Campus Vestfold. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur NOTAT. Sigrid Stokke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Campus Vestfold. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur NOTAT. Sigrid Stokke"

Transkript

1 Campus Vestfold Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur Sigrid Stokke Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

2 Oppdragsgiver: Horten Kommune Oppdrag: Bakkenteigen Nord, områderegulering Del: Campusutviklingsplan Dato: Skrevet av: Sigrid Stokke Kvalitetskontroll: Hilde Hanson og Tore Rolf Lund, Horten kommune SLUTTDOKUMENT ARBEIDSGRUPPE SAMFUNNSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR INNHOLD Oppsummering Innledning Campusutviklingsplan for Campus Vestfold Arbeidsgruppa Oppgave Føringer Horten kommune kommuneplanens samfunnsdel Horten kommune - Kommuneplanens arealdel «Veivalg for Vestfold» Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RUV (videreført 2010) Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling Campus Vestfold i dag Planstatus Kommuneplanen Reguleringsplaner Bygge- og delingsforbud Verneområder og automatisk fredete kulturminner Høgskolens Rolle og ambisjoner Stedets kvaliteter og muligheter Arbeidsgruppa prosess og bidrag til planleggingen Oversikt over møter og arbeidsform Prosess Visjon Mål for tiltaket Prinsipper for det videre planarbeidet Sted og miljø Suksesskriterier Kulturminner utfordringer og muligheter Infrastruktur Hovedpunkter fra arbeidsgruppa til CUP Campus Vestfold Hva må til? Vedlegg...36 Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 1

3 OPPSUMMERING Arbeidsgruppa konklusjon: For at Campus Vestfold skal lykkes og bidra til styrket regional utviklinger to hovedområder det må arbeides videre med. Helhetlig bærekraftig områdeplan Mobilitet- infrastruktur Funksjonsprogram Stedsutviklingen inkluderer Borre Satse på framtidsrettet utvikling, med særpreg, kvalitet og mangfold! Prosess og organisering Felles visjon forankres i Vestfoldsamfunnet Merkevarebygging av Campus Vestfold, - over tid! Mobilisering av lokal samfunnet og Vestfoldsamfunnet Samspill med 3 fylke og flere byer Tørre å tenke stort og ha ambisjoner Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

4 1 INNLEDNING 1.1 Campusutviklingsplan for Campus Vestfold Denne rapporten er en del av campusutviklingsplanen for Campus Vestfold. Planarbeidet ledes av Statsbygg på oppdrag fra Høgskolen i Vestfold. Arbeidet gjennomføres i tre arbeidsgrupper; gruppe for samfunnsutvikling og infrastruktur, gruppe for næringsliv og lokalmiljø og intern gruppe for høgskolen. Dette er innspillet fra den første gruppa. 1.2 Arbeidsgruppa Horten kommune Tore Rolf Lund Hilde Hanson Staffan Landsmann-Wiwe Vestfold fylkeskommune Bente Brekke, Plan Trine Flagstad, Samferdsel Ragnar Orten Lie, Kulturarv Statsbygg Gro Stalsberg Opplysningsvesenets fond Tor Lundteigen VKT Arne Naas Fylkesmannen i Vestfold Roar Rabbevåg Statens vegvesen Tore Kaurin Jernbaneverket Marit Synnes Lindseth Borre velforening Anne Berit Skarestad Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

5 1.3 Oppgave Målene for arbeidsgruppens oppgaver er punktvis satt opp av prosjektledelsen: Arealplanlegging Legge til rette for fremtidig utvikling av høgskolen og samarbeidspartnere Sikre areal i kjerneområdet Regulere for å muliggjøre utvikling i randsonen Samferdselsløsning og parkering Fagsamarbeid HiVe som leverandør av kompetent arbeidskraft til kommunene og offentlig sektor Kommunene som samarbeidspart i utviklingen av studietilbud Utvikle Horten til en attraktiv studentby Kultur- og aktivitetstilbud ved Høgskolen Boligbygging, plan for studentboliger Sentrumsmiljø, urbanitet Transportløsninger Samspill begge veier Gjøre byen attraktiv for Høgskolen og studentene Høgskolen og studentene attraktive for byen Denne delrapporten beskriver gruppas arbeid og er et innspill til styringsgruppen for prosjektet, Høgskolen i Vestfold, Statsbygg, Vestfold fylkeskommune og Horten kommune. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 4

6 2 FØRINGER 2.1 Horten kommune kommuneplanens samfunnsdel 2.2 Horten kommune - Kommuneplanens arealdel 2011 Horten kommune vedtok å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn forslag planprogram for -Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum Høyskolen i Vestfold er satt opp som et viktig tema i dette planarbeidet. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 5

7 2.3 «Veivalg for Vestfold» Regional planstrategi Regional planstrategi definerer fem regionale planer som skal utarbeides i planperioden. En av disse er Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Dette tydeliggjør vektleggingen av 2.4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Planen er blitt til gjennom et tett samarbeid mellom kommunene i Vestfold, fylkesmannen og Vestfold fylkeskommune. Et hovedgrep er at planen viser langsiktige utviklingsgrenser i et tidsperspektiv fram til 2040 for byer og en rekke tettsteder i Vestfold. Innenfor disse langsiktige utviklingsgrensene er det avklart nye arealer som kan omdisponeres til byggeformål, gitt at øvrige retningslinjer i RPBA følges. Planens mål, strategier og retningslinjer er delt i 8 kapitler, som hver har et overordnet samfunnsmål: Mål nr 4. Næringsliv og arbeidsplasser: Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. En av strategiene er å gi Høgskolen i Vestfold og andre kompetansetunge miljøer, bl. A offentlige virksomheter som sykehus, må gis gode arealløsninger. Høgskoleområdet er vist som avklaringsområde på plankartet. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 6

8 2.5 RUV (videreført 2010) Vestfold skal være en del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Dette er det overordnete målet for Regional utviklingsstrategi Vestfold (videreført 2010) har fire hovedstrategier. 1. Arbeidsliv 1.1 Etablere universitet og verdensledende spisskompetanse Vestfold fylkeskommune har startet opp arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Planprogrammmet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill er 20.september Regionalisering 4.2 Skape en vekstkraftig region sør for Oslo Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 7

9 2.6 Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling På samme måte som for strategien for næringsutvikling, vil Universitets- og teknologibyen Borre bidra til bedre måloppnåelse på alle de fire prioriterte målområdene: Høyere kompetansenivå Økt utveksling av kompetanse mellom akademia, næringsliv og forvaltning Effektiv utnyttelse av internasjonale, nasjonale og regionale finansieringskilder Høyere innovasjonstakt- kultur for kreativitet og nyskaping Kilde: Helge Etnestad og Tore R. Lund Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 8

10 3 CAMPUS VESTFOLD I DAG Området består i dag av «sentre», høgskoleområdet og Borre. Borre tettsted var kommunesenter for Borre kommune fram til kommunesammenslåingen i Borre har derfor en sammensatt bygningsmasse og fortsatt en rekke funksjoner som ungdomsskole, idrettshall, sosiale institusjoner som omsorgsboliger og barnehage. Næringslivet har også tatt området i bruk. I høgskoleområdet dominerer selvfølgelig Høgskolen i Vestfold med alle sine funksjoner. Flere av disse fungerer og er tilgjengelige for alle. Det gjelder kultursalen, det flotte biblioteket, idrettshall mm. FOU-næringer er knyttet spesielt til FINNsenteret. Vestfold Innovation Park huser flere bedrifter, NCE MNT, FOU aktører samt lab-fasiliteter som SIMSAM og renrom. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 9

11 Hovedgruppe Antall bedrifter Sysselsatte Annen tjenesteyting 2 18 Bygg og anlegg Detaljvarehandel 2 18 Eiendomsdrift 4 3 Forretning. Tjenesteyting Helse og sosiale tjenester Hotell og restaurant 2 15 Industri 2 1 IT 3 7 Jordbruk 1 0 Kunst og underholdning 1 5 Media 2 16 Off. adm 1 10 Transport og kommunikasjon 2 4 Undervisning Studenter 4200 Sum Borre har preg som et lite tettsted med historisk kontinuitet, relativt små bygninger og tradisjonelle boliggater Høgskoleområdet er bygget ut over de siste 25 år. Første byggetrinn ble fullført i 1991, det fjerde i De første studentboligene Samskipnadens første studentboliger sto ferdig i fjor og ligger helt i sør. Nye er under planlegging. Høyskoleområdet har ikke samme småskala tettstedsstrukturen som Borre. Her dominerer store moderne bygg og parkeringsplassene. Næringslivet er til stede på høgskoleområdet med bedrifter knyttet til flere bransjer: Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 10

12 4 PLANSTATUS 4.1 Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Her er det lagt til rette for en utvidelse av høgskoleområdet, FOU miljøet og boliger. Den foreslåtte avlastningsvegen forbi Kirkebakken er det fortsatt sikret areal til. Arealstørrelser: 196 daa til høyskole og forskningspark (Offentlig formål) 189 daa med område som er planlagt til høgskolerettet næring (Nærings formål) 29 daa med Glenne senter og Faun barneverninstitusjon (Offentlig formål) 214 daa til planlagt boligbebyggelse (Boligformål) Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 11

13 4.2 Reguleringsplaner Borre tettsted er dekket av reguleringsplaner av ulik alder. Det gjelder også høgskoleområdet. Omleggingen av RV19 er også gjort som reguleringsplan. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 12

14 4.3 Bygge- og delingsforbud Kommunestyret i Horten vedtok midlertidig forbud mot tiltak innenfor Borre vest slik som vist på kartutsnittet til venstre. Det midlertidige forbudet omfatter alle tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre utarbeiding av områdereguleringen. Hortn kommune kan derfor la være å behandle søknader om tillatelser før etter reguleringsplanen er vedtatt. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 13

15 4.4 Verneområder og automatisk fredete kulturminner Kulturmiljø Verneområder Adalstjern og Fogdeskogen er vernet med hjemmel i Naturvernlovenn Fjukstad, edelløvskog vernet med hjemmel i Naturvernloven Området vernet med hjemmel i kulturminneloven Områdene knyttet til Nasjonalparken, Borre kirke og Midgard er vernet med hjemmel i kulturminnelovgivningen. De er vist til høyre i modellen. Arkeologisk kulturminne. Unesco søknad Vestfold fylkeskommune og kommunene samarbeider om utarbeiding av søknad om å komme med på Unescos liste over viktige områder for verdensarven. Områdene mellom Oslofjorden og Hortensveien inngår i området det utarbeides søknad for. Automatisk kjente/ikke kjente automatiske fredete kulturminner og Sefrak-registrerte bygg mm På grunn av områdets betydning gjennom historien inneholder området en rekke kjente og ukjente automatisk fredete kulturminner slik. Også gamle bygg og tekniske installasjoner er det Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 14

16 4.4.2 Vernet med hjemmel i naturvernloven Adalstjern og Fogdeskogen Området er vernet som naturreservat med hjemmel i naturvernloven med formål å bevare et avsnitt av Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Fjugstad Området er vernet som naturreservat med hjemmel i naturvernloven med formål å bevare en edellauvskog med et uvanlig stort og rik bestand med ask. Store eiker Hule eiker og eiketrær med minst en diameter på 63 cm eller omkrets 200 cm er vernet med hjemmel i forskrift til naturvernloven. Misteltein Mistelteinen og deres levested er også vernet med hjemmel i naturvernloven for å bevare en art som både regionalt og nasjonalt er svært sjelden, og er av stor naturvitenskapelig interesse. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 15

17 5 HØGSKOLENS ROLLE OG AMBISJONER Rektor Petter Aasen poengterte det tette samspillet mellom universitet/høyskole og samfunnet med denne. Mulighetene for gode synergieffekter synliggjøres gjennom positivt samspill og god, gjensidig utnytting av mulighetene. Begge disse figurene ble vist av ham på oppstartsseminaret for campusutviklingsplanen 9. november Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 16

18 Godt samspill utdanning, forskning og nyskaping, dvs mellom Høgskolen i Vestfold, offentlige myndigheter og privat virksomhet styrker regional utvikling. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 17

19 6 STEDETS KVALITETER OG MULIGHETER Fra steds- og landskapsanalysene: Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 18

20 Den videre planleggingen skal gi ett felles tettsted Høgskoleområdet, Borre og Tonsåsen utvikles til ett tettsted. Campus Vestfold skal være motor i utviklingen av tettstedet Borre revitaliseres. «Professorbyen» realiseres. Nytt landemerke markerer Campus Vestfold - der de naturlige bevegelseslinjene mellom Høgskoleområdet, Tonsåsen og Borre møtes, Tettstedet defineres av de klare yttergrensene som veger og verneområdet danner. Topografi og infrastruktur kan bli barrierer og hindre utvikling av ett felles tettsted. Tettstedet skal ikke konkurrer med Horten som by Det nye tettstedets identitet henter inspirasjon fra Global spisskompetanse innen mikro-nanoteknologi Fra vikingmakt og kunnskapsmakt Naturkvaliteter; Adalstjernet og bøkeskogen Det nye tettstedets karakter utvikles I møtet mellom «Borrebyens» småskala karakter og høgskoleområdets punktbebyggelse i en annen skala Med attraktive møteplasser for Vestfolds befolkning, studenter, ansatte og nærmiljø Med utgangspunkt i menneskelige dimensjoner tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport I samspill med historiske landemerker som Borre kirke, gårdsanlegg og store trær- Med et landemerke som framhever Campus Vestfold som et senter for utvikling. Gjerne synlig på lang avstand Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 19

21 7 ARBEIDSGRUPPA PROSESS OG BIDRAG TIL PLANLEGGINGEN 7.1 Oversikt over møter og arbeidsform Dato Møte Tema Informasjon om Campusutviklingsplanen for alle gruppene. Motivasjon og oppdragsgivernes bestillinger Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Oppstartsseminar Midtveisseminar Arbeidsgruppe møte Arbeidsgruppe møte Avsluttende seminar Deltakernes visjoner for Campus Vestfold. Orienteringer fra Horten kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Plan for arbeidet fra til Inspirerende innlegg om bærekraftig by- og stedsutvikling av Sissel Engblom. Videre bearbeiding av visjonene Aktørenes bidrag til planarbeidet, Visjon for utviklingen. Gjennomgang av steds- og landskapsanalysen ved Sigrid Stokke. Jobbing med tiltak på kort (5-10år) og lang (20 års) sikt. Inspirerende innlegg om bærekraftig by- og stedsutvikling, framtid ved Sissel Engblom, Matthias Øhra og Walter Kvam. Statusrapport fra gruppene. Omdømmebygging, Infrastruktur og kollektivbetjening, oppdrag til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Vestviken kollektivtrafikk. Suksesskriterier. Innføring i områdets kulturhistorie og forvaltning i forhold ved Ragnar Orten Moe. Risikovurdering av utfordringene for campus-utviklingen Rapport fra gruppene og oppsummering av prosjektledelsen Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 20

22 7.2 Prosess Arbeidsgruppas har benyttet idedugnader og verksteder som metode i arbeidet. Staffan Landsmann-Wiwe ledet disse på en engasjerende og positiv måte. Det ga omfattende, gode og konstruktive innspill som ble bearbeidet videre i prosessen. Etter hvert ble de sortert på forhold som knyttet seg enten til konkrete fysiske strukturer eller til mer konseptuelle strukturer. Bærekraft står bokstavelig talt i sentrum både konseptuelt og strukturelt. De fysiske strukturene bygger på de eksisterende ressursene og skal utvikles slik at de legger til rette for en den ønskede utviklingen. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 21

23 7.3 Visjon Visjonen er videre knyttet til fire deler; Innhold og aktiviteter o Næring o Læring o Forskning o Andre funksjoner Campus Vestfold er et ledende kunnskapssenter med et levende Campusområde og et helhetlig tilbud. Mobilitet o Transport o Tilgjengelighet Campus Vestfold er lett tilgjengelig med jernbane/buss og et velutviklet knutepunkt By- og stedsutvikling o Fysiske strukturer Campus Vestfold har tydelig egenart og sterk identitet. Utgjør et felles tettsted med Borre og er tilknyttet Horten. Urbant og landlig. Omverdenen o Samhandling og relasjoner o Global og lokal møteplass Arbeidsgruppas visjon for Campus Vestfold bygger på den samme logikken, men attraktivitet er tydeliggjort og poengtert som kjernen i arbeidsgruppas visjon for Campus Vestfold. Campus Vestfold samarbeider med andre kunnskapsmiljøer. Det er innovasjon i all utvikling, fysisk og konseptuelt. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 22

24 7.4 Mål for tiltaket Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 23

25 Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 24 NOTAT

26 7.5 Prinsipper for det videre planarbeidet Sted og miljø Fra det lokale til det globale perspektivet- Campus Vestfold en global møteplass for kunnskap og innovasjon Bærekraftperspektivet o By og arealplangrep, det grunnleggende har størst effekt o Utvikle klimavennlig arealbruk og transportstruktur o Breeam Community som ambisjon Campusutvikling = stedsutvikling = regional utvikling o Teknologi- og universitetsbyen Horten o Horten Borre Campus o De lokale/nære: uterom og bygg Sted- og miljø er viktig for valg av bosted, også studie- og arbeidssted Figur 1 «Horten-Borre» Figur 2 Campus Vestfold i regionen Figur 3 Det lokale, uterom og bygg Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 25

27 7.6 Suksesskriterier Bærekraftig byutvikling Beliggenhet gangavstand til city og stasjon for skinnegående transport 1 Prioritering av gående, syklende og lekende Bilveier holdes utenfor nabolag, bilparkering under bakken Mangfold av flere gode møteplasser med lekeplasser i by-veven Attraktive byrom av høy kvalitet, landskap og vann Variasjon i høyden på bebyggelsen, type og funksjon, unngå monotonitet Fleksibilitet i leilighetstyper kan deles opp eller slås sammen Mangfold av leilighetstyper- attraherer ulike aldersgrupper og økonomiske klasser Gangavstand til tog Gå, sykle, leke Bil utenfor nabolag Møteplasser, lekeplasser, byrom Variasjon i bebyggelse 1 Dette er foredragsholders Sissel Engbloms påstand og ikke arbeidsgruppas. Hun refererer til svenske erfaringer. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 26

28 7.7 Kulturminner utfordringer og muligheter Som en følge av områdets lange historie, finnes en rekke kjente automatisk fredete kulturminner i området. Det gjelder bla et stort område med rydningsrøyser. Disse er delvis uavklarte og delvis avklarte automatisk fredete arkeologiske kulturminner. I forbindelse med utviklingen av Campus Vestfold vil det bli nødvendig å avklare hvordan disse skal behandles i forhold til kulturminnelovgivingen. Det finnes to muligheter: Vern med hensynssone Utgraving Kulturarv anbefaler utgraving, men godtar også hensynssone. Det vil være viktig ikke å få en hensynssone som hemmer videre utvikling i området Figur 4 Det store rydningsrøysfeltet ligger her i samme nivå som gammel strandlinje Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 27

29 7.8 Infrastruktur Veg Hensikt med ny veg vest for Borre Avlaste Kirkebakken sentrum Ny atkomstveg for høgskolen og næringsområdet mot nord Atkomst til kollektivknutepunktjernbanestasjon Utfordringer Utvikle campus i en bærekraftig retning med mennesker i sentrum (ikke bilen) Finne gode kollektivløsninger inne på området Hvordan unngå barriereeffekten? Hvordan kan ny veg styrke og forbedre campus? Er det bedre med tiltak som tilrettelegger for miljøprioritert gjennomkjøring på Kirkebakken og en lokalvei fra høgskolen mot nord? Ny rundkjøring ved Kimestadvegen er viktig for å løse trafikkproblemene fra sør biler kjører til og fra campus hver dag. Det er derfor en forutsetning og et viktig mål å redusere biltrafikk og styrke kollektivtrafikken. Figur 5 Omkjøringsveg i kommuneplanens arealdel. Skal avlaste Kirkebakken Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 28

30 7.8.2 Jernbane Arbeidet med dobbeltspor på Vestfoldbanen har pågått siden tallet. Nasjonal transportplan (NTP årstall) behandles i Stortinget 18. juni i år. I planforslaget inngår parsellen Nykikre Barkåker. På strekningen er det tre alternativer. Bakkenteigen Skoppum øst Skoppum vest Bakkenteigen og Skoppum øst er vist på kartskissen. Endelig avklaring i løpet av to til tre år Foreløpig skisse for jernbanen ved Campus Vestfold Bro inn mot området fra nord Stasjon rett nord for forskningsparken Tunnel under høgskoleområdet Figur 6 Første skisse mulige ernbanetraseer Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

31 7.8.3 Kollektivtrafikk, gang og sykkel 2 Tilgjengelighet er avgjørende for en framtidig campusutvikling. Det er forutsatt at et bærekraftig perspektiv legges til grunn. Det betyr at det må planlegges for at store deler av transporten foregår med kollektive transportmidler, med sykkel eller til fots. Tilgjengelighet med buss Campusområdet ligger ved en av Vestfolds best trafikkerte busslinjer. Buss er et godt tilbud for de korte reisene. Strekningen Horten Tønsberg har kvarters frekvens i begge retninger. Strekningen Horten Åsgårdstrand Tønsberg har halvtimesfrekvens i begge retninger. Det er dermed god bussforbindelse til jernbanestasjonene i Tønsberg og Holmestrand, men de ligger relativt langt 2 Innspill fra Trine Flagstad, Vfk/ Arne Naas, VKT unna. Nærmeste jernbanestasjon ligger på Skoppum, 2-3 km unna. Høgskolen har i egen regi satt opp gratis shuttlebuss fra stasjonen daglig en avgang om morgenen og til stasjonen en gang på ettermiddagen. Mellom Horten og Skoppum går det timesavgang, med halvtimestilbud i rush. Det er korrespondanse med nordgående tog fram til ca kl 15 og korrespondanse fra Skoppum til Horten med tog fra Oslo fra ca Busstilbudet på Bakkenteigen har 500 påstigere om dagen, pr måned. Suksessfaktorer for å få flere til å reise kollektivt Det er mange faktorer som påvirker den enkeltes valg av transportmiddel. Suksesskriterier for å få flere til å reise kollektivt er blant annet: God tilgjengelighet Rask framføringshastighet Høy frekvens Reisende har stor motstand mot å bytte transportmiddel underveis. Ventetid knyttet til bytte av transportmiddel øker motstanden. Konkurranseflaten mellom kollektivtransport og bil påvirkes sterkt av tilgjengelighet med bil. Tilgang på gratis P- plass i umiddelbar nærhet er en suksessfaktor for valg av bil som transportmiddel. Busstilbudet kan gjøres mer attraktivt ved å oppgradere «holdeplassen» på Bakkenteigen i et samarbeid mellom Høgskolen, kommunen, vegvesenet, fylkeskommunen og VKT. I Vestfold prioriteres kollektivsatsing der potensialet for overgang mellom bil og buss er størst. Tilgjengelighet med sykkel Sykkel kan være et egnet transportmiddel for reiser fra Tønsberg (ca 12 km) og Horten(ca 8 km). Det er god sykkelveg til begge byene. Kirkebakken ligger i gangavstand fra campus. Trygg sykkelparkering, tilgang til garderobe- og dusjfasiliteter, tilgang til servicefunksjoner Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

32 for sykkel og diverse motiveringstiltak kan gi flere reisende med sykkel. Sykkel og buss kompletterer hverandre som transportmiddel. Med eller uten jernbanestasjon? En eventuell jernbanestasjon ved campus vil neppe stå ferdig på minst ti år. Plassering av stasjonen vil være avgjørende for tilgjengeligheten til campus for de lange reisene. Et trasèvalg med stasjon ved campus vil gi et større rekrutteringsområde for studenter og ansatte, samt direkte forbindelse til flyplass. Dette kan gi området et betydelig konkurransefortrinn både som studiested, for forskning og for næringsliv. Horten stasjon ved Bakkenteigen vil gi et attraktivt kollektivtilbud til/fra byene i Vestfold, Nedre Telemark, Buskerud og Oslo-området. For eksempel vil reisetiden til Porsgrunn kunne bli 41 minutter med full utbygging. Uten jernbanestasjon vil rekrutteringsområdet trolig bli mindre. Dette kan kompenseres noe med god bussforbindelse mellom jernbanestasjon og campus, men kostnadene ved en slik forbindelse vil være betydelige. Figur 7 Jernbanestasjon vil kunne gi et attraktivt knutepunkt Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 31

33 8 HOVEDPUNKTER FRA ARBEIDSGRUPPA TIL CUP 8.1 Campus Vestfold Amerikansk modell Hva vil vi gjerne ha i området Mangfold, skole og barnehage, sentrumsfunksjoner, frivillig organisasjoner, rom for lek, tekniks/sciense museum, opplevelses senter, jernbane, god forbinnelseslinjer mot sjøen lysløype, vann, pubber, bank, hotell, wifi, idrettsanlegg, t-bane fra Horten, leiesykler, kultur, urbant og landlige kvaliteter, båthavn båtforbindelse, kobling mot Borre-haugene nasjonal park, positive rom og møteplasser, studentboliger/hus, FOU-senter, høyskoleadm., kunst i off. Rom, skulptur park, verdens hyggeligste sykkeltraseer. Figur 8 Studentliv (Sissel Engblom) Hva skal til for å gjøre Campus komplett Det skal være mulig løse de daglige oppgavene og behovene lokalt. Campus skal ha en stor bredde i tilbud og muligheter, men skal ikke konkurrere med Horten by. De stedlige ressursene som ligger i områdene utover det begrensete Campus- området. Nasjonalparken, strandområdene, naturreservatene, sti- og vegsystem mm må inngå i tilbud/muligheter. Figur 9 Fra Campus Lund Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 32

34 8.2 Hva må til? Utfordringer Utfordring Risiko Utfordring Risiko En felles visjon Mobilisere vestfoldsamfunnet til å stå sammen om høgskolen Vilje til samspill At den ikke blir forankret At man ikke få oppbakking/engasjement fra hele Vestfold At enkelte motarbeider Regionalt kontra Manglende engasjement lokalt fokus Kun Horten Koordinert samarbeid mellom de ulike aktørene. Omdømmebygging Uvitenhet: Hva er Campus Vestfold? Gjennomføring. Hvem tar driver ansvar? Alle venter på alle Området skal kunne håndtere ca mennesker som skal til området hver dag i 2030?? Attraktivt område for den korte og lange reisen Dynamisk miljø med utdanning (og bolig), næring, tettsted og friluftsliv (Teknologi park) «Perlebyene» Sande, Holmestrand, Horten, Borre, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik Verdensarven er en styrke gir området sin egenart Interessentanalyse - verktøy Alle skal kunne dra nytte av utviklingen Traffic jam! Manglende tilbud for gående, syklende og kollektiv transport. Dødt område kun «i live» fra At budskapet ikke kommer fram At man ikke får alle med Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 33

35 8.2.2 Mulig løsning Helhetlig områdeplan Områdeplan o o o o Mobilitet Innhold Samfunds- og stedsutvikling Samhandling med omverdenen Plan for omdømmebygging o o o o Felles visjon Mobilisering av lokal samfunnet og Vestfoldsamfunnet Samspill med 2 (3) fylker og flere byer Høyskolen mer synlig (markedsføring av området) Plan for omdømmebygging Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 34

36 8.2.3 Videre praktisk arbeid Mulighetsstudie Mulighetsstudien analyserer grunnlaget for utvikling av området. Arbeidet er startet opp og skal være avsluttet i oktober. Ansvarlig for arbeidet er o o o o Høgskolen i Vestfold Statsbygg Opplysningsvesenets fond Horten kommune Fastsetting av jernbanetrase Mulighetsstudie 2 nivå Fastsetting av jernbanestrase Ferdigstilles høsten 2013 Jernbaneverket utarbeider kommunedelplan som grunnlag for beslutningen. Horten er planmyndighet, men vurderer å be Staten påta seg denne oppgaven. Starter opp høsten Områdeplan Kommunedelplan Starter opp ved årskiftet Områdeplan etter plan og bygningsloven fastsetter endelig arealbruken. Dette er kommunens ansvar og vil starte opp straks plassering av jernbanetraseen er avklart. Mulighetsstudien vil gi et godt grunnlag. Områdeplan Avklaring i forhold til kulturmiljø Dette blir en del av kommunedelplanarbeidet og områdeplanen. Fastsetter arealbruken Starter opp når jernbanetraseen er fastsatt Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 35

37 9 VEDLEGG To framtidsfortellinger VESTFOLD OG VESTFOLD CAMPUS ANNO 2033? En framtidsfortelling av Bente Brekke «Jeg har nettopp ankommet Torp fra et lengre utenlands opphold faktisk har jeg jobbet 20 år i Afrika. Når flyet er på vei ned, ser jeg at de har flyttet terminalbygget og flyplassen er betydelig bygget ut jøss så stort! Det er vel grunnen til at jeg kan komme direkte fra Afrika til Torp så enkelt og så mange destinasjoner som går fra Torp!!! Alt går som smurt gjennom tollen og jeg setter meg på toget for å dra hjem til Horten. I Tønsberg ser jeg ikke lenger den gamle jernbanebygningen her ligger hele jernbanestasjonen under bakken, og oppå det gamle jernbaneområdet er det en ny bydel med et pulserende liv. Det leser jeg på skjermen som henger i taket over døren på togvogna. Her kommer min niese på hun og mannen flyttet for et par år siden til en av de nye studentboligene i Tønsberg hun skal slå følge med meg for å følge forelesningene på nye Universitetet på Campus Vestfold. Hun har masse nytt og spennende og fortelle meg. Hun går 3. året på studiet som ble opprettet da Høgskolen ble omdannet til Universitet i 2015 med oppveksten på Kirkebakken var det naturlig å fordype seg i studiet om Vikingarven, områdets betydning som Verdensarvområde og med sterk historisk identitet. Det synes som det er gode muligheter for jobb rett i nærheten etter endt utdanning ettersom Vikingarv og Verdensarvstatus er et viktig satsningsområde for Vestfold fylkeskommune og Horten kommune, så hun gleder seg! Den nye jernbanestasjonen ligger selvfølgelig sentralt innenfor Universitetsområdet. Hun og mannen vurderer å få seg en ny studentfamiliebolig på Campus Vestfold til neste studieår. Det er bygget ut en mengde nye studentboliger på campus de seinere årene, både for enkeltpersoner og familier i tillegg bor de aller fleste av hennes og hennes manns medstudenter også på campus og det er så mye lettere å treffe medstudenter, være en del av det pulserende studentmiljøet og med enkel tilgang til veiledere og professorer. Dessuten finnes det en veldig flott og ny barnehage inne på området, noe som er svært viktig, da det alltid er et «pes» å skulle få levert minsten på 2 år i barnehagen før de drar til Universitetet. Heldigvis er det også høy frekvens på bussavgangene fra Tønsberg til Universitetet, det hjelper selvfølgelig - men tenk om det ble ledig en flott Asplan Viak AS - Kjelleveien 21, 2 etg Tønsberg asplanviak.no

38 familieleilighet rett i nærheten av den nye barnehagen på Campus Vestfold???! Når vi kommer til stasjonen på Campus Vestfold, foreslår hun at jeg blir med en sving innom det er så mye å vise fram. Jeg tenker ja, det er en fin anledning til å få en liten guiding jeg har ikke noe spesielt som venter hjemme. Det er jo godt med plasser for bagasjeoppbevaring på stasjonen, så det skulle gå greitt. Du verden så stort og flott det er blitt på Universitetsområdet, tenker jeg da vi går av toget. Ser av skiltene at her er både studentboliger, barnehage, forskningssenter, mange boligområder og mange spennende bedrifter. Jeg kjenner igjen mange bedriftsnavn navn som er kjent langt utenfor landet grenser. Så langt jeg kan se på vår lille runde har det vært satset grundig på å få oppført bygg med spennende og kvalitetsmessig god arkitektur. Og jomen er ikke et av de mest attraktive boligområdene ned mot Kirkebakken kalt «Professorbyen» - synes å huske at det var noe som het det i Universitetsbyen Lund som vi fikk en orientering om for mange år siden, da vi jobbet med Campusutviklingen? Ja, ja det er vel slik det er det er attraktivt å bo på Kirkebakken i begivenhetenes sentrum! Tida går fort jeg må se å finne bagasjen min og komme meg hjem og min niese har en viktig forelesning å følge. De skal visst få en veiledning om hvilke erfaringer man har gjort seg etter at Universitets nabo fikk Verdensarvstatus i Og jeg setter meg på bussen for å dra de siste minuttene hjem til Horten det går kontinuerlig busser til sentrum og begynner å fundere på om jeg heller skal finne meg en attraktiv leilighet ved Campus og Universitetet i stedet for det gamle huset inni sentrum. her er nært til strand, kunstnerbyen Åsgårdstrand, flotte skogs- og rekreasjonsområder, mange spennende og framtidsrettede bedrifter og ikke minst nærhet til toget sønnen min med familie bor i Stavanger det hadde vært så lettvint å sette seg på et tog «utenfor stuedøra» og vært i Stavanger om et 3-4 timer og vært sammen med dem og barnebarna i blant! Tror jeg tar en kikk innom Eiendomsmegleren i nærmeste framtid og ser om det er noe til salgs.» Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 37

39 Framtidsfortelling 2030 Campus Vestfold Av Staffan Landsmann-Wiwe UNESCO World Heritage 2019 Wauw tenk at det skulle komme til Vestfold. Men sådan gikk det i For en periode kom utviklingen av Campus Vestfold i bakgrunnen av folks bevissthet. I de årene var debatten størst rundt Vestfold banen og hvor skulle trassen gå. I dag er det jo historie men Stortinget valgte å droppe en stasjon i Horten kommune, da man aldri ble enige lokalt. Nå kjører man derfor Holmestrand Tønsberg på 10 min. Det er fantastisk i seg selv og pendlingen til Oslo er blitt økt. Campus Vestfold er fortsatt førende innenfor microteknologi hvilket i høy grad skyldes de store bedrifter som tross mangel på jernbane ble i Horten kommune. I 2021 kom det en ny utdannelse på høgskolen Histore/arkeologi. Etter mange års kommunikasjon mellom fylkeskommunen og høgskolen og med utnevnelsen til WH i 2019 ble det en kjensgjerning. Det betyr naturligvis en del nasjonale som internasjonale studerende da man har flotte historiske sights rett i nærheten. Det betyder også mange turistbusser med folk som vil se området. Trafikken er ikke blitt mindre tvert imot og man kan tenke seg om Borre samfunnet er tjent med den utviklingen de fikk uten jernbane. Det kjører mange busser til området. Hvert 5. minutt i rushtiden kommer det buss fra Tønsberg og Holmestrand. Høgskolen har nu 7000 studerende og 600 ansatte. Man har måttet utvide byggemassen på p- plassarealet. Høgskolen er en faglig en suksess men måtte overlade «makten» til Drammensavdelingen i Tilknytningen til Oslo ble avgjørende. Da ble det med Drammenskontorets innsats at man forsøker å bli universitet. Kirkebakken har vokset om enn den ikke konkurrerer med Horten som sentrum. Kirkebakken har mistet litt av sin «uskyld». Byen har ikke lenger det helt samme landlige preg og trafikken gjør at man har en bevegende barriere i byen. De lokale taler fortsatt om at når bomstasjonen på rv 19 forsvinner (som den skulle ha gjort i 2020) blir allting bedre. Problemet er bare at staten bar bruk for pengene nu når oljeindustrien sliter. Uansett er utviklingen på Kirkebakken er den i Horten gått litt i stå. Man har ikke mottatt noe tilførsel av folk på tross av høgskolens størrelse, men har naturliges fått flere borgere av den generelle veksten for Osloområdet. Folk bor ikke i Horten. De bor i Tønsberg eller pendler utefra. Det er synd for Horten er en fin by. De verste kritikere sir at det skyldes jernbanen og at folk ute fra mistede respekten for de politikere som sidder og styrer eller ikke styrer. Sikkert er det at Horten ikke har klart å tiltrekke seg de befolkningsgrupper som man hadde håpet på i diskusjonene rundt 2013 de ressurssterke barnefamiliene. Sluttdokument arbeidsgruppe samfunnsutvikling og infrastruktur 38

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte 05.02.2012 Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen Utviklingstrekk Andelen eldre øker Boligtypesammensetning Boligbygging 1990-2010

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01 Rambøll Norge AS Vurderi ng av jernbanestasjon ved Bakkenteigen (Rev. 0) 2005-12-01 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Innledning Prinsipielle betraktninger...,. HIVE's notat og Asplan Viaks rapport...'...'...3...'...'.3...'...3

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

By- og stedsutvikling i Vestfold

By- og stedsutvikling i Vestfold By- og stedsutvikling i Vestfold Røst 15.6.2016 Line Havstein, rådgiver regionalsektoren Vestfold fylkeskommune Organisering Ansvar hos Regionalsektoren (plan, samferdsel, næring og miljø) Aktiv kultursektor

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Forslag til kommuneplan for Øvre Eiker - 2015-2027. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Forslag til kommuneplan for Øvre Eiker - 2015-2027. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-43097/2014 Arkiv: 026 Forslag til kommuneplan for Øvre Eiker - 2015-2027. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse.

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse. Arkivsak-dok. 201202918-3 Arkivkode ---/Q62/&13 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 12.06.2012 Fylkesutvalg 14.06.2012 Hovedutvalg for samferdsel,

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY KAMMERHERRELØKKA 3 Innhold: Om oss s. 3 Beliggenhet s. 4 Kommunikasjon s. 5 Miljø og energi s. 6 Fasiliteter s. 7 Plantegning 2.etg s. 8 Plantegning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse

Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Figur 6.3: : Oversikt automatbanealternativet. Kollektivtransport og arealplanlegging hva skjedde på Fornebu? Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Figur 6.4: Eksempel på automatbane. (Ruterrapport 2010:7)

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 Presentasjon av høringsforslag Sliperiet 09.11.12 Sliperiet 09.11.12 Gro Herheim - Stabsavdelingen BEHANDLING Kommuneplanens samfunnsdel 2012 2020 høringsforslag: Presenteres

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift /39 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift /39 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: L13 Dato: 10.07.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/78 Hovedutvalg for arealbruk og drift 24.08.2015 15/39 Kommunestyret 01.09.2015 Saksbehandler: Ingjerd Astad Sluttbehandling av områderegulering

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon Politisk referansegruppe 29. august 2014 Prosjektleder Magnar Simensen Innhold Kort repetisjon av status Siden møtet 25.

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rutiner for behandling av private planinitiativ Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rutiner for behandling av private planinitiativ Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2010/451-1 Saksbehandler: Synne Rudsar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø 1/10 18.02.2010 Rutiner for behandling av private planinitiativ

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold

Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold 26.04.2013 1 Litt om NHO og litt om Vestfold NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning,

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer