Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN ØKONOMIPLAN : BUDSJETTDRØFTING I BYSTYREKOMITENE

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN ØKONOMIPLAN : BUDSJETTDRØFTING I BYSTYREKOMITENE Innledning Dette notatet sendes ut som underlag til bystyrekomiteenes budsjettdrøfting tirsdag 12. oktober d.å. Notatet består av to hoved-deler: Del I: Del II: Omhandler rådmannens null-budsjett for perioden samt en kort omtale av ny utforming av programområdepresentasjonene i budsjettdokumentet. Del I er felles for alle komiteene. Omhandler foreløpig presentasjon av mål og statusbeskrivelse for de programområder den enkelte komité er ansvarlig for. DEL I 1. Null-budsjett for perioden Rådmannen har utarbeidet et nullbudsjett for økonomiplanperioden Formålet med nullbudsjettet er å: o o o Kartlegge handlingsrom / tilpasningsbehov Fange opp tekniske endringer Innarbeide nye sentrale forutsetninger (f.eks. kommuenprp./statsbudsjettet) Det foreliggende nullbudsjett er basert på følgende forutsetninger: o Videreføre tiltak og forutsetninger innarbeidet i vedtatt økonomiplan (drift og investeringer) o Videreføre varige tiltak vedtatt i 1. tertialrapport 2010 o Oppdatere sentrale inntektsforutsetninger som skatt og rammetilskudd basert på føringer i kommuneproposisjonen og forslag til statsbudsjett 2011 I kommuneproposisjonen foreslo regjeringen flere endringer i inntektssystemet, bl.a. ble det lagt frem forslag til nye kostnadsnøkler. Disse forslagene er fulgt opp i statsbudsjettet for 2011, og virkningene er innarbeidet i null-budsjettet. Nullbudsjettet ble forøvrig presentert

2 under budsjettseminaret med formannskapet 6. og 7. september i år, men er oppdatert etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2011 tidligere denne uken. Kommuneproposisjonen 2011/Statsbudsjettet 2011 Forslaget til nye kostnadsnøkler inkl. ny nøkkel for barnehage ble lagt frem i Kommuneproposisjonen tidligere i år. I denne forbindelse beregnet KRD at endringene ville gi et inntektstap for Drammen kommune på kr 39,- pr. innbygger, tilsvarende en mindreinntekt på ca. 2,4 mill. kr. Når det også tas hensyn til kutt i småkommune- og Nord- Norgetilskuddet, blir samlet virkning av systemendringene positiv med 1,5 mill. kr. I tilegg legger regjeringen opp til at at skatteandelen av kommunenes samlede inntekter skal reduseres fra 45 til 40% neste år. For Drammen kommune ble dette beregnet å gi en merinntekt på ca. 2,5 mill. kr, slik at samlet merinntekt som følge av systemomleggingene ble anslått til blir ca. 4 mill. kr. Regjeringen la i kommuneproposisjonen for 2010 opp til en reell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,5 mrd. kr neste år. Av dette skal 400 mill. kr benyttes til tapskompensasjon for omlegging av inntektssystemet. For Drammen kommune ble dette beregnet å gi en reell inntektsøkning på ca. 22 mill. kr, når det korrigeres for kommunens trekk knyttet til inntektsgarantiordningen INGAR. Når systemomleggingene og realveksten i de frie inntektene ses samlet, ble kommunens merinntekt anslått til ca. 26 mill. kr neste år. 26.mill kr er allerede innarbeidet i det vedlagte nullbudsjettet. I forslaget til statsbudsjett 2011 opprettholder Regjeringen de samme kostnadsnøklene som ble presentert i kommuneproposisjonen. Samtidig følger Regjeringen opp forutsetningene i om en reell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,55 mrd. kr neste år. Av dette skal 400 mill. kr benyttes til tapskompensasjon for omlegging av inntektssystemet, mens resten fordeles gjennom innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen. Oppdaterte beregninger på grunnlag av statsbudsjettets forutsetninger gir en merinntekt på ca. 3 mill. kr i forhold til anslagene i kommuneproposisjonen. Det kan i tillegg nevnes at følgende øremerkede tilskudds-ordninger innlemmes i rammetilskuddet fra og med 2011: Tilskudd til drift av barnehager Tilskudd til krisesentre Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet Disse innlemmingene innebærer en betydelig oppblåsning av rammetilskuddet, men dette er ikke hensyntatt i null-budsjettet. Forslag til nullbudsjett I det etterfølgende gis en kortfattet beskrivelse av de viktigste justeringene som er foretatt utover i planperioden: Foreslåtte justeringer av budsjettrammene for programområdene 1-14 i 1. tertialrapport 2010 er videreført i perioden, såfremt disse ikke er av engangskarakter. Dette gjelder således både rammestyrkinger og innsparingstiltak. Det er benyttet

3 samme årseffekt på tiltakene som i Totalt videreføres innsparingskrav i størrelse 23,0 mill. kr i 2011: 01 Barnehager 1,0 mill. kr 05 Helse 3,4 mill. kr 06 Kultur 0,5 mill. kr (tilsk. trossamfunn) 07 LOS 1,6 mill. kr 09 Pleie og omsorg 7,1 mill. kr 12 Grunnskole 8,0 mill. kr 13 Sosiale tjenester 1,4 mill. kr Skatteinngang og rammetilskudd er videreført på grunnlag av justert basisnivå i Det er foretatt oppdaterte beregninger basert på forslaget til statsbudsjett for Tidligere forutsetning om 1% gunstigere skatteutvikling i Drammen enn på landsbasis er opprettholdt, mens folkeveksten i Drammen er satt 0,5% høyere enn den nasjonale (tidligere forutsatt 1% høyere enn den nasjonale). Det er lagt inn forutsetning om realvekst til kommunene lik forslaget for 2011, dvs. 2,1 mrd. kr, fordelt tilnærmet likt mellom skatt og rammetilskudd. Finansbudsjettet er opprettholdt med samme rentebane som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det vil si at det forventes en viss økning i rentenivået utover i perioden. Budsjettrenten øker fra 2,5 til 3,5% i 2011, og til 4% fra Låneutviklingen er også basert på de investeringsrammer og forutsetninger som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Lønnsreserven for 2010 er ikke fordelt i null-budsjettet, og er derfor videreført utover i perioden. Som følge av noe dyrere lønnsoppgjør enn forventet, er den styrket med 3,5 mill. kr pr. år fom Pensjon årets premieavvik beheftet med en viss usikkerhet. Dessuten usikkert hvordan pensjonskostnaden vil påvirkes av forventet av den tilstrammingen som er lagt til grunn i Kommunal- og regionaldepartementets parametre for Det er ikke tatt hensyn til eventuelle økte driftsutgifter som følge av investeringsprosjekter utover det som allerede ligger i gjeldende økonomiplan (økte husleier mv.) Planskissen viser at med disse forutsetningene vil Drammen kommune ha salderingsmessige utfordringer også de neste to årene. For 2011 er det saldert med et tilpasningskrav på ca. 30 mill. kr, mens dette øker til 44 mill. kr fra Ubalansen på ca. 30 mill. kr i 2011 tilsvarer et tilpasningsbehov på ca. 1% av programområdenes brutto driftsutgifter (målt i forhold til revidert budsjett 2010). For å sikre et visst økonomisk handlingsrom i den videre budsjettprosessen er imidlertid programområdene forutsatt å synliggjøre budsjettmessige tilpasninger i overkant av 60 mill. kr, tilsvarende 2% av brutto driftsutgifter. Fordeling pr. programområde fremgår av tabellen på neste side. Det understrekes at dette er en mulighetsanalyse, som ikke betyr at samtlige programområder skal reduseres sine rammer med 2%.

4 Mill. kroner Brutto driftsutg rev budsjett 2010 Synliggjøre -2% 01 Barnehage 392,8 7,9 02 Oppvekst 190,5 3,8 03 Brannvern 39,5 0,8 04 Byutvikling 43,7 0,9 05 Helse 117,0 2,3 06 Kultur 144,2 2,9 07 LOS 222,8 4,5 08 Miljø, kompetanse 8,7 0,2 09 Pleie og omsorg 878,4 17,6 10 Politisk styring 14,8 0,3 11 Samferdsel 124,0 2,5 12 Grunnskole 678,1 13,6 13 Sosiale tjenester 268,2 5,4 Sum 3 122,7 62,5 2. Investeringsforutsetninger I det foreliggende forslag til null-budsjett er det tatt utgangspunkt i investeringsprogrammet de tre siste årene i gjeldende økonomiplan. Bystyret har lagt til grunn samlede investeringer på 1,067 mill. kr i perioden , tilsvarende et årlig gjennomsnitt på 356 mill. kr. Investeringsprogrammet er finansiert med 970 mill. kr i låneopptak, mens beregnede avdrag i perioden er på 407 mill. kr. dette innebærer en netto låneøkning i perioden på 563 mill. kr. De konkrete tiltakene fremgår av investeringsprogrammene i vedtatt økonomiplan Investeringsrammer gjeldende økonomiplan

5 Programområde/Foretak Mill kroner Sum Barnehage 11,0 26,0 16,0 53,0 02 Oppvekst 1,0 10,0 10,0 21,0 03 Brannvern Byutvikling 35,0 38,0 10,0 83,0 05 Helse 0,2 0,2 0,2 0,6 06 Kultur 16,0 10,0 11,5 37,5 07 Ledelse, org., styring 22,4 21,6 27,6 71,6 09 Pleie og omsorg 41,0 10,0 10,0 61,0 10 Politisk styring Samferdsel 32,0 45,0 32,0 109,0 12 Grunnskoleoopplæring 52,0 90,0 70,0 212,0 13 Sosiale tjenester 16,0 16,0 16,0 48,0 14 Vann og avløp 103,0 103,0 103,0 309,0 Drammen Eiendom KF 16,5 19,0 19,0 54,5 Drammen Drift KF 2,0 1,5 1,5 5,0 Drammen Barnehager KF Drammensbadet KF 0,5 0,5 0,5 1,5 Sum alle programområder 348,6 390,8 327, ,7 Sum lånefinansiering 311,8 360,7 297,3 969,8 Utvikling i Drammen kommunes lånegjeld

6 Drammen bykasse nullbudsjett drift

7

8 3. Ny utforming av budsjettdokumentet I forbindelse med budsjettseminaret med formannskapet og bystyrekomiteenes ledere 6. og 7. september d.å. signaliserte rådmannen en gradvis endring i oppbyggingen av budsjettdokumentene over en 3 års periode. Dette arbeidet er startet opp gjennom årerts budsjettprosess. Rådmannen legger vekt på at arbeidet skal preges og påvirkes av bl.a. nytt bystyre høsten 2011(kommunevalg) og ny kommuneplan I forbindelse med høstens arbeid med økonomiplan er det lagt vekt på en endret utforming av programområdeomtalene. I forhold til tidligere oppbygging ønsker rådmannen sterkere fokus på mål for programområdet, samtidig som det legges større vekt på statusanalyse og utfordringsbildet for området. Målformuleringene kan deles i: 1. Hovedmål - de folkevalgtes bestilling til administrasjonen 2. Delmål rådmannens bestilling til virksomhetene. Med bakgrunn i målene skal det defineres styringsindikatorer/måleparametere, etterfulgt av statusanalyse og situasjonsbeskrivelse. Utfordringsbildet i planperioden følges opp gjennom handlingsmål og tiltak i drifts- og investeringsbudsjettet. Risiko-analyse og kritiske suksessfaktorer drøftes i forhold til målene, og situasjonsvurderingene underbygges gjennom bruk av bl.a. ASSS-tall og Kostra-tall. I notatets del II følger foreløpig omtale av de programområder som hører inn under den aktuelle bystyrekomiteen. Programområdeomtalen begrenser seg i denne omgang til målformuleringer, situasjonsbeskrivelse og vurderinger av utfordrings- og risikobildet. Dette innebærer at det i denne omgang ikke er innarbeidet konkrete drifts- og investeringstiltak. Rådmannen vil spesielt henstille til bystyrekomiteene om å gi innspill til hovedmålsformuleringene.

9 Del II - notat Bystyrekomité for byutvikling og kultur: Foreløpig status pr 5/ Forklaringer Hovedmål: Politisk resultatavtale. Delmål: Administrativ resultatavtale. Her angis konkrete målsettinger for å realisere hovedmålene i planperioden. Det er viktig å påse at det er logisk sammenheng mellom angitte målsettinger, statusbeskrivelsen og de foreslåtte tiltakene. Programområde 04 Byutvikling Programområdet omfatter både myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og rollen som samfunnsaktør i byutviklingsspørsmål, særlig innenfor fysisk planlegging og byform. Programområdet favner kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging, kulturminnevern, trafikksikkerhet, byggesak og skjenke- og serveringsbevillinger, samt gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter i det offentlige rom. 1. Mål 1.1 Hovedmål Drammens fysiske byutvikling tilrettelegger for menneskelig mangfold og bærekraftig vekst, og er tilpasset en regional og helhetlig samfunnsutvikling. 1.2 Delmål Transformasjon og fortetting skjer med kvalitet, og er konsentrert i sentrum og sentrumsnært, og tilrettelegger for byliv og møteplasser. Privatbilbruken går ned og tilgjengeligheten for mennesker, varer og tjenester i sentrum er god. Kollektivknutepunkter- og traseer, samt gang og sykkelveier, har høy funksjonalitet for brukerne. Energieffektiviteten i bygningsmassen øker gjennom tett samarbeide med andre samfunnsaktører innen eiendomsutviklings- og byggebransjen. Det er klare rammer for utviklingen av et bysamfunn robust mot klimaendringer. Brukerne er tilfredse med servicenivået på tjenestene.

10 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1 Status for programområdet Veksten i bolig- og næringsetableringer i Drammen skjer nå primært i sentrum og sentrumsnære områder, slik bystyret har lagt opp til. Det er utviklet en rekke møteplasser og arenaer i det offentlige rom, som stimulerer bylivet. Privatbilbruken i sentrum og sentrumsnære områder er økende, og effekten av investeringene fra Veipakke Drammen er i ferd med å bli spist opp. Dette medfører en uønsket økning i klimagassutslipp, lokal luftforurensing, støy og er uheldig for fremkommelighet og trivsel. Reisevaneundersøkelser viser at... Energibruken i bygninger er for høy, og fortsatt bruk av fossilt brensel til oppvarming medfører uønskede utslipp av klimagasser. Det legges for lite vekt på behovet for klimatilpasninger knyttet til endringer i nedbørsmønster og behov for nye løsninger for overvannshåndtering i plan- og byggesaker. Brukerundersøkelser viser at byggesakstjenesten har et for lavt servicenivå. Tabell 1 Utvalgte nøkkeltall for programområdet Her må det inn andre tabeller, jfr. indikatorbeskrivelsen under. Antall indikatorer må reduseres til 6-12 indikatorer, med utgangspunkt i de som er enklest og fremskaffe og som beskriver status best mulig.. Indikator Drammen 2008 Drammen Gj.snitt ASSS Fredrikstad Kr.sand Sandnes Gj.snitt Buskerud Gj.snitt landet ex. Oslo Det er definert 6 delmål for byutviklingen, 15 styringsindikatorer er utviklet for å måle videre samfunnsutvikling: Delmål: Transformasjon og fortetting Styringsindikator: 1. Samlet årlig befolkningsvekst, vekstandel i sentrum, vekstandel utenfor sentrum. 2. Samlet antall nye boliger, vekstandel i sentrum, vekstandel utenfor sentrum. 3. Samlet antall nye arbeidsplasser, vekstandel i sentrum, vekstandel utenfor sentrum. Utfordringer for å sikre ønsket utvikling innen dette området er knyttet til hvordan kommunen selv kan stimulere til privat investeringslyst gjennom tilrettelegging og samarbeid om prosjektgjennomføring.

11 Delmål: Redusert privatbilbruk Styringsindikator: 4. Trafikktellinger i utvalgte snitt 5. Bilhold blant bosatte i sentrum 6. Endringer i beregnet klimagassutslipp fra transportsektoren (SSB) Måloppnåelse innen dette delmålet vil være avhengig av en rekke ulike tiltaksområder innen areal- og samferdselsplanlegging. En hovedutfordring i dag er å få etablert et bedre datagrunnlag for å følge trafikkutviklingen i bysamfunnet. Et system for trafikktellinger må utvikles i samarbeid med Statens vegvesen. Delmål: Godt tilbud til kollektivbrukere, gående og syklende Styringsindikator: 7. Reisemiddelfordeling; bil, kollektiv, sykkel, gange (RVU) 8. Antall kollektivreisende (buss) 9. Antall km hinderfri trase for kollektivtrafikken 10. Antall km nye sykkelfelt Utfordringer for ønsket utvikling innen dette området er plankapasitet og begrenset tilgang til investerings- og driftsmidler for tilrettelegging for miljøvennlige transportalternativer. Delmål: Mer energieffektiv bygningsmasse Styringsindikator: 11. Antall bygninger med passivhusstandard eller bedre 12. Endring i beregnet klimagassutslipp fra bygningsmassen (SSB) Gjennom FutureBuilt kan kommunen legge til rette for realisering av flere passivhus. To bygg er realisert i regi av Drammen eiendom, flere bygg er under planlegging. Drammen kommune kan selv definere mål for hvilken miljøstandard nye bygg i kommunal regi skal ha. Delmål: Et mer robust bysamfunn mht klimaendringer Styringsindikator 13. Tydelige krav i plan- og byggesaker for lokal håndtering av overvann Det er en utfordring å finne gode løsninger for overvannshåndtering i små fortettingsprosjekter i en allerede etablert bystruktur. På Strømsø, innenfor FutureBuilts konkurranseområde, kan man tenke seg at kommunen forsøker å legge til rette for mer helhetlige bydelsløsninger, f eks med pilotprosjekter som etablering av grønne gater slik at harde trafikkflater erstattes av grønne byrom med høyere bruksverdi for beboere i bydelen. Delmål: Høyt servicenivå Styringsindikator: 14. Tilfredshet med tjenester i brukerundersøkelser 15. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesaker 16. Andel klagesaksbehandling i forhold til antall saker 17. Andel klagesaker som blir omgjort av fylkesmannen Brukerundersøkelser for byggesakstjenester har i flere år indikert et for lavt servicenivå. Det viktigste tiltak for å bedre servicegraden er å øke bemanningen slik at arbeidsbelastningen for den enkelte saksbehandler blir mindre og slik at kvaliteten i oppfølgingen av den enkelte

12 byggesak blir bedre. Et viktig mål med innføring av nytt gebyrregulativ, med fastpris for byggesaker, er å få økt inntektene slik at en bemanningsvekst blir mulig. 2.2 Utfordringer i planperioden Hovedutfordringen i kommende planperiode er å sikre tilstrekkelig plankapasitet som kan tilrettelegge for ytterligere transformasjon og fortetting i sentrum og sentrumsnære områder, slik at byens fysiske utvikling fortsetter å tilrettelegge for menneskelig mangfold og bærekraftig vekst, og er tilpasset en regional og helhetlig samfunnsutvikling. Økt bruk av medvirkningsprosesser og økt tverrfaglighet i tilnærmingen til den fysiske byutviklingen vil være nødvendig for å forme Drammen som en by for framtiden: Legitimering av en ny transportpolitikk med mindre bilbruk og økt bruk av andre transportformer stiller nye krav til informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Gode løsninger for overvannshåndtering i små fortettingsområder og etablerte bystrukturer, som kan håndtere ekstreme nedbørsmengder på en trygg og estetisk god måte, stiller nye krav til tverrfaglig samarbeide mellom ingeniører, og arkitekter. På Strømsø, innenfor FutureBuilts konkurranseområde, er det aktuelt å legge til rette for mer helhetlige bydelsløsninger, f eks med pilotprosjekter som etablering av grønne gater slik at harde trafikkflater erstattes av grønne byrom med høyere bruksverdi for beboere i bydelen. På samme måte vil FutureBuilts konkurranseområde være en arena for å utvikle nye metoder for økt energieffektivitet ved rehabilitering og nybygging. 2.3 Risikoanalyse I årene som kommer vil byutviklingen i mindre grad være preget av de store og kostbare byutviklingsprosjekter i kommunal regi, og i større grad være avhengig av private investeringer, der kommunen bidrar med investeringsmidler i et samarbeid med private. Manglende privat investeringslyst vil kunne få betydelige konsekvenser for realisering av bl.a. nye boliger og arbeidsplasser i sentrum og sentrumsnære områder. I tillegg er utviklingen i Drammen avhengig av at samarbeidet i Buskerudbyen om en ny arealbruks- og transportpolitikk har høy grad av gjennomføringsevne. Lykkes man ikke med å utvikle og realisere en slik politikk, vil statens økonomiske bidrag til en videre utvikling av det regionale transportsystemet gjennom neste rullering av Nasjonal Transportplan ( ) bli svært begrenset. De trafikale konsekvensene av en slik situasjon representerer en betydelig trussel for byens og regionens samlede utvikingsmuligheter, herunder attraksjonsverdi for innbyggerne og konkurransekraft for næringslivet.

13 Programområde 06 Kultur Programområdet omfatter bibliotek, kulturskole, fritidstiltak for barn og unge, eldre og funksjonshemmede, driftstilskudd til selskaper, institusjoner, arrangementer og organisasjoner på kulturområdet, allmenn kulturadministrasjon, samt overføringer til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Programområdet omfatter fra og med 2010 bare én virksomhet, i tillegg til kostnader som håndteres sentralt. 1. Mål 1.1 Hovedmål Et mangfoldig kulturliv gir alle drammensere gode kulturopplevelser. 1.2 Delmål Mangfold i det lokale kulturlivet stimuleres gjennom økonomiske tilskudd og tilrettelegging. Videreutvikling av de sentrale kulturinstitusjonene på grunnlag av driftsavtaler basert på kommunale mål. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn likebehandles økonomisk. Drammensbiblioteket, Kulturskolen og de øvrige kulturtjenestene videreutvikler tilbudet. 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1 Status for programområdet Kultursektoren er preget av mange små tiltak, høy aktivitet og stram økonomi. Brukerundersøkelser ved biblioteket og kulturskolen i 2008 og viser høy og økende brukertilfredshet. Nøkkeltall fra Kostra og ASSS gir et skjevt bilde av aktiviteten på kulturområdet sammenliknet med andre kommuner. Dette skyldes først og fremst at nøkkeltallene omfatter idrett, som er et høyt prioritert formål i Drammen kommune. For det andre gir problemer knyttet til regnskapsføring av høye eiendomskostnader for bibliotek og kulturskole et urealistisk bilde av kostnadsnivået for disse tjenestene. Drammen kommune ligger lavere enn gjennomsnittet på selve tjenesteytingen.

14 Tabell 1 Utvalgte nøkkeltall for programområdet AKUO Gj.snitt ASSS KA06 Gj.snitt landet utenom Drammen Drammen Snitt Fredrikstad Kristiansand Sandnes Buskerud Oslo 2008 Prioritering Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter F 231 (aktivitetstilbud barn og unge), konsern 8,8 7,5 15, ,7 11,7 9 10,1 Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 13,8 13, ,2 14,3 9,8 17,4 15,9 Netto driftsutgifter F 373 (kino), konsern 0 0-0,2-2,4 0 0,2 1,2 0,7 Netto driftsutgifter F 375 (museer), konsern 2,1 3,5 4,4 4,1 7,1 2 2,9 3,5 Netto driftsutgifter F 377 (kunstformidling), konsern 9,7 6,9 9,7 3,8 15,6 6,2 3,8 6,1 Netto driftsutgifter F 383 (kultur- og musikkskoler), konsern 6,9 8,1 8, ,8 13,5 15,3 Netto driftsutgifter F 385 (andre kulturaktiviteter), konsern 14,8 15,7 14,3 13,9 13,5 18,4 14,4 13 Netto driftsutgifter F 386 (kommunale kulturbygg), konsern 7,5 14,9 4,9 12,4 4,1 5 10,9 7,6 Folkebibliotek Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,9 6,2 5,5 4,5 5,8 5,2 5 5,3 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 3,8 4 3,5 3 4,2 3,4 3,5 3,7 Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år 9,9 9,8 8,7 7 10,7 8,4 9,2 9,4 Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over 2,5 2,8 2,4 2,1 2,7 2,2 2,3 2,4 Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger 2,1 2,2 2 1,5 1,6 1,7 1,5 1,7 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbygger Besøk i folkebibliotek per innbygger 5,3 6,9 5,4 2,5 7,2 3,7 4,7 4,8 Kommunale kultur- og musikkskoler Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 7 7,1 10,9 4,4 10,7 12,5 10,2 15,3 Tall fra ABM om bibliotek (mediebevilgning pr innbygger mv) inn her, kommer senere 2.2 Utfordringer i planperioden Stram økonomi, kombinert med mange, små tjenester og tiltak, og brorparten av ressursene bundet opp i lønn og husleie, gir lite handlingsrom. Kulturområdet er i liten grad lovregulert. Kommunen utformer selv aktiviteter og ressursbruk. Kultursaker har høy politisk interesse. Den største utfordringen er å avklare ambisjonsnivået. Hvor mye, og hva, skal oppnås innenfor hvilken ramme? Rammen for programområdet gir ikke rom for det drifts-, aktivitetsog kvalitetsnivået publikum, tilskuddsmottakere og andre forventer.

15 Sektoren har effektivisert gjennom flere år. Rammereduksjoner må derfor i hovedsak tas ut i form av reduksjon av aktiviteten. Ved siden av bibliotek og kulturskole er overføringer til kirke/trossamfunn og de store bedriftene/institusjonene på kulturområdet store kostnadsdrivere på programområdet. Disse formålene må derfor også omfattes av eventuelle reduksjoner. På bakgrunn av virksomhetens vurdering av prissensitivitet er det er ikke grunnlag for å øke elevbetalingen på kulturskolen. 2.3 Risikoanalyse Kommunens økonomiske situasjon gir ikke rom for rammeøkninger. Gode kulturtilbud er viktig for utvikling av næringsliv og omdømme. Utvikling av tjenester og tilbud uten økt ressursbruk stiller store krav til omstillingsevne, kreativitet, fleksibel organisering og omfordeling innenfor programområdet. De store tilskuddsmottakerne (kirken, bedriftene, institusjonene) har behov for forutsigbarhet. Samtidig kan ikke de mange små kommunale tiltakene og tilskudd til amatørkulturlivet fungere som buffer.

16 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Virksomhet innenfor dette programområdet er Vei, natur, idrett. 1. Mål 1.1 Hovedmål Ferdselsårer og torg, idrettsanlegg, parker og friluftsområder vedlikeholdes med høy kvalitet og god tilgjengelighet. 1.2 Delmål Kollektivknutepunkt og traséer, gang- og sykkelveier har god funksjonalitet Innbyggerne stimuleres til økt fysisk aktivitet Sentrumsområdet har god fremkommelighet og estetisk kvalitet Forvaltningen av natur-, og landbruksområder er langsiktig Forvaltningen av infrastrukturkapitalen er langsiktig og tilfredsstillende 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1 Status for programområdet Brukerundersøkelsen innenfor programområdet viser at brukerne er fornøyde med tilretteleggingen for idrett og friluftsliv både sommer og vinter, men ikke fornøyde med standarden på veivedlikeholdet og standarden på veiene generelt. Drift og vedlikehold av infrastrukturen preges av sterk kostnadsvekst. Tjenestene er i all hovedsak konkurranseutsatt og kostnadsnivået følger derfor markedsprisene. Avhengig av kontraktsform og kontraktsperioder er det begrenset justeringsmuligheter på tjenestetilbudet innenfor kontraktsperioden. Volumet på infrastrukturen og eiendommene vi forvalter har økt og økningen ser ut til å fortsette. Kvaliteten på ny infrastruktur er høy. Indikatorer: Sykkeltrafikk Kapitalutvikling på vegnettet (RoSy vegdatabase tilstand i forhold til vegkapitalen) Folkehelseindikator(idrett), medlemsstatistikk Brukerundersøkelse idrett, friluftsliv (bruk og brukertilfredshet) Brukertilfredshet sommer- og vinterdrift vei Nedbygging av jordbruksarealer (SSB)

17 Virksomheten VNI gjør sammen med konsulenter en gjennomgang av KOSTRA-nøkkeltall for drift samferdsel. Nøkkeltallene oppgitt av KOSTRA inneholder i dag avskrivninger på investert kapital. Nivået på investeringer og tilhørende avskrivningsmodell er ulik fra kommune til kommunene og dette betyr i praksis at tallene ikke blir sammenlignbare. Det jobbes derfor nå tett mot Kongsberg og Bærum (som har tilnærmet like klimatiske forhold som Drammen) kommune for å kvalitetssikre regnskapstall og avskrivningsmodell. Parallelt blir KOSTRA kontaktet for at man i framtiden synliggjør andel av driftskostnader som knytter seg til rene avskrivninger. Tabell 1 Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Drammen 2008 Drammen Gj.snitt ASSS Fredrikstad Kr.sand Sandnes Gj.snitt Buskerud Gj.snitt landet ex. Oslo 2.2 Utfordringer i planperioden Dreie innsatsen for og stimulerer til nye reisevaner eks. kollektiv og gang- og sykkelveier Kapitaletterslep infrastruktur (beregnet til 240 mill i 2010) sette en standard som forhindrer økt etterslep Strukturert samspill med andre offentlige og frivillige aktører innen folkehelse, idretts- og friluftsliv 2.3 Risikoanalyse Klima/ekstrem nedbør kan føre til store skader på vår tekniske infrastruktur. Uforutsette hendelser har erfaringsmessig høy hyppighet for programområdet. Trafikkvekst i regionen fordrer godt samarbeid med tilliggende kommuner samt andre transportaktører. Manglende helhet kan føre til lokale luftforurensninger og manglende fremkommelighet.

18 Programområde 14 Vann og avløp Programområdet leverer vann og avløpstjenester til tilnærmet alle bolig- og næringseiendommer i Drammen. Drift og vedlikehold av vann og avløpsanlegg dekkes i sin helhet av gebyrer, etter selvkostprinsippet. Kommunens og brukernes rettigheter og plikter reguleres gjennom lokale avtalevilkår og gebyrforskrifter, vedtatt av bystyret. 1. Mål 1.1 Hovedmål Vann og avløp bidrar til befolkningens helse og byens næringsliv gjennom en god og sikker vannforsyning. Vann og avløp bidrar til å hindre forurensning ved optimal drift av avløpsnettet og renseanleggene. 1.2 Delmål Det totale uttaket av drikkevann (kjøpt fra Glitrevannverket) ligger på 2004-nivå. Tilførselen av fremmedvann (fra overflater, drenering og bekkelukkinger) til avløpsnettet er redusert. Nasjonale rensekrav er oppfylt og det er stabil badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser. Næringsstoffer og energi i avløpsslammet gjenvinnes. Damsikkerheten ved tidligere vannverksdammer tilfredsstiller myndighetskravene. Brukerne er tilfredse med tjenestene. 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1 Status for programområdet Drikkevannskvaliteten er god, og de aller fleste abonnentene er tilknyttet et kloakknett som fungerer uten synlige problemer. Vannkvaliteten i Drammenselva er blitt bedre de siste årene, og det er forsvarlig å bade på de fleste badeplassene. Brukertilfredsheten er generelt meget god. Utfordringen ligger i å opprettholde gode tjenester med en infrastruktur i forfall. Vi opplever at ledningsnettet blir dårligere ved at en meget stor andel av vannet lekker ut av vannledningene. Andelen er nå i nærheten av 50 %. Det er altfor mange kloakkstopper, men til

19 nå har de aller fleste blitt oppdaget og spylt opp uten at byens befolkning har opplevd oversvømmelser eller forurensning. Det kommer også svært mye regn- og drensvann inn i avløpsledningene og dette tynne vannet er en medvirkende årsak til at Drammen ikke klarer kravet til renseeffekt på renseanleggene. Nøkkeltall vannforsyning Totalt mengde vann kjøpt fra Glitrevannverket (1000 m 3 ) Lekkasjeandel (beregnet)* 48,3 % 47,0 % 47,4 % 49,2 % Fornyelse av vannledninger (% av total lengde)** 0,66 % 0,83 % 0,98 % 0,84 % Andel boligeiendommer som betaler etter målt forbruk 64,5 % 67,7 % 69,2 % 70,4 % Brukertilfredshet med tjenestetilbudet (vann og avløp)*** 5,0 4,8 * 20% ansees som akseptabelt. **Bør være større enn 1% som tilsvarer 100 års gjennomsnittlig levetid *** Ønsket nivå er minst 4,5 Nøkkeltall avløp og rensing Rensegrad fosfor Muusøya renseanlegg (krav: 93 %) 75 % 70 % 87 % Rensegrad fosfor Solumstrand renseanlegg (krav 90 %) 86 % 84 % 82 % Fornyelse av avløpsledninger (% av total lengde)* 1,34 % 0,51 % 1,00 % Beregnet tilføringsgrad til Muusøya renseanlegg (inkludert lekkasjevann som renses ved infiltrasjon i grunnen)** 85 % *Bør være større enn 1% som tilsvarer 100 års gjennomsnittlig levetid **Krav til tilføringsgrad er 95%

20 Benchmarking - standard vannforsyning Kommune Fredrikstad Kristiansand Sandnes Asker Drammen Hygienisk betryggende vann *) Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Alternativ forsyning *) Funksjon ledningsnettet *) Dette blir grønt i løpet av 2010 som følge av bygging av UV-anlegg på Landfall og reservevannforbindelse til Fjelldammen høydebasseng. Benchmarking - standard avløpstjenesten Overholdelse av rensekrav Status tilknytn. godkjent utslipp Slamkvalitet og bruk av slam Overløpsutslipp fra nettet Avløpsnettets funksjon Tegnforklaring (både vann og avløp): Grønt: God Gult: Mangelfullt Rødt: Dårlig Hvitt: Datagrunnlag mangler eller er mangelfullt Fredrikstad Kristiansand Sandnes Asker Drammen

21 2.2 Utfordringer i planperioden Det er flere, store utfordringer innenfor programområdet, for planperioden Innsatsen for å stabilisere uttaket av drikkevann fra Glitrevannverket på 2004-nivå må intensiveres gjennom økt fokus på effektive lekkasjereduserende tiltak, dersom målet skal kunne nås. Et annet viktig tiltak for å stabilisere uttaket/forbruket av vann er å installere vannmålere i alle boligeiendommer. Badevannskvaliteten ved tilrettelagte badeplasser viser en positiv utvikling også i perioder med intens nedbør. En tilfredsstillende og forutsigbar situasjon vil likevel ikke være etablert før man har lykkes i å lede en betydelig større andel av overvannet i separate løsninger til resipient. Dette dreier seg både om ledningsbaserte løsninger og nye løsninger for lokal overvanns-håndtering, f.eks. knyttet til transformasjon og fortetting langs sidevassdrag til Drammenselva. En sanering av eksisterende fellesledninger for avløpsvann og overvann vil også bidra til at en større andel av avløpsvannet ikke går i overløp ved nedbør, men når frem til et av byens to renseanlegg. Utfordringen i planperioden er å komme langt i en rehabilitering av ledningsnettet i Muusøya rensedistrikt, og samtidig lage en plan for tilsvarende rehabilitering og utvikling i Solumstrand rensedistrikt. Som vist er det også utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskrav for renseeffekt ved begge renseanlegg. Dette henger både sammen med at

22 avløpsvannet er sterkt fortynnet av overvann/nedbør, men også sammen med behovet for oppgradering av Solumstrand renseanlegg og driftsoptimalisering ved begge renseanleggene. Det pågår et systematisk arbeide for å sikre at kommunens tidligere vannverksdammer (nå friluftsdammer) skal tilfredsstille nye myndighetskrav. Antall dammer (14) innebærer at dette er en betydelig utfordring. 2.3 Risikoanalyse Både nasjonalt, regionalt og lokalt er det et betydelig underskudd på kompetent arbeidskraft innen vann og avløpsområdet. Årsaken er manglende utdanning på bl.a. bachelor og mastergradsnivå gjennom en årrekke. Det samme gjelder driftsoperatørkompetanse for drift av renseanlegg. Uten tilstrekkelig tilgang på denne type fagkompetanse vil det være vanskelig å nå målene, både på kort og lengre sikt. Klimaendringene skjerper allerede eksisterende utfordringer, særlig med tanke på de utfordringene dagens overvannsløsninger skaper i forhold til både badevannskvalitet og rensegrad for avløpsvannet.

23 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens brannvesen(drbv)iks, Vestviken 110-sentral IKS, Sivilforsvaret og oljevernberedskap. 1. Mål 1.1Hovedmål Drammen kommune skal ha en samfunnssikkerhet på nivå med sammenlignbare kommuner. 1.2 Delmål Drammen kommune har en høy evne til å forebygge og håndtere kriser. Det er utviklet kostnadseffektive tjenester innen alarmering, redning og forbygging Lokalisering av virksomhetene er i Drammen 2. Situasjonsbeskrivelse 2.1 Status for programområdet DRBV gjennomførte en rekke tiltak i for å få kontroll med økonomien i selskapet, bl.a gjennom å effektivisere driften. DRBV ble utvidet med Sigdal som ny eier i 2010, og har nå 7 eiere. 110-sentralen har økt antall eiere fra 26 til 32 i 2010for å oppnå stordriftsfordeler, og posisjonerer seg som sentral på Østlandet. Eiertilskuddet har som følge av dette blitt redusert, og vil i 2011 utgjøre 25 kr. pr.innbygger, som er en raskere reduksjon en tidligere antatt. Indikatorer: Kostra kr. pr. innbygger Stordrift antall eiere Volum og omfang av ROS-analyser i kommunens virksomheter Tabell 1 Utvalgte nøkkeltall for programområdet Prioriteringer Drammen 2007 Drammen 2008 Drammen Gj.snitt ASSS Kristiansand Fredrikstad Sandnes Gj.snitt Buskerud Gjsnitt landet utenom Oslo Gj.snitt gruppe 13 Brutto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i % av totale brutto driftsutgifter 1,8 1,7 1,4 1,1 1,2 1,3 2,1 1,4 1,5 1,5

24 2.2 Utfordringer i planperioden DRBV skal arbeide med å få frem alternativer til mulig felles brannstasjon for Eikerkommunene, og foreslå løsning for ny avtalestruktur for alle brannstasjoner i DRBVs region. 2.3 Risikoanalyse DRBV har en anstrengt økonomi, og har gjennomført tilpasninger de siste årene. DRBV s egenkapitalsituasjon er for tiden negativ med kr. 5,0 mill. Det er særlig pensjonspremie og reguleringspremie pensjon som er utfordringen for DRBV.