarmeen fra Overføringsavtalen, jf 22. Det faktiske forholdet i saken er imidlertid at utsendelsen av skjemaene for tilslutningserklæringen ble håndtert på samme måte som KLP alltid tidligere hadde gjort, nemlig at de forholdt seg til hver enkelt institusjon ved at hver av dem ble avkrevd TVI-OTIR/04

16 erklæring. Det ble således ikke avkrevd noen felleserklæring fra Frelsesarmeen sentralt, som hadde vært naturlig, dersom man mente at Frelsesarmeen som arbeidsgiver og forsikringstaker var ansvarlig for alle institusjonene. Tilslutningen til Overføringsavtalen ble på den måten individualisert til hver enkelt institusjon. Denne individualiseringen vises også ved at KLP godtok at de nedlagte institusjonene ble igjen i KLP ved flytting til Vital. Dernest anførte også KLP i brevet av til Sikringsordningen at de to institusjonene gikk under 5 a) i Sikringsordningens vedtekter. Resultatet ble også som nevnt at de aktive institusjonene underskrev erklæringene, mens Frelsesarmeen ikke underskrev på vegne av de nedlagte. De aktive institusjonene er således blitt behandlet som tilsluttet den nye Overføringsavtalen i fortsettelsen, både fra Frelsesarmeens og KLP/Overføringsavtalens side, og det har således ikke oppstått uenighet vedrørende betaling av premeien for de ikke forsikringsbare pensjonsytelsene her. For de nedlagte institusjonene har det altså vært uenighet, der Frelsesarmeen har ment at det ikke har vært noen tilslutning til den nye Overføringsavtalen, mens KLP og Sikringsordningen altså har ment at disse er omfattet av denne avtalen, ettersom KLP har avkrevd premien og Sikringsordningen har foretatt oppgjør overfor KLP. KLP s oppsplitting på hver institusjon er en praksis som må tillegges vesentlig vekt, særlig også fordi det i Fellesordningen er en åpning for at ikke alle arbeidstakere må være med i ordningen. Den klare praksisen med oppsplitting støtter derfor opp under at det må godtas at Frelsesarmeen ikke har avgitt tilslutningserklæring for de to institusjonene med den konsekvens at disse ikke er bundet av den nye avtalen. Retten har således kommet til at Frelsesarmeen for de to institusjonene ikke er bundet av Overføringsavtalen av Retten finner det ikke nødvendig for øvrig å gå nærmere inn på om Frelsesarmeen overfor KLP har påtatt seg å betale utgiftene for de ikke-forsikringsbare pensjonsytelsene vedrørende de to nedlagte institusjonene, da retten finner at Sikringsordningen uansett ikke har rettslig grunnlag for sitt krav overfor Frelsesarmeen. Sikringsordningen kan ikke påberope seg regresshjemmelen i den nye Overføringsavtalen/vedtektene for Sikringsordningen, når retten har kommet til at Frelsesarmeen ikke har sluttet seg til den nye avtalen for de to institusjonene. Regress mangler også annet grunnlag. Som anført av Frelsesarmeen forutsetter regress som et minimum et krav som kan inndrives. Det fremgår klart av forsikringsvirksomhetsloven 10-9 at virkningen av manglende premiebetaling er at økningen i pensjonsforpliktelsene som premien skulle dekke bortfaller og at arbeidstakeren skal varsles. Det at det etter vedtektenes 5 c) for Sikringsordningen bare kreves purringer før oversendelse av kravet til Sikringsordningen er i tråd med dette. I et fremlagt prosesskriv fra en annen sak fremgår det også at KLP der nettopp har anført at deres krav på premie ikke kan inndrives. Dersom Sikringsordningen skulle ha regress, ville resultatet være at pensjonsdekningen fortsetter i strid med loven. Arbeidstakeren er derfor henvist til selv å forfølge krav vedrørende pensjonsytelsen som uteblir og premien ikke betales av Sikringsordningen.. Retten ser det derfor slik at ingen av de grunnlag Sikringsordningen har anført som for regress kan føre frem. Det er ikke noe krav å tre inn i. Når det gjelder den påberopte regressen i solidarforhold, forutsetter den også at Frelsesarmeen er bundet av den nye avtalen for de to institusjonene TVI-OTIR/04

17 Frelsesarmeen må etter dette frifinnes for kravet vedrørende årene 2005 til Når det gjelder Sikringsordningene krav etter påstandens post 2 om at Frelsesarmeen for fremtiden er forpliktet til å betale premien for ikke-forsikringsbare pensjonsytelser for fratrådte arbeidstakere i de to nedlagte institusjonene i den grad dette ikke blir gjort, har Frelsesarmeen prinsipalt lagt ned påstand om avvisning, subsidiært frifinnelse. Selv om frifinnelsen for kravet i post 1 lett ville føre til frifinnelse også for kravet i post 2, finner retten det riktigst i tråd med påstanden først å vurdere avvisning. Retten er enig med Frelsesarmeen i at det kravet som er fremmet her mangler nødvendig aktualitet. En dom etter påstanden kan ikke gi grunnlag for tvangsfullbyrdelse. Plikten er blant annet avhengig av at Sikringsordningen i fremtiden gjør opp overfor KLP. Det hefter derfor flere usikre forhold om fremtiden vedrørende kravet og rettsvirkningen av en dom vil være uklare. Retten er således kommet til at kravet må avvises. Frelsesarmeen har vunnet saken og tvisteloven 20-2 kommer til anvendelse. Retten kan ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for å anvende 20-2 (3). Sikringsordningen pålegges etter dette å dekke både Frelsesarmeens og Hovedorganisasjonen Virkes saksomkostninger. Advokat Due har fremlagt en omkostningsoppgave på kr , inklusive mva. Det har kke fremkommet innvendinger mot størrelsen på oppgaven og retten finner å kunne legge denne til grunn. Advokat Fors-Skjæveland har fremlagt en omkostningsoppgave på kr , eksklusive mva. Det har heller ikke fremkommet innvendinger mot størrelsen på denne oppgaven og retten finner også å legge denne til grunn. Retten legger til grunn at det ikke skal beregnes mva av advokat Fors-Skjævelands oppgave. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er sakens omfang og stor arbeidsbyrde TVI-OTIR/04

18 DOMSSLUTNING 1. Frelsesarmeen frifinnes for kravet på kr i påstandens post Kravet om fremtidig forpliktelse til betaling i påstandens post 2 avvises. 3. Overføringsavtalens Sikringsordning betaler i saksomkostninger til Frelsesarmeen kr enmillioenåttehundreogsekstitretusenfirehundreogtjueåtte og til Hovedorganisasjonen Virke kr etthundreogtjuetretusensekshundreogsyttifem - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. Retten hevet Halvard Hauge Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. Ankefristen er 1 måned, regnet fra 15. august TVI-OTIR/04

19 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-OTIR/04

20 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-OTIR/04

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 25.4.06 og 1.1.09) mellom STATENS PENSJONSKASSE

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 25.4.06 og 1.1.09) mellom STATENS PENSJONSKASSE AVTALE om OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 25.4.06 og 1.1.09) mellom STATENS PENSJONSKASSE og. Virkningstidspunkt: 1 I. Rettsstilling og formål

Detaljer

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE KLP FORSIKRING. Virkningstidspunkt: 1.11.

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE KLP FORSIKRING. Virkningstidspunkt: 1.11. AVTALE om OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) mellom STATENS PENSJONSKASSE og KLP FORSIKRING Virkningstidspunkt: 1.11.2004 1 I. Rettsstilling og formål 1 Hjemmel Overføringsavtalen

Detaljer

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALEN) (revidert med virkning fra 1.1.2014) mellom STATENS PENSJONSKASSE

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALEN) (revidert med virkning fra 1.1.2014) mellom STATENS PENSJONSKASSE AVTALE om OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALEN) (revidert med virkning fra 1.1.2014) mellom STATENS PENSJONSKASSE og. 1 I. Rettsstilling og formål 1 Hjemmel Overføringsavtalen

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Gjelder fra 01.01 2005 Innhold 1. Innledning 4 2. I

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 148/07/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 09/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 1.1.14) mellom STATENS PENSJONSKASSE

AVTALE OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 1.1.14) mellom STATENS PENSJONSKASSE (Egne og departementets endringer i rettemodus) AVTALE om OVERFØRING OG SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 1.1.14) 25.4.06 og 1.1.09 mellom STATENS PENSJONSKASSE

Detaljer

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtatt på konstituerende styremøte 06.05.08. Sist endret på styremøte 12.03.2014 og godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet 24.03.2014. Kapittel I.

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe Saken gjelder: Tvist om fakturaer Abcenergy AS Advokat Knut Rein Carlsen mot

Detaljer

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Vedlegg sak 42/2013 Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst 1. Bakgrunn for etablering av ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Spørsmålet om pensjonsleverandører ble omtalt i Ot.prp. Nr

Detaljer

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS Pensjonsbomben i kommunene Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS 1 Pensjonsbomben: Pensjonsordningen er for dyr Kommunene blir utkonkurrert av private Ideelle organisasjoner

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6719 5.6.2007 SPAREBANK 1 LIV PENSJON Redusert pensjon ved skifte av selskap. Forsikrede (f. 1931) fikk i forsikringsbevis av 1992 opplyst at livsvarig alderspensjon fra

Detaljer

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 13/,N9Q2- I 1,2Y1.1/3 Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 570 TC Oslo, 31. oktober 2013 Forsikrinustakernr.: 01820 001 Alt. radmann og okonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1.

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/12 1 Betegnelser og definisjoner... 3 2 Forsikringstakers opplysningsplikt...

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Verran Kommune 7790 MALM Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: 938 708 606 Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no www.klp.no Oslo, 31. oktober 2013

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 9 Gjelder fra 01.01.2014 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 1 Innhold 1 Omfang 3 2 Pensjonsgrunnlag 4 3 Aldersgrense

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Gjelder fra 01.01 2011 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Betegnelser og definisjoner 5 2. Opplysningsplikt 6 3. Medlemskap, Pensjonsordningens omfang og tidspunkt

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Gjelder fra 01.01 2015 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Betegnelser og definisjoner 5 2. Opplysningsplikt 6 3. Medlemskap i Pensjonsordningens. Ajourhold

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN

FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/14 1 Betegnelser og definisjoner... 3 2 Opplysningsplikt... 4 3 Medlemskap,

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Omdanning av foretakspensjoner Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Arntzen de Besche 14.11.2014 OMDANNING AV FORETAKSPENSJONSORDNINGER? Fra foretakspensjon til innskuddspensjon

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 Byrådssak 342/13 Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 GOMI ESARK-0870-201200048-107 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet i møte 25 09 13 sak 191-13

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Selskap: Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldende fra 1.1.2014 Avløser vilkår av 1.1.2013 Innholdsfortegnelse 1. Tilslutning...

Detaljer

Avtale om overføring av kollektiv pensjonsforsikring mellom pensjonsinnretninger

Avtale om overføring av kollektiv pensjonsforsikring mellom pensjonsinnretninger Avtale om overføring av kollektiv pensjonsforsikring mellom pensjonsinnretninger Vedtatt av 1 Bransjestyre liv og pensjon i FNH/ FNH Servicekontor Vedtagelsestidspunkt 18.06.2004 Ikrafttredelse og 18.06.2004

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård)

Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård) ARBEIDSRETTEN Den 15. januar 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 6/2007, lnr. 3/2008: Norsk Fysioterapeutforbund (advokat Arvid R. Ødegård) mot HSH (advokat Gaute Krokann). Dommere: Gisle, Gussgard,

Detaljer

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon Vilkår for foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon Gjelder fra 01.03.2010 Innhold A. Oversikt over foretakspensjonsordningen 4 B. Vilkår for foretakspensjon Pensjonsopptjening 5 C. Alderspensjon

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK-0870-201200048-179 Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Sven Iver Steen Partner Arntzen de Besche 15.05.2014 ETT ELLER FLERE FORETAK I SAMME KASSE Utgangspunkt: En pensjonskasse pr foretak/kommune Konsernpensjonskasse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mars 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Matheson i HR-2011-00504-U, (sak nr. 2011/173), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 08.05.2013 i Oslo tingrett, 12-046133TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Linn C. Domaas Kise Saken gjelder: Krav om dekning av pensjonskostnader Josephines Stiftelse

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene.

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene. Sandefjord, 7. april 2016: Vedtak i sak 237-2015. Klager: NN Innklaget: Hammersborg Inkasso AS, Postboks 6620 St. Olavs plass, 0129 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse han burde

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP I3//57 Ørland Kommune 713 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 U'X n9'l.u9/\49o96i7lz ÅIP Knmmunal Lerntlsperr-Ijonsknsst- Kontoutskrifter for 215 Oslo 275216

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS)

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning regulerer hvordan kommunene skal beregne og føre pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Dette for å være i samsvar

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7243 13.5.2008 Storebrand Livsforsikring AS PENSJON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7243 13.5.2008 Storebrand Livsforsikring AS PENSJON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7243 13.5.2008 Storebrand Livsforsikring AS PENSJON Feilaktig utmeldt av kollektiv ordning påvirket størrelsen på uførepensjon. Forsikrede (f. 1943) var gjennom arbeidsgiver

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjeldende fra : 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 8 Gjelder fra 01.01.2011 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 2 Innhold 1. Omfang 4 2. Pensjonsgrunnlaget 4 3.

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Jakob Wahl Marit B. Frogner Magnus Aarbakke Kjell Bjørndalen Bente Svendsgam Hildegunn Brune Anne Cathrine Wettergreen Moseng

ARBEIDSRETTEN. Jakob Wahl Marit B. Frogner Magnus Aarbakke Kjell Bjørndalen Bente Svendsgam Hildegunn Brune Anne Cathrine Wettergreen Moseng ARBEIDSRETTEN -DOM -- Avsagt: 24. mars 2011 Sak nr.: 34/2009 Lnr.: 13/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Magnus Aarbakke Kjell Bjørndalen Bente Svendsgam Hildegunn Brune Anne Cathrine

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus, bystyresalen Møtedato: 29.10.2009 Klokkeslett: 1100 Merk Tiden Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter

- Brutto forpliktelse - Administrasjonsreserve - Premie for rentegaranti - Premie for forvaltning - Premie for adm. av oppsatte rettigheter Beregning av engangskrav, vedlegg 2 til Overføringsavtalen Veiledningen nedenfor om beregning av engangskrav er sist revidert i september 2010. Tilsagn er gitt fra Terje Schaathun (Vital), Siri Størmer

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2015-249 23.6.2015 SpareBank 1 Forsikring AS Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Fra ytelses- til innskuddspensjon sykmeldt ved omdanning LOF 2-8, 4-11, 4-12

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Halden kommunale pensjonskasse

Halden kommunale pensjonskasse Halden kommunale pensjonskasse FORSIKRINGSVILKÅR FOR OFFENTLIG KOLLEKTIV PENSJONSORDNING GJELDER FRA 1.1.2010 A. INNLEDNING Den kollektive Kollektiv pensjonsordning er en pensjonsforsikring som en arbeidsgiver

Detaljer

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon Veiledning Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (Uttalelse juni 2007, omgjort til veiledning oktober 2009) Det har den siste tiden vært en debatt om dagens regnskapspraksis

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1963-11.4.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1963-11.4.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1963-11.4.1994. INDIVIDUELL ALDERSPENSJON - Spørsmål om hva som er avtalt; selskapsrepresentants eventuelle stillingsfullmakt ved nytegning/-overføring av pensjonsforsikring.

Detaljer

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 07.11.2014 i Stavanger tingrett, 14-109385TVI-STAV Tingrettsdommer Rune Høgberg Erstatningskrav Måsen Eiendom AS Konkursbo Norsk Båtsenter

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax: Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2977* - 30.3.1998 PENSJON - Informasjon om oppsparing i forsikringstiden - FAL

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 067-2014 OMSETNING AV EGENKAPITALBEVIS I PKH Forslag til vedtak: Styret ber administrerende direktør innkalle til

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

Forskrift om beregning av arbeidsgiverandel m.m.

Forskrift om beregning av arbeidsgiverandel m.m. Utkast til forskrift og departementets kommentarer til paragrafene i forskriften Forskrift om beregning av arbeidsgiverandel m.m. Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet... [dato] 2008,

Detaljer

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Kap. 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger

Detaljer