Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

Transkript

1 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

2 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Kloakkrammeplanprosjektet : 20 % tilknyttet renseanlegg (Muusøya) Kloakkrammeplanen besluttet i 1987 Kostnadsramme: 500 mill. kr (1987-tall) 35 % tilskudd fra staten Ferdigstilt: 1995 Hovedinnhold: - 20 km avskjærende ledninger - Nytt hovedrenseanlegg (Solumstrand)

3 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Perioden preget av: Drift- og driftsoptimalisering Akutt vedlikehold ( blålys-jobber ) Tilrettelegging for utbygging Fellesprosjekter med andre aktører (Byutviklingsprosjekter)

4 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Kloakkrammeplanprosjektet ble starten på en svært positiv utvikling for Drammen. Eksempler på Byutviklingstiltak: Elveparker, bystrand og strandpromenader Nye bolig- og næringsområder langs elva Veipakke Drammen (redusert trafikk- og miljøbelastning i sentrum) Opprusting av landets største og flotteste torg Ny høyskole (papirbredden) Nytt Marienlyst badeanlegg

5 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen - Bystranda med grøntområde

6 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen - Elvepromenade

7 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen - Drammenselva

8 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen - Gangbroen Ypsilon

9 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen - Elvefestivalen 2008

10 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Drammen har de senere år blitt tildelt flere nasjonale og internasjonale priser innenfor byutvikling og bymiljø. Avløpssektoren har sin del av æren for dette! Og fremsynte politikere og innbyggere som har vært villige til å investere i fremtiden skal ha størst andel av denne suksessen.

11 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Utviklingstrekk og utfordringer de senere årene: Færre fellesprosjekter med andre aktører, dvs. at avløpssektoren i større grad kan prioritere ressursinnsatsen i forhold til egne særinteresser. Økende behov for vedlikehold (spesielt renseanlegg og utestasjoner bygd under og før kloakkrammeplanprosjektet). Stort kunde- og brukerfokus (badevannskvalitet, kapasitetsproblemer og tilbakeslag i kjellere m.v.).

12 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen 2003: Vannmiljøstrategi for Drammen og Hovedplan for avløpstjenesten (revidert 2008). Fokus på mål og tiltak på et overordnet nivå, samt ressursinnsats (gebyrutvikling). 2005: Ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Skjerpede krav til rensing av organisk stoff, rensing av fosfor (Muusøya renseanlegg) og tilføringsgrad til renseanlegg. 2005: Rehabilitering Muusøya renseanlegg (18 mill. kr)

13 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen : Avløpssanering/separering av bydelen Nybyen (50 mill. kr) : Rehabilitering/oppgradering av Solumstrand renseanlegg (150 mill. kr) : Økt interkommunalt samarbeid. Formalisert prosjektsamarbeid Godt vann Drammensregionen mellom 9 kommuner. 2009: Igangsatt utarbeidelse av en felles Hovedplan for avløp for de 9 kommunene (sannsynlig fokus på vannmiljø).

14 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Erfaringer og råd vedr. overordnede planer i Drammen i perioden : Planer for kloakkrammeprosjektet ( ) og Hovedplan avløp (2003 og revidert 2008) er blitt fulgt opp. Suksesskriteriet for å sikre politisk oppfølging gjennom årlige bevilgninger i tråd med planene, er aktiv politisk deltagelse i utarbeidelsen av planene. Politikere (tverrpolitisk sammensatt) deltok i utarbeidelsen av Hovedplan avløp (2003), og deltar nå i utarbeidelsen av en interkommunal Hovedplan for avløp (9 kommuner). Den politiske involveringen skjer gjennom dialogmøter.

15 Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen I utarbeidelsen av hovedplaner bør man fokusere på det politiske handlingsrommet, dvs. synliggjøre hvilke reelle alternativer som foreligger og konsekvensene av disse. Overordnede planer må ha en klar hensikt og være aktuelle. I perioden var ikke overordnede avløpsplaner politisk etterspurt i Drammen, og først nå ser vi behovet for utarbeidelse av saneringsplaner.

16 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Hvorfor har vi behov for saneringsplaner nå? Oppfyllelse av lokale miljømål og Fylkesmannens utslippstillatelse krever god planlegging i forhold til prioritering av tiltak. Økt rom for prioritering av tiltak utfra avløpstjenestens behov (færre byutviklingstiltak og fellesprosjekter). Økt satsing på ledningsfornyelse (ca. 45 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden + ca. 18 mill. kr pr. år til andre investeringstiltak).

17 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Oversiktskart

18 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Vår hovedstrategi: 2008/09: Utarbeidelse av saneringsplan for Muusøya rensedistrikt. Prioritering av tiltak innenfor en ramme på 25 mill. kr pr. år i perioden /11: Utarbeidelse av saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt.

19 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Planen vil ha fokus på tiltak som vil: Redusere utslippet av fosfor til resipient Redusere fremmedvannsmengden til renseanlegg Aktuelle tiltak vil bl.a. være: Bekkesepareringer Separering av fellessystemer

20 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Prosess: Fase 1: Utvikling av et modelleringsverktøy for avløpssystemet (Rosim AS bistår med dette). Fase 2: Utarbeidelse av saneringsplan, inkl. flere delprosjekter (Sweco Norge AS er rådgiver). Modelleringsverktøyet skal benyttes for å simulere effekten av aktuelle tiltak.