Hvilke verdier ligger det i kulturskolen?

Transkript

1 Hvilke verdier ligger det i kulturskolen? Kulturskolen i et vitenskapelig lys! Kontra kulturskole Høsten 2011 KULTURKUNNSKAP 1

2 Er kulturaktivitet viktig? Vil foreldre sitt barns beste? - I dag vet vi at den beste måten å stimulere et barn på er gjennom instrumentalundervisning! Samtidig er det alt for ofte at foreldre nekter barna å begynne! Finnes det vitenskapelig bevis for dette? - I dag er dette godt dokumentert fra mange kulturer og gjort på mange måter. En stor undersøkelse fra Emory University i Atlanta viser at personer som har spilt et instrument over en lengre periode i barndommen, får mye igjen for dette senere i livet. Funnene viser at de som har holdt på med musikk i minst ti år i barndommen, scoret bedre på kognitive tester enn personer som ikke hadde musikalsk bakgrunn. - Musikalsk trening finstemmer nervesystemet, i følge lederen for forskergruppen, Nina Kraus, som publiserte resultatene i tidsskriftet PLoS One 11. mai Redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Pål Johan Karlsen og forsker på hukommelse synes dette er spennende studier og sier funnene er i tråd med annen forskning. - Musikk er ikke bare godt for ørene, men også for hjernen viser enn annen forskningsrapport. Hjernesentret vokser hvis vi allerede som barn begynner å spille et instrument. Jo mer barnet spiller, desto klokere blir det. (Illustrert Vitenskap nr.7/2004, side 44-49) - I 1980 årene ble kunstfag fjernet som obligatoriske fag i mange skoler i flere Amerikanske stater. Det førte til lavere læringsresultater og tidlig på 1990 tallet ble det gjort en samlet innsats for å innføre kunstfagene på nytt (Anne Bamford). Hun har også samlet resultater fra mange land som viser at lese og skriveferdigheter i gjennomsnitt øket med 22%, matematikk 6% og signifikante forbedringer på innlæring av språk uten at dette kunne prosentfastsettes på internasjonalt nivå. - Emosjonell stimulans øker også vår evne til å huske (Karl Jacobsen). - "Dr. Rauscher found that students in Group Piano-Keyboard tuition outscored those who received no formal music training by 48% on spatial reasoning test" (Demorest & Morrison; 2000:35). - Students with course work or experience in music performance scored 53 points higher on the verbal portion of the test and 39 points higher on the math portion than students with no KULTURKUNNSKAP 2

3 course work or experience in the arts. Scores for those with course work in music appreciation were 61 points higher on the verbal portion and 42 points higher on the math portion. - The College Board, 1999 (Australia). - Brain imagery has shown increases in parts of the cerebral hemisphere and in the thickness of neural fibres connecting the two sides of the brain in children who begin stringedinstrument or keyboard study before the age of seven compared to children who are not exposed to this kind of learning. Some scientists theorize that young keyboard and stringer players are using both hands in ways that twentieth-century American children usually don't have to do" Wilcox; 1999:32). - When music and visual arts training was given to underperforming first grades for seven months, they caught up with classmates who were without arts training and subsequently surpassed them by 22% in measures of math competency. The students also showed a marked improvement in behaviour and attitude. Nature, May 23, Hvorfor virker kunst og instrumentalopplæringen på denne måten? - På NRK 2 ble det vist en programserie om musikkens påvirkning av hjernen. De la en pianist inn i en hjerneskanner. Det ble satt opp et keyboard han kunne nå. Først spilte han mekaniske skalaer. Da blusset aktiviteten opp i venstre hjernehalvdel som styrer det meste av det motoriske. I det pianisten begynte å spille et musikkstykke kunne man se hvordan begge hjernehalvdelene blusset opp. - En annen undersøkelse viser at sangere (som var de som ble undersøkelser) har en mye bedre forbindelse mellom hjernehalvdelene enn kontrollgruppen. Ønsker barn å spille et instrument? - Tar man med instrumenter i en klasse og hører hvem som kan tenke seg å spille et instrument er det ofte mer enn 60% av elevene som ønsker dette! Derimot er det et helt annet svar man får når foreldrene blir spurt om eleven kan begynne i et korps. Myten om dugnadsarbeid lever dessverre, selv om det i dag er mye mer å gjøre som foreldre til barn i idretten. Kan dette heve læringsnivået i Ski? - Ved kulturskolen har vi i dag 400 barn på venteliste. Dette utgjør nesten 10% av barna i grunnskolen i Ski. Ved å gi disse instrumentalopplæring vil hele skolesektoren i Ski merke tydelige resultater i løpet av få år. Når vi vet hva vi vet, blir dette et politisk dilemma. KULTURKUNNSKAP 3

4 Er det ikke bare å ta inn flere elver i store grupper? - I dag er det hovedsakelig USA, Australia og Japan som driver instrumentalopplæring i større grupper. Til gjengjeld er det da 3-5 lærere pr gruppe og de har en klokketime hver dag, 5 dager i uken. Hos oss underviser vi fra elever for samme ressurs. - Dessverre viser også forskning at dårlig undervisning fører til det motsatte av det vi ønsker. At mange barn begynner å spille men etter hvert slutter fordi de ikke får det til, virker mot sin hensikt. Dette gir bare et negativt selvbilde. - Hadde det vært en enkel vei ville vel de fleste ha valgt det? Det er ikke mange grunnskolelærere som til tross for 90 minutter i uka klarer å lære elver å spille et instrument. Det nærmeste man kommer er noen grep på gitar, som kun noen få elever får til. - I Kina er det mer enn 30 millioner pianoelever (BBC) og andre undervisningsformer kunne vært meget ressursbesparende. Er det ingen i Norge som bruker denne kunnskapen? - Det er det rare! Vi har en fin utdanning av musikkterapeuter i Norge. Det er mange som ser at musikk har en veldig fin effekt for å stimulere utviklingen av mennesker. Det bruker vi i dag i forhold til psykisk utviklingshemmede. I Danmark har de en spesialistutdanning for å bruke musikk i psykiatrien, men i Norge tør vi ikke bruke det vi vet på normalt fungerende. Dette er et paradoks jeg aldri har forstått. - I Sandnes har Ganddal barnehage tatt konsekvensen av dette og bruker musikk for å styrke barns språkutvikling. Sally Goddard Blythe, direktør ved det britiske instituttet for nevrofysiologisk psykologi, har tidligere skrevet en rekke bøker om barn og deres oppvekstsvilkår. Hun hevder blant annet at foreldre bør synge for sine små barn hver eneste dag. Dette vil motvirke språkproblemer senere i livet. Forskning viser at musikk påvirker mer enn bare sentrale punkter i hjernen, store deler av høyre og venstre hjernehalvdel er i aktivitet, sier hun. Hvorfor er det viktig med stimulering av begge hjernehalvdeler? - For det første er det viktig å stimulere hele mennesker til å bli trygge på seg selv og utvikle seg selv. - For det andre vil det være kreativiteten som vil være en av de viktigste egenskapene som trengs i vårt kommende samfunn (Richard Florida). - Venstre og høyre hjernehalvdel har hver sin "spesialiserte" funksjon, som grovt sett kan sammenfattes som følger (Utdanningsdirektoratet): o Venstre hjernehalvdel: Ivaretar enklere, gjentakende og automatiserte funksjoner. Innlæring av avgrensede, spesifikke, repetitive ferdigheter. Blandt annet talespråk, enkel motorikk, pugging, "stereotypiske" innlæringsstrategier, mekanisk læring og utførelse. Prosesseringen (informasjonsbearbeidingen) er sekvensiell: Det går på rekkefølge, sekvenser, en bit av gangen. Intraregional organisering: De ulike områdene i "atlaset" til den venstre hjernehalvdel har avgrensede og spesifikke KULTURKUNNSKAP 4

5 funksjoner og fungerer mer uavhengig av hverandre. De er modalitetsspesifikke: De er knyttet til sansekanaler (som syn / hørsel / taktilt o.s.v.). De er også knyttet til ulike typer automatiserte ferdigheter (som talespråk, skriveferdighet, motorikk, o.s.v.). o Høyre hjernehalvdel: Ivaretar komplekse, koordinerende og adaptivt fleksible funksjoner. Evne til å forholde seg til og lære av nye og sammensatte inntrykk. Evne til å sortere sanseinntrykk, analyse og syntese, rom sans og retningssans, se sammenhenger mellom detaljer og helheter, årsak og virkning. Visuospatiale og visuokonstruktive problemløsende evner. Prosesseringen (informasjonsbearbeidingen) er simultan: Det går ut på å oppfatte og forholde seg effektivt til mange inntrykk som er tilstedeværende samtidig; bl.a. visuelle inntrykk og kombinasjoner av visuelle, taktile og auditive inntrykk. Å ha begrep om dypere mening og abstraktteoretisk innsikt, kommer i tillegg. Hvorfor er denne kunnskapen så lite fremme i debatten? - Mange musikere liker ikke tanken på at musikk kan brukes som et verktøy for å stimulere egenutvikling. Mange mener at musikken og gleden ved musikkutfoldelsen i seg selv er det viktigste. - I et land med kort og relativt svakt utviklet kulturkunnskap blir det at de som er interessert i andre temaer når frem i diskusjonene. Det ser man fra skole til skole hvor det plutselig på en skole er de kreative fagene som står sterkt, mens hos de fleste så er det språklærere og matematikere som har lengst utdanning og kan hevde sine fag best. Hvordan er satsingen i andre land? - Går man til andre land ser man en helt annen holdning til dette. I et fattig land som Estland gir de fortsatt elevene som begynner i en kulturskole rundt 5 klokketimer i uken. Det var kulturen som reddet de da de kom seg ut av Sovjetunionen og det har de klart å ta vare på millioner, eller 53% av Amerikanere over 12 år spiller eller har spilt musikk. (Source: 1997 "American Attitudes Towards Music" poll conducted by the Gallup Organization) - Canada, Australia, Storbritannia, USA og Finland har alle detaljerte undersøkelser som viser at kunstfagelig utdanning fører til bedret selvtillit. Også i Afrikanske land og Asia vises det til det samme. - I Venezuela har det vokst opp en folkebevegelse «Il sistema» som virker både sosialt og læringsfremmende. Her er det de dårligst stilte som blir involvert i instrumental opplæring og sang. Dette har nå bredt seg til 25 land og er i ferd med å introduseres i Norge. Dette er støttet av UNESCO. - I England er det bygget opp et eget nettsted som heter Learn through music som hjelper elevene å lære forskjellige fag. KULTURKUNNSKAP 5

6 PISA resultater? - Vi snakker stadig om PISA resultatene. For meg er det litt underlig at man ikke reflekterer over kulturaktiviteten i Finland og ikke vektlegger denne aktiviteten i forhold til disse resultatene. - Anne Bamford (UNESCO forsker som har undersøkt 35 land) viser til at de landene hvor elever skårer høyest på de internasjonale PISA-testene, også er land hvor de har sterkt fokus på kunst og kultur. Er sportsaktivitet bedre enn musikk? - Som utdannet gymnastikklærer er det viktig med fysisk aktivitet, men det rare er at musikk virker fysisk på mange deler av kroppen. Forsker Michael Miller ved University of Maryland School of Medicine fant at favorittmusikk fikk blodårene i armen til å utvide seg med hele 26 prosent i forhold til en normaltilstand noe som førte til en lettere arbeidssituasjon for hjertet. - Når en klarinettist spiller, brukes 85% av hjernens motoriske kapasitet. Den eneste fysiske aktiviteten som kommer i nærheten av dette var turn på høyt nivå. - Derimot er det helt klart at man nok må svette litt for å komme i god form og det er viktig at barn er aktive i lek og skole. Liker man ikke leverpostei, er det da mer leverpostei som skal til? - Danmark gjorde et eksperiment for en del år siden. Da ble det tatt timer fra matematikk, morsmål og språk til fordel for en god musikkundervisning som elevene fikk hver dag gjennom alle årene i barneskolen. Store tester ble gjort med disse elevene og en kontrollgruppe. Ikke uventet viste det seg at elevene i eksperimentet hadde klart bedre resultater i matematikk, morsmål og språk enn kontrollgruppen. - I Ungarn gjorde de det samme med flere skoler hvor man prioriterte forskjellige fag, matematikk, gymnastikk, språk og musikk. (I Ungarn står jo Kodaly sterkt både som komponist og pedagog.) Også her kom musikk klart ut som den som ga best skoleresultater. - Derfor kan elever, foreldre og lærere trygt slippe ut en elev til en instrumentalopplæringstime, selv om han/hun mister en halv time i et fag. Dette må da bli dyrt? - Her er det veldig mange undersøkelser som viser det motsatte. - Som kulturskolerektor i Ås ble jeg bedt av en skole om vi kunne gi en elev ekstra undervisning i gitar. Vedkommende var på vei inn i narkomiljøet i Oslo og hadde sluttet å møte på skolen. I løpet av et halvt års tid var vedkommende tilbake i skolen har etter det jeg vet klart seg greit videre i livet. Denne ene eleven har vel spart samfunnet for en sum som forsvarer 10 år med kulturskoledrift. Generelt viser det seg at barn som spiller har mindre rusproblemer enn gjennomsnittet. KULTURKUNNSKAP 6

7 - I Ski har man en relativt liten aktivitet i kulturskolen i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. Kulturskolene hadde øremerkede midler fra staten frem til Da nærmet statstilskuddet seg 40% av kostnaden. I tillegg er elevinntektene i dag nær 40%. Det betyr at kommunen bare måtte ut med 20% til denne aktiviteten. Når dette ble borte ser det i dag ut til at 60% må dekkes av kommunen. I virkeligheten sier enkel matematikk da at en kommune med få elever i forhold til innbyggerantallet vil få mer enn 40% fra staten, noe som i Ski s tilfelle vil føre til at kostnaden til kulturskolen stort sett ligger i de generelle overføringene fra staten. - Richard Florida (USA) har gjort en stor undersøkelse om hvordan økonomisk vekst er styrt av en by s satsing på kunst og kultur. Resultatene er entydige. Det er en betydelig større vekst i økonomien i byer med denne satsingen. I Norge startet Risør med dette på 70 tallet og har funnet det så interessant at de fortsatt har dette som en kommunal profil. Her er uttalelser fra kjente norske bedriftsledere: o Konserndirektør i Telenor ASA og president i Næringslivets Hovedorganisasjon, Kristin Skogen Lund: Hva kan vi lære av Barratt Due? Om hvordan o musikkopplæring kan stimulere mennesker til innsats. Finans og lederskribent i Aftenposten, Kathrine Aspaas: Adferdsforskning viser at det er ønske om å mestre, og å skape noe meningsfullt som driver oss. o Manpower sjef Maalfrid Brath: Det er bare å innse at vi går fra kapitalisme til talentisme. Forsidefoto er av Pia Krabberød. Skulpturen er laget av Amanda Arnesen, elev ved Kontra Kulturskoles kunsttilbud. KULTURKUNNSKAP 7